God morgen og velkommen til denne oppdateringen fra Andfjord Salmon. Mitt navn er Martin Rasmussen og er Administrerende Direktør i selskapet. For English speaking viewers. We will publish an English version of this presentation on our website within the next 30 minutes, and the Q&A session will be held after the Norwegian live presentation. Som enkelte av dere har hørt om tidligere. Vår misjon det er å servere laks med god samvittighet. With a clear conscience. Med meg i dag så har jeg vår Finansdirektør Bjarne Martinsen og Bjarne. Det er jo 9 måneder siden at vi satte ut fisken i bassenget, og vi kunne ikke ha håpet på en bedre start. Nei, det har skjedd mye. Vi har stor fisk i bassenget og fått med oss utrolig masse erfaringer. det er artig å være i Andfjord Salmon for tiden, og det blir også artig å fortelle om resultatene våres. Det er jo fantastisk at en ting er hva vi sier, men også fakta. Vi har fått noen til å verifisere dette, og det gir jo en god tillitserklæring til konseptet. Det skal vi snakke en del om i dag. Dere kan sende inn spørsmål til oss via webkassen som vil bli avsluttet med en Q&A. Forresten så må jeg fortelle dere at bildene av laks i denne presentasjonen, de er tatt i bassenget vårt her på Andøya. Av hensyn til nye aksjonærer så begynner vi med en kort oppsummering av hvem Andfjord Salmon er, som i stor grad handler om å kapitalisere på de naturbaserte fordelene som vi har her på Andøya. Ambisjonen vår det er å bygge verdens mest fiskevennlige og miljøvennlige oppdrettsanlegg. Vi har bygd et anlegg på laksens betingelser som er et gjennomstrømningsanlegg med laminær vannstrøm der laksen har god plass til å kunne ha en naturlig atferd. Derfor så bruker vi en teknologi tilpasset våre naturlige fortrinn med nærhet til golfstrømmen utenfor Andøya. Lokasjonen det gir oss en uendelig god tilgang på mengder sjøvann som vi trenger å bruke kostbar energi på å manipulere før det kommer inn i bassenget. Laksen, den har tross alt tilpasset seg til vannet i flere tusen år. Når vi har anlegget så nært land, men samtidig så nært vannkilden, så unngår vi problemet med lakselus og alger i bassenget fordi at vi henter vannet under det havnivået der lakselus og alger lever. Fisken kan ikke rømme og biologisk avfall blir brukt som en ressurs. Kombinasjonen av lav energikostnad, biologisk kontroll og gode vekstforhold, det gir oss en lav Opex og en god sameksistens med lokale økosystemer, samfunn og næringsliv. Her ser dere et tverrsnitt av løsningen våres, og vi henter sjøvann på cirka 40 meters dyp under det nivået hvor lakselus lever. Deretter så skyver vannet inn i bassenget hvor vi bruker vår egen teknologi for å skape laminær vannstrøm. Det er en parallell vannstrøm fra den ene siden av bassenget til det andre siden uten at det oppstår en turbulens. Vi får en jevn spredning av nytt, friskt, oksygenrikt vann inn og stoffskifteproduktene dit vi ønsker. Det organiske avfallet, det vil falle til bunn og bli renset med renseroboter og andre stoffskifteprodukter, for eksempel CO2. Det vil gå tilbake til havet uten at det er skadelig for miljøet. Bassenget, det er et havmerd på land, vi beskytter fisken for lakselus og miljøet med at vi kan for eksempel ta vare på det organiske materialet. Nå er det viktigste konseptet vårt. Det fungerer akkurat som det skal, teknisk og biologisk. Noe Nofima også har bekreftet i løpet av fjerde kvartal. Det er ikke tilfeldig at vi ligger på Andøya, det er nemlig det landområdet i Norge som er nærmest golfstrømmen. Det gir oss mulighet til å hente varmere vann på vinteren enn hva de tradisjonelle oppdretterne gjør i området. Varmere vann, det gir oss bedre vekst og bedre biologiske forhold, som for eksempel lavere risiko for vintersår. Golfstrømmen, det er i stor grad årsaken til at vi her i Vesterålen kan få fordelaktige sjøtemperaturer også på vinteren. Det er ikke til å legge skjul på at noen av verdens best veldrevne oppdrettsselskap over tid, de holder til her i Vesterålen, og vi har med andre ord veldig gode naturgitte forutsetninger for oppdrett av atlantisk laks. Når vi har så god tilgang på golfstrømvann og flere lokaliteter her på øya, så har vi de beste forutsetninger for å kunne bli en stor oppdrettsaktør i internasjonal skala. I dag så jobber vi med å bygge ut vårt første anlegg på Kvalnes på Andøya, hvor vi har identifisert en plan som skal ta oss opp til en årlig produksjon på 19,000 tons sløydelaks. I tillegg så har vi et utvidelsespotensial på Fiskenes, Breivika og Kvalnes som skal ta opp til 90,000 tons og. Det er Kvalnes som vil være hovedfokus i de kommende årene. Skal vi til en oppsummering av fourth quarter og frem til i dag. Kort oppsummert går alt veldig bra. Bevisene på at biologien er god og at fisken trives i bassenget er god vekst og høy overlevelsesrate. Ved utgangen av 2022 så var overlevelsesraten 98.4% etter mer enn six måneder i bassenget. Det er eksepsjonelt høyt i et bransjeperspektiv. Fisken vokser fremdeles svært bra, og den tok nesten 3 gangen i vektøkning i løpet av fourth quarter. Får vi utnyttet fôret våres effektivt og en fôrfaktor på 0.94, det betyr at en fisk trenger 0.94 kilo for å kunne vokse 1 kilo. Til sammenligning så var bransjegjennomsnittet på 1.27 i 2021 ifølge Fiskeridirektoratet. En lav fôrfaktor er selvsagt en stor besparelse i produksjonskostnadene. Strømforbruket vårt det viser fortsatt at vi kan produsere 1 kilo laks med 1 kilowattime. Also, this is bransjeledende sammenlignet med andre landbaserte aktører. In addition, så er både stolt og fornøyd med at det uavhengige matforskningsinstituttet Nofima har dokumentert og vurdert det first halvåret med drift i bassenget, and konkludert med at de biologiske forholdene i bassenget er veldig god. Then we will over til operasjonell status. As you see on the grafen så har vi en veldig god vekst and fisken tredoblet nesten vekta i løpet av fourth quarter. Yesterday, så var gjennomsnittsvekt på fisken våres 2,203 grams after 8.5 months i bassenget. By New Year, så var veksten omtrent 40% foran våre opprinnelige prognoser, som var basert på forventet temperatur and Skrettings veksttabell. Vi er kjempefornøyd med den gode vektutviklingen som bekrefter at fisken har det veldig bra i bassenget. Overlevelsesraten er fortsatt veldig høy, i går så var overlevelsesraten på 98.1% etter 8.5 måneder i bassenget vårt, eller en dødelighet på 1.9%. For å sette tallene i perspektiv, i forrige uke publiserte Veterinærinstituttet sin årlige fiskehelserapport, den viser at dødeligheten for laks i havbasert oppdrett fra utsettelse slakt var på 16.1%. Kan dere se nøye på kurven, ser dere at dødeligheten i October var litt høyere enn de øvrige månedene, det skyldtes at vi hadde en hendelse i forbindelse med et rutineavvik der et lys på en ROV ikke ble slått av som det skulle, som igjen medførte stress hos fisken. Hendelsen resulterte i at noen hundre fisk døde, som i størrelsesorden utgjør over 20% av den totale dødeligheten i bassenget. Dette er eksempler på avvik i innkjøringstiden vi må regne med når vi kjører første driftssyklus. Dette illustrerer også robustheten i konseptet. Når vi først gjør en feil, så er ikke konsekvensen større enn at vi kan håndtere det på en veldig god måte. En annen viktig årsak til dødelighet etter oktober, det er at fisken har hoppet inn i bassengveggene, og det har vi løst nå med at vi har myke oppblåsbare puter langs bassengveggene som gir fisken en beskyttelse når den hopper inn i veggen. Vi ser at dødeligheten er redusert etter nyttår, noe som også grafen viser. Igjen så demonstrerer kollegaene mine i Andfjord evnen til å tenke nytt og bedre når vi møter uforutsette situasjoner. Da tenker jeg det passer godt at vi tar oss en tur ned til bassengkanten for å høre om hva våre kollegaer har å si om fisken og erfaringene så langt. Fisken som vi har per dags dato ser kjempeflott ut. Skinn, finner, gjeller alt. Det er ikke sårfisk. Det ser helt fantastisk ut. Min erfaring begynner å nærme seg 30 år nå. Med den fisken vi har i dag, så mener jeg at vi har en fisk som er eksemplarisk fin. En av grunnene til det som jeg tror vi har fått en god smolt. Vi har en veldig god oppfølging og så har vi en veldig god kontroll. Sjøbasert oppdrett er jo en fantastisk næring som da blir flyttet på land her. Det er jo først og fremst teknologien som utgjør den største forskjellen på landbasert og sjøbasert. Her er en helt annen måte å gjøre ting på. Vi bruker en helt annen teknologi som gjør landbasert og spesielt Andfjord unikt. En gang i måneden så rater vi x antall fisk, spesielt det som har med fiskevelferd å gjøre og fiskevelferd hos oss er veldig viktig. All ratingen hittil har vist at vi har en god fisk. Vi er i riktig retning. Vi har ikke avlusing. Det er en helt annen situasjon her enn lusebehandling på havet. Det krever store ressurser, og det er veldig krevende for fisken å slippe det. Det er jo en megafordel. Fiskehelsemessig bra og økonomisk bra. Det er jo en win-win. Vi har jo en usedvanlig god kontroll på miljøfaktorene. Av alle årene jeg har vært i bransjen så er det her vel noe av det fineste fisken jeg har jobbet med den tiden jeg har vært i oppdrettsnæringen. En eksemplarisk fin fisk. Da fikk dere hilse på han Gøran og Svein. Det er verdt å merke seg at de til sammen har nesten 50 års erfaring fra tradisjonelt oppdrett. Som dere sikkert vet så betyr lavt energiforbruk lavere strømkostnader, som igjen betyr bedre lønnsomhet. Vi bruker et gjennomstrømningsanlegg, altså, vi trenger ikke bruke energi på å løfte, rense eller regulere temperaturen på sjøvannet. Det er ikke alle landbaserte anlegg som har våre naturlige forutsetninger, og da kan RAS være et alternativ. At vi har så gode naturbaserte fordeler. Det ser vi også på strømforbruket og kostnadene våres. Vi bruker cirka 1 kilowattime for å produsere 1 kilo fisk, og det er i henhold til våres mål. I kroner og øre så betyr dette basert på strømprisene vi har hatt i Nord-Norge i second half 2022, en kostnad på NOK 0.42 per kilo produsert fisk. På nyåret mottok vi en rapport fra forskningsinstituttet Nofima. Nofima har undersøkt de biologiske forholdene i bassenget våres basert på de første 6 månedene i drift, altså fra slutten av juni til slutten av desember. Åkerblå har bidratt med dokumentasjon av fiskehelsedata. Både Nofima og Åkerblå, det er uavhengige eksperter som har bred erfaring og kunnskap om oppdrettsnæringen. For å bli best må vi lære av de som kan mest. Nofima og Åkerblå er definitivt i den kategorien. Nofima rapporten den inneholder detaljerte målinger og analyser av forholdene i bassenget som dere ser til venstre på bildet, og laksens atferd ser dere i midten og fisken sin helse ser dere til høyre. Det er altså en lang rekke operasjonelle velferdsindikatorer, OVIer, som er blitt undersøkt, analysert og vurdert av noen av de fremste ekspertene i Norge på disse områdene. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg blir veldig stolt når jeg leser oppsummeringen til Nofima rapporten. Vi vet at det var en del som var skeptiske til gjennomstrømnings teknologien våres, og derfor er det veldig interessant å lese hva Nofima skriver om forholdene i bassenget. Veldig viktige momenter i rapporten er for eksempel at vanntemperaturen er høyere og mer stabil enn forventningene basert på erfaringer fra sjøbasert oppdrett. Firkant i basseng og hastighet på vannstrømmen. Det har vært et typisk diskutert tema, men vi kan jo dokumentere veldig god vannkvalitet og at fisken er veldig aktiv i det store bassenget. Vi har en laminær vannstrøm som gir veldig god vannutskiftning, men vi har også nesten 200,000 propeller i form av fisk som skaper en vannhastighet som er fordelaktig for mosjonering av fisken. Åkerblå, de har vært ansvarlig for fiskehelseundersøkelser og dokumentasjon og funnene deres, det viser at fiskehelsen er god. Som dere ser i midten så er også konklusjonen at både fiskehelse og velferd veldig god i bassenget. Jeg har allerede snakket om veksten til laksen våres, vekst er et relativt begrep. Jeg ber dere legge merke til avsnittet nede til høyre. "The growth has been higher throughout the period than indicated for fish in this weight and temperature range 4 to 14 degrees by reference growth tables. It's also in the upper range of values reported in several previous studies overall." Altså laksen i Andfjord Salmon basseng, det ligger i øvre sjikt når det gjelder vekstrate. Eller fase to. Det er da bassengene som skal bygges etter det første bassenget. Vi planlegger i denne sammenheng å avholde en kapitalmarkedsoppdatering der videre ekspansjon og tidslinjen er hovedtema. Denne dagen vil bli avholdt til våren. Når det gjelder de andre lokasjonene våres på Andøya, husker dere sikkert at reguleringsplanen for Breivika, den ble godkjent i juni. Andøy kommune de jobber fortsatt med reguleringsplanen for Fiskenes. Det er viktig å understreke at disse prosessene ikke har noen hast. Kvalnes kommer til å være fokuset våres 99% av den kommende perioden. Breivika og Fiske, det ligger lenger frem i tid. Det er selvsagt viktig at vi har en god fremdrift også på disse prosessene. Før jul so kom det en melding fra myndighetene om midlertidig stans i behandling av lisenssøknader for landbasert oppdrett. Vi fikk mange spørsmål om hva vi mente om dette. Svaret er at en tilpasning av rammevilkårene, det er bra for oppdrettsnæringen. Faktum er at Andfjord Salmon ved tidligere anledninger har spurt departementet om tydeligere og mer oppdatert regelverk som hensyntar teknologiutviklingen som vært innenfor landbasert oppdrett. Det er viktig å huske på at da dagens regelverk ble etablert, så var resirkuleringsanlegg RAS den tiltenkte teknologien for landbasert oppdrett, og det har i de siste årene vært en stor utvikling av nye alternativer for landbasert oppdrett av laks. Vi har i flere år hatt en tett og konstruktiv dialog med myndighetene for å sikre at vi alle ser fordelene med et konsept som gir så gode biologiske og miljømessige resultater. Vi er derfor glad for at vi nå får et tydeligere regelverk som også vil gi økt forutsigbarhet både for oppdrettsaktører og for myndighetene. Rent praktisk så har den midlertidige søknadsstansen ingen innvirkning på fremdriften til Andfjord Salmon fordi vi allerede har en lisens på Kvalnes som vi kommer til å bygge ut de neste årene. Litt tall med han Bjarne. Takk for det! Først må jeg jo si at selskapet er i en god finansiell posisjon for den fasen vi er inne i, og vi har god likviditet. Planen våres har hele tiden vært vi skal bevise konseptet først, og deretter skal vi ut og finansiere videreutbygging av fase to på Kvalnes. Vi er der vi skal være. Vi skal gi dere litt nærmere informasjon om finansiell status nå, så vil jo årsrapporten våres bli publisert 20. april og inneholde alle detaljer. For de som ser nærmere på regnskapet vårt, så er det greit å vite at vi jobber med en konvertering til IFRS og årsregnskapet vårt for 2022 kommer til å bli avlagt etter IFRS. Det vil ikke være de helt store forskjellene i forhold til det vi presenterer nå, det som er forskjeller det vil fremkomme i årsrapporten. Det betyr at både kvartalsrapporteringer og årsrapport fremover kommer til å følge IFRS, og det vil blant annet gjøre det enklere å sammenligne regnskapet vårt med andre selskaper i bransjen. Vi bygger opp verdi av biomasse i balansen, og det påvirker også driftsresultatet vårt. Verdien av biomassen vil gjøre seg gjeldende i stadig sterkere grad inn i 2023, i takt med at fisken vokser. Kostnad til lønn og andre driftskostnader er naturlig nok litt høyere enn i samme periode i 2021 siden vi nå er i full drift. Det var vi jo ikke i fjerde kvartal i 2021. Hvis vi sammenligner lønnskostnadene i fjerde kvartal 2022 med samme periode året før, så er en stor andel av økningen knyttet til opsjonsordning for alle ansatte i selskapet. Dette skal bokføres som en lønnskostnad i regnskapet i takt med de ansattes opptjening av rett til opsjoner. Detaljer om det her kan dere også finne i årsregnskapet når det kommer. Ellers så er en vesentlig forskjell fra fjoråret at vi har avskrivning av anlegget som nå er tatt i bruk. De ulike komponentene i anlegget som basseng, rør, utstyr og så videre avskrives med ulik levetid, og detaljene i dette vil også fremgå i årsregnskapet. De første salgsinntektene det kommer vi til å se når vi gjennomfører slakt av fisken i løpet av 2023. Balansen vår er nokså lik det vi har rapportert tidligere. De viktigste kategoriene av eiendeler det er anlegg, biomasse, bankinnskudd og fordringer. Vi er i en prosjekteringsfase for videre utbygging og har ikke de store beløpsmessige investeringene i den fasen der vi er nå. Verdien av biomasse er en forsiktig vurdering av markedsverdi, fastsatt etter samme metode som vi kommer til å benytte under IFRS, verdien kommer til å utvikle seg i takt med at fisken vokser og størstedelen av verdiøkningen opp til antall slakteverdi kommer i de siste månedene før slakt. Kontantbeholdningen ved utgangen av året var på NOK 82.9 million, vi hadde i tillegg ubenyttede kredittfasiliteter på til sammen NOK 25 million. Selskapet har derfor god likviditet i den fasen vi er i. Ser vi på gjeldssiden så har vi en langsiktig gjeld på NOK 149.6 million ved utgangen av året. Dette består av gjeld til SpareBank 1 Nord-Norge og Innovasjon Norge, vi har i tillegg aksjonærlånet på NOK 50 million som vi fikk utbetalt i 2021. Kortsiktig gjeld består av løpende forpliktelser knyttet til driften og er på et forholdsvis lavt nivå. Som det også fremgår av oppstillingen her, så har selskapet solid egenkapital. Kontantstrømmen viser et fortsatt lavt investeringsnivå sammenlignet med tidligere perioder, og det her kommer til å vedvare fram til vi starter opp med fase to av utbyggingen på Kvalnes. Kontantstrøm fra drift i fjerde kvartal gjenspeiler nivået på driftskostnadene og er i stor grad forutsigbar. Selskapet har som jeg sier, en god likviditet for den fasen vi er inne i. Utbygging av fase to vil bli finansiert med en kombinasjon av egenkapital og gjeld, og detaljene i dette skal vi også komme tilbake til i forbindelse med kapitalmarkedsdagen som vi skal ha til våren. Jeg gir ordet tilbake til Martin. Takk for det, Bjarne. Skal vi ta en rask oppsummering før vi går til Q and A. Kort oppsummert fisken har det bra og den vokser raskere enn forventet. Ekspertene i Nofima bekrefter det vi selv har sett, målt og opplevd i 2022. Det er en veldig verdifull, uavhengig bekreftelse på at vi gjør de riktige tingene og at fisken har det bra i bassenget. Som vi har forklart så produserer vi laks ved hjelp av et lavt energiforbruk og kostnad, og vi er bevisst de grunnleggende forutsetninger for lave produksjonskostnader. Det er god biologi, lavt energiforbruk og lav fôrfaktor. Vi kommer til å invitere til en kapitalmarkedsoppdatering til våren for å presentere detaljene i videre utbyggingsplan. Vi kan røpe så mye at vi gleder oss til å fortelle mer om hva vi skal gjøre på Kvalnes 1, men også på Kvalnes 2 og de andre lokasjonene på Andøya. Målet er fortsatt å slakte første batch rundt midten av året, og nøyaktig tidspunkt det vil vi komme tilbake til litt lengre ut i halvåret. Jeg avslutter derfor som jeg begynte. Alt går bra med Andfjord Salmon, for vi har en ambisjon om å bygge verdens mest fiskevennlige og miljøvennlige oppdrettsanlegg av sitt slag. Nofima rapporten bekrefter at vi nå er på god vei for å kunne nå det målet. Da går vi over til spørsmål og svar, og dere kan sende inn spørsmål gjennom webcastløsningen vår. Bjarne, er det kommet noen spørsmål inn? Det har kommet flere spørsmål. Vi kan begynne med et her om energikostnad. Dere nevner en lav energikostnad. Hva er forbruk per kilo laks og energikost per kilo? Ja, dette var vi inne i på presentasjonen. Vi har et forbruk av energi på 1 kWh per kilo laks vi produserer. Det som er viktig for Andfjord Salmon er jo at vi har et lavt forbruk av energi. Nå er vi også i et område der vi har lave priser. Vi var vel også inne på gjennomsnittsprisen i andre halvår på 0.42. Det er klart at med den prisen så vil også kostnaden vår være NOK 0.42 per kilo. Men om det skulle bli en sterk økning i energiprisen, så vil ikke det påvirke oss veldig mye fordi vi har et lavt forbruk. Bare understreke hvor viktig det er å ha et lavt forbruk. Som vi ser, da er du mindre eksponert når prisen på strøm går opp. Har dere sett noen tegn til vintersår på fisken? Som han Gøran og Svein sa fra bassengkanten, var det den fineste fisken de hadde jobbet med i sin erfaring fra sjøbasert. En av de store fordelene vi har med konseptet er at fisken får så mye ro og ikke blir behandlet. Det er jo nettopp derfor vi ser de gode biologiske resultatene som vi ser nå. Vi har ingen problemer med vintersår, og det er i så fall enkeltindivider som er uunngåelig da. Ja. Det er veldig god situasjon når det er knyttet til vintersår. Hvor mye Capex forventer dere i første halvår 2023? Det var vi jo inne på i presentasjonen. Vi er i en fase nå der vi prosjekterer for videre utbygging. Det påløper ikke store investeringer i den fasen. Jeg kan ikke gi nøyaktig tall på det. Vi er vesentlig lavere enn det vi hadde i fjerde kvartal, både i første kvartal nå og i andre kvartal. Dette er en periode med lav investering. Hvordan ligger dere an på tilvekst i forhold til budsjett per 15. mars? Dere ser 40% over ved nyttår. Ja. Det gikk jo veldig bra i høst, og egentlig vil jeg si veldig bra etter jul også. Vi har hele tiden prestert litt bedre enn det forventet, også etter nyttår. Vi har ligget i størrelsesorden 5 til opp til 7 grader nå i de kaldeste vintermånedene, så vi er veldig spent på hva slags sjøtemperatur og vekst vi kom til å ha. Der må jeg si at vi har alltid ligget litt bedre og har en veldig jevn og stabil produksjon. Som han Gøran og Svein også sa i på bassengkanten at vi har ingen tapt produksjon på grunn av uvær og gode stabile temperaturer og generelt gode forhold for fisken som gjør at vi klarer å ha en god stabilitet i produksjonen vår. Spørsmålet er første basseng. Er dere estimert å gå i pluss? Vi går ikke i pluss når vi har bare ett basseng, men vi har planlagt for mange basseng og allerede på det første bassenget får vi dekket en veldig stor andel av kostnaden vår. Når vi da har flere enn ett basseng i drift, så får vi et meget pent resultat. Vi driver jo selskapet som om at vi skal bygge opp til et vesentlig større volum. Det vil jo selvsagt reflektere kostnadsbildet vårt. Både kontantstrøm og resultat vil være klart positivt første gangen vi slakter med mer enn 1 basseng. Mm. Har dere registrert uheldig vekst av sjøorganismer på de undersjøiske installasjonene som kan forstyrre driften frem i tid? Nei, det kan jeg vel si. Kan jeg begrunne det med å si at da tenker jeg først på det som vannet som kommer inn. Der er vi, som sagt mange ganger veldig godt fornøyd og har en veldig godt inntak av vannet og også det som kommer ut. Vi ser at vi har en ekstremt god sameksistens med de lokale økosystemene, så vi har en veldig god resipient og her vi driver anlegget. Kan dere si noe om Capex for videre utbygging på Kvalnes? Ja, det skjønner vi er et viktig spørsmål å få svar på. Der må vi igjen vise til at vi skal ha en kapitalmarkedsdag i løpet av dagen. Det i løpet av våren. Unnskyld. Det er veldig viktig at vi tar med oss erfaringer fra det første bassenget. Både byggingen som vi selvfølgelig er ferdig med, men også driften av det første bassenget. Vi får masse erfaring. Vi får mange svar som det er viktig at vi hensyntar. Det er fornuftig at vi tar oss tid nå til å ha en skikkelig grundig runde med våre leverandører før vi låser inn planen for fase to. Vi kommer til å gi alle de detaljene på kapitalmarkedsoppdateringen. Hva er planlagt slaktevekt? Nei, vi ligger en plass mellom 4 og 5 kilo i rundvekt, og det er vel det vi har kommunisert hele tiden. Vil Andfjordlaksen bli solgt under eget merkenavn etter første slakt, eller blir volumet for lite? Det å bygge et brand, det er jo, det er ikke en sprint, det er en maraton. Det bruker vi nå god tid på å få en å bygge en god identitet til selskapet. Det viktigste for oss, det er jo selvsagt å fokus på å få fisken opp fra på en veldig god måte, fra smolt til slakt. Og så har vi jo en veldig mange gode argumenter i den historiefortellingen vår som vi da skal bruke inn i en brandingprosess da. Men vi har en god plan på hvordan vi skal gjøre dette trinnvis fremover. Skal du være leveringsdyktig i et marked så må du være leveringsdyktig over tid og ha i hvert fall 35 av 50 ukers levering i året da. For oss er det viktig liksom å bevise kvaliteten på både produktet og konseptet på den første slakten. Hva er estimert kostnad per kilo for den første fiskeleveransen? Vi har fått viktige svar nå. Vi nevnte energiforbruket der vi ligger godt innenfor NOK 1 per kilo i kostnad. Vi har også i presentasjonen vært inne på fôrfaktor og lav dødelighet, som også er vesentlige faktorer for å ha en lav fôrkostnad per kilo. Dette er de viktigste momentene å få svar på i forhold til en produksjonskostnad. Med disse svarene så forventer vi å produsere laksen med en Opex per kilo på cirka NOK 40. Så klart at som vi var inne på her, når vi har bare 1 basseng, så har vi ikke full utnyttelse av verken bemanningen eller anlegget vårt. Vi har jo investert i mer enn bare 1 basseng. Vi har investert i driftsbygg og et helt område her. Det er jo når vi har kapasitetsutnyttelsen fullt utnyttet at vi er nede på det kostnadsnivået. De viktigste faktorene som er skalerbare, sånn som fôr, biologi, energi, de er lav også på den første. De er fullt ut sammenlignbar på det first batchen med det som kommer til å være senere. Der har vi de på plass. Det er de som beviser. Ja. Produksjonskostnaden. Det er de svarene vi trenger for å, for å være så konkret som vi er på NOK 40. Når vil fase to utbygging starte og hvor lang tid estimerer dere at denne vil pågå? Vi har vel svart på det. Det er vel samme spørsmål, samme svar som med Capex. Det er detaljene vi kommer tilbake til på kapitalmarkedsdagen. Hvor ofte skilles? Hvor ofte skiftes vannet ut i bassenget? Det skiftes ut, ja cirka 15 til 17 ganger i døgnet. Vi bruker 5 tonn med vann i sekundet, så det er enormt med volum. Det er veldig mange som stiller spørsmål. Ja, når dere bruker så mye vann, hvordan kan dere bruke så lite energi på å få det til? Det er nettopp fordi at vi ligger så nært og så godt tilpasset til en lokasjon som vi gjør da. Hvilken fôrfaktor lå til grunn i deres opprinnelige kostnadsprognoser, og hva er estimert slaktekostnad for batchen som slaktes ut i 2023? Ja, vi er forsiktige i våre kalkyler og estimater. Vi er nok litt konservative der vi har regnet på cirka 1.1 i fôrfaktor i våre interne kalkyler. Som vi har nevnt så ligger vi litt under det. Estimert slaktekostnad. Dette er en tjeneste vi kjøper i markedet og kjøper til markedspris, og det vil jo være på nivå med det man ser ellers i markedet. Ja. Hvordan ser dere og kommunen på innsigelser rundt anlegget på Fiskenes og innflygingen til Andenes? Kan spørsmålet rundt lysforurensning løses? Ja. Nå kan jeg først vise at vi har jo brukt 4 år på en veldig godt dokumentert profesjonell prosess når det gjelder både Fiskenes og Breivika. Vi er veldig opptatt av at vi skal ha en veldig god, forsvarlig sameksistens med næringsliv, med flyplass og ellers, som jeg sagt tidligere i dag, økosystem for øvrig og samfunn. Det at det nå blir kvalitetssikret på en sånn grad som det blir med av Luftfartstilsynet, det ser vi, det er helt forståelig og greit for oss, og vi forholder oss til det. Så kan vi trekke fram at erfaringen så langt her på Kvalnes viser det at verken fisken eller vi ønsker å ha lys på anlegget, så det er vi veldig komfortable med. Når det gjelder fugleaktivitet så er det jo et lukket anlegg. Det er ingenting som tilsier at det skal være noe økt fugleaktivitet rundt anlegget her, og det viser også erfaringen så langt. Vi er opptatt av å få gode demokratiske prosesser på denne prosessen. Hvordan skal slakteprosessen foregå? Nå har vi jo sagt at det er en tjeneste vi kjøper i markedet, men vi kan jo kanskje si litt om selve prosessen. det er jo, det er jo i merd på land, og det er veldig godt at vi kan bruke veldig mye av samme erfaringen som vi gjør i sjø. Det er jo at vi tar fisken med en brønnbåt som vi gjør fra en merd. På samme måte som vi fikk smolten inn da, så er vi så heldige at vi har veldig mange gode oppdrettsaktører som vi daser for å høste godt av de infrastrukturen som allerede er oppbygd, både med brønnbåt, slakteri, transport, logistikk. Ja. Ja. Vi er på slutten her. Vi har fått flere spørsmål som vi egentlig har besvart knyttet til fase to og alt som gjelder fase to. Timeline, Capex, tidspunkt for oppstart, tidspunkt for driftssetting av de neste bassengene. Alt det er ting som vi kommer inn på i kapitalmarkedsdagen. Det sier vi ikke så mye mer om her i dag. Det er jo bare å ta kontakt. Hvis dere ønsker å få en rundtur på det største bassenget i Nord-Norge, så er dere velkommen å komme og besøke oss her. Se på laksen. Som sagt bare ta kontakt hvis det er noen spørsmål utover det som vi har besvart i dag. Takk for tiden deres.