Igår la banken fram tredje kvartalstallene med et resultat før skatt på 154 millioner kroner, og det var flere positive trekk i kvartalet. Netto renteinntekter økte med 16 millioner mot andre kvartal, kostnadene var flate år over år, og utlånsveksten tok seg opp i kvartalet, særlig i bedriftsmarkedet. Vi starter med at Hanne og Anne gir en kort gjennomgang av kvartalet og utsiktene fremover, og deretter åpner vi opp for spørsmål. Dere kan gjerne skrive spørsmålene i chatten underveis, så tar vi dem mot slutten. Vær så god, Hanne og Anne. Tusen takk skal du ha. Da starter jeg, som heter Hanne, opp med en litt oversikt over banken og markedet og sånn, og så tar Anne de detaljene rundt regnskapet etterpå. Som sagt, innledningen her, så har vi veksten vår tatt seg opp. Hittil i år har vi en vekst på PM som ligger på nivå med det som markedsveksten på Helgeland, og BM-veksten har vi fått booste enda litt mer enn det. Så vi godt fornøyd nå med at vi har fått knekt spesielt veksten på BM. På brutto salget har vi god fart, og vi innenfor og over salgsmålene våre både på liv og skadeforsikring, noe vi godt fornøyd med. Har økt inntektene der med 15 mil i forhold til samme periode i fjor, så det godt jobbet av organisasjonen. Dere som kjenner Helgeland vet at vi har en bred variasjon i næringslivet på Helgeland. Veldiversifisert. Vi har det største, nest største industriklusteret i Norge, etter bare Grenland større. Hvor vi har kraftintensiv produksjon. Vi har stor kraftproduksjon på Helgeland. Vi lokomotivet i nord på sjømat, spesielt lakseoppdrett og reiseliv og turisme i ferd med å ta seg opp. Også på Helgeland. I tillegg har vi et stort innslag av statlig arbeidsplasser som veldig konjunkturstøtpute for oss når makroen går litt imot Helgeland. Dette næringslivet har altså planlagte investeringer de neste seks årene på 140 milliarder kroner. Hvor en av tre av disse kronene skal gå inn i en grønn industri. Mye av dette fortsatt å tegne brette, men veldig mye en stor andel av det i ferd med å realiseres. Jeg kan nevne at Alcoa moderniserer fabrikken sin i Mosjøen, på industritomter i Mo i Rana det flere industribedrifter som har moderniserings- og investeringsprosjekter som i gang. Forsvaret lukter på Helgeland. Og også grønn industri lukter på etableringer på Helgeland. Så vi fortsatt veldig optimistiske i forhold til hva som skal skje på Helgeland. Internt i banken har vi jobbet godt med å effektivisere dette året. Vi har gjennomført et tidlig i året i organisatorisk tilpasning, hvor vi fokuserte på å bevare kundelinjer for å ta vekst, og skalere enhetene våre slik at vi kan jobbe fleksibelt etter hvert som bruk av KI tar seg opp. Og automatiseringsgraden på løsningene våre øker. Vi har også hatt kaker på huset i går til alle ansatte, ettersom vi nå har passert 50 milliarder i forvaltningskapital. Når det gjelder den finansielle måloppnåelsen vår, så ligger vi et stykke nesten for det langsiktige målet med egenkapitalavkastning på over 12 prosent, men som det var sagt innledningsvis, det likevel en god del penger å glede seg over i dette kvartalet. Lønnsomheten vår rapporterer vi på 9,6 prosent dette kvartalet. Men som dere ser på linjen nedenfor, så har vi en god soliditet og vi helt prosentpoeng over målet på ren kjerne. Vi effektive, vi godt under måltallet vårt på under 40 prosent kostinntak, ender på 36,8, og som det var sagt innledningsvis, kostnadene våre veldig stabile over veldig mange kvartal, også når man ser tilbake til i fjor og i forfjor. Og vi har fortsatt en ansvarlig utbyttepolitikk. Så her da tallene. Vi presenterer et tall, et resultat før skatt på 484 millioner kroner så langt i år. Ned fra 561 i fjor, det skal jo Anne komme tilbake til. Dette, de 484, gir da en egenkapitalavkastning på 9,6. Og veksten har jo da vært innom. 12 måneders i stad refererte jeg hittil til i år veksten. 12 måneders veksten at vi på 4 prosent på PM. Og på BM 2,8. De øvrige tallene har vært innom. Tapene på utlån kommer Anne også til å forklare enda mer når hun får ordet. Så vær så god, Anne. Orden, og takk skal du ha, Hanne. Når vi da ser på oppsummeringen fra for tredje kvartal, så viser jo det veldig godt at vi har en god kontroll på kostnadene. Vi nede nå på 106, og når vi ser da i sum bakover i tid, så det en god og stabil kostnadsutvikling. På finanspostene så ser vi at vi har en økning i sum når vi kommer dit. Noen reduksjon, og det skyldes jo at det var en utbytteutdeling som har vært i Q1 og Q2, som vi nå bare har en resultatandel av i posisjonene på. Så litt variasjon i det. Men oppsummert det som vi fornøyd med, jo da kostnadssiden og at vi har en økning i andre inntekter, også bra som Johanne var inne på, på provisjoner. Så kommer det en litt nærmere inn på tapsutvikling. I sum så gir dette et resultat før skatt på 484, og det et stykke unna den langsiktige ambisjonen vår på 12 prosent. Bakgrunnen for denne reduksjonen i resultatet på cirka 77 millioner kroner, det positive som jeg var inne på, jo at vi har en økt finansinntekt. Og vi har en redusert kostnad. Det vi veldig fornøyd med. Nedskrivningen noe høyere enn i fjor, så vet vi jo også at i fjor gikk så sent som i desember, så hadde vi en relativt stor tapshendelse som vi også resultatvarslet. På nettorenta så har vi en reduksjon på 70 millioner kroner sammenlignet med året før. Det ingen tvil om at den harde konkurransen om kundene som oppleves, presser nok marginene. Samtidig så vet vi jo at kostnadene på det som funnet i kapitalmarkedet, stiger jo mer enn det som reguleres fra Norges Bank sin side. Så det nok en press både på kostnadssiden og på inntektssiden som gjør at nettorentemarginen lavere. Samtidig så ser vi jo, når vi ser på utviklingen i nettorenta, at den reguleringen vi hadde midt i juli, har gitt positivt utslag på nettorenta, og det vi jo fornøyd med. Det jobbes jo godt i forhold til salg og har fokus på lønnsomhet, og vi jobber også med selvfølgelig de elementene i som påvirker nettorenta i resultatene våre. Provisjonsinntekter stabilt, men det litt gjemt av tap i denne sammenstillingen, så ser det ut som, så har vi jo lavere provisjon fra det som vi har solgt til Sparebank 1 boligkredittforetak. Mens de øvrige postene, både på skade, liv og på gebyrinntekter, så har vi økning på 15 millioner hittil i år. Og det jo et godt breddesalg i tillegg, selvfølgelig til noen prisjusteringer som bidrar til det. Driftskostnadssiden, kostnadsprosenten 37,5, og personalkostnader utgjør 48 millioner kroner i kvartalet. Vi var jo ferdig med omstillingen i løpet av første kvartalet i 2026, og nå i drift. Samtidig så mener vi at vi har skalert arbeidsstokken i tråd med det som vi i dag vet kommer i forhold til automatiserte prosesser, spesielt på lånesiden. Nedskrivninger på utlån, vi har 23 millioner kroner i tap i kvartalet, sammenlignet med 17 millioner kroner i forrige kvartal, så vi nå på 72 millioner per tredje kvartal. Det 0,23 prosent av bruttoutlån, og det høyere enn det vi skulle ha ønsket å se. Det dels selvfølgelig noen makrojusteringer som jo alle i Sparebank 1 gjør kvartalsvis, som gir seg utslag, men det også noen negative migrasjon, og dessuten noen vekst som gjør at vi har nedskrivninger. Så har vi jo en justering på nett og misligholdte også, som vi kommer tilbake til, men det altså ingen vesentlig større engasjement i kommer da innenfor tap. Det jobbes sterkt og hardt med å få friskmeldt noen og få avsluttet noen konkurser. Til tross for de tapene som i all hovedsak på bedriftsmarkedet, så har vi jo en andel med BM, utgjør cirka 25 prosent når du hensyntar volumet som solgt til Sparebank 1 boligkreditt, og cirka 30 prosent når man ser på det som i egne bøker. Og i privatmarkedet, for så vidt også i bedriftsmarkedet, så ser vi nå at korte misligholdet stabilisert og redusert i Q3. Det også en god utvikling der. Utlånsveksten i kvartalet har jo Hanne også kommentert, vi ser jo at det 4 prosent 12 måneders i på privatmarkedet og 2,8 på bedriftsmarkedet. Og i tredje kvartalet så det totale utlånene økt med 650 millioner cirka, og per i andre kvartalet så var det en økning på cirka 550, så det en god fart innenfor det markedet hos oss nå. Vi vinner frem i konkurransen. Vi har en god bransjespredning i bedriftsmarkedet og i etterkant av både tilsynsbesøk og erfaringer vi har gjort med lån, så har vi jo også strammet inn litt på styringsrammen, og vi godt innenfor de styringsrammene som vi har for de ulike bransjene nå. Det rapporteres jo selvfølgelig og følges opp på de som utpekte risikobransjene, og det jo spesielt på bygg, anlegg og kraft som litt sammenfallende med det som vi ser på Norges Bank sin rapport. Migrering på risikoklasser, her har vi jo litt sånn uventet utvikling på transport og tjenesteytende næring, det jo fordi at rett og slett en endret næringsskole på et større engasjement. Ellers det som høvelig stabilt, det noen migrasjoner i hovedsak skyldes det innlesing av regnskap og ikke noe spesielle hendelser innenfor enkeltengasjement som vi kjent med. Eller vi har analysert det, og vi har ikke funnet noe annen forklaring på de migrasjonene som Men i grove trekk stabilt. Spesielt jordbruk har vi jo forsket litt på, og det ikke noe som vi ser som urovekkende på det. Som vi var inne på, netto misligholdte og tapsutsatte engasjement, der vi jo oppe på 2,97 prosent, i volum, og det et stort volum, og det skyldes jo at vi har noen store engasjement som gått sur, og så skyldes det jo også at de som, når vi følger de her Forbearance-retningslinjen, så det en del som flyttes til trinn 3 av den grunn. Så vi har som sagt en god oversikt, en god kontroll på det, og det ikke noe vesentlige større endringer som har påvirket de her tallene i Q3. Og vi forventer egentlig ikke at det skal komme noen i Q4 heller, sånn som vi ser det i dag. Vi har et redusert innskuddsnivå i kvartalet, men det på driftskontosiden, både på kommunesiden og på bedriftsmarkedssiden, så det ingen heller der noe uventet eller urovekkende utvikling mer sånn litt sånn sesong. Over tid så ser vi jo at vi har en stabil innskuddsfordeling. De lange linjene. Litt økende innenfor 2,8 millioner og litt redusert over 8 millioner. Men de lange linjene, veldig stabil innskuddsmasse. Innskudd på BM, der utgjør kommunene 5,5 prosent, og ellers så fordeler innskuddene seg sånn som det står her, så heller ikke her det noe som noe annet enn business as usual. Ingen forventet store endringer på det. Og finansieringssiden så det jo sånn at vi har andel finansiering dekket av kundeinnskudd utgjør i underkant av 73 prosent, så det jo utvilsomt en viktig finansieringskilde for oss. Dessuten senior og OMF på henholdsvis 14 og 11 prosent, og så noe kapitalinstrumenter på i underkant av 2,5 prosent. Og vi har jo nå fått MRL-krav, det fikk vi jo i desember i 2025. Så vi har jo arbeidsprosesser både på datarom, på rapportering og på kvantifisering, som skal landes nå før jul i de nye policydokumentene på finansområdet. Så det jobbes godt med det, og vi har, det kommer jo til å se fremtidig finansieringsplaner for å tilpasse oss de regulatoriske kravene og de forventede behovene vi har fremover. Men forfall ser sånn ut, vi har en andel langsiktig finansiering på 97 prosent, og en samlet durasjon på 3,2 år. Durasjoneni Helgeland boligkreditt på 3,4 år. Vi har jo også likviditetsbuffere som kan variere litt, men per 30.09 så utgjør det cirka 6 milliarder. Og det tilsvarer 14,4 prosent av forvaltningskapitalen. Og bufferkapitalen jo består jo av kontanter og innskudd i Norges Bank og andre banker, og rentebærende verdipapirer. Vi har en stabil overføring til boligkredittforetakene, cirka 8,5 milliarder i SPAREBANK 1 boligkreditt og cirka 4 milliarder i Helgeland boligkreditt. Så til sammen cirka 12 milliarder. Vi har en solid kapitaldekning, det her kapitaldekning av hittil i år, men det ikke lagt til resultat per dags dato eller per tredje kvartal. Så vi har en god buffer ned til det som våres harde krav overfor Finanstilsynet, det vil si hardt krav, det 15 prosent pluss 1 prosent kapitalkravsmargin som ligger i de 16 prosentene. Så når det gjelder bærekraftig SPAREBANK 1, så det jo noe lemping på de formelle kravene. Vi har til intensjon å rapportere sånn som vi har gjort internt i banken, så har vi løftet den dobbelt vesentlighetsanalysen, det som det aller viktigste tingene vi kan påvirke, og det gjelder jo for hele banken. Det løftet opp på strateginivå, sånn at hvert av de ulike forretningsområdene etablerer da til relevante tiltak som berører deres del av driften. Ja, Hanne, skal du få lov å avslutte. Ja, tusen takk. Vi har jo sett litt nærmere på Norges Banks regionale nettverk sin forventning for per september 2026. Og for de som husker tilbake på forrige kvartal, så var Nord-Norge da lyseblått, og nå ser dere det har blitt litt lyserødt. Det altså litt mer positivitet å spore i forhold til forventningene for økonomien til bedriftene på Helgeland. Bedriftene forventer moderat produksjonsvekst gjennom andre halvår, og bedre kjøpekraft blant husholdningene. Vi ser en økt satsing på forsvar, og utbygging av datasentre, og interesse for det også på Helgeland. Og de her to faktorene kommer til å være viktige drivkrefter for vekst. Det jeg skal ikke si ukentlig, men det i hvert fall hyppige møter med forsvarsets ulike greiner og industri og tilretteleggere på Helgeland. Sånn at vi håper at vi kan dra nok god forsvarsindustri inn i våre regioner. På datasenter-siden så det flere initiativ som går for parallelt, både i Rana og i Hemnes. Vi får se hva det blir av det, det jo en god diskusjon på det ellers i Norge også. Vi venter også en vekst på Helgeland i forbindelse med at flyplassen den nye storflyplassen vår åpner nå om under ett år, i september i 2027. Så vi også betyr noe om ikke sånn på dagen, så i hvert fall på sikt for både industrien vår og for turistene og reiselivet. Ja, byggenæringen bidrar til å trekke ned indikatorene i de fleste regionene, det bygges ikke nye hus, så det ikke så mange heisekraner å se. Heisekranene som har vært på Helgeland de siste tiden har vært på kommunal fylkeskommunal infrastruktur, det har vært bygd en helt splitter ny videregående skole, bygges en barneskole, eller den ferdig, og så har det vært bygd et par store idrettshaller, og flyplass, og det investeringer som jeg sier, både i ALKOA og i industriparken. Så noe skjer om det ikke bygges hus. Vi bedriftene tror fortsatt på at investeringene blir noe høyere i 2027 enn i 2026, og teksten da kommer til å bli de tilta. Så fortsatt litt optimisme, men vi har utfordringer i en del bransjer. Når det gjelder investeringer, så har KBN.no foretatt en investeringstelling, og det skal investeres som jeg sa innledningsvis, 140 milliarder på Helgeland de neste seks årene. Så den følger vi også nøye med på om det kan gi noen ringvirkninger for banken. For banken opplever god etterspørsel, etter produktene og tjenestene våre, og vi har da en god positiv vekst på de private markedene, og i bedriftsmarkedet, og det korte misligholdet stabilt og lavt. Så det også en god indikator. Så hvordan ser vi da at de her signalene på vil påvirke banken? Vi på bedriftsmarkedet så forventer vi at vi får en økning på aktiviteten på Helgeland de neste årene, og vi skal ta en kredittvekst tilsvarende markedsveksten på Helgeland. Vi forventer at vi skal ha stabile provisjonsinntekter i prosent av forvaltningskapitalen, og at de skal ligge på 0,35 prosent. Pluss, vi kan jo litt ambisjoner om også å flinkere og selge bredde, selv om vi gode. Kostnadene forventer vi å ha innenfor måltall på under 40. Og vi har fokus på å beholde en vekstkraften i rådgivercorpset vårt. Når det gjelder lønnsomhetsmålet på 12, så leverer vi jo litt under. Vi skal jobbe godt framover for å klare å få det opp. Det ambisjonen vår. Vi kommer til å bli hjelpet litt av den når det blir flere rentehevinger. Vi får jo en som får effekt i november. Det vil slå positivt ut, men samtidig så prispresset og konkurransen hard. Når det gjelder tapsiden, så har vi ikke endret guidningen der. Vi tror fortsatt at bankens vurdering på at man i 2026 samlet sett vil ha en nedgang i tap på utlån i forhold til nivåene fra tidligere år. Det var det vi hadde tenkt som innledning før spørsmålene. Ja, kan vi se, det har i hvert fall kommet inn et spørsmål her, og det Kan dere si noe mer om konkurransebildet nå, noen nye aktører etablerer seg lokalt? Og kan dere si noe mer om samarbeidet med NOM? Som nylig har investert enda mer i Helgeland. Ja, da konkurransesituasjonen først. Så merker vi som alle andre at konkurransen om boliglånene blitt mer og mer nasjonal. Det ikke bare de bankene som har kontorer rundt forbi i norske bygder og byer som tar markedsandeler. Det kjempevid også mot både nasjonale og internasjonale selskaper til nordiske selskaper om bankkundene våre. Sparebanken Norge har etablert seg på Helgeland, de har fortsatt ikke kommet noe særlig i drift, så vi har ikke merket dem noe særlig ennå, men de de forbereder seg på, og vi regner med at de også kommer til å se på våre porteføljer når de skal skaffe seg nye kunder på Helgeland. Vi har Sparebanken Grong som, eller Grong Sparebank som i vårt område, de har, de merker vi mindre akkurat nå, men vi merker også Nordea bedre akkurat nå, så det varierer litt på konkurranseintensiteten. Men vi tar markedsandeler på Helgeland, og nå på privatmarkedet der vi regner antall pant over 61 prosent. Når det gjelder samarbeidet med Sparebanken Nord-Norge, så det på akkurat det samme nivået som det har vært før. Vi har felles eideselskaper i eiendomsmegleren Sparebanken Nord-Norge Finans og regnskapshuset. Hvor vi eier 15 prosent, og de eier 85, så det ingen forskjell i den samarbeidet vi har med Nord-Norge de har kjøpt seg opp, av bokføringsmessige årsaker, for at de trenger å bruke andre regnskapsprinsipper for å ikke få så stor volatilitet i sine regnskaper. Så det ingen forskjell der. Jeg skal se om vi har fått inn et annet spørsmål om låneutvikling, går det på i bedriftsmarked. Men den investeringstelleren, merker at utviklingen i Helgeland preger særlig ønskede datasentre og større satsninger innen hydrogen og ammoniakkproduksjon, i tillegg planlegges utbygging av Mo i Rana lufthavn på Faglia som flere store landbaserte oppdrettsanlegg. Så spørsmålet egentlig: datasentre og landbaserte oppdrettsanlegg bransjer dere ser for dere at passer bra inn i bankens risikoprofil? Nei, men ringvirkningene rundt dem passer inn i våre risikoprofil. Alle de tjenesteytende næringene og de tjenestene man trenger på rundt datasentre og rundt landbaserte oppdrettsanlegg veldig innenfor risikoappetitten vår. Og det blir alltid ringvirkninger når man får etableringer, så de kommer vi til å merke. Jeg skal ta et annet spørsmål om antall årsverk nå jo ned til 146 fra 166 år over år. Det mesteparten tatt ut i løpet av 2026. Dere nevnte jo på en måte automatisering en viktig driver på det, men sånn ref. den omstillingen vi har sett nå, den på en måte ferdig, eller ser man rom for å ta ut enda mer årsverk fremover? Vi tror at vi skal også nå ta hjem den trafikken som felles kundesenter har hatt for oss uten å øke bemanningen. Så foreløpig så tror jeg at vi heller skal øke veksten og øke produksjonen vår med den bemanningen vi nå har. Jeg skal ta et annet spørsmål om, men nå det cirka 20 prosent av utlånene sånn røffelig ekskludert boligkreditt til kunder på en måte utenfor Helgeland. 8 prosent i Oslo og 4 prosent i Trondheim. Ønsker dere at denne andelen skal satses, eller denne satsningen, eller andelen skal vokse, eller det på en måte mer en konsekvens av at man følger kunder ut fra Helgeland og det blir litt press som nevnt fra andre banker på en måte i hovedområdet? Vi ser for oss at den andelen gjerne kan øke, og vi har laget oss ulike tiltak for at vi skal få økt den over 20-tallet så vi har gode kunder rundt omkring i hele Norge som også anbefaler oss til sine venner og sine venners venner så vi opplever hele tiden også en etterspørsel etter våre produkter og våre bank utenfor Helgeland og den der setter vi pris på og vi kommer som sagt til å sette inn andre tiltak for å øke den veksten noe for å ta for å få litt boost den veksten som vi har på Helgeland. Det ikke supert. Og så kan jeg ta et siste spørsmål da, men sånn med rente på vei opp igjen når vi ser på en måte sånn noe svakere sentiment i at det høy usikkerhet, oljeprisen høy, man har geopolitisk, men så hvis man tenker på sektorer og investeringsbeslutninger og sånn, har dere merket noe på en måte i løpet av kvartalet at investeringsbeslutninger kanskje skyver seg litt lenger ut i tid, eller har dere merket noe endring spesielt på BM-kundene, veksten var jo på en måte bra i kvartalet, men var det mye som kom tidlig også merket man noen endringer gjennom kvartalet, eller det på en måte bare stendig flow gjennom hele kvartalet? Nei, det de makroøkonomiske signalene som du som du viste til da, de påvirker selvfølgelig investeringslysten, men det har de egentlig gjort hele 2026. Så det har egentlig vært veldig avventende marked hele tiden. Den siste rentebeslutningen, den gjorde noe med at boligmarkedet som begynte å ta seg litt opp, ble veldig flatt igjen på Helgeland. Så det klart det påvirket, men det ikke det på den ene siden så jo har ikke akkurat den hendelsen som har gjort noe, det har egentlig vært veldig rolig og stille i hele 2026 og egentlig 2025 også. Så vi regner jo med at, eller vi håper jo på at det skal komme noen investeringsbeslutninger i løpet av 2027, når man har vært vant til det rentenivået vi har hatt de siste kvartalene. Supert. Og så kom det inn et spørsmål tidligere, men Helgeland Blad skriver at Gaia-kreditorene SMN og Helg skal oppgradere anlegget i Træna. Ser dere store investeringer for å få solgt pantobjektet? Det ikke alltid rett det som står i avisene kan man vel først kommentaren min. Anlegget salgbart uten at det gjøres store investeringer i det så lenge at de som skal kjøpe det blir klar over hva det som mangler på anlegget. Så vi kartlegger hva som mangler, og så skal vi få solgt anlegget. Supert. Da tror jeg vi har vært igjennom mesteparten, i hvert fall det jeg kan se. det ikke noen andre spørsmål her nå da? Så hvis det noen som har et siste spørsmål, så gjerne skriv det nå, så tar vi det. Hvis ikke, så tenker jeg at da har vi vært igjennom det viktigste. Ja, men det fint. Har dere ytterligere spørsmål som dere ikke vil stille på direkten, så går det også an å ta kontakt med meg eller Anne, så skal vi svare deg ut så godt vi kan. Det jo supert. Takk til alle som var med i dag, og takk til deg, Hanne og Anne, for bra gjennomgang. Ja, selv tusen takk for god