[Foreign language] Heisan. Mitt navn er Slavica Djuric og er fra Hynion Sverige. Vi er her for å presentere vår årsrapport visning. Jeg har med meg Ulf Hafseld og Vibeke Schønfeldt, og jeg overlater ordet til vår Konsernsjef Ulf Hafseld. Vær så god. Tusen takk for det, Slavica. Det er veldig gledelig å kunne være her i dag og kunne presentere Hynions årsresultat. Som vi sier så har jo 2021 vært et utrolig spennende år for Hynion. Vi gikk på børs på Euronext Growth i april, og vi har sett på nye teknologier for produksjon og stasjoner, og vi har en rekke prosjekter og har hatt veldig god utvikling også med overtakelse av stasjoner i Sverige og ser at vi er i et veldig godt driv. Vi mener at dette var et veldig godt år, men ser også frem da til et 2022 som vi tror også blir fullspekket med gode nyheter. De som er med her i dag er jeg som konsernsjef, Slavica som sjef for Sverige og også IR-sjef, samt Vibeke Schønfeldt, vår CFO. Vi tar oss gjennom de viktigste hendelsene i 2021 og litt hva som skjedde rett på nyåret. Litt om finansene og så markedet og litt om veien videre. Det er selvfølgelig da plass til litt spørsmål og svar på slutten av denne presentasjonen. Vi sier at vi har jobbet nå med å levere på vår stasjonsutvikling. Vi har som mål at vi skal ha 8 stasjoner i selskapet i løpet av 2022, og også det å få volumene til å vokse på disse stasjonene. Ved slutten av året så hadde vi da 4 stasjoner i Hynion. Vi hadde 2 i Norge og 2 i Sverige. Göteborg og Porsgrunn er under ombygging, men igjen fordelen med å ta over slike stasjoner er at de er faktisk på plass. De trenger kanskje en fornyet tillatelse, men i utgangspunktet så har man jo gjort det meste av byggearbeid og tillatelser og annet. Arlanda var litt lettere, den tok vi over mens den var i drift, så da var det egentlig bare å bytte eierskap og så var vi i gang med denne. Du kan jo kanskje kommentere noen ord med utviklingen i Sverige, Slavica. [/Foreign language] Ja, absolut. Det kan jeg gjøre. Vi, det har jo varit fantastiskt år for hela koncernen, men även for Sverige, Ulf. Vi eier i dag tre stasjoner i Sverige, Göteborg, Arlanda og nu senast Sandviken. Og i Göteborg, precis som du sa, den kommer att öppna inom kort. Det er omsertifisering som sker og sen har det ju tagit lite längre tid med pandemin. Arlanda er vi i gang og även Sandviken. Og der har vi jo även tanke att vi har jo samarbeidsavtale med X-trafik for tankning av busser i Sandviken. Så det går väldigt bra. Det har varit ett väldigt bra år for vätgas og Sverige og Hynion Sverige. Takk for det Slavica. Det har også vært et veldig bra år i Norge, hvor Høvik stasjonen har gått rundt så det holder. Det er år for år så er det jo en 50% vekst, men vi ser en ganske stor økning nå fra august og til desember og som fortsetter inn i 2022. Da har det kommet en god del taxier inn, og vi har jo en avtale med Frogner Transportservice som har alle disse Django, Viggo og disse taxikjedene. Slik at vi ser at nå er det heller et problem å ha nok forsyning til enhver tid for å mette disse kjøretøyene som kommer. Det er jo veldig positivt. Vi jobber jo med å oppgradere Høvik og har bestilt en ny kompressor som kommer i løpet av et par måneders tid. For å møte da dette etterspørselen. Svenske volumene starter svakt oppover. Disse 2 lastebilene er ikke helt ferdig, de har litt innkjøringsutfordringer, men vi fyller de så snart de kommer til stasjonen vår. Må vi selvfølgelig forberede oss på større volumer. Vi har en logistikkløsning i dag som fungerer, men ikke nødvendigvis den optimale. Vi må få ned kostnadene både på transporten og på produksjonen av hydrogen, og derfor ønsker vi å gå inn på å produsere en del hydrogen selv, for vi tror det i denne fasen vi er i nå er den rimeligste og beste måten å skaffe hydrogen. Vi inngår samarbeid, inngått helt med HydrogenPro i Porsgrunn. De har en demoplant der hvor de skal vise sine nye teknologi, teste ut ulike løsninger og den har de da heldigvis lagt rett ved siden av vår hydrogenstasjon, slik at vi vil få hydrogen inn ved et kort rørledning inn på stasjonen. Da vil det dekke både etterspørselen i Porsgrunn, samt også ha mulighet til å kjøre en del hydrogen til Høvik. Det tror jeg blir en effektiv løsning. Vi har jo fått inn 2 nye transportcontainere slik at vi kan få en mer effektiv logistikk. Sånn det er i dag med bare 1 så blir det for krevende. Vi tror med mer egenproduksjon og flere containere så vil vi få dette til å flyte veldig godt. Noe annet spennende ting er at vi har et samarbeid med Greenlogix for å lage en pilot på en karbon og hydrogen produksjonsenhet hvor du spalter hydrokarboner uten at det gir noe CO2. Vi har designet en, du ser på bildet der nede til venstre at det er en mulig skisse av hvordan det kan se ut. Den ligger rett ved siden av hydrogenstasjonen vår i Porsgrunn, og der er næringsparken og de øvrige aktørene med på å få denne på plass. Nå har vi også sendt søknad til Enova om å få tilskudd til å bygge denne stasjonen. Vi jobber også veldig tett med å bygge volumet gjennom samarbeidsavtaler og prosjekter. I Gøteborg har vi jo Renova som vi jobber sammen med disse lastebilene, renovasjonslastebiler. De har en ambisjon om at de etter hvert skal over på nullutslipp på alt de har. [Foreign language] De tror ikke at batterier fungerer veldig godt for den type biler de har, så derfor så mener de hydrogen er en god løsning. Som jeg nevnte i starten, det er tett med taxier på Høvik hele tiden nå, og Frøyland Transportservice har absolutt ønske om å introdusere enda flere biler, og det sier vi gjerne ja takk til så snart vi får inn økt kapasitet. Vi er også med i viktige prosjekter, sånn som H2 Truck-prosjektet i Norge, som har som mål å få inn de første 100 lastebilene på hydrogen i Norge, samt STRING-prosjektet som er en sammenslutning som skal se på hvordan man kan få en korridor fra Hamburg og opp til Oslo med etablerte stasjoner og kjøretøy på denne. Der gikk søknaden inn til EU i midten av januar. I Norge jobber vi nå med å finne en leverandør av lastebilene, og går vi inn mot Enova med en søknad på et definert prosjekt. For å komme inn på dette her, hva som skjedde etter årsavslutning. Det var at vi fikk avtalen med Linde på plass for å overta stasjonen i Sandviken. Der får vi hydrogen direkte inn fra rørledningen som kommer fra elektrolyseproduksjonen hos Linde, og der har vi allerede fått til en avtale med X-trafik om å få inn og forsyne de 2 bussene de har. De har vært innom stasjonen og prøvefylt og er nå til en siste oppgradering før de er klar for regulær trafikk. De snakker også om å få inn ytterligere busser ganske snart. Går jeg litt over på finansåret. For vår del så hadde vi jo en omsetningsøkning på cirka 75% i kroner fra beskjedne NOK 1 million til NOK 1.7 million. Men det er slik starten er i dette markedet her at vi må bygge opp disse volumene og bygge opp stedene. Vi har tenkt å få fart på omsetningen så snart kjøretøyene kommer inn og stasjonene våre er klare til å ta imot disse. Det koster selvsagt å bygge opp en slik virksomhet som vår. Vi må ligge litt i forkant av omsetningen, og derfor så er det kostnader til både stasjoner og utvikling av disse, samt til personell for å ta tak i disse tingene som vi driver på med. Vi hadde jo en bra påfylling av kassen vår i forbindelse med Euronext Growth introduksjonen. Fikk inn NOK 60 millioner, og vi har fortsatt ved årsskiftet en circa NOK 40 millioner kroner på bok. Vi prøver å bruke pengene fornuftig og forsiktig og få mest mulig ut av dem. Ser på det å kjøpe noen gode eksisterende stasjoner er en fin måte å skaffe en posisjon og samtidig ha en redusert kostnad på stasjonene til å begynne med, hvor det også er lite inntekter. Skal vi heller få større stasjoner inn som koster litt mer når det er kortere til inntektene kommer. Som sagt salg opp circa 75%. Gledelig også dette på Høvik, hvor jeg har en veldig kraftig økning fra august til desember. Altså, det var litt spesielt i fjor, for vi var jo alene på markedet helt fram til april hvor Everfuel kom med sin stasjon på Bam. Da merket vi vel en 15% nedgang, kanskje 15-20% en periode, mens vi ser at vi har tatt igjen det og mer til i løpet av høsten og ser veldig positivt på den tiden fremover. Så ser vi at i Gøteborg så regner vi med at det kommer til å øke ganske kraftig når disse lastebilene kommer inn i regulær drift. Vi regner med at de er ganske så snart, og da skal vi være klar til å forsyne de. Arlanda har vi tatt over, ikke kjørt for hardt på den foreløpig. Vi vil gjerne få erfaring med den type stasjon og bli kjent med driften og hvordan vi skal løse tekniske utfordringer. Her jobber vi jo sammen med Linde og en del teknikere i Østerrike blant annet, så vi skal finne en god måte å løse det på. [Foreign language] Ser vi for oss at vi kan begynne å melde fra om at nå er det mulig å utvide flåtene og kjøre på i større grad. På utgiftssiden så er det jo bygge organisasjonen sakte men sikkert, ikke overetablere med en gang, men allikevel tilpasse det til det vi skal gjøre og de oppgavene vi har og at vi har en lav nok cash burn rate sånn at vi kan være sikker på at vi har kapital til det vi skal drive på med og det vi vil prioritere. Det er stort sett hydrogeninnkjøp som koster mye og selvfølgelig personell. Som jeg sa at transportkostnadene vi har på hydrogen er for høy i dag, men vi tror at dette vil bli redusert og at vi skal få en god hydrogenkost i perioden fremover. </Foreign language] Også det at vi får ned hydrogenkostnaden blant annet med denne produksjonen i Korskroen som vil gi en god pris. Vi tror også på at det nye produksjonsanlegget vårt med den hydrokarbonsplittingen vil gi oss igjen god kostpris, i tillegg til en inntekt fra karbon. Slik ser jo da oppsettet vårt ut at vi hadde omsetning NOK 1.7 mot NOK 973 året før. Vi hadde en annen inntekt i 2020. Det var en engangsinntekt fra Akershus fylkeskommune eller av Viken fylkeskommune, som var en støtte til drift av hydrogenstasjoner. Det var siste år i et program, og den ordningen er opphørt, så det kunne vi ikke få i år. Det er jo hovedsak på råmaterialer og transport. Pluss der er det jo også noe innleie av personell til driften. Så er det da personell som koster. har vi jo hatt en del ekstraordinære kostnader i forbindelse med børsintroduksjon og etablering av selskapet, slik at vi ser at det er noen kostnader som er litt høye som ikke kommer igjen, mens andre er ting vi skal få redusert. For eksempel personell vil nok måtte øke slik at vi måtte få noe økte kostnader der også. På grunn av at vi har kjøpt ganske rimelig utstyr, så er det ikke så høye avskrivninger, og det gjør at vi sitter igjen med EBIT på -NOK 16.9 millioner dette året. Kort på dette med speed og cash burn, altså at vi prøver å få gjort gode deals for å komme inn i markedet og etablere oss på ulike posisjoner. Det å kjøpe de stasjonene gir en rask inngang på dette. at vi går litt step by step for å unngå overbruk av penger for å si det på den måten. Også at vi skal jobbe opp volumet så snart som mulig gjennom samarbeidsavtaler, slik at vi kan tilpasse investeringene til når volumene kommer og når de trengs. Veien videre, det blir jo da altså våre 2 stasjoner som er i drift og de 2 som er under reåpning. Det vil si at vi har 4 stasjoner i slutten av 2021, og at vi skal ha 8 i 2022. Vi har den 5. allerede på plass, og vi ser at vi har kjøpt både Ruter-stasjonen og en til fra Vårgårda, altså søsterstasjonen til den vi har i Gøteborg. Slik at det å komme opp i 7 tror vi blir ganske greit. Vi skal bare finne gode lokaliseringer hvor de kan gjøre god nytte for seg de stasjonene. Så har vi god idé på hvor den åttende skal være, slik at vi er rimelig sikre på at vi er på det nivået i hvert fall når vi kommer til slutten av året. Stasjonene ligger spredt her i og rundt de største byene. Porsgrunn er ikke navlen, men vi tror det kommer til å bli veldig interessant i Porsgrunn, fordi de har jo mål om å bli en av disse hydrogen hubene som regjeringen har utlyst støtte til også fra Enova. Der er det veldig stor aktivitet og det blir fokus på maritimt, og det blir også fokus på landbasert som vil bli sentrert rundt stasjonen vår på Herøya. Vil vi jobbe oss videre gjennom både Norge og Sverige og andre land etter hvert som mulighetene byr seg, og vi synes det blir fornuftige investeringer. Har vi som mål at vi skal opp til 30 i netterm. Det er ikke spesifisert akkurat tidspunkt, for det er uklart også hvor fort alle kjøretøyene kommer inn. Der vi har mulighet til å komme inn med de stasjonene hvor det kan finnes kjøretøy, der vil vi etablere oss. Skal vi opp i en større andel av stasjoner over 100 så snart det er riktig å gjøre. Kan vi se for oss en EBITDA oppbygging som dette at vi med en short term expansion kan komme opp i NOK 23 millioner, mens med denne videreutviklingen til 30 stasjoner så kan vi komme opp i NOK 110. Da begynner det å bli en fornuftig business ut av dette her. Vi får volumer til å betjene personell og andre faste kostnader, samt at når vi klarer å holde driftskostnadene på riktig nivå, så vil dette gi en god business. Da er det kanskje fire typer kjøretøy vi ser på, det er lastebiler, busser, personbiler og varebiler. De siste har ikke kommet helt på markedet ennå, selv om det nå har begynt å legge seg. Busser har vært en god stund, og vi skal nå inn i første bussfyllinger i Sandviken. I Gøteborg er vi i gang med lastebiler, og det andre stedet er det også personbiler som har vært i salg siden 2015. De er jo veldig klare for å fortsette videre. Toyota har vært veldig aktive i 2021 med å selge biler. Da kom det inn, jeg tror 42 biler i fjor i Norge. Hyundai sier at de venter litt nå til neste modell kommer. De har en oppgradering av NEXO som kommer ganske snart, og da vil de kjøre hardere på den. Vi tror kjøretøyet kommer mer og mer i de nærmeste årene, og vi skal være klar til å ta imot disse. Vi har et annet morsomt samarbeid. Det er jo med Hyrex som lager en 80-fots daycruiser, og da har vi sett at vi skal være med de på samarbeidet om å skaffe fyllestasjoner til disse også. Tror det blir deilig på fjorden med sånne stillegående båter. Dette er tenkt tegning av hvordan den nye produksjonsenheten kan se ut i Porsgrunn. En fantastisk løsning hvis den fungerer som den gjør i laboratoriet. Dette blir jo et pilotforsøk for å sjekke hvordan man skal få denne teknologien opp i større skala slik at det blir nyttig. Da kan det gi 300 kilo hydrogen per dag, altså da kan du få en mindre lastebilflåte eller flere hundre taxier som kan gå på dette. Fordelen er begge produkter kan selges både hydrogen og karbon. Avhengig av hvor godt kvalitet vi får på karbonet så er jo prisene veldig variable, enten som carbon black eller som høyere grad mot karbonfiber, og da får man veldig gode priser. Det kan gi et godt inntektsbilde også til hydrogendrift. Litt om markedet. De fleste er vel veldig klare over at markedet er i ferd med å snu ganske radikalt nå, at det går mot nullutslipp og nullutslippsløsninger i transportsektoren pluss en rekke andre områder. i Norge har vi jo sett det på elbilene at der er vi definitivt på vei. Med 2.5 million biler til i Norge som skal konverteres, så er det helt klart at man trenger flere løsninger, og man trenger dem fort. EU har jo sett dette også og sier at i slutten av 2030 så skal jo det kuttes 50% av utslipp fra varebiler og 55% fra biler. Derfor så er det også en revisjon av Fornybardirektivet, altså Alternative Fuels-direktivet som vil komme da inn i lovs form etter hvert, og hvor det også blir krav til å ha hydrogenstasjoner langs de viktigste veiene i EU. Det gjelder også da Norge. Vi ser på når det gjelder antall stasjoner som er tenkt i en studie her fra Hydrogen Europe. [Foreign language] Er det klart at det er et stort gap mellom planlagte og etablerte og de stasjonene som det er behov for. Her må vi bare ut og bygge. En sånn type TCO-analyse for passasjerbiler og lastebiler viser at hydrogen definitivt har en rolle å spille. I noen segmenter som små biler skal kjøre kort, er det kanskje ikke noen stor fordel sammenlignet med elbilen. Da er nok kanskje elbilen den aller beste, mens i alle tilfeller viser det seg at den er bedre enn disse altså forbrenningsmotor bilene når man får opp volumene litt. Det er det som den blå kurven viser som regel at det er når du får opp volumer for masseproduksjon av hydrogenkjøretøy, så vil kostnadene falle til et godt nivå og som gjør at dette blir burde bli en foretrukken løsning i mange tilfeller, særlig kanskje i større og tyngre kjøretøy. Det har vi tittet litt på her også, blant annet sammenlignet en Audi e-tron med en Toyota Mirai som bruker omtrent det samme av energi for å kjøre 100 kilometer. Hydrogenbilene blir mer og mer gjerrig på bruken av hydrogen, mens når du må bygge en elbil som veier 2.6 tonn, så er klart at da blir det mye energi på å kjøre rundt på disse batteriene hele tiden. Her vil det nok bli en blanding av hva som er fornuftig og hva som er et godt valg for den enkelte bruker. Toyota har med Mirai sin vist at det faktisk kan kjøre ekstremt langt med slike biler også, at helt ned på 0.5 kg hydrogen per 100 km, og da blir det veldig konkurransedyktig. Er det selvfølgelig dette med alle disse incentivene som finnes i Norge. Det er jo akkurat det samme for hydrogenbiler som for elbiler, selv om hydrogenbilene vil beholde de lengre enn elbilene. Lastebiler der ser vi at det er en klar kostnadsøkning ved å gå på hydrogen, men vi tror at blant annet også med bompenger her i Norge ser på en løsning hvor du kjører Oslo Lillehammer tur retur, så sparer du enormt med penger på å ikke betale for bompasseringene. Det tror vi kan gjøre sitt til å hjelpe hydrogen lastebiler inn, og det er litt mer kostbart nå til å begynne med. Så får vi se om vi kan få de ned i totalkost slik at flere og flere vil ta disse i bruk. Her har jeg gjort bare en liten sammenligning til slutt med hvordan dieselprisen og hydrogenprisen kan sammenlignes. Si vi setter en hydrogenpris på 8 NOK kiloet som er litt, ja den er litt lavere enn det vi har i Norge i dag, men omtrent på det nivået som er i Sverige, kanskje litt høyere enn i Sverige. Sammenligner med dieselpriser og dieselpriser med 20% rabatt, så ser vi at hydrogen bør være konkurransedyktig for lastebilkjøretøy i tiden fremover, i hvert fall med de prisene vi kjører på nå. Vi tror at hydrogen kan møte disse behovene som er der ute og få introdusert et nullutslippsdrivstoff som ikke nødvendigvis koster så fryktelig mye mer enn det man bruker i dag. [Foreign language] Med litt bidrag fra myndigheter på bompenger og annet, så kan introduksjonen gå ganske fort når kjøretøyene kommer på banen. Der har vi jo tro på at de er ganske nært rundt hjørnet. De fleste jobber med dette, og så tror vi at når det kommer mot 2025 så vil svært mye endres, for da kommer en ny runde med utslippskrav som blir så tøff at da er hydrogen nødvendig å ha med seg inn i dette. Det var det jeg tenkte å si i øyeblikket. Er jeg åpen da for spørsmål. Jeg vet ikke hvordan vi får inn spørsmål her jeg, om det blir ekstra ressurser som tar i mot disse meldinger eller hvordan dette blir gjort. </Foreign language] [Foreign language] Holder du samtale. Ja. Skal vi se. Hvor er spørsmålene kommer inn? [/Foreign language] Jeg skal kalle også her på våran mail.] Ja. Et øyeblikk. [Foreign language] Hvis du kan lese de opp så skal jeg prøve å svare hvis det er mot meg, hvis ikke får Vibeke eller Slavica svare på de.[/Foreign language] Han nevnte Facebook. Forrige gang så vi spørsmålene komme opp på siden ved siden av, så jeg vet ikke hvorfor ikke vi ser det nå. [/Foreign language] Nei, ja for at jeg hadde ingenting på mailen. Jeg skal se om jeg kommer inn på våran. [Foreign language] Skal vi se, jeg prøver å vise den samtalen om det er noen samtale som går her, men. Nei, jeg ser ikke noen på møtechatten i hvert fall, så da er jeg usikker på hvor jeg skal finne de. Ja, det er litt rart at det var helt annerledes enn forrige gang, men ja. Ja. Du har det på Facebook der ja. I kontaktfeltet skal vi se. Er det noen spørsmål der som har kommet inn? Da skal jeg gå inn og titte her. Nei, men dersom vi ikke får noen spørsmål nå, så er det jo da selvfølgelig fritt for alle som ønsker å ta og sende inn spørsmål til oss, så skal vi besvare de etter beste evne så snart vi bare kan. Da tror jeg kanskje vi sier det slik at vi avslutter der og så sier vi takk for alle som kom og hørte på. Vi gleder oss til ferden videre og er veldig klar for at vi tror dette blir en veldig spennende reise også i 2022. Takk for oss. Takk for oss, ja.