Da har klokken blitt 10 og jeg ønsker velkommen til 4th quarter presentasjonen for Instabank. Både til dere som følger digitalt og dere som har tatt turen hit til våre lokaler. Godt å igjen kunne fortelle om utviklingen i banken, og den korte beskjeden er at Instabank er tilbake på sporet. Jeg hadde lyst til å skrive vinnersporet, men nøyer meg med sporet. Kostnadene er under god kontroll. Inntektene er i en positiv utvikling. Veksten er tilbake. Vi gikk jo inn i 4th quarter med lite kapital og svak vekst eller dempet vekst. Vi gikk ut av kvartalet med en bedret kapitalsituasjon og en betydelig vekst. Den farten den har vi tatt med oss inn i 2023. Det er også på den bakgrunn og med de planene vi har, at vi guider såpass som vi gjør i denne kvartalsrapporten. Mislighold og tap viste i Q4 en økende tendens. Inn i Q1 så ser vi ikke tegn på en fortsettelse av den trenden. Her vi sitter nå, så er det en organisasjon som stritter av selvtillit. Vi endte opp med et resultat før skatt på NOK 29.8 million og etter skatt NOK 25.4 million. Det er bra. Det er noe av det bedre vi noen gang har hatt. Skal vi se. Nå prøver jeg å bla her, nå blir den stående stille. Skal vi se. Prøver igjen. Hva skjer nå? Resultat før og etter skatt ser dere der. Det er noe av det bedre vi har levert og en betydelig forbedring fra forrige kvartal som vi er veldig fornøyd med. Ikke minst er vi fornøyd med, som jeg nevnte innledningsvis her, at vi har fått god kontroll på kostnadene. Det er klart en cost income på 36.8% det er vi meget fornøyd med. Cost income nå har beveget seg jevnt og trutt nedover gjennom kvartalene og gjennom 2022. Det er bra. Veksten NOK 191 million. Klart, vi skulle gjerne vokst mer, men vi må jo forholde oss til den kapitalsituasjonen som banken har. Da var det viktig for oss å dempe veksten da vi i slutten av Q2 kunne konkludere med at det ikke ville komme ny kapital som forventet. Nå har vi altså da levert gode resultater som er regnet inn i egenkapitalen, og som igjen gjør at vi har vekstkapasitet. Vi har en vekst på pantelånproduktet vårt eller boliglånsproduktet vårt på NOK 116 million i kvartalet. Det er vi også rimelig godt fornøyd med. Dog så er konkurransesituasjonen på boliglånsmarkedet blitt betydelig tøffere gjennom 2022. Det henger nok også sammen med generelt utviklingen i, hva skal jeg si makrobildet. Har vi hatt en rekke renteøkninger både på innskuddssiden og på utlånssiden. Da har vi jo disse varslingsperiodene som gjør at vi da når det går såpass raskt som det gjorde en periode med renteøkninger, så henger vi littegranne etter. Vi har fortsatt en varslet renteøkning i Norge som ikke har fått full uttelling, som vi får uttelling for nå i februar. Veksten igjen å kommentere på den er jo at Finland har jo pekt seg ut som et marked med god utvikling. Faktisk var det veksten i Finland som var den sterkeste i kvartalet. Ikke så ulikt boliglånsproduktet, men begge de har bidratt positivt. Det er også som vi har planlagt for nedgang i utlån i Sverige og nedgang i utlån på andre usikrede produkter i Norge, og da spesielt vanlige forbrukslån i Norge. Det har jo ikke vi prioritert å bruke kapital på når vi ser at lønnsomheten er bedre både i Finland og på boliglån for Instabank. Det gjelder da fordelingen av produkter og markeder, så er det jo klart at det er Norge og Finland som er de to store geografiske markedene. Sverige er jo nå helt ubetydelig. Igjen, hvis vi deler inn Norge så har vi nå 58% av utlånene våre er nå på boliglån. Nå er vi i sammenheng med Norge en større boliglånsbank enn en forbrukslånsbank. Av totalen i alle markeder er vi nå snart på 40% andel når det gjelder sikrede lån og boliglån. Det er en ønsket utvikling som vi har hatt over tid. Nå glemte jeg å si det innledningsvis, men hvis noen har spørsmål er det mulig å stille spørsmål i chatten, kommer vi tilbake til det mot slutten av presentasjonen. Utviklingen i yield og funding kostnad. Det er klart at funding kostnaden har økt mye i perioden. Vi har også klart å øke utlånsrenten godt både i porteføljen og på nysalg gjennom perioden. Totalt sett har vi holdt en bra lønnsomhet og en god utvikling når det gjelder renteinntektene i banken. Veldig gledelig for oss å se det at vi har klart å plassere de økte kostnadene i stor grad ut på kundene. Vi har noe som er veldig hyggelig, og det er jo avkastning på overskuddslikviditeten som nå har kommet betydelig tilbake etter at det har vært flere kvartaler på rad med ingen avkastning eller til og med negativ avkastning. Spesielt for Q4 da, så har vi jo da hatt urealiserte gevinster på NOK 7.2 million og en yield på 3.9%, noe som er sterkt. Vi ser at så langt i Q1 så er det også en positiv utvikling når det gjelder akkurat dette poenget. Vi har utlånsproduktene våre og fordelingen på de. Det er klart at i og med vi har vokst mye på boliglån, mortgage, så utgjør det en stadig større andel av kundene våre. Snittlånet på boliglån er altså under NOK 1.9 million, og det kommer jo at vi har hatt fokus på annenhånds lånet siden vi startet opp. Dog har vi jo hatt en økende andel førsteprioritetslån også. De har jo gjennomgående noe høyere beløp enn annenprioritetslånene. Vi er fortsatt en bank som ser det som viktig poeng å ha en god andel annenprioritetslån. Når det gjelder forbrukslån har jo snittstørrelsen på våre forbrukslån tikket nedover, per i dag har vi jo ikke, tilbyr vi ikke de aller største forbrukslånene i Norge. Vi har cappet de største lånene, og det gjør vi jo for i hovedsak å ta ned risikoen på den usikrede porteføljen vår. Vi vet jo at, hva skal vi kalle det annenhåndsmarkedet der oppkjøpere av misligholdt gjeld ikke er spesielt begeistret for store usikrede lån. Sales finance tusler og går. Snittlån på 8,000 NOK og en god yield. Det samme gjelder kredittkortet. Kredittkortet vårt skulle vi gjerne sett vokse enda raskere enn det det gjør, men det er en sunn og god business for banken som nå utgjør NOK 270 million i utlån i Norge. Han har kommet tilbake til hva vi tenker om kredittkort i fortsettelsen. Når det gjelder fundingstrukturen vår, så er vi jo i Norge fundet gjennom innlån i, fra kunder, og der er det jo innskudds spareproduktene våre som er de viktige. Da har vi jo to spareprodukter et som er med binding eller det vil si begrenset med to gebyrfri uttak i året og et som er helt fritt. Summen av de 2 produktene gjør at vi har NOK 3 billion i innskudd. Det gjør også at vi har en god fleksibilitet med de produktene til ikke sette høyere innskuddsrente enn det vi absolutt er nødt til til enhver tid. I Finland har vi euroinnskudd, men der har vi ikke hatt stor fokus den senere tiden i og med vi lanserte produktet eller samarbeidet med Raisin i Tyskland. Det er jo etter hvert blitt Tyskland og Raisin samarbeidet som er den store fundingskilden når det gjelder euroinnskudd. Fra Sverige, det ligger der og tusler og går og har ikke hatt noe særlig attention heller på innskuddssiden. I snitt da har vi NOK 4.8 billion omtrent i innskudd og en snittrente på 1.86%, og gjennomsnittlig innskudd er cirka NOK 200,000. går vi over til totale inntekter, og da gir jeg over ordet over til Per Kristian og Siv. Takk skal du ha! Som dere ser her så hadde vi en veldig god utvikling i totale inntekter i fjerde kvartal. Det økte jo nesten NOK 12 millioner fra forrige kvartal, og det er jo drevet av økte renter på i utlånsporteføljen som Robert nevnte, og selvfølgelig i tillegg til vekst. Er jo det blitt dempet som dere ser på høyre side av økte rentekostnader. Det er jo primært drevet av økte renter. Vi har jo opplevd en sterk økning i innskuddsrenten sammenlignet med tidligere i 2022, særlig første halvår. Det vi har sett er jo at i tillegg til at markedsrenten har økt, så har også konkurranseintensiteten økt ved at det har vært banker til stede i toppen av rentebarometeret på Finansportalen som normalt ikke er der. Denne situasjonen har jo roet seg veldig, begynte å roe seg i slutten av desember og langt roligere nå inn i 2023. Som Robert nevnte så fikk vi et godt bidrag i Net other income fra avkasting på overskuddslikviditeten. Økte renter tidligere i 2022 til og med, særlig til og med tredje kvartal. Det medførte jo urealiserte tap på de fondsplasseringene vi har, men det har da kommet sterkt tilbake i fjerde kvartal som forventet når rentemarkedet roet seg. Kan du gå videre. Har vi kostnadene, og det er jo gledelig å kunne rapportere at i fjerde kvartal så hadde vi det laveste kostnadskvartalet i 2022 med NOK 36.1 million. Tidligere i 2022 så var jo kvartalene preget av flere forhold, ikke minst at vi hadde den pågående prosessen med Lunar som genererte en del kostnader. Vi har også noe kostnader one-off kostnader i fjerde kvartal under administrative kostnader på cirka halvannen million. Personalkostnadene som utgjør NOK 11.6 million er også positivt påvirket av at vi ikke økte bonusavsetningen til ansatte i kvartalet, og at det også var en tilbakeføring av avsatt arbeidsgivergift på opsjonene da kursen på Instabank aksjen gikk fra 2.4 ved begynnelsen av kvartalet til 1.8 ved årsskiftet. Totalt sett så representerer jo kostnadsnivået i fjerde kvartal den omtrentlige run raten vi har nå. Ser vi også nederst til venstre at vi har kommet under 40% i cost income ratio, som endte da på 37%. Det er vi veldig fornøyd med. Vi er jo veldig opptatt av å kunne skalere banken, økte inntekter og lavere kostnader bidro da til at cost income ratio ble vesentlig redusert. Her ser vi tapsutviklingen. Øverst til venstre så ser vi da faktiske tap og tap i prosent, nederst til venstre så ser vi restanseutviklingen. Tapene økte jo en del fra forrige kvartal og kom inn på NOK 32.1 million, som er 2.7% av utlån på den totale porteføljen. Ser vi oppe til høyre at tap på usikrede lån utgjorde 4.2% og på boliglån 0.2%. Det vi observerte ved utgangen av 2022, som dere ser ned til venstre, så var jo restansenivåene økende i forhold til de foregående kvartalene. Det er jo ofte sånn at slutten av året December 31st er et litt sånn dårlig måletidspunkt. Det er jo situasjonen på den dagen som er grunnlag for tapsavsetningene på slutten av året. Desember er ofte preget av at folk har litt endrede betalingsrutiner på grunn av jul og så videre. Det som er interessant da er jo at 13.8% i 1-30 days restanse er jo betydelig lavere enn før pandemien. I desember 2019 så var det over 17%. Etter det i 2020 2021 så vi jo veldig gode tall som var preget av pandemien da kundene hadde god likviditet på grunn av lave renter og lavere forbruk. De nivåene vi har kommet opp på nå er fortsatt lave. Det vi observerer ved inngangen nå i 2023 er jo at disse nivåene har kommet ned igjen. I hvert fall så langt så kan vi konkludere med at dette var en midlertidig oppgang. Dette summerer seg jo til et resultat før skatt. Nesten NOK 30 million. Det er jo det beste kvartalet i 2024. 2022, mener jeg. Vi er veldig glad for det. Etter skatt ble det NOK 25.4, og imellom der er jo skatten, og den ble påvirket av endringer i midlertidige og permanente forskjeller. Vi ender jo da på en ROE på 14.7%. Vi er jo glade for den ROE utviklingen, men vi har jo ambisjoner om høyere nivåer enn det som vi kommer tilbake til senere i presentasjonen. I fjerde kvartal benyttet vi det til å styrke kapitaldekningen gjennom ulike aktiviteter. Dere ser jo at ren kjernekapitaldekning økte 0.1 percentage points, da til tross for bra vekst i utlån. Vi, styret i banken besluttet at vi skulle gå over til sjablongmetoden for beregning av operasjonell risiko. Det reduserte jo beregningsgrunnlaget med cirka NOK 100 million og gir en positiv effekt på 0.8 percentage points. I tillegg utsetter vi jo fonds og obligasjonslån og ansvarlig lån på til sammen NOK 80 million, som styrket kapital, den totale kapitaldekningen med drøyt 2.4%. Det er derfor dere ser det store hoppet i det øverste tallet i grafen øverst til venstre. Har det jo vært økning i kapitalkrav ved årsskiftet. Den motsykliske kapitalbufferen for engasjementet i Norge økte 0.5%, det kommer da en enda en økning i slutten av mars. Bra, da går vi over i den fremadskuende delen av presentasjonen. Det er jo first presentasjonen inn i et nytt år, da har vi for vane å si litt om tiden fremover. Jeg skal ikke gå gjennom den her i detalj, men bare knytte noen kommentarer da til hvordan vi ser på bildet, verdensbildet sånn som det er nå og bildet i Norge og for så vidt også i Finland. Det er jo fortsatt urolig i verden, og det er jo krig. Det er jo mange ting man kan se på med uro. Det er dog noen positive trekk også, og det er en viktig faktor er jo at inflasjonen er på vei ned. Det gjelder i Norge, og det gjelder våre naboland, og det gjelder egentlig hele OECD området. Kommer nettopp ferske tall for det. Arbeidsledigheten i Norge er fortsatt lav, og tross alt så er det noe av det viktigste at folk er i arbeid har inntekt. For at deres økonomi skal fungere. Det betyr jo selvfølgelig at når økonomien deres fungerer, så vil jo det påvirke både mislighold på positivt. Boligprisene ser ut til å holde seg, noe som også er viktig, men isolert sett i forhold til muligheten for å få igjen penger vi har lånt ut dersom en kunde skulle være uheldig og gå over ende. Det er jo også en forutsetning for å kunne vokse videre innenfor boliglån segmentet, eller i hvert fall påvirke positivt muligheten til å vokse videre der. Det er jo selvsagt økte kostnader på mange områder for våre kunder, eller folk som bor både i Norge og i Finland. Det gjør jo at likviditeten til folk flest er jo svakere enn den var for en tid tilbake. Sånn sett så forventer vi jo at en del kunder søker om lån nettopp fordi de har en anstrengt likviditet for å prøve å avlaste likviditeten sin. Fordi man har en anstrengt likviditet, så må vi dessverre avslå mange, så vi forventer at det blir stor etterspørsel, men at færre kan innvilges. At totalt sett så blir det en relativt brukbar situasjon som gjør at vi ser for oss en bra vekst i tiden fremover. Vi har kommentert på dette med mislighold og det vi har sett eller så i slutten av fjoråret og som vi har sett så langt inn i 2023. Det er, det er i hvert fall positivt å se at januar har vært veldig bra. Så langt i februar også så ser ting bra ut sammenlignet med tidligere tider og sammenlignet også med i fjor. Alt i alt da konkluderer vi med på dette når det gjelder omgivelsene våre, at det ser relativt positivt ut for den videre utviklingen og muligheten for å utvikle Instabank sånn som vi ønsker i tiden fremover. Vi kommer jo til å gjøre en del nye ting, altså i 2023 og etter 2023, og her har vi laget en slide som forsøker å illustrere da denne overgangen vår fra å være en ren Consumer Finance bank til å bli en mer fokusert forretningsbank. Det er jo en pågående evolusjon som har hatt flere steg allerede. Nytt i år er jo at vi kommer til å lansere kredittkort i Finland. Vi kommer også til å lansere det vi kaller for en flerproduktkonto i Norge i første omgang, som kommer til å støtte opp under satsingen vår innenfor sales finance og sales finance gjør vi jo for å fylle på kundemassen vår og flere kunder vi klarer å kutte inn i kundemassen vår, jo bedre fungerer våre CRM programmer og jo sterkere blir vår egen distribusjon av produkter. Så gjør vi noe som er relativt nytt og går inn på et område hvor vi ikke har vært tidligere, og det er B2B området. Vi kommer til å starte opp med en credit line eller et kassekredittprodukt i løpet av året. Ser for oss at det kommer til å skje omtrent midt på året, og at det er første trinn for oss inn i bedriftsmarkedet. Vi har forøvrig også ansatt en som skal være ansvarlig for å utvikle denne satsingen, drive denne satsingen i banken fremover. Men kan komme tilbake til ved en senere anledning hvem denne personen er. Så når vi kommer mot slutten av året så begynner vi å se utenfor Norden, og da vil vi se mot Tyskland. Og vi starter et prosjekt i ja overgangen Q3 Q4 som har til hensikt å ende opp med kredittkortutstedelse i det tyske markedet. Da ser vi for oss en lansering der i løpet av 2024. Vi har mange spennende planer. Det er mange initiativer som kommer til å sikre en lønnsom vekst fortsatt lønnsom vekst for Instabank fremover. Det er jo ingen tvil om at vi har ambisjoner om fortest mulig å bli en bank som passerer NOK 10 billion utlån. Det har vi jo også signalisert tidligere. Som alle sikkert har fått med seg, så fikk vi en liten dump i år, men den er vi forbi og nå er vi tilbake på sporet som jeg sa innledningsvis. Når det gjelder fellesnevneren for denne satsingen som vi gjør på produktsiden, er det det som står borterst til høyre. Det er å levere High yield, convenient everyday products for B2C and B2B customers in northern Europe. Det er det som er på en måte rettesnoren vår. Vi ønsker på en måte med alle våre støttespillere med på en fortsatt positiv reise. Her har vi fremstilt resultatene våre etter skatt per kvartal siden første kvartal 2018. Kunne ha trukket den helt tilbake til første kvartal 2017, da hadde det bare vært flere positive resultater. Noen svinger har det vært, men trenden er jo helt klar, og den ser vi ingen grunn til annet enn at den skal fortsette i tiden fremover. Når det gjelder den konkrete guidingen så har vi tort også i år å begi oss inn på det, og hovedmålsettingen vår er jo å levere NOK 100 million etter skatt sånn roughly i det lengde i 2023. Har vi en litt lenger linje noen år frem i tid. Ikke så alt for mange, men på mellomlang sikt, som vi sier. Å levere mer enn det dobbelte. Og det er jo som Per Kristian var inne på, vi ser jo at eskalering fungerer. Vi ser jo at over tid så kommer cost to income ned, og vi klarer å øke inntektene på en positiv måte. Det har jeg stor tro på. ROE i år på 13%. Det føler vi veldig trygt å guide på det. En langsiktig ROE opp mot 20%. Det gir vi ikke slipp på. Absolutt ikke. Vi tror det er fullt mulig også. Så ser vi for oss et brutto utlån på slutten av året på over NOK 5.7 billion, altså NOK 1 billion i veksten i inneværende år. Det ser vi at det er innenfor den kapitalplanen som vi har. Mens vi er på denne sliden så kan jeg ta et spørsmål som er kommet i chatten. Det er jo nettopp på de strategiske ambisjonene oppe til høyre, og målet da på NOK 210 million. Da er det kommet et spørsmål om det er innen utgangen av 2024. Nei, det er det ikke. Det er det vi har kommentert på tidligere da, for de som har vært med på tidligere presentasjoner, at det er det vi kaller for mellomlang sikt. Vi har ikke villet si nøyaktig hva det betyr. Det er mer enn 1 år frem i tid, men det er mindre enn 5 år. Da ligger det innenfor det den rammen. Vi har jo da cost to income som vi guider på nå skal ned under 40% og akkurat utviklingen de senere kvartalene og sånn vi titter inn i 2023 nå, så virker jo det som en ganske moderat ambisjon. Det er i hvert fall et signal om at vi skal ned igjen der vi var før vi begynte på 2022. Den langsiktige målsettingen vår er å komme godt ned på 30s. For å oppsummere, 2023 så fortsetter vi å arbeide med å diversifisere banken. Det er viktig å si når vi snakker om diversifisering, det er sikkert noen som kan få tanker om at okay, det er vanskelig å skalere når man diversifiserer innenfor en liten organisasjon. Vi er veldig nøye på at diversifiseringen skjer på vår tekniske setup. Sånn så vi ikke fordyrer IT kostnadene ved å drive banken mer enn høyst nødvendig, og ikke øke kompleksiteten i vår driftsorganisasjon. Det er viktig. Det er nye produkter og varianter ut fra kjente og kjære systemer og løsninger. Det er vel en guiding på det. Det er som sagt NOK 1 billion i utlånsvekst som vi guidet på for i år, og da en økning i resultatet skatt på cirka 20%. Det var det. Vet ikke om det har kommet flere spørsmål. Ja, det har kommet flere spørsmål så jeg kan lese de opp. kan dere redegjøre for utviklingen i gebyrer og honorarer parentes lite kapitalkrevende inntekter og planer for videre utvikling innen salg av produkter tjenester som gir honorarer gebyrer? Jeg kan begynne med på sånn overordnet nivå, så kan du se om du har noe å fylle på der, Christian. På overordnet nivå så er det jo klart at, vi har produkter i dag som er, gir gode både rente og gebyrinntekter. Vi er også relativt flinke synes vi selv i hvert fall til å selge andre produkter, sånn som forsikringsprodukter. Vi har jo et naturlig produkt som følger på mange av lånene våre, både boliglån og på usikrede lån, og det er jo betalingsforsikringen. Vi har en rekke andre forsikringsprodukter også, som sakte men sikkert tikker på og gir inn såkalte off balance inntekter. I tillegg så som vi nå presenterte så går vi inn i B2B og da nisjer innen B2B, og ifølge våre planer så vil det i tillegg til å gi gode renteinntekter gi betydelige gebyrinntekter. Det tror vi kommer til da å sikre den positive utviklingen på det området. Ja. Du kan jo bare legge til at sånn tallstørrelse da viser jo at i fjerde kvartal så hadde vi da gebyrer og provisjonsinntekter på NOK 11.6 millioner, og det viser en relativt flat utvikling hvis man ser bakover på de tidligere kvartalene. Grunnen til at ikke det har økt med utlånsbalansen er jo at vi har jo fått innslag av boliglån som er høyere snittstørrelse på lånene. Det driver jo da ikke gebyrinntekter. Gebyrene er jo per kunde, ikke per utlånt krone. Mens en del av dette er jo også betalingsforsikring og andre forsikringsprodukter som også har en sånn relativt flat utvikling. Har det kommet et spørsmål til. Dere har definert Tyskland som et mulig geografisk marked på mellomlang sikt. Når ser dere for dere forberedelse av etablering i Tyskland? Vi starter i hvert fall vi har planlagt for oppstart av det prosjektet på slutten av året. En eller annen gang i slutten av Q3 vil vi gå i gang med det prosjektet, og vi ser for oss da en lansering i løpet av 2024. Tror ikke jeg skal være mer presis på det enn at det er planen vår. Nå kommer vi til å være opptatt av å få maks ut av de produktene vi har, i tillegg til å gi en god fødsel til B2B satsingen vår som vi har høye forventninger til, definitivt viktig med kredittkort i Tyskland. Det er jo ikke tvil om at det for mange er en stor drøm å komme inn i et marked som fremstår som veldig stort. Ja, det er ikke flere spørsmål, jeg kan se her, men jeg ser at det er en som skriver. Hvis det spørsmålet snart kommer så kan vi ta med det også. Eventuelt kan vedkommende skru på mikrofonen og bare stille spørsmålet hvis det er raskere og enklere. Det spørsmålet kom nå. Hvor mye er aktiverte agent honorarer per fourth quarter og er dette økt in Q3? Det var NOK 129 million som er på balansen av agentprovisjoner, og det har økt fra NOK 123 million ved utgangen av third quarter. Relativt liten økning. Bra. Ser du noen andre som skriver? Nei, da er det ikke flere spørsmål og heller ikke noen som holder på å skrive spørsmål. Supert! Nei, da takker vi for at dere satte av tid til å være med på vår kvartalspresentasjon. Så sier vi bare takk for oss og. Takk skal dere ha! Ha en super dag! Ha det bra!