Ja, da har klokken blitt 11:00, og vi ønsker velkommen til kvartalspresentasjon. Første kvartal 2023 i Instabank. Det har vært et godt kvartal i banken. Var det. Er det noen mer? Nei. Okay, vi prøver igjen. Velkommen til Q1 presentasjon i Instabank. Det har vært et bra kvartal, så 2023 har startet godt med solid vekst på flere områder. Vi har god vekst både i volum og i resultat. Det som kanskje har vært kjennetegnet kvartalet spesielt, det er god vekst på boliglån som er viktig for us. En hovedsatsing. I tillegg har det jo vært god vekst i Finland. Det har jo delvis vært drevet av kronens svekkelse mot EUR. Valutaeffekt, det har også vært drevet av stor etterspørsel i det finske markedet. Akurat nå fremstår det finske markedet nesten som umettelig når det gjelder lån. Vi gleder oss jo over at det er etterspørsel, men samtidig holder vi også litt igjen for ikke å kaste oss altfor tungt inn i den veksten. Lønnsomheten. Profit before tax endte på 31.6 millioner NOK. Det er på pallen når det gjelder gode kvartaler siden vi startet banken, og det er 25% økning fra samme kvartal i fjor. Vi er også fornøyd med at vi klarer å holde cost-to-income nede under 40 som er vårt target å holde oss under 40. Vi endte på 38, og det er jo ned fra 46% samme kvartal i fjor. Hadde vi en vekst som ikke bare var på pallen. Det er det beste kvartalet vi har hatt noen gang. NOK 438 million i vekst, i netto utlån, tilsvarende NOK 476 million i brutto utlånsvekst. Det er jo noen rapporterer netto og andre brutto. Det er vi også selvsagt veldig godt fornøyd med, og at vi har godt og vel rundet NOK 5 billion i utlån. Det er vi nærmere NOK 5.1 billion, og det er opp fra samme kvartal, for one year siden så er det mer enn NOK 1 million opp. Det er i overkant av NOK 1.1 billion opp på one year. Det er også bra. Vi holder en god løpende vekst. Boliglån som jeg nevnte. God vekst også der, og det utgjør nå nesten 40% av våre utlån og totalt og 60% av våre utlån i Norge. Vi er også nå svangre med en ny bedriftsmarkedssatsing som vi har relativt høye forventninger til fremover. Kommer nok ikke til å ha så stor impact i år. Vi har store forventninger til det i for eksempel 2024, det er et nytt steg i veien til å diversifisere banken og styrke posisjonen som en nordisk utfordrerbank. Ikke en forbruksbank, men en nordisk utfordrerbank som har et bredt og solid fotfeste både når det gjelder geografi og når det gjelder produkter. Her kommer vi tilbake til utlånsveksten. Som vi ser 438 million NOK. Av de så kommer 266 million NOK fra Finland og den veksten vi har hatt der, inklusive da valutaeffekter på 145 million NOK. Valuta har jo stått for en stor del av den veksten vår i Finland. NOK 207 million da på boliglån i Norge, og det er vi spesielt glad for da som nevnt innledningsvis. Når det gjelder Norge på usikkerhet så fortsetter volumnedgangen, som vi styrer gradvis nedover, fordi vi prioriterer kapitalen til å vokse på andre områder som vi ser som mer attraktive. Hadde vi hatt fri tilgang til kapital til enhver tid til å vokse akkurat så mye vi hadde lyst til, så hadde vi sikkert hatt vekst i Norge også. Vi prioriterer som sagt. Ser vi på balansen ved siden av her da, på høyre side så ser vi da at vi har passert NOK 5 billion i utlån, vi ser også da fordelingen Med NOK 2 billion i Finland. Har vi nesten NOK 1.8 billion på usikkerhet. Nå sa jeg feil på nesten, altså nesten NOK 2 milliarder på boliglån i Norge. Beklager. Har vi på det i Finland nesten NOK 1.7 milliarder og drøye NOK 1.2 milliarder på usikkerhet i Norge. Her har vi en styrt utvikling, som nevnt innledningsvis, 60% omtrent av norske utlån er nå på boliglån og 40% av totalen. Vi forventer, vi har tidligere kommunisert at vi ser for oss at boliglån, eller altså lån med pant i bolig vil utgjøre mer enn halvparten av bankens utlån. Det er en målsetting for oss at det skal gjøre det. Er det yields og funding cost, det er jo et område som har vært litt spennende den siste tiden, de siste kvartalene. Det er klart renteøkningene fra Norges Bank treffer oss jo, og endringene i Euribor treffer oss jo, og vi jobber jo da kontinuerlig med å plassere våre økte kostnader på fundingssiden ut på kundene slik at vi opprettholder marginer og lønnsomhet på vår utlånsvirksomhet. Det ser vi jo fra denne grafen her at det har vi i relativt stor grad klart både på boliglån og på usikrede lån. Ja, det er selvsagt noe vi kommer til å ha stor oppmerksomhet på videre. Er det jo fundingkostnaden vår, og da har vi jo en brukbar situasjon både med innskudd i Norge og euroinnskudd både i Finland og gjennom Raisin Innskuddsportal. Som gjør at vi har en god tilgang og god likviditet i banken. Riktignok har for eksempel i Norge innskuddsrenten økt relativt mye fordi banker vi ikke er vant til å konkurrere med på innskuddssiden har sett kundeinnskudd som en viktig kilde til likviditet. Det har jo nå i flere tilfeller vært gått med sparebanker på den øvre delen av listen med de beste innskuddstilbudene i Norge. Det er jo en ny situasjon som presser opp fundingkostnaden. Vi har en godt diversifisert utlånsbok, det har jo også vært noe vi har kommunisert over lang tid at det er viktig for oss å stå på flere føtter. Omgivelsene de endrer seg raskt. Det kan være regulatoriske endringer, det kan være markedsendringer og så videre, da ser vi det som hensiktsmessig å ha en god fot å stå på. Vi har nå NOK 2.6 milliarder på usikrede utlån, og så har vi da nesten NOK 2 milliarder på boliglån, så de vekter hverandre snart opp 50/50. Vi har salgsfinansiering som er stabilt. NOK et par hundre millioner ligger og ruller, kommer inn mange nye kunder. Det er jo ikke utlånsbalansen der som er spesielt interessant for oss. Det er jo inngangen av kunder. Det er jo, vi har jo over 22,000 kunder på dette området, og det er jo en viktig kilde for oss til å rekruttere kunder til de andre produktene. Vi har kredittkortet vårt som er, har en rentebærende balanse på nærmere NOK 280 million fordelt på litt over 6,000 kunder. Vi har en jevn og god vekst på det. Ser vi på gjennomsnittslånet så er det jo ganske store forskjeller med nesten NOK 1 million på boliglånet, til NOK 100,000 på forbrukslånet ned til salgsfinansiering som har snittstikket på bare NOK 8,000. Ser vi på kredittkortet så er det da knappe NOK 50,000 som er snittbalansen til de revolvere kundene. Vi ser jo det samme situasjonen med spred på yielden med kredittkort som der vi har høyest rente og der her står 14.9%. Men vi har økt renten til 15.9% fremover, men det har ikke trer i kraft om få dager ut mot kundene. Det vil si det trer i kraft for nye kunder som søker om produktet nå, men for porteføljen fra om noen dager, da blir det 15.9%. Det er godt å ha noen produkter med high yield. Vi har da ned mot boliglånet som har en snittrente på 7.6. Vi har funding. Har jo vært litt innom det. At vi har flere gode kilder til funding og, men det er jo innskudd i Norge som er vår aller største fundingkilde. Altså, vi har vår største delen av våre utlån. Drøye NOK 3.2 billion i innskudd fordelt på 11,000 kunder drøyt. Snittinnskuddskunden hos oss har jo nesten NOK 300,000 på bok, så det er jo gjennomgående kunder med god økonomi som har midler i banken. I Finland har vi etter hvert relativt mye mindre EUR innskudd enn det vi har via innskuddsportalene i Tyskland, altså Raisin. Slik at vi for øyeblikket har nesten NOK 1.7 billion i fundet via Raisin og bare NOK 274 i Finland. Funding kostmessig ganske sammenlignbare størrelser når alt, når man ser på det med all inclusive alle typer kostnader så er det et relativt likt bilde. I Sverige så gjør vi jo lite og ser heller ikke noe behov for å ha et betydelig innskuddsvolum der for øyeblikket. Vi har uansett per nå four kilder til likviditet. Vi har det som vi har vært veldig opptatt av å få sving på, nå etter at vi hadde denne kjærlighetsaffæren i fjor gjennom store deler av fjoråret. Det var å få opp veksten, noe vi har lykkes med og det å få opp inntektene. Det føler vi også at vi har lykkes godt med. For første gang passerte totale inntekter NOK 100 million in Q1. Det kommer selvfølgelig både av veksten, men også av økning, altså renteøkninger og så videre som fører til det. Ser vi på de totale inntektene ser vi jo at mye av inntektsveksten går jo bort i økte renteinntekter, men heldigvis ligger det igjen litt slik at vi har en økning også i lønnsomheten totalt sett. Kan det jo vært å nevne som det står også nederst på presentasjonen her at net interest income mer enn doblet seg fra samme kvartal forrige år. Det er også en utvikling vi har vært veldig fornøyd med. Da Per Kristian, da lurer jeg på om du kan ta oss litt videre i tallenes verden. Det, det skal jeg gjøre. Her ser du jo våre driftskostnader, så til venstre så ser dere det er splittet opp i kostnadstyper. Til høyre så ser dere, cost-to-income ratio som også er driftskostnader delt på totale inntekter. Vi har jo satt som et mål, for i år å ha en kostnad inntekts ratio på under 40%. Med 38% i første kvartal så har vi en veldig god start på det, og det er jo veldig viktig for oss å demonstrere det at vi klarer å skalere bra på den kostnadsbasen vi har. Robert viste jo akkurat økningen i totale inntekter som har vært høy det siste året. NOK 30 million i økte renteinntekter. Det betyr jo mer kunder og mer jobb for oss. Vi ser jo til venstre her at vi har stabile driftskostnader. Hvis vi ser på enkeltposter så ser vi at i forhold til forrige kvartal så økte personalkostnadene. Det er den grå delen av søylen, men det skyldes da spesielle forhold i fjerde kvartal, hvor vi blant annet ikke hadde noe bonusavsetning. I første kvartal så er det sånn sett en mer normal run rate i forhold til det. Også på de administrative kostnadene, den lysere grønne delen av søylen, så viser jo det en relativt stabil utvikling. Det er jo IT-plattformen vår, og selvfølgelig alle kostnader knyttet til behandling av søknader som kredittopplysningskostnader og så videre. Så har vi også den mørkegrønne over som er markedsføringskostnader. Var omtrent på samme nivå som i fjor. Det er jo tapsutviklingen. Øverst til venstre så ser vi at vi bokførte NOK 30.8 million i tap i kvartalet, og det utgjør 2.4% av utlånsbalansen. Vi ser jo at vi kom da inn på et lavere nivå enn i forrige kvartal, og i forrige kvartal så var det jo spesielt preget av høyere stans i 1-30 days akkurat ved årsskiftet. Vi kommuniserte jo da at vi forventet at det ville gå ned fremover, og det ser vi jo nederst til venstre. 1-30 days kom ned på 10.6% av utlånsbalansen, mens det var 13.8% forrige kvartal. Øverst til høyre så ser dere tap i prosent også splittet opp per hovedproduktområde, hvor vi ser øverst at forbrukslån kom inn på 3.8%, så det var ned fra forrige kvartal, mens boliglån var bare 0.1%. Nå er det jo slik at vi gjør jo med jevne mellomrom oppdateringer av IFRS 9 modellen vår, som er beregning av tapene, og i 1st kvartal så gjorde vi en endring som totalt sett hadde tilnærmet 0 effekt, men som hadde en negativ effekt for forbrukslån og en positiv effekt for boliglån. Uten den effekten så ville boliglån vært på cirka 0.5% og forbrukslån cirka 3.6%. Når det gjelder forbrukslån så er det jo klart at tapene er noe høyere enn tidligere hvis vi ser på de foregående kvartalene. Det er jo et sammensatt bilde, fordi i 2022 så kom man jo fra en pandemiperiode hvor folk hadde veldig god likviditet og dermed var veldig flinke og flinkere enn normalt til å holde seg à jour. Jeg vil si at nå er vi mer tilbake på et normalnivå, sånn før pandeminivå. Vi er jo denne grafen her med inntektsutviklingen er vi jo veldig stolt av. Vi startet jo opp i september 2016, etter det så hadde vi two hele kvartaler med negativt resultat. Etter det så har vi kun levert positive resultater. Det er klart på den størrelsen vi har nå så skulle det jo selvfølgelig bare mangle, men allikevel så er det, viser jo dette en positiv trend, og i first quarter så kom vi også inn på en ROE på 13.2%. For i år så har vi også guidet da på at vi satser på å nå en ROE over 30%. Også der så ligger vi godt an. På kapitaldekningen så var jo den preget av den høye utlånsveksten naturlig nok. Vi ligger jo godt foran skjema i forhold til årsveksten som Robert var inne på tidligere. Så gjorde vi en refinansiering av fondsobligasjonslån og ansvarlig lån som da teller i henholdsvis Tier 1 og Tier 2 her. Det var jo fordi det var lån som hadde vært ute i 5 år som vi kvalte, og vi finansierte de fullt ut. Kan jo si at heldigvis så skjedde det rett før disse to hendelsene i bankverdenen med Silicon Valley Bank og Credit Suisse, som særlig den siste, har preget markedet for Tier 1 siden. Credit Suisse sine Tier 1 obligasjoner ble nullet i den transaksjonen. Det er jo med å sikre en god og stabil kapitalstruktur fremover. Det var jo også en økning i kapitalkravene i per slutten av first quarter, hvor motsyklisk kapitalbuffer for utlån i Norge økte med 0.5 percentage points, som totalt sett for oss betydde at kravet til ren kjernekapitaldekning gikk fra 17.4% ved utgangen av fourth quarter til 17.6% ved utgangen av first quarter. Bra. Litt tilbake til planer og det, den roadmapen vi jobber etter, og som da skal generelt generere den videre utviklingen i resultater og volumer i banken. Vi har jo i flere omganger snakket om at vi er i bevegelse fra en spesialisert consumer finance bank med det rene oppsettet innskudd og forbrukslån som to produktgrupper til en mer diversifisert situasjon eller målbilde. Vi ønsker å jobbe mot å bli det vi kaller for en fokusert forretningsbank. Der er vi godt på vei, og du ser jo veikartet under eller veibanen vi kjører på. Vi har nå kommet inn i boksen med 2022-2023, og i planen da så har vi at vi skal lansere kredittkort i Finland. Vi for også styrke vår tilstedeværelse i Finland. Vi skal lansere en sånn flerproduktkonto for å styrke satsingen innenfor salgsfinansiering. Vi holder nå også på med dette B2B initiativet mot SMB markedet, hvor vi da i first instance kommer til å lansere et credit line eller kassekredittprodukt. Når det gjelder disse satsingene så er vi på track med initiativene, og det betyr at vi kommer til å lansere credit line produktet innenfor bedriftsmarkedet og SMB satsingen i løpet av second half. Jeg tror vi kan forventningsstyre til tidlig i second half. Når det gjelder kredittkort i Finland så tror vi, så er det samme litt den samme situasjonen at vi regner med å lansere relativt tidlig i second half. Med disse tre nye, og det gjelder også det flerkontoproduktet. Det er også noe vi ser for oss å lansere i tidlig second half. Sånn sprintmessig jobber vi hardt med å utvikle disse produktene i parallell i første halvår, og så lanseres de i andre halvår. Med de nye produktene i markedet så tror vi veldig på at vi skal klare å realisere en fortsatt sterk utvikling for banken, både på bedre resultater, større vekst og ikke minst en mer solid plattform i banken. Vår strategi innenfor dette området når det gjelder produkter og sånn, det kan være greit å bare ta noen få ord om det, og det er at vi skal levere High Yield, og convenient everyday products for B2C og B2B customers i Northern Europe. Det er på en måte vår rettesnor for det vi gjør, så vi holder oss hele tiden i High Yield området. Har vi det som vi har brukt på guiding i ja de siste kvartalene, og det er denne sliden her, og den gjelder da for 2023. Har vi også da på strategiske ambisjoner antydet hvordan det kan se ut på mellomlang sikt. Vi har jo guidet da på en profit på rundt NOK 100 million etter skatt i år, og en ROE på 13 som Per Kristian var litt innom i sted og et brutto utlån på NOK 5.7 billion. I og med vi har et brutto utlån nå på over NOK 5.2 billion. Det er jo netto utlån vi viste tidligere i presentasjonen. Kost og innkomst på under 40%. Da kan vi si at vi ligger godt an til å nå alle disse målene der vi når vi nå har levert det first quarter av året. Neste strategiske ambisjonen, den ligger fast. Det vil altså si at på mellomlang sikt, og det er mange som lurer på hva mellomlang sikt er. Vi har vel snakket om sånn pluss da vi lanserte dette. ±3 years er vel kanskje det som ligger omtrent i mellomlang sikt. Da er det en bank som leverer mer enn det dobbelte av det vi har i dag. Nærmer oss NOK 10 billion i utlån. NOK 8.5 billion er det antydet her, og at vi får enda flere skaleringseffekter som bringer oss ned på en kostnadsprosent på 34 området. Vi har definitivt ikke mistet troen på at det går an å levere stabilt nivå på avkastning på egenkapitalen som ligger opp mot 20%. Det tror vi er innenfor rekkevidde. Ellers her kan vi vel si at det har ikke skjedd noen store endringer på aksjonærsiden. Når det gjelder kursutvikling på aksjen forøvrig, så skjer det som skjer og vi ligger der vi ligger. Det har vært ganske stabilt hittil i år er vel det man kan si. Mm. Jeg vet ikke. Har det kommet noen spørsmål? Per Kristian. Det har det. Det har kommet på engelsk, men jeg refererer det på norsk jeg. Det er om vi har noen tanker om hvilke marginer og ROE vi kan oppnå på B2B og kredittkort i Finland og Tyskland, og også om det kan være aktuelt med vekst ved hjelp av oppkjøp. Jeg kan svare på det med oppkjøp av det først. Ja. kan du få lov å kommentere litt på marginer. Ja. Jeg tror ikke det er aktuelt. Det er ikke veldig aktuelt for oss å ekspandere via oppkjøp sånn verden ser ut nå. Man skal aldri si aldri. Akkurat som det ser ut nå så har vi veldig stor tro på egne planer og en organisk utvikling. Med den farten vi har i organisasjonen nå så ser vi at det er mulig å bevege seg fra liten til medium bank i løpet av ikke altfor lang tid og på et lønnsomt og kontrollert vis. Det er på en måte vår hovedløype. Kan jeg si litt om marginene da. Det er helt klart at årsaken til at vi startet med disse nye initiativene er jo at vi forventer at det vil være bedre ROE og marginer enn de fleste av våre eksisterende produkter. I dag er jo boliglån stjernen på ROA, det er jo derfor vi satser på å vokse mest på det. Finland er jo på en god andreplass. Når det gjelder B2B forventer vi jo det er jo et credit line produkt mot små og mellomstore bedrifter, og vi har selvfølgelig gjort våre markedsundersøkelser og renten der ligger jo på kan du si opp under 20% og i noen tilfeller også over. Det som er nøkkelen med det produktet, det er jo å ha god kontroll på kredittrisiko. Det er klart i disse dager så har jo konkurser økt litt og vil sikkert øke litt fremover. Vi er jo veldig bevisst i forhold til hvem vi skal gi utlån til utover bare kredittvurderingen av den enkelte bedrift da i forhold til bransje og også geografi, og ikke minst situasjonen til selskapet. Om selskapet trenger et lån for å overleve eller trenger et lån for å vokse. Forventningen på B2B er kan du si svært gode marginer og ROE sammenlignet med øvrige produkter. Det gjelder jo for så vidt kredittkort. Vi vil jo gå ut med samme rente som vi har i, på kredittkort i Norge. Der igjen så er det å ha god kontroll på tapene at det er det som i stor grad er avgjørende for hvor attraktivt det blir. Bra. Er det kommet noen flere spørsmål? Noen spesifikke utpekte bransjer retail som forlengelse av point of sale. Nei, ikke noen spesielle bransjer. Men vi kommer nok til å skalere litt opp. I dag so har vi jo i hovedsak Coop og Skeidar som partnere, og de tilfører oss en jevn og god strøm av kunder og volum. So med det siste dette flerkontoproduktet på plass so vil vi nok igjen henvende oss for å søke flere nye partnere. En viss oppskalering er det, men ikke noe spesielt vil jeg si om bransjer. Jeg oppfatter også at det spørsmålet kunne være relatert til B2B satsingen, at man kan yte lån til retail i sammenheng med også at vi tilbyr point of sale til de samme retailerne. Det kan jo selvfølgelig være en mulighet, men i all hovedsak så vil jo vi henvende oss til SMB markedet. Jeg vil tro at en del av disse retail partnerne våre er såpass store at vi ikke sånn umiddelbart har sammenfallende interesser da mellom de produktgruppene. Ja. Da var det ikke noen flere spørsmål i chatten. Nei. Nei. Det er bra. Tror jeg bare vi sier takk for at dere tok dere tid til å høre på oss, ser vi frem til å treffe dere etter neste kvartal. Ha det bra! Ha det bra!