Da tror jeg vi er på. Får sjekke med deg Per Kristian, om du ser har vi på kamera at det fungerer som det skal? Ja. Ja, det er bra. Da ønsker vi velkommen til Q3-presentasjon for Instabank. En ja, hva kan vi si, overskriften: En stabil situasjon. Positiv utvikling i en urolig verden. Det er vel kanskje en oppsummering. Vi trykker i gang, men kanskje før vi trykker i gang så er det litt sånn praktisk informasjon. Hvis det er noen som har noen spørsmål, så kan de stille spørsmål i chatten, og så vil vi samle opp de spørsmålene og svare på de mot slutten. Og ja, så ellers så går, er det da undertegnede Robert Berg, som er CEO i Instabank, som holder presentasjonen sammen med Per Kristian Haug, som er jo CFO. Så vi deler litt på underveis. Så, men det er som sagt bare å stille spørsmål, så plukker vi det opp mot slutten. Skal vi se om vi får der. Det var et positivt kvartal. For så vidt på linje med det vi har sagt vi skal levere over tid. Vi har jo sagt vi skal vokse relativt godt, og vi har sagt at vi skal forbedre resultatene våre. Vi har også lagt listen når det gjelder både kost, inntekt og ROE, og vi leverer på alle disse nøkkeltallene i dette kvartalet. Et rekordhøyt resultat etter skatt. Det er vi jo selvfølgelig godt fornøyd med, og at det er en mer enn 50% økning fra samme kvartal i fjor. Det er jo gøy! Samtidig har vi hatt en veldig høy vekst. Det er klart at i perioder med høy vekst så bruker man også relativt mye ressurser på rent faktisk det å vokse. Det å vokse krever jo både at du har produkter og markedsføring, og ikke minst kapasitet til å håndtere det internt. Alt har fungert veldig tilfredsstillende for oss, og hittil i år har vi vokst med mer enn en milliard. Vi har også lansert vårt nye B2B kassekredittprodukt. Etter en pilot gjennom sommeren har vi nå åpnet opp for å ta imot ordinære kunder, og har nå et netto utlån på 37 millioner der. Ved utgangen av kvartalet har vi det. Litt om utviklingen på utlån og marginer og slikt etterpå. Det har jo vært en rekordhøy vekst. Vi hadde en vekst på 466 millioner i kvartalet. Det som er positivt, spesielt positivt vil jeg si, det er at veksten kommer fra alle hovedproduktområder. Det vil si en sterk og god vekst på boliglån. En god vekst også på usikret, og vårt nye tilskudd, B2B, også inne med en fin vekst i kvartalet. Så det er godt å se. Og det er helt i tråd med det vi har kommunisert om at vi ønsker å diversifisere banken, ikke bli så sårbar mot svingninger i markedsforhold, og det føler vi leverer godt på nå. Ser vi på balansen så ser vi at usikrede lån fortsatt er en stor del av våre utlån. Men boliglån vokser mer enn det øvrige lån gjør. Så nå har vi NOK 2,3 milliarder omtrent i utlån på boliglån og NOK 3,2 milliarder omtrent på usikret. Og NOK 37 millioner som sagt på B2B. Så dette er jo en utvikling vi vil forsøke å holde fremover. Men det er ikke sånn at vi ikke kommer til å vokse på usikret fremover. Vi kommer til å vokse der vi kan vokse, og det er jo det som er litt av ideen med plattformen, at det blir litt som vannet renner, der hvor det renner lettest, der går vannet. Og sånn skal vi sjonglere litt i mellom land og produktplattformer som vi tilbyr i markedet. Så litt om yield, funding cost og marginer. Det er jo, da har jeg lyst til å si innledningsvis der at det har jo vært mye snakk om banker som setter opp renten raskere på låneproduktene sine enn på innskuddsproduktene. Og det er jo klart at det gjelder ikke Instabank, og det gjelder neppe de bankene det er naturlig for oss å sammenligne oss med. Men det gjelder selvfølgelig for DNB og Nordea og andre store banker som har brukskonto med en halv prosent i rente. Og kundene følger ikke med og lar pengene stå der. Det er klart at da går jo marginene sulig oppover. For oss som funderer oss i all hovedsak på sparekonto produkter, så er det jo klart at det er annerledes sparekonto. Hvis man følger med på Finansportalen, for eksempel i Norge, så har man sett at man har jo beste sparerente er vel på 5% eller der omkring. Så det har jo løpt foran utlånsrenten. I tillegg så er det jo et faktum at man må varsle renteøkninger to måneder i forveien, og det gir jo en forsinkelse på implementeringen av de renteøkningene som vi har besluttet og iverksatt. Slik at der vi er nå, for eksempel, så har vi fortsatt renteøkninger som er implementert, men som ikke har trådt i kraft overfor kundene. Så i tiden fremover så tror vi, håper, tror at funding-situasjonen eller altså renteutviklingen, vil stabilisere seg. Og da får vi en hale av renteøkninger som da trer inn i november og desember overfor kundene våre. Så det er, jeg ser det er en del som kommenterer og er urolige for marginsituasjonen. Men dette er altså konsekvensen av tidsforsinkelser mellom de to typer produkter og selvfølgelig fundingskildene våre. Yielden vår ser dere, den har jo økt jevnt og trutt, så hvis det sa fra Q3 2022, så har den jo økt med 1,3 prosentpoeng på ett år. Og det er vi jo glad for at vi har klart å plassere ut mye allerede. Det gjelder for så vidt både sikrede og usikrede produkter, hvor vi har satt opp renten i flere runder og på sikrede produkter i takt med Norges Bank. Ser vi på overskuddslikviditeten, så har jo avkastningen på den økt kraftig. Så nå er det jo faktisk sånn at vi tjener penger på overskuddslikviditeten vår, så det er jo en positiv situasjon, men også ikke noe helt unaturlig. Det henger jo litt sammen med rentemarkedet for øvrig, så det er jo så alt henger sammen med alt som Gro Harlem Brundtland sa en gang i tiden. Snittrente på deposit 3,6%. Den vil nok fortsette å øke noe inn i neste kvartal. Men vi mener å se tegn på at en stabilisering av rentenivået. Alt i alt når det gjelder marginsituasjonen, mener vi at det er god kontroll på den og at den vil stabilisere seg på et godt nivå for banken. Ser vi på kundene våre, og vi kan starte med utlånene i banken. Men inngangen til det skal si at vi har nå passert nitti tusen kunder i banken, og hvor da nesten seksti tusen omtrent av de har et låneprodukt. Det begynner å bli anselig antall kunder, og vi ser vi har veldig god vekst i antall kunder i banken. Det er selvfølgelig positivt på alle vis. Stadig større andel av nysalget vårt genereres via CRM mot egne kunder, dette vil forsterke seg fremover og være positivt for vår drift og lønnsomhet. På forbrukslån ser dere her ellers average ticket nitti ni tusen. Det har holdt seg relativt stabilt under hundre og en yield på 12,1%. På boliglån litt under millionen eller ni hundre og førti tusen og en yield på 8,5%. Akkurat den har vi jo vært spente på hvilken yield vi kunne ha på boliglån, og det er veldig fornøyd med den utviklingen som vi har hatt så langt, både på porteføljen og på nysalg som har klart å følge på. Kredittkort 15,7%. Her har vi jo gjort justeringer som ennå ikke har trådt i kraft, så den vil stige mer. På Sales finance 13,4% og B2B syv hundre og seksti tre i snitt ticket og 17,7% i yield. Totalt sett så gir dette et bilde på at det vi har sagt at vi skal være en fokusert forretningsbank, men fokusert rundt high yield produkter, og at det stemmer godt med den oversikten vi ser her. På innskuddssiden så har det vært en spennende periode, det må vi kunne si. Med raske renteendringer og kamp i Norge spesielt kan vi si, der har kampen stått mot sparebanker, og det er en uvant situasjon for oss. Ellers så har nisjebankene dominert på rentetoppen, men nå tror jeg... jeg vet ikke hvordan det ser ut akkurat i dag, men normalen nå er at det ligger kanskje fem seks sparebanker øverst på rentetoppen. Men uansett, vi har holdt tritt, og nå har vi beste rente helt opp i 4,5%. Men mer stabilt den senere tiden, og det forventer vi kommer til å fortsette. Finland har vi ikke fokusert så mye på euroinnskudd grunnet Raisin-samarbeidet i Tyskland, hvor vi fokuserer på å hente euroinnskudd. Det er en veldig god plattform for oss. Veldig justerbar og skalerbar. Veldig fornøyd med det. Det er også lavere yield i, eller lavere funding cost på Raisin enn det vi har på andre kilder totalt sett. Fleksibilitet, lav funding kostnad er en god kombinasjon. Det vil altså si at når vi nå funderer for utlånsveksten fremover, henter vi mer euroinnskudd enn norske kroner, siden det er mer lønnsomt for oss, selv om vi da veksler valuta. Sverige er det egentlig ikke stort å si om det. Der gjør vi jo ingenting, og har ikke gjort det på halvannet år eller to, nærmere to år snart. Så til lønnsomhet og utvikling på risiko og så videre. Da skal jeg bare ta den første sliden her, så skal Per Kristian overta. Dette er jo på en måte vår storyline, og det er dette budskapet som vi forsøker å få ut. Det er jo at Instabank er jo en solid aktør. Du vet hva du får, og det er en trappevis god, solid utvikling gjennom bankhåndverk fra våre ansatte. Ikke noen store overraskelser. Seks og tyve kvartaler på rad med positivt resultat. En ROE som beveger seg i riktig retning. Selv i et landskap som er vanskelig for nisjebanker, så holder vi oss på et høyt nivå og bunnlinjen vår, den vokser. Om ikke helt jevnt og trutt, så har den en stigende tendens. Og det er selvfølgelig en forventning fra vår side om at den skal fortsette den utviklingen. Så kan Per Kristian fortelle litt granne mer om tallene bak denne blå kurven som vi nettopp kommenterte på nå. Takk skal du ha, Robert! Her ser vi jo først totale inntekter øverst, som har økt nesten 48 millioner fra samme kvartal i fjor. Det er jo en veldig bra vekst. Både selvfølgelig drevet av at utlånsvolumet er 1,2 milliarder høyere enn for ett år siden, men også den økte yielden som Robert kommenterte på. Vi har jo en økning i rentekostnader som har økt cirka 11 millioner fra forrige kvartal. Det er jo selvfølgelig på grunn av volumøkning, men ikke minst også fordi innskuddsrentene har økt, som Robert viste. Men det som er viktig der er jo også at det økte rentenivået innebærer jo også at vi får høyere avkastning på likviditeten vår. Vi har jo sånn cirka en milliard til enhver tid i overskuddslikviditet, hvorav noe er plassert i bank for operasjonelle formål. Det er cirka to hundre millioner, ligger det på sånn i snitt, og resten er plassert i stat, kommune, covered bonds, pengemarkedsfond og så videre. Og med styringsrente på rundt 4% i Norge og eurolandene, og en NIBOR som er på 4,7% nå, så får vi jo en veldig god yield på det. Så det var jo 5,6% i tredje kvartal, og det utgjorde NOK 11,4 millioner. Og det var en økning da på NOK 7 millioner fra forrige kvartal. Så selv om innskuddskostnadene har økt NOK 11 millioner, så hadde vi også en økning i avkastning på likviditeten på NOK 7 millioner. Så totalt i sammenheng så ser det ikke så ille ut i forhold til marginutviklingen. Neste slide, Robert. Det var det ja. Kostnadene våre så er det jo slik at vi hadde årlig lønnsjustering i mai, og vi fikk full effekt av den i tredje kvartal. Vi har lagt på oss et par nye årsverk også. Vi har jo startet opp med bedriftsatsingen, som er to og et halvt årsverk, og der har det jo også påløpt noe markedsføringskostnader. Det er jo de viktigste årsakene til at kostnadene øker fra forrige kvartal. Det vi er veldig fornøyd med er jo skaleringen vår, hvor vi holder oss under 40% på cost to income. Som er et viktig mål for året og selvfølgelig videre fremover. Jobbe cost to income ned fordi det demonstrerer da skalerbarheten i forretningsmodellen. Så er det litt på tap og kredittrisiko. Det er jo spennende tider med økt inflasjon og økt rentebelastning, som gjør at befolkningen får mindre likviditet enn det de er vant til fra tidligere. Men vi må si at vi ser veldig få spor av dårligere tider i tapstallene våre. Vi, nominelt så økte jo tapene minimalt fra forrige kvartal, og i prosent av utlånsvolumet så var det jo ned til 2,3% fra 2,5% i forrige kvartal. Og den midterste grafen. Den viser jo per hovedprodukt, og da ser vi at usikrede lån ligger stabilt på 3,5% i tap. Og vi har også fått noen spørsmål og kommentarer tidligere rundt dette med hvordan ser situasjonen i Norge ut i forhold til Finland på tap? Og i tredje kvartal så var det faktisk likt da på usikrede lån i Finland og Norge. Begge lå på 3,5%, og det betyr jo at vi oppnår veldig god lønnsomhet både i det finske og det norske markedet. Så det er viktig. Når det gjelder Sverige, så har vi jo tidligere opplevd høyere tap og dårligere marginer. Men der har vi ikke gjort noe på to år. Vi har jo ikke solgt et eneste nytt lån på to år, så det er jo grunnen til det. Men der vi er så opplever vi god lønnsomhet, og på boliglån så er det en fin og stabil utvikling. 0,4% i tap i tredje kvartal. Så den utviklingen er bra. Dette understøttes jo også av restansetallene som viser en god utvikling. Og i de lånene som er mislånt, altså nitti dager i restanse mer, så var til og med den prosentvise andelen ned i forhold til forrige kvartal. Det er ikke fordi vi har solgt noe eller noe sånt, men det er rett og slett bare fordi vi har hatt bra løsningsgrad på inkassosakene. På kapital så er det en ren kjernekapitaldekning på 19,9% ved utgangen av kvartalet. Det er 2,3% over det regulatoriske minimumskravet. Da er vi fortsatt godt kapitalisert. Nederst ser du kapitalkravet per land. Der er det forskjeller på motsyklisk konjunkturbuffer som gjør at kapitalkravet er forskjellig i landene, og da er det en fordel Finland. Fra årsskiftet så endrer systemrisiko bufferen seg. Den er jo 3% i alle markeder nå, men der blir det såkalt, den blir endret og så blir det såkalt resiprositet. Det betyr at som for motsyklisk konjunkturbuffer, så skal man anvende den systemrisikobufferen som er i det landet man har engasjementer i. Det innebærer at i Norge så øker den fra 3% til 4,5%. Men for finske utlån så går det da fra 3% til null. I Finland så øker det til 1% ved utgangen av første kvartal neste år. Men fra årsskiftet så gir dette oss en positiv effekt på kapitalkravet, som blir nøytralisert igjen i utgangen av første kvartal, når systemrisikobufferen øker i Finland. Så håper du har hang med på den. Sånn pluss minus null. Ja. OK, da er vi over på strategi og ambisjoner. Vi har jo vist en variant av denne tidligere. Det er på en måte road mapen vår som forteller hvor vi er på vei. Vi snakker jo internt om transformasjonen av en bank fra en spesialisert consumer finance bank til en fokusert forretningsbank. Og med det så mener vi bare at vi vil ikke lenger bare stå på det som er det usikrede lån generelt. Vi vil også inn i andre markeder. Men som det står ytterst til høyre i denne på skjermen her, så skal vi holde oss i high yield enden. Så vi sier vi skal ha high yield produkter som er convenient everyday products for B2B og B2C customers in Northern Europe. Og i det så ligger det at vi ikke bare tenker Norden, vi tenker også andre markeder i Nord-Europa. Og hvis man går til denne tidslinjen her, og det kommer da til tjue tjueto, tjue tjuetre, så står det jo over types scaling mortgages. Og det er jo boliglånsproduktet vårt, og det har vi skalert på i år, og vi har hatt en kraftig vekst i år, og vi har også utvidet nedslagsfeltet. Som noen kanskje husker så startet vi med mye annen prioritetlån, og nå har vi fått betydelig mye mer innslag av førsteprioritetslån. Så balansen vår nå, det er nesten fifty fifty første og annen prioritet. Når det gjelder... Og så har vi under den grønne linjen samme årsintervall i credit line Norge og credit line der. Det er jo vårt B2B produkt, altså kassekreditten for bedriftsmarkedet. Og den har vi da levert og jobber nå med å skalere utover. Og vi har store forventninger til B2B satsingen vår. Ikke bare dette produktet. Vi kommer med flere produkter i tiden fremover. Hvis vi flytter oss til siste rute der 2024 til 2025, så kommer det en rekke lanseringer i 2024 med kredittkort både i Finland og Tyskland. Muligens også usikrede lån i Tyskland og muligens også boliglån i Finland. Vi har disse produktene, det vi kaller for gryteklare. Men vi venter til vi ser at vi kan oppnå en tilstrekkelig lønnsomhet før vi trykker på knappen endelig. Ser vi nede på B2B-siden under den grønne linjen, så er det nye produkter som kommer der. Her snakker vi om kredittkort B2B og vi snakker om faktoring og faktoring ved å kjøpe kanskje større krav, men ikke sånn masse fakturering av småkrav som en del andre aktører har fokus på. Men det er klart det vil også her komme låneprodukter sånn som vanlige låneprodukter med ulike former for sikkerhet allerede i tidsintervallene 2024 og 2025. Så til guidingen, og da kan vi repetere årets guiding. Vi har guidet på 100 millioner etter skatt, og når man da ser på hvor vi er etter Q3, så er det mye som tyder på at vi ikke kommer til å lande langt unna det. Så har vi guidet på en ROE på 13%, og det er også innenfor rekkevidde og brutto utlån på 6 milliarder. Og det kan man også se er godt innenfor rekkevidde og kost og innkomst under 40%. Og vi ligger solid under 40%. Så når det gjelder året i år så har vi lave skuldre i forhold til den guidingen vi gikk i markedet. Når det gjelder den strategiske ambisjonen, så er det klart at det er store tall, så da kjenner man at man retter seg litt opp og blir litt mer fokusert. Her må vi konsentrere oss godt for å lande disse tallene. Men det er klart vår målsetting å komme opp i resultat på over 200 millioner på mellomlang sikt etter skatt og en stabil ROE som ligger opp mot de gamle gode nivåene. Men dere ser jo i markedet og blant konkurrenter at det er krevende å holde en høy ROE for nisjeaktører. Men vi mener å demonstrere at det er faktisk mulig også i det markedet vi har nå, og vi skal forbedre oss ytterligere. Og et brutto utlån på over ni milliarder på mellomlang sikt. Det er også noe vi har som en veldig klar ambisjon, og å fortsette ytterligere å hente ut effekter av skaleringen vår slik at vi får kostnader under 35%. Så en litt oppsummerende siste slide på hva egentlig Instabank er for noe? Jo, Instabank, det er den nordiske utfordrerbanken. Det er en posisjon vi gjør krav på og kommer til å gjøre alt det vi kan for å levere på. Så når man tenker på utfordrerbank i nordisk sammenheng, så skal man fremover bare tenke på Instabank. Det er jo klart at vi er dynamiske, og vi er en innovativ bank. Vi er lean anlagt. Vi har en langsiktig plan, men vi griper også tak i muligheter som dukker opp underveis. Sånn har det vært hele tiden. Vi ønsker ikke å stå stille, så vi investerer i nye plattformer, nye produkter og så videre, som gir oss vekst og lønnsomhet over tid. Det hadde jo vært lett å stoppe opp her og nå, og bare kapitalisert på det vi har gjort. Så hadde vi fått blåst opp tallene de neste kvartalene. Men det er ikke sånn vi tenker. Vi tenker at vi skal ha en langsiktig, god og solid utvikling i banken. Vi føler jo at med vår proven track record på profits på tjueseks kvartaler er det vel faktisk nå, så med positivt resultat og ingen dumper med uforutsette store tapsavsetninger eller negativt resultat. Så har vi på en måte også bevist det vi har prøvd å få frem her i dag. Dette er jo muliggjort at vi har et erfarent lederteam. Vi har et i banken, og vi har erfarne, dyktige medarbeidere i banken. Det er veldig gøy nå som vi er ute og rekrutterer til nye initiativ, så får vi altså fantastisk mange gode søkere som vil til banken. Oppsummert så opplever vi at det ser veldig bra ut og vi kan vi. Vi kan ikke garantere, men vi tror og vi lover vel sånn halvveis mye moro på veien videre. Da var det kanskje noen spørsmål? Det er... foreløpig så er det ikke skrevet noen spørsmål i chatten. Jeg ser Vegard har hånden opp. Ja, Vegard Tore, du har hånden opp, men skriv gjerne spørsmålet i chatten. Og så er dere også selvfølgelig velkommen til å kontakte oss etter denne presentasjonen. Hvis dere ønsker å stille spørsmål direkte til oss eller snakke med oss. Men da dukker det ikke opp noen. Det er ikke lov å unmute altså. Der har du Vegard. Okay, da gjør vi det sånn, Vegard, siden du gjorde det. Kom igjen! Jeg lurte på rentene på disse SME-lånene. Det er jo relativt høy rentesats. Kan dere si noe om hva slags type kunder som dere har inn på de første kundene her? Jeg kan begynne, så bare du holder på Per Christian. Nå er det jo en begrenset portefølje da. As we speak så er det vel noen og seksti. Men det er klart at vi, det som har overrasket oss i forhold til forventning, det er at det er litt større kunder, litt bedre kunder. Det er relativt høy rating på dem. Vi har, hvis du kjenner til trippel A, dobbel A ratingene, så har vi jo veldig mye som ligger på skalaen fra enkel A til trippel A, mens vi kanskje hadde forventet mer på B nivå. Så det er solide kunder sånn vi opplever det. Snitt ticket er jo også høyere enn det vi hadde forventet. Som du så der så var utlånet på rundt NOK 750,000 per kunde, og vi hadde kanskje sett for oss under halvparten av det. Men det henger igjen sammen med at det er litt større kunder enn det vi hadde trodd. Og så bare vil si den yten som er der, det er jo en sammensatt yield av gebyrer. Det er ikke inkludert gebyrer. Så det er ren utlåns snitt utlånsrente. Og mye gebyrer. Så da snakker vi vel kanskje en effektiv rente på rundt 20%. Det er ikke noe i denne skalaen. Ja, men det vi opplever er jo at det er der markedet ligger. Så vi har jo lagt oss på en markedsprising og har ikke sett noen grunn til å avvike fra det tidligere. Og vi har inntrykk av at disse kundene setter pris på å bli tatt veldig godt imot når de søker hos oss, og får en rask og hyggelig søknadsbehandling. Og hittil så har vi også i hvert fall sånn de første månedene så kjørte vi jo alt i kredittkomité med fysisk møte i ledergruppen for å ha veldig god kontroll. Så veldig mye interessante saker og søknader og typer behov. Så vi har lært veldig mye av det. Bare legge til en kommentar til, og det er... det ligner for så vidt litt på boliglån. Jeg vet ikke om noen fikk med seg at leder for personmarkedet i DNB var ute her med ja, i en eller annen avisartikkel og kommenterte på det med at det blir mer og mer sånn at bankene blir så standardiserte. Alt skal gå i digitale løp og sånn. Så på en måte en del av bankhåndverket som gjelder det å snakke med kunder og håndtere kunder som ikke alltid er helt A4. Det blir liksom ikke interessant. Og derfor så tror jeg på samme måte innenfor SME, som innenfor den delen av boliglånsmarkedet hvor vi er, så dreier det seg rent faktisk om at vi møter kundene med respekt, selv om ikke de ser like ut alle sammen, og at vi finner gode løsninger sammen. Og det der er det åpenbart et marked. Og mitt inntrykk er at det er et marked i vekst, både innenfor personmarkedet og SME. Det er riktig å forstå dere at dere selger dere inn egentlig på løsningsorientert kundeservice og produktsammensetning og ikke pris? Det er riktig. Ja, det er riktig. Så lurte jeg på om hvis vi ser på innskuddskostnaden i Norge og spesielt Tyskland da. Forsto jeg det riktig at det er rundt 4,5% som dere har i rentekostnad i Norge nå, og at det er det vi bør forvente også gjennom Q4? Ja, at det er jo på vei opp dit. Men nå for eksempel i starten av fjerde kvartal nå, så har vi jo faktisk en nedgang i Norge og ganske høy økning i Tyskland. Men altså renten er jo synlig på finansportalen. Vi ligger jo ikke på topp ti der nå fordi det er for dyrt. Men jeg vil tippe at nå i Norge så snitter det på sånn fire komma tjue og på de... vi har jo litt sånn omvendt rentetrappe. Så best rente på de laveste innskuddene. Så har vi jo to produkter, slik at den ene ligger litt lavere enn den andre. Så vi balanserer det. Men det er jo, altså, når det gjelder det norske markedet så vil jeg si at vi tror slash håper at rentetoppen på innskudd er nære. Og da i og med at det er to måneders varsling for å sette ned innskuddsrenten, så er vi nå forsiktig med å sette den opp og henter da heller fra Tyskland til en lavere rente hvor det er fire dagers varslingsfrist for å sette ned renten. Okay, og i renten der steg jo med rundt sytti punkter eller sånt når kvartal over kvartal. Hva er det vi skal forvente i rentekostnad i Tyskland i Q4? Nei, vi kommer nok til å ligge på rett i underkant av tre og en halv, tenker jeg. Det er jo fortsatt mye igjen av kvartalet, men ja, noe sånt noe. Supert! Takk. Og så lurte jeg på hvis det går an å si litt om de renteøkningene som ligger på utlånssiden? Ja. Altså, hva skal vi forvente på yield på forbrukslån og boliglån hvis det ikke skjer noen ytterligere endringer nå i Q4? Hva er liksom, hva blir forventningsmessig da Q4? I Finland så er renten styrt av Euribor. Altså, det er Euribor og så en fast margin på toppen. Første oktober så ble det Euribor. Det justeres kvartalsvis da i våre systemer, så da ble det justert opp med femti punkter første oktober. Og så i Norge så var det Norges Bank hadde 0,25% i august og 0,25% i september. Så da sendte vi jo brev til våre kunder om lignende økning til de med to måneders varsling. Så det trer jo i kraft nå i oktober og nå i november. Og så har vi også varslet en endring på kredittkortene våre på ett prosentpoeng opp. Og det trer i kraft i desember. Og så det som også har skjedd da, at mens det i begynnelsen av tredje kvartal opplevde at det var ganske sånn fortsatt høy konkurranse på nye kunder da, både i Norge og Finland, så har det endret seg mye utover høsten. Så vi har økt renten på nysalg ganske mye den siste tiden. Så for du så sikkert at på forbrukslån så økte ikke snittrenten så veldig mye fra andre til tredje kvartal på forbrukslån. Det var rett og slett et resultat av at nysalgsrenten lå under porteføljerenten, så du fikk ikke full effekt på de rentehevingene som ble gjort i porteføljen. Men det kommer nok til å se annerledes ut nå i fjerde kvartal. Supert! Tusen takk. Bare bra. Bare hyggelig. Det er et spørsmål i chatten. Det er: hvor mye vekst i% greier dere uten ny kapital? Samme kapital som nå. Det kommer jo an på miksen mellom usikret og sikret lån. Altså sikrede lån er jo boliglån. De vekter jo mye mindre på kapitaldekningen er risikovekt på 35%, mens forbrukslån har 75%. Så vi planlegger jo primært nå å vokse på boliglån. Det innebærer jo at vi vil jo nå å overgå vårt guidevolum for året i år. Så kommer vi jo tilbake til guiding for neste år på neste presentasjon. Det var siste spørsmål. Ja, det er kommet et spørsmål til. Hvordan ser dere på konkurransesituasjonen innen boliglån gitt konsolideringen? Jeg tenker for alle... Okay, boliglån først. Konkurransesituasjonen der, den tror vi vil være fin, altså bra fremover. Det er jo, vi opplever jo at konsolidering ofte gir positive effekter i form av et mer oversiktlig marked og mindre press på marginkrav og lavere konkurranse. Så sånn sett så er det nok positivt. Når det, og vi kan jo bare dra den over da til de andre produktene vi leverer, både på usikret privatmarked og på bedrift. Og når det gjelder usikret privatmarked, som var det Kristian var inne på, så ser vi jo helt klart at konkurransesituasjonen har forandret seg i positiv retning, sett med bankens øyne, den senere tiden. Og det samme opplever vi for så vidt på bedriftssiden. Så totalt sett så opplever vi kanskje at konkurransesituasjonen nå er mye bedre enn det vi har hatt på lang tid, egentlig. Ja, da er det ikke flere spørsmål. Jo, der kom det ett. Okay. Nei, det var faktisk ikke et spørsmål. Jo, der kom det. Det er Vegard som spør om vi kan repetere hva vi forventer i prisøkning på boliglån i Q4. Vi har jo to renteøkninger på to ganger 0,25%, som trer i kraft i løpet av fjerde kvartal. Og det vi også har sett er at i hvert fall i, ja, i starten av fjerde kvartal nå så ligger jo også nysalgsrenten veldig nære porteføljerenten. Så det er kanskje litt offensivt å si femti punkter opp, men opp mot femti punkter opp vil jeg si da. Da var vi i mål. Da var det ikke noe mer. Da takker vi for oppmøtet, holdt jeg på å si, hele deltakelsen. Og så håper jeg dere har fått svar på det dere lurer på. Og at vi sees igjen neste kvartal. Takk skal dere ha. Takk skal dere ha! Ha det bra. Ha det.