Ja, da er klokken slått, og så var rett med litt over. Så da starter vi med kvartalspresentasjonen for fjerde kvartal InstaBank. Og da skrur jeg av kameraet i gjennomgangen, så vi bare holder fokus på den vakre presentasjonen. Da har vi gjort det. Bra! Nok et kvartal vil jeg si, hvor vi fortsetter å levere på den strategien vi har kommunisert for banken. Og strengt tatt så ligger vi også denne gangen greit an i forhold til det som har vært kommunisert tidligere på guiding av forventninger. Og selvsagt også er vi fornøyd i forhold til egne budsjetter. Vi nådde et resultat før skatt på 32,8 millioner, som er en økning på 10% fra samme kvartalet i fjor. Og det er jo noe vi selvsagt er godt fornøyd med. Vi hadde en vekst på 345 millioner i kvartalet, slik at vi ligger rett under 6,3 milliarder i brutto utlån. For året totalt sett hadde vi en vekst på over 1,4 milliarder. Videre av denne veksten sto boliglån for den største andelen. Det er sånn vi har ønsket å ha det, og det er sånn vi fokuserer videre fremover. Nå har vi over 2,5 milliarder i boliglån i Norge, en økning på 766 millioner gjennom året. Vi har av den totale utlånsporteføljen for alle land nå en andel boliglån som har passert 40%. Det er en prosentandel som vi forventer skal fortsette å stige i tiden fremover. Hvis vi ser nærmere på veksten, har vært innom highlightene for så vidt, så ser vi kvartalene stilt opp mot hverandre, hvor den svarte rammen er den totale veksten i kvartalet. Det har jo vært stort sett god vekst gjennom alle kvartalene i 2023. Litt roligere hadde vi det i Q2 før vi slo til med et bra sterkt Q3 og et bra Q4. Det som er hyggelig både i Q3 og Q4, er jo at vi har hatt vekst innenfor alle produktområdene i kvartalet. Størst vekst som vi var inne på boliglån, men fortsatt vekst også på usikret. Og det kan vel si at når vi går inn i 2024 og fortsetter utviklingen der, så forventer vi at veksten på usikret i hvert fall ikke blir sterkere enn det vi har hatt i 2023. Det er jo et produkt som ikke er prioritert i Norge og heller ikke Finland. Så det er et mer produkt som vi balanserer ut ledig, vekstkapasitet mot. Så vi vokser primært på boliglån og det nye B2B produktene våre. Og på B2B, her står det da credit line. Vi har jo nå også et fleksilån som er et lån med hvor du får alt utbetalt og har en nedbetalingskurve i halen. Og det har stått for en ganske bra andel av det totale volumet, både i slutten av året og ved inngangen i 2024. Så det vil stå i fokus fremover. Ja, og da ser vi jo også totale utlån. 6,3 milliarder nesten. Det er jo fortsatt en stor andel som utgjøres av forbrukslån. Tre, knappe 3,7 milliarder. Den veksten har jo i all hovedsak vært i Finland, som det har vært for mange av de norske nisjebankene gjennom året. Ja. Så har vi yields og funding cost og det som vi sier attraktive marginer. Så kan jeg vel legge til at de attraktive marginene har vært litt mindre attraktive enn det vi har vært vant til tidligere. Det er jo litt fordi vi er den type bank vi er. Så når primærbankene til folk stråler av lykke over høye marginer, lav funding cost og høy utlånsrente, så er ikke det helt den samme situasjonen for oss. Vi har jo ikke lønnskonto, og dermed så har vi ikke innskudd fra mennesker, eller fra folk flest som lar det stå ganske betydelige beløp på en konto som ikke gir avkastning eller rente i det hele tatt. Så det er klart, for de bankene som har det, så er nok det vært en stor fordel i denne perioden. For vår del så ser vi jo den nederste linjen hvordan innskuddsrenten har økt jevnt og trutt gjennom året. Og den har jo fortsatt å øke også så vidt inn i 2024. Så det er jo en utfordring for nisjebankene, rett og slett at vi kan ta ut mindre mot kundene enn det som fundingkostnadene våre øker. Men vi tror kanskje at vi topper ut rundt nå i Q1, og at det vil bli en bedre situasjon gradvis utover i 2024. Ser vi på, ser vi på bare sånn konkret, den største delen av porteføljen vår er jo fortsatt forbrukslån, litt over halvparten. Vi ser den grønne linjen her. Så ser vi hvordan den har beveget seg fra Q4 2022 til Q4 2023, og fra 11,3% til 12,2%, noe som er da 0,9% opp. Sammenholder vi den med sparerenten som går fra 2% til 3,9%, så ser vi jo hva som, hvordan det har påvirket marginbildet vårt. Men ellers er vi veldig fornøyd med B2B-satsingen, hvor vi har fått etablert et godt rentenivå. Vi er litt forsiktig i lanseringen, og det ser du jo på veksttakten også, som vi, som man nok kan forvente øker noe utover i året. Men vi har altså et rentenivå som ligger rundt 18%, og vi har, vi kan si at på restansetall det kommer... vi har vel ikke skilt ut det i presentasjonen senere. Men restansetall har jo vært veldig bra på det volumet så langt, så det er jo litt det. Skal ikke legge for mye i det enda. Men det har vært en veldig god start for den satsingen. Vi har en inndeling av utlånsboka vår med de noen kjennetegn, og vi har forbrukslån. Det er jo den største delen. Det er altså den klart største delen når det gjelder antall kunder. Med nesten tjueåtte tusen kunder på det produktet med en snittticket på drøyt hundre og ti tusen. Og den har holdt seg rundt hundre tusen, egentlig stabilt over lang tid. Vi hadde jo da vi startet opp de første årene, så hadde vi jo en kraftig økning i snittticket, så vi var på et mye høyere nivå rundt tjueåtte. Men etter det så har den glidd nedover. Boliglån har for vår del ligget ganske stabilt rundt en million. Vi leverer både førsteprioritetslån, altså primærboliglån, og vi leverer annenprioritetslån. Og i vår balanse så er det cirka fifty-fifty fordeling mellom de to produktene med en snittticket på en million og en rente på 8,9%. Så det er et greit nivå. Føler at vi har vært boliglånsområdet har vært et område som det har vært mulig å plassere ut mye av den aktuelle fundingkostnaden ut på kundene. Så har vi kredittkort. 313 millioner i utlån, fordelt på knappe 7000 kunder og en snittstørrelse på 46000 kroner og en yield på 16,5%. Ser vi på salgsfinansiering så har jo det alltid vært tanken at det ikke kommer til å være et volumprodukt i form av utlånsbalanse, men et volumprodukt i form av mange kunder inn i banken som vi kan bearbeide og få over på andre produkter i banken. Det har jo fungert relativt bra. Litt ulikheter mellom samarbeidspartnerne, men det er allikevel et interessant område, men kanskje også det mest krevende området av produktområdene. Og så har vi da det nye B2B credit line produktet, og nå også det fleksilånet som ble lansert i desember. Som snittstikket ligger rundt NOK 700,000, som er noe høyere enn det vi hadde tenkt fra start. Men vi ser jo at det er bra med etterspørsel fra anerkjente, litt større og mer robuste selskaper enn... det er ikke bare disse to tre manns firmaene, men det er faktisk ganske mange velkjente selskaper som synes det tilbudet vi har er attraktivt. Ja, og det er utlånsboka, og da har vi en snittrente på 11.1%. Så har vi innskuddssiden. Den er jo litt enklere. Vi har i Norge knappe NOK 3.5 milliarder i innskudd, fordelt på 13,700 kunder. Og snittinnskuddet er på 252.000. Altså, det er ikke brukskontoen til folk. Det ser man jo ut ifra at det er en del innestående penger. Og nå er vår gjennomsnittsrente, vi har to produkter, ett med noen bruksbegrensninger og ett uten 4,3%. I Tyskland så bruker vi jo raiset. Og når det gjelder euro fundingen vår, så har jo det samarbeidet stått for en stadig større andel av fundingen. To grunner til det. Det ene er at det har vært fordelaktigere enn sånn. Funding kostmessig, men det har mest å gjøre med fleksibiliteten som ligger i løsningen hvor du kan endre renten opp og ned på et par dagers varsel. Nå har det jo i Norge blitt to måneder, så det begynner jo å bli ganske lange svinger på Norge. Så har vi Finland, som egentlig har sladdet nedover, og vi har valgt å ikke gjøre allverdens med renten. Så du ser jo den ligger jo også på et lavt nivå. Og så har vi Sverige, hvor vi stort sett ikke gjør noe verken på innlån eller utlån. Så det er et land som vi har satt et run off stempel på. Så Per Kristian, kan du få rosinen i pølsa? Det er egentlig yndlingslaget mitt, men du får den denne gangen. Ja, tusen takk, Robert! Nei, vi er veldig stolte av alle kvartalene på rad med positivt resultat. Det var bare de to første kvartalene i bankens liv hvor det var negativt resultat. Så det er veldig viktig for oss. Vi nådde jo også - dette er jo før skatt, men etter skatt så kom vi også over hundre millioner i 2023. Så det er en milepæl som vi er veldig, veldig stolt av. Ja, så glemte jeg jo innledningsvis et par viktige informasjoner, og det er at spørsmål kan stilles i chatten. Per Kristian sitter og følger med på chatten underveis, så vi vil plukke opp alle spørsmål. Ja. Og så hoppet over alle høfligheter også. Jeg er Robert Berg, Daglig Leder av banken, og Per Kristian Haug er vår CFO. Da er det også sagt. Det er flott! Så skal vi gå gjennom de enkelte postene i resultatregnskapet, og da starter vi med inntektene. Øverst så ser dere de totale inntekter, og så er det brutt ned på de enkelte resultatelementene nedenfor. Så det har vært en veldig god inntektsutvikling. Sammenlignet med samme kvartal i fjor så er det over 50 millioner i økning i totale renteinntekter. Det er den grønne delen av grafen nedenfor. Den har økt i takt med at vi har økt utlånene med over 1,4 milliarder i løpet av 2023. Også at yielden har på kvartalet økt til 10,9% fra 9,5% i fjerde kvartal 2022. Så ser vi også at det er fundingkostnaden vår som har økt fryktelig mye. Den har mer enn doblet seg sammenlignet med samme kvartal i 2022. Og det i tillegg til selvfølgelig volum, så er det jo det drevet av betydelig høyere rentekostnader. Vi forholder oss i Norge så forholder oss til selvfølgelig Finansportalen, hvor man kan se oversikt over de beste rentetilbudene. Vi følger jo tett med der opp mot vår egen innskuddsutvikling. Vi ser jo at så hele høsten 2023 så var det nærmest daglige eller ukentlige renteøkninger innenfor kan du si topp ti på Finansportalen. Så der har vi også måttet henge med for å få den innskuddsutviklingen vi har behov for. Nå har vi jo sett at utviklingen har flatet ut. Nå er det knapt vært noen renteøkninger hittil i år, så det ser ut som den utviklingen flater ut. Helt øverst så har vi jo avkastning på likviditetsplasseringene våre, sammen også med valutagevinster og tap. Og det var jo veldig bra i fjerde kvartal. Da fikk vi en avkastning på likviditeten vår på 7,1%. Og det er jo over den løpende avkastningen på disse plasseringene som ligger sånn rett i underkant av 5%. Men vi har da fått en positiv effekt sammen med resten av markedet av at lange renter falt i fjerde kvartal, som da førte til en positiv verdiøkning på obligasjoner. Da er det kostnadene våre. Vi endte da på 45,7 millioner i fjerde kvartal, og cost to income på 37%. Vi har hatt som et mål å være under 40% i 2023, og det har vi klart i alle kvartaler. Økningen på personalkostnader, som er den lysegrønne fra 17,8 forrige kvartal til 19,6 dette kvartalet, skyldes at vi har blitt flere ansatte. Vi har bygget opp et team som jobber med bedriftsatsingen vår, som nå utgjør fire personer, så noe høyere lønnskostnader. I tillegg så har vi også løpende avsetning for arbeidsgiveravgift på opsjoner som svinger med aksjekursen. Så der var det også en økning. På administrative kostnader så økte de 600.000 fra forrige kvartal, og det henger også sammen med satsingen vår på bedriftsmarkedet. Ellers så er jeg litt over tiden nå, hvis jeg også sammenligner bakover mot første kvartal i år, så er vi også preget av at det er inflasjon og økte priser hos våre leverandører. Og så hadde vi jo, vi hadde jo også en på other expenses, så økte den en million fra forrige kvartal. Og det, vi har gjort en avsetning der for en bot vi har fått fra Finanstilsynet knyttet til vår opplysningsplikt når det gjelder handel av primærinsidere, hvor vi rett og slett gjorde en feil. Men vi er jo uenig i størrelsen på den boten, så der har vi en klage inne. Selv om Finanstilsynet har offentliggjort dette da. Mm. Det er en klage som ligger hos Finansdepartementet. Det er korrekt. Mm. Så er det tap da. Da var det jo et hopp fra forrige kvartal. Vi endte på 46,6 millioner, og den økningen skyldes Finland. Det er jo slik at cirka to tredjedeler av de tapene vi hadde i fjerde kvartal, det knytter seg til Finland og Finland utgjør cirka en tredjedel av utlånsporteføljen. Så isolert sett for Finland, så var tapsprosenten på 5,9%. Men vi gjorde en årlig justering av tapsmodellen i fjerde kvartal, som medførte at vi fikk en one-off på tap i Finland på fire millioner. Så uten den så ville tapsprosenten vært 5,1%. Fortsatt høyt. Så kan du si at vi ser jo en svakt positiv utvikling nå i starten av året sammenlignet med fjerde kvartal i Finland. Så får vi se hvordan det utvikler seg videre. Men det som er veldig positivt da, er at til tross for inflasjon og økte rentekostnader og sånn som treffer befolkningen, så har vi hatt en veldig god utvikling i Norge, både når det gjelder usikrede lån og boliglån, hvor vi ikke har sett den økningen i tap. Så det er vi veldig fornøyd med. Så er det kapitaldekning da, og her har det jo skjedd en del ved årsskiftet når det gjelder kapitalkrav. Så jeg har lyst til å begynne med den nederste grafen som viser nettopp kravet til ren kjernekapital. Og der har det skjedd to ting. Det er for det første så har systemrisikobufferen endret seg fra 3,5% til 4,5%. Så det er en økning. Men samtidig så er det innført såkalt resiprositet. Det vil si at man skal anvende systemrisikobufferen for det landet hvor man har utlån i. Så tidligere har det vært 3% på alt utlån. Nå er det 4,5% i Norge, utlån i Norge, og så er det 0% i Finland. Så totalt sett så fikk vi en lettelse på 0,36% på grunn av det. Men 31. i tredje så øker systemrisikobufferen i Finland til 1%. Så da er vi tilbake på et snitt på 3%. Der hvor vi var. Og så er det jo slik at det ble besluttet av Finansdepartementet rett før nyttår at man fikk anledning til å ikke som før måtte dekke pilar to kravet med 100% ren kjernekapital, men at det falt til 56,25%. Så den grønne delen av grafen som viser 3,5% i alle land. Det er pilar to kravet vårt for ren kjernekapital, som altså er 56,25% av pilar to kravet vårt, som er 6,2%. Så det totale kravet for ren kjernekapital var da ved utgangen av året 14,6%. Og så hadde vi da, som du ser øverst til venstre, en ren kjernekapitaldekning på 18,9%, så altså var 4,3% over kravet. Mens hvis vi ser på total kapitaldekning, så var vi 2,1% over det totale kapitalkravet. Så jeg håper du hang med på den. Og så er det jo også sånn at vi er nå i en såkalt SREP prosess. Det betyr at Finanstilsynet jobber med å sette et nytt pilar to krav for oss. Og det er jo fire år siden sist. Da var vi en veldig annerledes bank. Da var det jo bare forbrukslån. Nå er vi godt diversifisert og har 40% boliglån. Så objektivt sett så burde jo det lede til et lavere pilar to krav, så vi får se hvor det ender. Bra! Da går vi over til strategi og ambisjoner. Begynner med produktstrategien. Vi har jo sånn implisitt vært innom det innledningsvis også, men vi, som Per Kristian nå nettopp sa, vi begynte jo som en ren forbruksbank og utviklet oss innenfor det spekteret frem til sånn 2018, 2019. Og da hadde vi fokus på geografisk vekst, men innenfor de samme hovedproduktområdene. Etter det så har vi skiftet fokus, og det var jo alle disse regulatoriske kravene og stemningsbildet i samfunnet som gjorde at vi gjorde en revisjon av strategien vår og la en langsiktig plan for, som hadde som overskrift å bevege banken vekk fra forbruksfinansierings-merkelappen. Og siden da har vi jo i stort sett lansert produkter som ikke har noe med det forbrukslånet å gjøre. Boliglån er jo det største og viktigste som kom i 2020. Og så har vi jo skalert på det siden, og vi har også vært veldig nysgjerrig på boliglån i Finland. Men vi følger nøye med i utviklingen der. Men det mangler noen brikker sånn teknologisk og digitalt for at vi ser at det kan bli en effektiv setup. Men vi har som nevnt tidligere tror jeg, et gryteklart konsept for Finland. Og nå kommer jo gjeldsregisteret nå rett rundt hjørnet i Finland, som også inkluderer boliglån. Og da faller i hvert fall en viktig brikke på plass. Så er det noe rundt tinglysning og sånn som vi også gjerne ser digitalisert før vi beveger oss dit. Men det er nå i hvert fall en videre mulighet for bankens boliglånssatsing. Og så har vi jo da i fjor lansert bedrift. Altså, vi var vel så vidt vi startet piloten i juli i 2023 og ruller videre på den nå. Og nå har vi en veksttakt som ligger sånn rundt NOK 15 millioner i måneden i utlånsvekst på det produktet. Og jeg tror vel at det er et greit nivå foreløpig. Det er jo klart at det er god etterspørsel, så det er ikke, det står ikke på det. Men det er noe med å holde god kontroll på kredittkvaliteten som gjør at vi ikke slipper opp mer enn det vi gjør foreløpig. Men vi får se utover året hvordan det utvikler seg. Og så har vi jo kredittkort, og vi har jo snakket om kredittkort i Finland i over et år nå. Og der må vi bare innrømme at vi har problemer med en leverandør som har forsinket det prosjektet betydelig. Men det har vi tenkt å gjøre noe med. Så det produktet kommer på luften, og det kommer på luften før sommeren i år. Så da har vi kredittkort i Finland. Og så har vi også et prosjekt for å lansere kredittkort i Tyskland. Og Tyskland synes vi er veldig spennende og har kommentert på det før. At vi har en storebror eller storesøster i systemet med Kistefos sin bank, deres bank, Avanza Bank, som har vist at kredittkort i Tyskland er en glimrende idé. Og vi vet også at den svenske banken TF Bank har god suksess med kredittkort i Tyskland, så vi tenker at det er en veldig god timing. Det er jo ekstremt få kredittkort i det tyske markedet sett opp mot befolkningens størrelse, så vi tror det er et sted, ikke bare for kortsiktig gevinst, men for en langsiktig solid vekst i årene fremover. Det er en investering for fremtiden. Vi vil gjøre mer også på B2B. Nå har vi to produkter på B2B, og vi kommer til å lansere et tredje produkt i løpet av året. Men det er et produkt som er et mer investeringsprodukt, et lån hvor vi kan ta sikkerheter i ulike... vi kan ta flere typer sikkerheter, rett og slett. Der ser vi for oss en større ticket size enn det vi har tilbudt så langt. Strategien vår er å bli en fokusert forretningsbank. Og så er det jo litt sånn ulik oppfatning av hva commercial bank betyr. Men hensikten er i hvert fall det som står på strategy to deliver high yield convenient everyday products for B2B and B2C customers i Northern Europe. Så det er på en måte oppsummert det vi jobber for å få til. Det som vi setter som kjennetegn på organisasjonen, altså det som vi prøver å leve opp til. Utover det at vi anser oss å være en nordisk utfordrerbank, og det er det jo flere har vi fått med oss som anser seg å være. Men vi mener allikevel at vi er ganske flinke til å utfordre og kommer til å utfordre mer i tiden fremover. Og det er jo selvfølgelig ikke utfordre fordi at det å utfordre er så morsomt, men det er jo fordi at vi ser at etablerte aktører har dårlig produkttilbud i visse områder, og vi kan si det da vi begynte med boliglån. Det har skjedd mye med boliglån, liksom nisjebankene som driver med boliglån på de to siste årene. Jeg tror man kan se at og det tror jeg vi kan ta litt av æren for at det er blitt langt mer digitalisert og strømlinjeformet. Det er sant at vi har gått foran når det gjelder en del sånne initiativ for å ivareta hensynet til, hva skal jeg si, svake kundegrupper i samfunnet. Vi har for eksempel delt inn kundene våre i flere kategorier, hvor den svakeste kategorien er det som meglerne kaller for classic segmentet. Vi, det er jo rett og slett inkassosegmentet, de som har inkassogjeld som må refinansiere egen bolig. Der har vi nå tvungent vi setter som krav at man skal gjennomgå en kursing med en rådgiver i privatøkonomi og en rådgiver som sitter på utsiden av banken, så ikke det skal bli en rådgivning som tjener våre interesser, men som tjener kundens interesser. Det har vi som et krav i det segmentet. Og så har vi det neste segmentet, en anbefaling hvor vi anbefaler alle kundene å gjøre det, og vi betaler for det. Samme type kursing som, og det føler vi er veldig nyttig, og vi ser at kundene setter veldig pris på det. Men for å være helt ærlig på det, kundene setter ikke pris på det når vi kommer med det som et krav. Men etter de har vært igjennom det, så er inntrykket helt klart at det har vært noe som de vurderer som nyttig. Så det på den måten skal vi fortsette å utfordre. Og B2B-markedet er et nytt område som vi kommer til å gjøre det samme. Så vi skal fortsette å være lean. Vi har jo vokst en del på antall ansatte. Vi er nå førtini ansatte, som er en vekst på ja, hva blir det? Fem, seks personer gjennom året. Vi skal passe på å holde igjen på den veksten fremover. Samtidig så er det sånn at man må ha kompetanse og et leveransemiljø innenfor de satsingene man gjør, for at man skal ha god kontroll. Så det er klart at både B2B har trukket folk og det vil bli noen ansatte også rundt Tysklandssatsingen. Diversifisering er et nøkkelstikkord i vår bankens utvikling. Vi har veldig stor tro på at når det går dårlig i ett produktområde, så vil det være viktig å ha andre produktområder å stå på. Det kan man si nå hvis man ser på de siste årene, at de bankene som ensidig har fokusert på usikret forbrukslån, de har slitt tyngre enn det vi har gjort, og det tror vi på kommer til å være helt sentralt videre fremover. Så for stabilitet og den syv og tyve kvartalet på rad med positivt resultat. Så er vi erfarne folk i banken. Så erfarne at man passer på at ikke snittaleren blir for høy. Så det er en balanse det der. Men vi har jo et erfaren ledergruppe i banken, og vi har mange erfarne nøkkelpersoner forøvrig i organisasjonen. I tillegg så har vi faktisk et veldig kompetent styre som har spisskompetanse inn i akkurat det vi driver med innenfor risikoområdet, innenfor finance, innenfor regulatorisk, som er veldig viktig for en solid utvikling og drift av banken. Så det var egentlig gjennomgangen. Så da kan vi åpne hvis det er noen som har noen spørsmål. Ja, det har kommet noen spørsmål i chatten, så da skal jeg lese opp de, og så svarer vi på de. Christian Falnes har spurt om hvilke forventninger vi har til det nye Pilar 2-kravet, og hvilken kapasitet i utlånsvekst har dere per i dag, gitt forventning til nytt Pilar 2-krav, og om vi da trenger ny EK i 2024 for å møte vekstambisjonene. Det er vel litt sånn at vi har det samme spørsmålet som Christian Falnes, tenker jeg der. Vi vet jo ikke hva dette Pilar II-kravet blir. Vi har jo forventninger til at det blir som Per Kristian var inne på i sted, lavere enn det vi har hatt, fordi vi mener vi er en helt annen bank. Det er jo også når det gjelder kapasitet innenfor risikoområdet, AML-området og så videre og så videre. Vi har gjort veldig mye oppgraderinger i banken der. Mhm. Så naturlig, både når det gjelder produktmiks og organisasjonen, så burde det være lavere. Mhm. Og da vil det selvfølgelig gi økt kapasitet til vekst. Ja. Og så Vegard-- Vi kan jo si at vi per i dag har ingen planer om å hente kapital. Det kan vi si. Ja. Vegard Torø, han spør: Kan dere snakke litt om provisjonsinntektene i kvartalet? De er opp over fire millioner i forhold til Q4 i fjor. Hvilke produkter driver dette? Er det forbundet med salg eller andre elementer? Hva skal vi forvente fremover? Skal jeg svare på det? Gjør det. Ja. Nei, det er flere forhold som driver det. Provisjons- og gebyrinntekter er jo mye gebyrinntekter, og det er jo termingebyret og den type ting. Men det er også betalingsforsikringsinntekter, og de har økt i forhold til Q4 2022. En annen ting er at helt i begynnelsen av 2023 så innførte vi noen nye gebyrer, blant annet vi har jo Instapay Mastercard, hvor man da i tillegg til å bruke kortet rundt omkring i butikker og på nett og så videre, faktisk også da kan overføre fra nettbanken vår til sin egen konto hvis man ønsker å benytte kreditten på den måten. Og der har vi begynt å ta et gebyr, så det er inntekter vi ikke hadde i 2022. Utover det så jobber vi stadig vekk med, ikke sant? Dette er jo off balance inntekter som vi er veldig glad i. Krever ikke noe kapital. Så vi gjør også andre ting. En ting jeg kan nevne er at når vi får en søknad i direktekanalen vår, som vi avslår, så hvis søker samtykker til det, så henviser vi søker videre til agenter vi har avtale med, og hvis det medfører utbetaling av et lån via de agentene, så får vi provisjon på det. Det har vi også økte inntekter fra. Så er det Christian Fallnes igjen som spør om lønnskostnadene. De økte 69% sammenlignet med fjerde kvartal i 2022. Er det nye nivået på cirka 20 millioner per kvartal representativ for hva vi kan forvente fremover? Så er det, det er flere spørsmål her, men skal jeg bare svare på det først? Ja, altså i fjerde kvartal 2022, så det blir litt sånn urettferdig sammenligningsgrunnlag, fordi da så hadde vi tilbakeføring istedenfor økning av bonusavsetninger til ansatte, så hadde vi en tilbakeføring av bonusavsetninger. Så den diffen, den utgjorde cirka NOK 2 millioner. I tillegg også, ja, som jeg nevnte i stad, i fjerde kvartal, nå i 2023, så hadde vi også en økning i avsetninger knyttet til opsjoner, mens det var en tilbakeføring i lager av opsjoner i kvartal 2022. Så spørsmålet er da også om vi, vi var jo på NOK 19,6 millioner da, om vi kan forvente nivået fremover. Blir nok litt lavere i Q1. Så du kan si at, ja, oppunder NOK 20 millioner i kvartalet fremover er nok realistisk. Så kan vi kanskje legge til at det er en helt ny business unit kommet inn siden Q4 i fjor, og det er B2B. Det er helt riktig. Fin så det. Ja. Så ja, så det er også, det er vel seks flere ansatte også sånn year to year. Så spør Christian Fallnes om det er bokført anleggsmidler på 15 millioner i fjerde kvartal, og da var økningen 2,5 i Q3. Hva, hva er dette? Det kan jeg svare på. Det er balanseføring av leieforpliktelse fordi vi har forlenget kontrakten på lokalene våre her vi holder til. Så etter regnskapsreglene så er jo det balanseføres da den bruksretten og så avskrives da den ettersom man bruker den. Så sånn kostnadsmessig så er det jo helt likt slik det var tidligere. Så er det spørsmål om fortsatt fra Christian Fallnes. Stage tre utlån utgjorde 10,6. Hva er splitten mellom boliglån og forbrukslån? Det kan jeg svare på med en gang. Det er 4% på, eller snaut 4% på boliglån og 14% på forbrukslån. Og så spør videre: Tidligere har det sagt at stage tre for pantelån har vært veldig lavt. Dette må vel bety at stage tre for forbrukslån har kommet opp på et veldig høyt nivå. Ja, det var som sagt 14%. På året så økte det da på forbrukslån fra cirka 10% utgangen av 2022 da til 14%. Så spørsmålet da: Tid for å selge misligholdsportefølje eller er prisene for dårlig? Da kan vi si at vi følger jo prisene løpende. Nå er det jo, det går jo ikke så veldig bra for de som er kjøpere av slike porteføljer. De har jo slitt med økte fundingkostnader og så videre, så vi opplever ikke at etterspørselen etter kjøp av porteføljer er spesielt stor. Og da er det mer lønnsomt for oss å holde de på egen bok. Vi har jo i planen vår, så har vi ikke lagt inn noe salg av porteføljer i det hele tatt. Så det er kun hvis det dukker opp noe interessant, så kan vi vurdere det. Ja. Så Christian Fallnes spør videre: Hvorfor fokuserer dere ikke på EPS og ROE? EPS og ROE var ned i fjerde kvartal versus fjerde kvartal 2022. Likevel fokuserer dere på vekst i absolutte termer, der dere kommenterer at dere er fornøyd. Bakgrunnen for emisjonen i 2023 var vel at EPS og ROE skulle øke. Sett i lys av dette er det vel ingen grunn til å være fornøyd med fjerde kvartal. Nei, altså, du kan si hvis du ser på EPS og ROE utviklingen så er vel vi rammet av litt av det samme da som de andre nisjebankene at vi har kraftig reduserte marginer gjennom året på grunn av økte fundingkostnader. Og hvis du tar balansen vår, som er på 6,3 milliarder og sier at, og hvis du sammenligner med marginen vår som var for tolv måneder siden, så var, er marginen ned 0,55%. Og hvis du ganger det med 6,3 milliarder, så har vi altså relativt sett rundt 35 millioner lavere netto renteinntekter sammenlignet med det. Og det er noe som treffer alle nisjebankene fordi det er umulig for oss å unngå den skvisen på økende fundingkostnader. Men som nevnt innledningsvis, vi tror vi er på peaking point i så måte at det vil bedre seg utover. Kanskje vil den vanskeligste måneden... For det vanskeligste kvartalet for de fleste nisjebanker være akkurat Q1 2024. Og kanskje vil mars være den måneden som er aller vanskeligst. I april så begynner lønnsoppgjøret og man begynner å få høyere lønn, så det vil bedre likviditeten til folk og sånn sett betjeningsevne. Da kan de misligholde på en positiv utvikling. Og videre utover etter det så forventer vi at renten begynner å falle, og det vil gi ytterligere forbedringer. Så der kan vi få en sånn snøballeffekt i motsatt ende som vil bedre nøkkeltallene. Ja. Så siste spørsmålet er fra Vegard Tolrud. Han har en oppfølging i forhold til gebyrinntektene og spør: Betyr dette at vi kan forvente en økning fra netto gebyrinntekter i fjerde kvartal fremover, med vekst i forretningen generelt? Skal jeg svare på den? Det kan du godt. Ja. Nei, altså, det er jo riktig at med vekst i forretningen så vil jo det øke. Noe av det er jo drevet av antall kunder. Og så vokser vi jo nå mest på kan du si lån med høy snittlån. Så da blir det nødvendigvis ikke like høy vekst i antall kunder. Men vi har jo provisjons- og gebyrinntekter. Men så har vi også provisjonskostnader, og på den provisjonskostnader, de vil være lavere, så netto vil øke. Og grunnen til at provisjonskostnadene vil være lavere er at vi har reforhandlet en avtale som driver den kostnaden, så de vil bli redusert. Ikke mye, men noe. Så det var det siste spørsmålet. Ja, bra da! Da tror jeg vi bare takker for oppmøtet, og så håper jeg dere har fått svar på mesteparten av det dere lurer på. Ellers så er vi jo her, så det er bare å ta kontakt med oss hvis det er noe som vi ikke har fått avklart. Fint! Da får du ha en fortsatt god dag. Ha det godt. Ha det bra.