God morgen, god morgen alle sammen. Velkommen til Lerøy Seafood Groups førstekvartalspresentasjon 2022. Mitt navn er Henning Beltestad, konsernleder i Lerøy Seafood Group. Som vanlig har Sjur Malm som er CFO i Lerøy Seafood Group. Jeg tar denne med gang på gang. Vi fortsetter arbeidet mot vårt mål å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Det er et langsiktig arbeid og er et fokus som vi til daglig har og skal ha fremover. Det er retningen vår. Dette kvartalet. Først vil jeg gå gjennom sammen noen highlights fra det kvartalet her, så vil Sjur ta oss gjennom økonomiske nøkkeltall, og så vil jeg komme tilbake og snakke litt om tilbud og etterspørsel og hvordan vi ser på fremtiden. Den endrer jo seg stadig, det kan bli litt spennende. Dette kvartalet her har vært et bra kvartal. Høye priser på produktene våre, men også høyere kostnader. Kostnadsinflasjonen den kommer. Men har jo vært et veldig bra marked i kvartalet og litt mindre tilbud som har gjort at vi har fått betydelig høyere priser enn det vi har hatt tidligere. Svingninger i laksepriser og veldig sterke oppganger. Det er jo også litt negativt for nedstrømsaktivitetene våre. VAP salg og distribusjonsenhetene. Og der har jo det vært et litt mer krevende kvartal. Kommer tilbake til det etter hvert. EBIT i kvartalet er på NOK 850 million. Volumet som vi guidet for året. Det forholder vi uendret, så vi skal nå vårt estimat på 150,000 tonn. Som alle sikkert har fått med seg, så er det foreslått utbytte på to og en halv krone per aksje, og vi har ved utgangen av dette kvartalet en netto rentebærende gjeld på cirka NOK 3.3 milliarder, som er litt over det vi hadde i tilsvarende periode i fjor. Som sagt så har vi hatt litt lavere volum i det kvartalet i forhold til det vi hadde i fjor. I fjor hadde vi 42,000 tonn. I år har vi 32,000 tonn. Vi har fisket 25,000 tonn, så er på samme nivå som vi var i fjor. En omsetning på NOK 5.5 milliarder og en EBIT på 850 som gir en ROCE da på litt over 16%. Lerøy rapporterer jo i tre segmenter. Det er havbruk, det er villfangst og det er VAP salg og distribusjon. Skal ta en kort oppdatering på oppsummering på de. Ser vi på havbruk så som sagt, et betydelig lavere volum enn det vi hadde i første kvartal i fjor. Og cirka oppunder 50% av volumet våres har vært i Lerøy Sjøtroll. Spotprisene er, vi ser at NQSALMON er betydelig høyere enn i fjor. Nesten NOK 80 mot NOK 250 i fjor. Opp 20 NOK i forhold til forrige kvartal og opp hele 28 NOK i forhold til tilsvarende kvartal i fjor da. Kontraktsandelen vår er på 43%, og vi sa vel ved forrige kvartalspresentasjon at den vil ligge rundt 40 prosent. Alle forstår også at kontraktsprisene ligger betydelig under de spotprisene vi har sett i kvartalet. Når det gjelder nedgraderinger så er det betydelig bedre situasjon for vår del i år. Så der har de tiltakene vi har iverksatt de to siste årene. De begynner vi å se resultatene av nå, og det er jo veldig gledelig. Men det er klart og det trekker altså nedklassert fisk trekker jo prisoppnåelsen noe ned i dette kvartalet. Ser vi på EBIT på farming så er den på 19.40, sammenlignet med 6 NOK i samme kvartal 2022. På volumene så opprettholder vi som sagt guidingen. Vi er på cirka 40,000 tonn i Lerøy Aurora er lavere enn det var i 2022, og det er mye på grunn av de omstillingene vi har gjort på grunn av de utfordringene vi har hatt tidligere. Men her er vi på vei opp igjen. Vi har tro på at vi er på vei opp igjen. Vi skal i 2022 ha 40,000 tonn. I Lerøy Midt skal vi ha 70,000 tonn, og vi har en oppgang i forhold til i fjor på Lerøy Sjøtroll opp til 74,000 tonn. En totalt 150,000 tonn i Norge da. Vi har vår andel av Norskott Havbruk eller Scottish Sea Farms. Den er på 23,000 tonn, så de kommer til å slakte totalt 46,000 tonn i 2022. Samlet sett 208,000 tonn for oss som er en økning fra 202,000 tonn. Ser vi på hvitfisk. Her også har det vært en veldig sterk prisutvikling. Noe er jo selvfølgelig på grunn av en nedgang i kvoter, men og på hvitfisk så ser vi en veldig sterk etterspørsel. Vi ser at i første kvartal så var torsken helt oppe i NOK 41. Hyse NOK 30 og seien stabiliserer seg nå over 20 kroner, så er det oppnådd da i Q1 på 21. Det er klart her som det er for nedstrøms, så er det krevende når vi får disse ekstreme økningene. Så har det vært et krevende kvartal da for landindustrien vår på hvitfisk. Så har vi ser vi her og økte kostnader og da spesielt på fuel der det er en økning på hele NOK 27 million. Vi har en samlet EBIT i dette segmentet på NOK 236 million mot NOK 185 million i 2022. En god inntjening i dette segmentet her. Volum, fisket 10,000 tonn torsk, 3,500 tonn med sei, 7,500 tonn med hyse og annet 4,100 tonn. Samlet sett 25. På hele fjoråret fisket vi 70,000 tonn. Vi har cirka 14,000 tonn gjenstående kvote på torsk mot 60,000 tonn i fjor. På sei har vi 11,600 tonn og på hyse har vi 2,300 tonn. Inn i dette kvartalet kommer vi også i gang med rekefisket. Det har ikke vært fisket noe reke i første kvartal. Vi har prioritert torsk, sei og hyse. VAP-salg og distribusjon. Som sagt et krevende kvartal. Det er klart, enorme prisøkninger. Klart en del er jo bundet opp i kontrakter her. Men det er jo også en god del spotaktivitet i dette, og det er krevende å klare å få igjen disse prisene helt ut mot sluttbruker. Det tar litt tid. Men det endrer ikke på hvordan vi ser på dette segmentet. Dette vil påvirke oss i det har påvirket oss i Q1, og det vil påvirke oss i Q2, og det er en del av en sånn forretningsmodell vi ser. Vi har lagt bak oss tidens beste år for dette segmentet, men vi forventer at andre halvår vil situasjonen bli betydelig annerledes, med et betydelig større volum for vår del og, kanskje et litt annet prisbilde enn det vi ser akkurat i øyeblikksbildet nå. Da Sjur, det var en kort oppsummering først, så får du ta oss gjennom alle tallene. Jeg får hinke deg opp her. Skal du ha der. Takk for det, Henning. Nei, nå har jo Henning vært innom hoveddriveren dette kvartalet, og det er jo en ekstrem prisvekst i egentlig det meste. Det er jo positivt for oppstrømsvirksomheten, altså for fangst og havbruk. Det er jo krevende for nedstrømsvirksomheten som ligger i Lerøy Norway Seafoods og VAP, salg og distribusjon. Det preger tallene. Det tar tid å få prisene opp ut til sluttkonsument. Ser vi da på tallene våre dette kvartalet, så er jo hoveddriveren vist nederst. Inn i dette året så hadde vi en lavere biomasse enn i fjor. Det er grunnen til at vi har slaktet mindre fisk, mindre laks ørret i år enn i fjor. Ser vi at volumet er ned 24%. Det lavere volumet. Det gjør jo noe med kontraktsandel, selvfølgelig. Gjør det også noe med industrikost, altså utnyttelse på fabrikker og så videre. Gjør at kostnaden i den delen av verdikjeden blir høyere. Marginen på det volumet NOK 20 i år mot NOK 7.40 i fjor. I det så er kostnadene litt opp. Fôrkost. Alt annet like i disse tallene i år kontra i fjor er NOK 2 høyere. Industrikost er nesten NOK 1 høyere, men totalkost er mindre opp enn det. Har vi en betydelig økning i realisert pris per kilo. Kostnadsøkningen er vesentlig mindre enn realisert pris. Ser vi på hvitfisk så var Henning gjennom fangsttallene. Det er omtrent samme volum som i fjor, og vi ser at inntjeningen per kilo er opp. Det er drevet av pris. Hvitfisk, så er det kostnadsøkninger i forhold til mannskapskostnader i forhold til lott, i forhold til bunkers. Det er krevende å drive bearbeiding, altså Lerøy Norway Seafoods når prisene går så mye opp som de har gjort. I sum ser vi at priseffekter er den viktigste driveren til omsetningsvekst som er 12%. Vi ser at driftsresultatet før verdijustering er NOK 850 million mot NOK 455 million i fjor. Det er nesten en dobling. Tilknyttede selskaper. Der er Norskott det viktigste. Kommer jeg tilbake til det litt senere. Inntjening per aksje NOK 1.02, som er en betydelig vekst fra i fjor. En avkastning på selskapets kapitalen på 16.2%. Disse høye, ser vi på balansen vår så er de viktigste driverne. Her ser dere Total Non-Current Assets eller varige driftsmidler. Den er opp fra i fjor, og det skyldes oppkjøp. Oppkjøpet til Norskott i UK. Det påvirker denne linjen som heter Financial Non-Current Assets. Vi har kjøpt et selskap i Danmark, og vi har investert en del i egen virksomhet. Så det er årsaken til at den er opp fra NOK 19 milliarder til cirka NOK 20 milliarder i år. Det andre som disse prisene påvirker, det er arbeidskapitalbinding. Sant, altså når prisene på fôr går opp, så blir biomassen dyrere. Receivables blir større så hvis omsetningen blir høyere. Verdien av det å ha lager blir større. Så dette kvartalet er preget av en arbeidskapitalbinding som er drevet av denne prisveksten. Men som summa summarum så har vi da en egenkapitalandel på 75%, og vi mener vi har en veldig sterk, god og fleksibel balanse. Her er jo den cash flowen, og jeg har allerede sagt hovedpunktet. Vi ser at EBITDA, altså løpende inntjening i året opp fra i fjor. Så ser dere også at den arbeidskapitaleffekten som da i stor grad er prisdrevet, er motsatt i dette kvartalet sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det er grunnen til at cash flow fra drift er lavere. På investeringssiden, så er vi, ja NOK 215 million i investeringer, og det er litt ned fra i fjor. I sum så ser altså cash flowen synes vi er god gitt det som har skjedd på prisvekst og den arbeidskapitalbindingen. Ja, Henning har allerede vært innom disse segmentene. Her ser vi jo litt av den dynamikken som vi har. Et gjennomgangstema her. Vi ser at i havbruk og i hvitfisk der fangstaktiviteten er størst, så inntjeningen bedre og vi ser i nedstrøms så er det et press på på inntjeningen. Litt sånn fra selskap til selskap. Lerøy Aurora har 2 siste år i dette kvartalet så har vi slitt betydelig med nedgraderinger, altså spesielt i Q1 2020 og Q1 2021. Det som er ekstremt gledelig dette kvartalet, det er at vi har en mye bedre situasjon. De tiltakene vi har iverksatt og vi har ikke sett effekten av alle de ser ut som at de funker. I hvert fall i ferd med å funke. Dette kvartalet likefullt er preget av litt risikoreduserende tiltak, som at snittvekter er litt lave. Vi har et veldig lavt volum som påvirker industrikost. Men tross det så er kosten egentlig littegrann bedre enn første kvartal i fjor. Men den viktigste sånn fremtidsbiten her er at vi har bedre kontroll på vintersår. Det gjør at vi kommer til å få en bedre vekst fremover. Altså vi og det gir muligheten til å øke snittvekter og få en bedre produksjon. Så det er veldig positivt. Andre kvartal blir litt likt som første kvartal i form av at det blir små volum. Det påvirker kost negativt. Og så kommer det større volum i Q3 og Q4. Så kommer vi til å ha et lavere kostnadspunkt tross høyere fôrkost. Men i sum så er nok det kostnadsnivået vi så i nå i første kvartal beste indikasjonen på hvor det blir resten av året da. Tross at fôrkosten kommer opp. Ja. Guiding 40,000 tonn som Henning var innom. Lerøy Midt har vi egentlig hatt en veldig god produksjon nå. Vi hadde god kostposisjon i Q4. Den har vi med oss inn i Q1. Det som påvirker kostbildet litt negativt, det er høy industrikost fordi volumene er lavere enn i fjor. Så en god produksjon, og en god og stabil utvikling. Egentlig ganske stabil performance i Lerøy Midt, senere i perioden. Så vil fôrkost gradvis øke etter hvert som de prisene vi ser på fôr kommer inn i tallene. Og det er klart per i dag så er usikkerheten stor i Q3 og Q4 på hva fôrkostene blir. Men det er ingen som tror at de blir lavere. Så spørsmålet er ikke om de blir lavere. Spørsmålet er hvor mye høyere de blir. Det kommer til å påvirke kostnadsbildet fremover. Forventet volum 70,000 tonn. Lerøy Sjøtroll. Har vi i senere år gjennomført og gjennomfører utrolig mange forbedringstiltak. Sånne forbedringer det er aldri en helt rett linje. Det vi ser er at trend og retning i Sjøtroll er god. Vi er på rett vei. Dette kvartalet 16 NOK i inntjening. Vi har litt høyere kostnader enn i Q4 og i fjor. Vi mener jo da tross fôrkost at det er rom for betydelige operasjonelle forbedringer gjennom året. Lykkes vi med det så vil vi ikke se noen kostnadsøkninger fra dette kvartalet. Den store det vi må få til Lerøy Sjøtroll i år kontra i fjor. Det er bedre tilvekst over sommeren. Der leverte vi lavere enn det vi forventet i fjor, og det blir utrolig viktig i år. Forventet høstet volum 470,000 tonn. Vildfangst, Henning har allerede vært innom hovedtallene. Det er en god prisvekst som er positivt. Det er et volum som er bra med litt lavere torsk. Det er da effekten på året. Det er kvoten ned som vi vet. Torskekvoten er cirka 20%. Vi har flyttet litt 1,350 tonn kvote fra i fjor. Det gjør at nedgangen blir litt mindre. Men effekten av pris blir redusert av lott. Kosteffekten av høyere bunkers. Den ser vi i tallene. Altså opp NOK 27 millioner. Det er krevende å drive bearbeiding på hvitfisken når prisene går opp såpass fort som de har gjort i år. Det er dynamikken. Inntjeningen i dette kvartalet viser allikevel i sum at disse faktorene er positive, og inntjeningen er vesentlig høyere i første kvartal enn i fjor. Nedstrøms, så er det vi veldig mye av det vi gjør er jo sikkert back to back samt med kontrakter i havbruk, men ikke alt. Det er noe risiko i den nedstrøms virksomheten vår også som blir synliggjort i dette kvartalet. Så kan man spørre seg hvor mye risiko skal man ta? Det er klart at hvis man ser på den lakseprisfall som Henning skal vise om to straks og ser hvor fort den har gått, så har utviklingen dette kvartalet og så langt i år vært utenfor det vi forventet. Det gjør at inntjeningen her er lavere enn det vi hadde forventet når vi gikk inn i året fordi prisveksten har vært så stor. Likefullt, NOK 26 million i driftsresultat er ned fra NOK 100 million i fjor. Det er ikke der vi forventer at dette segmentet skal ligge, men så har heller ikke prisene vært der vi skulle forventet at de skulle ligge. Vi opplever ikke at det er noe dramatikk i det. Det er mer det at her har det skjedd en utvikling og egentlig en eksplosjon i pris som vi ikke forventet. Det tar tid å få den ut til konsument. Vi vet jo at dette er likt for alle. Sant da, altså, denne posisjonen. Det å drive nedstrøms virksomhet innen sjømat og sikkert mange andre industrier i første halvår 2022 er ekstremt krevende, og vi opplever i hvert fall at konkurranseposisjon vår ikke er blitt noe dårligere. Vi har vært en stabil leverandør gjennom hele dette kvartalet. Det tror vi er viktig på sikt. Liksom de lange utsiktene i dette segmentet er ikke endret. Den dynamikken som vi så i Q1 med høy pris har jo fortsatt i Q2. Dette kommer til å påvirke inntjeningen i Q2 også. Det er ingen av oss som sitter her som vet hvordan prisene blir i Q3 og Q4. Sannsynligheten for at de blir lavere er jo ganske stor, og vi får større volum, og da forventer vi et annet inntjeningsbilde. Norskott Havbruk eller som da eierselskapet Scottish Sea Farms. Vi gjorde et oppkjøp i fjor, av Grieg sin virksomhet i Skottland. Samtidig så var situasjonen i Skottland i fjor, og spesielt andre halvår ekstremt krevende. På en måte biologisk prestasjon i Q3 og Q4 for oss og hele den skotske regionen var ikke som forventet og var svak i Q3 og Q4. Det påvirker kostnadsbildet nå i dette kvartalet, og det kommer til å påvirke kostnadsbildet i andre kvartal. I Q3 og Q4 sånn som det ser ut i dag, så kommer vi til å få en vesentlig reduksjon i kost. Når det gjelder integrasjonen med Grieg Seafood så pågår den for fullt. Nå er organisasjonene integrert. Systemer på IT, HR og så videre begynner å bli integrert og vi begynner å se store synergier. Til nå er det tatt ut i området GBP 4 million i årlige synergier og potensialet er større. Guidens i år 46,000 tonn. Ambisjonen i 2023 er større enn det. Så langt så er vi veldig fornøyd med det oppkjøpet, og vi mener at det kommer til å bli en utrolig spennende og god enhet etter hvert som vi tar ut de synergiene. Yes, Henning, da gir jeg ordet tilbake til deg. Skal jeg hjelpe deg ned der eller? Jeg må klare meg selv. Ja. Takk for det, Sjur Malm. Da skal vi se. Se litt på det som vi forventer fremover og vi har jo vi er jo akkurat nå i en ganske sånn jeg vil jo kalle det en ekstrem situasjon. Jeg har i alle fall aldri vært med på maken. Jeg har jo vært med på litt gjennom 30 år. Dette er jo noe vi må håndtere og optimalisere vår business ut ifra de rammevilkår som vi har, og men jeg tror sånn overordnet så tror jeg har en jeg tør å påstå at vi har ikke noen gang hatt en sterkere posisjon for fremtiden, enn det vi står ovenfor i dag. Med tanke på det vi har bygd gjennom 20 år i Lerøy. De investeringer vi har gjort, så det fundamentet som vi har nå, det gir oss enorme muligheter for fremtiden, både organisasjonsmessig og ikke minst den verdikjeden som vi har utviklet. Først skal vi ta litt grann på tilbudssiden. Denne kjedelige tabellen. Den er jo det er mye tall, men det viser at i år i Europa så vil vi ha en nedgang på 1.1%. Og jeg tror kanskje at det kan muligens også bli lavere enn dette. Og i Norge så er det en nedgang på 0.4% og stort sett negativt i alle produksjonsland utenom Island da som har en økning på 7%. Americas ned 1.5% og en samlet nedgang på 1.2%, mot en økning i fjor på 6.7% globalt og 13% i Europa. Jeg må jo si fjoråret så var jeg altså spesielt imponert over andre halvår med de ekstreme volumene som vi hadde i andre halvår og med de utfordringene vi hadde med pandemi og faktisk klarte et såpass bra prisnivå så som det vi gjorde i den perioden i fjor. Det viste at det markedet er veldig sterkt. Laksen står veldig sterkt. Så har jo det bare slått skikkelig inn når vi får en liten nedgang i volum inn i første kvartal og inn i andre kvartal. Vi ser priser som aldri noen gang har vært i nærheten av å se. Vi hadde jo en sånn intern greie her tidligere, og for noen år siden klarte vi å selge opp i NOK 107. Nå er jo, nå er vel enkeltsalg som ligger opp i NOK 160, 170. Det er nå bare liksom toppene av betalingsviljen for laksen. Vi ser da at vi er over 100, opp mot NOK 130 for 2 uker siden, så det er helt ekstremt. Det er klart, i en sånn situasjon så er det det. Hadde det vært i det korte bildet akkurat nå, så hadde det vært kjempedeilig å bare solgt all den fisken i spot. Sant, og tatt ut hele potensialet. Men så enkelt er det ikke for oss. Altså, vi har en helintegrert verdikjede. Vi jobber med et evighets perspektiv. Vi utvikler sjømatkategorien sammen med kundene våre, og vi har en større stabilitet i prisene våres enn det vi ser her. Vi må midt oppi dette og sikre leveranser til kundene våres og stå ved de avtaler som vi har og ting svinger, det vet vi. Det er ikke sånn at den pilen går rett opp. Sant, den vil gå litt nedover en gang, og så får vi se hvor dyp den dalen blir. Den dalen blir vel ikke så veldig dyp. I alle fall alle indikasjoner på det som skjer fremover og inn i andre halvår og inn i 2023. Tyder alt på at vi vil se helt andre nivåer enn det vi har sett bakover de siste par årene. Da har jo vi hatt en stabilitet. Jeg vil si helt tilbake fra 2016. Altså, da hadde vi NOK 260 i 2017, NOK 95, 2018, NOK 95, 2019, NOK 57, 2020, NOK 53. Så får vi en oppgang i fjor til NOK 57. Så er det klart, så langt så ligger vi på NOK 85 da. Ser vi det at det er en stor skjevhet i volumene første og andre halvår. At vi får et skifte i pris på årskontrakter og oppnådde priser gjennom året. Det er det i alle fall ingen tvil om vil skje i år. Alt tyder på at det vil og skje inn i 2023. Ser vi på volumutviklingen i Norge så har vi en negativt tilbud helt frem ut i juni, samtidig som at markedene har åpnet opp igjen. Det er ikke så veldig lenge siden pandemien var over, og vi ser altså jeg har vel nevnt Oslo markedet, restaurantmarkedet. Altså, vi ser en enorm økning i HORECA totalt sett i alle markeder over hele verden, og alle skal gå på restaurant. Du må bestille i god tid, og så det er et enormt trykk for grossistene våre da som driver i det restaurantmarkedet. Ja, og det tror vi. Det er klart det er jo et tak der og hvor mye. Sånn sett i forhold til nå tror jeg vi ligger 20% over det vi lå i 2019, altså før pandemien. Vi har tatt igjen ekstra mye faktisk. Folk vil ut og være sosiale. Ser vi en liten nedgang, kanskje på retail. Ser vi worldwide så er det heller ikke noe betydelig vekst i andre halvår som absolutt er håndterbart. Ser vi på konsum så er EU det ned 7%, som er da sterkest påvirket av dette. Øvrige er på 4%. Ser vi USA som jeg har nevnt tidligere, som jeg mener er det markedet med aller største potensiale i fremtiden. Fokuset på sunnhet og sjømat generelt og i USA det går i riktig retning og det kommer bare til å fortsette. Fortsatt så spiser de veldig lite sjømat i forhold til de andre markedene. Til slutt har jeg vel nevnt det meste her, sant. Det har vært ekstreme priser. Vi forventer at vi vil se gode priser og fremover. Underliggende etterspørsel er veldig bra, og sterkt drevet av åpning i HORECA-segmentet som kommer for fullt. Vi ser kostnadene, de er uforutsigbare. Det er knalltøft å få, altså få varer til å holde ting gående. Her er det ekstremt viktig, og vi har en sterk posisjon i forhold til det at vi er et solid selskap. Vi er et profesjonelt selskap og jobber veldig strategisk med våre leverandører, akkurat som vi prøver å gjøre med våre kunder. Det er for å sikre at vi har stabilitet i leveranser på all input i om det er emballasje eller fôr eller at vi sikrer at vi klarer å holde verdikjeden oppe og går hele tiden sånn at vi sikrer varer til våre kunder til enhver tid. Men det er klart det er vi ser kostnadene det kommer på alle nivåer og noe som vi håndterer rimelig bra og har et sterkt fokus på og jobber smart med våre samarbeidspartnere. Kontraktsandel i Q2 er på 40 mellom 40 og 45 prosent, er på nivå med det vi hadde i Q1. Som sagt, volumet for 2022 er på 208,000 tonn, som er samme guiding som vi hadde ved forrige kvartalspresentasjon. På fiske hvitfisk så er kvotene ned 18% på torsk, ned 20% på hyse og +3 på sei. Som vi har vært inne mange ganger nå VAP salg og distribusjon, vil og det er et krevende kvartal det vi er inne i nå og med en enda sterkere prisøkning i dette kvartalet her enn det var i første kvartal. Men vi håndterer det sånn rimelig bra ut fra de forutsetningene. Har vi besluttet å ha en kapitalmarkedsdag som er satt til foreslått til 22. september i år. Vi kommer tilbake med flere detaljer på hvor det vil være og hvordan opplegget blir. Og gjerne kom med tilbakemeldinger hvis det er noe som ikke passer i forhold til dere, så kan vi prøve å justere det til. Men planlagt dato er da 22. september. Håper at det passer for de som ønsker å bruke en dag sammen med oss og se inn i hvordan vi jobber og hvordan vi tenker å utvikle oss i fremtiden. Det var det jeg hadde og takker for oss. Da skal vi ta litt spørsmål. Om det er noen som har spørsmål så bare ta de i mikrofonen. Jeg vet ikke om det er. Hei. Alexander Aukner, DNB. Det var spørsmål på salg og distribusjon. Det er min forståelse at kontraktsporteføljen ligger i farming segmenten og salg og distribusjon stort sett har vært skånet for det, og derfor har man hatt en stabil margin over lang tid. Blant annet 2016 som hadde tilsvarende prisøkning. Så man en høy og god margin, så dette er den laveste marginen man har hatt on record så vidt jeg kan se. Kunne du klargjøre litt mer hva det er som er forskjellig nå versus for eksempel 2016? Ja, altså, da kan vi kanskje gå litt tilbake og se på priskurven 2016. Forskellen er vel sant, vi har en økning i prisene i 2016, men vi ser i 2022 så har vi en helt annen prisøkning. Som Sjur var inne på så er det klart, det er ikke alt som er kontraktsfestet på det som går gjennom nedstrøms aktivitetene våre, sant. Vi har mye av businessen vår som er i et spotmarked og der vi ikke klarer å ta disse her NOK 20 prisøkningene som vi har på eller NOK 10 prisøkning som vi har fra uke til uke. At ikke vi klarer å få det igjen. Det er ekstremt krevende den spotbiten som vi har i noen av virksomhetene. Altså, på det som går på ren grossisthandel, så klarer vi å håndtere det rimelig bra, for der leverer det veldig. Men det som går på spot og på litt kortere horisonter som går inn mot større dagligvarekunder, så er det en veldig krevende jobb. Og så er det jo klart at når vi ikke klarer å ta ut prisene, så må vi jo skal ned lite grann volumet i fabrikkene, sant. Sånn at vi også får kost som tar oss i de segmentene med lavere volum gjennom fabrikkene våre. Så det er jo klart, da er det en omstilling i forhold til hvordan du bruker folkene dine og hvordan skal du tenke i forhold til det langsiktige bildet. Fordi jeg tror at det er altså det verste vi gjør nå er å bli altfor kortsiktig. For det vi må tenke å ha et langsiktig perspektiv på det og sikre at vi har de rette folkene for fremtiden. Det der er en sånn vanskelig balanse. Men det er en stor forskjell fra 2016 og i år. Og så er det jo klart at i år vi har gjort mye nedstrøms, altså vi var mer trading basert i 2016 enn det vi er i 2022. Altså, vi har mye større nedstrøms aktiviteter som drar mye av businessen vår helt ut mot sluttkunde. Jeg vet ikke om det var svaret godt nok. Ja, men det er bra. Takk. Et oppfølgingsspørsmål. I forhold til vintersår. Kan du kommentere på hvor stor andel av fisken som har hatt vintersår? Ja, nå har vi valgt å ikke gå inn på eksakte andeler, på det. Så, men altså, det er en betydelig forbedring. Det er det. Takk. Christian Olsen Nordby i Kepler Cheuvreux. Kan dere kommentere litt på volumguidance mot Q2 ettersom markedet som vi ser her nå er ganske sterkt i Q2? Ja, nå guider vi jo ikke konkret på volumene på kvartal. Sant, så. Vi forventer en liten økning i andre kvartal i forhold til første kvartal. Takk. Er det klart at andre halvår, vi er jo litt skjevere enn det vi har pleid å være og det vi ønsker å være, og det er litt på grunn av de omstillingene som vi gjør for å takle de utfordringene vi har hatt de siste par år. På vintersår skal vi tenke at situasjonen skal fortsette å forbedre seg. Eller er det avhengig av at den såkalte vaksinen som skal komme om et par år skal hjelpe dere ytterligere, eller hva skal vi tenke på vintersår situasjonen? Nei, altså vi skal ha ytterligere forbedringer. Det er ikke sånn at vi har nådd som Sjur var inne på. Det tar tid, og du ser, altså, vi ser betydelige effekter i år, og vi kommer til å se forbedringer året 2023. Altså, det er i alle fall alt indikerer det vi har. Det er mange ting som, det er ikke bare en vaksine, det er veldig mange andre ting som virker inn på akkurat det. Så det er ganske omfattende analysearbeid som skal gjøres for å virkelig få løst den utfordringen som næringen har og som vi har hatt. For så vidt vi er bedre, men vi har fortsatt stort forbedringspotensial. Takk. Martin Kaland i ABG. Dere nevner på kostnadsinflasjon, så nevner dere at fôrprisen kan stå for eller fôrkostinflasjon kan stå for sånn 3-4 NOK i 2022 mot 2021. Men er det mulig å kvantifisere disse andre kostnadselementene enn fôr? De er jo ikke like viktige, men er og er de tatt ut allerede litt raskere og fortløpende nå inn i tallene. Nå er usikkerheten ved det jeg sier nå større enn normalt. Vi kan jo bare dele det som er beste estimat per i dag. De tingene som er fôr er lettest å regne på. Og som sagt, vi vet ikke akkurat hva fôrprisene blir i Q3, Q4. Det er jo bare å se på for eksempel variasjonen i valutakurser som er helt ekstrem, som er med å påvirke det. Men indikasjonen er det som ligger inne i de tallene på NOK 3-NOK 4. Det er jo at fôrprisen er opp NOK 1, NOK 1.50 i Q3 og Q4 sammenlignet med hva den var i Q2. Q2 opp NOK 0.57 fra Q1. Det og av den økningen, hvis du regner det igjennom den fôrprisen du da kommer i Q3 Q4, kommer du til mer enn NOK 3-NOK 4. Det impliserer at det blir en kostnadsvekst også i 2023, hvis dette bildet fortsetter. Men det som ut fra timing av slakt, så er dette beste estimat per i dag da. NOK 3-NOK 4. Det er klart at den fôrprisen faktisk blir i Q3 og Q4 er viktig. Siden det er da de store fôrvolumene er. Når det gjelder andre ting, så er jo dette her med for eksempel EPS kasser. Altså fiskekasser er jo vesentlig opp. Fuel kost på brønnbåter er vesentlig opp, så liksom en indikasjon i dag da. Kanskje det er NOK 1. Da er det en sånn kostnadspress i 2022 kontra 2021. Kanskje i området NOK 4-NOK 5. Er vår ambisjon å gjøre det vesentlig bedre enn det da gjennom operasjonelle forbedringer. Er det sånn at de andre tingene er tatt ut, så er svaret egentlig kanskje ikke fullt ut. Det som også er en effekt i de andre kostnadene er at vi hadde veldig lav kapasitetsutnyttelse i Q1 på grunn av lavt slaktevolum. Den kapasitetsutnyttelsen vil ikke øke så mye relativ endring som slaktevolum i Q2, men i Q3 og Q4 så får vi en positiv effekt av det. På nedstrøms og salg og distribusjon. Hvor lang tid tenker dere det tar å få priset opp og ut til sluttkunde så man igjen kan få margin? Eller hva trenger dere der av tid og når forventer dere den kanskje marginen normaliseres litt. Jeg tror det var, jeg prøvde å si litt om det i stedet. Og igjen så vil det henge. En del av dette bildet er hva blir prisen i forhold til hva du tror? Det er klart, hadde vi sagt til alle kundene våre at vi tror prisen blir NOK 80, så alle kontraktene våre NOK 80 og konkurrentene sier NOK 36 som er omtrent. Altså forwardprisen på 2023 har gått fra rett over NOK 60 til NOK 85. Så dette er helt utenfor alle forventninger. Det betyr jo at, så hadde vi trodd det var NOK 80, så hadde vi ikke fått noe kontrakter. Da hadde fabrikkene vært tomme. Det hadde kanskje vært bedre. Det er vanskelig å vite, men det er noe med langsiktighet i kunderelasjoner som er veldig viktig. Noe av grunnen til at dette blir som det blir i dag, det er jo at det er utenfor forventning. Sant, altså, hvis du har da, og det er utenfor forventning også i Q2. Altså, vi kommer til å se marginpress også i Q2. Tror vi, og det henger da på spotprisutvikling i Q3 og Q4. Men alt tyder i dag på med større volum at prisene kommer litt ned. Og da forventer vi en vesentlig forbedring i inntjening. Men igjen, altså dette med å gjøre prognoser i dagens hverdag, det er litt, det er alltid litt krevende i denne næringen, men nå er det enda mer krevende. Beste estimat i dag er at det blir vesentlig bedre i Q3 og Q4. Fint. Da takker vi for oss. Eller har vi noen andre spørsmål? Jeg kunne ikke se noen. Så tror vi er i mål. Det var visst kommet. Jeg har fått ett spørsmål fra webcasten og det går. Har dere solgt mer hvitfisk eksternt dette kvartalet enn i Q1 2021 der elimineringer er betydelig lavere? Svaret på det er at de elimineringene de henger i stor grad på hva vi har på lager og ikke på hva vi har solgt. Det som man kan lese ut av det er da at den lagerbiten er annerledes enn Q1 i fjor. Okay, da takker vi for oss.