Takk for fin introduksjon! Hyggelig å være her igjen. Vestlandet på børs er jo en stor happening for oss, og det har det alltid vært, og vi setter veldig stor pris på å få lov til å presentere tallene live her på Vestlandet på børs. Som sagt, mitt navn er Henning Beltestad, Konsernleder i Lerøy Seafood Group. Jeg har med meg Finansdirektør Sjur Malm. Vi skal da presentere andre kvartals tall for 2023. Først vil jeg bare si at jeg snakker jo mye om denne fantastiske og unike verdikjeden vår. Vi er jo et helintegrert selskap på både hvitfisk og på rødfisk, og kontrollerer verdikjeden helt fra egg og helt ut til produkt i butikk, og tilsvarende fra tråler og helt ut i butikk med egne merkevarer. Det vi jobber med hver eneste dag, det er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Det er liksom den hoveddriven i alt vi foretar oss i det daglige, og det er fint å ha sånne klare og tydelige mål. Vi har satt en del mål som er på litt kortere horisont, vi har 2025- og 2030-mål. Jeg skal ikke gå inn i detalj for disse, men disse er utrolig viktig for oss som selskap for å drive oss fremover. Vi har fortsatt tro på at vi skal tikke av disse målene når vi kommer til 2025 og 2030. Vi jobber knallhardt med å gå i den retning. Det er andre kvartal, og de går jo fort, disse kvartalene. Du føler jo akkurat at du er ferdig, og du puster litt ut og du har levert et kvartal, så kommer det et nytt. Det føles også at denne happeningen her, jeg synes ikke det er lenge siden jeg var her og sto her sist. Nå skal vi ta andre kvartal. Det har vært rekordhøy omsetning i kvartalet, og klart med bakgrunn i den prisutviklingen som har vært. Det er i alle fall betydelig høyere prisoppnåelser i år enn det det var i fjor og årene før. Operasjonelt så har vi hatt en EBIT på 28,70, alt inkludert, mot 25,20 i Q2 2022. Dette kvartalet ble det vedtatt grunnrenteskatt på 25%. Det er en litt tung dag når det ble innført. Selv om vi jobbet med det lenge, ble den innført i mai 2023. Forventet slaktevolum for året er på 101.500 tonn, noe lavere volum i Lerøy Sjøtrål og i Scottish Sea Farms, som har hatt noen biologiske utfordringer i dette kvartalet. Vi har en positiv utvikling i VAP-salg og distribusjon, og vi ser klart at våre produkter er etterspurt. Det er en god etterspørsel globalt for våre produkter, så vi er på rett sted og rett produktområde. Ser vi på hvitfisk, har det vært en positiv utvikling også i hvitfisksegmentet, og vi kommer mer tilbake i detalj på det, selv om vi har hatt lavere kvoter. EBIT på kvartalet. Det er på NOK 950 millioner mot NOK 927 millioner i tilsvarende kvartal i 2022. Vi begynte å stabilisere resultatene, men det er klart at vi har ambisjoner om å prestere bedre enn det vi har gjort i dette kvartalet, selv om det er et greit kvartal det vi har gjort. Våre ansatte har stått på, og det er ikke sånn at det bare tikker inn av seg selv, disse resultatene her. Det er stabile resultater over tid, og så skal vi løfte prestasjonene våre fremover. NOK 950 millioner EBIT i dette kvartalet. Vi er i tre segmenter. Vi deler det inn i havbruk, Wild Catch og VAPS salg og distribusjon. Jeg skal dra oss gjennom de segmentene og se på hvor vi har gjort det bra og hvor vi kanskje ikke har gjort det så bra. Vi begynner med havbruk, og der har vi en bra biologisk utvikling, og det er veldig god biologisk utvikling både i Lerøy Aurora og i Lerøy Midt. Det har vært litt mer utfordringer i Lerøy Sjøtrål i dette kvartalet. Operasjonell EBIT for segmentet er på NOK 2.590 mot NOK 2.930 i fjor, så er en liten nedgang. Dette kvartalet er påvirket av at vi hadde en del biologiske utfordringer både i Lerøy Midt og i Lerøy Sjøtroll andre halvåret i fjor, som har gjort at vi har noe lavere volum enn det vi skulle kunne forvente i første kvartal. Sånn at vi har en litt skjev profil og litt skjevere enn det vi hadde i fjor. Ser vi på kostnadene, så er det jo som alle sikkert har fått med seg, kostnadene går oppover og spesielt i forhold til tilsvarende kvartal i fjor, og der fôr er en av hoveddriverne. I dette segmentet hadde vi en EBIT på NOK 767 millioner og en EBIT per kilo på NOK 25,90. Vi kan gå litt mer spesifikt inn på de forskjellige regionene eller de forskjellige selskapene i Lerøy. Vi er i tre regioner. Vi er i nord, der vi har Lerøy Aurora, vi er i Midt-Norge, der vi har Lerøy Midt, og her i vest eller sør, der vi har Lerøy Sjøtroll. Vi har snakket om at vi ser gode forbedringer i Lerøy Aurora, og det fortsetter. Det er ekstremt gode grunnleggende prestasjoner for Lerøy Aurora i løpende, og det er vi utrolig fornøyd med. Vi har hatt noen krevende år tidligere, og nå er virkelig Lerøy Aurora på vei tilbake. Det ser vi også litt i tallene for dette kvartalet. En EBIT per kilo på NOK 33. Har et volum på 8.300 tonn mot 4.400 tonn i fjor, som er betydelig høyere. Et høyere volum. Og så ser vi at vi fortsatt henger litt etter på snittvektene. Det er hovedsakelig på at vi har vært selektive i forhold til hvilken fisk vi har tatt ut, og dermed blir det litt lavere snittvekter i det kvartalet vi har lagt bak oss. Og så er det økende snittvekter nå utover i tredje kvartal. Og ser vi litt fremover, så i andre halvår kommer vi til å ha betydelig lavere kostnader. Drevet av selvfølgelig volum, men og drevet av veldig god underliggende prestasjon i Lerøy Aurora. Mye av grunnen til dette er at vi har kommet veldig langt i forhold til implementering av Lerøy Way, som er vår metode for å jobbe med kontinuerlig forbedring. Det ser vi gode resultater av i Lerøy Aurora, som er kommet veldig langt på akkurat dette arbeidet. Volumet er betydelig høyere enn det vi hadde i fjor, og vi har en guiding på 47.000 tonn i Lerøy Aurora. Så har vi Lerøy Midt. Lerøy Midt har jo hatt en krevende biologi i andre halvår i fjor. Men vi leverer et okay resultat i andre kvartal. Slaktet nærmere 10.000 tonn, og har en EBIT på opp mot NOK 28. Her ser vi at vi har betydelig lavere snittvekter enn det vi hadde i fjor, med rundt 3,9 kilo, som selvfølgelig har en påvirkning på resultatet her. Her også har vi vært selektive i forhold til å ta ut fisk med litt mer krevende biologi. Vi har bygd biomasse gjennom kvartalet og har nå en underliggende betydelig bedre produksjon enn det vi hadde gjennom sommeren i fjor, og har en veldig god takt inn i høsten. Her også ser vi betydelige forbedringer i Lerøy Midt. Her forventer vi, som med Lerøy Aurora, betydelig lavere kostnader inn i andre halvår, og vi forventer et volum på rundt 64.000 tonn. Lerøy Sjøtroll har et resultat på NOK 19 per kilo. Vi har slaktet litt over 11.000 tonn med en snittvekt på rundt 4 kilo og en operasjonell EBIT på NOK 217 millioner. Her har det vært en veldig god underliggende utvikling, spesielt på ørret. Det er vi utrolig glade for, og det gir oss en veldig god inngang på ørret for andre halvår. Her har virkelig organisasjonen i Lerøy Sjøtroll gjort en fantastisk jobb, og det er stor, fin ørret. Det er høy kvalitet på ørreten, og det er vi veldig, veldig fornøyd med. Det har vært litt mer utfordrende på laksen, litt i sammenheng med andre halvår som har påvirket første halvår her. Over alt så er det mye positivt i Lerøy Sjøtroll, selv om vi selvfølgelig får vondt i magen av å ha fått IHN på to lokaliteter i dette kvartalet som vi står i nå. Det er selvfølgelig utrolig trist, og utrolig trist for de som står i det daglige. Men disse lokalitetene må tas ut. De blir tatt ut med lave snittvekter, og det er begrensninger på hvor lenge vi kan holde denne fisken i sjøen, så det vil ha en innvirkning på tredje kvartal, på et estimat rundt NOK 200 millioner. Utrolig kjedelig! Men underliggende ser vi at det er bedrede prestasjoner på veldig mange av verdidriverne. Lus er jo en kjempeutfordring som vi skal komme tilbake til senere i dag. Ser vi nå gjennom sommeren, så har vi hatt betydelig bedre lusekontroll, betydelig mindre behandlinger og betydelig lavere lusenivå enn det vi har hatt. Og det har ikke jeg sett på mange, mange år, på det nivået som vi klarer å ha det på nå. Det er god jobbing av organisasjonen med rett fokus på å holde en god kontroll på lusesituasjonen. Her forventer vi 57.000 tonn i 2023, som er lavere enn det som var forrige guiding. Hovedårsaken til det er ILA-utbruddet, der vi må ta ut de to lokalitetene med fisk mellom to til to og en halv kilo. Ser vi på Norskott Havbruk i Skottland, eller Scottish Sea Farms, så har det der og vært utfordringer. Det ser vi også at det er andre som har hatt. Igjen så henger det egentlig sammen med situasjonen i andre halvår. Vi drar med oss inn i første halvår, der vi har hatt grupper med fisk som har vært svak. Spesielt når du får noen biologiske utfordringer, står ikke fisken seg gjennom. Vi har store tap i Norskott Havbruk, også i andre kvartal. Det er forventet at vi får det. Vi har hatt det litt inn i tredje kvartal, men vi ser nå at de gruppene er faset ut og at vi vil ha betydelig bedre prestasjoner utover andre halvår. Her hadde vi et operasjonelt tap i Q2 på NOK 144 millioner. Norskott Havbruk er eid 50% av Lerøy og 50% av Salmar. Det er en krevende situasjon i Skottland. Ser vi på guidingen vår på volum, så er vi på 168.000 tonn estimat i 2023 i Norge, som er 7.000 lavere enn det vi hadde i guiding tidligere. Hovedårsak der er lus på Sjøtroll. De to andre regionene er på, og vil levere på det som har vært guiding tidligere. Vi har en nedgang i Scottish Sea Farms, og vår andel av totalt 181.500 tonn. Ser vi på hvitfisk, så har det vært et godt kvartal, og det er ganske imponerende å klare med fallende kvoter. Måten Lerøy Havfisk klarer å faktisk fiske mer enn det de gjorde i samme kvartalet i fjor på fallende kvoter, det står det respekt av. Utrolig god på drift, og her har vi gått inn og tatt ut mer når vi har tilgang til mindre torsk. Ser vi på landindustrien også, er det implementering av Lerøy som er blitt gjort over mange år, som nå begynner å gi gode resultater i industribedriftene våres, i landindustrien. Det er også lavere fuel- eller energikostnader som gjør til at vi har positive effekter der i dette kvartalet. kvartalet. Går vi tilbake og ser på prisene, så har det vært en fantastisk prisutvikling, men nå ser vi at prisene begynner å flate ut. På et høyt nivå, rundt NOK 50 på torsk. Hysen har fått motsatt. Seien holder seg stabilt og godt i overkant av NOK 20. Seikvotene forventes å gå opp, så vi får fokusere ekstra mye på seien fremover, som vi har gjort i den perioden vi har vært inne i Lerøy Havfisk. Ser vi på volumene, 24.000 tonn omtrent i dette kvartalet, mot 18.000 tonn i fjor. Det er imponerende volumutvikling. Ser vi på gjenstående kvoter, har vi på torsk 8.700 tonn mot 10.000 tonn. Sei på 11.000 mot 9.000, og hyse på omtrent det samme. Så fortsetter vi inn i dette kvartalet og med fiske av reker. Over Over all hvitfisk er veldig fin prestasjon både i dette kvartalet og første halvår, så veldig fornøyd med det. Ser vi på VAP, salg og distribusjon så er det jo der Lerøy kommer fra. Det er jo litt av DNAet våres, og vi fikk jo oss en skikkelig smekk i andre kvartal i fjor. Veldig krevende og overraskende med den ekstreme prisoppgangen som var, som gjorde det veldig vanskelig for våre nedstrøms selskaper å håndtere det. Ser vi i år så har det gått mye bedre. Vi har vært mye bedre forberedt inn i første halvår og andre halvår på å ha håndtert ekstreme prissvingninger på en god måte. Så har vi gode kapasiteter ut i markedene våres. Dette viser en oversikt over hvor vi er. Vi har operasjoner i sentrale markeder i Europa og salgskontorer i Asia og i EU og USA. Det er et segment med enormt stort potensial. Sjur, jeg gir ordet til deg, så får du ta oss gjennom finansene. Takk for det, Henning! Det er jo et litt spesielt år vi har bak oss. Nå er det et knapt år siden grunnrente ble foreslått innført i havbruk. Mye kan sies om den prosessen, og det ble skrevet mange gode høringssvar. Men den trettiførste mai vedtok det norske Stortinget å innføre grunnrenteskatt på vår næring. Det var i andre kvartal, og det betyr jo at vi skal implementere effektene av grunnrenteskatten i dette kvartalet. Der er det en del tekniske ting, og jeg tror den beste beskrivelsen der vil jeg bare henvise til note ti i regnskapet vårt. Der er de mer i detalj beskrevet det jeg skal si nå. I praksis er det to effekter. Det ene er jo hva er implementeringseffekten, og det andre er hva er skatten på løpende inntjening? Det som er tatt inn dette kvartalet, det er implementeringseffekten. Jeg skal komme tilbake til hvorfor vi ikke har tatt inn noe estimat på løpende inntjening. Hva gjelder implementeringseffekten, så er den en skattekostnad på NOK 1,7 milliarder dette kvartalet. Det gjør at Lerøy sin inntjening per aksje er vesentlig negativ til nå i år og i andre kvartal. De NOK 1,7 milliardene dreier seg egentlig om endret utsatt skatt på fisk i beholdning. Dette er litt teknisk, men i praksis, for de som fulgte med, så var det en diskusjon i media om hvorvidt vi skulle få skattefradrag for de kostnadene vi har hatt på den fisken vi selger. I praksis er det normal skattesymmetri at når vi selger en vare, så får vi fradrag fra kostnadene med å lage varen. Det er det vi er vant til. Det som er vedtatt i denne skatten, er at sånn skal det ikke være. Det skal ikke være symmetri. I stor grad dreier denne effekten på NOK 1,7 milliarder seg om at vi ikke får tatt med oss kostnadene vi har hatt på den fisken vi selger nå inn i 2023. Det synes vi er kontroversielt, men vi har implementert det i regnskapene våre. Spørsmålet er når forfaller disse NOK 1,7 milliardene til betaling? Det gjør det hvis vi hadde solgt all fisken vår, så hadde de forfalt til betaling. Vi kommer jo til å selge all fisken vi har i sjøen nå, men vi kommer også til å bygge opp ny lager med fisk, og det er i fratrekk i skatteregningen. Så lenge skattemessig verdi av beholdningen er uendret, forfaller ikke de 1,7 milliardene til betaling. Nå har Henning vært innom hoveddriverne i regnskapet vårt, og noen av de viktigste verdidriverne er vist nederst der. Det ene er jo innrøkt fisk, laks, ørret, så vi slaktet 10% mindre enn i fjor. Det er fordi vi hadde en tøff høst i fjor. Til nå i år har vi bygget biomasse, og inntjeningen på det er høyere enn i fjor. Den viktigste årsak til det er at vi har en vesentlig forbedring i inntjeningen per kilo nedstrøms. Innenfor villfangst har vi fanget mindre torsk, som Henning har vært innom, men mer uer, og det gir et høyere volum. Verdien av de artene vi har fanget i år er lavere enn i fjor. Derfor er marginen per kilo lavere. I sum gir dette den operasjonelle EBIT, som Henning allerede har vist, på NOK 950, som er en forbedring fra i fjor. Så ser vi inntjeningen per aksje som er vist der, som er minus NOK 2,11. Det skyldes implementeringseffekten på NOK 1,7 milliarder. Hvis vi ekskluderer den, så hadde inntjening per aksje vært NOK 0,77 i år. Vi er også påvirket av inflasjon, og vi ser omsetningen her opp 17% fra i fjor. Det påvirker spesielt arbeidskapitalbinding. Som Henning viste, har vi en veldig lang verdikjede. Det gjør at vi eier fisken på en måte veldig lenge i vår verdikjede og binder veldig mye arbeidskapital. I denne balansen, når vi sammenligner i år med i fjor, er det arbeidskapital som er en viktig endring. Det ser vi på verdi av lager av fisk i sjø, som er her kalt Biological assets. Det handler om at fôrkostnadene er høyere, så beholdningsverdien er høyere. Det handler om lager, og samme fisken på lager har høyere verdi i år enn i fjor. Det handler om kundefordringer, så det er betydelig arbeidskapitalbinding det siste året. Vi ser også at totalbalansen vår er NOK 40 milliarder. En av de tingene vi har stusset litt på i beslutningsgrunnlaget på grunnrente, er jo at det står at dette er en bransje som ikke er kapitalintensiv. Det kjenner vi oss ikke igjen i, og det mener vi at denne balansen viser. Denne implementeringseffekten som vi var innom på skatt, den påvirker egenkapitalandelen, og derfor er denne da 49% i år, som er en reduksjon fra i fjor. Ser vi da på endring i netto rentebærende gjeld. En god indikasjon på cash flow. Og her er det vist sammenligning gjennom kvartalet. Og da er det jo sånn at inntjening det reduserer gjeld, så derfor er EBITDA negativ. Arbeidskapitalendringen er vesentlig. Capex er vesentlig. Der er det cirka 50/50 delt mellom investeringer i utstyr, og cirka 50% er at vi har kjøpt driftsselskapet på Austevoll Laksepakkeri. Vi har betalt ut NOK 2,50 i utbytte per aksje i dette kvartalet, som er på linje med i fjor. Vi ser effekten av finans og av skatt. Så gjelden per utgangen av dette kvartalet er cirka NOK 6 milliarder. Jeg skal si litt mer om dette. Jeg har sagt at vi har tatt inn implementeringseffekten, og som det også er beskrevet i note ti i dette regnskapet, ligger det ikke noe estimat på løpende grunnrente. Det skulle vi selvfølgelig ønske å gi, men det er veldig viktig for oss at vi ikke villeder noen. Det som er vist her er hvorfor dette tar tid å lage og hvorfor det er komplekst. Dette er et utklipp fra den verdikjeden som Henning startet med, og det som vi omtaler som havbruk er det som er inne i denne svarte eller mørkegrå sirkelen. Det er hele verdikjeden i havbruk. Denne grunnrenteskatten gjelder ikke hele denne verdikjeden. Den gjelder kun den fasen som er i sjø. Av alt vi gjør i havbruk, er det den fasen som er i sjø vi skal betale 25% ekstra skatt for. I fasen i sjø er det 47% skatt. I de andre stegene er det 22% skatt. Fra historien har vi ikke vært så veldig opptatt av å måle nøyaktig hva er verdiskapningen på rogn eller på smolt eller på slakteri. Det vi har sett, er hva er verdiskapningen totalt. For å kunne gjøre denne her, hva er effektiv skatterate, er vi nødt til å ha veldig gode og detaljerte tall og avtaler på, rett og slett, internprising. Hva er verdiskapningen i hvert ledd? Før vi er ferdig med hele det arbeidet, er det ikke mulig å gi noe godt og nøyaktig estimat, altså en kvalitet som vi ønsker når vi gir det. Det vil vi komme tilbake til så fort vi kan. Et stort arbeid som pågår. Her er også et lite poeng fra denne grunnrenteproposjonen. Det står at dette arbeidet ikke inneholder noe særlig administrativt for bransjen, og det er veldig, veldig langt fra sannheten. Dette er ekstremt mye arbeid for norsk havbruksnæring. Og så har vi hatt med denne sliden også tidligere. Det er jo alltid en diskusjon om en bransje bidrar, eller gjør vi det ikke? Vi mener jo også da, uten grunnrenteskatt, og disse tallene er for 2022, at denne bransjen bidrar vesentlig til Norge, norske kystsamfunn og verdiskapingen i Norge. Det vi har vist her, det er jo i røde prikker. Hvor holder vi på? De svarte prikkene, det er hvor har vi kjøpt fra leverandører i 2022. Vi har kjøpt fra over 5 000 leverandører varer for cirka NOK 20 milliarder. Det er klart at ringvirkningene er enorme. Denne bransjen er om ikke den mest, så i hvert fall en av de mest verdiskapende avtrykk langs kysten. Den er ekstremt viktig for kystsamfunnene i Norge. Egentlig dreier jo denne grunnrentedebatten seg litt også om: er det riktig å dra inn kapitalen fra kystsamfunnene inn til det sentrale? Er det fornuftig å tro at det kommer til å gi mer verdiskapning over tid? Vi tror svaret på det er nei, enkelt og greit. Vi har tre og et halvt tusen ansatte, seksti kommuner og er den viktigste arbeidsgiveren på veldig mange av de stedene vi opererer. Og det er ambisjonen vår selvfølgelig at vi fortsatt skal være det. Det andre, i tillegg til samfunnsbidrag, er jo dette med miljø, og der får man jo ett inntrykk når man leser avisene i Norge. Det handler jo om at denne bransjen har så mange miljøutfordringer, og vi er enige i at vi kan bli bedre. Men vi er veldig uenig i utgangspunktet, og vi mener at denne bransjen har et fantastisk avtrykk sammenlignet med det meste av alternativene. Og det er det ikke bare vi som mener. I en sånn internasjonal kåring av det som heter Colafair, så blir Lerøy kåret til en av verdens tre mest bærekraftige matprodusenter. Den norske næringen er verdens mest bærekraftige matvareprodusent, og det er viktig å ha med seg. Det er selvfølgelig et lokalt bilde, men i det globale bildet er denne bransjen veldig lavt avtrykk. Vi bruker lite vann, vi bruker lite energi, og vi har veldig lave klimautslipp. I det bildet kan vi snakke om mange ting vi kan gjøre. En tredjedel, pluss minus, av globale klimagassutslipp kommer fra matvarer. Noe av det viktigste som må skje hvis verden skal løse sine klimautslipp, er at matproduksjon har et vesentlig lavere avtrykk. Per i dag, allerede før vi startet, har vi et vesentlig lavere avtrykk enn sammenlignbare alternativer. I det så jobber vi også og har et mål om å senke klimagassutslippene med 46% innen 2030, som er i tråd med Parisavtalen. Jeg husker ikke om det var denne uken eller forrige uke, men da lanserte PVC rapporten de kaller klimaindeksen, og da var jeg ett av ni selskaper, store selskaper i Norge som er i tråd med å gjøre utslippskutt med Parisavtalen. Så det var andre året på rad at vi lykkes i det å være på den listen. Så vi jobber aktivt med å redusere avtrykket vårt. Vi starter på et bra sted, men vi har potensiale til å bli bedre. Det er viktig å få med at i en global kontekst hvor en tredjedel av verdens klimagassutslipp kommer fra matvareproduksjon, så har denne bransjen et fantastisk potensiale til å bidra til det globale grønne skiftet. Christer Nick, da gir jeg ordet tilbake til deg. Og vi jobber knallhardt med å bli bedre i sjøen, og det skal vi komme litt tilbake til nå. Vi har litt begrenset med tid, og vi går raskt gjennom disse slidene her. Jeg skal ikke bruke mye tid på det, men vi ser at i 2023 så er det nullvekst i global lakseproduksjon. I fjor så var det negativ vekst på 1,2%. Og så er det litt tidlig å se på 2024, men at vi får en liten oppgang i 2024, det er mulig. Men vi er en nullvekst bransje, og det er ikke bra. Vi må ha vekst for å utvikle denne næringen. Så det er utrolig viktig at det blir lagt til rette for at vi kan skape vekst. Og vi skaper ikke vekst gjennom at politikerne bare hakker på oss hele tiden. Vi må komme tettere på og utvikle og komme med gode løsninger sammen. Vekst det må vi ha. Den situasjonen globalt som det er i dag, den er ikke bærekraftig. Bare litt kort om markedene vi ser det mest. Det markedet som går mest ned her, det er EU. EU er et veldig stort retailmarked, og det er i dette segmentet her at det har vært mest utfordrende med ekstremt høye priser. I andre markeder ser vi en liten vekst på enormt høye priser. Det er markeder som lever i spot, mye Asia og mye USA. USA er stabilt, egentlig ned 1%. Vi ser litt på svingningene, og dette er vel alle enige i at det er ganske ekstremt to år på rad. Det er fra under 60 til opp i 130. Det skal litt til for de som jobber med salg og distribusjon å håndtere disse ekstreme svingningene i daglige operasjoner. Det er en del av gamet, og det må vi bare være god på. Vi er bedre i år enn det vi var i fjor. Så skal ikke jeg si mye om hva vi forventer fremover. Det er klart at vi ser at det ikke er noe vekst, og etterspørsel er egentlig økende, så det betyr vel at i kommende periode vil det bli relativt gode priser, selv om vi ser at det er en prisnedgang nå utpå høsten. I forhold til outlook, tror jeg jeg skal gå raskt gjennom det. Vi har vært innom det som går på farming. Det viktigste her vil kanskje være det som går på 15% kontraktsandel i andre halvår. På hvitfisk er det forventet at det vil fortsatt bli en kvotenedgang, og vi har torsk ned 20%, hyse ned 25%, og sei opp 25%. På vaps salg og distribusjon forventer vi god bedret inntjening fremover. Høyere volum i fabrikkene våres, og alt ligger til rette der for at vi kan prestere godt. Det kanskje viktigste vi snakker om i dag går på vårt valg i forhold til å jobbe med ny teknologi. Sjur var inne på det. Vi har mye å gå på. Vi har stort forbedringspotensiale, og det jobber vi mye med. Teknologivalg på havbruk er en veldig viktig del av det arbeidet. Teknologiteamet i Lerøy har over mange år nå testet ut veldig mange varianter, vært tett på leverandørene for å finne hva er det beste for Lerøy. En utrolig god jobb som er gjort av den gjengen der og de som jobber i drift ute på anleggene, som også er startet uttesting av denne teknologien. Vi ser en av hovedutfordringene, det er lus, og den til høyre her viser utviklingen på behandling. Den har økt på, og dette må vi jobbe med, og vi har alltid jobbet knallhardt med det. Vi må bli enda bedre. Disse utfordringene må vi løse, altså, det er gjennom behandling at det blir redusert fiskehelse. Det drar opp kostnadene og det reduserer tilveksten på fisken vår. Vi har, som jeg var inne på, litt hårete mål for 2025. Det haster å virkelig få implementert dette. Ny teknologi skal bidra til både økt bærekraft og bedre operasjoner i havbruksleddet. Vi er nå godt i gang med implementeringen av utvalgte teknologier i Lerøy. To eksempler er nedsenkbare nøter som vi er i gang med, og semilukket anlegg. Den til høyre her er under konstruksjon nå utover høsten og skal være klar over nyttår, og nedsenkbar er vi allerede i gang med. Vi er på to spor. Vi er på nedsenkbar. Det tror vi. Få lusen under, få mæren, all fisken under der lusen er, og semilukket som er en god skjermingsteknologi i forhold til lusepåslag. Der er det tre spor vi går på semilukket som vi er godt i gang med. To er allerede nå i sjø, og den konstruksjonen dere så på bildet før, begynner å-- der vil vi sette ut i sjø rett over nyttår. Målet vårt er at 20% av vår laks skal være under skjermet teknologi i første kvartal i år. Her jobbes det knallhardt nå. De som jobber med teknologien og utrullingen av dette er veldig på. De har utrolig stor tro på dette løpet her, og det skal bidra til at vi får operasjonelle forbedringer. For at vi skal nå de målene som ligger innenfor havbruk i 2025: et volum på 2 500 tonn, en super kvalitet på 93%, oppnå en gjennomsnittlig vekt på 4,5 og en økonomisk fôrfaktor på 1,19 og en redusert kost per kilo på 4,60. Det er retningen, og dette mener de at vi skal kunne klare. Vi skal ta en liten film til, til slutt, før vi tar spørsmålene. Hvis det kan bare settes i gang filmen, tar vi spørsmål rett etterpå. Litt tid til spørsmål, en fem-seks minutter, Sjur. Jeg tror vi begynner med spørsmål fra salen her, siden vi er så heldige å få være her sammen med dere. Det går an å sende inn spørsmål digitalt, og vi skal prøve å svare på det etterpå. Ja, det ligger en link på webcast for de som ser dette via webcast. Still gjerne spørsmål der, og det vi ikke skulle rekke å svare på, det lover jeg at vi skal svare på i løpet av dagen. Er det noe smart spørsmål fra salen? Jeg ser det ett langt der bak. Hei! Alexander Aukner, DNB. Mowi kommer til å basically saksøke staten med tanke på grunnrenteskatt. Er det noe dere vurderer? Jeg tror at som vi var innom, har det allerede vært en debatt om dette egentlig. Hva verdi skal man ha på biomassen inn i 2023? Vi mener at sånn som det er foreslått, er veldig kontroversielt. Det er også andre elementer med grunnrente som er veldig kontroversielt. Denne skattleggingen er med tilbakevirkende kraft, så vi har ikke tatt noen beslutning på det i dag. Vi vil selvfølgelig vurdere alle alternativer vi også, og sette oss inn i det som etter hvert utvikler seg. Vi har ikke besluttet det, nei. Et annet spørsmål. Det virker som den underliggende biologiske performancen er vesentlig bedre enn hva den har vært tidligere. Kan dere si noe mer om hva den underliggende årsaken er til at det går såpass mye bedre nå? Jeg tror i forhold til, altså det som gir oss tilvekst, det er jo hvor mye fisk har vi i sjøen, eller hvor mye penger har vi i banken, ganget på en måte en sånn daglig rente. Altså, hvor mye daglig tilvekst har vi? Jo inn i året så hadde vi lite fisk i sjø. Det som vi ser da er at når vi sammenligner daglig veksttakt med hvor mye fisk vi har i sjø, så presterer vi bedre i spesielt Lerøy Aurora og Lerøy Midt. Det er veldig mange tiltak i forhold til å få til det. Vi driver blant annet med dette vi kaller for Lerøy Way, som er et system for å få til kontinuerlige og løpende forbedringer. Vi jobber strukturert med oppfølging enda tettere enn vi har gjort noen gang før. Jeg tror det er vanskelig å trekke ut én faktor. Vi opplever at vi jobber bedre og bedre, og at det gradvis gir resultater. Takk! Gratulerer med bra topplinjevekst. Det ser ut som kostnadsøkningen var markant høyere dette kvartalet. Kan du si noe om forventningene til kostnadsbildet fremover og hvor mye som er valutaeffekter og hvor mye som er generelle økninger? Nei, og det er jo så spørsmålet, hvis ikke det kom på webcasten. Det går på kostnadsutvikling og utsiktene fremover. Vi driver jo en lang verdikjede, så det er litt forskjellige drivere i hver verdikjede. Det som er fellesnevneren per i dag er jo inflasjon, at alt blir dyrere. Den største kostnadsdriveren for oss er at fiskefôr er blitt vesentlig dyrere enn det pleide å være. I veldig runde tall, så er det ikke så lenge siden det kostet NOK 10 kiloen, og nå koster det i runde tall i området NOK 20 kiloen. Det er på en måte ett eksempel. Det skyldes jo endring i råvarepriser, og så skyldes det en vesentlig svekket norsk krone. Denne inflasjonen, delvis drevet av vesentlig svekket norsk krone, er den viktigste kostnadsdriveren for oss. Og hva vi skal tro om det fremover? Det henger også litt på hva du egentlig tror om kronekursen. Ser vi litt mer på de ulike segmentene innenfor villfangst, så ser vi at bunkerkost er noe ned, så det er positivt. Der forventer vi litt lavere kostnader som følge av det. Ser vi havbruk, så er den største effekten på kort sikt det vi har snakket om på biologiske prestasjoner, altså det at det går bedre. Det gjør at den fisken i Lerøy Aurora og Lerøy Midt kommer til å ha lavere kostnader når vi slakter den i Q3 og Q4. Det sammen med mer volum i slakteriene gir lavere kostnader. Jeg tror at i andre halvår, spesielt i havbruk, så kommer vi til å se lavere kostnader enn det vi har sett i Q1 og Q2. Tror det var akkurat tid til siste spørsmål, så da takker vi for oss. Og takk for at dere kom og hørte på.