Hjertelig velkommen til presentasjonen av første kvartalsresultat her i Sparebank 1 SMN. Vi har lagt opp til en utvidet kvartalspresentasjon denne gangen, så vi skal få litt mer dybdekunnskap om virksomheten i konsernet. Hvis vi ser her så skal vi gå litt gjennom agendaen for dagens presentasjon og sending. Først så får vi strategisk retning og en presentasjon av det ved konsernsjef Jan Frode Janson. Vi skal også gå gjennom litt dybdekunnskap på resultater og tallene for første kvartal. Det er det finansdirektør Trond Sørås som skal dra oss igjennom. Vi skal få et, ta regionen ordentlig på pulsen og kjenne litt på hvordan det faktisk går rundt oss her i Midt-Norge, og hvordan økonomien er, og ikke minst hvordan utsiktene er. Vi har tidligere lansert noen strategiske vekstinitiativer fra Sparebank 1 SMN. Dem skal vi få høre mer om. Og så er det jo selvfølgelig bærekraft og bærekraftig omstilling, hvor det er finansdirektør Trond Sørås som kommer tilbake og presenterer det. Underveis i sendingen så må de gjerne skrive inn spørsmål. Det kan de gjøre i chatten her eller ved å sende en e-post til ir@smn.no. ir@smn.no. Vi vil ha en spørsmål og svar sekvens helt til slutt i sendingen, hvor konsernsjef Jan Frode Jannsson og finansdirektør Trond Sørås vil svare på de spørsmålene som har kommet underveis. Det blir også mulighet til å ha en dialog, så det er mulig å stille oppfølgingsspørsmål underveis i den sekvensen også. Men som alltid når vi legger fram kvartalstall fra Sparebank 1 SMN, så er det selvfølgelig konsernsjefen som er først ut, og han vil snakke straks om mer strategisk retning for konsernet. Så da overlater jeg ordet til deg, Jan Frode Janson. Ja, tusen takk skal du ha! I dag så smiler jeg ekstra bredt. Dels er det at nå har våren kommet til Midt-Norge. Det har vært mye godvær i det siste, og sannelig så er det også godvær i tallene for første kvartal. Vi ser avkastningen er på 16%. Det er da godt over målet på 13%. Bak det så er det en god rentenetto. Vi har den vanlige SMN bredden av inntekter. Vi ser også at Sparebank 1 gruppen, som var litt bekymring i fjor, er tilbake og leverer langt bedre tall. Tapene de er lave. Veksten har vi fått som vi ønsker den. Det er balansert utlån og innskudd. Ikke minst, vi er bunnsolid. Det betyr solid til også å takle det som er av uro, men også å ta vekst, gitt at den er lønnsom. For det er kun lønnsom vekst vi tar. Det å levere et godt kvartal, det kan vi smile over. Men det å levere en lang tidsrekke, det er vi stolt over, og det har vi gjort. Her har vi hele tiårsserien. Jeg kjenner best selv de fem siste. Men vi ser også her at kvartalet vi har passert plasserer seg veldig høyt også i den tidsrekka. Et mantra internt, det er at det vi sier vi skal gjøre, det gjør vi. Og sånn tenker vi strategisk. Vi har sagt vi skal skape ett SMN, og det ser vi fungerer. Vi er samlokalisert. Vi har felles funksjoner. Vi får synergier i salget, og vi lykkes med det. Så var det et vedtak, et ordentlig løft for å øke veksten i næringsliv. Og hvis vi kikker noe i tallene, så har vi den største andelen av resultatet kommer fra nettopp næringsliv. Vi har også ønsket å løfte vårt spareplassering salg, også med private banking, og vi ser det fungerer. Opp mot seks ganger på fondsalget fra samme periode i fjor. Det skal vi høre mer om senere. Strukturelle grep kommer jeg også litt tilbake til, og bærekraft har vi opp som et eget tema i dag. Så budskapet er enkelt. Strategien den står fast. Fokuset er som alltid å gjennomføre. Vi har sagt 2024, da skal vi ordentlig realisere effekter av alt vi har startet på og er godt i gang med. Det som er utrolig viktig for oss, det er finanshusene. Jeg har sagt før at vi har samlokalisert med bank, regnskap, eiendomsmegling, øvrige tjenester. Det har vært på det etablerte. Nå ser vi også at det her er en ny innovativ modell for å gå inn nye steder, sånn som nå i Sykkylven. Vanligvis historisk, man går inn med en par PM-rådgivere. Da tok det typisk ti år å få det lønnsomt. Så har vi sett at det er mulig å kombinere PM og BM, kanskje da ned i syv år før det lønnsomt. Når vi nå går inn med hele bredden, ser vi kanskje ned på tre. Det er klart, det her monnet i Sykkylven historisk ville ha gått inn med to tre. Nå har vi et svært miljø med tolv personer. Det her fungerer. Det er en innovativ modell for tilstedeværelse for bank og alle tjenestene vi har rundt det. Nå er det nøyaktig ett år siden fusjonen med Sparebank 1 Søre Sunnmøre, og jeg er ordentlig stolt når vi kan nå si at det vi skulle levere, det har vi levert. Vi får veksten, vi får kapitalsynergiene. Vi etablerer oss nye steder, Stranda, Sykkylven. Vi ser også at tanken med finanshus, den er der. Og så var det veldig stas da, at det kunne gå en sjekk på NOK 156 millioner i utbytte til Sparebankstiftelsen. Det føles godt i forhold til fusjonspartneren, og kanskje gir det også inspirasjon til andre banker. Et løft for oss på samfunnssiden har vært initiativet til et grønt såkornfond. Det har vi nevnt før. Forutsetningen for å gå inn, var at vi fikk med tilsvarende med annen egenkapital. Nå er vi i mål med det. Banken går inn med hundre. Øvrige investorer kommer inn med hundre. Dette er et krafttak for grønn innovasjon i Midt-Norge, og blant øvrige investorer finnes vi også øvrige samfunnsbyggere. Sånn som Reitan er med, KLP er med og noen av stiftelsene i byen. Dette synes vi er artig, fordi samfunnsbidraget, samfunnsutbyttet. Det er en del av vårt DNA. Det er med å utvikle Midt-Norge, gavner sånn sett også banken. Og så befester det den posisjonen vi har, den enerollen som vi skal ha alle stedene vi er til stede. Men la oss gå litt mer inn i tallene, og da har jeg min kollega her, CFO Trond Søraas. Vær så snill, Trond! Takk, Jan Frode! Som du allerede har avslørt, så ble det jo en god start på 2024 for SpareBank 1 SMN. Vi har nettopp lagt bak oss et første kvartal som er preget av veldig gode resultater i hele konsernet. Sterk rentenetto, gode bidrag fra datterselskap og øvrige eierinteresser. Når du kobler det med fortsatt moderate tap, så bidrar det til et overskudd på nær 1,1 milliard i kvartalet. Det gir, som du har sagt, en ROE på 16%. Det er vi veldig godt fornøyd med. Vi er særlig fornøyd når det måles opp mot en fortsatt høy egenkapital. Soliditet, målt som ren kjernekapitaldekning, er noe ned fra forrige kvartal, men fortsatt veldig sterk på 18,5%. På totalen i kvartalet her så er utlånsveksten omtrent på markedsvekst, men med noe høyere vekst i næringsliv det her kvartalet enn personmarked. Vi er fortsatt veldig godt fornøyd med at det fokuset vi har hatt over tid nå på innskudd hjelper. Det er nok et kvartal med god innskuddsvekst i ut i de ulike markedsområdene våres. I SMN så er vi jo godt forspent med store og markedsledende døtre, som alle leverer godt i kvartalet og bidrar til det gode resultatet. Det er veldig gledelig også å se at Sparebank 1 Finans, som har hatt et litt vanskelig 2023, nå er tilbake og leverer gode tall. Ingen endringer i finansielle mål. Målene ligger fast og vi er måloppfyllende på alle også det her kvartalet, og det med god margin. Sånn sett så føyer det sterke kvartalet seg godt inn i en lang rekke av gode resultat over tid, både hva gjelder avkastning, soliditet og kvalitet i utlånsboken. Strategien om å utnytte bredden i konsernet og øke samhandlingen på tvers av forretningen er en veldig viktig ting for oss i SpareBank 1 SMN. I dette kvartalet så leverer begge forretningsområdene gode bidrag til kvartalets resultat, og vi synes at synergiparene innenfor begge områder fortsetter å styrke seg i god SMN. Dette bidrar til å løfte datterselskapene, og vi ser at både Eiendomsmegleren og regnskapshuset vårt leverer solide tall i et kvartal som har noen færre arbeidsdager enn i fjor. Når det kommer til vekst og marginer, så ser vi at utlånsveksten innenfor personmarked er på linje med tilsvarende kvartal i fjor, på 0,6% i kvartalet. Men påvirkes helt klart av lavere kredittvekst i markedet, og med det et tøffere konkurransebilde. Justerer vi for fusjonen, så er utlånsveksten innen PM siste tolv måneder 4,1%. Det er vi fornøyd med, med tanke på å kombinere ambisjonen om å vokse mer i markedet og at veksten skal være lønnsom. Innskuddsveksten innen PM i kvartalet er påvirket av utbetalinger av landbruksstøtte. Men vi ser også veldig gledelig at det er god vekst innen innskudd i de ulike markedsområdene også. Marginbildet preges av en effektuering av renteendringer i desember, hvor vi da i et kvartal med flat Nibor får økte utlånsbidrag og noe svekket innskuddsmarginer. Det har vært sterk utlånsvekst innen næringslivet i kvartalet på 1,5%. Det er spredt på ulike bransjer. Også her god vekst i innskudd, mye drevet av noe av den sterke utgangen av innskudd som vi hadde i offentlig sektor i forrige kvartal, nå har kommet tilbake. En generell renteendring har også bidratt til å løfte utlånsmarginene, marginene innenfor det her forretningsområdet. Så er det et kvartal med gode bidrag fra eierinteresser, hvor særlig forsikringsselskapene i gruppen bidrar til å løfte resultatbidraget derfra. Men også veldig gode tall fra Sparebank 1 Markets, hvor bankmodellen som nå er innført, bidrar til at de leverer veldig godt i sitt første hele kvartal som tilknyttet selskap. Og så er det godt bidrag fra BN Bank, som har et all time high kvartal, drevet av tilbakeføring av tap og en veldig sterk finanslinje. Ser vi på resultatet, så endte altså kvartalet med et overskudd på NOK 1,084 millioner og en egenkapitalavkastning på 16%. Tar vi for oss hovedlinjene så ser vi, som vi har vært innom, en veldig sterk rentenetto. Kanskje litt rart i og med at det ser ut som den er ned fra forrige kvartal. Men justerer vi for engangseffekten på NOK 50 millioner i forrige kvartal, så ser vi at netto renteinntekter er opp 4,2% fra kvartal til kvartal. Det er vi veldig godt fornøyd med. Også en god økning i provisjonsinntekter, både uten og med provisjonene fra OMF-foretakene. En betydelig reduksjon i kostnader og fortsatt moderate tap. Jeg skal komme litt nærmere tilbake til de punktene. Så er det som sagt en bedring i gruppens resultat, som er med å øke bidraget fra tilknyttede selskap. Finanslinjen på NOK 87 millioner. Ja, betydelig ned fra forrige kvartal, men det var da en inntektsføring rundt en gevinst knyttet til nedsalget i Sparebank en Market som lå der. Men det kvartalet her, gode bidrag både fra våre egne investeringer i SMN Invest, verdiøkning i likviditetsporteføljen vår og godt resultat fra valuta som bidrar til den linjen. Ser vi litt nærmere på inntektene, så har vi allerede kommentert rentenettoen. Men det er også provisjonsinntekter har gått opp, mye drevet av sesongmessig sterke topplinjer i både Eiendomsmegleren og Regnskapshuset vårt. Og i et kvartal hvor vi har effektuert renteendring innenfor PM og flat Nibor, så får vi høyere provisjoner fra boligkredittforetaket. Kostnadene. Både som følge av et mer normalt normalisert kostnadsbilde generelt, men også påvirket at vi i det kvartalet her har kommet til et forlik med vårt forsikringsselskap rundt oppgjør av krav etter svindelsaken i første kvartal i fjor, på 30 millioner kroner. Det er sånn at fusjonen og de vekstinitiativene som vi skal få høre mer om senere i dag, har bidratt til å øke kostnadene det siste året. Men vi forventer en normalisering av kostnadsveksten i 2024. Konsernet har en veldig diversifisert utlånsportefølje som er dominert av boliglån. Per utgangen av kvartalet så er 66% av utlånsboken fortsatt mot lønnstakere, hvor de aller fleste er bosatt i vår region. I næringsliv så er utlånsveksten de siste tolv månedene godt spredt i henhold til næringsstrukturen i regionen, men med en nedgang innenfor fiskeri og offshore. Som nevnt så er den største delen av utlånsboken mot en robust boliglånsportefølje, hvor 93% er innenfor 5% og 80% av loan to value. Vi ser noe økning i misligholdet. Vi opplever det, men fortsatt på et lavt nivå, og vi kan ikke se noen store bevegelser i tidligindikatorer heller. Her representert til høyre med avdragsfrihet, antall søknader rundt det som viser en faktisk en nedgang i kvartalet. Også hos oss, også i SMN, så er den største eksponeringen innenfor næringsliv mot næringseiendom. Men vi er undervekta i forhold til Norges porteføljen og har relativt sett mindre eksponering enn andre mot det her segmentet, noe som reflekterer at vår næringslivsportefølje er godt distribuert og følger næringsstrukturen i vår region. Tap på utlån. Moderat som nevnt, kom ut med 24 millioner i tap det kvartalet her. Igjen så ser vi et kvartal som preges av reversering innenfor offshore og økte tap innenfor øvrige næringer. Vi har fortsatt valgt å holde hele vår bygg og anleggsportefølje i trinn to, men i det kvartalet her så har vi også ført hele hvitfisksegmentet innen fiskeri inn i trinn to, som følge av vedvarende høy rente og reduserte kvoter. Ser vi nå bort fra offshore og landbruk, så er avsetningene innenfor næringslivsporteføljen på 0,82%, noe som er det høyeste som vi har hatt. Det kan virke som vi har noe mye tap innenfor personmarked, men brorparten av tapene her er knyttet mot landbruksporteføljen. Som nevnt fortsatt veldig solid, med en ren kjerne på 18,5% ved utgangen av kvartalet. Merk, nå har vi kun regnet inn 26% av kvartalets resultat på grunn av nye regler. Og sammen med en uvektet kjernekapitalandel på 7,1%, så er vi utvilsomt dønn solid. Så har vi merket oss at Mingen har hatt en god kursutvikling i det siste. Vi mener jo fortsatt at en investering i Ming er veldig god investering, og grunnene til det ligger jo for så vidt fast. Men det er jo drevet av et langsiktig lønnsomhetsfokus, knyttet til effektiv drift med synergier i konsernet, der vi investerer i fremtidige vekstinitiativ og vi har en eiervennlig utbyttepolitikk. Vi er det ledende finanskonsernet i Midt-Norge. Vi søker en bærekraftig vekst i en attraktiv region med en diversifisert kundeportefølje og inntektsbase. Merkevaren er sterk, eiermodellen er sterk og med en lokal tilstedeværelse som gir økt kundelojalitet. Og så mener vi at vi har vist at det ligger store underliggende verdier i fra eierskap i og utenfor Sparebank 1 Alliansen. Og vi mener at det fortsatt ligger der. Og så mener vi at vi er veldig godt posisjonert i forhold til ulike strukturendringer som vi tror vil komme til å fortsette blant norske sparebanker. Så med det så tenker jeg at jeg gir ordet tilbake til deg, Roar Fjalle. Tusen takk skal du ha, Trond! Vi skal gå videre i programmet. Som jeg sa innledningsvis så skal vi ta økonomien i Midt-Norge på pulsen. Vi skal få to supereksperter til å snakke litt mer om det. Først ut så er sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen, Elisabeth Holvik, som skal ta litt rundt det globale og hvordan det ser ut nå, både det globale, nasjonale og i et midtnorsk perspektiv. Og så vil analysesjef i Eiendomsmegler1 Midt-Norge, Jan Håvard Walstad, som kjenner eiendomsmarkedet her i regionen inn og ut. Han vil si litt om hvordan det går. Vær så snill, dere to! Ja, det store bildet det er at verden preges mer og mer av den storpolitikken som utspiller seg og de økende geopolitiske spenningene. Kina utfordrer dagens stormakt, USA, og bygger allianser med mange land for å kunne stå imot og bygge sitt eget system innen både handel, valuta og sikkerhet. Etter invasjonen av Ukraina så forsøkte jo vestlige land å boikotte Russland for å bremse deres oppbygning av det militære. Det har vist seg å ikke lykkes. De har gått i allianse med mange land og har økt kraftig sin kapasitet både til å ruste opp og produsere våpen. Hvis en ser på handelen med Kina og Russland, så har den handelen doblet seg de siste par årene. De økende geopolitiske spenningene og opprustning og hjemflagging av produksjon har også fått stor betydning for finansmarkedene, for veksten i økonomien, inflasjon og ikke minst oppgang på verdens børser, der en ser at særlig teknologiaksjer har hatt en kraftig økning de siste årene. Etter pandemien og åpningen og invasjonen så har en hatt en lang periode med veldig kraftig inflasjon i de fleste land. Nå er den inflasjonen på vei ned, men i år så har nedgangen bremset opp. Ser en på prisveksten i Norge, så har faktisk kjerneinflasjonen bare kommet ned til en årsvekst rundt 5%. Det er fortsatt betydelig over inflasjonsmålet til Norges Bank. Et resultat er at veldig mange sentralbanker, inkludert Norges Bank, har måttet signalisere at den varslede rentekuttet det blir skjøvet ut i tid. Til tross for renteøkninger og en mer urolig verden, så har norsk økonomi holdt seg overraskende sterkt. Og det skyldes særlig to ting. Det er at den oljeskattepakken en fikk på plass under korona, den har bidratt til en kraftig økning av oljeinvesteringene i år. Det skaper ringvirkninger og aktivitet, særlig langs kysten. I tillegg så opplever vi en veldig høy innvandring, og det er jo mange flyktninger. Og de skal jo bosettes, og de skal ha aktivitet, og det må handles inn for å støtte de som kommer. Så hvis en ser på kommunesektoren, så har faktisk gjeldsveksten der økt jevnt og trutt, og nærmer seg nå en årsvekst på 9% årlig gjeldsøkning i kommunesektoren. Rentene biter mye mer på husholdningene og bedriftene. Der er gjeldsveksten kommet ned på en 3-4% årlig økning. Der er det dempet aktivitet, mens kommunene og olje fortsatt øker aktiviteten. Hvis en ser på finansmarkedet i Norge, så har det vært en trend over mange år nå at kronen har svekket seg. Det har Norges Bank sagt skyldes fire forhold. For det første så har Norge hatt en svakere vekst i produktivitet enn mange av våre naboland. For det andre så har vi lavere styringsrente enn andre land, og særlig USA er det en betydelig renteforskjell til. For det tredje, så er de som sparer penger i pensjon og i fond har i økende grad valgt å flytte den sparekapitalen til aksjemarkeder og rentemarkeder i andre land. Da går jo kapitalen ut av Norge. Til sist så peker Norges Bank på at det har vært en viss økning i risikopremien på å investere i Norge. Det at krona har svekket seg har skapt problem for Norges Bank når de ønsker å sette ned renta, fordi en svak kronekurs gjør at alt vi importerer blir dyrere, og det gir også mer lønnsrom for eksportbedriftene, og det setter rammen for lønnsveksten i hele økonomien. For Norges Bank har de oppsummert signalisert at det vil ta litt tid før en kan begynne å senke rentene i Norge. Med det var det en rask sveip på hva som skjer i verden og norsk økonomi. Navnet mitt er Jan Håvard Vollstad, ansvarlig for analyse og markedsinnsikt på bolig og næringseiendom i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge. I Midt-Norge har vi et diversifisert næringsliv. De siste tjuefem årene har vi hatt sterk sysselsettingsvekst og lav arbeidsledighet. Det gjør at mange forbrukere både har og opplever at de har en robust privatøkonomi. I kombinasjon med et relativt lavt boligprisnivå, som gjør det at mange både er i stand til og er villig til å ta beslutninger rundt kjøp og salg av bolig. Også i perioder hvor makroøkonomien skulle tilsi at det var større usikkerhet. Som et eksempel på det her, så ble det i Trondheim kommune solgt 994 nybygg enheter i 2023. Til sammenligning ble det solgt bare 836 i Oslo. Et marked som er tre ganger så stort og har tre ganger så stor befolkningsvekst. Trondheim hadde altså større nybyggsalg enn Bergen og Stavanger til sammen. Mens vi har et ganske raust tilbud av tomter og prosjekter for boligformål, så ser vi store begrensninger på tilgangen på næringsareal forøvrig. Trondheim kommune har vedtatt en byutviklingsstrategi som handler om å gjøre Trondheim til en mer kompakt, bærekraftig og moderne storby. Byen skal bygges innenfra og ut og langs kollektivakser og etablerte bydelsenter. Det betyr at arbeidsplassintensive virksomheter som kontor og bolig skal ligge samlokalisert, sånn at du kan gå, sykle eller reise kollektivt i hverdagen. Men en utfordring for byen er at disse områdene i stor grad i dag er bebygd med plasskrevende virksomhet, lager, logistikk og industri. Vi har eksempelvis en godsterminal sentralt i Trondheim sentrum og en industrihavn som står foran en stor konvertering til blant annet bolig og kontorformål. Og når de her aktivitetene skal endre beliggenhet og formål, så ser vi stor bevegelse både i leietakersegmentet og at det vil bli transaksjoner og utviklingsprosjekter innenfor næringseiendom som vi i Eiendomsmegler 1 og Sparebanken ønsker å henge tett på. Sammen med de andre forretningsområdene i SMN, og blant annet gjennom verdivurderinger og leietakersøk, samler og systematiserer vi markedsinnsikt som gjør at vi er en relevant rådgiver når Trondheim skal utvikles videre fremover. Det var vår analysesjef i Eiendomsmegler 1 Midt-Norge, Jan Håvard Vollstad, på inn og utpust. Vi har snakket mye om noen strategiske vekstinitiativ i Sparebank 1 SMN. Som Jan Frode sa innledningsvis, så liker vi å gjøre det vi sier vi skal gjøre her i konsernet. Vi har trukket fram to konkrete beviser på ting vi har gjort. Det ene er at det nå er ett år siden fusjonen med Sparebank 1 Søre Sunnmøre og etableringen av divisjonen Sunnmøre og Fjordane. Der skal vi høre litt mer fra konserndirektør Stig Brautaset, som sier litt om hvordan det går ned der. Min kollega Nelly Maske, som har konserndirektør med ansvar for privatmarked, vil si litt om hvordan det går på spare- og investeringsområdet. Vær så snill! Det er en stolt dag i dag når vi nå legger fram første kvartal 2024 i Sparebank 1 SMN. Det er det første kvartalet inn i et nytt år, der gamle Søre Sunnmøre er en del av den samlede bankvirksomheten, som nå ligger i det vi kaller divisjon Sunnmøre og Fjordane. Den fusjonerte banken har blitt tatt veldig godt i mot i markedet, det være seg både på bedriftsmarkedet og på personmarkedet. Vi opplever en sterk vekst utlån til privatkunder og en sterk vekst når det gjelder innskudd, både på privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Næringslivet på Sunnmøre går godt om dagen, og vi ser spesielt at maritim sektor har fått et kraftig oppsving som har medført styrket utlån og styrket inntjening for banken. Dette i tillegg til den positive effekten som vi har fått av at bankbalansen til gamle Søre Sunnmøre kom inn i SMN sitt IRB-regime. Med den positive effekten på kapital, så har dette blitt en virkelig suksess som vi er veldig stolte av i dag. Divisjon Sunnmøre og Fjordane bidrar sterkt både til vekst og resultat for hele konsernet. Jeg vil også trekke fram at vi nå gleder oss over at Sparebankstiftelsen Søre Sunnmøre i disse dager deler ut flere titalls millioner kroner i samfunnsutbytte. Sparebankstiftelsen er den største eieren i Sparebank 1 SMN med nesten 9% eierandel. De fikk NOK 155 millioner i utbytte, som nå blir delt ut til gode formål i vår region. Dette er en vinn-vinn situasjon som vi er veldig glad for, og vi er stolt av det vi har fått til sammen. Navnet mitt er Nelly Maske, og jeg er leder for privatmarked i Sparebank 1 SMN. For snart et år siden så dukket det opp en gyllen mulighet. Vi hentet et stort team fra Danske Bank sin Private Banking avdeling i Trondheim og Oslo, og det ble starten på en nysatsing mot det formuende segmentet der vi historisk sett har vært litt lite synlig. Og knappe seks måneder etter starten på den satsingen så kan vi se tilbake på en hektisk og spennende periode der vi har satt sammen det beste fra to verdener med det nye teamet fra Danske sammen med det eksisterende kompetansemiljøene vi har i konsernet. Og vi har bygget en ny organisasjon og et nytt kundekonsept som vi er veldig stolt over, samtidig som vi allerede nå kan vise til gode leveranser. For så langt så har vi allerede akseptert på 2,7 milliarder kroner til forvaltning. For kunder med over 10 millioner kroner i plasserbar formue, så vil de betjenes av et kundeteam der en private banker er navet i kundeforholdet. For å lykkes med den her kundegruppen, så handler det om at vi er gode til å synliggjøre og løse behov for kunder som har en kompleks økonomi gjennom ulike faser av kundeforholdet. I kundeteamet så har vi derfor med både eksperter på skatt, rapportering, dedikerte formuesforvaltere og bedriftsrådgivere. Så trekker vi på relevant kompetanse ved behov. Vi har også styrket satsingen våres mot rene investeringskunder med kapitalrådgivere som dekker hele nedslagsfeltet til konsernet. Det er veldig artig å se at vi lykkes så godt. Vi henter en god del nye kunder til konsernet, men mye av veksten kommer fra kunder som allerede finnes i konsernets kundebaser. Det vil si, vi henter plasseringene hjem til SMN. Det er altså ingen tvil om at det her skaper gode synergier, og sånn sett så er det helt i kjernen av SMN-strategien. Ingenting kommer av seg selv. Vi merker selvfølgelig også den harde konkurransen, men vi står oss godt både på pris og konsept. Vi har tøffe mål for den videre satsingen, med mål om å ta markedsandeler. Vi har mange baller i lufta, mange kundedialoger på gang, og vi er helt sikker på at det store potensialet ligger foran oss. Og bare for å gjenta meg selv helt til slutt, så har vi altså i løpet av de seks første månedene sikret oss 2,7 milliarder i aksepter, nye penger. Og i første kvartal har SMN en netto tegning i fond på 1,7 milliarder i Sparebank 1 Forvaltning. Det er fem ganger det resultatet vi hadde i Q1 2023. Nelly Maske og Private Banking har offensiv satsing. Vi skal faktisk nå gå over på bedriftsmarkedsområdet i Sparebank 1 SMN. Og da har vi fått to nye gjester i studio, Arne Nypan og Vegard Helland. Velkommen til dere! Takk for det. Takk for det! Vi vil starte litt med det, Vegard, fordi næringslivssatsingen har jo, det lå jo egentlig på en sånn nullvekst i ganske lang tid i Sparebank 1 SMN. Det var litt sånn sideveis utvikling, og så har det vært et betydelig taktskifte nå de siste årene. Hva er det egentlig som har skjedd? Nei, fra 2014 så hadde vi en viss kapitalrasjonalisering i forhold til at vi skulle bygge egenkapital. Og når vi nærmer oss 2020 så hadde vi bygd den egenkapitalen vi trengte, og da ønsket vi å ta ny fart i næringslivet. Da har vi rett og slett skrudd på motoren og satset. Vi har bygd markedsandeler. Vi har bygd volum både på innskudd og utlånsområdet. Ikke minst så har vi også investert i en god del nye løsninger som gjør at vi tar en betydelig større andel av de nyetablerte foretakene i vårt område. Og vi kan se litt nærmere på de tallene, som du snakker om. Fordi den motoren du nevnte, den har jo hatt en vanvittig kraft. Det kan vi bare se her. Hvis du ser på utlånene, og hvis du går tilbake til 2019 og fram til første, til og med første kvartal i år, så er det en formidabel vekst. Hva er det den i all hovedsak, all hovedsak den utlånsveksten består i? Det som jeg synes er litt artig å se er at i den perioden hvor vi nå har vokst såpass kraftig, så har vi i stor grad vokst på det som er gjennomsnittlige selskaper i Midt-Norge. Så vi har faktisk tatt ned konsentrasjonene i samme periode. Så det betyr at vi har ikke vokst på store selskaper. Med den kapitaliseringen som banken har i dag, så har vi også vekstkraft til å gjøre det når det blir riktig for oss. Men vi har hele tiden hatt fokus på at veksten vår skal være lønnsom, og det har vi klart å ta ut. Så er det to sider av balansen. Du er nødt til å passe på innskuddet også. Det har hatt en brukbar utvikling det også, selv om det nok har stagnert litt nå de siste par årene. Det skal vi komme litt tilbake til. Men en formidabel vekst også der fra 2019 til 2021, 2022. Ja, det handler litt om det samme, at vi har vært aktive ute i markedet. Vi har fokusert på innskuddsvekst, og innskudd har blitt et veldig viktig inntektsområde for oss. Fra nullrenteregimet i 2021/2022, hvor vi nesten ikke hadde inntekter på innskudd, så utgjør det nesten halvparten av rentenettoen vår i dag. Så det er like viktig for oss å jobbe med innskuddssiden som å jobbe med utlånssiden. Og det gjør vi aktivt. Geografisk fokus her på både innskudd og utlån. Kanskje aller viktigst på utlån. Hva er hvor kommer den store veksten? Nei, veksten er ganske jevnt fordelt. Men vi har kanskje spesielt satset i Trondheim nå i det siste. Der har vi 7,4% vekst, ikke analysert første kvartal i år. Og så har vi etablert oss i Oslo. Der vokser vi sakte men sikkert. Og vi følger den forretningsplanen vi har lagt for Oslo, som utgjør en relativt liten andel av veksttakten så langt. Og kort fortalt forretningsplanen for veksten i Oslo. Nei, det, det- Kan tenkes at noen er bekymret for at vi, for at vi nå skal ta et stort jafs i Oslo, så har det en betydelig kostnad at vi tar dårlig kreditt? Ja, vi har en ambisiøs plan for Oslo, men den er også realistisk. Og vi er veldig obs på at vi har et skiftende marked i forhold til økte renter. Og det betyr at vi sier nei til mange av de henvendelsene som kommer i Oslo. Og så vokser vi på kunder som vi ønsker oss, og vi vokser sakte men sikkert. Og vi ser det når vi, hvis vi tar et blikk på markedsandelen av pant her, så reflekterer det det som du snakket om her i sted. Så jeg synes det er verdt å dvele bitte litt med det som går på nyetablerte foretak, Vegard. For det har vært en satsing. Det har vært en satsing. Der har vi for det første bygd ganske gode løsninger for nyetablerte foretak. Og så jobber vi tettere og tettere sammen med både vårt eget regnskapshus og for så vidt også andre. I forhold til at vi har bygd de her gode løsningene som gjør at det er enkelt å etablere seg som kunde. Så der får vi effekt av det samarbeidet vi har med Arne og Regnskapshuset og hans folk. Samtidig som at vi høster selvfølgelig mye ut av at vi er markedsleder her i Midt-Norge. Vi skal snakke litt mer om samspillet dere imellom, for det er en grunn til at dere to står her sammen. Jeg tror de som følger sendingen skjønner litt hvorfor. Men start litt med det her, Arne selv først. Regnskapshuset. Det begynner å bli en liten stund siden du overtok som leder. Hva er de viktigste endringene som har vært siden du overtok? Det er klart bransjen er under en stor endring med bruk av teknologi. Det endrer arbeidsinnholdet for regnskapsføreren eller det vi kaller regnskapsrådgiver hos oss. For oss så har det handlet om å utvikle organisasjonen, og på mange måter ta den her rådgiverrollen som vil være det viktigste arbeidet for oss fremover. Men så har det vært en formidabel vekst. Altså, det er jo nå snart den divisjonen i Sparebanken SMN som har flest ansatte. Og det er ulike måter å ha vekst på. Du kan gjøre oppkjøp eller du kan gjøre det organisk. Nå har jo Sparebanken SMN Regnskapshuset vært kjent for å ha en ganske aggressiv vekst gjennom oppkjøp. Er det den måten vi vil se veksten fremover på, i Regnskapshuset også? Klart. Oppkjøp er en viktig del av strategien vår. Bransjen er under en massiv konsolidering, og det ønsker vi å ta del i. For vi tror at verdien av de her stordriftsfordelene bare blir større fremover. Men vi vil også jobbe mye med det som du nevner, organisk vekst. Og det handler om å utvikle organisasjonen, både med utgangspunkt i å ta høyere omsetning per rådgiver. Det er viktig for oss, og ikke minst også å utvikle antall kunder per rådgiver. Altså det at vi kan. Og den reisen er jo egentlig på gang, på god gang allerede. Ja, det er vi. Vi jobber godt med begge de her to dimensjonene. Det ene er jo på mange måter å sørge for at vi tar en høyere timespris. Vi endrer det tjenesteinnholdet vi leverer til kundene. Øker andelen rådgivning og sånn sett kunne øke omsetningen per kunde. Så tror vi også på å utnytte teknologien og den tiden som teknologien sparer oss, gjennom at vi da kan skalere. Det vil si at vi kan ta flere kunder per rådgiver. Så det er to viktige dimensjoner for oss. Vi kan se litt på tallene her, på hvordan rådgivningsinntekten har utviklet seg fra vi begynte å snakke om det i 2019, 2020 og frem til i dag. Det er en formidabel vekst det også. Ja, det er klart at rådgivning er kjempesentralt, fordi vi har en unik posisjon overfor kundene våre. Vi ønsker å bli kundens nærmeste sparringspartner. Det å endre inntektsstrømmene våre til en større grad av det vi kaller høyverdi timer, øker timespris i det vi leverer hos kundene. Det er viktig, og det ser vi nå på rådgivningsinntektene som utvikler seg veldig positivt. Bare i første kvartal i 2024 så har vi en vekst på nær 20%. Det er et godt tegn. Mm. Så ser du her kundeveksten, hvor det også har vokst jevnt og trutt, mye gjennom oppkjøp. Men du ser også at det er en ganske stor andel organisk vekst der. Ja, det er klart at det å lykkes med å skalere, det å sørge for at vi klarer å få flere kunder per rådgiver. Det er en viktig del av forretningsmodellen vår og kunderekruttering. Et sentralt virkemiddel for å lykkes med nettopp det. Og kundene blir mer fornøyd. Og investorene som følger den her sendingen har grunn til å forvente betydelig økt lønnsomhet i divisjonen. Ja, altså, vi har. Vi er på god vei. Vi jobber ordentlig godt med de riktige tiltakene, føler vi. Og kundetilfredsheten har aldri vært høyere enn hva den er nå i første kvartal i 2024. Så må jeg snakke med dere to i fellesskap her litt og pirke litt, fordi det har vært snakket også ut til markedet og investorene om at vi har en ambisjon om å skape et SMN og få økt synergi og hente ut verdien av det. Kort fortalt, hvor mange av dine kunder, Vegard, er kunde hos Regnskapshuset? Vi har vel en markedsandel hos hverandre som ligger litt over den markedsandelen som vi har hver for oss. Vi begynner å se sporene av at vi henter ut de her synergiene. Det er veldig artig at vi kjører ganske tette prosjekter nå på enkelte avdelinger hvor vi virkelig prøver å booste. Det ser vi at vi får til. Samspillet mellom bank og regnskap fungerer utrolig godt der vi har begynt å ta det ut, og det skal vi selvfølgelig gjøre på hele organisasjonen etter hvert. Hvor stort er det potensialet med det samspillet, Arne? Hvor er det du henter ut synergiene for kunden, men også for investorene her? Det er klart at av de kundene som vi har hos oss i Regnskapshuset, så er kun 40% av dem kunder hos Vegard, så der ligger det et betydelig mersalgspotensial. Vi ønsker nå å kapitalisere på en langsiktig investering i regnskapsbransjen gjennom at vi nå eier over 500 regnskapsrådgivere som kundene definerer som sin nærmeste sparringspartner. Det er et betydelig potensial for konsernet Sparebanken SMN. Er det her noe som kundene etterspør? Kundene ønsker jo å ha en kontaktperson å forholde seg til, som på mange måter dekker en større bredde enn det man har fått tradisjonelt. Så det her er noe som kundene virkelig ønsker at vi skal levere til dem. Vi har sett en veldig bratt og god vekst både i regnskapshuset og innenfor næringslivsdivisjonen her de siste tre-fire årene. Vil vi se den videre, den samme veksten? Vi er i hvert fall kapitalisert for å gjøre det. Og så lenge vi føler at risikoen er riktig i markedet, så tror jeg vi kommer til å vokse i den samme takten videre også. I regnskapshuset også? Ja, altså, vi har jo brukt mye tid og ressurser på omstillingsreisen som vi har vært igjennom nå. Til tross for det så har vi levert markedets beste lønnsomhet, og vi har store ambisjoner om å opprettholde og øke den lønnsomheten i den tiden som kommer. Vi skal gå videre og få en liten filmsnutt om bedriftsløftet, og så skal vi høre litt mer om bærekraft fra finansdirektør Trond Sørås. Visste du at Sparebank 1 har en nettløsning som hjelper deg å starte AS? Så det å starte en bedrift har blitt kjempelett. Gjøre det! Kjempelett. Hundre prosent problemfritt. Easy peasy. Det er ikke så greit. Nei, nei, men bare legg på, for nå er jeg i barnehagen, så jeg må- Let test. Spå skvise bjørnetann. Lett for oss. Kjempelett. Ja, ikke sant? Kjempelett. Takk, Rolf Jarle! Før vi går over på spørsmål og svar seansen, så skal jeg få lov til å bare gi en rask oppdatering om bærekraftsarbeidet i Sparebank 1 SMN. Det å integrere bærekraft i forretningen, det er en av våre fem strategiske pilarer, og det innebærer at vi ser dette som en forutsetning for langsiktig vekst og lønnsomhet. I SMN har vi stø kurs, og vi arbeider ufortrødent videre med å nå våre mål innenfor bærekraftsområdet. Ambisjonen vår om å være en pådriver for det grønne skiftet i vår region, den ligger fast. Formålet med denne oppdateringen er å gi en kort status på en del sentrale konsernsatsinger innenfor bærekraft. Vi har nå oppdatert vår vesentlighetsanalyse etter CSRD. Det er en oppdatering som viser at våre interessenter i veldig stor grad bekrefter de vesentligste temaene som vi tidligere har identifisert. I stort så handler dette om å forebygge klima- og naturendringer, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og effektivisere ressurs- og energiforbruket. Å starte den sirkulære omstillingen både i eget hus og sammen med kundene våre. Dette er en konsistent tilbakemelding fra interessentene våre, og utvikling av et relevant kundetilbud vil være del av vårt svar på dette. Vi har forpliktet oss til Science Based Target, og vi jobber nå aktivt med å utvikle vitenskapsbaserte utslippsbaner både for egen drift og utlånsboka. På den måten vil vi få bistand til å kvalitetssikre målene våre. Vi ser også på sirkulærøkonomi som en løsningsstrategi. I det siste kvartalet har vi jobbet mye med å utvikle et veikart for sirkulær omstilling, som for tiden utprøves i konsernet, og som kan bli en viktig bidragsyter for å redusere både egne og finansierte utslipp. Så erkjenner vi at spesielt arbeidet med klima og naturrisiko er et langsiktig og utfordrende arbeid. Men dette initiativet og dette veikartet er nok et eksempel på at vi arbeider systematisk og vitenskapelig i vår tilnærming i rollen som pådriver. Da har jeg flyttet plass og satt meg ned. Her i studio skal vi straks få på plass Jan Frode og Trond her også, sånn at vi er klar til å ta imot spørsmål fra dere. En del har sendt inn allerede i chatten og også på ir@smn.no, ir@smn.no. Og som sagt også på chatten. Bare å stille spørsmål fortsatt, og så kommer vi til å dvele litt rundt hvert enkelt svar. Så det er bare å stille oppfølgingsspørsmål dersom dere har det også, så skal vi få til det. Da har vi fått både Trond og Jan Frode ved på plass ved bordet også. Det ble en heftig, heftig spurt det her med den utvidede kvartalspresentasjonen. Vi har fått noen spørsmål allerede. Må starte med det da. Jan Frode. Det er noen som lurer på om det har en vanvittig nyhet her som egentlig ingen vet om. Er det sånn at vi etablerte oss i Stranda også? Du, der tror jeg det er som snøvlet litt, for det skulle selvfølgelig være Stryn. Men begge stedene de er vakre. Og som dere har skjønt så er jeg svak både for Sunnmøre og Sunnmøringer. Men riktig er at vi går inn i Sykkylven, og vi er i Stryn. Det er fort gjort. Det kan jo være at du... Ja, nei, vi skal ikke si noe om Frampeik. Da kan det være noen konkurrenter av oss som blir nervøse. Jeg så du blunket lurt. Vi har fått en rekke spørsmål her. Starter med en. Det er noe som også var en stor nyhet, for så vidt lansert for et år siden, med ambisjoner om å få på plass et såkornfond. Og nå er det offisielt i dag at det blir reist 200 millioner kroner. Jan Frode, helt kort hva er bakgrunnen for at Sparebanken SMN gjør dette her? At vi kan gjøre det handler jo om eiermodellen, hvor da kan gi samfunnsutbytte. Det vi kalte for gaver tror jeg tidligere. Men klart, det her kommer jo fra eierskapet, og vi gir jo det her da til alle mulige allmennyttige formål. Det kan være idrettslag, det kan være kultur. Det kan være mange ting, men nå også da, for å gjøre et krafttak på nyskaping av den grønne sorten i da Midt-Norge. Det er noen, et par spørsmål som kommer her, som tyder på at noen lurer på om det berører bunnlinjen til banken? Svaret på det er veldig enkelt. Nei, det her er ikke den kommersielle delen av banken. Det her er utbyttet til samfunnet, som ofte har gått til andre ting, men her også til nyskaping og et skikkelig krafttak. Og jeg så du gliser ekstra bredt når du lanserte nyheten at det nå er på plass. Du vet at jeg er jo en mann egentlig som har hjertet for regionen. Jeg har kunnskapen fra NTNU. Og så har vi her da samfunnets penger, og det kan da gi ringvirkninger av det. Det føles jo innmari bra! Det er bra. Gliser litt Finansdirektør nå. Det var når det. Det her er en god nyhet. Det var når han var helt sikker på at det ikke berører bunnlinjen til banken. Ja, det var først og fremst det. Så er det et spørsmål om forventninger på tap. Hvordan er forventningene der fremover, og om det er noen sektorer som vi holder spesielt øye med? Nei, vi har jo kvartal etter kvartal nå tittet inn i låneboka hver gang vi skal legge fram tall. Og vi følger det her tett. Mitt inntrykk er at det ser ganske greit ut. Vi har jo varslet i dag at vi har flyttet et nytt segment inn i trinn to, som vi følger litt med det. Det er deler av hvitfisk segmentet som vi har flyttet inn der, og det gjør vi for av den grunn at det er et segment som er utsatt for vedvarende høye rentekostnader. Det er også noe kvoteproblematikk der. Men vi ser fortsatt for oss et ganske moderat tap, sånn som det ser ut nå. Fått et spørsmål her fra Vegard Tovry om IT-kostnader som nå var signifikant ned fra fjerde kvartal, men også under snittet for IT-kostnader per kvartal i fjor, til tross for åpen bekymring for kostnadsinflasjon. Da er spørsmålet om Q1-nivået er et greit utgangspunkt for IT-kostnad i banken fremover, og hvilken inflasjon på IT-kostnader kan vi forvente i år? Vi må nok innrømme at vi så litt sånn feil periodisering, for å kalle det det, på IT-kostnadene i fjor, så vi har et mer normalt bilde nå og mer en sånn prisvekstjustering på de kostnadene. Det er noe som vi ser for oss i 2024 da. EDB. Akkurat. Vi har et spørsmål her om vi kan gi Jan Erik Gjærlon. Han følger med oss som vanlig. Om vi kan gi litt mer farge på hvordan vi skal se for oss kostnadene i 2024. Etter at det kan være litt krevende å se hva som er dagens nye run rate og hva vi tenker rundt lønnsøkning, antall ansatte. IT-kostnader har vi vært innom så, men han lurer også på det. Da er det vel i hovedsak det med lønn og antall ansatte som er det viktigste spørsmålet der da. Jeg vet ikke om du Jan Frode, eller? Jeg tror du er mest fargerik, så gi farge du. Nei, altså, når det gjelder lønnsvekst da, så er vi jo midt inne i et lønnsoppgjør nå. Så sier noen at vi havner der som resten av sektoren havner, vil jeg jo anta. Og så er vi jo, så sier vi jo at vi ser for oss et mer normalisert kostnadsbilde som generelt eller normalisert kostnadsvekst i 2024. Og det ligger jo i det at det skal betydelig ned fra veksten i fjor. Og så er jo egentlig vi mest opptatt av at vi har et effektivitetsmål som vi skal nå, og det skal vi nå med god margin. Så det var vel egentlig det svaret jeg har på det. Og Jan Frode, det er vel sånn du gjentar jo stadig ditt mantra om at den veksten vi skal ha, den skal være lønnsom. Og det gjelder vel også da når vi når vi adder på nye ansatte, så er det fordi at det skal bidra til. Det er korrekt. Det skal gi effekt på topplinje, og mye får vi jo umiddelbar effekt på. Altså, vi kjøper jo en haug med regnskapshus, og de viser seg å bli lønnsomme veldig hurtig. Så har vi fått et spørsmål om apropos da på det som går på vekst. Og da er det jo det stadig tilbakevendende spørsmålet her som har kommet her også. Hva er veksten kontra margin? Altså, hvordan vekter vi den balansen? Vi har jo. Hvis det er greit at jeg svarer på det? Selvfølgelig. Nei, altså, vårt mål her er det at vi skal ta... Vi skal ta vekst som utover markedsvekst. Men hvor mye utover markedsveksten? Det vil jo litt avhengig av hvor hvordan marginbildet blir, selvfølgelig. Og det er den veksten vi skal ta, den skal være lønnsom. Ja, og det er et godt mantra altså. Sant? Det var veldig godt. Og det er jo, det er jo en del banker som nå som går litt utover egen geografi. Sparebanken SMN har også etablert seg i Oslo. Har jo offisiell åpning av Oslo-kontoret nå i mai. Er det grunn til å frykte at man mister litt det fokuset Jan Frode, eller stoler du på at? Nei, det ligger så dypt i oss at vi tar veksten, kun og gjør den på SMN måten. Og det er med full bredde, og det er med lønnsomhet, og det er med riktig risiko. Bra. Når det gjelder datterselskaper. Nå snakker vi veldig mye, og det er veldig fort at vi gjør det når vi har kvartalspresentasjoner, at vi snakker veldig mye om det som går på kjernevirksomheten i bank. Men det er jo som du, Jan Frode, bruker å si, at vi er Norges bredeste bank. Vi driver med veldig mye annet også. Så hva med datterselskaper eller de andre forretningsområdene, sånn som regnskap og eiendomsmegling? Hva med vekstambisjonene der? Vi er jo veldig fornøyd med situasjonen. Vi har store selskap, de er lønnsomme og vi ser at vi vokser. Megleren har en høy markedsandel. Nå går det noe senere å hente ytterligere. Men å se på Regnskapshuset, så tar vi ordentlig andeler. Flott! Jeg har ikke fått noe flere spørsmål. Det er foreløpig. Det er fortsatt muligheter for å sende inn. De har linet opp bra med møter utover dagen, med analytikere og med investorer. Kalenderen er tett både i dag og i morgen. Det er mange som skal møte og ta gjennom detaljene. Ja, kalenderen er i hvert fall tett i dag. Og så- Det er ikke så mye i morgen kanskje. Åpen i morgen, men. Ja, men vi vil jo si at i sum så er det jo uvanlig mye interesse, og det er jo et godt tegn. Ja, det er vel kanskje ikke så mange investorer som har eller analytikere som har møter på Kristi himmelfartsdag. Det finnes dem og. Og på fredag så er det. Hva kan de si på engelsk? Squeezed Norwegian squeeze day. Ikke fått flere spørsmål. Da tror jeg... Ja, nå er det i ferd med å komme noe her. Ja, vekst. Ja, kommer det noe i ferd med å komme inn her? Da tror jeg vi lar det komme. Med utsikter om lavere vekst i PM og god vekst i bedriftsmarkedet. Hvordan skal vi tenke på beregningsgrunnlaget? Skal RBA vokse i takt med utlån eller påvirkes det av miksen i utlånet? Ja, det påvirkes jo av miksen sånn, og det det. Det kan godt være at næringslivsveksten blir høyere enn PM-veksten i 2024. Og så er jo det også litt avhengig av hvordan selve risikovekten utvikler seg. Vi så jo en noe større økning i beregningsgrunnlaget i det forrige kvartalet her, og det skyldes at vi har noe økt risikovekt både på personmarked og næringsliv, og så litt økning i innvilgede lån som ennå ikke er utbetalt, som utgjør den økningen. Det er... Vi går inn i spurten fram mot sommeren og sommerferien. Og så er det plutselig når sommerferien er over, og jeg tror nesten før skolene starter også, så møtes vi alle sammen i Sparebank 1 fellesskapet til felles presentasjon i Oslo. Ja. Da er det som vanlig Trond på. Da er det som vanlig program, ikke den. Lurer på det. Det er du som. Ja. Det er du. Begynte å lure på om du hadde gjort noen endringer. Nei, ikke så vidt jeg vet. Da har vi i hvert fall felles for Sparebank 1 gruppen og de selskapene som ligger der, og også alle alliansebankene. Så det er verdt å få med seg, og håper at alle som bruker å følge oss noterer datoen i kalenderen. Vi takker for følget gjennom dagen i dag. Så sees vi hver enkelt. Så møtes vi i hvert fall i Oslo i august.