Jeg synes at det der får nesten litt sånn frysninger og gåsehud, da. Men det er kanskje fordi vi er SalMar her da, men jeg håper at også dere andre følte at dette var et godt anslag for dagen. Hjertelig velkommen til SalMar sine kapitalmarkedsdager! Først da her i Tromsø og så i morgen så skal det være hoveddagen hvor dere skal få se operasjonen og det vi driver med i Troms og på Senja. Navnet mitt er Frode Arntsen, Konsernsjef i SalMar. Det her er kort programmet i dag skal vi ha flere som skal opp og gi oss litt dypdykk i både biologi, salg, industri, Island, U.K., hav og finans. Så er vi litt spent på om vi klarer å møte forventningene til dere i salen. Både jeg og de som skal opp her senere i dag. Men sammen så håper jeg at det skal bli en god dag, og vi avslutter med middag i kveld. Så er det i god SalMar ånd, så må vi opp om morgenen, så i morgen går båten klokka syv. Så da får noen folk ta ansvar for seg selv i kveld da, under og etter middagen. Starter med managementet i SalMar sånn som vi ser ut nå. Foruten meg selv så er det Ulrik Steinvik som er CFO. Det er Roger Bekken, CEO Biologi. Simon Søbstad, CEO Salg Industri. Det er Arthur Wisniewski, og Arthur skal ikke på scenen. Så for den som har lyst til å se han Arthur live, så Arthur, hvor er han? Der ja! Der ja, reiser vi oss, så har vi sett Arthur. Sammen med Eva Haugen, Direktør Kvalitet og HMS. Skal heller ikke være på scenen, men der har vi Eva. Og så har vi strategidirektør Runar Sivertsen. Han skal ikke på scenen, men han har dere sett før. Og kjenner Runar rett, så dukker han kanskje opp på forskjellige ting. I tillegg så har vi med Roy Reite fra SalMar Akershusen. Vi har Bjørn Hembre fra Icelandic Salmon, og vi har Jim Gallagher from Scottish Sea Farms. And Jim has just to sit tight and listen to some Norwegian for a couple of hours, and then it will be some English, so. I tillegg så har vi med oss representanter fra styret, gründer og styreleder Gustav Mitsø. Vi har med mangeårig CEO og nå styremedlem Leif Inge Nordhammer. Vi har med styremedlem Morten Loktu, med bakgrunn fra blant annet Statoil og Equinor i flere år. Vi har med ansatterepresentanter, Ingvild Kindlihagen, masterutdannet i økonomi, jobber med kontrolling, valuta med mer. Har kontorplass på InnovaNor, men har en to tre år på Frøya først. Så har fått rett opplæring med SalMar og Frøya kultur. Så har vi Hans Søland, også ansatterepresentant. Jobber på high end linja, produserer Frøyas. Mangeårig ansatt som vi ser fra 2002. Hans er jo samfunnsengasjert og har blant annet vært ordfører på Frøya. Så har vi med oss våre nordnorske venner da. Det er Kim Johansen, som er Direktør Farming i Nord-Norge. Bjørn Tore Fjelstad er fabrikksjef på InnovaNor, og Stian Iversen er produksjonssjef på Gjøvika Smoltsenter. Alle de møter vi, de er her også i dag, men vi møter dem enda sterkere i morgen. Og så har vi med oss Karoline Sandberg, som er leder for alle visningssentrene våres, og Silje Haugen, som jobber med HR på InnovaNor. De har vært sentral i planleggingen og oppsettet av kapitalmarkedsdagene som de har vært til god hjelp. Sammen med Håkon Husby, som dere kjenner på her, og også en takk til Runar for opplegget vi har rigget de to dagene her. Da er vi i gang med SalMar historien. SalMar historien startet i 1991, og den startet med to viktige postulat. To viktige visjoner som er like gjeldende i dag som de var da. Det handler om å utnytte potensialet i havet, og med gjennom det produsere næringsrik, sunn, sustainable, bærekraftig mat for en stadig økende verdensbefolkning. Så skal det alltid være på laksen sine betingelser og med et minimalt fotavtrykk i der vi opererer, og en maksimal verdiskapning på hver eneste fisk. Det der står seg i dag, og det der har vært viktig for hele reisen fra 1991. Og det startet jo på Frøya, på et lite konkursbo som Gustav Witzøe kjøpte på Nordskaget, der hvor vi har Innova Mar i dag. Og frem til i dag, hvor SalMar har blitt verdens nest største lakseselskap. Det her er jo kjent info for mange av dere, men det er viktig likevel at vi drar med oss de røde linjene og den røde tråden med hvordan SalMar og SalMar historien har vært. Og så kom vi i gang i Nord-Norge i 2000 med Senja Sjøfarm, og vi kom oss inn i UK i 2001, Island i 2015 og endelig fikk realisert offshore med OF1 i 2017. Etter mange år med idéskaping og planlegging, engineering, bygging. Og så har det vært en fantastisk reise hvis man ser nederst på tonnasje fra 2007, hvor vi hadde et slaktevolum på sekstifire tusen tonn fram til i år, hvor vi planlegger å slakte to hundre og syttire tusen tonn. Det har vært en reise med en vekst som har overprestert og utkonkurrert andre sammenlignbare selskap, havbruksselskap. Vi har hatt en årlig vekst på 8%, og hvis man ser den forrige gangen det var kapitalmarkedsdag i 2012, så ble det sagt fra scenen at med en 6% årlig vekst så skulle man være i stand til å doble slaktevolumet frem til 2025. En dobling ville være to hundre og trettito tusen tonn. Og så ser vi at allerede i tjuetre nå så er vi på to hundre og syttire tusen tonn. Og det hoppet på slutten der da. Det er jo et oppkjøp, men før det så er det jo vært mye hardt arbeid, mye utnyttelse av gode lokaliteter, godt håndverk, mindre oppkjøp underveis og et stort oppkjøp på slutten som var det største oppkjøpet i SalMar sin historie. Da gjorde vi MTS, NRS, Salmon North, som har vært strategisk attraktiv for SalMar, egentlig over tid. Det var fantastiske selskap midt i de beste områdene for å produsere laks i Midt-Norge, i Nord-Norge, hvor SalMar allerede hadde en god verdikjede, en god setup og var rigget for et enda større volum og en enda større biomasse. Siste åtte månedene nå så har det vært jobbet hardt med en få til en god integrasjon. Og fra dag en når vi begynte så hadde vi forberedt oss godt, og det lå dagssedler på militært vis, fra dag til dag, time for time, med alle oppgaver som skulle gjøres av ulike nøkkelpersoner i organisasjonen. Og det var check, check, check. Og vi avvek ikke fra den planen. Den kjørte vi ganske stramt. Det må vi i ettertid, uten å bli kaksi, som svenskene sier, har gått veldig bra. Det har gått kanskje raskere enn hva vi både håpet og trodd, og vi har fått de nye selskapene, de nye ansatte inn i den nye SalMar organisasjonen på en veldig god måte. Vi fikk god og tidlig operasjonell kontroll. Kontroll på fisken, kontroll på verdiene og vi kunne begynne å jobbe med synergi og god drift ganske tidlig. Vi har fått det synergipotensialet som vi også, det har vi fått bekreftet, og vi har jo kommet med en oppdatering av det, og det vil komme mer detaljer på det senere i dag når Ulrik skal ha en finansiell oppdatering. Vi er som sagt strategisk lokalisert i de beste regionene. SalMar var tidlig ut med å skjønne verdien av gode lokaliteter. Gode lokaliteter som tåler og kan være en resept for å oppdrette mye fisk på en plass, oppi kanskje 15,000 tonn på en lokasjon, har vært et svært viktig bidrag for SalMar sin suksess opp gjennom årene. Kanskje var SalMar de første som forstod betydningen godt av å ha riktig store lokaliteter for å kunne oppdrette på laksen sine betingelser og være i forhold til at miljøet også skulle tåle. Vi har vært en pioner, og vi startet utviklingen av havbasert. Vi er den største produsenten på Island gjennom Arna Laks Icelandic, og vi er den nest største i UK gjennom Scottish Sea Farm. Selv om Scottish nå er i en liten bølgedal, så må man ikke glemme at Scottish har vært en god reise for SalMar. Vi gleder oss til å skal høre Jim, som skal fortelle litt mer detaljer om hvordan planene er for at vi igjen skal få Scottish opp på det potensialet som Scottish har. SalMar har levert konsistente marginer bedre enn våre konkurrenter over tid. Bortsett fra to tre kvartal i elleve tolv, så har vi ligget over og til dels betydelig over på marginen skapt på laksen og på operasjon. Det er jo gjort gjennom både, som jeg sier lokaliteter. Det er folk, det er kultur, det er innkjøp, det er drift, det er røkting. Det er daglige prestasjoner. Kommer igjen litt mer på detaljene rundt det der, men det der er en faktabasert bransje. Og så er vi både glad og jeg er litt stolt også over å kunne si at flere nøkkeltall og KPI'er på ESG. Det flytter vi i rett retning og stadig bedring. Hvis man ser til venstre nå, så er det det vi kaller for H- tall eller H faktor, altså antall arbeidsskader som resulterer i en dag eller mangel med fravær delt på million arbeidstimer. Vi ser at utviklingen har vært veldig god og kurven er sterkt dalende. Overlevelsesraten for fisk opp til høyre fra 2017 på 93% øker til 95% i 2022. SalMar har ytterligere mål om å øke den overlevelsesraten. Roger kommer til å komme inn på mye når det gjelder dykking, på biologi, på ulike ting der. Så har vi den totale reduksjonen av klimagassutslipp, hvor totaliteten i SalMar har vi siden 2020, så har vi redusert med 22%. Per kilo fisk så har vi redusert med 23%. Når vi har forpliktet oss til en og en halv graders målet, så har vi sagt at SalMar mellom 2020 og 2030 skal redusere med 42%. Vi er da, jeg skulle til å si allerede, men i hvert fall så er vi halvveis i 2023, så vi er godt på gang når det gjelder de KPI'ene våres der. Så har vi et fantastisk produkt. Det er jo ikke bare jeg med min BMI-en min som har lyst til å spise den maten her. Heldigvis! Det er, vi har en laks, og med alle laksens ulike bruksområder og ulike appeller til ulike aldersgrupper, så er det en sterk etterspørsel etter laks. Både fordi at det er en sunn mat, det er en delikat mat. Det er et protein som er bærekraftig helt i teten i forhold til når vi produserer mat når vi konkurrerer med andre proteiner. Det der kan dere alt om, og det har blitt sterkere og sterkere fokus fra både marked, enkeltforbrukere og myndigheter på at det skal være mer bærekraft i de proteinene og i den matproduksjonen som vi holder på med. Vi vet jo at både FNs klimapanel og flere oppfordrer jo til å bruke havet enda mer aktivt og enda sterkere. Kloden består av 70% vann, som vi vet. Kun 3% av matforbruket kommer fra havet. Og så ser man til venstre utviklingen på slaktevolum fra 2007. Da lå det på en årlig vekst på 5% til 7%. Og de siste årene så har det vært dalende og flatet helt ut. Så vet vi samtidig at forbruket, forbruket har økt med og ligget stabilt på 8% til 10%. Og hvis man framskriver det der med en årlig vekst fram mot 2030 på 2% til 3% på produksjon, og så legger vi oss ned bare på 5% etterspørselsvekst, så ser vi det haigapet og den differansen bli enorm etter hvert nå. Og det betyr at vi er nødt til å jobbe både med nye produksjonsmåter og ikke minst sammen med myndighetene med regulatoriske rammeverk for at vi kunne få på plass muligheten til å produsere mer laks. I forhold til det så har jo industrien gått gjennom store utviklinger de siste tiårene, helt fra at Grøntvedt brødrene startet med Grøntvedt merden på syttitallet. Åttekanter merder som ble anerkjent og som senere har blitt helt runde. SalMar hadde et lite slakteri på Nordskaget til bilder som viser oss liksom utviklingen på OF1 og InnovaNor som vi skal i morgen. Verdens mest moderne slakte og prosesseringsanlegg og også med størst volum kapasitet. Når det går for fullt på InnovaNor, så når de var på nittien på Nordskaget, så slaktet de kanskje en palle for da. På InnovaNor så slakter vi tre trailere i timen når det går for fullt. Det er mye mat folkens. I utviklingen så har SalMar alltid vært tidlig ut. SalMar har vært innovativ. SalMar har villet være i front og hele tiden tenkt at det som skjer i dag, det er ikke bra nok til i morgen. Helt fra at SalMar tidlig fikk kontroll på egen genetikk, egne smoltanlegg. Som sagt, gode lokaliteter til sjøs og i tillegg skjønt betydningen av å ha god kapasitet og momentant kapasitet på slakting og egen bearbeiding. Det var jo sånn at det er jo bilde av InnovaNor der, men Innova Mar, som ble åpnet i 2011. Det var jo en tid hvor hvis en går fem, seks, syv, åtte år før det, så var det jo en etablert sannhet at vi kunne ikke holde på med prosessering i Norge. Det var alt for dyrt. Det måtte lavkostland. På Frøya lå det en kjempestor fabrikk som Marin Harvest hadde. De vedtok jo å legge ned den, flytte den til Polen og kjøre fisken til Morpol. Og det var jo heldigvis en frøyværing som slo i bordet og sa at faen ta, dette må vi kunne gjøre på Frøya. Her må vi utnytte det gode råstoffet, ferskheten, kvaliteten og ikke minst at vi må få til en lokal verdiskaping så vi kan skape arbeidsplasser og vekst i lokalsamfunnet. Da startet jo tanken om Innova Mar. En helt utenkelig tanke for oss som ikke jobbet i SalMar den gangen, at de skulle bruke så mye penger på å bygge en fabrikk helt ytterst ut på Frøya. Men det har jo vært en helt fantastisk historie og vært en av de viktigste støttebeina for SalMar suksessen. Det at man hadde den kapasiteten, den momentant kapasiteten, uansett hva som skjer på sjø. Laksen skal slaktes, når laksen er klar. Da må anlegget stå der, og i tillegg så må anlegget kunne håndtere alle kvaliteter og alle størrelser på fisken for å få den maksimale verdiskapingen. Det der har vært en veldig, veldig viktig sak for SalMar siden åpningen i 2011. Det der er noe som vi fortsatt har i ryggmargen, og det er derfor vi også har brukt en og en halv milliard på å bygge InnovaNor, nettopp for å ha samme setup i Nord-Norge. Vi har nå to offshore prosjekt gående. Vi har fisk i OF1, og vi har fisk i Arctic Offshore Farming, som består av to enheter og en foringsflåte i midten. Det er der kommer Roy tilbake til mer detaljer rundt. Vi har, som jeg var innom så vidt, en veldig robust, sterk verdikjede som er rigget for videre bærekraftig vekst. Helt fra egen Rauma stamme, som vi har både en ting at vi tror, men vi har vitenskapelige bevis også på at det kanskje er et av de beste genetikken som finnes på laks. Hvis jeg skal tørre å si det så forsiktig eller slash sterkt, helt til at vi leverer laks til hele verden, ferdig i ulike varianter. Og så er det her på en måte, hvis du har sett den som en trekant oppe her, så er det på en måte SalMar huset og fundamentet i SalMar huset. For at et hus skal stå stødig og godt, det er at du er nødt til å ha en sterk kultur. En sterk kultur i bedriften. Så må du ha solide, gode operasjonelle strukturer. Og så må du ha en vilje til å hele tiden, konstant vilje til å forbedre deg og gjøre det bedre i morgen. Og så har vi mål om at vi skal ha få til ett SalMar. Vi skal få til vekst fortsatt på store, gode og optimale lokaliteter. Og vi skal ha en bærekraftig bedriftsutvikling. Så strategisk fokus. Vi skal ha operasjonell effektivitet. Vi skal ha en bærekraftig vekst, og vi skal hele tiden ha innovasjon og forbedring for framtiden. Ambisjonen vår er steike enkel. Vi skal være verdens beste havbruksselskap eller oppdrettsselskap som vi har i en sånn intern VBO kaller vi det, verdens beste oppdrettsselskap. Det er det som er når vi våkner om morgenen, så skal det slå inn i panna på oss alle sammen. Det er ambisjon, og visjonen er passion for salmen. Passion, glød, lyst. Den skal være der fra vekkerklokka ringer til at vi legger hodet. Målet er at det skal være for alle sammen som jobber i SalMar. Skal ta bitte litt mer om det etterpå. Og det med bærekraft. Jeg sier jo bærekraft sikkert tjue ganger nå, men det er jo viktig. Vi må jo drive på naturens sine betingelser og laksens sine betingelser. Hvis vi skal ha det evighetsperspektivet på det her som SalMar har. Vi tror jo det skal gå an å drive den næringen her i et evighetsperspektiv hvis vi gjør det rett. Og vi starter jo med fisken. Vi må ha en systematisk, god drift som tar vare på fisken, god fiskevelferd, høy overlevelse. Vi må ta vare på folkene våres. Det skal være trygge, gode arbeidsplasser. Du skal komme like hel hjem, både mentalt og fysisk, som når du drar om morgenen. Og vi skal være en støtte i de lokalsamfunnene som vi opererer. Og så skal vi ta vare på miljøet. Vi skal utvikle teknologien videre til at vi kan produsere fisk laks enda mer effektivt, enda mer bærekraftig til et stadig økende antall mennesker. Som en liten parentes, så var jo SalMar sammen med en to tre andre oppdrettsselskap kommet inn på PwC sin klar med klimavinner for 2023. Det viser at det ikke bare er SalMar som jobber godt, men det er flere i laksenæringen og oppdrettsnæringen som jobber veldig godt med bærekraft og klima. Det skal vi være stolt over og kommunisere. Kanskje enda hardere sammen enn hva vi har gjort hittil. Så er det oppdatering på tall. Det er jo flere av dere som er glad i tall. Det her kom jo ut tidlig i morges. Vi øker potensialet vårt. Jeg skal ikke si guiding for potensialet innenfor eksisterende setup uten ytterligere investeringer. Det er viktig å si, og det her er en organisk vekst. SalMar er på mange måter ferdig investert. For å få til her i Norge er vi 100% ferdig investert. For å få til 300,000 tonn innenfor det vi har her, er vi i mål med store settanlegg. Vi er i mål med lokalitetsstruktur. Vi er i mål med slakteri og bearbeiding og salg og backoffice funksjoner. Selvfølgelig så kan det hende at du må kjøpe deg en mere og skifte ut en flåte, men også det er vedlikehold og. Men ellers så er vi ferdig investert. Offshore på ligger på 13,000 tonn. I tillegg så vi har vi jo offshore. Den store ambisjonen langt fremme her, som er kommunisert på 150,000 tonn. Det vil jeg si litt mer om etterpå. Island tjue seks tusen tonn innenfor det som ligger og samme på Skottland, UK førti fem tusen tonn. Samme der, noe på lokalitetsstruktur og på noen foringsflåte og sånne ting. Men hovedessensen er at vi er rigget for til sammen tre hundre og seksti to tusen tonn. Så har ikke vi sagt noe årstall for det. Men dere som kjenner SalMar skjønner at vi snakker ikke om tyve førti. Vi snakker om innenfor rimelig tid, så skal... Er vi nokså sterk i trua på at det der skal vi få til. Det er masse muligheter. SalMar er framtidsoptimister, og vi tror at det er mange andre muligheter og. Men da må det en del rammefaktorer på plass. Det første er skatteregimet. Jeg skal ikke kjede dere i dag med grunnrente og, og gjentakelse av det der altfor mye. Men det er klart at det der må det komme mer klarhet rundt, både på nivå, på innretning og i hele tatt. Det er ikke en hemmelighet at SalMar er totalt imot det, og vi jobber fortsatt aktivt imot det. Vi har også sagt at vi har vurdert juridiske grep og skritt i forhold til det her. Vi mener faktisk at det er vår plikt. All den tid vi ser hvor alvorlig det her utslaget det her allerede har gitt, så er det vår plikt både i forhold til våre ansatte, våre eiere, våre kunder, våre leverandører og ikke minst lokalsamfunnet vi opererer i. Det er vår plikt å se om det her faktisk er legitimt å gjøre, all den tid og igjen, verden trenger mye mer mat. Det er ikke mange årene før vi er ti milliarder innbyggere på jorda. Trenger vi igjen for å både utvikle og skaffe oss og kjøpe ny teknologi. Mye av det samme må være på plass. Vi trenger areal. Det er knapphet på areal. Rundt Senja kommune har Forsvaret bundet lagt førti prosent av sjøarealene for at de skal skyte en gang. Er det rett at vi skal gjøre det? Eller går det kanskje an å lempe litt på det og få til noe samdrift eller et eller annet? Typisk eksempel på ting som det må jobbes med. Bærekraft må ligge der som sagt. Vi må på ikke minst til hav, må vi på rammeverk i forhold til lisenser, prising, varighet, antall. Vi må jobbe tett med lokalsamfunnene og sørge for at der vi opererer, der skal vi. Jeg bruker å si ofte at vi har ikke noen plass å gjemme oss vi vet du. Vi som bor på Hitra og Frøya, og selv om vi er inne på en fabrikk veldig mange timer i løpet av en dag på kontoret, så må vi vise oss en gang om gangen. Jeg må på Rema og kanskje på fotballtrening av og til. Hvis vi ikke oppfører oss og driver så store bedrifter som vi driver på en god måte, ja, så er vi ordentlig ute og sykler, og da blir ikke vi sittende lenge. Verken vi som er i ledelsen eller at selskapet som sådan får den lisensstøtte som vi trenger. Vi må i et lokalsamfunn. Vi kjører til Frøya, en utkant av en utkant, og du kommer helt utpå Innværmar. Der er det stopp. Der står det syv hundre biler. Et fantastisk yrende maurtu med tyve ulike nasjonaliteter. Vi føler selv at det er et internasjonalt miljø i hele tatt, men jeg er ikke så sikker på at omverdenen og politikerne våre opplever likt ens. Vi i hvert fall er nødt til å ha noen både noen visjoner og noen drømmer og noen mål. Når vi har startet da med en havsatsing, og vi har fått på plass OF1, og vi begynner å produsere fisk, og vi begynner å engineer neste enheten. Vi har en tro. Årene går, og så får vi hundre og femti tusen tonn. Så må vi begynne å rigge oss både med smolt og vi må rigge oss med fabrikk. Så begynner vi å tenke at vi er nødt til å faktisk få i gang en skikkelig utbygging på Frøya. Steike artig, vet du! Det her begynte vi med for over to år siden. Og så bare en liten titt på hvor langt vi faktisk har kommet. When you go through the dark, hold your head up high. Det er nesten sånn at vi følte at lyset ble slukket i fjor høst da, vet du. Da må vi fortsatt, vi må ha noen som inspirerer oss. Vi må ha noe å se frem til. Vi må ha noen visjoner. Vi må ha noen drømmer og flere av de drømmene. Igjen, de ligger dessverre i skuffen nå. Det er ikke bare noe vi sier for å si det og ulv ulv. Men det er klart, når vi skal begynne å bruke syv milliarder kroner for å forberede oss på å komme ut i havet, så kan ikke vi gjøre det med den usikkerheten sånn som det ligger i dag. Hvis vi skal vokse utover organisk, så er det jo MNS. Det kan jo være trafikklys. Det kan være ikke minst internasjonal eksponering. Det går ikke an å flytte laksenæringen, står det i alle medier. La dem flytte til Sveits. På åttitallet fylte de bare bøtter med rogn, og så satte han seg på et fly til Chile. Bygde opp en kjempestor laksenæring med nordatlantisk laks. Og det å sette opp en havmerd, være seg på Island eller Skottland eller hvor det skal være. Ja, det skjønner vi. Det er ikke vanskelig. Så igjen, vi må jobbe, få med oss myndighetene på å jobbe sammen om dette. Og som sagt, flere ulike vekstpotensial og både i Norge, men i og offshore, men også i utlandet. Så må jeg på tampen bruke noen minutt på det her, for det er så steike viktig i SalMar, folkene våres. Jeg var inne på det i starten. SalMar kultur er noe helt spesielt. Jeg har jobbet i andre selskap før, men den kulturen, den stå på viljen, den pasjonen, den lysten til å prestere, lysten til å få til noe mer. Den er så sterk i SalMar. Det er, og det er ikke noe vi bare sier. Det er mange som har postulater og visjoner og ambisjoner. Det er sikkert mye flottere enn hva vi klarer å få til på plansjene. Men altså, alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Får du til bare en millimeter bedring, og så er du bedre enn i går. Hvis du skal levere en rapport i SalMar, så ikke lever en rapport bare med tall. Det tror jeg sier oss ikke så mye. Lever oss en rapport med en refleksjon over hvorfor gjorde vi det så steike bra i dag? Hvorfor gikk forrige uka så skikkelig dårlig? Vi må få i gang det der til folk. Ikke bare trykk på print og få til en rapport. Involvering av folk, tankegang. Få til en samhandling for å preste noe bedre sammen. Og så er det med at vi bryr oss. Jeg tror jeg har sagt det før, men altså, vi skal bry oss om fisken. Vi skal bry oss om hverandre. Vi skal bry oss om kundene, skal bry oss om eierne, skal bry oss om lokalsamfunnet. Og det kan brytes ned til små ting. Når du står ved produksjonslinjen og står fem på rad, og hvis den foran deg sliter og ikke får til ting, og så gi hun eller han si at slipp annenhver fisk eller file videre, så skal jeg hjelpe deg. Sørg for at den jobben du gjør selv er ferdigtrimmet, i hvert fall det du skal gjøre, så nestemann får det lettere. Helt ned på enkle ting. Sørg for at fakturaene i iCloud systemet vårt er rett kontert sånn at hun som skal gjøre betalingen slipper å sende retur tre ganger. Helt ned på sånne ting, til større ting. Til at når Roger Bakken på Farming ikke sender en brønnbåt med 500 tonn med totalt feil last til Simon Søvstad. Det er bom på antall. Det er 700 stør, det er 10% mer i prod. Jeg har ikke orket å sagt fra. Sånn jobber ikke vi i SalMar. Det er faen meg rett og slett forbudt. Vi skal ha en stafettpinne på små oppgaver og store oppgaver som gjør at nestemann får det så lett som mulig. Og da trenger vi alle sammen. Vi er 2431. Så holder ikke at 2400 får til det, for da er det 31 som gjør noe galt av en eller annen grunn. Dårlig opplæring eller dårlig oppfølging eller totalt feil person på feil plass eller hva det skal være. Det vet ikke jeg, men vi må ha med de siste 31. Hvis ikke så er det en som sitter og ikke følger med når det fôrer, pøser ut fôr. Fisken spiser sikkert. Hva vet jeg? Lønnslippen kommer likevel. Jeg kjører det står. Jeg skal ikke kjøre båten her på mer enn 3200 omdreininger. Den tåler sikkert 5000. Jeg kjører toppen ut av den, så legger jeg den mer på verksted enn den går. Har ikke noe å si. Lønnslippen kommer likevel. Kapper hodet galt. 2% dårlig utbytte på filleten. Ja, da står det 21, eller står det 30,000 jeg skal fakturere her nå? Det har ikke så mye å si. Vi kan ikke ha sånne. Vi kan ikke ha sånn kultur. Vi er nødt til å ha folk som bryr seg. Vi er nødt til å ha folk som har lyst til å være med på laget. Det krever arbeid. Det krever at vi må investere i folk. SalMar skole er jo noe som vi har brukt som arena i mange år i SalMar, og det er ikke noe som bare heller kan gjøres en gang i året. Kultur, det er en som sa at det er litt som å pusse tennene. Skal vi pusse tennene en gang i året, så er vi ferdig med det. Så har vi SalMar skole en dag i året, så er vi ferdig med det. Du må pusse tennene hver dag. Du må jobbe med kulturen hver dag. Så er ikke det perfekt i SalMar. Vi og har da noen, vet du, som står opp om morgenen og tenker at, eller de står ikke opp. De våkner og så tenker de, de er så, de er syv hundre stykker borte på fabrikken der. De klarer seg uten meg i dag. Vi har sikkert noen sånne vi og, men vi har arbeidsprosesser for å prøve å gjøre det bedre. Det er en vesentlig forskjell. Ikke bare se bort, men å prøve å faktisk gjøre noe med det. Så bryr vi oss steike mye om lokalsamfunnene der vi opererer. Langs hele kysten, fra bittesmå ting til at vi gir 5000 til en førsteklasse som kan ha refleksvester. Til at vi støtter Finnmarksløpet eller at vi arrangerer et seminar for psykisk helse eller fotball og håndball. Alt det der vanlige. Men og at vi er med på litt andre ting enn bare helt vanlige idrettsarrangement. Det som skaper aktivitet og bolyst langs kysten. Du skal både bo og du skal leve og du skal oppleve. Det er ikke som å bo i Trondheim eller gå på Aker Brygge og masse folk, og det er syv hundre ølsorter. Vi er nødt til å få til noe selv der vi bor og holder på. Og da må SalMar være med og være bidragsyter. Og så tror vi det da, at- Med den passion, med det at vi bryr oss, med det at vi er aktive med i lokalsamfunnene, så skal vi fortsatt være med og lede utviklingen av en fantastisk næring og en fantastisk industri videre. Det kommer en liten film om Nord-Norge. Noen har sett den før, men i hvert fall en liten film om Nord-Norge, og så kommer Roger etter filmen. Å vokse opp her i pakt med naturen, hvor hav og himmel møtes, med ekstreme vintre og sommerdager som aldri slutter. Ren luft, kaldt og klart vann. Trygge rammer. Et liv i balanse. Vi skaper i en natur som forplikter, som utfordrer og inspirerer oss til å yte vårt beste. Hos oss spiller laksen hovedrollen, og den trenger gode miljøforhold for å trives. Her er forholdene ideelle. Vi har et ansvar for å holde matfatet rent og samfunnet i gang. Alt i balanse. Vi har alltid levd av havet, med oppturer og nedturer. Og det vi har lært, tar vi med når vi nå bygger for fremtiden. Men bestefar, hvordan er det i dag da? Mange sier at det var bedre før. Men i dag er mulighetene flere, sliter mindre og hverdagen tryggere. Det er bedre lagt til rette for ansvarlig vekst med bærekraft i alt vi gjør. Vi leverer smolt, produksjon i sjø og laks, klar gjort for hele verden her i samme region. Nå er ringen sluttet med en komplett verdikjede i nord fra rogn til bord, og alt vi gjør er på laksens betingelser. Samtidig sikrer vi lys i husene og livskraftige lokalsamfunn. For at våres barn og barnebarn fortsatt skal kunne bo her. I balanse med naturen. Ja, godt folk! Hva passer vel bedre enn å starte med en film fra Nord-Norge? Frode snakket om verdens beste oppdrettsselskap og ambisjonene vi har. Det var jo et annet selskap som vi hentet inspirasjon av. Var på besøk i Tromsø forrige helg. Det er ikke noen tvil at han Gustav, som er eier og gründer, hentet mye av inspirasjonen fra Rosenborg. Vi må prøve å gjøre en litt bedre prestasjon, Frode, på samlingen her enn det de gjorde i forrige helg da. Navnet mitt er Roger Bekken. Jeg har jobbet i SalMar nå siden 2014. Før det så jobbet jeg fire år i samme stilling i NRS fra 2010 til 2014. Kjenner godt til det selskapet og kjenner jo godt til det selskapet som vi har kjøpt opp i Trøndelag. Jeg er da fra Væring og bor tre hundre meter unna innom Maar. Så er det løype streng zipline fra huset og ned til fabrikken. Så var det jo dumt av Frode at du fortalte litt fra forrige ukemøte om overleveringen til Simon, og dårlig fest. Men vi får prøve å ta tilbake det inntrykket. Vi skal lære av våre feil. Det er jo det vi sier. Det er voldsomt streng eller sterkt operasjonelt fokus gjennom hele verdikjeden blant alle ansatte i SalMar. Det tror jeg er noe av nøkkelen til det vi holder på med. Vi har tro på det vi holder på med, men det er viktig uansett at vi har fleksibilitet og kapasitet. Det starter med smolten til å levere rett fisk på riktig lokalitet til rett tid. Det der er en evig runddans som du må evaluere årlig for å se om det ble sånn som du tenkte. Vi ønsker jo å produsere på de beste lokalitetene med minimalt fotavtrykk. Jeg tør å hevde at SalMar har det mest eksponerte, det beste lokalitetene som er, og det er viktig at vi utvikler dem. Vi skal få se i morgen på lokalitet Trettvika. Det er Norges største permanente lokalitet. Lokalitet som har levert fantastiske resultater, og vi har mange av den typen. Det er viktig at fiskevelferd står i spissen for det vi holder på med. Det er nøkkelen for å lykkes, sånn at vi er i stand til å levere riktig fisk til riktig tid når laksen er klar for levering. I SalMar så har vi fokus på produksjon, så han Simon, han lever i spenning fra uke til uke. Hva som kommer? Vi har blitt litt bedre på planlegging, men vi slakter når det passer for utnyttelsen og når det passer for laksen. SalMar har sin egen stamme, Rauma stammen. Trode var inne på det. Vi jobber langsiktig for å produsere, for å skape en mer robust laks som gjør livet i sjøen med de utfordringene vi har enda bedre, og som reduserer den biologiske risikoen. Vi har fokus på sykdomstoleranse. Vi har fokus på lus og ikke minst vekst og overlevelse. I SalMar så har vi ganske smal fokus på hva vi skal, hva vi ønsker med stammen vår, så det tror vi er en fordel. Vi vet det gjennom Benchmark at Rauma stammen presterer minst like godt som alle de andre. Genetikk og avl har vi voldsomt spennende reise foran oss. Vi trapper opp aktiviteten. Jeg har nå to anlegg der vi landsatte stamfisk i Midt-Norge, og der vi da produserer rogn, primært da til egne anlegg. Fire stamfisk tillatelser i sjøen. Produksjonen foregår da i Møre og Romsdal og Trøndelag. Her viser da bildet fra rognproduksjon på i Vestnes kommune. Smolt har bestandig vært viktig for SalMar. Vi har hatt en voldsom satsing på å bygge egen kapasitet. Siden 2015 så har vi investert cirka 2 milliarder i Nord-Norge og 2 milliarder i Midt-Norge. Da tar jeg med de nye selskapene som vi har kjøpt da gjennom Osan og Dåfjord, som vi fikk med når i forbindelse med fusjonen med NTS NRS. I SalMar så har vi mer tro på at vi vil ha riktig smolt til riktig tid på riktig lokalitet, og tror ikke at stor smolt er svaret på alt. I Nord-Norge så ser vi med lav påvirkning fra lus, så ingenting som er konkurransedyktig med å produsere en normal 100 gram smolt i åpne merder. Det ser vi gang på gang at den som skal klare å ta det kostnadsnivået, han sliter. Igjen så vi tror vi på det at vi differensierer både produksjon, utnyttelse og MTB, gjennom at vi da setter ut forskjellige fisk med forskjellig størrelse til forskjellige tid. Alle våre anlegg som vi bygger nå, det er RAS teknologi. Det er en effektiv utnyttelse av ferskvann, og det er strømenergi effektivt. I tillegg så er vi etterhvert avhengig, det kommer rogn inn. Det skal smolt ut. Det skal slaktes fisk. Det gir oss en større forutsigbarhet. Vi styrer temperaturer, og vi overvåker vannkvalitet. Så det er veldig en veldig kontrollerbar måte å produsere smolt på. Her ser du da bilder av Senja en og to, og Tjuin. Senja en og to skal vi besøke i morgen, og Tjuin er det nye anlegget som er under bygging, men som allerede har startet produksjon. Det gir muligheter med slik produksjon som vi har. Eksempelvis i Tjuin, så er det jo muligheter for å utnytte fra fiskeslammet, produsere biogass og det er like dan muligheter til å gjennom akvaponik produsere salat, frukt og grønnsaker basert på næringsrikt vann fra anlegget. Det her er det vi liker, så det er den grønne åker møter en blå åker. Det er fantastiske muligheter, og det blir spennende å følge videre fremover. SalMar er Norges største produsent fra Møre i sør til Finnmark i nord. Vi ser at vi har to store cluster. Det ene området er vi nå i dag. Det er viktig. Du må ha slakteri, du må ha settefisk. Du må ha infrastruktur for å produsere på en effektiv måte. Vi ser og at det andre området er Midt-Norge. Der har vi et tilsvarende cluster. Frode viste egentlig bilder fra begge lakseslakterier, og vi har settefiskanlegg og slakteri i begge områdene. Vi tror at gjennom bedre organisk utnyttelse, bedre tilvekst, bedre overlevelse, bedre smolt, bedre fôr, så skal vi om noen år produsere tre hundre tusen tonn på de tillatelsene vi har i Norge, da henholdsvis hundre og sytti tusen i Midt-Norge og hundre og tretti tusen i nord. Sånn som det ser ut nå, så er potensialet for både tilgang til areal og vekst er størst i Nord-Norge. Begge områdene har hatt en fantastisk utvikling, og vi ser at det er visningssenter, fórsenter. Det er komplekse anlegg der hele næringskjeden er plassert i samme område. Så har vi nettopp integrert to nye selskap, NRS og Salmonor. Det er tatt inn i vår eksisterende struktur. Sånn som den ser ut i dag for biologi sin del, så er det da farming som er matfisk, og så er det smolt. Når det gjeller farming delen, så ser vi at i Nord-Norge så gikk vi fra to til tre regioner med samme oppsett. Det samme gjorde vi da i Midt-Norge, der region Namdal, gamle Salmonor, ble en del av farming i Midt-Norge. Så har vi etablert en ny avdeling, settefisk, der det gamle settefiskanlegget fra NRS og Salmonor er en del av. Vi ser at vi har hentet ut synergier, og vi ser det på MTB utnyttelsen der, at vi fra april og utover nå bygger biomasse. I løpet av september så har vi full utnyttelse på de tillatelsene vi har. Nå ser vi at det er en sånn negativ trend fra januar til april. Det er en naturlig periode der du slakter mye fisk og du starter med store utsett igjen i april. Men det her har gått rimelig, rimelig fort synes vi å få utnyttet, tross noen biologiske utfordringer. NRS har jo mye ubenyttet kapasitet, mens Salmon North kanskje var i den andre enden. En AH for oss som viser at de har minst like god utnyttelse av sine tillatelser som vi har. Men sammen vart det der, er det der veldig positivt. I tillegg da så skal vel Ulrik snakke litt mer om de økonomiske synergiene. Men her har du et stort selskap, så da har du både biologisk fleksibilitet og så får du stordriftsfordelene på innkjøp og på store operasjoner. Fôr. Den dyreste innsatsfaktoren vi har. Snakket så vidt om det han Frode. Vi har en sånn trøndersk ambisjon om å bli verdens beste oppdrettsselskap. I den ambisjonen så har vi en kostpris på 24, 24. Det er ikke så mange år siden, det var i 2018. Når vi kommer til 2023, så stikker fôret av med hele beløpet. Fôret har steget vanvittig mye. Selv om vi har klart å holde de andre innsatsfaktorene ned, så har vi hatt en formidabel økning på fôrprisene. Det er drevet av råvare, økning av krig, av valuta. Vi leter jo fortsatt etter nye attraktive råvarer som både reduserer kostnadene og som øker biologiske velferden og ytelsen til laksen. Vi mener at det ligger enormt potensiale i biprodukt fra fiskeri og havbruk. Rett utenfor døra kan vi bruke inn som gode, fullverdige råvarer. Det skaper lokale arbeidsplasser. Det blir kosteffektivt og ikke minst, det gir oss veldig bra uttelling på fotavtrykket. Det er jo sånn at mye av den belastningen vi har fra fôr, det er da transport fraktkostnad. Så er det viktig at vi klarer hele tiden å forbedre oss operasjonelt. Vi ser at fôrfaktoren, som er indikasjonen på hvor mye, mange kilo fôr vi bruker for å produsere en kilo laks. Tross de utfordringene som har vært og endring i råvaretilgang, så har fôrfaktoren gått fra 1,21 økonomisk til 1,18. Det er 3%, men det utgjør med den produksjonen SalMar har i år, så utgjør det 130 millioner. Så det er fantastisk potensiale i å forbedre måten vi fôrer på og likeens ha effektive råvarer. Vi jobber systematisk med å forbedre prestasjonen, med å forbedre fiskevelferden, og vi ser at vi har forbedringer i overlevelse fra 2017, fra 93% til 95%. Vi måler oss i alle regioner vi produserer og vet at vi er minst like god som alle andre. Vi har en ambisjon om å ha høyest overlevelse i alle PUA vi driver. Det er stort potensial ennå. Det jobber vi med å ta ut. ut. Det starter egentlig da med genetikk og smolt. Hvis vi har en robust smolt som er produsert på beste vis på land, så er det den beste forutsetningen for å få god tilvekst, god overlevelse og produsere bærekraftig mat i sjø. Så ser vi jo litt til høyre at vi har noen utfordringer som er kjent for alle. Det ene er lus. Vi kommer litt tilbake til hvordan vi har gjort det. Det andre er sår, som har hatt mye fokus det siste året. Så har vi også i den sørlige delen av Norge litt gjelleproblemer. Det er viktig at vi lærer av det. Men igjen er utgangspunktet å ha en god fisk i sjøen, og vi må overvåke alle operasjoner vi gjør. Der mener vi at vi er gode. Vi har fokus på operasjon. Det vil være en forutsetning. Og så ser vi i nord, kanskje der sår er et større problem. Der setter vi inn bruk av en vaksine som har bedre egenskaper i forhold til vintersår. Ellers så det med gjeller er jo et samspill det også med god overvåking på settefiskanlegg og likedan på AGD, som er en av utfordringene på sjøen. Der kjører vi nå PCR screening, sånn at vi overvåker og går inn og behandler med ferskvann i de tilfellene der det er formålstjenlig. Så litt om lusa. Vi jobber aktivt med lusebekjempelse. I utgangspunktet så ønsker vi at det her skal være forebyggende. Vi bruker laser. Vi bruker skjørt. Vi jobber med vaksiner, fôr og andre muligheter for å løse det. Men realiteten er at vi per i dag må avluse fisken. I 2016, 2017 så stoppet de legemidlene vi har å virke, og da setter vi inn en egen gruppe. Vi kaller dem IMM- avdelingen, som jobber da med både utvikling av metoder og jobber med operasjonelle i hele Norge, for de er rundt og behandler da på våre anlegg. De er rigget, og vi har stor, stor kapasitet for å bekjempe lusa også når det er sesongmessige svingninger. Det viser seg at uansett hvilket utstyr du har, så er det operasjonelle det viktigste. Det er det som skiller klinten fra hveten. Vi har også insentiv i forhold til å ha økt overlevelse både på settefisk og det samme har de som håndterer fisken i forhold til lus da. Vi ser at til tross for at det er en belastning for laksen, så har vi gjennom bedre operasjon og bedre utstyr redusert dødeligheten fra 2017 med 50% frem til 2022. Det er sånn at vi trenger å ta det sesongmessige svingningene. Vi vet at 70% av lusebehandlingen foregår på høsten. Lus og temperaturer er det som henger sammen. Vi har utvidet flåten. Vi har lektere, fem lektere som stort sett spyler med vann, og vi har brønnbåter som er rigget med forskjellig teknologi. Kanskje det nye nå er at vi kombinerer flere metoder, sånn at vi kan behandle fisken med lavere intensitet. Da kan vi bruke lavere temperatur, lavere holdetid og spyle med lavere trykk. Det ser vi gir en veldig positiv effekt på laksen og på overlevelsen. Litt om brønnbåtkapasiteten. Her har vi hatt en fornyelse. Brønnbåtene til SalMar, de er på cirka fire til fem tusen tonn. Det er det som er kapasiteten vi bruker. Da kan vi frakte seks hundre og femti tonn laks til slakteriet per gang. Vi har fått på plass to nye båter i 2023. Det er Ro Senja og Gåsø Odin, og vi har to nye båter under produksjon som vi får i 2024. Alle båter har den mest moderne teknologi, og det er batterihybrid. Nettopp for å redusere fotavtrykket på våre operasjoner. SalMar har bestandig vært tidlig ut på forskjellige typer teknologi, og det samme gjelder også for vår forflåte båt, servicebåter. Vi ser at vi har cirka 50% av våre forflåten er på elektrisk eller hybrid. Vi har flere båter nå med batterihybridteknologi og full elektrisk teknologi. Den båten vi ser oppe til høyre, var det dåp på nå på messa. Det er en helelektrisk båt, og vi ser at en sånn båt reduserer utslippet tilsvarende to hundre og femten privatbiler. Så med fem seks sånne båter så kan alle i SalMar kjøre fossilbil med god samvittighet. Vi har og verdens første helelektriske arbeidsbåt. I SalMar så er det sånn at presset noen ganger kommer nedenfra, og vi har en organisasjon som vil opp og fram. Vi har en tidligere CEO, Leif Inge, som er her i dag. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg var på kontoret hans før jeg skulle få skrive under bevilgningsanmodningen på Elfrida. Jeg fikk jo høre i ettertid at det ble en snakkis i styrerommet. Hva var det de holdt på med nå igjen? Men den båten der var jo litt en sånn game changer og har jo vist seg at det var, det var starten på noe mer. Så det er litt sånn i SalMar. Vi blir på en måte presset fra vår organisasjon, som både er framsynt og vil utvikle selskapet. Og det er kjempe, kjempepositivt! Og vi ønsker å være i front i forhold til teknologi. Og formålet med å teste ny teknologi, det er jo å se det i fellesskap med dagens åpne mersystem. Hvordan kan vi forbedre? Hvordan skal vi bli mer effektiv? Og det mest tradisjonelle, det er jo fra et smoltanlegg, et rasanlegg over i åpne merder og fram til slakting. Så ser vi jo at vi nå har tatt i bruk ny teknologi der vi har lukket mersystem, semilukket mersystem og det vi tar den over i åpne merder etter hvert. Her er jo fra Romsdalen, Seterneset lokalitet. Der har vi to lukkede merder. Vi kaller det lukket avdeling, og det her er egentlig store enheter vi skal se på. Vi skal se på Senja, på Senja en og to i morgen. Men det er to tankene her. De har 20% større volum enn verdens største settefiskanlegg på Senja har. Det ene er på en og tyve tusen kubikk. Den andre er på to og tyve tusen kubikk. Så er det jo sånn at vi øver oss. Vi har gjennomført tre sykluser nå på den Neptun fire, der vi setter inn cirka en million fisk, og målet vårt er å vokse opp fisken til sju, åtte hekto, slik at vi tar den derifra og ut på en normal god lokalitet, sånn at vi kan utnytte de bedre lokalitetene vi har på et bedre vis og få gjennom to produksjonssykluser. Areal lokaliteter er knapphet i Norge, så det må vi få en bedre utnyttelse av. Den andre merden er Marine Donut. Den er et utviklingsprosjekt som vi nå de første to syklusene skal produsere fra to og en halv kilo og fram til slakt. Så er formålet med den og at etter hvert som vi har fått konvertert, det er da å produsere postsmolt eller stor smolt opp mot en kilo som skal ut på andre lokaliteter. Det vi ser er at det er krevende. Det er pumpeteknologi med mer, men det er både UV-desinfisering, det er filter, vi er fri for lus. Det har vi sett på syklusene der, og det var litt av formålet. Samtidig så er det en test da på om det her er en mer effektiv måte å produsere smolt på enn det vi gjør på rasanleggene i land. Nå, her er jo ganske dyre installasjoner det og. De er ikke så dyr som det settefiskanlegget er. Men vi vet jo i mellomtiden at vi lurte på om vi skulle få samme vilkår som vi har på land. Det ønsker jeg, det vi har jobbet med. Men i mellomtiden så fikk vi det motsatte av samme vilkår. Vi fikk grunnrente og på smoltproduksjon da i sånne enheter som det her. Så det er ikke forutsigbart og det... Men vi jobber videre med å utvikle potensialet i ny teknologi og samspillet med den teknologien vi bruker i dag. Vi har også andre typer teknologi nå som vi jobber med. Det her er semilukket. Dere ser bildet her. Det Aquatraz var jo noe som var i NTS. Det er et utviklingsprosjekt som er konvertert, som er ikke lukket, men som også skjermer fisken og reduserer eksponeringen for lus. Så ser vi det som det er ganske stor utvikling på nå. Det er nedsenkbare merder. Det har vi nå to, tre prosjekt i gang i Midt-Norge, og det vet jeg flere som har jobbet med. Det er jo et formål med det, og det er å få fisken under lusebeltet. Så det er egentlig preventivt tiltak for å redusere lusa. Krever ganske dype lokaliteter, men vi vet nå etter hvert at det vil være veldig positivt i forhold til lus. Så det er en måte å utnytte dagens tillatelser på enda litt bedre enn det vi gjør i dag. I SalMar vil vi fortsette å ha fokus på kostnadsledelse, og både for å ivareta fiskevelferd og ikke minst ivareta sikkerhet til fisk og folk. Vi har fortsatt en ambisjon om at vi skal utvikle selskapet videre, og vi skal bli verdens beste oppdrettsselskap fremover i tid. Da har vi tid til noen korte spørsmål til Roger. Vi kommer til å ha en full Q and A runde på slutten når Frode og Ulrik på scenen. Vi tar et par korte spørsmål nå, før vi etterpå skal ha en liten pause før Simon er på scenen. Er det noen som ønsker spørsmål, så er det fint om dere sier navn og hvor dere er fra før dere stiller spørsmålet. Hei! Alexander Aukner DNB. Vel å spørre spørsmål om volum guidingen også eller? Ja, jeg kjører på. 300,000 tonn i Norge. Er det under antakelsen at det er flat MTB utvikling, altså ikke noe nedtrekk? Og det ble indikert at det var før 2040. Men snakker vi også før 2030? Vi budsjetterer ikke med en nedtrekk, men vi venter på å få igjen litt MTB i Romsdalen. Det er det før 2030. Da ser jeg ikke noen andre der. Nå kommer han vet du. Martin Kaland. Beklager. Martin Kaland, ABG. Du snakker jo om viktigheten av store og gode lokaliteter, og det er det dere strever etter. Hvordan nå etter å ha fått driftet også litt mer på NRS sine lokaliteter og Salmonor sine. Hva er status? Vil du sammenligne at de har samme standard som de dere har og portefølje har fra før? Ja, vi har en målekriterier på lokaliteter. Vi skal ha tre ganger så mye lokalitet MTB som vi har tillatelse til MTB. Spesielt i Midt-Norge i Salmonor så lå de veldig godt an. Veldig mye gode lokaliteter og har produsert mer fisk siden vi kom inn i år enn de noensinne har gjort før. Så der har vi fått gode svar på. Når det gjelder NRS og det i nord, så er det samspillet mellom gamle SalMar og NRS er utfyller hverandre, og vi har ikke fått produsert mye mer. Men forutsetningene der og rigg godt til rette, så sund med det er at vi får bedre kontroll i sonene også har vi tro på. Så har vi en egen gruppe som jobber med areal, men vi vet at det i Norge nå tildeles bare 1,2% mer lokalitet MTB i året, og vi vet at det er gjennom trafikklys 3% årlig vekst. Så der må myndighetene også gjøre noe. Og det vi sliter er jo kanskje å få ta i bruk de nye gode områdene. Men SalMar skal være i forkant, og vi har spesielt i Nord-Norge hatt en fantastisk utvikling og fått opp mange store lokaliteter i det siste. Så håpet er grønt fremover. Da tar vi et siste spørsmål før vi tar en liten pause. Christian Nordby, Kepler. På de årsakene til sykdom så nevnte du lus blant annet som første. Er dette målt i antall fisk som er døde, mener jeg, eller er det på kostnadssiden til SalMar? Ja, det er% døde ja. Ja, og hva er forventningene til den nye vaksinen mot vintersjør nå for de neste årene? Nei, vi ser at i det forsøkene som vi har, at det er signifikant forskjell på dødeligheten. Det kommer jo an på hvor mye smittepress du har, men det forsøkene vi har så ser du at du halverer den dødeligheten du har. Men først og fremst så er det jo fiskevelferd som teller, at fisken ikke skal få sår, at den skal ha det godt først da, uten at den får på et best mulig vis, og det er da han vokser sånn at vi får den fortest mulig til slakteri. Men det er gode forhåpninger til den vaksinen vi har. Vi har kjørt forsøk selv på en par lokaliteter fra NRS, der vi som sagt viser signifikant forskjell. Men må også si at SalMar har normalt hatt mye lavere innslag av sår enn det vi ser i næringen ellers har. Det tror vi går på måten vi opererer og håndterer fisken på. Og like sådan ser vi at det områdene vi driver i da er også gunstig. Flott! Da blir det en ti minutters pause før Simon vil komme på scenen og snakke om salg og industri. Da er vi klar for andre sesjon, der vi vil få høre om en Simon som skal snakke om salg og industri, og en Roy som skal snakke om SalMar Aker Olsen. Men før Simon kommer opp på scenen nå, så er det en liten film som skal snurres opp på skjermen her. Ja, hei alle sammen! Jeg heter Simon Søvstad. Jeg er Konserndirektør Salg Industri, og jeg har vært i SalMar siden 2007. 2007 til 2012 så var jeg en del av industri i SalMar, og fra 2012 til 2022 så var jeg en del av salg. Siden i fjor høst så har jeg vært ansvarlig for salg industri etter at jeg tok over for Frode. Som vi har hørt både fra Frode og Roger, så har SalMar en sjef. Han svømmer i sjøen. Det er laksen. Biologien avgjør når salg industrimaskineriet skal gå og hvor fort vi skal kjøre. Vi har fleksibiliteten i salg og kapasitetene i industri, både slakting og bearbeiding. Kapasitetene er strategisk og rett plassert i forhold til biologien og i forhold til logistikken. For alltid å maksimere verdiskapingen på hver eneste kilo laks. Vi er tretten hundre ansatte i Salga Industri, tretten hundre dedikerte, kompetente ansatte fra resepsjonen til utlasting. Vi har en sterk, veldig sterk og forankret kultur gjennom hele organisasjonen, og ikke minst en lidenskap for laksen og i alt vi gjør. Den største og mest fleksible kapasiteten både for slakting og bearbeiding. Vi har bygd hvor vi har biologien. Det er risikoreduserende for Roger og biologi, men det bidrar også til optimal biologisk produksjon. Anleggene er bygd med det siste innen teknologi, men de er også skalerbar, sånn at vi har mulighetene til å øke der vi trenger det, både for slakteri og for bearbeidingskapasitet. Det vil dere få se i morgen når vi skal besøke Innova Nor. Allerede neste år så vil SalMar systemet ha utvidet slaktekapasitet. Anleggene våres har også betydelig lokal verdi. Det gir spennende, attraktive, utviklende og bærekraftige arbeidsplasser. Vi er veldig gode og stolte til å prioritere lokale leverandører og samarbeidspartnere for tjenester. Lokal bearbeiding. Betydelig strategisk fordel for SalMar. Anleggene er bygd med det siste innen bearbeidingsteknologi. De er også bygd for stor fleksibilitet, og når Roger sender feil fisk, så trenger vi å ha fleksibilitet. Eller når markedene forandrer seg og vi er nødt til å kunne svitsje om fort. Den produktmiksen vi har og den utnyttelse av hele laksen som er, er iboende til oss, er fundamentet for den fleksibiliteten vi har bygd. Det er enkelt og effektivt å disponere laksen i SalMar. Rett laks, rett produkt til rett kunde til rett tid gir maks verdi. Det gjør oss attraktiv som leverandør og partner. Det gir oss prioritet, og det gir oss verdi. Bearbeiding er og et betydelig bidrag for å redusere klimagassutslippene. Det å utnytte hele laksen, det har vært og er og skal være viktig i SalMar. Vi gjør det gjennom de kjente kategoriene som helfisk, filet, loins og porsjoner, men også gjennom en rekke biprodukter. Vi ser økende interesse og utvikling av nye biprodukter, samt prosessering av restråstoff til for eksempel dyrefôr. Optimal logistikk for å levere globalt hver eneste dag. God logistikk er viktig både inngående og utgående. Da er det avgjørende med gode utgangspunkt. Våre anlegg er strategisk og rett plassert med utgangspunkt i der biologien er og hvordan vi skal få den raskest og mest effektivt ut i verden. Den fisken på Mårøya, langt oppe i Finnmark. Den klarer vi å ha ut i markedet i løpet av tre dager. Vi får all fisken vår i utgangspunktet verden rundt på tre dager. SalMar er god på logistikk, internt og eksternt. Ny og mer bærekraftig pakketeknologi. Det er noe vi har jobbet og jobber kontinuerlig med å redusere fotavtrykket og øke holdbarheten på alle produktene vi har. Vi opplever et økt fokus fra kunder, fra forbrukersiden. Frode var så vidt innom det. Alt som omhandler emballasje, nyvinning, mer effektivt matsvinn, alt det der er noe som SalMar jobber kontinuerlig med. Vi er bevisste. Vi er bevisst utfordringen. Vi er bevisst på at vi har et ansvar, og vi jobber internt og ikke minst sammen med leverandørene og samarbeidspartnerne våre. Her er jo en liste over eksempler, men den kunne jo vært utrolig mye lengre. BEWI, kasseleverandør til oss. Vegg i vegg med fabrikken på Innova Nor er jo en samarbeidspartner som vi jobber kontinuerlig med. Vi skal være best på å produsere laks. Vi skal være best på å håndtere de volumene og den aktiviteten vi har, og så sammen med andre så skal vi sørge for å prioritere å bli enda bedre og ha en utvikling på for eksempel ny pakketeknologi. Tilstedeværelse gjennom våre salgskontor i markedene. Lokal tilstedeværelse har vært en suksesskriterium, en suksessfaktor i SalMar siden vi etablerte utekontor. Gjennom Japan, Korea, Taiwan, Singapore har vi funnet en oppskrift som nå utvides med Thailand. Vi har nå fått på plass nye, gode SalMarere i Thailand, og vi er fortsatt og vil alltid være åpen for gode, nye muligheter. Men det må henge sammen med resten av kjeden i SalMar. Det må være på SalMar premisser, og så er SalMar handlekraftig og i stand til å ekspandere og utvide når vi må og kan. Salg og industri er klar for å håndtere den nye tonnasjen. Det norske volumet i sin helhet i år håndteres av eget salgsapparat og ut fra Frøya og Ålesund. Den her nærheten til produksjon som salgsapparatet vårt har, har vi identifisert som veldig verdifull, spesielt når vi skal ivareta biologien. Vi skal ivareta fleksibiliteten. Vi skal levere maks verdi til enhver tid. Da har den en toveis verdi. Det samspillet mellom produksjon og salg. Salg kan selge det som produksjonen har behov for at vi legger til rette for, og likeens omvendt. Derfor er det også viktig for oss at salg industri fortsatt består som en avdeling. De er helt avhengige av hverandre. Med våre salgskontor og salgskapasitet dekker vi en global kundemasse i dag. To tredjedel av volumet går til Europa. Det største og mest modne markedet, og en tredjedel av volumet går til oversjøiske marked. Der har vi en splitt for øst og vest. Det markedene har også en stor og økende andel bearbeidet produkt. For flere nye marked, så opplever vi en sterk utvikling i både etterspørsel, produktmiks og volum. 18% av volumet i 2023 er fastpriskontrakter. Nå var jo Frode borte, men den globale etterspørselen etter laks har jo vært fantastisk, og vi tror eller vi er overbevist om at den vil fortsette. Etterspørselen bygger på supertrender, sunn, næringsrik og bærekraftig protein og bærekraft. Fokuset og betydningen for sluttforbrukeren har bare øket og forsterket seg. Bærekraft er viktig, og laks er jo da en del av løsningen. Laksen er en av de mest bærekraftige animalske proteinene vi har. Med lavt CO2-avtrykk, lavt forbruk av ferskvann og kanskje det mest effektive eller foreffektive dyret vi har som gir mest spiselig animalsk protein. Som Frode så fint sa det: "dette her kan jo dere og har hørt alt om før". Konsumet er lavt i mange markeder, og laksen er ikke kostbar sammenlignet med andre protein. Laksen har et fantastisk utgangspunkt og ikke minst et enormt potensiale. Den er en del av løsningen til å forsyne en stadig voksende verdensbefolkning. SalMar er jo i pole position. I år så er det ti år siden SalMar lanserte Passion for Salmon. Med den visjonen godt forankret i kulturen til tretten hundre medarbeidere, så server vi sunn og bærekraftig laks til destinasjoner over hele verden. Bare på den tiden av det innlegget her nå, så har anleggene slaktet tretti tonn fisk, og de har bearbeidet ti tonn fisk. Ja, da har vi tid til å ta et kort spørsmål til Simon før vi skal gå videre til Roy etterpå. Martin Kaland, ABG. På Innova Nor er såpass, eller ja, har vært en utbygging. Hvor er dere nå på kapasitetsutnyttelse, og hvor mye har det å si for også lønnsomheten og marginen på forrige segment? Ja, jeg skal ikke komme med en prosent, men Innova Nor den senere tiden har jo prestert helt opp mot det vi ønsker at Innova Nor skal prestere. Spesielt på slakteridelen så har de jo gjort til dels store forbedringer gjennom sommeren, og vi ser effekten av dem allerede nå. Det kan vi jo ta litt mer om i morgen når vi er der. Da tar vi et siste spørsmål her, før vi må gå videre. Ja, hei! Sindre Sørbø, Arctic. Du snakket om alternative kjøle- og frysemetoder. Kan altså litt av-- det har vært mye om bærekraft her, så den såkalte fluefisken er vel en av utfordringene til bransjen. Men på disse løsningene snakker vi om hvor mye, hvor klar er teknologien? Eller ligger egentlig utfordringen med på aksept på markedssiden? Flere svar til akkurat det da. Jeg tror mye av teknologien er jo klar, men den er jo ikke industriskalerbar ennå. Vi har jo gjort masse forsøk, og for eksempel i Japan og referansen til tunfisk, der de nesten erklærer at den fryste, superfryste er like god som den ferske. Så tror jeg kanskje markedsmessig så er flere markeder moden for det også. Men vi har ikke de kapasitetene ennå. Bra, da er det neste taler som skal på scenen om kort tid. Da er det SalMar Aqua Ocean vi skal høre fra nå og våres offshore eventyr. Så før Roy kommer opp på scenen her nå, så må vi jo se litt hvordan det kjører ut ute i havet her. Captain's log, September 27th, 2017. The platform is installed and fully operational. The spirit among the crew is full of hope and energy. Two days ago, we were hit by a massive storm. It gives me a sense of victory. Operating out here is actually possible. Looking out the window, not only do I see all the important things laying in front of us, I also start thinking back on all the hard work put into this adventure and how far we've come. Who would have guessed what started out merely as a coastal experiment on a relatively unknown Norwegian island has today become an aquaculture cultural epicenter of the world. It's no coincidence. For generations, our people have been living on what the ocean has to offer. However, some of us had to explore new territories and face unknown risks. This entire mission is the result of breakthrough science and technology. Nevertheless, we can't forget who's the real captain. The salmon. Everything we do has to be on their terms, and this time it all feels right. Today, we fed the fish for the first time. Millions of salmon swimming in perfect currents, finally back out in the open ocean. The sound of the raindrops reminds me of the importance of this mission. The world is running out of its most precious resource: fresh water. Producing food requires most of it. Amazingly enough, the answer is right here, just below my feet. Some people say the ocean belongs to everyone. They're completely right, but it also belongs to future generations. Sustaining it is our job, and this time it's different. We've learned from our mistakes, and by sharing our experiences from this adventure, we'll move the world forward. Standing on it, the platform itself is huge. The meaning is even greater. In the ocean, it's still just a tiny circle. Imagine the potential. Ladies and gentlemen, my name is Roy Reite, and I'm the CEO of SalMar Aker Ocean Group. For today, I'm really proud to be a part of the SalMar Group. I would like to say a few words about SalMar Aker Ocean and what we are doing right now. I can also say that before I was hired to SalMar Aker Ocean, I had almost twenty years as the CEO of Vard Group, so it's relevant for our ocean-going activities. We believe that there is a growing demand of salmon, as has been said today, but we also believe that new technology is needed to achieve growth. SalMar Aker Ocean is positioned to develop such technology. Our focus in the value chain is at the sea phase. We want to utilize the oceans to give our salmon great conditions. Therefore, we are monitoring potential locations when it comes to temperature, current, waves, et cetera. When we have these datas, we can design fish farms that fits with the locations. That is core in what we do. Our journey has given crucial experience and insight. Ten years of development is our basis for commercialization of offshore aquaculture, and we have gained a lot of competence throughout these years. A little bit about that. We had two production cycles before we upgraded Ocean Farm 1. As you have learned today, in SalMar, we need to do it better today what we did yesterday. According to that, we have upgraded Ocean Farm, but before that, we had two cycles. These two production cycles gave us solid growth, no lice treatment, and high survival rate. We are proud of the start we had when it comes to these figures. Right now, with learning from these two production cycles, we have completed the upgrade of Ocean Farm 1, and the third production cycle is now ongoing. We are happy to share with you that another good production cycle is on the way at Ocean Farm 1. Growth is on track to outperform the two first cycles. We have very low mortality, and we have low level of lice. We have the intention to include Arctic Offshore Farming in the SalMar Aker Ocean group, and the combined annual capacity for Ocean Farm 1 and Arctic Offshore Farming will be approximately 13,000 tons. What is also important for SalMar Aker Ocean is that we will gain experience with submerged production, and it will strengthen SalMar Aker Ocean going forward as a leading with our leading position with exposed and offshore salmon farming. So this is very positive for us that we can go with two different types of units. It is this experience from exposed farming that enable future growth offshore. We have been granted eight development licenses, but regulatory framework is still not in place. Clarity regarding tax and regulatory framework will, for us, be crucial for making investment decisions. When we go offshore, we need to develop the value chain, especially when it comes to logistics, and work is ongoing to define the criterias. As you can see on the picture, we will be located far from the coastline, and we meet some other challenges that we have close to the coastline. This needs to be evaluated before we are ready to produce offshore. Offshore farming opens opportunities around the world. Biological conditions, value chain capacity, regulatory framework, and proximity to the market are topics that will be evaluated going forward. With these few words and updates from what we are doing right now, I can say that we have this ambition to produce 150,000 tons globally, and we work to achieve that every day. Thank you very much for the attention. Yes, we have time for some few questions to Roy as well. So please raise your hand if you have any questions immediately to Roy, and he's more than happy to answer that. If not, or I have one in the back from Alex here. Thanks. Alex Jones, Bank of America. Just to follow up on those location points you made, clearly, given the different tax regime in Norway now, albeit it's uncertain for offshore, does that change your thinking about how quickly you might do this in other locations? And if so, where might you start first? Thank you. We are working with the global perspective. I cannot give you a timing when we are ready to announce where to go or if to go or these things, but clearly we are looking around for the potential locations. As you have learned earlier today, location is very important for our salmon and our captain, as it was said earlier. Yes. Thank you, Roy. Thank you. We will have a short break before we go to the next session, where Bjørn from Icelandic Salmon and Jim Gallagher from Scottish Sea Farm will join us on the stage. Yes! We are soon ready to move over to the Westfjords of Iceland and say, "Hey, you're [Foreign language]" to Bjørn. Before that, I would like to remind some of you people to register with Carolina, who's standing in the back here. We need your information if you're going to the boat and everything tomorrow. They are quite strict with the rules. So please, if you have not registered yet, said that you're here, please go to Carolina in the next break. To give you some glimpse of how beautiful it is around Bildudalur on the Westfjords, there will be a short video from that region right now. Iceland, encircled by the cold North Atlantic. Sustainability has been a way of life here for generations. It's deeply rooted in the way we relate to the world around us. It's in the powerful streams flowing in from the North Atlantic that cause our fish to develop exceptional stamina and fitness in spacious waters. It's in the innovative minds of our scientists working together on new methods for greener aquaculture. It's in the challenging Icelandic weather, blowing in off the glaciers and mountains, shaping us into resourceful and resilient people. It's in the family bonds we hold so close, whether it's across the mountains or across the table. It's in the cold ocean currents that replenish our sheltered fjords and the fresh water currents that generate our renewable energy. It's in the high standards we set for ourselves to raise healthy salmon for consumers worldwide, who choose the best taste and texture on the market and insist on a product created in the most responsible way possible. It's in our commitment to work alongside nature in creating not only an excellent source of nutrition with exceptional flavor, but also a product that is good for the planet today, tomorrow, and for generations to come. It's in our heritage as it shapes the way we approach every day, every decision, every interaction. Sustainability, it's in our nature. Hello, everyone. My name is Bjørn Hembre. I came into SalMar in '98, and since then for three years until 2009, I was the Operational Manager here in SalMar North. I think when I left, we produced 13,000 tons or something, and now Roger tells that there will be 130,000 tons. It's an impressive development since then, and it's very fun to be here and see all the development. Icelandic Salmon is a listed company in Euronext Growth in Oslo, which is the sole owner of the operational company, Arnarlax, in Iceland. Arnarlax is also our common brand for our operations, daily operations and our product out in the market. We have today four smolt facilities with a capacity of 7,000,000 to 8,000,000 smolts, dependent on the size. We have our operations in the West Fjords of Iceland, where we have a maximum allowed biomass of 23,700 tons. We have our harvest plant in the West Fjords as well, with a capacity of 30,000 ton per year, and we sell all the fish ourselves out in the global market from our sales department. So Arnarlax and Icelandic Salmon was established in 2010. The first smolt was put into sea in 2014, and the first invoice was sent in 2016. SalMar came into the company in 2015, and it has been quite a travel since then. We have our operations mainly in the West Fjords, where you see the red dots up there with the sea farming, and we also have, in addition to the 23,700 tons, we have applications for 14,500 tons more license. Then we see the dots on the south coast, which is our smolt operations, and our sales office is in Reykjavik. To take the value chain and start with the smolt production. So we at the time being, we have three smolt facilities in use, and the fourth one is still under reconstruction, and when that is finished, we have this capacity of 7,000,000 to 8,000,000 smolts, dependent on smolt size. We need a diversity in smolt size, since the output window for smolts on Iceland is much shorter than we see, for example, in Norway. So we start the output in second part of May, and we have to be finished first half of September. So for all practical reasons, three to four months where we put out the smolts. And then to utilize the maximum allowed biomass, we need to have a diversity in size. So like for this year, the smolt size is between 700 g and 100 g, dependent on the time of the season. On the smolt facilities that we have today, we have license for a maximum allowed biomass of 3,000 ton on land. These facilities are sufficient to supply our existing licenses in sea. So we have the capacity needed for the existing licenses. The kind of important things of our smolt strategy is to implement best practice in the operations, to produce a good quality smolt, and of course, to have sufficient number and the right size at the right time. For the sea operations, we have eight sites that we operate. You see the dots on the map there, which are split into five generation zones that we use for different years. All this production we do in sea is ASC certified, and then we feed all our fish from our high-class feeding center at our head office in Bildudalur. Everything is operated, or the feeding is operated from one room, where we can exchange competence and develop the persons who do the feeding to implement best practice on all sites. Our harvest plant is located in Bildudalur, and has a capacity, as I said, of 30,000 tons. It's certified according to the BRCGS standard for food safety, so our customers can be sure that it's safe food, and one of the things that is important for us is that we super chill the fish before we put it into the box. Take the temperature down to -1 degree, so that we can mitigate with the longer shelf life for a longer transport time out in the market. Because it takes a day more to sail from Iceland to Europe than to truck from Norway to Europe, for example. But with this super chilling, we can mitigate that. And with the 13,000 ton, we have sufficient capacity for the existing licenses that we have. Our sales team is located in Reykjavik, and our main market is Europe. There are several reasons for that. One of the things is the logistics into Europe is good. There is boats on Monday, Wednesday, Thursday, Friday, so we can send the fish more or less when we want. And of course, Europe is the biggest market for fish between 3 kg to 6 kg. Our second largest market is the U.S. market, which is typically a 6+ kg market, but we see that we are able to get more 5 kg-6 kg fish into that market. So one of the limitations we have there is because we send most of the fish to America by ship, fresh by ship, and that ship leaves once a week. This takes seven days across the Atlantic, and by using super chill and have extended shelf life, we have a good shelf life left in the fish when it enters the market. So it's still 11 days left of the shelf life when it enters the market. Our third market, which is approximately 2% of our volume, goes to China, which also is a 6+ market. Iceland has a free trade agreement with China, which is a benefit, and it mitigates for the extra flight from Iceland to Europe. So in that sense, we compete on equal terms with Norwegian and U.K. salmon in that market. We are quite strong believers in the position we have towards the American market, that we can ship fresh salmon by boat. This has a huge impact on the CO2 footprint, reduce the CO2 emission with 95% compared to flights, and it's a position that Iceland and the Faroe Islands have. That's the two options to get fish shipped by boat into the American market. If you then, you of course have the production in United States and Canada in addition, but this is a market of 600,000 tons of salmon, so it's a huge potential for us there. Of course, the cost of shipping by boat is significantly lower than flying the fish in. So far we have only good feedback on the quality, even the transport takes some more time. For the potential on Iceland, according to the regulations as they are today, there are two things that controls the production on Iceland. There is a calculation for the carrying capacity of organic load, which is 144,500 tons in total for the country, and we have a risk assessment towards wild stocks of salmon, which is calculated to be 106,500 tons for the country. It was raised in 2020 from 71,000 tons, so that has been a plan. The risk assessment could to the carrying capacity. Iceland will come up maybe to our fourth position when it comes to volume of salmon producers, salmon-producing countries in the world. Of course, way behind Chile and Norway, but still a significant production. Then there is a process going on on Iceland, where the Ministry for Food, Agriculture and Fisheries are working on a new framework for the industry. They have done a lot of work that have been to prepare for this process. They have audited the authorities to see weaknesses in the authorities. They have had a special group working with escapes, with biosecurity. They have searched experience from other countries, especially Norway and the Faroe Islands, and they also hired in Boston Consulting Group to see what is the potential here. The conclusion from the Boston Consulting Group for ocean or cage farming in the ocean is if we operate according to the regulation as it is today, says 94,000 ton, with some improvements, 146,000 ton. And if there is really a progressive alternative, which could take the cage farming up to 234,000 ton. It's important that the politicians see this potential and give potential for growth, for to reach kind of a critical mass for industry to be even more effective. In addition to this, numbers that I refer to is the potential that also is a part of this process for ocean farming and land-based farming. Just to put the West Fjords in a picture and compare to the Faroe Islands. The coastline in the West Fjords is almost twice the coastline on the Faroe Islands, and the area of the West Fjords is much bigger, and it kind of shows that the potential is there, since we know that the Faroe Islands produce around 90-1 00,000 tons of salmon. The last slide is you into the future. As is said earlier today, we expect to produce 26,000 tons within the existing licenses in the few coming years, and we keep the guiding for 16,000 tons for this year. The way we're going to go from 16 to 26 is by adapting the smolt production, and we have application for two more sites, and of course implement best practice and improve the operations for what we are doing. We have the two applications for licenses, and we know that there is a process for a new regulation. The signals that we get from the ministry today is that there will be adaptions that will increase the production, and there seem to be a room for growth within a sustainable framework, which means lice, mortality, organic load, and so on. If we see that glass half full with these opportunities, and assume that this goes in, we see potential for producing in the area where we are operating around 50,000 tons. The last slide I have is that we do a listing on the First North, on the stock exchange in Reykjavik, and that is expected to happen second half of this year. That is decided and is now a work in progress. This is important for involving the capital market in Iceland, and it's also important for the social acceptance. One of the headlines when this was published in one of the biggest newspapers in Iceland was that Arnarlax is coming home. It has a big attention on Iceland. And then we also have the pleasure to announce that we will have a capital market day in Iceland, in the West Fjords, on the 28th of September, and details there will be published quite soon. Thank you. Yes, any questions to Bjørn? Martin Kaland, ABG. Is it possible to comment on the current cost level and compare that to the Norwegian farming industry? Potential for lower in the sea, and you have unutilized capacity, could that-- Is there a potential to get closer to the Norwegian industry with your increased harvest potential or harvest volumes from 15,000-26,000 tons, for example? We should be careful commenting on cost, but over time, I think that should be possible, absolutely, to get the effect of scale. Because we have quite a few benefits as well, disease situation and so on, lice situation. So there are pros and cons, and in total, over time, I think we should be there. Wilhelm Røe, Danske Bank. Just a question on the super chilled fish that is sent to the U.S. Is it possible to share a bit on how large a share is now sent this way? And also, do you see the same price realization as you do when you fly the fish over? So the share that goes by ship to U.S. is approximately 90% of the fish that we send to America. And we are not able to take the whole delta in logistic cost back to build the dollar as it is today. So as it is now, the customer experience a bit cheaper fish, and we have a bit more profit. So that's how it works today. But the goal is, of course, to get most of that back to build the dollar. Good. Thank you very much, Bjørn. Thank you. And then we have to move a little bit closer to continental Europe when we go to Scotland, and then one guy who was very glad when we played You'll Never Walk Alone, because it reminded him on Celtic earlier today. So please, say hello to Jim Gallagher. Good afternoon, everyone. My name is Jim Gallagher. I've been the Managing Director of Scottish Sea Farms now for 22 years, been in the salmon industry for 25. My background is in finance, and I'm really happy to be part of the SalMar family. But what I want to try and do is give you an insight into Scottish Sea Farms and also salmon farming in Scotland. The history is, the Scottish Sea Farms was created in 1969. In 2001, we were sold by Hydro Seafood to Norskott Havbruk, which is a 50-50 joint venture between SalMar and Lerøy. I have the pleasure of having two Norwegian owners to work with throughout my career in salmon farming. You can see progression over the years has been to develop and grow, purchasing the Orkney Sea Farms activity in 2007, building new farms, and then in 2019, building our first RAS and hatchery in Barcaldine on the mainland, and I'll go into a little bit detail on that in a minute. But in 2021, at the end of December 2021, we acquired Grieg Seafood, with the sole intention of creating a farming activity in Shetland that can compete and manage against the global competitive nature of industry in Norway. We have the opportunity to consolidate all of the farms there, and again, I'll go through that and transform the activity in Shetland. Today, we have three farming regions: West Coast mainland, Orkney Islands, and the Shetland Islands. Today, we have three freshwater hatcheries, two RAS facilities, one that we acquired as part of the Grieg acquisition in 2021, our Barcaldine hatchery. So today, we have a total smolt capacity around 15,000,000 fish, at 150 grams. grams. We have 57 marine farms, and I'll come back to that when I talk about the opportunity and development for Scotland, and two processing facilities, one in mainland Scotland, with a 30,000 ton capacity and one in Lerwick, in Shetland, of 50,000 tons. When you look at this graph, I'm always challenged on how can it be that Scottish Sea Farms historically are only really delivering 27,000 tons of annual harvest volume? In 2022, we delivered 36,000 tons, but we had significant biological challenges in the industry in Scotland, and I'll come back to that in a minute and give you an insight to that. The guidance for this year is reduced to 27,000 tons, but at the moment, at the end of August, we have biomass in the sea, closing biomass in the sea, that will help us deliver + 40,000 tons in 2024. We'll give a further update on the guidance for 2024 during the November update from the list of companies. Our main markets are... We have a great opportunity with the domestic market, and 60% of our volume ending up in the U.K. market. Scottish Sea Farms has worked on being the sole supplier to Marks and Spencer since 2006, really strong retail activity and also supporting other U.K. retailers, including Waitrose. So a really strong retail domestic market, exporting 40% of our volume to 30 different countries in the Far East, China, Taiwan, Japan, U.S., and France are our key main markets. And in all of these markets, achieving a price premium to help us compete with the extra production costs that we see in Scotland compared to the production cost in Norway. So what's been happening in Scotland? The last two years have been really, really challenging. You can see on the slide here, prolonged periods of dry weather affecting oxygen, salinity, and levels in seawater, increases in seawater temperatures. The last two years, we've seen a one-degree warmer temperature profile than we've seen historically in the last eight years. We've had unseasonably mild winters again, impacting on what bugs and issues in the sea. Main challenge in 2022 was we saw a new jellyfish called Mnemiopsis leidyi Atlantica coming into Scotland, and really toxic jellyfish that you can have really strong production, and suddenly, within a couple of days of this jellyfish being in and around our farms, we start to see fish mortality and fish going off production, and really leading to really significant levels of fish mortality and making it hard to harvest fish at lower average weight, and lower harvest volumes, and affecting the cost and price we've achieved. Our main and the most significant issue in Scotland on mortality is gill health. Number one is gill health, number two is gill health, and number three is gill health. Sea lice is not really an issue, but when we have compromised gill health and we've got these activities going on, the additional handling we're doing is creating more stress and giving rise to increased mortality. What measures have we been taking to try and solve these challenges? First major investment we've done is we've increased our freshwater treatment capacity, just as I heard from Roger earlier on today. We've got two RO wellboat treatment systems in play, which arrived in December 2022 and January 2023, far this year. That's giving us really positive results in terms of gill health and gill health development. We've worked really hard to try and understand from a genetic point of view what broodstock can help us with the improvements that we need to make in terms of survival. So we've been investing in our broodstock facility, working alongside Aquagen in Scotland, to select from the fish that have been grown on our farms, subject to the environmental challenges we've seen. We've completed the upgrade of our incubation facility at Burkholland to help us with egg survival, and again, improve the genetic activity, working again with Aquagen. At the end of this year, we'll finish the upgrade of the Girlsta hatchery that we acquired as part of the Grieg Sea Farms activity. In mainland, in farming, we've consolidated a number of our farms, modernized 14 of our farms by the end of 2023, giving fewer, bigger pens on our farms, creating more space, but also resting five farms that have had historical or had, in the last two years, biological challenges. Again, investing in aeration system, and on our farms, very much investing in early detection, more surveillance, and educating our staff on what we need to look for in terms of trying to mitigate against the challenges we've seen. So farming for the future. As we've invested in the smolt hatchery at Burkholland, we've continued to upgrade the facility at Girlsta. Main issue there was water quality, and so our objective was to deliver bigger, more robust smolts and enhance the survival at sea. The new incubation unit to give us the option to fertilize our own eggs and boost egg survival. And the broodstock development that I spoke about earlier with Aquagen to select from fish that perform better with all of the challenges we've seen the last two years. In terms of trying to shorten the marine cycle, we have been looking at post-smolt options. We have planning permission for a 3,000 ton land-based activity at Burkholland, which would be part of our phase II. We've got a detailed design and costing, and the investment looks like in the region of $57,000,000. But at the same time, through the group activity, we want to be able to evaluate land and sea-based option to see what the best choice is for us going forward. Within the end of Q4, we will have a further discussion within our board to see what options we should explore going forward, with the aim to reduce the marine cycle and marine risk in Scotland to 10 to 12 months. Today, we have 56 active farms in Scottish Sea Farms, with 88,500 tons of cumulative biomass, but we also have 39 inactive farms, with 44,000 tons of consent. In total, 95 farms with a 133 thousand tons of cumulative biomass. The regulation in Scotland has changed the last two years, so SEPA, the regulatory body who looks after the maximum allowed consent per farm, have taken away the ceiling of 2,500 tons, and in 2022, Scottish Sea Farms secured a consent for 3,820 tons, the largest farm, any farm currently in operation in Scotland. So we have that ability to have fewer, bigger farms. And at the same time, we've also had a change in the planning regime, and the planning regime in Scotland now allows us to change the infrastructure on our farms without having to go through an arduous two to three-year process of planning. We've been able to modernize the 14 farms, change infrastructure, consolidate pen numbers, fewer pens, larger pens, 120 m, 160 m pens, all with the aim to improve the fish's experience, the salmon's experience, and improve the biological performance. In 2021, we secured 2,000 tons of additional MAB because of the new model from SEPA, and then in 2022, we secured a further 5,500 tons. So far this year, we've secured 1,000 tons of additional MAB on existing farms, just using the new model and the hydrodynamic work we've done. We have live applications right now for 4,000 tons of additional biomass. Parallel to that, we have one application at the moment for three of the inactive farms to be consolidated into one, into a new location. The whole game with the hydrodynamic modeling is to give us a more evidence scientific basis for the site choices that we'll have, to make sure that we're farming in the right location, with the right current speed, with the right temperature profile, and less connectivity between our farms. And we have ambition then to be able to reduce our number of farms from 56 to 28, with an average size of 3,500 tons, and using 27,000 less cumulative MAB than we have today in our portfolio. In terms of processing, as part of the Grieg acquisition, we secured the Lerwick processing site, so now we've consolidated all of the activity into the Lerwick facility, 200 ton, doubling the capacity of that facility and allowing us to deal with future growth should we have additional capacity and volume growth in Shetland, so a total capacity of 50,000 tons. In In mainland Scotland, we have a 140 ton, single shift capacity. Again, 40,000 tons of annual capacity. Again, allowing us to future-proof where we are in terms of annual harvest volumes. As you've heard, salmon farming is one of the lowest carbon footprint of any protein production, and you've heard that a number of times from the guys in SalMar today. Scottish Sea Farms have been working specifically on four key areas to help us improve our carbon footprint. Reducing our marine ingredients, using novel ingredients, as Roger talked about also in the marine diets, but also making sure that we don't forget the nutritional needs of our salmon. Making sure that we've got that. In terms of polystyrene packaging, we've taken 2,500,000 boxes of polystyrene out since 2017, working alongside Marks & Spencer, and we're rolling that out with other U.K. retailers. We're sourcing all of our mains power from renewable sources, and you can see the carbon savings there, and again, on logistics, working very hard to improve the logistics and make sure that we're minimizing road miles. As you heard from Roger, we're repurposing fish waste into more valuable byproducts. So lots of exciting initiatives that will continue to help us deliver on a more sustainable basis. Alongside our normal Global GAP BRC accreditations, Scottish Sea Farms is the first farmer in Scotland to achieve Investors in People Platinum recognition. We have three Investors in People awards: Investors in People Platinum, Investors in People Wellbeing Gold, and Investors in Young People Gold. Alongside that, we've been a Real Living Wage employer since 2017, we've been paying above the normal living wage, and with the average salary level in Scottish Sea Farms of £43,000, which is £10,000 above the average national salary level in Scotland. Most recently in June, we won the Innovation Award at the M&S Agricultural Show for our work with producing using seaweed as a replacer for plastic kelp, and even more pleasing to win that award, considering we were up against all of the agri producers that are in the M&S supply chain. The key ingredient for Scottish Sea Farms, the magic that makes it all work for us, is just as we have within the SalMar world, is our people. We've got a really diverse, highly skilled, highly motivated group of staff who are totally dedicated, and like SalMar, every day looking to see how we can make improvement on our daily routines to help us make improvement and deliver better results. Yeah, I'm really proud to say that every day, Scottish Sea Farms staff come to work, they're looking to make improvement and help us make a lasting difference. Our ambition is to be the employer of choice within the sector, and today, we have the most developed and leading training and development program for our staff, and at the same time, trying to compete with other activities in our area. So I'm going to leave the last word on the presentation to staff of Scottish Sea Farms. Working for Scottish Sea Farms is hectic. Exciting. Fun. Challenging, but in a positive way. Interesting. Never boring. Intense. Diverse. I would say the word like encompassing, like inclusive. Relaxed. Rewarding. Satisfying. I guess every day is like a school day. There's no such thing as a typical day in here. It's different every day. And I think that's what keeps it quite exciting. There's great career progression opportunities for anyone who works hard. It's not just working out at sea with fish. There are many opportunities. What do I love the most? The people that I work with. The atmosphere, the people. The people. Best part of the job is probably the people I work with. Yeah, definitely the people, I think is the best thing. Because everyone is different, everyone is a different character. Scottish Sea Farms is like a massive family. Oh, family. Welcoming. Friendly. Caring. With a strong moral and ethical compass. Scottish Sea Farms is a good place to work. It's a place that wants you to be the best you can be. Why work in salmon farming? Why not? We provide salmon all across the world, people. It contributes massively to the rural economy. And you get to see some really amazing parts of the world. It's a good mix between sort of outdoor work, internal work, office work. It becomes a way of life now. I don't see it as a job anymore. I've been forced to love it. Yes, you may have some questions to Jim, so please raise your hand if there are some questions to Jim. Yes, Alexander Larstedt Lager from Arctic Asset Management. How have the issues with gill health and these things developed over the last couple of months since the end of the quarter? And also, on margins, could you give some guiding on expectations for the second half of the year and into 2024? I think we're entering a period where gill health has been a significant challenge the last two years, but the industry now has more capacity. So in Scottish Sea Farms, we're ready, more prepared than we've ever been to be able to manage gill health, and we're very confident that we'll be able to do that. In terms of margins, I think with the level of biological challenges, it's very difficult to do a realistic benchmark with the significant level of mortality that we've had. But going forward, we're very confident in our ability to improve cost base, particularly when we consolidate our farms into much larger farms, and also then maintain the price premium. Competing on an EBIT per kilo basis, I think Scotland has done in the past and will do again in the future. Christian Nordby, Kepler Cheuvreux. Beyond post-smolt, what other solutions do you see for the gill health issues and the other sort of biological issues you've had in Scotland recently? I think the regulator wants us to be in more exposed locations, and the hydrodynamic modeling that we're doing will allow us to do that. To be in fewer farms in the right locations is going to give us a real great opportunity to deal with the gill health challenge, change the connectivity, more resources to be able to look at gill health. So I'm very, again, very confident that with the combined work that we're doing internally and also the modeling that the regulators is doing, is allowing us to have more and improved site locations. The last one here. William, Danske Bank. Just a quick follow-up on that. Moving to the 2028 farms instead of the above 50, you're talking a little bit about regulation. How long do you think that will take to concentrate down to? Yeah The level of sizes of farms that you would want there? Yeah. So as I said in the presentation, we've secured already a significant increase on existing farms. So I think within the next five years, we'll be able to deliver that 28. That's our ambition within the next five years to deliver. It might take slightly longer, but our ambition at the moment is to be able to do that. We don't see... What we see in Scotland is the regulatory environment changing to allow us to be in a favorable position to deliver that. Thank you very much, Jim. Okay. We have the last break before we have the last session afterwards, when Ulrik will be on stage, and Frode will have some closing remarks. Yes! So if you. I can switch to Norwegian now actually, because we're going to speak Norwegian last session. Så nå er vi på siste oppløpsside før vi skal ta en liten pause i programmet for middag senere i kveld. Men for å ro dere i land så er det en Ulrik som starter showet her nå. Ja, da er det altså så får gleden av å ta dere gjennom den siste økta. Revisoren som skulle gjøre det. Lang dag, så nå kanskje begynner å bli litt trøtt, men vi vil komme med noen gode budskap. Noen er gjemt, kanskje i bisetninger to, kanskje noe mellom linjene, så sitt på frampå stolen. Være årvåken hele halvtimen her. I forhold til meg selv. Ulrik Steinvik er navnet. 49 år og er statsautorisert revisor. Jobbet åtte år i Arthur Andersen og Ernst Young. Så jeg startet i SalMar i 2006, og var da delaktig i børsnoteringen av SalMar. Ellers så hadde diverse oppgaver innenfor økonomi og tett med eller en del av ledergruppa i SalMar. Har altså vært sytten år i SalMar. 9% årlig vekst i volum siden da. Gjennom presentasjonen så skal jeg forsøke å vise at SalMar skal skape aksjonærverdier gjennom en lønnsom vekst, effektiv drift. Vi skal ha en sterk balanse, evne til å opprettholde hensiktsmessig finansiering, kapasitet og derigjennom også skape verdiutvikling for aksjonærene. Vi skal se på de hovedpunktene her i de bolkene fremover. Med hensyn på vekst, så skjer som også vist både av Frode og Simon, så er utgangspunktet at vi har en oppfatning av at det vil være en sterk etterspørselvekst etter laks de kommende årene. I det korte bildet synes total tilbudsvekst å være begrenset som følge av både manglende rammebetingelser, areal, teknologi med mer. Det er grunn til å tro at det ligger til rette for et sterkt prisbilde i det korte bildet. Vekst vil nok skje, og SalMar er godt posisjonert til å ta del i den veksten gjennom å kunne produsere på laksen sine begrensninger i ulike geografiske områder og med ulike teknologier. SalMar har altså rigget seg for veksten vi har sett nå over lange, lang tid. Vi har de beste assetene i en gjennom en komplett verdikjede i de beste områdene for å drive lakseoppdrett. Vi har egen genetikk. Vi er selvforsynt på smolt. Vi har tilstrekkelig slaktekapasitet, og vi har bearbeidingskapasitet som muliggjør verdiskaping lokalt på hver eneste fisk. Vi har altså en balansert verdikjede og ressurser som er en grunnleggende base for effektiv drift. Den mest lønnsomme måten å vokse på er å utnytte dagens ressurser så godt som mulig. Vi ser et potensial for organisk vekst på dagens ressurser til 33% totalt. En vekst som skal øke til 300,000 tonn i Norge. 23% vekst. 13.000 tonn på hav, Island 26.000 tonn og i UK 45.000 tonn. Både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk er det mest fornuftig at den beste og mest effektive oppdretteren tar del i veksten gjennom blant annet M&A. SalMar vil gjøre det fremover. Det er også mulig at de byr seg innenfor de områdene som vi opererer i. Videre så vil vekst innen lakseoppdrett kreve lisenser og ikke areal. Vi har satt spørsmålstegn på Norge med tanke på det. Usikker på hva myndighetenes ambisjoner er og om rammebetingelsene er gode nok for å sikre vekst i AS Norge. Men vi er løsningsfokusert og skal finne de mulighetene som er. Vi kommer når det kommer. Med tanke på Island, så opplever vi litt mer offensiv dynamisk tilnærming fra myndighetene og har ambisjoner for Island som totalt. Også en positiv utvikling i Skottland med tanke på vekst. SAO som står har muligheter for å vokse i alle de geografiske områdene, så på langt nær stedbundne. Vi vil hele tiden allokere kapitalen der det er mest lønnsomt å vokse. Over til effektiv drift. Alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. Det er et postulat som leder aktivt i SalMar, og som er med på å definere SalMar. Fokus på kontinuerlig forbedring. Det er grunnleggende i SalMar og har vært avgjørende for kostnadslederskapet som SalMar har hatt. Ved endringer i enten selskapsspesifikke forhold eller eksterne forhold, så har en strukturert tilnærming til hvordan vi kan nærme oss løsningene. Som et eksempel i 2017 så etablerte vi det vi kaller for VBO-prosessen. Det omtalte oss som VBO. Vår store visjon er verdens beste oppdrettsselskap. Det er en arbeidsprosess, en forbedringsprosess for hvordan vi skal bli bedre. Det var med basis i at vi ser at kostnadsnivået har økt. Det var biologiske utfordringer. Det var mangel på areal, og vi satte oss ned for å gjøre en prosess. Vi tydeliggjorde retningen. Vi etablerte klare mål. Vi forsterket forståelsen av kostnad og verdidriverne i virksomheten, og klarte å gjøre endringer både i interne strukturer og måten vi jobbet på. En rød tråd mellom det vi sa og det vi gjorde. Hvis vi ser på utviklingen i kostnadsnivået i SalMar versus sammenlignbare selskaper i samme periode for 2017, så ser vi at kostnadsutviklingen i SalMar har flatet ut i mye større grad enn veksten som har vært hos øvrig. Det gjenspeiler seg også i verdiskapingen og marginen som SalMar har hatt versus andre, med en økt margindifferanse versus andre. Vi tror at det ikke er tilfeldig. Vi har jobbet strukturert som sagt. Nå opplever vi igjen endring i selskapsmessige forhold. SalMar har blitt vesentlig større. Mange nye ansatte, kollegaer på laget, og vi opplever endringer i rammebetingelser gjennom grunnerverv som kan endre måten vi organiserer oss på. Det betyr at en ny prosess er påstartet, og vi tror at det vil medføre at vi vil forbedre oss ytterligere og fortsatt gjøre det mulig å være kostnadslederen i bransjen. Det er oppnådd gjennom både en sterk strategisk og operasjonelt fokus. Vi har SalMar konseptet som med ethvert konsept så kan det være at noen er enige uenig. Men SalMar har et sterkt konsept som jeg har sterk tro på. Det minner meg litt om en for mange, mange, mange år siden. Håkon Ladegaard sa til sønnen sin: Det viktigste sønn, det er ikke hva du tror på, men det er styrken i troen. Og det, det er nettopp det. I SalMar så har vi en felles forståelse og tro på det vi holder på med, og vi krever lojalitet til ansatte og vi er kompromissløs i forhold til at en etterlever det. Det innebærer også at vi etablerer interne rammebetingelser som bygger opp under det, og det vi kaller for ett SalMar. Fokus på å løse oppgaven der du er på best mulig måte for SalMar som en helhet. Vi har evnet å gjort strategiske grep som passer inn i konseptet og derigjennom demonstrert en sterk gjennomføringsevne. Vi har økt smolt kapasitet i samme periode gjennom både Senja 2 og Tjuin, og vi har økt slakte og bearbeidingskapasitet på Innova Nord. Videre så har vi samtidig forsterket en allerede sterk bedriftskultur. Både gjennom SalMar skole og gjennom det vi gjør i det daglige. God drift innen biologisk produksjon krever at vi er tett på. Vi er avhengig av folk som bryr seg, bryr seg om detaljene, bryr seg om laksen, bryr seg om SalMar og har eierskap til oppgavene. Med å etablere interne rammebetingelser som bygger opp nettopp det å kunne skape verdier der du er og videreutvikle SalMar. Vi vil da til enhver tid vurdere om vi skal gjøre det selv, ulike oppgaver, eller om vi skal gjøre det ved å overføre det til leverandører, inngå såkalte strategiske partnerskap. Det gjør vi hvor det er hensiktsmessig. Videre har vi bygd opp insentivstrukturer som igjen bygger på det de ansatte kan påvirke og samtidig som er samme driveren for både selskapets resultat og utvikling. Det, og videre så er det et sterkt lokalt ledelsesteam i hver region, noe som er nødvendig for at vi skal få eierskap til oppgavene og å videreutvikle entreprenørene som da innenfor de etablerte strukturene og SalMar konseptet. I en biologisk produksjon så er det nødvendig at vi er tett på drifta. Ta de nødvendige beslutningene. Det er ikke svart, hvitt eller grønt rødt, men vi må kunne til enhver tid vurdere hvordan laksen har det og ta beslutninger ut i fra det. Kostnadsøkningene de siste årene har skjedd av ulike årsaker. SalMar har som alle andre også opplevd en kostnadsøkning. Som dere ser så er det det vesentligste av økningen knyttet til fôr. I tillegg så er noe knyttet til generell kostnadsinflasjon. Vi jobber kontinuerlig med å motvirke kostnadsinflasjon, og det er vi vant til. Med hensyn på fôr, som er drevet av økte priser på både vegetabilske råvarer og marine råvarer i kombinasjon med svak norsk krone, så er det løpende samarbeid og vurderinger med fôrleverandørene knyttet til optimering av resepter og herunder valg og bruk av eventuelt nye råvarer. For å ivareta kostnadsfokuset og beslutninger knyttet til valg av leverandører med mer, så har vi også en løpende overvåkning av kostnadsutviklingen, og vi får opp løpende oversikt. Hvis det er avvik mot våre krav og forventninger, i tillegg så vil vi kunne ta med oss inn i forhandlinger med blant annet leverandører ved behov. Muligheter for å drive mer effektivt er årsaken til at vi slo sammen selskapene. Effektiv drift, det er som sagt tidligere i presentasjonen vært en konstant fokus i SalMar. Endringene i eksterne rammebetingelser har om mulig gjort det enda mer nødvendig å drive mer effektivt. Det er vi altså vant til, og vi kan nå melde at våre totale synergieffekter estimatet etter oppkjøpet er økt fra tidligere 620 millioner til 844 millioner. En økning på 26%. Det er knyttet til både bedre innkjøpsbetingelser knyttet til en bedre utnyttelse av felles ressurser, som muliggjør produksjon med færre ansatte og økt verdiskaping. Av de 844, så er 71% realisert per august. Vi har tidligere påpekt endringer i både slakte og produksjonsplaner etter oppkjøpene, samt etablert felles rammeverk for produksjonsstyring. Det medførte noen endringer i slaktevolumene mellom kvartalene, men gjort det mulig å optimalisere produksjonen. Det har da muliggjort at vi nå har tilnærmet full utnyttelse av MTB per utgangen av august. Så maskin, maskineriet og forutsetningene for fremtidig vekst er til stede. Dog er jo kun ti måneder som har gått siden oppkjøpet, så det er masse tilpasninger fortsatt som gjøres både hensyn på utsett. Vi har lært om både utsett til riktig tid. Størrelse er viktig, og det vil fortsatt optimeres for å kunne utnytte potensialet i disse ansene og få til økte volumer som vi har sagt er mulig i Norge. Vi har alltid hatt en streng capex disiplin i SalMar, men samtidig så har vi vært fleksibel og å søke nye løsninger for enten å effektivisere dagens drift eller generere vekst. Alt med basis i en tro på at effektiv produksjon på laksen sine betingelser vil bedre våres produksjon. Forventet investeringer i 2023 er uendret fra tidligere guider i februar, og vi forventer å investere totalt 1,6 milliarder i Norge i 2023, hvorav vedlikeholdsinvesteringer utgjør 900 millioner eller 3,7 kroner per kilo. Kapasitetinvesteringer utgjør 700 millioner. Alle pågående investeringer, investeringsprogram i verdikjeden fortsetter, men alle nye prosjekter er satt på vent som følge av grunnrenteskatten. Våre største kapasitetsøkende investeringer vil bli ferdigstilt i løpet av 2023, hvor Tjuin er en vesentlig del av den. Capex-nivået vil følgelig bli redusert fremover, og i hovedsak være knyttet til vedlikeholdsinvesteringer. Vi kan gå ned fra 3,7 kroner per kilo til 3 kroner per kilo i fremtidige estimater på omfanget av vedlikeholdsinvesteringer. Nye større capex-prosjekter vil bli kommunisert når de besluttes. Arbeidet med å optimalisere kapitalstrukturen har pågått for fullt, i fullt alvor og refinansieringen i SalMar ASA ble signert i august. Vi er da glad for å ha fått på plass seksten milliarder med usikrede bankfasiliteter som består av et terminlån på seks milliarder og RCF på ti milliarder. Tidligere så har vi såkalt akkord og en opsjon på tre milliarder. Begge fasilitetene med bedre vilkår enn dagens finansiering og det er intensjon om at finansieringen skal bli såkalt sustainability linked når bærekrafts-KPIene er kommet på plass. I tillegg så er det SalMar har NOK 3,5 milliarder i green bond, og vi har NOK 1,6 milliarder i overrest. Med tanke på forfallsstruktur her så er den første forfallet er da på den terminlånet i 2026, som har mulighet for opptil to års forlengelse. I tillegg så er det også egen finansiering i alle deleide datterselskapene. Det er da den vesentligste SalMar Aqkureyri. Vi har Island, vi har Viking og Møre Ocean samt til side som en del av konsernets netto rentebærende gjeld når vi omtaler total rentebærende gjeld for konsernet. Når vi ser på den Norge-delen som nå er refinansiert, så har vi i totalt per andre kvartal etter slakteriet, så er NOK 5,4 milliarder tilgjengelig i tilgjengelig likviditet. Vi har da fått på plass en kapitalstruktur med tilgjengelig kapasitet. Den er robust nok i ulike laksepris-scenarier og fortsatt fleksibel for en fortsatt vekst. SalMar søker å opprettholde investment rating, noe som påvirker våre finansielle mål, og p.t. så er vi BBB+ fra Nordic Credit Rating. Finansiell posisjon, den er vesentlig forbedret gjennom 2023 som en følge av både god drift. Vi har foretatt salg av Frøy, og en ny låneavtale er på plass. Det medfører at den totale gjelden sammenlignet med Q4 2022 og Q2 2023 etter å ha solgt Frøy, så har gjelden gått fra 19,1 til 16,2. Fortsatt antakelig som reduksjon i det kommende kvartalet. EBITDA er fra 3,5 til 2,2, også med en forventning om forbedring. Gjeld per kilo er gått fra 99 til 63, med også en forventning om ytterligere forbedring og egenkapitalprosenten har gått fra 39% til 40%. Vi er altså forventet å være innenfor våre uttalte langsiktige målsettinger knyttet til finansielle nøkkeltall innen forholdsvis kort tid. Til tross da for SalMars historisk største oppkjøp gjennom tiden, så er vi nå altså ti måneder etter gjennomført oppkjøp i balanse finansielt. Det er et bevis på at vi evner å håndtere både drift og finans. SalMar har gjennom oppkjøpene inneholder 13,7 millioner egne aksjer og som kommunisert på under kvartalspresentasjonen sist, så har styret SalMar foreslått å slette 13,1 millioner av de egne aksjene. Det vil da bli holdt en ekstraordinær generalforsamling litt på et senere tidspunkt. Det er svart skjerm her i lang tid, så jeg har ikke peiling på tida. Vi fortsetter med å komme gjennom. Grunnrenteskatten den er blitt vedtatt med sats på 25%. 25% på verdiskaping som skjer i sjøen. Total skatt på verdiskaping i sjø er dermed 47%. SalMar har hele tiden vært tydelig på at det er negativt til grunnrenteskatten, både med hensyn på nivå og med hensyn til innretning. Sånn modellen er utformet nå, så vil den redusere potensialet for vekst for den norske lakseproduksjonen. Vekstinvesteringer vil dermed kunne vris fra havbruk i Norge til andre land og andre næringer. Så er det sånn at endres skattesystemet, så endres også næringen. Skatt påvirker både investeringer, påvirker effektivitet, lønnsomhet i alle deler av verdikjeden og måten vi organiserer både selskapet og kapitalen på. Som jeg tidligere har sagt, så er SalMar jo bygd på SalMar konseptet og ett SalMar, hvor alle har fokus på sin del i verdikjeden og fokus på oppgaven i arbeidet med å skape en bærekraftig verdivare, verdivare som skal selges og spises av mennesker rundt om i hele verden. Nå må vi snu oss litt rundt. Vi må se litt innover. Vi må vurdere interne strukturer, interne prisingsmodeller som følge av grunnrenteskatten. Det innebærer et forholdsvis betydelig administrativt ikke verdiskapende arbeid. Men det er altså en konsekvens av innføringen av grunnrenteskatten. Fortsatt er det mange uklarheter og nå sist normprisrådet eller ei. Men vi legger til grunn at det fiskeriministeren sa under Aqua Nor om at det er faktisk inntekter som skal legges til grunn, blir løsningen til slutt. For dere som regner, så vil det være poenget her at grunnrenteskatten gjelder for kommersielle lisenser og kun for det. Det vil si, noe av vår produksjon er unntatt grunnrenteskatt og det er fradrag for trafikklysauksjon som er gjort de siste årene. SalMar har vært aktiv på trafikklys, og man kan legge til grunn 245 millioner i årlig fradrag i grunnrenteskatten som følge av de vekstinvesteringene i lisenser. Som selskap så er vi opptatt av å sikre alle våre aksjonærer en løpende avkastning på investeringene. Gjennom lønnsom vekst, god drift og en robust balanse så vil likviditet, hensyntatt gjeldsnivået til enhver tid og fremtidige capex og vekstinvesteringer vi ser bli betalt ut til aksjonærene. Det er også viktig for at våre aksjonærer kan betjene sine forpliktelser, og vi betaler et årlig utbytte etter generalforsamlingen i juni. Vår historie har vist en evne til å gi aksjonærene en konkurransedyktig avkastning i form av verdiutvikling og utbytteutbetalinger. Vi merker hvis du ser på grafen på kursutviklingen, så merker jeg et sterkt fall i høsten tjue to, som da viste den ekspropriasjon av verdier som ble gjort ved innføring av grunnrenteskatten gjennom endring av premissene for allerede foretatte investeringer, men også endring av fremtidig cash flow. For som grunnrenteskatten medfører, som igjen vil kunne påvirke både evne og vilje til verdiskapende vekst i Norge. Oppsummert så jeg ser at markedet vil fortsatt fungere, og SalMar med sterk balanse bedre drift enn andre, så vil vi ta større del av veksten enn markedet for øvrig. Så det er en vekst vi skal evne å gjøre lønnsom gjennom både god drift og nettopp en robust balanse. Akkurat gjennomgangen har belyst nettopp det at det er litt sitter jeg med litt mer nå enn da jeg kom, så da gir jeg ordet til han, til Frode. Ja, takk! Ulrik. Da har vi kommet så langt at vi skal summere opp, og det blir en liten pause. Alt er svart, som når Ulrik sier så må jeg se litt opp jeg og. Veldig kort. Vi er i de beste områdene. Vi er rigga med gode verdikjeder. Vi er selvforsynt med smolt. Vi har egen stamme, vi har gode lokaliteter, vi har gode slakterier, vi har gode kapasiteter. Vi har mulighet til å verdiskap på all fisk. Og det sammen så gir det oss en organisk vekstpotensiale på opp mot 362,000 tonn. Og så var vi litt uklar. Jeg må innrømme det. Vi var litt uklar på 300,000 tonn i Norge. Vi skal ikke være så uklare i SalMar, så hvis dere gir oss tre år, så skal mye av det være oppnådd. Og når jeg var så uklar, så tør jeg heller ikke Roger oss var, men kjem vi oss som sagt siste. Kanskje jeg må fintune oss littegrann på de siste kiloene, men mye skal være gjort når vi har når vi får tre år på oss. "De som ofte scorer mål, de scorer ofte mål", sa Nils Arne Eggen. Han er kanskje det han gjorde med Rosenborg fra han kom tilbake fra Moss og startet å ta seriegull i 1988. Tok og cupgull i åra. Utviklet trønderske fotballspillere i hovedsak. Så kjøpte han jo noen. Men det var i hvert fall hovedsakelig norske og tok jo dem fra et nivå helt opp til å spille kvartfinale i Champions League. En av Europas sikkert beste fotballtrenere i forhold til hva han klarte å få til ut ifra det materialet han hadde. Med laget alltid i fokus. Og dere der med det sitatet der da, med at "den som ofte scorer mål, scorer ofte mål". Det var jo starten på godfot teorien til Rosenborg og Nils Arne Eggen. Han var jo en samtalepartner og på et vis en liten mentor også for kanskje både han Gustav og han Leif Inge. Men parallellen da? Det er det Nils Arne Eggen og Rosenborg klarte med elleve spillere, både når de slo Milan og når de kom til kvartfinalen i Champions League. Det var elleve stykker som startet på Norsk Hydro i 1991, og de elleve gjennom et sterkt, lignende tydelig lederskap fra Gustav sin side, og også kulturen og laget har gjort at SalMar er og nesten tør å kunne kalle seg verdens beste oppdretter. Det er en sterk parallell. Og så er vi de første til å si at for oss så stopper ikke der. Vi skal vinne flere, og vi skal vinne disse kvartfinalene, for vi skal videre. Det tror jeg kan på vegne av SalMar love dere alle sammen at vi skal stå på og steike sterkt hver eneste dag med alle to tusen fire hundre og tretti en. For at vi skal spille finalen i Champions League og vi skal vinne den. Så med det så er det en pause og så vi har noen spørsmål ja. Stemmer det Q og A. Men ikke forskutter alle spørsmålene da, for nå har vi en lang middag og vi har en steikelang dag i morgen. Hvis det er noen som har noe sterkt på hjertet som de må ha svar på før maten, så skal vi tørre å åpne for det. Det er bare å løfte hender. Alexander Aukner, DNB. Dere har fortsatt store investeringer på hold. Hva skal til for at de skal komme i action igjen? Og hva er den nærmest forestående investeringen dere har da? Ja, de store som vi nevnte tidligere i dag som vi har på hold, det er jo først og fremst knyttet til havsatsingen, og der er det regulatoriske rammeverk og det er skattemodeller som er nødt til å komme på plass. Utover det så har ikke SalMar i Norge noen store planer. Hvis han Bjørn på Island skal kunne komme opp på det han drømte om på femti tusen tonneren til Bjørn, så må det et Capex program til der da, for utstyr på sjø og kanskje et større slakteri. Men det er ikke noe som er konkret på pulsen akkurat nå. Stille forsamling. Ja, men da den Hans vår. Han spurte om det steike viktig for i stad her. Han lurte på når baren åpner. Nei, det er ikke før etter middagen. Nei, men da møtes vi. Hvor og når neste? Neste så møtes vi rett utenfor rommet her. Dette rommet må vi forlate nå. Det skal rigges om til vi skal ha festmiddagen her, så klokken rett før klokken åtte så møtes vi i foajéen utenfor. Tar en aperitif og sosialisere, mingle og prate godt og prate litt skit og kanskje. Kort bort det, så er vi utomher. Ja. Ja. Så må dere huske på i morgen så er avgang båt 07:00. Ja, og det er rett på andre siden er to minutter å gå. Ja. Ja, og det er frokost på båten, så vi trenger ikke å tenke på det. Ja, men da sier vi tusen takk for i dag så langt. Så møtes vi etterpå.