Hallo, hallo. Hallo, hallo alle sammen. Det er ikke fint å avbryte så god summing i salen som det. Hjertelig velkommen til presentasjonen av andre kvartalsresultat fra SpareBank 1-bankene i Norge. Ledende regionale SpareBank 1-bankene i landet og også en av landets store bankgrupperinger. Når du legger oss sammen. Spesielt velkommen til dere som har tatt turen hit til Grand Hotel. Vi setter veldig pris på at de har lyst til å være med og følge kvartalspresentasjonene vår. Hjertelig velkommen også til dere som følger oss på nettet, som der nettopp fikk et par stykker foran kamera. Velkommen til dere også som kom til slutt. Mitt navn er Rolf-Jarle Brøske. Jeg har sittet i konsernledelsen i SpareBank 1 SMN. Har ansvaret for kommunikasjon og merkevare der. Benedicte i SR sa det at det her er jo resultater på speed, og det stemmer egentlig ganske godt. En god beskrivelse av det vi skal gjennom. Vi har 2.5 time her nede i salen. Jeg skal sørge for at vi får lagt inn en liten pause underveis, sånn at vi får strekt litt på beina sånn at vi er skjerpet og får med oss absolutt alle tall og alle nyanser underveis i de ulike presentasjonene. Håper alle sammen har hatt en fin sommer. For oss i Trøndelag så lurer vi på når sommeren skal komme. Den har vi ikke sett så mye til så langt i alle fall. Vi har en liten opplysning når det gjelder HMS. Jeg jobbet en del år i oljebransjen, og da har man lært at man starter aldri et møte uten å ha gått gjennom de viktigste punktene på HMS. Det er nødutganger ved alle de dørene som de ser det grønt skilt over. Hvis det skulle oppstå en nødssituasjon, så går de ut samme vei som de kom inn. Det er ned trappa og rett ut. Det er ikke planlagt noe brannøvelse eller noen andre forhold som skulle tilsi at alarmen skulle gå, med mindre det er en helt reell hendelse. Håper vi at så mange som mulig har lyst til å være med oss opp på taket på Grand her hvor det er et fantastisk vær og vi har god servering når vi er ferdig nede i salen her. Vi er straks klare til å gå i gang med første bank ut. Bare en liten praktisk opplysning til. For dere som følger den her sendingen på nettet så er det ikke mulig å komme med spørsmål underveis i presentasjonene. De må henvende seg til IR-kontakt i hver enkelt bank eller i Fremtind og Gruppen. Hvis de har noen konkrete spørsmål der, så skal de selvfølgelig bli svart ut veldig raskt. Dere som sitter i salen vil ha anledning til å komme med to tre spørsmål etter hver presentasjon. Det skal vi legge til rette for. Da må de bare rekke opp hånden, så skal jeg sørge for at jeg har en som kommer og Stein Vidar bak her fra SpareBank 1 Nord-Norge kommer og gir dere en mikrofon sånn at alle får med seg spørsmålet. Da er det første bank ut. Helt tilfeldig selvfølgelig. SpareBank 1 SMN og ta vel imot Konsernsjef Jan-Frode Janson og Finansdirektør Trond Sørås. Vær så god! Tusen takk skal du ha, Rolf-Jarle, og skal du ha. Jeg går da ikke på speed, men jeg har et usedvanlig godt humør. Det er selvfølgelig at vi er i Oslo i dag. Det er strålende vær. Vi er her i flotte omgivelser. Det Richard kaller hjemmekoselig i salen her. Det er gode banktall. Vi er samlet i SpareBank 1. SpareBank 1 er jo et levende og et veldig vitalt eksempel på samarbeid som konkurransefortrinn. Jeg tror du kommer til å få høre veldig mange like budskap i dag, for vi er jo ganske lik de bankene som er her. Når det gjelder SMN, så er det kanskje tre ting som skiller seg litt ut den gangen her, og det ene er bredden på den høye veksten. Vi er Norges bredeste bank. Det andre er at vi makromessig er kanskje bittelitt mer skjermet enn store deler landet, ikke minst synlig nå på strøm, fordi der går det et skille på Dovre. Vi som da nord for Dovre. Vi har muligheten til å dusje hver dag. Ikke at vi gjør det, selvfølgelig. Men det er et markant skille som ligger der. Det siste av de tre punktene som kanskje vi er litt spesielt på, det er at det da er fremgang i forhold til det jeg har snakket ganske mye om rundt struktur og konsolidering. Tallene for oss alle de er solide. Det er gode resultater. Vi påvirkes både hver enkeltbank og gruppen og med Fremtind av finansmarkedene og det som har vært der av uro. Men tallene er gode. Vi har i SMN en viss tilbakeføring inngang på tap netto. Det vil si at vi setter, vi har mer avsetninger på tap, men vi har større tilbakeføringer. De kommer fra en sektor, og det er offshore. Vi er der konservativ. Der vi da har en tilbakeføring, der det helt konkret har vært solgt skip, og salgssummen var større enn vi hadde tatt høyde for. Eller da det er skip som har fått oppdrag på lange kontrakter. Så konservativt syn, men noe tilbakeføring. De nakne fakta er her. Resultat etter skatt for kvartalet på NOK 702 million. NOK 1.4 billion hittil i år. EK avkastningen på 12.9%. De som kjenner meg godt vet at jeg er avkastningsfanatiker. Vi er ekstremt opptatt av å levere over tid, hvert kvartal. Så blir vi inspirert av også å knive oss bankene imellom. Det tror jeg er en sunn kniving til å knive på avkastning. Så vidt jeg kan se så hevder vi oss relativt greit hittil i det her kvartalet og. Har vi mye kapital. Det betyr at vi kan takle uro og vi kan ta enda mer vekst. Makro, skal ikke snakke om verken global makro eller nasjonal. Litt i forhold til hvordan Midt-Norge skiller seg ut. Boligprisene er noe lavere. Boligprisveksten har vært det samme. Det betyr litt mindre fallhøyde. Ledigheten er enda lavere enn Norge for øvrig. Var det strømprisen. Her en liten benchmark. Kristiansand, Oslo, Bergen. Sliter vi sikkert med å se Midt-Norge og Tromsø. Det er den linjen under. På anekdotenivå. Olav fikk melding i dag, varsel om strømprisen går opp mot 5.8 øre. Det er noe lavere enn det vi har i sør. Det betyr ganske mye for husholdningene og ganske mye for deler av næringslivet. Vi har åpenbart en makrofordel der vi nå, som vi da deler med Nord-Norge. Det her min favorittfolie, og den tror jeg vi er alene om blant bankene. Det er segmentregnskap. SMN har over tid, det vet Tor Arne alt om, vært primært en PM-bank. Mye boliglån, men en viss bredde. Vi gjorde et valg på å bli, få mer vekt på næringslivsbeinet. Der ser vi at vi får vekst nå. Vi får den ganske tungt på utlån, og så får vi hele bredden med. Det her er et kjempepoeng på SMN. Ja, på utlånsboka, se den dominert av bolig, men se på inntjeningen i kvartalet her. 60% av vår inntjening kommer fra næringslivet. 40% er nå privat, altså vi får det vi har sagt vi skal få. Har vi noen juveler vi eier sammen i gruppen og i særdeleshet Fremtind. Der fikk vi et ekstraordinært, et fantastisk 2021. Har vi hatt to tunge kvartal. Det handler ikke om salg. Se på provisjoner. Provisjonskostnadene for selskapet går opp. Det betyr at salget går opp. Men det handler om det forsikringstekniske. Det handler om noen store naturskader ved starten av året, og det handler om finansmarkedet. Men alt det her kommer vi tilbake til senere i dag. Var det struktur, og der kommuniserte vi før sommeren at vi og SpareBank 1 Søre Sunnmøre har inngått en intensjonsavtale om fusjon. Det jeg kaller en forlovelse, og gitt at vi kommer i mål, så tror jeg det skal bli et svært lykkelig ekteskap, fordi vi passer perfekt ihop. Vi er helt komplementære på geografi. De har kontorer der vi ikke har kontor. De har en unik kunderelasjonsstyrke i sitt marked. Vi har funding kapasitet, funding betingelser, kapitalfordeler, produktmiljøene og tyngden bak. Det her tror jeg kan bli et flott eksempel. Tror jeg også at det her kan være et inspirasjonseksempel. Så langt i sparebankstrukturen så har det vært de små som fant hverandre. Var det de mellomstore, primært på Østlandet. Her er et eksempel hvor en ganske liten finner en stor. Jeg tror flere følger med på hvordan det her går, og vi legger oss i selen for at det her skal bli kjempevellykket. Er SpareBank 1 Markets, og det er vår historie om det danskene kaller den grimme ælling. Den stygge andungen. Vi hadde på et tidspunkt da det var et felles selskap, NOK 1 milliard i akkumulert underskudd. Jeg satt da som styreleder. Vi gjorde 2 ting. Vi ansatte Stein Husby. Det, Stein, var usedvanlig vellykket. Halverte vi kostnadene. Det var nødvendig, ikke hyggelig. Skjedde etter hvert et grep hvor SMN gikk inn og la inn sin virksomhet innenfor rente og valuta. Det gjorde at SMN vart det førende selskapet. Nå har det blitt et sterkt selskap, og vi har vært i dialog med de øvrige bankene, og vi er utrolig glade for at SR-Bank og Nord-Norge nå legger inn sin markets virksomhet i det felles selskapet. Det betyr at de får en høyere eierandel. Vi tror det er bra for Markets. Det handler noe om synergier. Jeg tror det er bra at vi også får diversifisering på inntektene, vi har ganske mye investment banking nå. Nå får vi i tillegg mer rente og valuta, og så tror jeg det er bra for hele SpareBank 1-alliansen, så vi er veldig fornøyd med det her. Vår strategi i Trondheim. Der har jeg sagt ganske lenge at vi bruker lite tid på å finne på nye ting, men vi bruker utrolig mye energi på å gjennomføre, og det skal vi fortsette med. Vi er ikke i mål på tingene vi har satt opp, og vi pusher oss selv på det her hver bidige dag. Der jeg har fått mest utfordring fra mange i salen her har jo vært på struktur. Altså, hvordan går det nå med flytting av det. Det har vært litt trått. Som i ungdommen, det ser ut å ordne seg til slutt. Oppsummert med tallene her, med strategien som ligger bak, med fokus på gjennomføring, så mener vi at det fortsatt finnes de her gode argumentene for å investere i SpareBank 1 SMN eller MING som tikker ned. For å nå det så har jeg et enkelt prinsipp, og det er å ansette folk som er bedre enn meg selv. Det er for meg nokså lett. Den aller siste det er Trond Sørås, vår nye konserndirektør for finans, ny CFO, som jeg synes har fått en flygende start. Trond, ta oss videre gjennom presentasjonen. Takk skal du ha, Jan-Frode Janson. Som du allerede har vært innom så leverer vi et veldig godt andre kvartal. Vi har en avkastning på egenkapitalen på 12.9%. Selvfølgelig godt hjulpet av at vi har en snudd tapslinje som vi ser ned til høyre. Men først og fremst et resultat av at vi har god underliggende drift både i bankvirksomheten og i våre datterselskap. Jan-Frode Janson har også vært innom om at vi har fått en oppsving i soliditeten målt ved ren kjernekapitaldekning i løpet av kvartalet. 18.8%. Hadde en diskusjon med vår risk manager som har vært i banken lenge om han kan huske et høyere tall. Det har han ikke. Det kan han ikke. Sånn at godt hjulpet av implementeringen av den utvidede SMB-rabatten og fradrag i og reduserte fradrag i ren kjernekapital. Skal komme litt tilbake til det. Ser vi på hovedlinjene i regnskapet, så ser vi en sterk økning i driftsinntektene både ved en god økning i netto renteinntekter som vi er veldig godt fornøyd med og en fin økning i provisjonsinntektene. Driftskostnadene er stabile, sågar noe ned fra forrige kvartal. Så har vi da netto tilbakeføring på tap som gjør at vi får et driftsresultat som er betydelig over forrige kvartal. Det gjør i sum at selv om vi da har et lavere bidrag fra gruppen også det kvartalet her, og i likhet med de øvrige bankene negativt resultat på finansielle eiendeler, så har vi et resultat etter skatt på NOK 702 millioner, som gir 12.9% i ren egenkapitalavkastning. Rentenettoen er opp fra forrige kvartal 6%. Veldig godt fornøyd med det. Selvfølgelig godt drevet av god utlånsvekst i begge forretningsområder. Annualiserer vi veksten i kvartalet vi har lagt bak oss, så har vi tosifret vekst både innenfor privatmarked og innenfor næringsliv. Det er gledelig å se at innskuddene følger med. Det er viktig for å ha en solid finansieringsstruktur og for inntjeningen selvfølgelig. Har vi en bedring i marginbildet i det kvartalet her, målt mot Nibor, hvor vi har fått full effekt av renteendringen som ble varslet i desember og halv effekt av den som ble varslet i februar. Det gjør at vi i det kvartalet her har en økning i marginene både på utlån og innskudd på PM området, som bidrar bra til den sterke rentenetto. Jan-Frode Janson var litt innom at vi i SMN har en robust og vel diversifisert inntektsplattform. Det ser vi veldig godt i det kvartalet vi har lagt bak oss, hvor vi særlig har et godt bidrag fra datterselskapene våre. Eiendomsmegler 1 drar god nytte av å være ledende aktør i vår region og har en bra vekst i inntektene. Regnskapstjenester. Regnskapshuset har vært gjennom et kvartal med årsregnskap og avleggelse av det rundt omkring, samtidig som at de har tatt igjen mye av den forretningen som de ikke klarte å gjennomføre i første kvartal på grunn av ekstraordinært sykefravær knyttet til covid. Kanskje først og fremst i det kvartalet her så er det et veldig godt resultat fra SpareBank 1 Markets, hvor det er god inntjening på alle forretningsområder. Kanskje først og fremst da på investment banking og rente og valuta biten. Kostnadene stabile litt ned fra forrige kvartal. Sammensetningen er slik at de øker i datterselskapene. i Markets så er det en naturlig konsekvens av høyere inntjening. Der er det variabel avlønning. I datterselskap for øvrig så har vi overtatt virksomhet med ansatte i eiendomsmeglervirksomheten i Ålesund, så der får vi noe økte lønnskostnader. Er det en ganske sterk reduksjon i kostnadene i banken, og det var også som vi varslet i forrige kvartal at i første kvartal så tok vi en del ekstra kostnader knyttet både til oppfølging av regulatoriske krav og teknologikostnader IT. Var det også i første kvartal som vi snakket om da, en del kostnader som ble tatt litt tidligere på året. En veldig grei utvikling og et bra kostnadsbilde i kvartalet. Jan-Frode har vært innom at tapene er til en netto tilbakeføring på NOK 84 million. Ja, det er en positiv utvikling innenfor olje og offshore. Der er det konkrete engasjement som har funnet sin løsning og tilbakeføring. Men vi ser også positive utsikter der. Som vi varslet også om i forrige kvartal, men som har virkelig manifestert seg nå. I tillegg så er det en liten tilbakeføring innenfor hotell og reiseliv, men der er vi fortsatt veldig konservativ og har alle engasjementene våres i det segmentet fortsatt liggende i det såkalte trinn to. Øvrig BM der øker vi avsetningene som følge av at vi øker PD og LGD banene i det segmentet for å ta hensyn til de økte rentene som vi nå står ovenfor. Totalt sett så mener jo vi at vi har en veldig robust utlånsportefølje. En utlånsportefølje som i stor grad er eksponert mot den regionen som Jan-Frode Janson snakket om, og som region står robust i forhold til den internasjonale uroen vi nå står ovenfor. Brorparten av porteføljen er mot lønnstakere i en sektor hvor det er veldig lav arbeidsledighet. Det er veldig god bedring innenfor offshore, selv om det er en liten andel av vårt portefølje, og halvparten av den eksponeringen er sågar også mot subsea hvor utsiktene er ekstraordinær god. Så følger vi selvfølgelig med på andre sektorer og hvordan de kan bli påvirket av det vi står ovenfor nå med økte renter og inflasjon. Da kanskje spesielt innenfor mot et spesielt syn på næringseiendom. Vi føler vel at vi ikke har vært med på de høyeste låneutmålingene i den regionen vi er, og der har heller ikke prisene vært så prisveksten vært så stor. Så vi er ganske komfortable med den sektoren, og vi er også undereksponert mot næringseiendom i forhold til andre banker. Der vi kanskje er overeksponert, så er det vel mot landbruk. Der var vi jo litt bekymret i forhold til økte pris på innsatsfaktorer og sånn sett mangel på arbeidskraft. Der har et svært sterkt landbruksoppgjør roet bekymringene ganske kraftig på det. Soliditeten sterk 18.8 i ren kjerne og en uvekta kjernekapitalandel på 6.9% gjør at vi er svært solid. Hoppet opp nå i andre kvartal skyldes både at vi har fått tatt inn den effekten av den utvidede SMB-rabatten, at vi har fått utbytte fra gruppen og øvrige datterselskap, men også at det er friskmelding av større engasjement som har ligget i karens og som gjør at fradrag i ren kjernekapital reduseres. Så har det selvfølgelig vært en god inntjening i kvartalet som bidrar godt. Avslutningsvis veldig godt fornøyd med inntjeningen i andre kvartal. Vi leverer nok et kvartal med avkastning godt over målet vårt. Vi har en kapitaldekning nå som Jan-Frode var innom, som gjør oss i stand til å håndtere den lønnsomme veksten som vi ønsker å ta. Målet om utdeling på 50% ligger fast. Har vi fått en del spørsmål om vårt kostnadsmål. Det er ambisiøst. Vi ligger i hvert fall godt an til å klare det etter årets første seks måneder. Men det er ikke noe tvil om at vi ser jo press på som følge av de økte kostnadene og inflasjon, og ikke minst en forventning om økte lønnskostnader også. Alt i alt et veldig godt kvartal og som vi er veldig godt fornøyd med. Takk skal du ha, Trond. Det var en veldig hyggelig avslutning. Vi har tid til et par spørsmål fra salen. Jan Frode, hvis du kommer opp og er i beredskap for å kunne gi klare og tydelige gode svar. Da er det flott at de som skal stille spørsmål har satt seg ved siden av hverandre. Logistikkmessig veldig bra. Vær så god! Håkon Astrup fra DNB Markets. Et spørsmål til Markets. Dere har jo brukt lang tid på å bygge lønnsomhet der, og nå skal dere da dele den lønnsomheten med deres søstre. Spørsmålet er på hvor lang tid forventer dere å få at dere skal komme opp på samme bidrag fra Markets som dere har i dag? Er dette fra dag en, eller må vi da regne med at det tar litt tid for å organisere litt internt før man kan se likt bidrag fra Markets i regnskapene til SMN? Jan-Frode. Ja, jeg kan begynne forsiktig på det. Det er klart at her er noe som vi har sterk tro på. Markets er et selskap som er en nasjonal aktør og som egentlig har i tillegg distribusjon langs hele kysten i ny struktur. Ved å få med både Nord-Norge og SR her så dekker vi faktisk her fra Agder og opp til Finnmark. Vi tror det er veldig riktig for selskapet. Valgte vi da for å få til den løsningen her også å selge noen aksjer. Det var noe vi måtte tenke en del på, men vi tror som sagt det er klokt for selskapet. Vi får jo også en gevinst på de aksjene vi har solgt, men vi tror vi om ikke altfor lang tid skal klare å ta igjen det her. Vi har helt klare vekstambisjoner på Markets. Kan du supplere meg Trond. Det er jo bare det er riktig som du sier, men bare for å legge til noe. Kanskje så er det jo identifisert en del synergier som skal tas ut, og jeg vet at det jobbes veldig hardt på tvers av bankene for å realisere dem. Du har også et delingsteam i SpareBank 1 Markets som viser at de er og har vist at de har evne til å ta ut den type synergi også. Det skal komme raskt på plass på det som er forventningene. For ordens skyld, det er et case med innvandring for alle parter. Det er et spørsmål 2 til. Jan Erik Gjerland fra ABG Sundal Collier. Du snakket om vekst versus eller hvordan ser vekst versus utbytte? For du har et ganske hyggelig nivå på kjernekapitalen. Så har jo en av søsterselskapene valgt å dele ut utbytte i dag. Skal vi forvente at vi er på 50% utbytte fortsatt og at du skal vokse som et tog? Vi har jo et langsiktig mål om, som vil si omtrent 50%. For 2021 så vidt jeg husker, så ble det cirka 60%-50%, så det kan avvike. Prinsippet til oss vi skal ikke ta mer kapital enn det vi trenger. Vi tar vekst kun når den er lønnsom. Har vi mer kapital enn det, så går det tilbake til eierne. Litt som har vært et gammelt sparebank tema, altså fristelsen til å gå etter ting utenfor kjerne, det gjør vi ikke. Punktum. Det å gå etter vekst som ikke er lønnsom, gjør vi heller ikke. Vær trygg på det. Da rekker vi ett spørsmål til hvis det er det. Ja, her, Peter. Hei Thomas Svendsen fra SEB. Spørsmål til eiendomsmegling. Hvor fleksibel føler dere denne organisasjonen er for mulig lavere volumet fremover? Den er bra fleksibel, men jeg vil kalle det at vi tok jo et bet under pandemien, for det var jo noen uker eller et par måneder hvor det var en ordentlig dipp. Da kunne vi ha sendt folk hjem. Vi gjorde det ikke, og det var jo et bet på at markedet kom tilbake. Og det viste seg å bli et veldig godt bet. Det som er i markedet nå er at det er en kombinasjon av et høyt volum og ekstremt kort omsetningstid. Og i og med at vi har faste priser, så betyr det at vi trenger lite markedsføring, lite timeinnsats og da en veldig høy inntjening. Men fleksibiliteten i forhold til å tilpasse markedet, den har vi. Samtidig så er vi i stand til å ha nok langsiktighet til å kunne ta et bet og stå igjennom det som er kortsiktige dipper. Takk! Okay, det var det vi rakk av spørsmål fra salen. Tusen takk til Trond og Jan Frode. En liten applaus. Og nå når Jan Frode har gått av scenen, så kan jeg jo få si det at når jeg satt i salen og hørte på han, så kom jeg til å tenke på en gammel historie fra en stortingsmann fra Trøndelag, Jon Leirfall, Senterpartist. Han satt på Stortinget, tror jeg, i mellom 20 og 30 år. Han var ikke kjent for å slå av til kjente folk, for å si det sånn. Og han var på talerstolen i Stortinget og holdt et innlegg. Så kom han og satte seg ned i salen. Og så er det som at Trønderbenken sitter ved siden av Oslobenken. Og da var det sa Kåken borte, han som satt sidemann som sa det. "Dere trøndere er visst verdensmester i selvskryt. «Er det sant?» Så tenker han seg litt om, han Jon Leirfall, og sier «sier du det, er vi best der også ja». Om det blir selvskryt fra neste innleder, det vet jeg ikke. Men ta vel imot konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet, Richard Heiberg. Takk for det ja. God morgen, god morgen alle sammen. Da skal jeg dra oss gjennom første kvartal og første halvår for SpareBank 1 Østlandet, og vi har en del hovedpunkter som vi kommer tilbake til underveis. For det første så har vi hatt en kjempegod utlånsvekst, og både i bedriftsmarkedet og i personmarkedet. I tillegg til renteendringene så har vi hatt en skikkelig bra økning i netto renteinntekter på over 11% hvis du ser det på årsbasis. Netto provisjonsinntekter da utenom kredittforetakene så er det en vekst på årsbasis på snaut 10% og spesielt bra innenfor betalingsformidling og provisjoner fra salg av fond, pensjoner og forsikringsprodukter. Nettofinans er stor i minus. Kommer tilbake til den naturligvis, men det er spesielt da. For så vidt i forhold til tidligere kvartaler så er det jo resultatandelen fra gruppen som har blitt da veldig liten. Så er det negative effekter på på egenkapitalinstrumenter og likviditetsporteføljen, pluss noe på fastrentelån. Driftskostnader opp 5.8% år altså hittil i år kontra hittil i fjor. I morbanken 6.1% tilsvarende første halvår. Netto inntektsføring på NOK 95 million på tap i hovedsak på grunn av modellmessige endringer. Kommer tilbake til det også. Litt lav egenkapitalavkastning for kvartalet isolert sett på 7.7% i forhold til også i forhold til samme kvartalet i fjor, hvor da på 12%. Vi har utvidet samarbeidet med SpareBank 1 Ringerike Hadeland på finansieringsområdet, så de har kjøpt seg opp med 4.9% til i finansieringsselskapet vårt, og har da nå 9.9%. Vi satser hardere i vår samlede region på finansieringsprodukter. Vi har fått en svært god rating fra, altså ESG rating fra Sustainalytics, som nå sier egentlig at vi har en ubetydelig eller neglisjerbar risiko i vår bærekraft, vårt bærekraftsarbeid. Vi er faktisk rangert av 1,003 banker som Sustainalytics rater på bærekraftsområdet som nummer 20. Det er ingen andre banker i Norge eller andre selskaper som i andre bransjer som Sustainalytics rater som har den laveste risikoen på bærekraftsområdet og på bærekraftsrapporteringen. Det er vi stolte av, og det jobber vi veldig mye med. Også utad naturligvis hovedjobben ligger ut mot markedet og ut mot kundeporteføljen våre. Sett opp mot de finansielle måltallene våre, hittil i år har vi da en egenkapitalavkastning på 9.9%. Den var godt over 12-tallet i første kvartal, hvor vi da har en målsetting på minst 11%. Utbytte. Vi har som målsetting at vi skal ha stabilt utbytte på 50% av konsernresultatet etter skatt, henholdsvis til eiere og i form av kundeutbytte fra den egenløse kapitalen. Det blir jo ikke avgjort før representantskapet skal behandle årsregnskapet for 2022 og 2023 ut i mars i neste år. Det er ikke noe som tilsier at vi ikke skal betale ut stabilt utbytte også for 2022 resultatet. Vi har bra soliditet, altså ren kjernekapitaldekning på 18%. Jeg kommer litt tilbake til målet eller kravet til oss også. Så har vi litt for høy kostnadsprosent i morbanken i forhold til målsettingen vår. Litt ørlite grann makro. Vi gjør jo kvartalsvise forventningsundersøkelser blant både bedrifter og privatpersoner i vår region. Når det gjelder bedriftsmarkedet så har man, så går det for fullt. Det er bra aktivitet. Man er positive til det kommende året. Litt avmatning på bygg og anleggssektoren, men ellers så er de andre sektorene fortsatt optimistiske. Spesielt innenfor reiselivet så er man kjempeoptimister. Ser vi de forskjellige delindikatorer bak hovedindeksen som viser at lønnsomheten forventer de nok at blir svakere, og også at det blir lavere investeringer. Men aktivitetsnivået, altså etterspørsel og salg holder seg oppe. Husholdningene derimot, de er nå på den negative siden i forventninger om året som kommer. Definitivt. Det vi vet jo alle, nå har jo ikke, disse her bor jo på Østlandet da, som erfarer andre strømpriser enn de gjør fra Dovre og nordover. Det er en årsak. Er det bensin- og dieselpriser, matprisøkninger og så videre som gjør at forventningene er svakere. Vi ser jo ingen tegn verken i søknader om avdragsutsettelser eller i mislighold på at folk ikke har nok til å i hvert fall betjene lånene sine. De drar nok ned litt nå på forbruk. Man har brukt pandemiperioden til å vedlikeholde og investere i bolig, så det er vel kanskje noe som ikke blir prioritert nå. Så tar de kanskje ned også på andre kapitalvarekjøp og så videre. Forbruket, også ut ifra det vi ser bruk av kort, er det ikke noe galt med. Som sagt, sterk utlånsvekst, 3.1% i kvartalet isolert sett til sammen og på BM siden så har vi, eller så totalt sett da, på 12 måneders basis 9.6%, fordelt da på bedriftsmarkedet med hele 15.3% og 7.6% på personmarkedet. Vi har bra vekst som sagt i netto renteinntekter som følge av både veksten i volum, men ikke minst også effekter etter hvert av renteendringene som har kommet og som vi ikke har fått full effekt av naturligvis på grunn av det siste kom jo i juni, så det har vi ikke sett noen effekter av noen betydning ennå. Innskudd er også bra innskuddsvekst, 6.5% i siste kvartal i forhold til første kvartal, og 8.1% på tolv måneders basis, fordelt med 9% på BM og 7.3% på PM. Vi har et strategisk målbilde fram mot 2025 og 2030 hvor vi har en ambisjon om å bli Norges beste relasjonsbank, og vi har satt opp fire målsettinger på det området. Vi kjenner kundene og leverer de beste kundeopplevelsene. Vi skaper morgendagens relasjonsbank i et raust og engasjerende arbeidsmiljø. Vi er en tydelig pådriver på bærekraftig omstilling, og vi har et av de mest attraktive egenkapitalbeviset på Oslo Børs. Vi har nylig fått en TRIM indeks undersøkelse, hvor vi slår alle tidligere rekorder. Vi har altså da en TRIM indeks på PM området på 70 og 96 på bedriftsmarkedsområdet. Det er klart, det her vitner om at vi har trofaste, stabile, lojale kunder som er fornøyde med det vi driver med. Vi har ikke sett noen i nærheten av det der av andre banker som vi er, vi ønsker å sammenligne oss med. Det der er vi stolte av, og som er en viktig sak med å bygge opp under strategien vår om nettopp det å bli en, å være en Norges beste relasjonsbank. Vi forsterker satsingen vår i Oslo-området, og da tenker vi for så vidt hovedstadsregionen. Vi har hatt og har veldig stor vekst i det, den regionen. Det begynner nå å regne på at vi klarer, altså vi må, vi får stadig nye kunder og vi må vedlikeholde de kunderelasjonene vi har. Vi har nå bestemt at nå er det på tide at vi utvider. Vi kommer til å ansette inntil 10 nye finansrådgivere, og vi driver og planlegger etablering av et nytt fysisk kontor. Det viser seg at den fysisk-digitale forretningsmodellen med kombinasjon gode digitale løsninger med folk på bakken, den er uslåelig og vi bygger videre på den og forsterker satsingen vår. Som sagt da ytterligere i hovedstadsregionen. En viktig driver hos oss til veksten i PM er LO-avtalen som vi har. Den har nå vart i 3 år, og vi har forlenget den i ytterligere 2 år, som jeg sa vel på første kvartalspresentasjon nå tror jeg, for vi hadde vel gjort det allerede da. Fram til høsten 2024. Vi ser at veksten der på 12 måneders basis har vært over 30, nei 13, 14 prosent. 13,6% vekst i utlånet på 12 måneders basis. Det som er ekstra bra med den sektoren der, det er at det er breddekunder. De tar hele bredden, forsikringer, fond, sparing og så videre, som gjør at det er et attraktivt segment. Definitivt. Nevnte jeg Sustainalytics. Der har vi, ser du, den kurven som går nedover de 4 siste årene som vi har blitt ratet, og der har vi da en faktor på 8.5. Jo lavere faktoren er, jo bedre er ratingen for å si det på den måten. Da er vi under 10, som betyr da neglisjerbar risiko rundt bærekraftsområdet. Det er også i tråd med det vi satser på i strategien vår. Vi får kred for det. En ting er det vi da de rater oss på. De går gjennom alle rapporteringene våre og hva vi gjør og så videre. Så det der skal vi passe på. Som sagt, det er 20 av 1003 banker internasjonalt som Sustainalytics rater, og der vi er da på 20. plass da, for å si det sånn. Vi, som en del av det bærekraftsarbeidet så jobber vi også da med grønne låneprodukter og for så vidt også innskuddsprodukter. Det vi tar fram her er at vi nå relanserer grønt boliglån til renovering av boliger for å få minst 30% energieffektivisering. Der har vi sammen med Multiconsult fått utviklet en veileder eller en kalkulator som folk da kan bruke for å beregne effekter ut fra sin bolig og sine tiltak, hvor mye effekt det vil gi. Da, hvis de får oppnår da minst 30% forbedring i energiforbruket sitt, så får de et grønt renoveringslån. Energilån som vi kaller det. Vi lanserer også det på bedrifter, altså på næringseiendom. Både for nye eiendommer som har BREEAM-sertifisering eller veldig god energieffektivitet, men også der for renovering og rehabilitering med samme krav om reduksjon i energibruket. Litt til regnskapet. Jeg drar det alene i dag. Så har jeg en sufflør på første linje her, så hvis jeg blir stående fast enten selv eller ved spørsmål, så har vi stand in. Vi har da et resultat etter skatt i kvartalet på NOK 350 million, som er da svakere enn i fjor. På halvårsbasis NOK 885 million. Egenkapitalkastningen som jeg sa, den er på 7.7% og 9.9% hittil i år. Ren kjerne 18. Utlånsveksten har jeg for så vidt også vært inne på, med 3.1% i kvartalet og 9.6% da på 12 måneders basis. Innskuddsveksten 6.5% i kvartalet og 8.1% i på 12 månedersbasis. Inngang på tap NOK 95 million. Vi kommer tilbake til noen av disse punktene etterpå. Der har vi netto renteinntekter som har økt betydelig som følge av volumveksten naturligvis, og de renteendringene som vi så langt har gjennomført og fått effekter av, og som det kommer mer effekter av etter hvert som det slår inn nå siste renteendringen som vi gjennomførte i juni. Provisjonsinntektene er høyere enn noen gang. Spesielt innenfor betalingsformidling, som vi ser har NOK 55 millioner mot NOK 32 samme kvartalet i fjor og NOK 40 millioner i første kvartal. Vi ser jo det at kortbruken, den har økt betydelig. Det betyr jo at folk har kommet seg ut av pandemien og opererer mer på vanlig måte igjen. Så har du den lyseblå som er fonds- og forsikringsprovisjoner. Provisjoner fra det vi formidler og selger av forsikringer og pensjonsløsninger og fondssparing, som også er all time high på NOK 66 million. Megleren som den nest nederste, har litt lavere enn tilsvarende kvartal i fjor med 99 kontra NOK 106 million, og som reflekterer litt av det vi ser i regionen vår når det gjelder boligomsetning. Det er stabilt på regnskapstjenester og øvrige provisjonsinntekter. Negative bidrag fra finansielle poster på NOK 120 million. Der har vi en spesiell sak som gjelder Toten Sparebank, hvor vi eier nesten 25% av egenkapitalbeviset, og som har hatt en betydelig reduksjon i kursen på egenkapitalbeviset. Vi fører det til virkelig verdi hvert kvartal, og har da en negativ effekt nå i annet kvartal på NOK 77 million. Vi har spredt utgang på likviditetsporteføljen på NOK 96 million. Det er drøyt NOK 30 million på fastrenteposisjoner. Det er det som trekker negativt. Det er klart at bidraget fra gruppen hvis en ser i forhold til 2021, så er jo det marginalt. I fjor i kvartalet hadde vi da NOK 139 million i resultatandel, mens vi har NOK 10 million i resultatandel i det kvartalet, andre kvartalet i år. Det er altså en reduksjon på NOK 38 million. Det er noe småtteri til. Det er utbytte av aksjer. Det er vel faktisk også Toten, så vi får igjen litt på utbytte der da. Men det motsvarer jo ikke verdireduksjon. Kostnadene var jeg inne på. Økning der i morbanken på 6.1%, hvor målet vårt er 4%. Det har jo noen spesielle årsaker. For det første når det gjelder personalkostnader, så har vi ikke noen økt bemanning. Men vi er jo i et veldig konkurranseutsatt marked når det gjelder kompetanse, så vi har jo gjort en del tiltak eksplisitt på det området. Vi ble jo alle i finansbransjen anmodet om å få endre lokalt lønnsoppgjør tidspunkt fra første i første til første i sjuende. For de som da har hatt det første i første. Det har vi hatt, så vi gjorde et oppgjør med en viss kompensasjon da nå første i første i år mot da å flytte oppgjøret neste gang lokalt først neste år, altså første i sjuende 2023. Det er klart det. Det er en kostnad som vi nå har fått inn i første kvartal, nei i første kvartal for så vidt hele første halvår, som vi ikke får igjen neste år. Vi har i år kjørt, vi har delt ut kundeutbytte i april hvor vi kjørte en ganske heavy kampanje. I fjor ble jo kundeutbyttet og for så vidt også utbyttet til eierne forsinket eller utsatt til fjerde kvartal. Den kostnaden hadde vi da i fjerde kvartal i fjor, mens vi i år har hatt den da i. Da hadde vi naturligvis ikke i andre kvartalet i fjor, for sammenlignings skyld. Det er ingen tvil om at vi får også kostnadsøkninger på alt fra strøm og drift av kontorbygg. Reiseaktivitet som tar seg opp i forhold til da vi var i pandemien og så videre, så at vi skal nå 4% på årsbasis. Det skal vi jobbe hardt for å få til. Målet er der, og vi jobber ufortrødent videre med å få det til som sådan. Netto inntektsføring på tap NOK 95 millioner. Det er altså da NOK 66 millioner i modellgenererte endringer hvor vi har endret vektingen mellom de ulike scenariene. Altså worst case scenario og forventet scenario. Selv om vi da også har bygd et nytt forventet scenario med basis i dagens makro, så det er det svakere og med høyere PD baner enn det var forrige gang. NOK 66 millioner på det, og så har vi konstatert reelle tap på NOK 12 millioner, og vi har en inngang på individuelle tapsavsetninger på 5 og netto av de 12 og de 5. De 66 blir 95. Stabil kjernekapitaldekning 0.8, 18%. Vi fikk kun effekt av de nye reglene på SMB-rabatten med cirka 0.4 prosentpoeng. Derfor så opprettholder vi for så vidt du kan si sammenligning med 21 da skulle egentlig vært 17.6 mot 18 blank. Det er jo den store veksten vi har som drar det naturligvis. Kravet vårt det er 14.8 pluss 1 prosentpoeng i management buffer, altså til sammen 15.8. Når den motsykliske kommer for fullt, så blir det 1 prosentpoeng mer. Vi har fortsatt betydelig hoderom for ytterligere lønnsom vekst. Hvorfor investere i Sør? Vi er en ukomplisert, transparent bank med lav kredittrisiko. Vi er en solid bank med betydelig vekstkapasitet. Vi er lønnsomme og har stabile utbytter. Vi har vekstmuligheter ved en sterk posisjon i Norges største og sterkest voksende marked. Vi har kundeutbytte som helt klart er en driver for mye av veksten vår som er, og stabiliteten og kundetilfredsheten. Kjempebra. Vi har bærekraft hvor vi er en anerkjent og en tydelig pådriver til bærekraftig omstilling, og vi har en sterk og tydelig merkevare sammen med SpareBank 1 for øvrig. Vi har jo en Nidsköpp, såkalt Nidsköpp undersøkelse nå som virkelig gir SpareBank 1 kred for det arbeidet som markedsfolka får vi si da pluss alle sammen for så vidt har jobbet med når det gjelder å ha en tydelig merkevare både på SpareBank 1 Superbrand og på de enkelte regionbankene sine sine lokale brand som virkelig viser nå at vi har en skikkelig tydelig merkevare alle sammen der også oss. Det var det. Tusen takk. Tusen takk, Rikard. Var det som Rikard sa da han startet, at Geir Egil Bolstad, som er Finansdirektør i SpareBank 1 Østlandet, sitter her. Begge to står nå parat til å svare på eventuelle spørsmål. Vi har et par minutter til det. Jepp. Du kan komme opp Geir Egil. Takk for det. Roy Tilley fra Arctic. Bare noen spørsmål på innskuddsveksten. Ja, den var jo ganske sterk igjen i PM i kvartalet. Det er sikkert litt skattepenger og feriepenger. Så har det vært en høy tvungen sparing, kall det på sånn, i de siste par årene, og nå har jo alt blitt litt dyrere. Men forbruket holder seg kjempehøyt. Er det noe tegn enda på at man begynner å spise av innskudd, eller kan man fortsatt se vekst i PM innskudd fremover. Jeg tror vi fortsatt vil se vekst i PM innskudd. Det tror jeg. Men at den blir så høy som i kvartal to, det er den ikke. For det som du sier at det er skatteinntekter eller tilbakebetalt skatt og feriepenger og ditter og datt, så den kommer nok ned, kanskje på et mer normalt nivå på PM. Ja, men fortsatt vekst. Det ser greit ut. Ja. Hvis jeg kan legge til. Ja. Et poeng, så er det jo sånn at vi vet jo at det er sesongelementer i innskudd. Altså, vi har typisk den sterkeste delen av innskuddsveksten. Den har vi i første halvår, og så har vi de siste årene opplevd også at i andre kvartal og tredje kvartal så har det jo vært bedre sparing. Men den sterkeste delen av veksten har typisk kommet i første halvdelen av året. Men det synes å være en trend mot sikker sparing også. Et spørsmål til. Takk. Nils Christian Øyen, SpareBank 1 Markets. Norges Bank kommer til å heve rentene med ganske hyppig frekvens i andre halvår. Vil denne hyppigheten bidra til noen form for negativt tidsetterslep for dere slik dere ser det, eller er disciplinen kollektivt i Finans Norge såpass sterk at man takler det? Det tror jeg ikke vi skal uttale oss så mye om disiplin i næringen og så videre. Det er klart at blir basisrenten fra Norges Bank fortsatt økende, så vil jo vi måtte ta igjen det. Det blir individuell prising. Det var såpass kort og effektivt både spørsmål og svar at vi rekker ett siste spørsmål fra Håkon her. Takk! Et raskt spørsmål på bærekraft. Dere trekker jo fram at Sustainalytics har sett på at risikoen knyttet til dere har blitt redusert de siste årene. Hva tenker dere selv mener dere at ESG risikoen har også blitt redusert, eller er det bare at Sustainalytics har ligget litt etter med sine anslag og antakelser? Nei, vi mener jo bestemt at vi er blitt bedre og lærer hver dag, holdt jeg på å si. Det er godt hard jobbing i hele organisasjonen og spesielt i forretningsdivisjoner. Det er, og Sustainalytics de går jo ikke ut og som en revisor og går ut og liksom sjekker virkeligheten ute hos kunder og sånt noe, men vi rapporterer jo, og det er detaljert rapportering. Bare ser årsrapporten vår, så ser du hva vi driver med. Vil du supplere? Ja, jeg vil egentlig supplere fordi det går jo også på bemanning på området. Ikke bare folk som har bærekraft i titel, men det er rigging internt i bærekraftsutvalg. Det handler om styrking i forretningsdivisjonene. Det handler om produktutvikling. Så sånn sett så håper jeg jo at ratingen reflekterer rett og slett at det har skjedd en ytterligere forbedring. Så har jo vi og andre sparbanker et veldig godt utgangspunkt. Men at det har vært en betydelig styrking av banken på området de siste årene, det ser vi. vi ser jo at kundene spør etter eller etterspør det og er veldig interessert i å få bistand og hjelp. Hva skal jeg gjøre for å forbedre min klimaprofil eller hva det nå måtte være for noe. Det ser veldig ut som Håkon egentlig har garantimoppfølging. Nei. Dere svarte på det, så tusen takk. Supert. Tusen hjertelig takk til Richard Heiberg og Geir Egil Bolstad. Neste bank ut har fylt pengesekken godt før de tok turen nedover til hovedstaden i dag. Det setter vi som er egenkapitalbevis eiere stor pris på. Da er det SpareBank 1 Nord-Norge sin tur og Konsernsjef Liv Ulriksen og finansdirektør Bengt Olsen. Ta vel imot. Godt å se dere godtfolk. Lenge siden sist og så stor forsamling. Det synes vi er bra. At vi har samlet så mye av SpareBank 1-familien, det er ekstra kjekt. Det er kjekt for oss, og jeg tenker det er sikkert også effektivt for dere. Så håper vi at dere har tid og anledning og være med oss litt utover i ettermiddagen, sånn at vi kan også pleie det sosiale og gå mer i detalj dersom det er behov for det. Jeg starter fint opp og så skal han Bengt overta og gå litt mer inn i detaljene etter hvert. Høydepunktene for SpareBank 1 Nord-Norge første halvår er her. Vi leverer et resultat før skatt på i underkant av NOK 1 milliard. Det er nesten NOK 300 million svakere enn på samme tid i fjor. Det er en betydelig inntektsreduksjon og resultatreduksjon. Hvis vi korrigerer for de reduserte finansinntektene på NOK 135 million, og også tar hensyn til at vi har svakere resultater fra tilknyttet virksomhet opp mot NOK 200 million, så har jeg lyst til å fokusere på at den underliggende driften i SpareBank 1 Nord-Norge-konsernet den er god. Driften går godt. Vi har god kostnadskontroll i organisasjonen. Nå peaker vi litt, men det er mest et utslag av at den brøken har en litt lite inntektssiden vi har som vi har guidet på, og som vi er blitt vant til etter hvert, en veldig robust portefølje. Det gjør at vi har lave tap, og vi har også tilbakeføringer i det her kvartalet. SpareBank 1 Nord-Norge har en unik og en svært god posisjon i sitt markedsområde. Gullet vårt er norske, nordnorske næringsliv og folk flest, og den posisjonen er styrket i første halvår og i andre kvartal. Vi har fått betydelig flere kunder innenfor bedriftsmarkedet som vi har jobbet mye med. Ikke bare med de store kundene, men de små og mellomstore som bidrar til en god bredding og en god profil på risiko. Vi har fulgt strategien vår opp såpass godt at vi rekrutterer mye nye unge kunder. Det har vært viktig for oss, for der har vi jo ikke vært like god tidligere. Vi tar også nå markedsandeler i våre største byer. Det er jo fortrinnsvis da Bodø og Tromsø. Det er også de mellomstore, og der er konkurransen tøff både på bedriftsmarkedet og på personmarkedet. Resultatene våre fra datterselskapene, de tre mest betydningsfulle som gir gode bidrag til roen. På finans følger sine prognoser og har en robust resultatutvikling. Det samme med Regnskapshuset. Husker dere kanskje at vi hadde en litt tung start for Eiendomsmegler 1. Det skyldtes litt lovgivning som har sterkere krav til rapportering og meglere på tilstandsrapport. Det slet vi litt med sammen med Fremtind for å finne nye og rette folk og med riktig kapasitet og kompetanse i første kvartal. Det er nå på plass. Nå begynner Eiendomsmegler 1 å levere igjen, sånn som vi er vant til. SpareBank 1 Nord-Norge er opptatt av lønnsomhet og levere trygge og forutsigbare resultater. Det har vi også klart i andre kvartal og hittil i år. Det her bildet er jo et bilde som både viser at vi er opptatt av temaet, og så har vi som flere av de andre søsterbankene leverer vi gode marginer, spesielt på innskudd. Det har med at det er en god økonomisk situasjon blant husholdninger og folk i Nord-Norge, også hos bedrifter. Litt overraskende. flere andre har vært inne på mulige forklaringer på det. det er i hvert fall sånn at vi har gode marginer. Også på bedriftsmarkedet som er for oss mye Nibor-basert. har vi også der klart å holde marginene. Det er vi ganske stolt over. er vi jo selvfølgelig klar over at Nibor-utviklingen vil være avgjørende hvordan det her bildet skal se ut fremover. det gir også en indikasjon på at vi har fokus på god og lønnsom drift. Som dere kjenner til alle sammen, så betalte vi ut et utbytte på NOK 7 når vi betalte ut resultat og utbytte for 2021. Vi har hatt styremøte i morges, og forutsatt at representantskapet godkjenner et økt utbytte, så kommer SpareBank 1 Nord-Norge til å betale ut ytterligere NOK 3.40 til sine eiere per egenkapitalbevis før september måned er ute. Det gjør vi etter nøye analyser. Vi gjorde selvfølgelig de samme analysene når vi rundet resultatet, det endelige for 2021. Da var det mer usikkerhet i nordnorsk makro og i den globale makroen. Det var covid, og det var kommet en krig i Ukraina. Da endte vi på en utbyttesats på oppimot 70%, og nå er vi på 99.9%. Det betyr at vi stort sett betaler det som er mulig å gjøre, og det gjør vi av en grunn. Det er at vi har en kapital som nå er så høy at det er det riktige å gjøre. Vi har hatt en flott vekst i andre kvartal i SpareBank 1 Nord-Norge, og den veksten har vi tro på at den skal fortsette. Jeg skal si noe om makrobildet etterpå. Selv om vi tar den veksten med god avkastning og med forsvarlig risiko, så er SpareBank 1 Nord-Norge overkapitalisert. Etter en utbytteutbetaling på NOK 3.40 vil vi enda ha en kjernekapitalprosent på 18.3%. Vi kommer til å ta gode investeringer og fortsette å vokse også etter det utbyttet som vi nå legger opp til at representantskapet skal ta stilling til. Noe om de makroøkonomiske utsiktene i Nord-Norge. Vi gjør sånn som SpareBank 1 Østlandet og flere av de andre søsterbankene. Vi spør næringsliv, vi spør NHO og LO om hva slags utsikter de ser for seg og hva slags næringer og bransjer som kommer til å investere i Nord-Norge. Det er betydelige investeringer som skal skje i vår landsdel. Det er virkelig mulighetenes landsdel. 20% økning i investeringsvolum i forhold til det nivået som vi har hatt de siste årene. En årlig vekst på 20%. Vi skal være med å ta den veksten, og vi har solide næringer. Vi har vært litt munter rundt energipriser. Det skal vi bruke på en klok måte. Vi har ei sjømatnæring som viser meget solide tall kvartal etter kvartal. Der har SpareBank 1 Nord-Norge en særdeles god posisjon. Det grønne skiftet og bærekraft kommer til å ha gode investeringer i Nord-Norge. 18 av 50 investeringer som er planlagt innenfor hydrogen og ammoniakk er planlagt i Nord-Norge, så vi kommer til å være en del av det grønne skiftet med masse investering. Vi kommer til å ta vekst innenfor sjømatnæringen og innenfor energi, og vi har også mange prosjekter innenfor tilknyttet virksomhet til marine som vokser betydelig. En annen næring som fikk en bråstopp under korona var turistnæringen. Litt små tall der, men turistene er tilbake. De utenlandske overnattingene har tatt seg opp som en kule i løpet av sommeren. Allerede ved utgangen av juni, og det fortsatte i juli og inn i august. Det er ikke bare de utenlandske overnattingene som øker betydelig. Det er også norske og skandinaviske turister. turister. Folk og husholdninger som vil til en landsdel som har veldig mye å by på. Potensialet for utvikling av turistnæringen i nordlige landsdel er meget stor. Vi er jo opptatt av det som mange av de andre bankene også. Situasjonen med at vi har for lite arbeidskraft, og vi har ikke nok av de heller. Vet dere at vi har et eierskap som gjør at vi har en utrolig muskel gjennom samfunnsløftet. Med utbytte utbetalingen så kommer vi til å betale NOK 1.2 billion tilbake til samfunnet. Det er kolossalt mye penger som det skal både vett og forstand til å forvalte på en god måte. Styret har gitt gode guidinger på hvordan det skal gjøres. Det gir oss en muskel til å gjøre fine ting. En av de fine tingene vi gjorde var sammen med LO og NHO, hvor vi var ute og profilerte Nord-Norge. Det vi har å by på. I et prosjekt som vi kalte for 1,000 sommerjobber. Det ble over 1,300. Det ble utlendinger, det ble nordlendinger, og det ble østlendinger og helt sikkert noen trøndere også. Ikke bare å profilere den sommerjobben, men å åpne opp for at unge folk skal ha lyst til å komme og se hva vi har å by på. Kanskje blir det et lengre opphold enn en sommerjobb, og kanskje blir det noe som kan sette både hjertene og økonomien hos den enkelte på sporet av at der er gull å finne i Nord-Norge. Det kommer vi selvfølgelig til å gjøre mer av, fordi vi har en muskel, og fordi det også er litt utradisjonell måte å jobbe på. Det må vi tenke nøye på, ellers så drar alle til de største byene. Det tror jeg ikke blir et godt land å bo i. Det skal vi gjøre mer av. Samarbeidet med LO og NHO i den forbindelse har vært kjempegøy. Det gjelder å prøve å bli en attraktiv landsdel for oss. Selvfølgelig for alle sammen. Vi forsøker å gjøre det på vår måte. Vi er lite folk. Vi ønsker å bli flere. Når vi betaler tilbake penger, så kan jo noen tenke oi, hva var det der? Har dere mistet ambisjonene om vekst? Nei, tvert imot. Vi forsøker å si når vi har tilbakebetalt enda NOK 340, så har vi altså en kjernekapitaldekning på 18.3%, og vi har over NOK 2 milliard i kapital til overs som vi kan bruke, ikke til å låne ut, for det skal vi gange opp mange ganger. Vi hadde 2-2.7 milliard ekstra i overkapitalisering. Det skal vi bruke videre de pengene også fremover nå. Det er ikke sånn at vekstambisjonene for SpareBank 1 Nord-Norge er redusert. Heller tvert imot. Når vi har så mye kapital, så ønsker vi også å følge vår guiding i forhold til at da skal vi betale tilbake til eierne. Vi opprettholder guidningen på vekst, og vi er ansvarlig og eiervennlig i vår utbyttepolitikk, som tilsier en utbyttepolitikk på over 50% tilbake til eierne. I 2021 blir det opp imot 100. Det er ikke et nivå som vi forventer skal vedvare. I år eller for 2021 blir det sånn. Det synes vi er fullt ut forsvarlig, og der er ingen saklige grunner for at vi ikke skal gjøre det på denne måten. Det kommer ikke til å hindre veksttakten vår i den nordlige landsdel, for den er god, og det skjer store investeringer som vi har tenkt å være med på. Da Bengt, skal du få lov å ta oss gjennom detaljene i tallene. Vær så god! Takk for det! Yes. Ja, tallene er jo underliggende som Liv Ulriksen har pekt på. Veldig bra. Vi ser at spesielt rentenettoen er betydelig opp fra både samme kvartal i fjor og første kvartal. Så ser vi at provisjonsinntektene er svakt opp fra første kvartal, men faktisk ned fra i fjor. Og det skyldes jo at vi har en veldig høy andel av våre boliglån i boligkredittforetaket. De er jo 100% Nibor finansiert, og når vi har 6 ukers fristen på å sette opp renten til kundene, så betyr det at vi blir truffet veldig hardt av, hva vi skal si, den forsinkelsen. Så det er egentlig 3 ting som treffer oss negativt i andre kvartal. Det ene er det jeg har nevnt at vi får forsinkelsen på Nibor, spesielt på boligkredittfinansieringen, men også på den finansieringen av de lånene som vi har på egen bank som ikke er innskuddsfinansierte. Og det er cirka 30 prosent på egen bok. Så er det finansmarkedene som treffer oss både på egen likviditetsportefølje, på gruppen og Fremtind, og også på vårt eierskap i BN Bank, Visa, Helgeland Sparebank og Markets. Så det gjør at vi får en ROE som er det svakeste jeg har stått her og presentert for forsamlingen på 9 prosent, som vi jo ikke er fornøyd med. Men ser man gjennom dette tallet isolert, så er vi egentlig veldig fornøyd med underliggende drift og det at rentemarginen er opp 6 punkter fra forrige kvartal. Det synes vi er veldig bra, og vi forventer en ytterligere forbedring resten av året. Nøkkeltallene skal jeg ikke si noe mer om, for det har vi vært igjennom. Hvis vi skal si litt om endringer så er det det denne figuren illustrerer egentlig det som jeg nettopp sa. Det er finanslinja som drar ned, så drar rentelinja opp. Når vi snakker om provisjonsinntekter her, så er det eks boligkreditt. Her har de lagt inn som en del av rentenetto. Det at de går opp med NOK 14 million, det skyldes at Eiendomsmegler 1 er på plass i andre kvartal og tjener gode penger etter et svakt første kvartal. Ser vi at vi har jo hatt en del tilbakeføringer på ECL, og netto per andre kvartal har vi fortsatt tilbakeføring på NOK 15 million. I kvartalet isolert så har vi redusert dette og har en faktisk en netto tapsføring på NOK 17 million. Det er ingenting urovekkende i dette. Det er rett og slett økning i portefølje som gjør at ECL avsetningen har økt. Vi har noen små individuelle tap på NOK 4 million som er helt ubetydelig. Vekst har det vært snakket mye om her, og vi hadde et svakt første kvartal på PM fordi at vi ble rammet indirekte av Eiendomsmegler 1 som fikk problemer med å skaffe takstmenn og dermed fikk vi færre leads. På BM så hadde vi en del større prosjekter som ble avsluttet og en større kunde som vi valgte å la gå basert på pris. Vi ser at begge deler har tatt seg kraftig opp i andre kvartal, og vi har en årsvekst nå på 5.2% på PM og 6.6% på BM, og det er vi veldig fornøyd med. Isolert sett i kvartalet 1.8% på personmarked. Vi ser at margin er 2 punkter opp som lover godt for fremtiden og 1.0 på BM, som jo er litt lavere enn det vi har ligget på de siste årene. Der har egentlig Liv sagt det veldig bra. Det ligger mye i pipeline der, og er det sånn at dette blir realisert, så kommer vi til å få en vekst innenfor den rangen som vi har. Kraftig innskuddsvekst i likhet med de andre bankene. Til tross for at vi har øket innskuddsmargin, er vi veldig fornøyd med. Så har vi da utbyttet som Liv har snakket om. Skal ikke si noe mer om det enn at det handler om å walk the talk. Vi har sagt at vi skal ikke sitte på mer kapital enn det vi trenger for å vokse, og vi har fortsatt nok kapital til å vokse, og da betaler vi ut resten. De finansielle utsiktene veldig kort oppsummert. Rentenettoen skal opp. ROE'n skal vi klare å realisere når vi får på plass finanslinja, og det er det all mulig grunn til å tro at den kommer tilbake. Det er mer bare et spørsmål om tid. Kapital har vi nok av. Det er både vekstkapasitet og utbyttekapasitet. Kostnadsprosenten er tilsynelatende svak, men vi har faktisk nullvekst i kostnader per andre halvår. Vi har også en ambisjon om å klare nullvekst per utgangen av året, og det er faktisk tøft nok gitt den situasjonen vi står i med inflasjon, men vi jobber for det. Utbyttegraden snakker for seg selv. Da lar jeg bare den plansjen der stå mens vi eventuelt får noen spørsmål fra salen. Tusen, tusen hjertelig takk til Liv og Bengt. Skjønner at det er mulighetenes region og sånn. Når jeg ser på alle de flotte bildene de viste fram i dag, så ser det ut til at det har vært solskinn hele sommeren i Nord-Norge. Det er sånn det har vært. Ja, og det er han Bengt som har vært på tur, og han er flink til å ta bilder. Jeg ser det. Veldig bra. Vi rekker et par spørsmål før vi tar en liten pause. Yes. God ettermiddag, Joakim fra Arctic. Jeg tenkte jeg skulle starte med å si at det er veldig positivt at dere betaler ut tilleggsutbytte. Det vitner om kapitaldisiplin, og det setter vi i hvert fall stor pris på. Har jeg egentlig 2 spørsmål. Det ene er relatert til jeg skulle si situasjonen. Dere er jo tett på markedet ved grensen og Finnmark og skulle jeg si Russland og så videre. Små og mellomstore bedrifter. Ser dere noen effekt der? Det andre er relatert til egentlig markedsposisjon. For jeg mener at dere har, sammenlignet med de andre bankene, en veldig spesiell markedsposisjon. Så spørsmålet er liksom om det har rørt seg noe det siste kvartalet eller 2. Er Nordea mer aktive, eller er den posisjonen fortsatt like sterk? Ja, jeg kan starte. Jeg vil si til det første spørsmålet: nei. Med et lite forbehold rundt miljøet i Finnmark. Der er noen enkeltbedrifter i Øst-Finnmark som har jobbet tungt, som har hatt mye av sin omsetning knyttet til leveranser og kundeforhold mot Russland. De har vært særdeles flink å snu seg rundt. Så med en liten håndfull bedrifter så ser vi jo fortsatt at konkursraten i Nord-Norge er lavere enn i landet for øvrig, og der er ikke mye rundt den Ukraina krisen som har vært den hovedårsaken til at bedrifter har kommet i vanskeligheter. Ja, nei jeg vil bare understreke det. Vi har veldig lite eksponering mot bedrifter som er eksponert mot Russland, så dette er nok mer en mediesak enn en realøkonomisk sak. Til det andre spørsmålet så merker vi ikke at de andre bankene blir mer eller mindre aktive i regionen. Det er egentlig status quo. På store eiendomsprosjekter så er det knallhard konkurranse i de større byene i regionen og på mindre plasser. I SMB-markedet er det i all hovedsak vi og DNB som konkurrerer. Takk. Takk til Joakim. Det kan være så. Ja. Jan Erik Gjerland fra ABG. To spørsmål fra meg også. Det ene er på kostnadssiden. Dere har jo en fin kostnadsutvikling og kanskje litt, kall det skyggefullt for å si Helgeland-satsingen endringen sånn at man på en måte ikke får helt de underliggende nivåene. Hva er den underliggende kostnadsinflasjonen slik som du ser det, og er det noe likt sånn som man ser litt ned sør? For dere har en veldig fin kostnadsutvikling. Nummer to, innskuddsmarginen er jo fantastisk flott. Når er det du tror du må begynne å betale noe for innskuddene dine? Jeg kan ta det siste først. Det er jo et fryktelig godt spørsmål. Vi har jo justert innskuddsrenten noe opp, men vi ser jo at til tross for at kundene får mindre igjen for midlene relativt sett da, så er fortsatt innskudd i vekst. Men det er klart, på et eller annet tidspunkt så når du på en måte et tak der konkurransen på innskudd blir strammere og man må prise det høyere. Men sånn som prisingen er i pengemarkedet nå for å hente penger der, så er det jo fortsatt veldig lønnsomt å ha innskudd. Når det gjelder underliggende kostnadsinflasjon så er nok den på 5% ish. Men vi drar jo med oss den positive effekten av lønnsomhetsprosjektet med redusert bemanning og effektivisering av driften. Som jeg har sagt mange ganger, du kan ikke løfte blikket fra kostnadslinjen uten at kostnadene spretter opp. Det er en kontinuerlig jobb og et kontinuerlig fokus som skal til for å holde kontroll på det. Det er klart, sånn som situasjonen er nå, så er det en underliggende kostnadsinflasjon som vil bli krevende for alle fremover. Vi er veldig opptatt av det og gjør vårt beste for å holde den nede. Bra. Det var det vi rakk av spørsmål nå. Tusen takk igjen til Bengt. Takk til Liv. Da synes jeg at alle fortjener har fortjent å få en liten beinstrekk. Vi starter igjen klokken 15:25 sharp. Det var akkurat som ventet. Det tok noen minutt lengre å få folk inn igjen. Men det er et veldig godt tegn at det summes så godt som det gjør, og jeg synes jeg hører bare gjenklangen av fantastiske resultater for noen banker og for et resultat for en gjeng for en leveranse. Det var det i hvert fall jeg plukket opp når jeg gikk mellom her. Da skal vi gå videre. Det føles litt som å være sånn vertskap på Norge rundt det her, for det er jo litt sånn kysten rundt og Norge rundt. Nå har dere sikkert regnet dere frem til at det er bare en av bankene som gjenstår. Skal si sist, men ikke minst, og vi har mange gode biter etter det, så bare lene dere tilbake og kos dere. Neste bank ut er SpareBank 1 Sør-Norge, og jeg må si når jeg introduserer Benedicte at det er fantastisk å se den måten med den bakgrunnen du har. Du har kommet tilbake, skal komme til SpareBank 1 familien og den måten du lever ut sparebankverdiene på. Det er fantastisk å følge med på. Så ta vel i mot Benedicte Schilbred Fasmer og Finansdirektør Ingjerd Reinertsen. Vær så god. Tusen takk! Det å gjøre entré gjør det jo litt ekstra. Det er ikke hver dag vi får lov til å gå på en scene med så stort og flott publikum. Jeg tenkte å starte litt med at det har faktisk vært et halvår med veldig høy aktivitet i SpareBank 1 SR-Bank og SR-Bank for short. Og som vi har gjort ganske mye spennende føler vi under økonomiske rammebetingelser som for oss som har en ambisjon om å være en bank for Sør-Norge, har kanskje vært mer preget av makrobetingelser enn det som noen av de nord for med å si Midt-Norge har vært inne på. Pandemien ble avløst av krigen i Ukraina og er nå avløst av en høykonjunktur, en energikrise i kombinasjon. Vi forventer jo, som dere helt sikkert vet, at rentene kommer også til å bli økt ytterligere fremover, sånn som Norges Bank også har vært tydelige på. Det vi gjør i denne situasjonen er litt sånn som vi har gjort også under pandemien. At vi kartlegger effekten og hvilke dette har for våre kunder løpende. Vi er veldig trygge på at vi er både robuste og godt nok kapitalisert. Også å stå imot kanskje en litt mer krevende makrobilde fremover. X-faktoren sett med våre øyne er jo litt sånn hvor sterkt og hvor raskt nedkjølingen i norsk økonomi vil skje som en følge av både renteøkningene og disse økte energiprisene. I tillegg til de litt sånn uvanlige rammebetingelsene i økonomien, så har vi jo holdt på med litt indremedisin og jeg tenkte jeg skulle knytte noen kommentarer til to ting. Det ene er at vi har gjort et par strukturgrep. Det ene har Jan Frode og Liv for så vidt vært litt innom. Nemlig det at vi gjør SpareBank 1 Markets både større og sterkere i samarbeidet i alliansen. Så har vi også gjort et litt andre ting, både internt og med andre partnere. For å starte med struktursiden så husker dere sikkert at i april i fjor så kjøpte vi Tveit Regnskap og slo det sammen, nå nesten fullintegrert med ForretningsPartner hos oss, og har gjennom det bygget et mye kraftigere og mer kraftfullt verdiforslag til bedriftsmarkedskundene i det som vi opplever er en veldig spennende og utfordrende bransje-glidning mellom bank og regnskapsbransjen. Mot slutten av fjoråret så annonserte vi at vi gikk inn som en større eier i SpareBank 1 Forvaltning gjennom å integrere og gjøre vår SR-Forvaltning som et apportinnskudd inn i dette. Også her er jo det et strategisk grep for å styrke hele alliansens spare- og kapitalmarkedssatsing, og at vi får mye mer kraft til å styrke det. Vi jobber i alle SpareBank 1-bankene med en effektiv og god distribusjon og vekst, også på det området. Nå har vi tatt ytterligere skritt. Rett før sommeren annonserte vi to konsernsatsinger for å styrke bankens kundetilbud innenfor kapitalmarkedet og bedriftsmarkedet. Begge to er betinget av å bli godkjent av både Finanstilsynet og Konkurransetilsynet. Så med de to forbeholdene. Det første vi gjorde, eller vi annonserte at vi inngikk et strategisk partnerskap med Swedbank. Det er faktisk tuftet på felles verdigrunnlag og hensikt og ambisjoner, og det er ganske interessant at det var det som var på en måte starten av vår dialog, og grunnen til at hele denne strukturløsningen kom på plass. SpareBank 1 SR-Bank vil gjennom denne avtalen overta NOK 5.6 billion i utlån til bedriftsmarkedet, og vi har en ambisjon om felles samarbeid og vekst også fremover innenfor noen kunder. For vi har i SpareBank 1 SR-Bank noen kunder som faktisk vokser seg for store for oss, og har vi da en avtale om risikoavlastning med Swedbank. I tillegg til det så vil de håndtere våre internasjonale eller våre kunders internasjonale behov innenfor cash management og trade finance, og vi i SpareBank 1 SR-Bank vil håndtere deres kunders behov for norske dagligbanktjenester. Samtidig så har vi da gjort den felles eller økte satsingen i kapitalmarkedet gjennom å øke vår eierandel i SpareBank 1 Markets fra 5.6% til 32.3%. Igjen, det her gjør vi en carve out av SR Markets, som er en del, integrert del av banken i dag, og legger det inn i SpareBank 1 Markets. SpareBank 1 Nord-Norge gjorde tilsvarende samtidig med oss. SpareBank 1 Midt-Norge hadde allerede lagt på plass den strukturen. Så skjedde det samtidig at SpareBank 1 Markets overtok en stor del av Swedbank Markets virksomhet. Det betyr i praksis at vi i fortsettelsen kommer til å eie 33.3% av et mye mer kraftfullt nasjonalt og styrket kapitalmarkedsmiljø. Igjen, som viser hvor godt og viktig det er for oss i SpareBank 1 å samarbeide om felles satsinger for å få ut både synergier og ikke minst vekstmuligheter. Men sist, men ikke minst, det gir jo også kunden vår et mye bedre kundetilbud. Jeg vet ikke hva jeg skal kalle det sør for energisirkelen, men i hvert fall så har vi en ambisjon om å være et finanskonsern for Sør-Norge, og vi jobber hardt og intenst med det hver eneste dag. Bare lyst å droppe innom bærekraftsinitiativet som vi også har satt høyt på vår strategiske agenda. En av de litt morsomme tingene som vi gjorde i mai, det var å ha en hel uke med en bærekraftsfestival med aktiviteter i hele konsernet, hvor vi hadde et kompetanseløft og tilbud til alle ansatte, som liksom er en sånn litt felles symbol og viktig satsing på det. Vi jobber da også med å bygge kompetanse og ikke minst implementere hvordan vi merker bærekraftige lån og hvordan vi tar det ut i selve forretningen. Geografisk ekspansjon er jo også på agendaen, og vi har besluttet å åpne et eiendomsmeglerkontor også her i Oslo og ansatt våre første medarbeidere og ledere innenfor det. Vi har også besluttet å åpne et nytt kontor i Arendal, hvor vi mener med den industrielle satsingen i og rundt Arendal, så vil det bli et ganske spennende markedsområde for oss fremover. Spesielt med tanke på at vi har et godt utgangspunkt litt lenger syd i Agderfylkene. Per nå har SR Bank cirka 40% av vår utlånsvirksomhet utenfor Rogaland. Vi har hatt en utlånsvekst på NOK 17.1 milliarder de siste 12 månedene. Det er jo et par middels store eller i hvert fall en middels stor sparebank størrelse. 2.50 av krone på kronebeløp og 2.50% av den veksten har vært her i Oslo og Viken. Cirka 20% både på i Vestland og i Rogaland og de resterende 10% i Agderfylkene. Så ser dere at det har vært en ganske flat utvikling i Rogaland, og det er slik at vi har opprettholdt vår markedsposisjon. Da snakker jeg spesielt om personmarkedet i Rogaland. Men det har vært en litt sidelengs utvikling i Rogalandsmakro, hvis jeg kan bruke det begrepet som også har preget vår virksomhet. Vi ser litt mer optimistisk på den tiden vi har fremover foran oss i Rogaland, og forventer at også boligprisveksten som nå har begynt å skyte litt fart igjen vil fortsette. Vi ser at også bedriftene er litt mer optimistiske og at de høye energiprisene også har noen positive effekter på noen for noen av de store bedriftene i vårt hjemmeområde. Hvis vi titter litt på resultatene for kvartalet og Inge skal gå litt mer i detalj. Økte vi resultatet med NOK 95 millioner i kvartalet til NOK 1,021 millioner før skatt, og egenkapitalavkastningen gikk opp fra 11.4% i første kvartal til 12% i andre kvartal. Driverne for resultatet i dette kvartalet er som vi er jo felleseiere av SpareBank 1 Gruppen, og vi sitter også i de samme finansielle markedet, så det har vært tungt både for oss og for de øvrige SpareBank 1-bankene. Men vi har hatt en god utlånsvekst. Vi har økte netto renteinntekter, og vi har også reversert nedskrivninger fra tidligere kvartaler med NOK 50 million i kvartalet. Nå sier jeg ikke feil. NOK 50 million i kvartalet og NOK 36 million til sammen i første halvår. Så ser dere at vi har hatt en utlånsvekst på 12 måneders basis på 7.6%. Der ser sammensetningen mellom kundesegmentene fra 6.1 i personmarkedet og hele 10.7, inkludert valutaeffekter i storkunde og 8.5% på landbruk og en relativt okay innskuddsvekst også. Konsernets egenkapitalavkastning for første halvår totalt ble på 11.8%, og kostnadsprosenten vår ble på 42.3 i første halvår. Akkurat på mål, vårt langsiktige mål på 40% i første kvartal, isolert sett. Da har jeg vært innom egenkapitalavkastningen. Vi er fortsatt godt kapitalisert. Vårt interne kapitalmål er med fullt påskrudd motsyklisk kapitalbuffer, altså på 16.85%. Vi ligger nå på 17.88%. Inge nevner sikkert litt bevegelsene på kjernekapitalen og hva vi forventer av reduksjon i den som en følge av Swedbank-kjøpet av portefølje fra Swedbank. Kostnader var jeg innom og utbyttedelen har vi også fullmakt til å gjøre både og også betale ekstra utbytter. Vi er veldig komfortabel med at vi har både kapasitet for videre vekst og det vi har planlagt, og at vi er solid med en god profil i porteføljen. Med den introen skal jeg gi ordet over til Inge, som skal gå litt mer inn i tallene. Vær så god, Inge! Takk for det, Benedicte. 12% egenkapitalavkastning for kvartalet er for så vidt ikke noe som er helt outstanding i forhold til tidligere kvartal. Som en ser til venstre så har vi hatt kvartaler som er bedre, men det som kjennetegner dette kvartalet er at i tidligere kvartaler har vært levert så god egenkapitalavkastning på grunn av en, kall det ekstraordinær god finanslinje. Så leverer vi dette kvartalet 12%, til tross for en finanslinje som er svakere enn det vi kan anse for normalt. På første linje, som alltid er viktig for en bank, så ser dere at netto renteinntekter har økt med NOK 87 millioner fra første kvartal. Det må jeg si meg veldig godt fornøyd med. Når vi begynte å se på at tallene tok form, på slutten av ferien, så gledet det meg veldig. Vi har, som de andre bankene har, utfordringer med Nibor som stiger, og egentlig en regulering på utlånssiden som vi på grunn av varslingsfrister og så videre, egentlig på enhver tid er på etterskudd. Vi har nå fått god effekt både av en god volumvekst og vi har, som en kan se på, denne foilen her økt marginen fra første til andre kvartal fra 1.33% til 1.4%. For dette kvartalet så har vi da både fått effekt av Bestandsvekst og marginvekst. Sammenligner vi første halvår i år med første halvår i fjor, så ser en da at netto renteinntekter har økt med NOK 113 million og vi har også økt andre inntekter med NOK 40 million. I tillegg her så kommer det NOK 35 millioner i resultatbidrag fra SpareBank 1 Forvaltning som før når SR-Forvaltning var 100% eid av SR-Bank kom konsolidert inn på andre inntekter. Nå får vi de igjen på finanslinjen, så underliggende så er utviklingen på andre inntekter enda sterkere enn det de 40 bærer bud om. Det er da nedgang på finans, og det vet vi vil alltid være volatilt i en bank i forhold til de eierposisjonene vi har. Vi eier jo blant annet en post i Sandnes Sparebank som har gått ned i andre kvartal og generelt utspredning på obligasjoner. Men ikke desto mindre gledelig da at vi har NOK 215 millioner mindre i nedskrivninger første halvår sammenlignet med i fjor. Det er da altså netto på inntektsføring på nedskrivninger med NOK 36 for første halvår, herav NOK 50 i dette kvartalet. Ser vi på marginbildet så ser dere at disse kurvene avviker ikke veldig mye i forhold til de andre som har vært på scenen før meg. Gleder meg som sagt over marginøkning i alle tre segmentene på utlånssiden, samtidig som vi har det samme på innskuddssiden. Så er det sånn at desto brattere Nibor stiger, desto mer får vi denne leggeffekten som på sykkel er motvind i forhold til å skape marginer. Men jeg tror samtidig at dette kvartalet vi har bak oss, som da var liksom en Nibor som tok litt pauser innimellom. Så ser vi jo det som jeg har indikert hele tiden, nemlig at når vi kommer på toppen av rentekurve, så skal egentlig premissene for gode marginer være bedre. Og det tror jeg dette kvartalet sender sitt klare budskap om. Veksten er god. Over 6% i personmarked, 8.5% i SMB landbruk, 10.7% i storkunde. Der er det jo en del dollareksponering og kronen svekker seg i andre kvartal. Tar vi det vekk så ender på 8.9% vekst. Det bærer sitt klare vitnesbyrd om at vi har en sterk distribusjonskraft i alle tre segmenter og på tvers av geografi. Ser vi på andre inntekter så har folk begynt å reise igjen, og det ser vi tydelig på betalingsformidling som er opp fra NOK 111 til NOK 143. Sparing og plassering er jo da ned på grunn av den nevnte faktoren som jeg sier i forhold til måten dette blir bokført på. Legges stein på stein på forsikring opp fra 112% til 131% på provisjoner og etter et litt kronglete inngang på året for Eiendomsmegler 1 med dette med nye krav til takst og så videre, så har en hatt et veldig godt kvartal også for eiendomsmeglere. Som en ser Forretningspartnere etter kjøpet av Tveit som vi nå har hatt inne fullt første halvår, så øker vi betydelig på dette området, og det er jo veldig viktig for oss i forhold til å levere et godt tjenestetilbud til spesielt da SMB, der vi får integrert bank og regnskap og rådgivningstjenester, herunder bærekraft som eget forretningsområde i Forretningspartner. Finans tror jeg rett og slett jeg tillater meg å hoppe over. Det behøver dekkes av alle sammen og er ikke veldig ulikt for oss. Vi har jo blitt bortskjemt med veldig gode bidrag fra Fremtind med Turid og videre i gruppen med Sigurd. Dette halvåret så er det 26%, og det var 16% i andre kvartal for SpareBank 1 SR-Bank, så det er jo et uvant lavt bidrag. Som sagt desto mer gledelig at vi da leverer så godt på alle andre områder og at vi kommer på 12% for kvartalet. På driftskostnader så øker driftskostnadene bare med NOK 7 million fra forrige kvartal. Sammenligner vi med samme periode i fjor så ser en at vi øker med NOK 65 million i ForretningsPartner vil ha kostnadsvekst. Vi har gjort denne endringen på SR-Forvaltning, som også reduserer kostnadene våre. Eiendomsmegler 1 har lavere omsetning hittil i år enn hittil i fjor, men det betyr da at vi står igjen i det som er morbank kostnadspådraget med NOK 56 million der vi har styrket diverse funksjoner i konsernet, men som også gjør oss godt i stand til å kunne ta vekst framover uten for stort kostnadspådrag. Som dere ser på øvrige poster så er det en 0.5% økning, så kostnadsdisiplinen er god i konsernet, samtidig som vi tar oss også råd til å gjøre de satsingene som skal bygge morgendagens tjenestetilbud. På nedskrivninger, jeg gleder meg mer til å gå på jobb andre kvartal 2022 enn jeg gjorde i andre kvartal 2020. Naturlig nok. Som dere ser, vi tok mye nedskrivninger i begynnelsen av covid. Nå har vi fem kvartaler bak oss med nedskrivninger under det vi kan anse for normalisert, og jeg føler meg veldig trygg på den kvaliteten som vi har i porteføljen vår. Som også nevnt fra blant annet Jan-Frode. Vi har ikke kjørt noe stort løp på inntektsføringer før vi er helt sikre. I dette kvartalet så har det vært et engasjement innenfor offshore som er så udiskutabel friskmeldt at vi har tatt en inntektsføring på det, og vi har også NOK 70 million i en såkalt management overlay der vi før hadde den på grunn av covid. Nå har vi den på grunn av Ukraina, og det er rett og slett at vi har overstyrt IFRS 9 modellverket vårt og tar enda mer avsetninger fordi vi synes det er greit å være konservativ i et landskap som fremdeles er litt uoversiktlig. Raskt innom kapital. 17.9%. Vårt interne mål er 16.85. Vi er altså vel 100 basispunkter over det, og det betyr at vi har god kapasitet til å ta imot den porteføljen som vi skal få fra Swedbank, samtidig som vi kan ha vanlig organisk vekst på tvers av alle forretningsområder. Ser jeg at vi er så å si ute på tid, så jeg skal være veldig rask. Jeg tenker at det er et par ting som er viktig for oss. Selvfølgelig godt produkttilbud og alt det som SpareBank 1-alliansen står for og til sammen gjør at vi kan ha et veldig komplett og flott tilbud til kundene våre er viktig, men desto viktigere at kunden er fornøyd med det vi leverer. Der har vi klart å gjøre et lite kvantesprang på kundetilfredshet som vi gjør en undersøkelse på hvert annet år hvor det er flere tusen kunder som blir spurt. Det å løfte dette 4 punkter er vi veldig fornøyd med. Det som er ekstra glede for oss er jo at det er de unge som nå er spesielt fornøyd med oss. Der er tilfredsheten høyest. Økningen i tilfredshet er størst blant de sure førtiåringene som de ofte blir kalt i vår bransje. For de mellom 30 og 40 og 40 og 50. Det synes jeg er veldig gledelig. Tenker jeg at hvis vi titter litt inn i glasskulen, så er det jo klart at den krigen i Ukraina og rammebetingelsene vil være krevende også i fortsettelsen. Som nevnt. Det blir spennende å se hvor raskt og hvor hardt renteøkningene faktisk slår inn og tar aktivitetsnivået ned i norsk økonomi. Jeg tror vi har fornøyde kunder som vi følger tett, og vi mener at SR-Bank, sammen med resten av SpareBank 1-alliansen, står egentlig godt rustet og klar til å ta fatt på neste etappe. Tusen takk. Takk skal du ha, Benedicte. Vi rekker et par spørsmål også til SR-Bank. Jeg regner med det er noen som sitter her ja, og brenner inne med spørsmål. Vegard Toverud fra Pareto. Dere har jo en imponerende vekst i Osloregionen, og det er alltid spennende med noen som kommer med friske øyne og ser noe som andre ikke ser. Hva er det dere ser og hvilke kunder er det dere synes det er enklest å vokse på? Vi har jo gått litt motstrøms og åpnet kontorer i Oslo, ikke sant. Det vi opplever er jo at kundene setter faktisk pris på å bli møtt også fysisk. Det er den, jeg sier både de ekstremt gode digitale løsningene. Vi har den beste digitalbanken i Norge, kombinert med det å ha fysisk tilstedeværelse og faktisk møte og rådgi kundene er en av suksesskriteriene. Så har vi gått ganske selektivt til verks i bedriftsmarkedet, hvor vi har hatt en prøver på en måte å segmentere litt de kundene vi mener passer til vår forretningsmodell og vokst sammen med de. Det er i praksis kunder i det som vi kaller mellomsegmentet i bedriftsmarkedet. Uavhengig av bransje eller er det noen spesifikke bransjer eller produkter? Det er ganske altså, vi har jo relativt mye i næringseiendom i alle banker, og det er i størrelsesorden 50% av porteføljen. Men ellers er det ganske spredt og uavhengig av bransjer. Det som vi har gjort er at vi har vokst sammen med en del PM miljøer og vært på en måte litt sånn hoffleverandør på finansiering av bedriftsoppkjøp og hatt raske og effektive på det og fått god vekst gjennom det. Vi rekker et spørsmål til. Takk. Hvis det er noen som har. Her ja. Thomas fra E24. Spørsmål til eiendomsmegling. Hvordan er aktiviteten nå, og hva tror du om aktiviteten i resten av Q3 og resten av året? Vil du svare på Inge? Ja, jeg kan kommentere litt på det. Vi hadde jo en flaskehals kalt på produksjonssiden på grunn av de nye kravene som ble stilt til eiendomsmegling i første kvartal. I andre kvartal betydelig økning, men vi ligger jo på en omsetningsantall som er betydelig lavere enn i første halvår i fjor, som jo var kjennetegnet av et særdeles aktivt andre kvartal der covid begynte å slippe taket. Det virker som at våre tall er ganske representative for eiendomsmarkedet totalt sett, og at omsetningstall er litt ned på vei ned. Vi har jo også en veldig kall det fleksibel og dynamisk kostnadsbase i eiendomsmeglerne, så de har tidligere og skulle det være behov å være litt hardt på bremsen, så har de også vært veldig flinke til å tilpasse kostnadene sånn at det leveres et stødig og godt resultat fra den bransjen, blant annet med en del resultatbasert avlønning som jo skal ha de mekanismene i seg. Takk. Fint. Tusen hjertelig takk. Gi en ordentlig applaus til Benedicte og Inge. Da raser vi videre. Da er det vi kommer til SpareBank 1 Gruppen og administrerende direktør der det er Sigurd Aune. Han er faktisk egentlig trønder. Plusspoeng der, Sigurd, men det høres bare ikke helt sånn ut. Ta hjertelig imot Sigurd Aune. Vær så god. Takk. Takk for det, Rolf. Ja, det er helt riktig. Det renner faktisk 100% trønderblod gjennom disse årene, selv om det ikke høres sånn ut. Det er helt riktig også. SpareBank 1 Gruppen har jo vært nevnt av alle bankene i forbindelse med resultatpresentasjonen, og det er klart at med det resultatfallet som gruppen har hatt i andre kvartal og første halvår, så gir jo det en impact i bankenes resultat. Vi har et resultat ved utgangen av første halvår som er NOK 1.3 milliarder. Svakere enn 2022. Nå skal jeg si det, 2022 var jo også ekstraordinært på mange vis. Det er klart for de 19.5% eierne i SpareBank 1 Gruppen. Tre av regionbankene, så betyr jo det NOK 150 million på bunnlinjen og for Østlandet med 12.4% eierandel, så er det NOK 120 million på bunnlinjen. Det er klart det, gruppens resultat, det betyr en del for enbankene. Den andre siden av det som også flere av bankene har vært innom og kommentert. Det er jo betydningen av provisjonsinntekter. Vi har hatt et veldig godt salg i forsikringsselskapene våre sammenlignet med 2017. Det er en vekst i provisjoner på nesten 15% som også flere av bankene har kommentert. Det er jo også en del av den felles verdiskapingen i alliansen. SpareBank 1 Gruppen som dere ser i midten her. Finanskoncern. Det er jo et forsikringsdominert konsern, også regulatorisk. Vi er underlagt solvensbestemmelsene. SpareBank 1 Forsikring er jo vår satsing på pensjonsmarkedet. Vi skilte jo ut personrisikoproduktene der da vi etablerte Fremtind Forsikring sammen med DNB, dyttet personrisikoproduktene over i Fremtind Liv. Nå kommer Turid tilbake til Fremtind, så jeg går relativt raskt gjennom de hovedtallene der. Så har vi en factoring operasjon i Ålesund, og så har vi et datterselskap. Modhi Finance, som kanskje flere har fått med seg, har inngått en avtale om å fusjonere med Kredinor. Vi har fått tommelen opp fra Konkurransetilsynet. Søknad om konsesjon er sendt til Finanstilsynet. Vi håper at det kommer på plass i løpet av tredje, fjerde kvartal i år. Så har vi vårt folkefinansieringsselskap som er siste tilskudd på stammen i gruppen, nemlig Spleis, som finansielt ikke betyr så mye, men som er med å understøtte og bygge opp under både merkevare og de verdiene som vi har felles i SpareBank 1-alliansen. Som sagt etter resultatet andre kvartal. Når vi sammenligner det med første kvartal, unnskyld, andre kvartal 2021, så er det en vesentlig reduksjon. Hovedforklaringen på det fallet på NOK 900 million etter skatt er i all hovedsak knyttet til resultatene i Fremtind, som igjen er forklart med krevende finansmarkeder og også en normalisering av skadeprosenter gjennom 2022. Årets første halvår. Et resultat da på NOK 237 million. Etter at vi også hadde et relativt svakt første kvartal, som dere ser, på NOK 49 million. Vi ble jo truffet av både naturskader og en storbrann i Drammen i første kvartal. Det gir en egenkapitalavkastning på lave 3.3. Det er klart med egenkapitalavkastnings fanatikere som Jan-Frode Janson i styrerommet, så er det ikke spesielt hyggelig å presentere 3.3. Det er lov kanskje å si at snittet 2021, 2022 ikke så aller verst, og vi har faktisk SpareBank 1 Gruppen levert gjennomsnittlig årlig avkastning egenkapitalavkastning på 18% de 10 siste årene. Vi skal opp fra de 3.3 helt åpenbart. Solvensmargin. Vi er solid finanskonsern på konsolidert nivå 169. Vi har et mål om 150%. Vi ser fremtiden ligger på nordsiden av 200 i solvens og SpareBank 1 Forsikring også en solid solvensmargin på 183. Ja, dette er en illustrasjon på hvor resultatendringen har vært, og vi ser jo også at forsikring i år i første halvår leverer et underskudd på NOK 15 million. Hovedforklaringen på det er igjen finansmarkedene. Det er et relativt godt risikoresultat i forsikring, men det er finansmarkedene som også treffer forsikring, og da den såkalte selskapsporteføljen der hvor forsikring har plassert egenkapitalen sin i rentepapirer og i eiendom. Det er klart når rentene går opp og spredene går ut, så treffer det forsikring. NOK 38 million i minus på selskapsporteføljen i første halvår er hovedforklaringen på underskuddet i forsikring. Fremtiden kommer som sagt Turid tilbake til. Og så har vi de to andre selskapene i den oversikten. SpareBank 1 Factoring, små tall, men relativt sett en hyggelig resultatutvikling. Det er jo en produktportefølje der som er viktig for mange av enbankene i BM-miljøene. Når man er ute og skal selge inn bedriftsmarkedsprodukter, så er også factoringprodukter en viktig del av den verktøykassen. Leverer en egenkapitalavkastning på i overkant av 14%. Modhi er ned. Det skyldes i all hovedsak disse verdivurderingene som man gjør av porteføljene hvert kvartal og verdivurderingene og reguleringen av porteføljeverdiene er mindre positive i år enn det de var i fjor på samme periode. Det er hovedforklaringen på resultatnedgangen i Modhi. SpareBank 1 Forsikring. Som sagt har vært innom hovedforklaringen til tilfellet der. Brutto premieinntekter er opp med nesten 10%. En kraftig vekst i Forsikring AS. Det er mye takket være samarbeidet med BM-miljøene i bankene. Det er ingen tvil om at jeg tør å påstå at vi har en av de kraftigste og sterkeste distribusjonskanalene av forsikringsselskapene i landet gjennom SpareBank 1-banken. Det ser vi særlig på innskuddspensjon og for forsikring sitt vedkommende. Et risikoresultat som også er noe bedre. Vi ser en bedring faktisk i underliggende uførerisiko som gir seg utslag i et bedre risikoresultat. Så er det et svekket administrasjonsresultat og et relativt svakt administrasjonsresultat. Hovedforklaringen på det er i all hovedsak et gebyrfall som følge av innføring av egen pensjonskonto. Bransjen anslo jo at innføringen av egen pensjonskonto ville svekke samlede gebyrinntekter med cirka NOK 1 milliard. Det er klart, en del av det treffer jo også SpareBank 1, SpareBank 1 Forsikring. Også noe økte kostnader og en del av de kostnadene synes vi for så vidt er positiv. Det er igjen økte provisjonskostnader til distributørene våre. Renteresultat positivt som følge av realisering. Nå er det en del av dette naturligvis som tilfaller kundene. Det er cirka 37% av renteresultatet i kollektivporteføljen som tilfaller eier. Så da er jo hovedforklaringen igjen på denne -15% ved utgangen av første halvår jo denne negative avkastningen i selskapsporteføljen. Også en liten skrytefold faktisk, den har vi vist andre kvartal hvert år i fire år. Vi har faktisk ifølge Aalunds undersøkelse de mest tilfredse tjenestepensjonskundene i landet, og det er igjen i mine øyne en konsekvens av den distribusjonsmodellen vi har. Vi ser når vi går ned i materialet. Så en av forklaringene på at vi skårer såpass høyt er jo nettopp at kundene har denne sterke bankrelasjonen til sin bank. Dette samarbeidet og symbiosen mellom forsikring og bankdistribusjonen vår gir disse tallene og igjen et godt grunnlag for fortsatt vekst naturligvis i forsikring. Fremtind det kommer jeg til å vende tilbake til, så det håper jeg raskt over. Har vi det som vi kaller for ordningsadministrasjon, altså factoring-selskapet vårt og Modhi, som har denne resultatnedgangen totalt, og den forklares i detalj, er jo knyttet til Modhi-konsernet som sådant. For å gjøre bildet komplett. Vi har med Spleis her og også da kostnader i morselskapet, så er jo det majoritetens andel den nest siste linjen der det er jo den andelen av det resultatet som eier bankene tar inn i sine regnskaper. 35% av resultatet etter skatt i Fremtind, det går jo til DNB. Yes, jeg tror det var. Tok litt tid. Takk skal du ha, Sigurd. Det vi rekker et par spørsmål til Sigurd også. Ja, her er det flere som melder seg. Skal vi ta Håkon først? Har vi noen gode hjelpere i salen hvis det kommer noen krevende spørsmål på forsikringssiden her. Ja, jeg har et spørsmål til på forsikringssiden. Det er på egen pensjonskonto. Der har jo dere tatt en ganske stor markedsandel, blant annet da drevet av LO og deres relasjon der. Spørsmålet er litt hva er ambisjonen deres på dette området, og hvordan ser dere den delen av selvvalgt løsning, altså da egen pensjonskonto. Hvordan ser dere at det vil utvikle seg framover? Vi hadde jo en ambisjon da dette ble lansert at vi skulle ta en 25% markedsandel. Nå ligger vi på cirka 23 og er markedsledende på selvvalgt. Nå har nok kanskje antall som har valgt selvvalgt, altså valgt en annen løsning enn den arbeidsgiveren har valgt, vært noe lavere enn det vi hadde sett for oss. Så akkurat hvordan det markedet der kommer til å utvikle seg og volumet som sådant er usikkert. Men vår ambisjon om å ta 25% av det markedet der står fast. Vil dere gjøre noen aktive grep for å øke andelen som går for selvvalgt, og i så fall, hva vil de aktive grepene være? Jeg vet ikke, Steinar, om vi har noen aktive grep med tanke på type marketing eller produktoppsett som skulle tilsi at. Da tror jeg vi må sørge for at vi får en mikrofon frem til det da, så også de som følger med på nettet her får med seg hva som blir sagt. Ja, Steinar Vik fra SpareBank 1 Forsikring. Ja, det er riktig som du er inne på. Altså, vi har både innenfor LO og det som er SpareBank 1 produktet vårt. Det er klart, her er vi jo lener vi oss jo sammen med distributørene på hvilke aktiviteter de velger å gjøre da. Dette går jo inn som et av produktene i det helhetlige tilbudet som LO har, og vi ser vi har hatt en god penetrasjon i markedet. Salgssiden må jobbe sammen med både bankene og LO på hvordan vi kan forbedre markedsandeler ytterligere fremover. Takk skal du ha. Har du noe å legge til utover det Sigurd? Nei. Nei, da tror vi Jan Erik stemmer det. Ja. Takk, Jan Erik fra ABG. Litt av det samme som Håkon. Dette med lønnsomheten på denne ene pensjonskonto. Det er jo sikkert flere prisingselementer i situasjonen der. Hvilke elementer hvor er det man kan ta igjen det kalte tapte pengene i en sånn en pensjonskonto setting? Det ser ut som risikoresultatet er veldig godt. Er det på reprising av en del annen forretning innenfor selve produktet som man forsøker å gjøre noe med? Eller er det sånn at man også vil gjøre noe med volum og pris på det underliggende? Du får supplere Steinar, men jeg tenker at primært er jo dette et med pensjon og som sådan et volum game. Det er for oss, det handler om å få opp volum her sånn at vi får lønnsomhet i disse pensjonsproduktene våre. Det er jo som du peker på, lønnsomheten og avkastningen på investert kapital i forsikring er jo relativt lav, og det er vi må opp med forretningsvolumet for å kunne bære den kostnadsposten som ligger i forsikringsselskapet. Er det behov for å supplere? Ja. Jeg nevnte at vi har jo her en økende markedsandel innenfor dette segmentet, og det er også et totalmarked som har en formidabel vekst de siste fem årene, og det er fortsatt. Det er en voldsom vekst i kapitalforvaltningen for innskuddsbaserte pensjonsordninger i Norge. Flott. Flere spørsmål helt på tampen. Tusen hjertelig takk igjen til Sigurd. Takk. Det er litt sånn som et bryllup i Trøndelag det her. Det er veldig mange. Det er stor familie. Det er mange som skal ha ordet. Sigurd Aune var inne på det flere ganger at Fremtind Forsikring er en viktig del av bidraget her til SpareBank 1 Gruppen. Turid Grotmoll i Fremtind Forsikring skal vi straks få høre fra. Men før det så skal vi få møte SpareBank 1 Forvaltning og det som helt sikkert må være landets morsomste og kuleste direktør. Ronni Møller Pettersen. Vær så god. Ordet er ditt. Takk. Takk for det, Rolf-Jarle. For 30 år siden gikk jeg ut i arbeidslivet etter endte studier. Da satt landet i en bakrus etter bankkrisen. Sparerater i landet var nær 0. Aksjesparing med skattefradrag var den store hitten blant de få som dristet seg til å spare i aksjer. Forvaltningskapitalen hos de få aksjefondene som var mulig å investere i i Norge var NOK 6 billion, om lag det. Det var ansett som livsfarlig å spare i globale aksjer. Da kunne du risikere å tape alt. Norge var et uland i sparesammenheng. Dette var 30 år siden. Siden da har det hendt mye, både i landet som sådan, men ikke minst også i SpareBank 1-regi. Det her skal jeg raskt komme tilbake til. Det jeg skal si litt om i dag. Det er bakgrunnen for etableringen av SpareBank 1 Forvaltning. Jeg skal si litt om strategi og ambisjoner og litt mer konkret om hva vi gjør for å realisere de ambisjonene SpareBank 1 har på dette området. Så skal vi også til slutt komme innom noen få tall for å vise hvordan dette går. Tilbake til det jeg startet. Et litt sånn historisk tilbakeblikk, fordi sparing er ikke en døgnflue i SpareBank 1 sin historie. Odin Forvaltning er en av pionerene i norsk fondsforvaltningsbransje. Ble etablert tilbake i 1990, altså i denne perioden der vi satt litt sånn stuck med bankkrise og statlig overtak av aksjer og aksjer som ble nullet. Som vi alle kjenner til, så ble jo SpareBank 1-alliansen se dagens lys i 1996. Allerede da ble det gjort noen dristige strategiske grep for å posisjonere SpareBank 1 inn det norske sparemarkedet. David ble kjøpt. Det som i dag er SpareBank 1 Forsikring og SpareBank 1-alliansen slo til og kjøpte 50% av aksjene i Odin Forvaltning. Deretter så kommer det suksessivt. SR-Bank etablerer SR-Forvaltning. SpareBank 1 Nord-Norge Securities ser dagens lys. SMN kjøper en majoritetsandel i Allegro Forvaltning. I 2008 så ser dagens SpareBank 1 Markets etablering, og i 2010 så etablerer altså SpareBank 1 Utvikling, et kompetansemiljø på sparing og investeringer. I 2012 så etableres SpareBank 1-alliansens eget Verdipapirservice som tar vare på alle andelene i aksjefond som SpareBank 1-kundene har spart hos oss. Så i 2013 så lanserer SR-Forvaltning sine tre første aksjefond, og i 2017 så fusjonerer SpareBank 1 Nord-Norge Kapitalforvaltning og SMN-eide Allegro Forvaltning seg og etablerer SpareBank 1 Kapitalforvaltning. Det siste i denne historien er jo etableringen av SpareBank 1 Forvaltning. Dette skjedde i fjor, og SpareBank 1 Forvaltning er nå selskapet som eier all virksomhet og som også har ansvaret for å utvikle produkter og kundereiser innen spareområdet. Til forrige taler jobber vi jo tett med SpareBank 1 Forsikring for å integrere pensjonsproduktene i større grad i den opplevelsen kunden har når han er kunde hos oss. Bakgrunnen for etableringen av SpareBank 1 Forvaltning. Det handler jo om en voldsom trend innenfor sparemarkedet. Det handler også om at konkurransen øker. Sparing og investeringer står nå langt høyere på strategi-agendaene til alle finansinstitusjonene i landet. Så er det jo viktig å ha med seg litt historie og litt feeling. SpareBank 1. Vi har passet på nordmenns sparepenger i 200 år, men det har aldri vært viktigere å spare enn det er i dag. Fordi vi lever lenger. Velferdsstaten er under press, og vi blir flere. Som nevnt så er denne trenden global. Det siste året så har vi jobbet indremedisinsk, og vi er enige innad i SpareBank 1 at vi skal faktisk bidra til å øke den sparingen som er i det norske samfunn. Som jeg var inne på innledningsvis, så var vi et u-land, men fortsatt sakker Norge etter når det gjelder sparing kontra også våre nordiske naboland. Derfor så er det jeg driver mest med for tiden. Det å lage enkle og gode spareløsninger for folk og bedrifter i landet. Kjapt litt om nøkkeltall fra første halvår. Per i dag så er vi 116 ansatte. Vi har 300,000 kunder og vi har 125 milliarder NOK under forvaltning per 30/6. Det gir oss en nummer to posisjon i det norske personmarkedet. Her har vi en markedsandel på 18.5%. Hvis du ser totalmarkedet så har vi en litt svakere posisjon. Vi er nummer 7 posisjonert i det norske totalmarkedet og har en markedsandel på 5.8%. Bakgrunnen for denne forskjellen her henger sammen med at vi ikke p.t. forvalter livmidler. Vi har også en mer beskjeden posisjon innenfor det institusjonelle markedet enn mange av våre konkurrenter har. Dette har ledet til at vi per første halvår har inntekter på NOK 399 millioner og har et resultat før skatt på NOK 137 millioner. Det er jo viktig når vi skal vokse, skaffe nye kunder. Vi må jo se på. Er dette realistisk? Ja, det er det. SpareBank 1 har en fantastisk posisjon i det norske markedet. Vi har 2.1 millioner kundeforhold. Vi har 1.2 millioner av disse er digitalbankbrukere i SpareBank 1. Det gjør faktisk SpareBank 1-appen til en av de aller mest brukte appene i Norge. Vi har 851 tusen SpareBank 1-kunder som mottar lønn, trygd eller pensjon til en SpareBank 1-konto måned for måned. Sist, men ikke minst som også har vært nevnt tidligere, så har vi jo et meget viktig strategisk samarbeid og langsiktig samarbeid med LO og LOfavør og dets omlag, jeg sier omlag 975 tusen medlemmer. Hittil i år så har appen vår 231 millioner pålogginger. Det er et voldsomt tall. Jeg anbefaler alle å gå hjem og forsøke å google litt på det, så vil man se hvor langt det kommer opp i nasjonal sammenheng. Det er noen få sosiale medier, VG og Yr som er oppe i disse nivåene. Vi forventer at dette tallet skal passere 400 millioner når året er omme. For å gi dere en pekepinn hvor vi ligger an i første halvår. Vi har plassert 18.6 av 100 NOK i det norske personmarkedet hittil i år. Det er vi fornøyd med. I en tid der det har vært et krevende marked. Vi ser at mange av de store aktørene har et fall og har hatt betydelige innløsninger, også som følge av at man har hatt veldig spesialiserte fond som var fjorårets vinnere og som lett blir årets tapere. Litt om strategien vår. Jeg nevnte dette med våre ambisjoner. De er skyhøy i dette markedet. Vi har satt oss fore å bli den foretrukne partneren innen sparing og investering. Selvsagt bidra til å skape verdier, for kunder, eiere og ikke minst samfunnet som, konsernsjefene og CFO'en har vært inne på tidligere i dag. Når vi utvikler så har vi innsett at du kan ikke kopiere. Vi ser derfor å la oss inspirere av ledende kundeopplevelser i andre bransjer. Jeg vet ikke om noen av dere er der, men selv så har jeg nå 117 dagers streak på Duolingo. Den verdensledende app for å lære språk. Regnes som en av de mest fantastiske og mest engasjerende og positive appene i verden. For å si det sånn, jeg har ikke tenkt at den streaken skal gå over. Jeg gleder meg til hver dag jeg skal lære italiensk. Engasjerende og positiv er den appen. Så er det blitt veldig populært med slike. Garmin og andre merker. Garmin sin personlige feedback til deg i form av en rapport som du får i appen. Den bruker vi veldig aktivt og inspirerer oss når vi nå holder på å utvikle det norske folk sin personlige sparerapport, der du kan velge om du vil ha feedback eller ikke, om du vil ha notifikasjoner eller ikke. Det utrolig inspirerende å jobbe på dette viset. Jeg er utrolig stolt og glad for at vi har SpareBank 1-systemet og den enorme kapasiteten på utvikling vi har i samarbeidet innad i alliansen. Skal være kjapp her. Vi er opptatt av lønnsom vekst. Det har alle mine foregående talere snakket om. Vi skal utnytte denne trenden, som vi ser rundt oss, og vi skal utnytte den enorme kundebasen som ligger i SpareBank 1 når vi skal ta vekst. Vi vet også at vi må utnytte merkevaren for å tiltrekke oss og beholde markedets dyktige medarbeidere. Vi ser det når vi rekrutterer at SpareBank 1 er attraktivt. Vi har tre bygg på Oslos beste østkant. Der syder det av liv av topp kompetente folk hver eneste dag, tidlig og sent. Vet vi at hvis ikke vi klarer å engasjere og skape markedets beste kundeopplevelser, så vil vi ikke klare å tiltrekke oss og bevare også kundene over tid. Så er jo bærekraft en del av det hele. Jeg har vært på veldig mange sånne her seminarer siden landet åpnet opp, og du kommer ikke på et seminar uten bærekraft. Hos oss så har vi diskutert dette foreløpig på vår måte. Jeg støtter mye av det som er sagt. Vi jobber med produktene. Vi jobber internt med kompetansen, og vi jobber selvsagt med å meisle ut våre mål. For vi er en fersk bedrift. At noe er bærekraftig betyr at det er langsiktig. Dette er vår tenkning og vurdering av dette. Enten det dreier seg om klimamål eller utvikling av velferdssamfunnet. Så må arbeidet stå seg over tid. Noe av det mest langsiktige vi kan gjøre, det er sparing. Og da må også våre spareløsninger være bærekraftig. Og derfor er vår ambisjon at bærekraftig, bærekraft, altså langsiktighet og ansvarlighet, skal gjennomsyre alt det vi gjør i SpareBank 1 Forvaltning. Og jeg ser jo at det er mange som har vært i dette, denne businessen lenge, og dette har jo ikke alltid vært tilfelle i norsk sparemarked. Der er det utrolig mange som har fått svi seg, både eiere og kunder, på spareprodukter som har vært oversolgt. Enkelte selskaper som ikke er her i dag, der var det jo mer gunstig å være eier enn det å være kunde i perioder. Har vi noen vekstkopier med oss. Vi er også, som alle bankene, påvirket av de urolige finansmarkedene og tidene som vi er inne i. Det sikreste vi kan ha som mål, det er at kundeantallet vårt skal opp. Når vi sier at vi skal vokse til 500,000 kunder i løpet av 2025. Tror vi at vi har tatt markedsandeler. Vi sier også at vi skal ha 20 av 100 sparte kroner i det norske markedet brutto. Da tror vi at vi tar markedsandeler fordi at SpareBank 1 kundene innløser mindre eller selger mindre andeler enn andre selskaper. Det tror vi igjen henger sammen med spareavtalene. Derfor er dette viktige målområder for oss. Har vi planer om å lage så gode produkter at kundene våre handler SpareBank 1-eide egenproduserte produkter. Dette henger nøye sammen med også hvor mye lønnsomhet vi klarer å skape. Hva gjør vi? Skal være rask nå. Vi bygger en helt ny spareplattform. Som jeg nevnte lar vi oss inspirere av både andre bransjer og hva som skjer i andre deler av verden på området. Hovedoverskriften er engasjerende nettsider. I dag må du logge deg inn veldig tidlig. Vi tror at vi skal ta ned denne terskelen. Vi skal inspirere deg lenge før du må logge inn. Kundene sier til oss at vi elsker å teste oss selv. Akkurat nå lager vi to tester. Den ene er hvor godt rigget du er på pensjon. Ikke selve kalkulatoren, men vi har tenkt å gi deg feedback på det. Den andre er: Hvor godt rigget er du for voksenlivet? Hvis dere leser medier som dere gjør, så ser dere at disse to temaene er nesten på overskriftsnivå i VG hver dag. Vi jobber med å forbedre og forenkle onboardingen. Vi skal gjøre det superenkelt å bli kunde, starte sparing eller øke sin sparing. Vi jobber nå helt konkret med de nye fondspakkene våre. SpareBank 1s utvalgte, SpareBank 1s bærekraftige og så videre. Nummer tre. Lanserer vi i høst SpareBank 1-fondet. SpareBank 1 sin helt egne nye fondserie. Denne er tuftet på det Inge var innom her, at vi har jo overtatt SR-Forvaltning og den nye fondserien bygger på SR-Bank-fondene som har hatt en fantastisk utvikling hittil i år. Lanserer vi SpareBank 1s første indeksfond, SpareBank 1 Indeks Global, forhåpentligvis i september. Alt er klart, men vi venter på noen godkjennelser. Dette blir et svært konkurransedyktig fond på pris. Selv om marginene innen indeksforvaltning er lav, så tror vi at det er viktig å tilby også denne typen forvaltning for å sikre at ikke våre kunder må være utro og gå over bekken etter vann. Vi har også ansatt en redaktør fra Hegnar sin sfære, og vi etablerer i høst vår helt egne nyhetstjeneste. Her kommer vi til å vise de mest populære aksjene, de minst populære aksjene, de mest populære fondene, de minst populære fondene. Vi kommer til å legge frem aksjeanalysene som kommer fra Stein Husby fortløpende. Kundene etterspør dette. De har sett vi får ikke tak i det. Vi har jo fantastiske ressurser på makro og på økonomi og på analyse, og disse kommer vi til å eksponere her. Alt samlet på ett sted. Jobber vi med å forbedre aksjeanalysetjenesten. Hovedtrekket her er å gjøre den enda enklere og bedre å bruke, samt at vi kommer til å differensiere på pris. For å kunne møte konkurransen, blant annet, mot de unge. Sist, men ikke minst jobber vi med å forbedre vårt kundetilbud til velstående kunder rundt det ganske land. Selvsagt jobber vi med kostnadseffektivitet og skalering også. I dag er vi fem selskaper. De skal bli til to. I vinter søkte vi om konsesjon, og vi har fått tillatelse til den selskapsrettslige omorganiseringen. Gå fra fem til to, og på grunn av at det er tre enheter i Finanstilsynet som behandler søknaden, venter vi fortsatt på tillatelse til å bli et verdipapirforetak i mora. Dette er en betydelig skaleringsfordel i dette. Vi går fra fem regnskaper til to. Vi går fra 5 revisjoner til 2. Vi går fra 5 rapporteringslinjer til myndighetene til 2. Og så videre, samt at vi blir større enheter og et mindre sårbart miljø. I dag har vi 5 systemplattformer innad i SpareBank 1 på spareområdet. Dette har vi allerede tatt. Vi er godt i gang med omleggingen. Vi skal til 1 plattform. Det gjør at vi setter oss i stand til å produsere de tjenestene vi gjør betydelig billigere. Vi øker konkurransekraften i form av at vi har en forvaltningskostnad som er betydelig lavere per forvaltet krone enn vi klarer i dag. Vi rigger oss for den veksten vi planlegger, og vi gjør det også mulig å ta på eksterne aktører, som en ekstern bank eller et eksternt forvaltningsselskap. Disse tingene hadde ikke vært mulig hadde ikke vi operert denne virksomheten i SpareBank 1. Si gjerne at vi utnytter alle fordelene som størrelse gir. Litt om de finansielle tallene. Rolf-Jarle, jeg er ferdig nå. På tross av svært krevende finansmarkeder, så har vi en marginal vekst på topplinjen. Som vi ser øverst her, så har vi per første halvår NOK 399 millioner i inntekter mot en proforma linje i fjor fordi disse transaksjonene ikke var gjennomført da, som nå er lavere. Vi har et driftsresultat på omtrent samme nivå som i fjor. Det er klart at vi vil være preget av dette også i høst, og vi må også ta høyde for at finansmarkedene hadde en kraftig forverring i andre halvår. Sånn at jeg gjør bare obs på at dette vil ikke nødvendigvis bli like bra for andre halvår. Vi har god kontroll der vi er nå, gitt den usikkerheten vi står i. Hvis vi ser på de tre nederste sirklene, så vil jeg bare fokusere på at vi har utsatt utbytte i år. Det skyldes den omorganiseringen vi er inne i. Det skyldes usikkerhet knyttet til endret kapitaldekningsregelverk, så vi vil ha dette med oss før vi deler ut utbytte, og da blir jo selvsagt også ROE-en betydelig høyere når vi får mindre kapital. Per i dag så er kapitaldekningens kravet 8%, og vi forventer at det kommer til å øke opp mot 12%-14%. Til slutt. Vi er en kapitallett, IT-basert forretningsmodell som utnytter alle fordelene som SpareBank 1 Utvikling og gruppen har å fare med. Espen Koldberg, som er sjef i SpareBank 1 Utvikling, jobber tett sammen med for å hente ut alle effektene på forretningsutvikling, design, drift og så videre og så videre. Vi bruker også SpareBank 1 Gruppen sine fellesfunksjoner på HR, økonomi, juridisk, og vi har en forretningsmodell som er selvfinansiert av egenkapital. Vår ambisjon er det samme som ansvaret vårt. Det å få flere til å spare fordi det er tvingende nødvendig. Vi er ikke sparebank for ingenting. Takk. Takk skal du ha, Ronny. Er det noen spørsmål i salen? Ja, det er det. Jan Erik først. Et kort spørsmål. Hvorfor har du andel? Hvorfor har du et mål for andel på sparing i egne fond? Ja. Er ikke det bare å gå i samme felle som DNB har gjort i alle år? Nei, altså, vi har jo som mål at vi skal produsere de absolutt beste fondproduktene som finnes. Grunnen for oss er jo at det er klart mye mer lønnsomt. Okay, så var det Joakim, tror jeg. Stemmer det? Ja, bare to kjappe oppfølging. Altså bankene opererer jo med litt ulik prisstruktur hvis jeg husker riktig fra når vi gjorde et dypdykk i det der. Vil den fusjonen skulle til å si føre til at man opererer med samme pris utad. Kan du si litt om det? Og det andre, det er jo fint med mål på markedsandel og alle venter vel økt sparing. Men hva kan man forvente som netto skulle du si inntektsvekst justert for prispress og sånn de neste årene. Hva er realistisk inntektsvekst? Første spørsmålet, er jo vi en leverandør ut, produktleverandør. Der er jo prisene helt like. Det er jo slik at hver bank priser et plattformhonorar på samme vis som man gjør forøvrig i bransjen, og der er det jo ingen. Det gjør jo hver bank. Dette honoraret er forskjellig, det går fra 30-40 basispoeng hvis jeg tar feil ute i bank, så det er det jo ingenting samarbeid rundt selvfølgelig. I verdiskapningen vår er ikke den inntjeningen tatt med i disse tallene. Den er jo noe som går rett direkte til bankene og vi, tjenestene utkontraktert til Verdipapirsentralen hos oss slik det er i dag. Vi gjør jo dette på vegne av bankene. Til ditt andre spørsmål. Det er klart at vi jobber jo med finansielle prognoser, og det er jo egentlig to ting som påvirker dette. Det er en betydelig trend innen indeksforvaltning, og det er egentlig en trend også innenfor sparing generelt. Nå går jo Finanstilsynet ut med høring om å forby trailprovisjon. Det er forbudt å gi rabatt til kunder. Ikke sant. Dette markedet er jo i en omveltning. Jeg vil jo si at det er et prispress, og det vil jo vi også bli påvirket av. Det vi kan påvirke mest er jo kundeutviklingen. Ja, veldig spennende. Fint. Takk skal du ha. Tusen hjertelig takk til Ronny. Etter at SpareBank 1 slo sammen mCASH med DNB sin Vipps, så oppstod et nytt begrep i både norsk vokabular og i norsk finans. Frenemies. Det har vi tatt et steg videre når vi etablerte et felles kraftfullt forsikringsselskap mellom SpareBank 1 og DNB. Hu som skal presentere tallene derfra, det er ei dame har veldig stor respekt for. Det er konsernsjef Turid Grotmoll. Hjertelig velkommen. Ordet og scenen er ditt. Ja, tusen takk for det. Dere skulle bare vite hvor mye jeg har gledet meg i tre og et halvt år til å komme og få lov til å fortelle om fremtiden. Så ble det det halvåret hvor vi leverte dårlige resultater. Det er jo skikkelig uflaks, men sånn er det nå. Dere må faktisk tåle en liten innledning. Til gjengjeld så lover jeg at den innledningen faktisk er relevant. For å forstå bakgrunnen for tallene våre og for å forstå litt hva det er vi i Fremtind faktisk driver med. Da vi laget Fremtind, så fikk jeg med meg, og min ledelse fikk med oss en overordnet strategi som faktisk står nedfelt i aksjonæravtalen mellom SpareBank 1 og DNB, og det er at vi skal gjøre det selvfølgelig attraktivt for bankkundene og medlemmene i organisasjonene å kjøpe forsikring i banken sin. Skal vi være morgendagens forsikringsselskap, og så har vi en ambisjon om å bli nummer en. Som jeg sier, den siste der, den er ikke tidfestet. Jeg skal gi dere noen tips om hvordan vi ligger an i forhold til det. Forretningsmodellen den går jo ut på at der hvor man kan liksom mistenke Fremtind for å ha en svak merkevare. Det hørte jeg at det var en analytiker som hadde, liksom, tipset Christian om at kanskje merkevaren er litt svak. Nei da, det har vi ikke. Vi har altså, vi opererer under Norges sterkeste merkevarer, vi. Nemlig SpareBank 1, DNB og LOfavør. Så har jeg lyst til å presentere styret mitt, og mange av dem sitter jo i salen her. Jeg sier at det er relevant fordi når vi skal lage forsikring i bank og har styreleder som er konsernsjef i SpareBank 1 SR-Bank, styrets nestleder som er konsernsjef i DNB, vi har styremedlemmer som konsernsjef i SpareBank 1 SMN, konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet. Vi har LO-ledelsen representert og vi har en til fra DNBs konsernledelse, nemlig Håkon Haugli, som da har ansvar for wealth management og insurance. Så fikk vi da jammen meg i bytte for Rune Bjerke når han gikk ut av styret, så fikk vi en som kom fra, vært statssekretær i Finansdepartementet. Det er et relativt tungt styre, og vi står i dette styret så foregår det altså ordentlig tunge diskusjoner om hvordan vi skal utvikle Fremtind, så ikke lur på det. Hvis noen av dere har lurt på det. De strategiske satsingsområdene som vi utvikler. Bare lyst til å peke på den øvre venstre. Vi skal forsikre det bankene finansierer og utnytte kundehenvendelsene, bil, bolig, digitale hendelser i bankene og deres datterselskaper til å øke bankenes verdiforslag. Det er vår jobb, og den er litt annerledes enn for de forsikringsselskapene som er de tre andre store, og som på en måte står alene på den scenen. Det gjør ikke vi. Vi står blant annet sammen med de bankene som har vært i ilden her før i dag. Da kommer jeg liksom til tallsiden vår. Hvis vi ser på resultat før skatt, så er det klart at det var morsommere å levere NOK 1.3 milliarder etter andre kvartal i fjor enn at vi nå leverer NOK 338. Av det i finans, det tapet på finans da på NOK -277 her, så kommer om lag halvparten av det fra aksjer og om lag halvparten fra rentesiden. Når det gjelder rentesiden så har vi veldig kortsiktige utlån, og med den markedsjusteringen som skjer på renten nå, så betyr det at vi kommer til å få veldig godt tilbake vi for de pengene når disse lånene utløper om et års tid. Så er det et annet poeng, og det er forsikringsresultatet. På skadesiden så er vi egentlig akkurat der vi trenger å være, akkurat der vi har sagt til eierne våre at vi kommer til å være på dette tidspunktet. Vi har en veldig stor portefølje av personforsikring, og i personforsikring så er det som Sigurd var inne på i stedet, renteresultatet negativt og det ligger på forsikringsresultat for personforsikring, ikke på finansresultatet. I bunn og grunn betyr det at finansresultatet vårt er dårligere, men det forsikringstekniske resultatet er bedre. Der var jeg god nok, Kristian. Var jeg ikke det? Jo, det er fint. Jeg må liksom få litt tommel opp og sånt fra Kristian på om det henger sammen. I det forsikringsresultatet har vi en veldig god vekst. Vi har faktisk den største veksten som vi har hatt i det hele tatt etter at vi ble Fremtind. Vi har 8.9% vekst i første halvår, og det meste av det er drevet av antallsvekst, og det skal jeg komme litt tilbake til. Da vi forlot 2021 og inflasjonsspøkelset begynte å melde seg på banen, mente vi at vi lå ganske riktig posisjonert på pris, og vi jobber med pris hele tiden. Det vi ser nå, når konkurrentene har vært ute og rapportert om hvordan de har tenkt og hva de har gjort, så har vi ikke vært like tidlig ute med like store endringer inflasjonsdrevet som de øvrige har vært. Det betyr, som Jon sier, det betyr at vi har alle kulene igjen i revolveren, mens konkurrentene har sannsynligvis brukt opp de fleste. Vi ligger litt bak. En av grunnene til det er nettopp forretningsideen vår. For jobben vår det er å utvikle langsiktige kundeforhold, og da vil vi være helt sikre på at det kostnadsnivået på innsatsfaktorene som gjorde et byks på 80% omtrent på byggevarer og så videre. Vi har lyst til å være litt mer sikre enn vi er nå på hvor det kommer til å lande, for det er allerede i ferd med å gå litt ned. Kommer ikke til å gå tilbake til førpandemisk tid, men det kommer til å komme litt ned. Mye tyngre å miste kunder og skulle vinne dem tilbake igjen hvis man da har gått for langt i prisøkninger. Derfor så er alltid vår rytme, det er å være litt rolige i forhold til å sette prisene opp, alltid. Solvensmarginen er, som Sigurd var inne på, den er høy, den er solid og god. Ikke noe problem med den. Når det gjelder combined ratio så tenker jeg den også er helt grei i forhold til det markedet vi har nå. Kostnadsprosenten vår, den består av omtrent halvparten provisjon og omtrent halvparten driftskostnader. Vi nærmer oss nå ensifret på driftskostnader. Men som alle bankene har påpekt, provisjonskostnadene våre eller provisjonsinntektene til eierne våre, bankene, de har gått opp. Det er den kostnaden vi er veldig komfortable med å se gå opp, for det betyr at vi har solgt godt. Det betyr at vi har hatt god lønnsomhet i de 12 siste månedene. For det vi opererer med sånn type rullerende 12 på den, så det er liksom ikke noe, det er ikke noe sjokk for oss at vi får høyere provisjonsinntekter. Men de har altså gått opp med 0.9%, mens vår egen driftskostnader har gått ned 0.5%. Vi er på sporet etter det vi sa da vi laget fremtiden og det bankene sa når de gjorde det. Men så forsikret vi jo hele dette bygget i Drammen, Fjell, og det har tatt 2.0% på skadeprosenten vår. Vi har hatt naturskader, altså hver gang stormer får egen navn, så skjer det noe med skadeprosenten er vår erfaring. 1.1% gjorde det. Så er det på de øvrige produktene så er det 3.5% opp. 3.5% opp da, det består blant annet av at vi er altså de største i privatmarkedet på reise. I fjor hadde vi en skadeprosent på reise på 18%. Nå er den på over 50%. Dette er heller ikke noen overraskelse for oss at den må gå opp. Vi har en portefølje på NOK 1 billion kroner omtrent i reise. Vi er veldig store på personforsikring, størst i markedet på personforsikring til privatmarkedet. Når det da blir meldt flere uførekrav, så øker vår skadeprosent fra 60% til 67%, og så er den i ferd med å tippe litt nedover igjen. Det er mulig at det var etterreaksjoner fra covid 19 og så videre. Det er vi litt usikre på foreløpig, men det er det som preger resultatene våre. I bunn og grunn føler vi at vi har god kontroll på det som skal være innenfor vår kontrollsfære, og vi har gode forklaringer for oss selv på hvorfor det skjer det som skjer på finanssiden. Dette er antallsutviklingen, og det er jo slik at når vi har da brukt tid i de første årene som ble litt sånn kamuflert av covid 19 også, så har vi gått fra to til ett kjernesystem. Det har ganske stor betydning for salgsapparatet i DNB og ganske stor betydning for oppgjørsapparatet i Fremtind. Hvis dere ser sammenligningen her av når veksten begynte å komme i fjor, og hvor bratt den har gått i år på hovedproduktene våre, hus og bil, så er det her vi ser fremover. Nå er vi i gang med den veksten som da dreier seg om forsikring i bank. Vi får nå en økt andel ved bilbytte, og vi får redusert avgang på bilforsikring. På hus, så vet vi jo at vi gjennom lånehandelen og eiendomsmegling i bankene har en stor oppside. Så den distribusjonskraften som ligger i dette selskapet, eller i konteksten til dette selskapet, den er uovertruffen. I fjor flyttet Helgeland inn i SpareBank 1. I år flyttet Sbanken inn i DNB. Jeg bare nevner det. Ikke sant, dette er jo da. Dette er jo da umiddelbart kundebaser som Fremtind kan begynne å jobbe på, ikke sant? Altså, hvilke av konkurrentene våre er det som har det sånn? Ingen. Vi er allerede størst på personforsikring. Lager jeg denne da for å se litt sånn hvordan vi skiller oss fra de andre. Denne fotballbanen fra Lofoten som er filmet ovenfra, den bruker jeg som en illustrasjon på at vi holder på med noe annet enn de andre holder på med. Fordi jobben vår det er å utvikle forsikringskunder av bankkunder. I privatmarkedet så er vi allerede en god nummer to på skadeforsikring. Det er bare Gjensidige som er foran oss, og vi er langt foran If. I bedriftsmarkedet er vi jo foreløpig små. Der er vi en nummer fire aktør på 5.5% markedsandel. Se hvor vi var når vi gikk inn i Fremtind ved årsskiftet 2018, 2019. Da hadde vi 4.4, og DNB hadde aldri solgt skadeforsikring til bedriftsmarkedet. Vi har også vokst med 1.1% i bedriftsmarkedet siden vi gikk inn, og det er et stort marked. Stor del av det norske forsikringsmarkedet. Men det er viktig å være oppmerksom på at vi har altså 88% privatmarked og 12% bedrift. Vi har en annen produktsammensetning, en annen struktur, og vi er langt mer eksponert for en del ting enn de andre som har en bedre balanse mellom de to tingene. Vi er allerede størst i privatmarkedet på personforsikring. Vi er størst på reiseforsikring, og så kniver vi nå innmari med Gjensidige om hus og hjem. Det er faktisk sånn at vi slo dem ved utgangen av 2021, men da måtte vi ned på to desimaler. Men det gjør vi jo gjerne. Vi har jo masse aktuarer som gjerne regner på slik ting. Nå tok de den tilbake, ikke sant? Nå tar jeg ikke bort pinnen enda. For vi har tenkt å ta dem der altså. Det er mobilitet. For dette snakkes det jo mye om nå fra forsikringsselskapene, så jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hva dere skal legge merke til når dere følger Fremtind på dette. Fordi Fremtind beveget seg jo først med å kjøpe det som var Fjellinjen. Har senere kjøpt to selskaper til, og er den desidert største AutoPASS-utstederen i Norge med 1.2 millioner kunder. Vi har nå distribusjonsavtale med alle bankene. Bankene har begynt så smått å distribuere, og det vi ser nå er at vi begynner å vokse utenfor det som er de gamle kundeporteføljene som ble kjøpt inn fra de tre selskapene vi har kjøpt. Kundene passerer for NOK 7.2 milliarder kroner per år. Vi sender ut over 5 millioner fakturaer, og vi er involvert i 50% av alle nyregistreringer og eierskifte på bil i Norge. Vi har jo nå fått lov til å beholde selskapet, og vi kommer til å integrere og utvikle kombinerte forretningsmodeller. Vi gikk ut og kjøpte oss opp i SOS International. 23.9%, og hvis dere ser på de andre store eierne der, som vi da har snakket med og har innledet et samarbeid med, så er det Folksam som har 23.9. Alm. Brand, som da også har kjøpt Codan Danmark og derfor nå har 23.9%. Länsförsäkringar som har 17.3%. Det som kan være verdt å merke seg da, det er at alle disse fire er da selskaper som er sånn omtrent like store i sine hjemmemarkeder, og som er nasjonale aktører. Som kanskje vil ha behov for et nordisk fellesskap, for eksempel rundt enkelte mobilitetsløsninger. Dette er vår måte å nærme oss denne problemstillingen på. SOS International er også store på bilberging. De, det som heter SOS Veihjelp AS i Norge. De er eid 66% av SOS International og 34% av NAF. Har 140 stasjoner og cirka 300 kjøretøy. Det betyr at gjennom den øvelsen har vi også, som to av våre konkurrenter i det norske markedet, etablert oss nært inn mot et bilbergingsområde og i tillegg da fått en sterk hånd på rattet for reiseforsikringsassistanse, som da er et av våre virkelig store forretningsområder. Dette er strategiarbeid. Når det gjelder bolig så er det jo sånn at bank og forsikring rett og slett er en perfekt kombo. Når det gjelder bærekraft som har vært snakket om her mange ganger, så har vi etablert begrepet sirkulær forsikring, og dette får vi veldig positive tilbakemeldinger på fra kundene. Vi er allerede på en reparasjonsrate på mobil, skadede mobiltelefoner på 80%. Og Fremtind erstattet 50,000 mobiltelefoner omtrent per år. Vi mente at 40,000 av dem kunne repareres. Det er 80%. Det har vi nådd. Det gjør vi sammen med kundene ved å stille krav overfor leverandørene om at de skal ha delelagre, de må legge ut kalenderne sine på nett og så videre. Dette er bærekraft i praksis. Det samme er det med dette med bruk av brukte bildeler, hvor vi har satt som ambisjon at vi skal øke fra 2-3% hvor vi er i dag og til 10% i første omgang, og prøver å få med oss de andre selskapene på å gjøre tilsvarende. Kan si at svenskene er allerede på 14. De er allerede på 14. Dette er liksom sirkulærøkonomi i praksis. Det var jo litt skryt her i stedet om dette med ansatte. Det er ganske morsomt for et selskap som fylte 100 år i fjor, og å komme inn på Universums nykommerliste, for det gjorde vi faktisk. Innen IT, juss og økonomi. Unge mennesker som vil noe og som studerer og innenfor disse områdene, de ser fremtiden. De ønsker å jobbe i morgendagens forsikringsselskap. Vi og min ledelse, vi mener at forsikring og bank gir de aller beste muligheter for å utvikle morgendagens forsikringsselskap. Ikke minst, ikke lurer på om vi kommer til å bli nummer en på et eller annet tidspunkt. Jeg lurer på når. Takk for meg. Et par spørsmål til. Tusen hjertelig takk, Turid. Det er noen spørsmål i salen, vi gir rom for det. Starter fremst. Ja, Vegard Toverud i Pareto. Du sa at du var komfortabel med skadeprosenten din. Det skjønner jeg godt. Men er du komfortabel med kostnadsprosenten? Er det sånn at du helst har lyst til å ha egen kostnadsprosent ned til et siffer, og i så fall når et cetera. Nei, altså, det er mange år siden jeg ble komfortabel med provisjonsregimet vårt, Vegard. Mange år siden. For jeg tenker at hvis du ikke hadde vært det, så skulle du jobbet i et annet selskap. Fordi det du får igjen for å være, og jeg synes Ronny illustrerte det veldig godt egentlig i stedet, altså det du får igjen for å være en del av dette fellesskapet når det gjelder distribusjon, når det gjelder kraft til å gjøre ting, og det. Sånn opplever vi det med DNB også. Jeg mener det er jo noe du bare kan drømme om som leder for et forsikringsselskap. Så jeg tenker at jo da, i noen situasjoner så kunne jeg nok kanskje tenkt at det var da, ja, det var ikke så gunstig liksom å ha så høye provisjonskostnader som vi har. Når jeg ser på at vi klarer å vokse på antall så mye som vi gjør med et prisregime som kundene er så fornøyd med, og nå handler altså i SpareBank 1, så handler 35% av bilsalget vårt går på nett og 60% av salget vårt på reiseforsikring. Da tenker jeg, det betyr det allikevel at vi er der vi skal være på pris. Vi må jo ta ned driftskostnadene våre da veldig godt, og derfor er volum, og det var jo en av bakgrunnene, en av de viktige grunnene for å lage Fremtind. Opp volumet, ikke sant? Større bestand. Det er mange som har hatt volum eller markedsandelsambisjoner her tidligere før deg. Har du noen konkrete ambisjoner for det 5.5% tallet på bedrift? Nei, ikke noen konkrete ambisjoner på det. Jeg har en konkret ambisjon om å krype opp i ryggen på den som ligger foran på PM siden. Det er liksom det første og viktigste. Når det gjelder bedrift, så er det sånn at det å få inn DNB. Det har vært en revitalisering også for SpareBank 1, fordi vi har fått større muskler til å utvikle løsninger og så videre. Sånn at SpareBank 1 også vokser veldig godt i bedriftsmarkedet, og i DNB har vi egentlig bare begynt. Takk. Okay, Vidar. Rett bak ryggen på deg. Hei, Thomas Svendsen i SEB. Kan du si noe om hvor mye dere øker eller har økt prisene i det siste innenfor motorforsikring og eiendom, og om det er noen endring der og hva dere planlegger å øke prisene med? Jon Holtan, kan ikke du fortelle det vi har tenkt å fortelle om akkurat det? Jon Holtan der nede. Kan du låne mikrofonen? Konserndirektør ansvarlig for produkt, data og pris. Ja, altså, det er jo det spørsmålet vi stadig tilbakevendende får. Hvor mye har de ulike aktørene tenkt å øke prisene? Ikke minst i forhold til skade, inflasjon og så videre. Det siste året har vi økt prisene på bil med litt over 2%. Det kan dere lese ut av, altså per Q1. Hvis dere leser Finans Norge statistikk. Det er i nedre grense, og det er litt i forhold til det Turid nevnte at man er posisjonert. Tidligere år har vi økt mer, slik at posisjonen vår i forhold til konkurrentene har sånn sett vært god da. Vi følger skadeinflasjon, spesielt i tiden framover. Altså, vi har gjort det selvfølgelig gjennom 2022. Vi har ikke registrert i egne tall voldsomt store økninger, men vi forventer at de vil slå igjennom og vi følger på med prisøkninger. Eksakt hvor mye vi kommer til å øke innenfor bil, motor og hus eiendom. Det, jeg holdt på å si, vi har ikke fattet beslutninger om den da, fordi vi rett og slett legger prognostisering av inflasjonsdelen løpende til grunn, rett og slett da. Fordi at vi har styringsmål som vi er godt innenfor rekkevidde nå. Men sånn sett så er det å iverksette de nivåene som er nødvendige og ikke minst med basis i den risikoselekjonen og prisfastsettelse som vi er veldig godt fornøyd med og som er ekstremt viktig for med tanke på at vi ikke trenger å øke mer enn nødvendig, rett og slett på det området. Tror jeg, Vidar, hvis du snur 180 grader, så har du to spørsmål der dere. Håkon først kanskje. Takk! Bare litt i forlengelsen av det. Dere nevnte jo at mesteparten av veksten var antall poliser drevet. Det er jo mye som skjer på inflasjonssiden. Dere er sterke på personprodukter, og lønnskostnadene inngår jo der, og det går mye på eiendom også. Spørsmålet blir da forventer dere at den underliggende skadeprosenten deres da skal opp fordi dere har gjort såpass lite prisøkninger? Dere har jo ganske høye ambisjoner når det gjelder markedsandel. Jeg kan begynne. Og så vil jeg veldig gjerne at John fortsetter litt, fordi at jeg håper ikke jeg satt mesteparten. Men jeg satt mye av, altså vi har veldig sterk antallsvekst, ikke sant? Og den kommer jo både fra salg, altså økt salg, men selvfølgelig også da fra som det sto redusert avgang. For det er jo noe av det hvor du kjenner på om du er riktig posisjonert eller ikke sant? Det er hvis du treffer et sånt nivå hvor avgangen din er lav og du samtidig selger godt, ikke sant? Altså, da er du, da er sannsynligheten for at du er godt posisjonert på pris riktig. Jeg er forberedt på at skadeprosentene våre kommer til å drifte litt mer oppover. Ikke minst fordi at når jeg sa at reise er en stor portefølje hos oss, og vi har gått liksom fra 18 til 50 nå, så var den på 60 før pandemien. Så vi tenker at vi er liksom ikke helt tilbake der. Hus går nå ned på skadeprosent, men da har liksom økningen på reise og økningen på motor har vært litt større. Sånn at vi ikke får den positive effekten av at hus faller for eksempel. Men Jon Holtan, jeg vet ikke om du har noen flere kommentarer til det. Helt kort. Helt kort. Altså 56.5% per første halvår i fjor. Det er lavt. Nå er vi 8 poeng opp 64.5% med de forklaringer som Turid har gitt, herunder også at avviklingsdelen vår er lavere per år enn i fjor. Vi er i et territorium som vi mener at er riktig styringsbeholdsmessig. Det er noen, ikke minst denne drammeskaden som bidrar til høyere skadeprosenten enn hva vi normalt hadde forventet rett og slett da. Vi er i et territorium som vi mener er riktig i forhold til vår konkurransekraft, ikke minst når det gjelder å utvikle kundeforhold og våre ambisjoner på vekstsiden. Da tror jeg var det ABG? Ja. Yes. Jan Erik Gjerland fra ABG Sundal Collier. Følge opp Håkon Astrup sitt volumspørsmål. Hvem er det du tar kunder fra på volumsiden? Er det liksom generelt alle sammen, eller er det der hvor bankene er sterke? Eller hva er trenden? Og er det noen produkter som er bedre enn andre? Altså trenden er rett og slett at vi tar fra de selskapene som ikke driver forsikring i bank. Det er derfor jeg velger å bruke dette, denne fotballbanebildet, fordi det står rett og slett en kamp mellom de som da selger forsikring sammen med andre typer kundeforhold, sånn som Fremtind gjør, sånn som Eika gjør, sånn som Frende gjør. Og de andre. Det er ofte litt sånn syklisk hvem vi tar mest fra, og det kan være litt på hvordan om de andre har kjørt type kampanjer, om de ligger litt høyt i pris på enkelte produkter og så videre. Men jeg ville si at det er jevnt over så tar vi fra alle. Vi tar det veldig ofte i forbindelse med rekruttering til bank. Richard var jo inne på dette med LO. Vi rekrutterer veldig godt på LO medlemmene, og da rekrutterer vi i bredde. Altså, så det er, altså igjen, den distribusjonen gjennom bank er helt fantastisk. Og det vi opplever er jo at når man da først har vært inne og lagt inn hovedproduktene sine gjennom en lånesamtale eller finansiering eller på annen måte er i kontakt med banken, så fortsetter man å handle på nett, ikke sant? Man bare fyller ut kundeforholdet sitt etter hvert som behovene endrer seg da. Det var det vi rakk av spørsmål. Jeg skjønner at det handler mye om prediksjon i din bransje, Turid. Absolutt. Du vet hva Matti Nykänen han har vært spurt om. Hva er sannsynligheten for at du når de målene du satte på neste konkurranse? Nei, det er så sjelden jeg prøver å liksom sammenligne meg med Matti Nykänen. Nei, det skal ikke uten sammenligning for øvrig da. Nei altså, han prøvde så også på sannsynlighetsregning. Nei, jeg der 50 60. 50 60. Håper de treffer bedre enn det, Turid. Takk. Tusen hjertelig takk. En applaus til Turid også. Da. Vi setter veldig stor pris på at de har vært med og fulgt de her presentasjonene. Det tror jeg Jan-Frode vi kan si om både deg og Benedicte og Liv og resten her, at det var resultatpresentasjoner på speed. Her får de i hvert fall mye for pengene på 2.5 timer. Nå håper vi at så mange av dere som mulig blir med oss opp på taket og grille og, ja, det er andre som griller da, og spise av den gode grillmaten vi skal servere opp der, og det blir god drikke også. Tusen takk for at de fulgte oss på web og tusen takk for at de stilte opp her.