Annual report
Page 1
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 1 2025 Årsrapport
Page 2
Vi er et finanskonsern for Sør-Norge SpareBank 1 Sør-Norge er en av landets største sparebanker, med 2 465 medarbeidere og kontorer i hele landsdelen. Våre røtter går tilbake til første halvdel av 1800-tallet, da de første bankene ble opprettet i Norge. Vi gir kraft til vekst og utvikling i lokalsamfunn og til kunder rundt oss, enten de er privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner. Våre største eiere er sparebankstiftelser. Syv eierstiftelser eier rundt 45 prosent av SpareBank 1 Sør-Norge. Verdiene konsernet, stiftelsene og kundene våre skaper sammen, bidrar til å styrke alle lokalsamfunn vi er en del av. Gjennom heleide og deleide selskaper, og SpareBank 1-alliansen, tilbyr vi et bredt tjenestespekter. Det inkluderer salg og fomidling av finansielle produkter og tjenester, investeringstjenster, konsulenttjenester, regnskapstjenester, eiendomsmegling, leasing, forsikring, kapitalforvaltning og finansiering. Vi har kontorer i Rogaland, Vestland, Agder, Oslo, Akershus, Telemark, Vestfold og Buskerud. Hovedkontoret ligger i Stavanger. 2 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025
Page 3
Om SpareBank 1 Sør-Norge Hovedtall .............................................................................................................................. 4 Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 6 Konsernet, selskaper og organisering ............................................................. 8 Styrets årsberetning ▷ Årsberetning ............................................................................................................. 10 ▷ Bærekraft ..................................................................................................................... 18 ▷ Bærekraft, miljø ....................................................................................................... 66 ▷ Bærekraft, sosial bærekraft ........................................................................... 100 ▷ Bærekraft, styring ............................................................................................... 136 Redgjørelse og resultat Resultatregnskap ....................................................................................................... 150 Balanse ............................................................................................................................... 151 Endring i egenkapital .............................................................................................. 152 Kontantstrømoppstilling ....................................................................................... 154 Noter ▷ Innledende noter ................................................................................................. 155 ▷ Kredittrisiko ............................................................................................................. 166 ▷ Markedsrisiko ........................................................................................................ 183 ▷ Likviditetsrisiko ..................................................................................................... 184 ▷ Resultatregnskap ................................................................................................. 187 ▷ Balanse ....................................................................................................................... 193 ▷ Øvrige opplysninger ......................................................................................... 212 Revisors beretning .................................................................................................... 218 Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet .........................................223 Erklæring fra styret og konsernsjef .............................................................. 226 Nøkkeltall siste 5 år ....................................................................................................228 3
Page 4
Hovedtall (tall i mill kroner) 2025 2024 Netto renteinntekter 9 271 7 517 Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286 Netto inntekter fra finansielle investeringer 1 528 937 Sum driftskostnader 5 340 3 936 Driftsresultat før nedskrivninger 8 701 6 803 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 352 387 Driftsresultat før skatt 8 349 6 415 Nøkkeltall 2025 2024 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning % 12,8 14,1 Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 13,8 14,4 Kostnadsprosent 38,0 36,7 Gjennomsnittlig rentemargin % 1,84 1,87 Gjennomsnittlig rentemargin inkl. overført til kredittforetak % 1,78 1,85 Balansetall Brutto utlån til kunder 397 517 375 678 Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 418 335 405 062 Innskudd fra kunder 231 112 204 006 Innskuddsvekst % 13,3 36,8 Forvaltningskapital 31.12. 513 054 479 336 Soliditet Ren kjernekapitaldekning % 17,6 18,0 Kjernekapitaldekning % 19,5 20,2 Kapitaldekning % 22,0 23,0 Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % 7,3 7,7 Kjernekapital 44 213 42 635 Likviditet Likviditetsdekning (LCR) % 182 189 Innskuddsdekning % 58,1 54,3 Innskuddsdekning inkl. overført til kredittforetak % 55,2 50,4 Kontor og bemanning Antall årsverk inkludert vikarer 2 328 2 364 Antall kontorer 54 55 SpareBank 1 Sør-Norge aksjen Børskurs ved årsslutt 198,40 146,60 Resultat pr aksje 16,98 13,08 Utbytte pr aksje 12,00 8,50 Effektiv avkastning på aksjen % 41,1 19,6 Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side 228. 4 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 HOVEDTALL
Page 5
2024 2025202320222021 2024 2025202320222021 2024 2025202320222021 2024 2025202320222021 Egenkapitalavkastning (%) Ren kjernekapitaldekning (%) Utbytte (mill kr) Konsernresultat etter skatt (mill kr) 18,0 17,6 17,4 17,4 17,6 12,6 12,6 15,3 14,1 12,8 1 535 1 790 1 982 3 191 4 498 3 156 3 378 4 475 5 193 6 694 5
Page 6
SpareBank 1 Sør-Norge legger bak seg et spennende og innholdsrikt år, der konsernet tok store steg. Det var vårt første hele år som SpareBank 1 Sør-Norge. I september gjennomførte vi en stor og komplisert teknisk sammenslåing av systemene til de to bankene som fusjo - nerte høsten 2024. Datterselskapene EiendomsMegler 1 Sør-Norge og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner hadde også et år for historiebøkene, da de gjennomførte hver sine fusjoner. Samtidig var det «business as usual». Våre dyktige rådgi - vere, meglere og regnskapsførere bygde nye og sterkere relasjoner med kundene, og var til stede for dem både fysisk og digitalt. Laget rundt har spilt de som er i direkte kundekontakt gode, og vi har videreutviklet landets beste digitale tjenester. Det ser vi at kundene setter pris på og bruker aktivt. Det forteller meg at vi har en bredde og kvalitet i kundetil - budet som de færreste kan skilte med. Vi har mye å feire og være glad for. Men har vi også mye spennende foran oss, der vi hele tiden skal gjøre forbedringer og nå de djerve målene vi har satt for synergier fra fusjonen. Makrobildet: Både bedring og ny uro Inflasjonen i Norge kom godt ned i løpet av 2025, uten at vi helt nådde målet om to prosent. Norges Bank overrasket likevel markedet med to rentekutt i løpet av året. Det første kuttet i juni, var det første på fem år i Norge. Personmarkedsdivisjonen håndterte og imøtekom en stor kundestrøm ved rentekuttene. Det krevde mye av mange. Året var også preget av stor usikkerhet i verdenshandelen og i det sikkerhetspolitiske risikobildet. Likevel så vi tegn til at Norge har kommet godt gjennom en vanskelig tid. Det gjenspeiles i lave nedskrivinger og tapstall for året. Våre person- og bedriftskunder håndterte i all hovedsak en van - skelig periode på en god måte. Ved utgangen av året kan vi slå fast at arbeidsledigheten holdt seg på et relativt lavt nivå, og at reallønnsveksten og de første rentekuttene har gitt mange en bedre privatøko - nomi. Konjunkturbarometeret vårt viste gjennom året at et flertall av bedriftene venter vekst og planlegger å ansette flere, selv om de fortsatt er forsiktige med investeringer. Styrke gjennom bredde og utvikling Vi er vi til stede med kraft og engasjement ved nærmere 80 bank-, eiendomsmegler- og regnskapskontorer i hele Sør-Norge. 63 prosent av vårt samlede utlånsvolum er nå til kunder utenfor Rogaland. Det er et godt bilde på den utviklingen konsernet har vært gjennom de siste årene. Vi er nå et finanskonsern for hele landsdelen. EiendomsMegler 1 Sør-Norge og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner har begge markedsledende posisjoner i hele landsdelen, og vil etter fusjonene forsterke konsernet ytterligere. Drøye 800 av konsernets 2 465 dyktige medar - beidere er ansatt i ett av de solide datterselskapene. Vår brede, fysiske tilstedeværelse er både viktig og ver - difull. Samtidig lever vi i en tid der den raske teknologiske utviklingen stiller stadig nye krav til oss og våre løsninger. Det gode samspillet i SpareBank 1-alliansen er avgjørende for å utnytte ny teknologi, utvikle nye løsninger og proses - ser, og løse både dagens og fremtidens oppgaver. 2025 var SpareBank 1 Sør-Norge sitt første hele år som et samlet konsern. Året var preget av fusjoner, videreutvikling av kundetilbudet og sterk innsats for kunder og hverandre i hele organisasjonen. Grunnlaget er lagt for ytterligere effektivisering og harmonisering av konsernets tjenester. 2025: Et år med vekst, fusjoner og styrket kundetilbud 6 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 KONSERNSJEFEN HAR ORDET
Page 7
Kunstig intelligens har vært et verktøy for oss i flere år, men i 2025 ble det for alvor tatt i bruk av det brede lag av medarbeidere. Medarbeidere med vidt ulike roller og teknologisk kunnskapsnivå, har alle brettet opp ermene for å effektivisere sine arbeidshverdager med mulighetene i ny teknologi. Bærekraftige og attraktive lokalsamfunn I SpareBank 1 Sør-Norge setter vi vår ære i å forvalte den sparebanktradisjonen som generasjoner før oss har etablert. Hos oss innebærer det at syv profesjonelle spa - rebankstiftelser eier til sammen 45 prosent av aksjene våre. Dermed går nesten annenhver krone konsernet betaler i utbytte, til å gjøre lokalsamfunnene rundt oss til bedre steder å vokse opp, bo og jobbe. Det kaller vi for vårt samfunnsutbytte. Vi vet at det betyr mye for lokalsamfunnene at disse midlene kommer felles - skapet til gode. I 2025 delte stiftelsene ut over 660 millioner kroner i gaver til lag, organisasjoner og frivilligheten. Avisoverskriftene kan gi inntrykk av at bærekraft er satt på vent når EU har slakket på rapporteringskravene. Men det har heller frigjort tid til handling. Vi lanserte et nytt veikart mot 2030, med en tydelig kurs: Integrere bærekraft i forretningsutvikling, omsette omstillingsplaner til konkrete tiltak, styrke sosial bærekraft mot kunder og bygge bærekraftkompetanse. SpareBank 1 Sør-Norge skal være kundens allierte i omstil - lingen, en drivkraft for inkludering og trygghet i en tid med store endringer. Takk for innsatsen Like før jul fikk jeg en gledelig melding: Ansatte eier nå aksjer i konsernet for mer enn én milliard kroner. For meg er det et bevis på det sterke kollektivet vi har, og troen på verdiene vi skaper. Jeg vil takke og berømme alle medarbeidere for den innsatsen som er lagt ned dette året. Vi har lykkes med å kombinere lønnsom, organisk vekst med strukturell vekst. Fremover skal vi fortsette å realisere synergier, og harmoni - sere kundetilbud og arbeidsprosesser. Slik vil vi øke effektiviteten og konkurranseevnen vår. For oss handler det ikke bare om å skape resultater, men også om å skape det beste finanskonsernet for kundene, for samfunnet rundt oss og for alle som jobber her. For å bruke et bilde fra idrettens verden: Det er når spillet og samarbeidet sitter at resultatene kommer! Inge Reinertsen Konsernsjef SpareBank 1 Sør-Norge 7
Page 8
SR-Boligkreditt AS Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån) EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS Omsetning av boliger og nærings eiendom EiendomsMegler 1 Telemark AS Omsetning av boliger og nærings eiendom SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS Regnskap og rådgivning Finstart Nordic AS Investeringsportefølje, FinTech Direkte eide selskaperDatterselskaper 0 0 341 35 401 EierandelÅrsverk Finanskonsernet SpareBank 1 Sør-Norge SpareBank 1 Gruppen AS Holdingselskap for produktselskaper i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Forvaltning AS Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning BN Bank ASA Forretningsbank med hovedkontor i Trondheim SB1 Markets AS Kapitalmarkeds foretak Kredittbanken ASA Kredittkort og lån til bankenes privatkunder. SpareBank 1 Betaling AS Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %) 19,5 % 42,5 % 26,2 % 41,9 % 28,1 % 23,3 % 8 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 FINANSKONSERNET
Page 9
Konsernsjef Inge Reinertsen Visekonsernsjef og Folk & Integrasjon Per Halvorsen Kundetilbud, Marked & Innovasjon Ella Skjørestad Privatmarked Roger Lund Antonesen EiendomsMegler 1 Styret Finstart Nordic Kundeleveranser Tonje Stormoen Forretningsprosesser & Teknologi Glenn Sæther Forretningspartner Bedriftsmarked & Landbruk Marianne Bakke Bedriftsmarked Storkunde Tore Medhus Strategi og Konserntjenester Jan Friestad Risikostyring Frode Bø Compliance Signe Helliesen Økonomi, Finans og Bærekraft Eirik Børve Monsen Overordnet struktur 31.12.2025 9
Page 10
Årsberetning Hovedtrekk Resultattall sammenlignes i det følgende med proformatall som om sammenslåingen skulle ha skjedd 1. januar 2023. Resultat før skatt og EK-avkastning Resultat før skatt EK-avkastning Mill kr 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 3 838 4 211 7 387 7 957 8 349 20252024202320222021 12,0% 12,4% 12,8% 13,2% 13,6% 14,0% 12,6 12,6 13,5 13,7 12,8 Konsernets driftsresultat før skatt per 31. desember 2025 utgjorde 8 349 mill kroner, en økning på 392 mill kroner sam - menlignet med samme periode i fjor. Resultatforbedringen skyldes positiv utvikling på alle inntektsområder. Netto renteinntekter økte med 152 mill kroner som følge av vekst i både utlån og innskudd. Netto provisjons- og andre inntekter steg med 300 mill kroner, hovedsakelig på grunn av høyere provisjoner fra eiendomsmegling og forsikring. I tillegg økte netto inntekter fra finansielle investeringer med 221 mill kroner, som følge av en positiv verdiutvikling på finansielle instrumenter. Netto renteinntekter og rentemargin Netto renteinntekter Gjennomsnittlig rentemargin Mill kr 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 4 001 4 516 8 176 9 119 9 271 20252024202320222021 0,0% 0,5% 1,0% 1,5% 2,0% 2,5% 1,35 1,41 1,81 1,94 1,84 Driftskostnadene ble 5 340 mill kroner i 2025, en økning på 343 mill kroner fra i fjor. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak lønnsvekst, økte kostnader i eiendomsme - glerforetakene etter fusjoner og dom i rettsak mellom SpareBank 1 Utvikling DA og Tietoevry Norway AS. Driftskostnader Driftskostnader % av snitt forvaltning Mill kr 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 2 714 2 825 4 634 4 997 5 340 20252024202320222021 0,0% 0,5% 1,0% 1,5% 2,0% 0,92 0,88 1,03 1,06 1,05 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ble 352 mill kroner i 2025, sammenlignet med 412 mill kroner i 2024. Egenkapitalavkastning etter skatt for konsernet ble 12,8 prosent (14,1 prosent justert for goodwill ved fusjon og fusjonskostnader), sammenlignet med 14,1 prosent i 2024. Konsernets kontantstrøm reflekterer utviklingen i bank og datterselskapsvirksomheten og påvirkes hovedsakelig av endringer i utlån og innskudd, finansieringsaktivitet og investeringer. Avviket mellom kontantstrøm fra ope - rasjonelle aktiviteter og resultatet skyldes i hovedsak resultatposter som er klassifisert under investerings og finansieringsaktiviteter og dermed inngår som motposter. Virksomhetens art SpareBank 1 Sør-Norge ASA er en av Norges største sparebanker. Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge ASA består av morbank SpareBank 1 Sør-Norge og datterselskaper. De vesentligste datterselskapene er SR-Boligkreditt AS, EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS, EiendomsMegler 1 Telemark AS og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS. 10 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
Page 11
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har hovedkontor i Stavanger, og har til sammen 54 kontorer i Rogaland, Vestland, Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark, Akershus og Oslo. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester, inves - teringstjenester, leasing, eiendomsmegling, konsulent- og regnskapstjenester. Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig grad til SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin inntjening. Forretningsområdene SpareBank 1 Sør-Norge ASA er inndelt i ulike forretnings - områder, som er definert ut fra distribusjonsform, produk - ter og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, Bedriftsmarked og Landbruk, Storkunde og datterselskap av vesentlig betydning. I divisjonenes resultat og balanseposter er tall fra kredittforetak inkludert. Resultattall i forretningsområdene sammenlignes med faktiske tall for 2024, mens proforma tall benyttes for vekst i utlån og innskudd. Innskuddsdekning Innskudds- dekning Innskuddsdekning inkl utlån til kunder i SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt 45% 50% 55% 60% 65% 59,8 58,5 54,8 50,4 55,2 59,8 58,5 54,8 54,3 58,1 20252024202320222021 Personmarked 1 Personmarked inkl. ansattlån hadde et driftsresultat før nedskrivninger og skatt på 3.583 mill kroner i 2025, en økning fra 2.531 mill kroner i 2024. Netto renteinntekter økte med 855 mill kroner, i hovedsak som følge av fusjon og porteføljevekst. Øvrige inntek - ter økte med 346 mill kroner sammenlignet med samme periode i fjor. 1 Mellomregningsrenter for Personmarked, Bedriftsmarked og Landbruk og Storkunde fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostna - der og de anvendte mellomregningsrentene elimineres på konsernnivå. Sum driftskostnader ble 1.018 mill kroner i 2024, mot 842 mill kroner i 2024. Økningen skyldes i hovedsak fusjonen, samt generell lønns- og prisvekst. I 2025 er det inntektsført 95 mill kroner knyttet til nedskriv - ninger på utlån, sammenlignet med en kostnad på 77 mill kroner i 2024. Utlånsvolumet i personmarked inkl. ansattlån var 281,4 mrd kroner ved utgangen av 2025. Personmarked opplever god etterspørsel etter lån. Utlånsvekst siste 12 måneder var 6,0 prosent (16 mrd kroner). 5,3 prosent justert for kundeflytting fra Bedriftsmarked og Landbruk. På landsbasis var norske husholdningers 12 måneders gjeldsvekst på 4,8 prosent pr desember. Innskuddsvolumet var 124,6 mrd kroner ved utgangen av 2025, tilsvarende 12 måneders vekst på 9,7 prosent (11,0 mrd kroner). Bedriftsmarked og Landbruk 1 Bedriftsmarked og Landbruk hadde et driftsresultat før nedskrivninger på 1.695 mill kroner i 2025, opp fra 1.199 mill kroner i 2024. Økningen skyldes høyere inntekter grunnet fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge. Sum driftskostnader ble 238 mill kroner, mot 170 mill kroner i 2024 og skyldes fusjon og generell lønns- og prisvekst. I 2025 er det kostnadsført 163 mill kroner knyttet til ned - skrivninger på utlån og finansielle forpliktelser, opp fra 101 mill kroner i 2024. Utlånsvolumet i divisjonen var 40 mrd kroner ved utgangen av 2025, tilsvarende en 12 måneders utlånsvekst på -4,3 prosent, -0,3 prosent justert for kundeflytting. Innskuddsvolumet var 40 mrd kroner, tilsvarende en 12 måneders vekst på 5,0 prosent. Storkunde 1 Storkunde hadde et driftsresultat før nedskrivninger på 2.684 mill kroner i 2025, opp fra 2.625 mill kroner i 2024. Økningen drives i hovedsak av økte renteinntekter som følge av innskuddsvekst. Sum driftskostnader ble 226 mill kroner, ned fra 230 mill kroner i 2024. I 2025 er det kostnadsført 284 mill kroner knyttet til ned - skrivninger på utlån og finansielle forpliktelser, opp fra 210 mill kroner i 2024. Utlånsvolumet i divisjonen var 97 mrd kroner ved utgangen av 2025, tilsvarende en 12 måneders utlånsvekst på -0,6 prosent (0,5 prosent justert for valutakurseffekt). 11
Page 12
Innskuddsvolumet var 67 mrd kroner, tilsvarende en 12 måneders innskuddsvekst på 24,5 prosent. Datterselskapene Datterselskapene bidrar gjennom sine produkter og tje - nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene, og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god samhandling og felles markedsføring er konsernet en total - leverandør av finansielle produkter og tjenester. EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 1.10.2025 fusjonerte EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS med EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS. Samlet er selskapet den tredje største aktøren innen eiendomsmegling i Sør-Norge etter fusjonen. Selskapet beholder sin ledende posisjon i tidligere regioner. EiendomsMegler 1 Telemark AS SpareBank 1 Sør-Norge ASA har besluttet å fusjonere Eiendomsmegler1 Telemark AS med EiendomsMegler1 Sør- Norge AS pr 31.03.2026. SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS har en solid markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer både i Rogaland, Vestland, Agder, Vestfold, Telemark, Buskerud og Oslo. SR-Boligkreditt AS Selskapet har som formål å kjøpe boliglån av SpareBank 1 Sør-Norge ASA og finansierer dette ved å utstede obli - gasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt AS kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem - medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2025 har selskapet utstedt obligasjoner med fortrinnsrett pålydende 117,9 mrd kroner. FinStart Nordic AS FinStart Nordic AS har investert i, og bidratt til utvikling og vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten med selskapet var å styrke og utvide konsernets verdikje - der og bidra til effektivisering av konsernet gjennom tilfør - sel av innovative produkter og tjenester. FinStart Nordic AS vil fremover fokusere på å få verdi ut av eksisterende portefølje. Tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet SpareBank 1-alliansen SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finans-grup - pering og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei - det er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Allianse- samarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og drift av pro - duktselskaper er organisert gjennom bankenes eierskap i holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS 51 prosent av aksjene i Fremtind Holding AS, 69 prosent av aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør AS. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS var ved utgangen av 2025 på 19,5 prosent. SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretnings-plattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban - kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og for - valter også alliansens immaterielle rettigheter under felles merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen av 2025 på 18,0 prosent. SpareBank 1 Forvaltning AS SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester som har som formål å effektivisere og forenkle sparingen for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning har konsesjon som verdipapirforetak og eier 100 prosent av aksjene i dat - terselskapet ODIN Forvaltning. SpareBank 1 Forvaltning AS eies av Sparebank 1-alliansen og LO. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel er 41,9 prosent. BN Bank ASA BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor i Trondheim. Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel var 42,5 prosent ved utgangen av 2025. SB1 Markets AS SpareBank 1-bankene og Swedbank etablerte 1. septem - ber 2025 SB1 Markets AS, en nordisk investeringsbank der SpareBank 1 Sør-Norge ASA eier 28,1 prosent. 12 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
Page 13
SB1 Markets AS er et ledende norsk verdipapirforetak som tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel i aksjer og obligasjoner, og tjenester innen corporate finance inklusive innhenting av kapital i aksje- og gjelds - markedet, fusjoner og oppkjøp, restruktureringer og rådgivningstjenester. Kredittbanken ASA Kredittbanken ASA er eid av SpareBank 1 bankene og Eika alliansen, hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel er 23,3 prosent. Selskapet tilbyr finansiering uten sikkerhet til privatmarkedet og tilbyr kredittkort og nedbetalingslån. SpareBank 1 Betaling AS SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling AS, hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA har en eierandel på 26,2 prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på 25,0 prosent av aksjene i Vipps Holding AS. For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene vises det til de finansielle rapportene som er tilgjengelige på selskapenes egne hjemmesider. Risikostyring Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sør-Norge ASA er å skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å vide - reutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med ledende internasjonal praksis. Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk merverdi gjennom: • En god risikokultur • En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer uavhengighet • En god forståelse og styring av risikoene som driver inntjening og tap • Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle stilling • Prising av produkter og tjenester basert på underliggende risiko • Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som gjenspeiler valgt risikoprofil For ytterligere informasjon om risikostyring vises til note 6 Finansiell risikostyring. Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom bereg - ninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet konsernet statistisk må forvente å tape i løpet av en 12 måneders periode, mens risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot. Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinn - vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Den overordnede kredittstrategien fastsetter at konsernet skal ha en moderat risikoprofil. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget god, med lav tapsrisiko. Andel engasjement med misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full tapssyklus var 98,1 prosent ved utgangen av 2025. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennomgående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes vesentlig. Kvaliteten i porteføljen innenfor BM og Landbruk vurderes som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full tapssyklus var 89,2 prosent av porteføljen ved utgangen av 2025. Kvaliteten i porteføljen innenfor Storkunde vurderes som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full tapssyklus var 87,7 prosent av porteføljen ved utgangen av 2025. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje. En vesentlig del av denne porteføljen er finansiering av næringseiendom for utleie. Denne porteføljen preges av langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere. Markedsrisiko Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge ASA relateres i hovedsak til konsernets langsiktige investeringer i ver - dipapirer, herunder obligasjoner i likviditetsporteføljen samt børsnoterte egenkapitalposisjoner og investeringer via FinStart Nordic AS. Ved utgangen av 2025 utgjorde obligasjonsinvesteringer 79,3 mrd. kroner og egenkapi - talposisjoner utgjorde 860 mill kroner. I tillegg har konser - net en viss eksponering fra aktiviteter som understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, herunder rente- og basisspreadrisiko. Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og godkjen - nes av styret minimum årlig. Kvantifisering av risiko knyttet til verdifall på likviditetsporteføljen vurdert til virkelig verdi beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risikobasert tilsyn av markedsrisiko. Verdifall tilknyttet egen - kapitaleksponering beregnes med utgangspunkt i egenut - viklet VaR-modell. Renterisikoeksponeringen i bankboken måles i henhold til intern metode (IRRBB). Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes som moderat. 13
Page 14
Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansi - eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdipa - pirgjeld, herunder salg av boliglån til det heleide selskapet SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden utstedes i ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. SpareBank 1 Sør-Norge ASA hadde ved utgangen av 2025 meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån og vektlegger gode relasjoner til norske og internasjonale investorer og banker. Likviditetsbufferen var 85,2 mrd. kroner ved utgangen av 2025, og dekker normal drift i 26 måneder med stengte markeder. Konsernets forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 37,3 mrd kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 78,7 mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering via SR-Boligkreditt AS. Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet har det siste året videreført en høy andel langsiktig finan - siering. Net Stable Funding Ratio utgjorde 132 prosent ved utgangen av 2025. Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko er sentralt for å beskytte kon - sernets egne verdier, samt verdier som forvaltes på vegne av andre interessenter. Dette omfatter både materielle og immaterielle verdier som kan påvirkes av operasjonell risiko, herunder økonomi, informasjon, etterlevelse og integritet, omdømme, relasjoner, leveranseevne, mennesker, natur og miljø samt fysiske eiendeler. SpareBank 1 Sør Norge ASA har som overordnet mål at konsernet kun skal være eksponert for operasjonell risiko som er kjent, forstått og akseptert, i tråd med konsernets interesser og mål. Styret fastsetter årlig konsernets risikovilje for operasjonell risiko og rammer for tillatt eksponering. Rammer fastsatt for 2025 ble videreført for 2026. Trusselbildet er skjerpet, særlig innen cyberrisiko og leverandørrisiko. Til tross for dette er rammene for operasjonell risiko ikke vesentlig endret, ettersom konsernet benytter en systematisk og helhetlig prosess for å identifisere, vurdere og kvantifisere operasjonelle risikoer, samt løpende etablere og følge opp nødvendige risikoreduserende tiltak. For å begrense uønsket risiko er det etablert en tverrfag - lig prosess for risikovurdering av vesentlige endringer i prosesser, aktiviteter, produkter og systemer, som sikrer korrekt involvering og beslutningsnivå. Uønskede hendelser registreres og analyseres systematisk for å forebygge gjentakelse og sikre læring. Det har ikke forekommet enkelthendelser i løpet av 2025 med svært alvorlige eller kritiske konsekvenser for konsernets verdier, eller verdier som forvaltes på vegne av andre. Compliance SpareBank 1 Sør-Norge skal være et konsern med høy etisk standard som har gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Dette krever at konsernet kontinuerlig utvikler kompetanse og prosesser i takt med endringer i regelverk, teknologi og kundebehov. Sentralt i konsernets virksomhetsstyring er konsernets etiske rammeverk, herunder etiske retningslinjer. En høy standard for etisk atferd og regelverksforståelse er nød - vendig for å bygge og opprettholde den tilliten som er grunnleggende for å være en fremtidsrettet relasjonsbank. Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver styrende prinsipper og krav for håndtering av complian - cerisiko. Videre fastsetter styret konsernets risikovilje for compliancerisiko som er definert av konsernets forpliktelse til etisk adferd, overholdelse av regelverk og beskyttelse av kunder, ansatte og andre interessenter. Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser. Konsernet skal ha en lav risikovilje for compliancerisiko. Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konser - vativ tilnærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i brudd med etablerte eller nye rammebetingelser. Det har ikke forekommet vesentlige brudd på eksternt eller internt regelverk i løpet av 2025 som har medført offentlige sanksjoner, bøter eller økonomiske tap. Eierrisiko Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge ASA blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selska - pene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA har en vesentlig eierandel og innflytelse. SpareBank 1 Sør-Norge ASA har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandelen i • SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent) • SpareBank 1 Utvikling AS (18,0 prosent) 14 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
Page 15
• BN Bank ASA (42,5 prosent) • SpareBank 1 Forvaltning AS (41,9 prosent) • Kredittbanken ASA (23,3 prosent)) • SpareBank 1 Betaling AS (26,2 prosent) • SB1 Markets AS (28,1 prosent) Eierstyring og selskapsledelse Styringen av SpareBank 1 Sør-Norge ASA bygger blant annet på regnskapsloven og den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. Dette omfatter de mål og overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrol - leres etter for å sikre aksjonærenes, kundenes og andre gruppers interesser i konsernet. Konsernets virksomhets - styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert. Les mer i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse som er tilgjengelig på banken sine hjemmesider. Forsikring Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje - personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formu - esskade som skyldes krav fremsatt som følge av en påstått ansvarsbetingende handling eller unnlatelse Kapitalstyring Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 Sør-Norge ASA balan - serer forholdet mellom: • En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte forretningsstrategi • Konkurransedyktig egenkapitalavkastning • En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og markedsaktører • Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene • Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte markedsområde Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsik - tig og effektiv kapitalstyring. Disse fremskrivningene tar hensyn til både forventet utvikling i de neste årene, samt en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere år. Det gjennomføres ulike stresstester av enkeltfaktorer og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år. SpareBank 1 Sør-Norge ASA har i tillegg utarbeidet bered - skapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de likevel skulle oppstå. SpareBank 1 Sør-Norge ASA har en solid finansiell stilling. Kjernekapital og kapitaldekning KjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning Kapitaldekning 0% 5% 10% 15% 20% 25% 20,5 20,3 21,6 23,0 22,0 18,9 18,8 19,7 20,2 19,5 17,4 17,4 17,6 18,0 17,6 20252024202320222021 Klima og miljøforhold Klima og miljøforhold er omtalt i kapittel om bærekraft. Medarbeidere og arbeidsmiljø Medarbeidere og arbeidsmiljø er omtalt i kapittel om bærekraft. SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal være en inkluderende arbeidsplass som fremmer trygghet og trivsel for alle ansatte. Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er viktig for å speile kundene våre og sikre langsiktig verdi - skapning. Redegjørelse som følge av krav i Likestillings og diskrimineringsloven §26 er omtalt i rapport: Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), som er tilgjengelig på banken sine hjemmesider. Det vises ogsså til årsberetning del 2 – Bærekraftsrapport kapittel S1. Redegjørelse for arbeid med grunnleggende mennes - kerettigheter og anstendige arbeidsforhold er omtalt i rapport: Åpenhetsloven, som er tilgjengelig på banken sine hjemmesider. Bankens aksjer Kursen på bankens aksjer (SB1NO) var 198,40 kroner ved utgangen av 4. kvartal 2025. Dette gir en effektiv avkast - ning på 41,1 prosent fra utgangen av 2024. Hovedindeksen på Oslo Børs steg i samme periode med 18,4 prosent (ikke utbyttekorrigert). 15
Page 16
Det var 22.538 (23.524) aksjonærer ved utgangen av 4. kvartal 2025. Andelen eid av selskap og personer i utlandet var 17,2 prosent (17,4 prosent), De 20 største eierne eide til sammen 62,9 prosent (62,4 prosent). Bankens egenbehold - ning utgjorde 561.109 aksjer, mens ansatte i konsernet eide 1,5 prosent (1,5 prosent). Les mer i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse som er tilgengelig på banken sine hjemmesider. Fusjonssynergier Totale kostnadssynergier fra fusjonen og etableringen av SpareBank 1 Sør-Norge er anslått til 550 mill kroner årlig fra og med 2027. Konsernet oppjusterte i 4. kvartal 2025 kostnadssyner - gier fra 450 mill kroner til 550 mill kroner, med bakgrunn i endringer i konsernledelsen og organisasjonen. Organisasjonsendringene er ventet å frigjøre 50 årsverk knyttet til ledelse, stab og støtte. Disse kommer i tillegg til de 100 årsverkene konsernet har som mål å redusere innen utgangen av 2026. Disponering av årsresultat SpareBank 1 Sør-Norge ASA har som økonomisk mål for sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på bankens egenkapital og derigjennom skape verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på aksjene. Styret vil foreslå for generalforsamlingen et utbytte på 12,0 kroner per aksje for 2025. Dette tilsvarer en utdelingsgrad på 71 prosent, eller 73 prosent inkludert igangsatt tilbake - kjøpsprogram på 1,0 prosent av konsernets aksjer. Samlet sett foreslår styret følgende disponeringer for regn - skapsåret 2025: Mill kr Morbankresultat etter skatt 5 558 Til disposisjon 5 558 Utbytte (12,0 kroner pr aksje) 4 498 Tilbakeholdt overskudd 732 Utbytte pr aksje og effektiv avkastning Utbytte pr aksje, kr Effektiv avkastning % NOK 0 2 4 6 8 10 12 14 6,0 7,0 7,5 8,5 12,0 20252024202320222021 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 49,8 -4,9 12,6 19,6 41,1 20222022 Fortsatt drift Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode. Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i 2026. Årsregnskapet er derfor avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Utsikter Norsk økonomi har vært gjennom en periode med høy pris - vekst og lav aktivitet, særlig innen bygg og anlegg. Samlet sett har økonomien likevel vist god motstandskraft, støttet av høy aktivitet innen energi, industri og eksportrettede næringer. Norges Bank besluttet i januar 2026 å holde styringsrenten uendret på 4,0 prosent. Inflasjonen har avtatt betydelig, men ligger fortsatt over inflasjonsmålet på 2 prosent, med underliggende prisvekst rundt 3 prosent. Norges Bank signaliserer videre at det kan bli en til to rentekutt i løpet av 2026, men understreker stor usikkerhet knyttet til videre renteutvikling Konjunkturbarometeret fra SpareBank 1 Sør Norge i januar 2026 viser at næringslivet i Sør Norge samlet sett går inn i det nye året med forventninger om økt aktivitet, flere ansettelser og bedre lønnsomhet. Optimismen er størst på Vestlandet og i Stor Oslo, mens Agder har noe svakere utsikter. Industri, varehandel samt olje og gassre - laterte virksomheter er mest optimistiske, mens bygg og anleggsnæringen venter et krevende år med lav aktivitet. Lav arbeidsledighet og forventet reallønnsvekst vil styrke husholdningenes kjøpekraft og etterspørsel. Samtidig vil lav boligbygging bidra til et enda strammere boligmar - ked, med risiko for videre boligprisvekst, særlig i sentrale områder. 16 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING
Page 17
Konsernets finansielle målsettinger og ambisjoner er som følger: • Konsernets langsiktige mål for egenkapitalavkastning er på over 14 prosent, og å være blant de tre beste sammenlignbare finanskonsernene i Norge. Dette skal oppnås gjennom lønnsom vekst i utlån og andre inntekter, kostnads- og kapitaleffektivitet og uttak av synergier. • Konsernet har redusert det langsiktige målet for kostnadsprosent fra 40 til 35 prosent. • Basert på myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning og forventning til kapitalkravsmargin er konsernets mål for ren kjernekapitaldekning minimum 16,72 prosent. • Konsernets utbyttepolitikk er å dele ut minimum 50 prosent i kontantutbytte av årets overskudd. Konsernet har etablert tilbakekjøpsprogram av egne aksjer som et supplement til kontantutbytte. Ved fastsettelse av størrelsen på det årlige utbyttet skal det tas hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Sparebankmodellen sikrer at verdiskapingen kommer lokal - samfunn til gode. Styrets forslag til utbytte vil gi våre syv stiftelser 2,0 milliarder kroner til utdeling til lokalsamfunn i Sør-Norge. Styret mener at drivere for strukturelle endringer i spare - banksektoren fortsatt er til stede og vil møte dette med en offensiv tilnærming. Målet for konsernet er å sikre langsiktig verdiskaping for kunder, ansatte, eiere og lokalsamfunn. Et godt samspill mellom innbyggere, næringsliv og bank er avgjørende for utviklingen i konsernets markedsområde. Styret vil prioritere å videreføre dette sterke samspillet. Målsettingen om å bli en av de tre beste sammenlignbare finanskonsern i Norge impliserer kontinuerlig fokus på tiltak som kan forbedre lønnsomhet og gode kundeopp - levelser. Under forutsetning av at konsernets rammevilkår ikke endrer seg vesentlig legger derfor styret til grunn at SpareBank 1 Sør-Norge ASA vil videreføre den positive utvik - lingen i 2026. Styret vil takke konsernets ledelse og medarbeidere for den gode innsatsen i 2025. 17
Page 18
Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge 18 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 19
Generelle opplysninger (ESRS2) .................................................................... 20 Den doble vesentlighetsanalysen til SpareBank 1 Sør-Norge har pekt ut følgende vesentlige tema: Klima (E1) .............................................................................................................. 66 Egen arbeidsstyrke (S1) .............................................................................. 100 Forbrukere og sluttbrukere (S4) ........................................................... 122 Forretningsskikk (G1) ................................................................................... 136 19
Page 20
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning ESRS 2 BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av bærekraftsrapporter 1.1 Grunnlag for rapportering ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige omstendigheter 1.1.1 Særlige omstendigheter ESRS 2 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorga - nenes rolle 1.2.1 Rollen til administrasjonen, tilsynsorgan og styret ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets admi - nistrasjons-, ledelses- og kontrollorganer, og bærekraftsforhold som behandles av disse organene 1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og vurdert av styrende organer ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resulta - ter i insentivordninger 1.2.3 Integrering av bærekraft i insentivordninger ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering 1.2.4 Uttalelse om aktsomhetsvurderinger ESRS 2 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftsrapportering ESRS 2 SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene deres ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig - heter og deres samspill med strategi og forretningsmodell 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og koblingen til vår strategi og forretningsmodell ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter 1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse ESRS 2 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er omfattet av foretakets bærekraftsrapport 1. Opplysningskrav i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i bærekraftrapporten 1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten E1 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resulta - ter i insentivordninger 1.2.3 Integrering av bærekraft i insentivordninger E1 E1-1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer 2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer E1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig - heter og deres samspill med strategi og forretningsmodell 2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell E1 E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til klimaendringer MDR-P 2.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer E1 E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med policyer for klimaendringer MDR-A 2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer E1 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning til klimaendringer MDR-T 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer E1 E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2, 3 og samlede klimagassutslipp MDR-M 2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3) E1 E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesent - lige fysiske risikoer og overgangsrisikoer samt potensielle klimarelaterte muligheter 2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer S1 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene deres S1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig - heter og deres samspill med strategi og forretningsmodell 3.1.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell S1 S1-1 Policyer i forbindelse med egen arbeidsstyrke MDR-P 3.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke 1. Opplysningskrav i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i bærekraftrapporten (IRO-2) 20 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 21
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning S1 S1-2 Rutiner for kontakt med egen arbeids - styrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger 3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egen arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentan - ter om påvirkninger S1 S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer 3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der egen arbeids - styrke kan gi uttrykk for bekymringer S1 S1-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på egen arbeidsstyrke og strategier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesent- lige muligheter i forbindelse med egen arbeids - styrke, og effektiviteten av disse tiltakene MDR-A 3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse S1 S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk - ninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og mulighe - ter håndteres MDR-T 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter S1 S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter - Opplysninger om foretakets ansatte S1 S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke 3.1.3.2 Opplysninger om innleid arbeidskraft S1 S1-9 Mangfoldsindikatorer MDR-M 3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer S1 S1-13 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling MDR-M 3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling S1 S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø MDR-M 3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø S1 S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid MDR-M 3.1.3.6 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid og fritid S1 S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsfor - skjell og samlet godtgjøring) MDR-M 3.1.3.7 Måleindikator for godtgjøring (lønns - forskjell og samlet godtgjøring) S1 S1-17 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd MDR-M 3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd S4 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene deres S4 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig - heter og deres samspill med strategi og forretningsmodell 3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell S4 S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere MDR-P 3.2.2 Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere S4 S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og sluttbrukere om påvirkninger 3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med for - brukere om påvirkninger S4 S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og sluttbrukere kan gi uttrykk for bekymringer 3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan melde inn bekymringer S4 S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger på forbrukere og sluttbrukere og strate - gier for å håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesentlige muligheter i forbindelse med forbrukere og sluttbrukere, og effekti - viteten av disse tiltakene MDR-A 3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter S4 S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk - ninger skal håndteres, positive påvirkninger styrkes og vesentlige risikoer og mulighe - ter håndteres MDR-T 3.2.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter G1 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorga - nenes rolle 1.2.1 Rollen til administrasjonen, tilsynsorgan og styret G1 G1-1 Policyer for god forretningsskikk og bedriftskultur MDR-P 4.1.1 Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk G1 G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser 4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrup - sjon og bestikkelser G1 G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser MDR-A MDR-T MDR-M 4.1.2 Måleindikatorer og mål 21
Page 22
SpareBank 1 Sør-Norges verdikjede og hvor vesentlige bærekraftsforhold er konsentrert Egne aktiviteter KjernevirksomhetOppstrøms Innkjøp og leverandørkjede Finansmarkedet • Fondsleverandører • Innskudd • Funding • Egenkapital • Forsikring Andre varer og tjenester • Kontorleie • IT • Innkjøp av varer og tjenester • Leveranser fra SpareBank 1 Utvikling (SB1U) • Produktselskaper Egne ansatte • Attraktiv arbeidsplass • Læring og ferdig hets utvikling • Mangfold og inkludering S1 S1 E1E1 G1G1 • Eiendomstjenester • Sparing, plassering og innskudd • Formidling av forsikring • Regnskapstjenester og rådgivning for bedrifter • Formidling av verdipapirer og fond Rådgivning og tjenester 22 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 23
E1 Klima S1 Egen arbeidsstyrke S4 Forbrukere og sluttbrukere G1 Forretningsskikk Faktisk/potensiell påvirkning: Positiv Negativ Positiv og negativ Nedstrøms og andre forretningsforbindelser Egne investeringer • FinstartNordic • Likviditetsportefølje • Felleseide selskaper (SpareBank 1 Gruppen, SB1U) • Tilknyttede selskaper Bedriftskunder • Bedriftsmarked • Landbruk • Storkunder Privatkunder Utlån og finansiering • Privatkunder • Bedrifts kunder • Leasing Betalingstjenester Stabsfunksjoner Sponsorat og samfunnsengasjement Stiftelsene E1 E1 E1 E1 E1 E1 E1 E1 G1 G1 G1 G1 G1 G1 S4S4 S4S4 Kunde- og samfunns- påvirkning 23
Page 24
1.1 Grunnlag for rapportering (BP-1) Bærekraftrapporten følger samme tilnærming til konsolidering som finansregnskapet, og inkluderer derfor de samme datterselskapene (se figur). SpareBank 1 Gruppen AS Holdingselskap for produktselskaper i SpareBank 1-alliansen SpareBank 1 Utvikling DA Leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansen SpareBank 1 Forvaltning AS Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning BN Bank ASA Forretningsbank med hovedkontor i Trondheim SpareBank 1 Bank og Regnskap AS Regnskapsprogram og bank i én smart pakke SB1 Markets AS Kapitalmarkeds foretak SpareBank 1 Gjeldsinfor masjon AS Forvalter eierskapet i Norsk Gjeldsinformasjon AS (16,5 %) Kredittbanken ASA Kredittkort og lån til bankenes privatkunder. SpareBank 1 Betaling AS Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %) SpareBank 1 Næringskreditt AS Kredittforetak - utsteder av OMF SpareBank 1 Boligkreditt AS Kredittforetak - utsteder av OMF SR-Boligkreditt AS Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån) EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS Omsetning av boliger og nærings eiendom EiendomsMegler 1 Telemark AS Omsetning av boliger og nærings eiendom SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS Regnskap og rådgivning FinStart Nordic AS Investeringsportefølje, FinTech Finansparken Bjergsted AS Eiendom - hovedkontoret Sparebankgården AS Eiendom Tufte Eiendom AS Eiendom 18,0 % 19,5 % Direkte eide selskaperDatterselskaper 0 341 EierandelÅrsverk Finanskonsernet SpareBank 1 Sør-Norge 7,2 % 6,4 % 42,5 % 26,2 % 35,3 % 41,9 % 29,5 % 28,1 % 23,3 % 401 0 0 35 0 0 Datterselskaper Direkte eide selskaper 24 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 25
Hovedvekten av vesentlige bærekraftforhold er knyttet til utlånsporteføljen i bedrifts- og personmarkedet, som dermed er hovedfokus i bærekraftrapporten. Forhold knyttet til egne ansatte styres gjennom felles konsernret - ningslinjer, og mange vesentlige forhold knyttet til verdi - kjeden (som påvirkninger forbundet med leverandørkjede, og potensiell påvirkning på forhold knyttet til hvitvasking) er felles for konsernet. Hvis ikke annet er spesifisert dekker derfor rapporteringen – samt retningslinjer, tiltak og mål – hele konsernet. Forhold knyttet til spesifikke forret - ningsområder er eksplisitt kommentert i oversikten over påvirkninger, risiko og muligheter. SpareBank 1 Sør-Norge eier også deler av SpareBank 1-alliansens produkt- og tjenesteselskaper (se oversikt over). Disse inngår ikke i den konsoliderte rapporteringen. Bærekraftrapporten dekker imidlertid vesentlige påvirkninger, risikoer og/eller mulighe - ter knyttet til disse selskapene, samt andre forretningsfor - bindelser i konsernets oppstrøms og nedstrøms verdikjede (beskrevet i figur over) knyttet til miljø, mennesker, økonomi og samfunn. En uavhengig bærekraftsrevisor har gjennomført et attesta - sjonsoppdrag med med moderat grad av sikkerhet av bærekraftsrapporten. Vi har ikke holdt tilbake informasjon på grunn av intellektuell eiendomsrett. Initiativer innen for - retningsutvikling under forhandling vil presenteres i senere rapportering. 1.1.1 Særlige omstendigheter (BP-2) Bærekraftrapporten er utarbeidet i tråd med regnskaps - loven, og følger de europeiske standardene for bære - kraftrapportering (European Standards for Sustainability Reporting, ESRS). For å veilede bærekraftarbeidet vårt benytter vi følgende norske og globale initiativer som støtter Parisavtalen eller globale bærekraftsmål, og/eller rapporterer i tråd med deres retningslinjer: Initiativ/rammeverk Beskrivelse FNs bærekraftsmål (UN SDGs) SpareBank 1 Sør-Norge har identifisert fire av FNs bærekraftsmål som konsernet har størst mulighet til å bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten; #5 Likestilling mellom kjønnene #8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst #13 Stoppe klimaendringene #16 Fred og rettferdighet Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av PCAF høsten 2021. Det er et globalt partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for rapportering av klimagassutslipp i bank- og investeringsporteføljer. Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) SpareBank 1 Sør-Norge har siden 2018 rapportert klimarisiko i henhold til anbefalingene fra TCFD. Responsible Ship Recycling Standards (RSRS) SpareBank 1 Sør-Norge støtter RSRS-initiativet og integrerer prinsippene om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine låneavtaler og øvrige vilkår. Poseidon Principles SpareBank 1 Sør-Norge signerte i 2020 Poseidon Principles, et globalt rammeverk der banker har gått sammen for å fremme ansvarlig miljøstandard og bidra til utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping. EUs klassifiserings- system (taksonomi) for bærekraftige aktiviteter SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer i henhold til taksonomien, og den norske loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon. Se E1 kapittel 2.2 EUs taksonomiforordning. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) og FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UNPRI) SpareBank 1 Sør-Norge forventer at forvaltere av fond vi distribuerer følger Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske eksklusjonsliste, og har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI). Skift – Næringslivets klimaledere SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Skift høsten 2021, et nettverk for næringslivets klimaledere. Kvinner i Finans Charter SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Kvinner i Finans Charter høsten 2021 og konsernet arbeider aktivt med kjønnsbalanse og inkludering. Les mer i ”Egen arbeidsstyrke” (ESRS S1). Grønnvaskingsplakaten SpareBank 1 Sør-Norge har signert Grønnvaskingsplakaten. Den er en rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking innen markedsføring og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere. FUTURE-PROOF SpareBank 1 Sør-Norge signerte FUTURE-PROOF plakaten i april 2023. FUTURE- PROOF er en samarbeidsplatform med mål om å fremme ansvarlig næringsliv og bidra til at bedrifter etterlever sitt menneskerettighetsansvar både internt og utover i leverandørkjeden. Grønn Byggallianse SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Grønn Byggallianse høsten 2023. Grønn Byggallianse er en medlemsorganisasjon for bygg og eiendom og har som formål å heve miljøstandarden i norske bygg. 25
Page 26
ISO14001 Virksomheten til tidligere SR-Bank ble ISO14001-sertifisert i 2023. Rapportering skjer i henhold til standarden. Fra 2026 vil kontorer som eies av banken, har mange ansatte og/eller deles med datterselskap i alle fylker banken har filialer i, bli sertifisert. Læring fra sertifisering av disse kontorene følges opp med øvrige mindre kontorer etter en fastsatt plan for hvert kontor Miljøfyrtårn Virksomheten til tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge har vært Miljøfyrtårn- sertifisert frem til 31.12.2025 (se punkt om ISO-sertifisering over). Konsernet må følge en rekke bærekraft-lovkrav. Bærekraftrapporten inneholder bankens rapportering under Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investe - ringer (EUs taksonomi). Se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.2 for detaljert beskrivelse av EUs taksonomiforordning og taksonomirapportering. READ_MORE Følgende lovpålagte, årlige rapporter om bærekraftrela - terte temaer finnes på våre nettsider: • Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven • Redegjørelse for aktiviteter for å sikre likestilling, mangfold og inkludering i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven • Lederlønnsrapport • Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse • Risiko og kapitalstyring (Pilar III) Bærekraftsrapporten erstatter vår rapportering til Carbon Disclosure Project, FNs Global Compact og FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift, men vi støtter og følger prinsippene i virksomheten vår. På grunn av fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank Sørøst-Norge i 2024 er det inkludert proforma - tall for 2024 i kapittel 2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3) under Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter. Dette for å gi et korrekt bilde av utviklingen. Proformatallene viser utslippene fra utlånsporteføljen som om fusjonen fant sted 1. januar 2024. Etter balansedato har konsernet gjennomført betydelige organisatoriske endringer som også har implikasjoner for styring og forankring av bærekraft. Endringene omfatter blant annet justeringer i lederstruktur, divisjonsinndeling og ansvarsroller innen bærekraft. Da endringene ikke var endelig ferdigstilt ved publiseringstidspunktet, beskriver årsrapporten organisasjonen slik den var per 31.12.25. Til tross for organisatoriske endringer så er bærekraftstrate - gien og målene våre på bærekraft uendret. Tidshorisonten brukt i ESG-risikovurderinger av næringslån avviker fra standard tidshorisonter for ESRS-baserte vurde - ringer (se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2 for detaljer), ellers brukes standard tidshorisonter: • Kort: 1 år etter balansedagen • Medium: Opp til 5 år etter utgangen av 2026 • Lang: Mer enn 5 år etter utgangen av 2026 Fra 2026 skal banken følge nye retningslinjer for styring av bærekraftrisiko fra den europeiske bankmyndigheten. Der defineres lang tidshorisont som mer enn 10 år i analysen av vesentlighet. Vi samordner denne med analysen under CSRD. SpareBank 1 Sør-Norge har benyttet seg av følgende innfa - sing av opplysningskrav i ESRS: • SBM-3 forventede finansielle virkninger • S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i foretakets egen arbeidsstyrke • S1-13 Opplæring og kompetanseutvikling • S1-14 Arbeidsmiljø (ikke ansatte arbeidere) Konsernet har i 2025 gjort endringer i utarbeiding av bærekraftsopplysninger sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder for finansierte klimagassutslipp (scope 3, kategori 15), hvor konsernet har fulgt PCAFs anbefaling om å gå over til deres nye utslippsfaktorer. Disse er av vesentlig forbedret kvalitet. De er laget for bruk på nasjonalt nivå, for detaljerte næringskoder, og er mer stabile. Fjorårets utslippsfaktorer kunne på grunn av manglende stabilitet bare brukes for landgruppen «advanced economies» og på overordnet næringskode. Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig at utslippstall for sammenlig - ningsåret re-kalkuleres med nye utslippsfaktorer. Se kapittelet Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.3.2 («Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter») for hvordan konsernet beregner utslipp fra utlånsporteføljen, detaljer om kvaliteten på disse dataene, og endringer i metodikk. READ_MORE Fra og med rapporteringen for 2025 har vi implementert endringene i EUs taksonomiforordning, gjeldende fra 1. januar 2026. Dette innebærer justeringer i beregningsmeto - dikk for KPI-er, herunder endringer i definisjonen av nevner. For å sikre sammenlignbarhet har vi omberegnet KPI-er for 2024 i henhold til de nye reglene. De opprinnelige KPI-ene for 2024, beregnet etter tidligere metodikk, er fortsatt vist i sammenligningskolonnene i rapporteringsmalene. Se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.2 for detaljert beskrivelse av endringene i rapporteringen etter EUs taksonomiforordning . READ_MORE 26 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 27
Det er også gjort noen endringer i mål det ble rapportert om under S1 Egen arbeidsstyrke. Målet Gjennomføring av mangfoldsledelsesprogram for ledere utgår. Denne beslut - ningen er tatt med bakgrunn i prioriteringer i forbindelse med fusjonen. Se kapittelet Egen arbeidsstyrke (ESRS S1), for en fullstendig oversikt over mål og måleindikatorer knyttet til de vesentlige undertemaene i S1 READ_MORE I 2025 er det også tatt inn flere nye mål og måleindikatorer. Det er bare unntaksvis tilgjengelig data for tidligere år, og disse er derfor bare unntaksvis publisert med sammenlign - bar informasjon for 2024. 1.2 Selskapsstyring knyttet til bærekraft 1.2.1 Rollen til administrasjon, tilsynsorgan og styre (GOV-1) Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sør-Norge bygger på tre hovedpilarer; åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet: • verdiskaping for aksjonærene og øvrige interessegrupper • en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og kontroll • systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring • en effektiv risikostyring • oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon • likebehandling av aksjonærene og balansert forhold til øvrige interessegrupper • overholdelse av lover, regler og etiske standarder SpareBank 1 Sør-Norge sitt arbeid med bærekraft starter med styret, som har det overordnede ansvaret. Som en del av ansvaret for strategi er styret og konsernledelsen øverst ansvarlig for utarbeidelse av bærekraftsstrategi, omstil - lingsplan samt tilhørende mål og handlingsplaner. Styrende organer i SpareBank 1 Sør-Norge FØRSTELINJE- FORSVAR - Konsernsjef - Forretnings- enhetene ANDRELINJE - FORSVAR - Risikostyring - Compliance TREDJELINJE - FORSVAR - Internrevisjon Konsernsjef og konsernledelse Styret Revisjonsutvalg - Risikoutvalg - Godtgjørelsesutvalg Generalforsamling Valgkomité Alle styrets tre utvalg er involvert i oppfølging av bære - kraft gjennom året. Godtgjørelsesutvalget anbefaler hvordan godtgjørelse knyttes til bærekraftsprestasjoner. Revisjonsutvalget og risikoutvalget i SpareBank 1 Sør-Norge fører tilsyn med konsernets bærekraftrapportering, og har på vegne av styret et overordnet ansvar for å overvåke påvirkninger, risikoer og muligheter. Tilsynet ivaretas i det daglige av administrasjonen og konsernledelsen. Utvalgenes ansvar og oppgaver er nedfelt i egne mandat vedtatt av styret. Risikoutvalget overvåker rapportering av bærekraftrelatert risiko. Revisjonsutvalget overvåker risikostyring og internkontroll knyttet til rapportering under CSRD, åpenhetsloven og aktivitets- og redegjørelsesplikten under likestillings- og diskrimineringsloven, samt dobbel vesentlighetsanalyse. Revisjonsutvalget har i 2025 vært tett involvert underveis i CSRD-rapporteringsprosessen, og har hatt flere grundige diskusjoner om krevende avveininger. Siden SpareBank 1 Sør-Norge er en aksjesparebank, er generalforsamlingen øverste tilsynsorgan. Den utpeker en valgkomite, basert på hensyn til kompetanse, egnethet og mangfold. Den foreslår styreleder og styremedlemmer, samt godtgjørelsen deres. Se tabell i kap. 1.2.2 for rapportering til styret og styrets utvalg relatert til bærekraft.READ_MORE Overordnet beskrivelse Årsak Detaljert beskrivelse Verdikjede- estimater basert på indirekte kilder • Scope 3, kategori 1: Innkjøp av varer og tjenester • Scope 3, kategori 15: Investeringer (finansierte utslipp fra utlån) • Ulike utslippsfaktorer anvendt på regnskapstall • Utlån i ulike bransjer koblet til relevant utslippsfaktor • Begge: ESRS E1, kap. 2.1.3.2 KPIer med høy estimerings- usikkerhet • Netto null utslipp fra egen drift og utlåns-/investeringsportefølje innen 2050 • Klimaomstillingsmål for ulike bransjer • Estimerte energimerker • Fysisk klimarisiko • Usikkerhet knyttet til estimerte bransjeutslipp, se over • ESRS E1, kap. 2.1.3 • ESRS E1, kap. 2.1.1.1 27
Page 28
Arbeidet med bærekraft er videre delegert til konserndi - rektør for Økonomi, Finans og Bærekraft (CFO), som har en egen avdeling for bærekraft. Avdelingen er konsernet sin egen ekspertise på fagfeltet, har ansvaret for bære - kraftrapportering, og jobber ut mot konsernets forret - ningsområder og sentrale funksjoner for å sikre at banken kan forstå, svare ut og stå til ansvar i bærekraftsrelaterte spørsmål. Bærekraftdirektør deltar i utvikling av konsern - strategi, har ansvaret for strategi, mål, og handlingsplan for konsernet på bærekraftsområdet og skal sikre at strate - gien realiseres og målene nås, gjennom rutiner, policyer og beslutningsprosesser. Bærekraftdirektør skal sørge for at konsernet idenfiserer og vurderer vesentlige påvirknin - ger, risikoer og muligheter på bærekraftområdet. Egne businesspartnere i bærekraftavdelingen ivaretar behovene fra forretningen. Forretningsenhetene samt avdelingene for hhv. kundeleveranser og for kundetilbud, marked og inno - vasjon sørger for å utnytte de kommersielle mulighetene innen bærekraft, med støtte fra bærekraftavdelingen. I april 2025 ble et bærekraftråd etablert for det nye konsernet. Det samler folk i operative roller knyttet til bærekraft i ulike deler av konsernet jevnlig, for å disku - tere tverrgående temaer som krever koordinering, med felles veikart og årshjul som verktøy. Rådet har hatt tre møter, som har kommet med innspill på veikart og årshjul for bærekraft i konsernet; utkast til dobbel vesentlig - hetsanalyse, bærekraftpolicy og -strategi; KPIer; og åpenhetsloven-oppfølging. I risikorelaterte spørsmål og kredittkrav i forbindelse med nye produkter bistår avdeling for risikostyring, som også Styret Styring av bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge Særskilte roller og støtte- funksjoner Forretnings- områder Bærekraftråd Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering Mangfold-, inkluderings- og tilhørighetsforum (inkl. styringsgruppe) Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv HMS-Forum Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer) Konsernansettelsesutvalget ISO-arbeidsgruppe Styringsgruppe for omstillingsplaner Konsernledelsen (konserndirektører) Økonomi, finans og bærekraft Interne samarbeids - fora Bærekraftchampions/ bærekraftressurser Bedriftsmarked - Storkunde Bedriftsmarked og Landbruk Forretningspartner Personmarked EiendomsMegler1 Bærekrafts- avdeling Økonomi / finans / bærekraft Miljøsjef Kunde- leveranser 28 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 29
har ansvar for rammeverket for styring av ESG-risiko og regulatorisk ESG-rapportering. Se kap. 1.2.5 under for detaljer om rollefordeling i internkontroll av bærekraftrapportering.READ_MORE Risikostyring-, compliance- og internrevisjonsfunksjo - nen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Risikostyring har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risiko- og kapitalstyring slik at det fungerer effektivt og etter hensikten. Compliance setter føringer for konsernets overordnede holdninger og prinsipper med hensyn til compliancerisiko. Funksjonen skal sikre at konsernet etterle - ver de til enhver tid gjeldende regulatoriske og interne krav og bidra til at konsernet ikke pådrar seg offentlige sank - sjoner, bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse. Compliance gjennomfører 2. linje-kontroller basert på en risikobasert tilnærming og inngår som en del av den løpende internkontrollen. Internrevisjonsfunksjonen overvåker at risikostyringsprosessene er målrettede, effek - tive og fungerer som forutsatt. Denne funksjonen er utkon - traktert for å sikre tilstrekkelig uavhengighet, kompetanse og kapasitet. De styrende dokumentene til konsernet er delt inn i nivåer som vist i figuren under (eksemplifisert med dokumenter relevant for egen arbeidsstyrke (S1). Styret Kundetilbud, marked og innovasjon Forretnings- prosesser og teknologi Strategi og konsern- tjenester Bærekraftråd Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering Mangfold-, inkluderings- og tilhørighetsforum (inkl. styringsgruppe) Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv HMS-Forum Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer) Konsernansettelsesutvalget ISO-arbeidsgruppe Styringsgruppe for omstillingsplaner Konsernledelsen (konserndirektører) Økonomi, finans og bærekraft RisikostyringCompliance Alle E1 Klima S1 Egen arbeidsstyrke G1 ForretningsskikkS4 Forbrukere og sluttbrukere Senior ESG Risikoanalytiker Risikostyring Senior Fagleder Compliance - bank og konsern Compliance Fagleder kompetanse og opplæring Folk og integrasjon 29
Page 30
For hvert styrende dokument har vi definert ulike roller og ansvar. Innholdsansvarlig har ansvar for praktisk utar - beidelse og oppdatering av dokumentasjon. Normalt er dette konserndirektør på de øverste nivåene, mens leder, fagleder eller fagansvarlig vil være relevant for de øvrige dokumentene. Bærekraftkompetanse hos styret og ledelsen Styret til SpareBank 1 Sør-Norge består av 10 medlemmer, fem kvinner og fem menn (forhold kvinner til menn lik 100%). I tillegg til de tre ansattrepresentantene i styret, er ett styremedlem ikke å anse som uavhengig ifølge Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) , siden vedkom - mende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021. Resterende styremedlemmer (64 prosent) anses uavhengige av bankens daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Konsernledelsen har 12 medlemmer, 4 kvinner (33 prosent) og 8 menn (67 prosent) per 31.12.25. Styreleder, konsernsjef, visekonsernsjef (med ansvaret for human resources, HR) og CFO har fått en innføring i bærekraftsrapportering tilpasset deres rolle, mens konserndirektør for compliance har tatt kurs om bære - kraftsrapportering, for bedre å være i stand til å forstå og utfordre på bærekraft. Revisjonsutvalget har fått en innfø - ring i nye lovkrav til bærekraftrapportering, og har diskutert dilemmaer der tiltak på et vesentlig område for konsernet kan påvirke et annet vesentlig område negativt. SpareBank 1 Sør-Norges etiske retningslinjer er et viktig verktøy for å skape bevissthet om etiske dilemmaer og sørge for en høy etisk standard. Alle ansatte skal årlig signere konsernets etiske retningslinjer. Gjennom autorisa - sjonsordningen for finansielle rådgivere skal det også gjen - nomføres årlige oppdateringer på etikk. Styret, ledelsen, rådgiverne og øvrige ansatte gjennomfører jevnlige e-læ - ringer om etikk og antikorrupsjon, for å øke forståelsen av det etiske rammeverket til konsernet. Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer RETNING, KULTUR og PRAKSIS • Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning. • Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende dokumentasjon. Reguleringer, lover, krav, vedtekter, rammer og fullmakter Etiske retningslinjer PRINSIPPER og KRAV • Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et virksomhets- eller fagområde • Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav • Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor tilpasses dette formålet Angir sentrale overordnede prinsipper knyttet til et virksomhets- eller fagområde Policy for bærekraft Detaljering av HVA/HVEM/ HVORFOR • Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser • Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll Støtter opp under policyer, men er mer detaljerte i sin utforming og tilpasset en spesialisert mottaksgruppe Standard for personvern, Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet, Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter, Standard for beredskap og kontinuitet HVORDAN, NÅR og HVEM som skal utføre • Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon • Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format Prosessflyt, arbeidsbeskrivelser og veiledninger Personalhåndbok HMS Nivå 2 Policyer Nivå 1 Styringsprinsipper Nivå 3 Standarder Nivå 4 Forretningskrav, prosesser og arbeidsbeskrivelser Legger føringer for ... Detaljeres i ... Operasjon- aliseres i ... Styrende dokumenter i SpareBank 1 Sør-Norge 30 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 31
Under følger en oversikt over mangfold i alder, utdanning, bransje- og produkterfaring samt geografisk tilhørighet blant medlemmer i styre og konsernledelse, og deres utdanning og erfaring innen bærekraft, med spesielt fokus på konsernets vesentlige temaer. Erfaring inkluderer både fulltids- og styrearbeid. Kun roller og styreverv direkte knyttet til konsernets vesentlige temaer er navngitt. Andre roller og verv reflekteres i oversikt over bransjeerfaring, samt erfaring med produkter og tjenester konsernet tilbyr. Som tabellen viser, har mange medlemmer i styre og konsernledelse erfaring (gjennom styreverv eller tidligere jobb) fra avveininger mellom å redusere klimagassutslipp og utnytte mulighetene ved klimaomstillingen på den ene siden, og sikre energiproduksjon, industrivekst eller mobili - tet på den andre. De tillitsvalgte i styret har lang erfaring med å håndtere spørsmål knyttet til balanse mellom arbeid og fritid, likestil - ling og likelønn, mangfold og inkludering, kompetanseutvik - ling, samt tiltak mot vold og trakassering. Flere andre i styre og konsernledelse har også slik erfaring. Både flere tillitsvalgte og flere i konsernledelsen har, eller har hatt, jobber med nær kobling til personkunder, med eksponering mot problemstillinger knyttet til personvern, tilgang på produkter og tjenester, ansvarlig markedsføring og ikke-diskriminering. Ett styremedlem arbeider til daglig i en av stiftelsene som skal bevare sparebanktradisjonen. Et av medlemmene i konsernledelsen har de siste årene jobbet direkte og operativt mot økonomisk kriminalitet, spesielt antihvitvask og antisvindel. En annen konserndirek - tør har lang erfaring med selskapsledelse i utviklingsland som har utfordringer innen forretningsskikk. Medlemmer i styret og konsernledelsen har også erfaring fra bære - kraftutfordringer i finansrådgivning og kapitalforvaltning. Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer RETNING, KULTUR og PRAKSIS • Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning. • Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende dokumentasjon. Reguleringer, lover, krav, vedtekter, rammer og fullmakter Etiske retningslinjer PRINSIPPER og KRAV • Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et virksomhets- eller fagområde • Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav • Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor tilpasses dette formålet Angir sentrale overordnede prinsipper knyttet til et virksomhets- eller fagområde Policy for bærekraft Detaljering av HVA/HVEM/ HVORFOR • Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser • Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll Støtter opp under policyer, men er mer detaljerte i sin utforming og tilpasset en spesialisert mottaksgruppe Standard for personvern, Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet, Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter, Standard for beredskap og kontinuitet HVORDAN, NÅR og HVEM som skal utføre • Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon • Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format Prosessflyt, arbeidsbeskrivelser og veiledninger Personalhåndbok HMS 31
Page 32
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring Produkt/ tjeneste Geografi Bærekraft- utdanning Bærekrafterfaring Finn Haugan Styreleder, leder av godtgjørel - sesutvalget, medlem av risikout - valget og revisjonsutvalget 72 Ø F, O&G, OS, Hav SP, B, Fs, K Trøndelag * E1 (styreleder i Norbit ASA og Sinkaberg AS. Styremedlem i Reitan Eiendom AS, styreverv OKEA ASA) Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 57 Rev, Reg, Ø Hav,F, OS, Rev, L,S,Ø, Reg FP Rogaland ** E1 (tidligere CEO i Gaia Salmon Holding tidl. CFO i SalMar Aker Ocean AS og CFO SalMar ASA.) Maria Tho Styremedlem, medlem av risikout - valget og godtgjørelsesutvalget 44 Reg, Rev Rev, F, S, T, Rei, H, OS Vestfold * E1 (CFO Inflow Control) Heine Wang Styremedlem, leder av risikoutvalget 62 J F, Tj, Org, Pol, BA SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg) Jan Skogseth Styremedlem, medlem av risikout - valget og godtgjørelsesutvalget 70 Ing O&G, OS, F, L, Ind, For, Org Rogaland * E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec) Kjetil Skjæve land Styremedlem, medlem av risiko - utvalget og revisjonsutvalget 46 A, Ø, F Ø, Reg, F, TL, IT SV, FP Rogaland * S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank) Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 56 Ing, IT, L S, I, F, Tj, Med, E, FoU, H, M, Rei, T SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra) Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 61 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver) Sally Lund-Andersen Ansattvalgt styremedlem, medlem av godtgjørelsesutvalget 64 S, L F, Org K Rogaland * S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut - valg, finansrådgiver, kunderådgiver) Eirik P. Elholm Ansattvalgt styremedlem og medlem av revisjonsutvalget 46 Ø, L, M, I F, OS, H, Inn, Off Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg) Inge Reinertsen Konsernsjef 54 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet) Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 63 Ø, M F, I, E K, Fs, P, EM, MK, SV Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 BN Bank) Eirik Børve Monsen Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft 51 Siv, Rev, L, St Tel, Hav, Tj, TL, SV, S,MK, L, Inn, F Rogaland * Arbeider med temaet løpende, som ansvar - lig for bærekraft i konsernledelsen. S4/G1 (operativ erfaring fra Bangladesh og Thailand (Telenor)) Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 50 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle) Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 60 Ø F, Tel, Tj K, MK, Fac, FP Rogaland * S4 (styreverv i SB1 Markets & SpareBank 1 Factoring) leder for Bærekraftsteam (Sb1 Sør-Norge) Marianne Bakke Konserndirektør Bedriftsmarked og Landbruk 49 Ø, M F, Reg, Tj K, Ls, SV, FP Rogaland * E1 (Styreleder i SB1 Sør-Norge Forretningspartner) Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 57 L, R, Rev F, Ind, O&G, FoU Rogaland * G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner og Mobil Exploration Norway) Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 49 Ø, T, I, J F, I, Tj SV Rogaland ** G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre - medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling) Ella Skjørestad Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon 45 Sam, Ø F, Tj, M, EM, TL Fs, FP, B, SV, EM, SP Rogaland * S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk screening i Storebrand kapitalforvaltning. Ansvarlig leder for utvikling av ulike bærekraftige produkter (finansiering med mer). Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 60 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold * G1 (nåværende rolle). I tillegg til erfaring fra rollen som leder for bærekraft i Sparebank 1 BV. Glenn Sæther Konserndirektør Forretnings - prosesser og Teknologi 59 A, Ø F, S, I, Tj, Hel, Off, IT SV, FP Rogaland * Jan Friestad Konserndirektør Strategi og Konserntjenester 59 A, Ø, S, L F, S, Hel, EM, Tj, Pol SP, EM, K, FP, B Rogaland * S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms - megler 1 Sør-Norge, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS) 32 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 33
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring Produkt/ tjeneste Geografi Bærekraft- utdanning Bærekrafterfaring Finn Haugan Styreleder, leder av godtgjørel - sesutvalget, medlem av risikout - valget og revisjonsutvalget 72 Ø F, O&G, OS, Hav SP, B, Fs, K Trøndelag * E1 (styreleder i Norbit ASA og Sinkaberg AS. Styremedlem i Reitan Eiendom AS, styreverv OKEA ASA) Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 57 Rev, Reg, Ø Hav,F, OS, Rev, L,S,Ø, Reg FP Rogaland ** E1 (tidligere CEO i Gaia Salmon Holding tidl. CFO i SalMar Aker Ocean AS og CFO SalMar ASA.) Maria Tho Styremedlem, medlem av risikout - valget og godtgjørelsesutvalget 44 Reg, Rev Rev, F, S, T, Rei, H, OS Vestfold * E1 (CFO Inflow Control) Heine Wang Styremedlem, leder av risikoutvalget 62 J F, Tj, Org, Pol, BA SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg) Jan Skogseth Styremedlem, medlem av risikout - valget og godtgjørelsesutvalget 70 Ing O&G, OS, F, L, Ind, For, Org Rogaland * E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec) Kjetil Skjæve land Styremedlem, medlem av risiko - utvalget og revisjonsutvalget 46 A, Ø, F Ø, Reg, F, TL, IT SV, FP Rogaland * S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank) Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 56 Ing, IT, L S, I, F, Tj, Med, E, FoU, H, M, Rei, T SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra) Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 61 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver) Sally Lund-Andersen Ansattvalgt styremedlem, medlem av godtgjørelsesutvalget 64 S, L F, Org K Rogaland * S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut - valg, finansrådgiver, kunderådgiver) Eirik P. Elholm Ansattvalgt styremedlem og medlem av revisjonsutvalget 46 Ø, L, M, I F, OS, H, Inn, Off Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg) Inge Reinertsen Konsernsjef 54 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet) Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 63 Ø, M F, I, E K, Fs, P, EM, MK, SV Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 BN Bank) Eirik Børve Monsen Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft 51 Siv, Rev, L, St Tel, Hav, Tj, TL, SV, S,MK, L, Inn, F Rogaland * Arbeider med temaet løpende, som ansvar - lig for bærekraft i konsernledelsen. S4/G1 (operativ erfaring fra Bangladesh og Thailand (Telenor)) Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 50 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle) Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 60 Ø F, Tel, Tj K, MK, Fac, FP Rogaland * S4 (styreverv i SB1 Markets & SpareBank 1 Factoring) leder for Bærekraftsteam (Sb1 Sør-Norge) Marianne Bakke Konserndirektør Bedriftsmarked og Landbruk 49 Ø, M F, Reg, Tj K, Ls, SV, FP Rogaland * E1 (Styreleder i SB1 Sør-Norge Forretningspartner) Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 57 L, R, Rev F, Ind, O&G, FoU Rogaland * G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner og Mobil Exploration Norway) Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 49 Ø, T, I, J F, I, Tj SV Rogaland ** G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre - medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling) Ella Skjørestad Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon 45 Sam, Ø F, Tj, M, EM, TL Fs, FP, B, SV, EM, SP Rogaland * S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk screening i Storebrand kapitalforvaltning. Ansvarlig leder for utvikling av ulike bærekraftige produkter (finansiering med mer). Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 60 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold * G1 (nåværende rolle). I tillegg til erfaring fra rollen som leder for bærekraft i Sparebank 1 BV. Glenn Sæther Konserndirektør Forretnings - prosesser og Teknologi 59 A, Ø F, S, I, Tj, Hel, Off, IT SV, FP Rogaland * Jan Friestad Konserndirektør Strategi og Konserntjenester 59 A, Ø, S, L F, S, Hel, EM, Tj, Pol SP, EM, K, FP, B Rogaland * S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms - megler 1 Sør-Norge, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS) Vesentlige tema: E1 Klima S1 Egen arbeidsstyrke S4 Forbrukere og sluttbrukere G1 Forretningsskikk Kompetanse: * Generell bærekraftkompetanse ** Deltatt på kurs/kompetanse- programmer om bærekraft *** Utdanning innen bærekraft Utdannelse/erfaring: A administrasjon B banktjenester BA bygg & anlegg D distribusjon E eiendom EM eiendomsmegling F finans Fac factoring For forsvar(sindustri) FoU forskning og utdanning FP Forretningspartner Fs forsikring H handel/retail Hav havbruk Hel helse I innovasjon Ind industri Ing (sivil)ingeniør Inn innkjøp IT informasjons- og datateknologi J jus K kreditt L ledelse Ls leasing/finansiering M markedsføring Med media MK markets (kapitalmarked/ verdipapirforetak) Off offentlig sektor Org organisasjonsliv OS oljeservice O&G olje og gass P pensjon Pol politiske verv R risikostyring Reg regnskap Rei reiseliv Rev revisjon S strategi Sam sammenlignende politikk Sh shipping Siv Siviløkonom SP sparing og plassering St styreutdanning SV såkorn/venture SØ samfunnsøkonomi T teknologi Tj (konsulent)tjenester Tel telekommunikasjon TL transport/logistikk Ø økonomi 33
Page 34
1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og vurdert av styrende organer (GOV-2) I 2025 har styret ført tilsyn med gjennomføringen av aktsomhetsvurderingen og resultatene og effektiviteten av strategier, tiltak, måleindikatorer og mål konsernet har på vesentlige bærekraftområder gjennom en rekke faste rapporter og konkrete saker. Konsernledelsen behand - ler rapportene før de går til styret. Regelmessige (f.eks. Rapport/tema Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025** Revidering av konsernstrategi, overordnede mål og handlingsplan for 2026 Alle. Attraktiv arbeidsplass er et strategisk hovedmål, mens det å være kundens allierte i bærekraftskiftet er et av konsernets strategiske innsatsområder. Strategisk konsernmålekort inkluderer KPIer knyttet til egen arbeidsstyrke (medarbeiderengasjement), samt KPIer relevante for flere vesentlige temaer (andel bærekraftig finansiering, MSCI ESG rating, etterlevelse). Konserndirektør Strategi Årlig 24.09, 16.12 Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan. Konserndirektør Risiko styring Årlig 16.12 Styrets årsberetning/bærekraftrapport etter regnskapsloven Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-rapport) Styrets revisjonsutvalg 09.12, styret 16.12 (status rapport) Revisjonsrapport inkl. attestasjon av bærekraftrapport Alle Ekstern revisor Årlig 12.03 (O) Dobbel vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 28.08 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger (åpenhetsloven) S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen; Mangfold S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester; Personvern; Sosial inkludering - økonomisk likestilling; Finansiell helse CFO/Bære kraft avd. Minst årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-redegjørelse) Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-redegjørelse) Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 16.12 (O) ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 07.05 (F) Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 12.03 (O) Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko). Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 (F) Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. Planlegges utvidet med ytterligere KPIer. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis Alle de ordinære styremøtene Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 11.02, 12.03, 16.06, 16.12 Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 19.06 (O) Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.02 (O) Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O) Revidering av bærekraftstrategi Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft - 24.09 (O) Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O) Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 25.09 (O) * Styrende dokumenter skal revideres av innholdsansvarlig minimum årlig, og formelt godkjennes minimum hvert 3. år. ** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet 34 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 35
kvartalsvise) rapporter er kun inkludert hvis bærekraft er inkludert. I sum er styret orientert minimum kvartalsmessig om bærekraftforhold. Rapport/tema Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025** Revidering av konsernstrategi, overordnede mål og handlingsplan for 2026 Alle. Attraktiv arbeidsplass er et strategisk hovedmål, mens det å være kundens allierte i bærekraftskiftet er et av konsernets strategiske innsatsområder. Strategisk konsernmålekort inkluderer KPIer knyttet til egen arbeidsstyrke (medarbeiderengasjement), samt KPIer relevante for flere vesentlige temaer (andel bærekraftig finansiering, MSCI ESG rating, etterlevelse). Konserndirektør Strategi Årlig 24.09, 16.12 Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan. Konserndirektør Risiko styring Årlig 16.12 Styrets årsberetning/bærekraftrapport etter regnskapsloven Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-rapport) Styrets revisjonsutvalg 09.12, styret 16.12 (status rapport) Revisjonsrapport inkl. attestasjon av bærekraftrapport Alle Ekstern revisor Årlig 12.03 (O) Dobbel vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 28.08 Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger (åpenhetsloven) S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen; Mangfold S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester; Personvern; Sosial inkludering - økonomisk likestilling; Finansiell helse CFO/Bære kraft avd. Minst årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-redegjørelse) Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig Styrets revisjonsutvalg 10.02, Styret 12.03 (O) (2024-redegjørelse) Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 16.12 (O) ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 07.05 (F) Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 12.03 (O) Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko). Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 (F) Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. Planlegges utvidet med ytterligere KPIer. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis Alle de ordinære styremøtene Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 12.03, 19.06, 25.09, 27.11 Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 11.02, 12.03, 16.06, 16.12 Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 19.06 (O) Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.02 (O) Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O) Revidering av bærekraftstrategi Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft - 24.09 (O) Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 09.04 (O) Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 25.09 (O) 35
Page 36
Bærekraftmål er reflektert i insentivordningene til kon - sernet. Modell for variabel godtgjørelse er knyttet opp mot strategisk konsernmålekort som utarbeides av Strategiavdelingen og godkjennes av konsernledelsen og styret. Bonusmodellen utarbeides av Folk og integrasjon, behandles og foreslås av styrets godtgjørelsesutvalg, og besluttes av styret. Den hensyntar bærekraft på flere måter: • Økonomisk bærekraft: Hvis ikke definerte økonomiske terskelmål nås, utbetales det ingen bonus. Flere av de finan - sielle elementene i strategisk konsernmålekort er langsik - tige. En betydelig andel av utbetalingen skjer i aksjer, over en lengre tidsperiode (5 år). • Forretningsetikk: Manglende etterlevelse kan medføre redusert eller ingen bonus. •Bærekraftelementer i strategisk konsernmålekort som ligger til grunn for bonusmodellen: Variabel godtgjørelse reflekterer den finansielle resultatoppnåelsen kombinert med måloppnåelse innenfor noen utvalgte strategiske satsningsområder. Det er definert mål innenfor hvert enkelt av disse områdene. Det er også lagt vekt på ikke-finansielle mål som vil være avgjørende for fremtidig måloppnåelse, herunder konsernets arbeid med bærekraft. Til sammen kunne oppnåelse av spesifikke bærekraftmål eller mål innenfor vesentlige bærekrafttemaer i 2025 gi bonus på opptil 3 prosent av fastlønn for konsernledere, 4 prosent for konsernsjef. Måloppnåelse spesifikt innenfor bærekraft knytter seg til følgende KPIer, valgt fordi de reflekterer en utvikling mot noen av konsernets viktigste overordnede bærekraftmål: • MSCI sin ESG rating måler hvor robust et selskap er mot bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter. Ratingen gir en bransjerelativ vurdering av hvordan selskapet håndterer ESG-faktorer, med vekt på økonomisk betydning. Den reflekterer både selskapets eksponering og evne til å styre ESG-risikoer, og brukes av investorer til å vurdere langsiktig ansvarlighet og finansiell motstandskraft. • Bærekraftig finansiering: KPIen er basert på en fastlagt plan for oppnåelse av målet fra bærekraftstrategien om at 25% av utlånsporteføljen skal kvalifisere under bankens rammeverk for bærekraftig finansiering innen 2030. Rapport/tema Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025** Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig 18.06 (O) Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for data- og AI-styring S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern, rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer. Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for tiltak mot hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner G1: Hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner Konserndirektør Kundeleveranser Årlig 28.08 (O) Retningslinjer om lønn til ledende personer i SpareBank 1 Sør-Norge Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O) Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O) Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 16.12 Årsrapport fra varslingskanalen Alle Konserndirektør Compliance Årlig 22.01 Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig - * Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år. ** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet 1.2.3 Integrering av bærekraft i insentivordninger (GOV-3) 36 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 37
Måleindikatoren er i hovedsak klimarelatert, men ikke eksplisitt koblet til oppnåelse av et reduksjonsmål eller til oppnåelse av omstillingsplanen. Bærekraftslinkede lån med andre KPIer enn utslippsreduksjon inngår i datagrunnlaget. Mål knyttet til egen arbeidsstyrke (S1) og kundetilfredshet mot personmarkedet (S4) er inkludert i total måloppnåelse/ prosentandel. Flere kriterier relatert til vesentlige bære - krafttemaer (likestillings- og mangfoldsarbeid, kompetan - seutvikling hos ansatte, etterlevelse og rapportering innen bærekraft, godt samarbeid med eierstiftelse, god forret - ningsskikk) kunne i tillegg bidra til å utløse diskresjonær bonus. Den kan totalt utgjøre opptil 8 prosent av fastlønn for konsernledelse, og 11 prosent for konsernsjef i 2025. Også mange kriterier uten direkte relasjon til bærekraft inngår i vurderingsgrunnlaget. For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte og styret vises det til Lederlønnsrapport 2025. READ_MORE Rapport/tema Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2025** Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig 18.06 (O) Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for data- og AI-styring S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern, rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer. Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 19.06 Policy for tiltak mot hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner G1: Hvitvasking, terrofinansiering og sanksjoner Konserndirektør Kundeleveranser Årlig 28.08 (O) Retningslinjer om lønn til ledende personer i SpareBank 1 Sør-Norge Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O) Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 12.03 (O) Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 16.12 Årsrapport fra varslingskanalen Alle Konserndirektør Compliance Årlig 22.01 Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig - * Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år. ** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet 37
Page 38
SpareBank 1 Sør-Norge gjør aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, FNs kjernekonvensjoner om menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner: 1.2.4 Uttalelse om aktsomhets vurderinger (GOV-4) Sentrale dokumenter • Etiske retningslinjer • Policy for risiko- og kapitalstyring • Policy for bærekraft • Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner • Policy for innkjøp • Policy for utkontraktering • Policy for antikorrupsjon • Policy for personvern • Policy for produkt- og tjenestestyring • Policy for operasjonell risiko • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Sentrale prosesser • Bærekraftsvurdering av lån og investeringer • Bærekraftsvurdering av verdipapirfond • Kundetiltak og -kontroller • Produkt- og tjenestestyring • Bærekraftsvurdering av innkjøp og utkontrakteringer • Rekruttering • Kartlegging av arbeidsforhold AKTSOMHETSVURDERINGER 38 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 39
Fortelle om tiltak og resultater I vår bærekraftrapport, samt f.eks. åpenhetsloven- og likestillings-redegjørelser, og på våre nettsider gir vi status for våre tiltak for å håndtere negative påvirkninger. Avsnitt: • 1.2.2 • * Stoppe, forebygge eller redusere påvirkninger Les mer under våre vesentlige temaer, om tiltak – for eksempel kompetanseløft, omstillingsplaner, eller nye låneprodukter – for å stoppe, forebygge, redusere eller utbedre våre viktigste negative påvirkninger. Avsnitt: • 2.1.1.1 • 3.1.2.3 • 3.2.2.3 • 4.1.2.5 Følge opp tiltak og resultater Vi følger opp om tiltak gjennomføres og har resultater, gjennom blant annet jevnlig underveis rapportering, et eget årshjul for åpenhetsloven- oppfølging*, og internrevisjoner. Avsnitt: • 2.1.2.1 • 3.1.3 • 3.2.3 • 4.1.2 Identifisere og vurdere negative påvirkninger Vi identifiserer og vurderer negative påvirkninger gjennom løpende risikovurderinger (av f.eks kunder, lån, eller nye produkter), varslingssystemer, interessentdialog, klage mekanismer, og årlige risikovurderinger. Avsnitt: • 1.3.2 • 1.3.3 • 1.4.1 1 25 34 Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer Vi innarbeider internasjonale standarder for aktsomhetsvurderinger i våre policyer, standarder og rutiner. Les mer om dette under våre vesentlige temaer. Avsnitt: • 1.2.1 • 1.2.3 • 1.3.1 Utbedre negative påvirkninger Vi sørger for, eller samarbeider om, å kompensere for negative påvirkninger der det er rimelig og mulig, avhengig av hvor mye vi er berørt og kan påvirke. 6 * For flere detaljer om aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidstaker rettigheter, se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven på våre nettsider. Der finnes også redegjørelse for vårt arbeid for likestilling og mot diskriminering (ARP-redegjørelse). 39
Page 40
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering (GOV-5) SpareBank 1 Sør-Norge bygger sitt helhetlige internkon - trollrammeverk – med bærekraft som en integrert del – på COSO-modellen (Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commissions) og kontroll av etterlevelse gjøres i henhold til de tre forsvarslinjene (se beskrivelse i 1.2.1 over). Bærekraftavdelingen, ansvarlig for bærekraftkompetanse i Folk og integrasjon, miljøsjef samt andre avdelinger som bidrar til bærekraftrapporteringen, utgjør førstelinje - forsvaret. De skal påse at medarbeidere har riktig kompe - tanse, gjøre relevante risikoanalyser, overvåke arbeidet og evaluere det jevnlig. Konsernet har etablert relevante dedikerte bærekraftroller i følgende avdelinger, som bidrar til andrelinjeforsvaret: • Compliance: Skal gjøre internkontroller knyttet til aktsomhetsvurderingene beskrevet over og rapporterer til styre og ledelse (dedikert stilling) • Risikostyring: Relatert til Klima, som beskrevet i 1.2.1 over (dedikert stilling på ESG-risikostyring) Sammen med bærekraftavdelingen bidrar disse rollene til å sikre at passende ferdigheter og ekspertise på bærekraft generelt, og bærekraftrapportering spesielt, er på plass og tilgjengelig ved behov. Bærekraftavdelingen og styret ved revisjonsutvalget revisor følger opp identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering gjennom et vurderingspostnotat som oppdateres løpende gjennom året, på samme måte som for finansiell rapportering. Risikoer knyttet til bære - kraftrapportering adresseres også i løpende vurdering av operasjonell risiko. Mulige datagap i bærekraftrapporterin - gen til konsernet ble kartlagt og vurdert i et eget prosjekt i 2024. Avdelingen for virksomhetsstyring og rapportering er involvert i oppfølgingen av rapporteringen, for å unngå forsinkelser og sikre konsistens. For å redusere nøkkel - mannsrisiko i rapporteringsprosessen deles flere nøkkelrol - ler mellom to personer. Konserndirektør for økonomi, finans og bærekraft orientert om funn fra risikovurderinger og eventuelle internkontroller relatert til bærekraftrapportering og dobbel vesentlig - hetsanalyse. Bærekraftrådet i konsernet kvalitetssikrer vesentlighetsanalysen, og sikrer god kobling mallom analysen og bærekraftstrategien. Revisjonsutvalget får periodiske oppdateringer om fremdrift i bærekraftrap - portering og status for dobbel vesentlighetsanalyse. Disse forelegges konsernledelsen først. Bærekraftdirektør bidrar også i rapportering av bærekraftrisiko til styrets risikout - valg, der risiko relatert til rapportering har vært inkludert som tema. Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller Alle temaer Risiko for at rapportering skjønnmaler bærekraftprofilen til konsernet (grønnvasking), i strid med markedsføringsloven og EU-direktiver om bærekraftpåstander og forbrukervern i det grønne skiftet • 2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er gjennomført. • 2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens, med tanke på å unngå grønnvasking. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller unøyaktigheter i estimerte finansierte utslipp • 2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med Finans Norges anbefaling. • 2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer. • 2025: Finansierte klimagassutslipp beregnes i stor grad ved hjelp av inntekts- og balansebaserte faktorer fra PCAF, hvilket betyr at det er risiko for å beregne utslipp som avviker vesentlig fra virkelige. Fra 2025 går konsernet over til å bruke faktorer fra PCAFs nye leverandør, CEDA, som skal ha en høyere kvalitet og stabilitet enn tidligere faktorer. • 2025-: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice). På mellomlang sikt kan dette inkludere data fra landbrukets klimakalkulator. Undersøke muligheten for å skaffe aktivitetsdata for bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap. • 2025-: Beregningen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller unøyaktigheter i estimerte utslipp fra produkter og tjenester • 2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap. • 2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester. • 2025-: Beregningen utføres av Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum av taksonomikvalifiserende aktiviteter • 2025: Bidratt via Finans Norge til omforent metodikk for topp 15 prosent taksonomikvalifiserende bolig. • Medium sikt: Aktiv deltakelse i bransjesamarbeid og utarbeidelse av felles metodikk innen bærekraftsrapportering. • 2025-: Rapporteringen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker og Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp; Klimatilpasning Omtale av fysisk klimarisiko eller overgangsrisiko i låneporteføljen reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet • 2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering fra økonomiavdelingen. S1 Likestilling mellom kjønn; Mangfold; Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen Begrensede data om flere mangfoldskategorier og diskrimineringsgrunnlag • Planlagte tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, samt å bruke et tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse og mangfoldsmodenhet. De ble utsatt på grunn av fusjonen. Opplæring i mangfoldsledelse vil veves inn i annen lederopplæring. Vi vil vurdere tredjepartsverktøy i 2026. S4 Sosial inkludering – økonomisk likestilling; Ikke-diskriminering Begrensede data om status for økonomisk likestilling og eventuell diskriminering • Planlagt tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere (for bl.a. å bevisstgjøre dem om risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring). Det ble utsatt på grunn av fusjonen, men vil vurderes i 2026-. • 2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status. S4 Tilgang til produkter og tjenester Begrensede data om kjente sårbare gruppers faktiske tilgang til produkter og tjenester, og begrenset mulighet til å fremskaffe slike data av praktiske og personvernmessige årsaker • 2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av personvernet). • 2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med funksjonsvariasjoner. 40 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 41
Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller Alle temaer Risiko for at rapportering skjønnmaler bærekraftprofilen til konsernet (grønnvasking), i strid med markedsføringsloven og EU-direktiver om bærekraftpåstander og forbrukervern i det grønne skiftet • 2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er gjennomført. • 2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens, med tanke på å unngå grønnvasking. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller unøyaktigheter i estimerte finansierte utslipp • 2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med Finans Norges anbefaling. • 2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer. • 2025: Finansierte klimagassutslipp beregnes i stor grad ved hjelp av inntekts- og balansebaserte faktorer fra PCAF, hvilket betyr at det er risiko for å beregne utslipp som avviker vesentlig fra virkelige. Fra 2025 går konsernet over til å bruke faktorer fra PCAFs nye leverandør, CEDA, som skal ha en høyere kvalitet og stabilitet enn tidligere faktorer. • 2025-: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice). På mellomlang sikt kan dette inkludere data fra landbrukets klimakalkulator. Undersøke muligheten for å skaffe aktivitetsdata for bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap. • 2025-: Beregningen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller unøyaktigheter i estimerte utslipp fra produkter og tjenester • 2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap. • 2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester. • 2025-: Beregningen utføres av Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum av taksonomikvalifiserende aktiviteter • 2025: Bidratt via Finans Norge til omforent metodikk for topp 15 prosent taksonomikvalifiserende bolig. • Medium sikt: Aktiv deltakelse i bransjesamarbeid og utarbeidelse av felles metodikk innen bærekraftsrapportering. • 2025-: Rapporteringen utføres av Fagleder/Senior ESG Risikoanalytiker og Fagleder Bærekraft som kontrollerer og rimelighetsvurderer resultatet. Deretter gjøres det ytterligere kvalitetskontroll av Direktør Risikostyring Marked, Likviditet og ESG samt Direktør Bærekraft. E1 Klimagassutslipp; Klimatilpasning Omtale av fysisk klimarisiko eller overgangsrisiko i låneporteføljen reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet • 2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering fra økonomiavdelingen. S1 Likestilling mellom kjønn; Mangfold; Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen Begrensede data om flere mangfoldskategorier og diskrimineringsgrunnlag • Planlagte tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, samt å bruke et tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse og mangfoldsmodenhet. De ble utsatt på grunn av fusjonen. Opplæring i mangfoldsledelse vil veves inn i annen lederopplæring. Vi vil vurdere tredjepartsverktøy i 2026. S4 Sosial inkludering – økonomisk likestilling; Ikke-diskriminering Begrensede data om status for økonomisk likestilling og eventuell diskriminering • Planlagt tiltak i 2025 var et tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere (for bl.a. å bevisstgjøre dem om risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring). Det ble utsatt på grunn av fusjonen, men vil vurderes i 2026-. • 2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status. S4 Tilgang til produkter og tjenester Begrensede data om kjente sårbare gruppers faktiske tilgang til produkter og tjenester, og begrenset mulighet til å fremskaffe slike data av praktiske og personvernmessige årsaker • 2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av personvernet). • 2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med funksjonsvariasjoner. 41
Page 42
1.3 Strategi 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1) SpareBank 1 Sør-Norge ASA er et finanskonsern for hele Sør- Norge, med forretningsområder og tilknyttede produkt - selskaper som komplementerer bankens tjenestetilbud. Banken har nasjonal distribusjon og har gjennom flere år hatt posisjon som en av de største norskeide bankene. Konsernet har 2 501 ansatte per 31.12.25 (2.502 pr 31.12.24), hvorav 1 272 på kontorer i Rogaland, 312 i Vestland, 144 i Agder, 226 i Buskerud, 185 i Telemark, 260 i Vestfold og 102 i Oslo. Til sammenligning var det per 31.12.24 1.291 på kontorer i Rogaland, 281 i Vestland, 138 i Agder, 694 i Buskerud, Telemark og Vestfold og 98 i Oslo. Konsernet har et variert tjenestetilbud innen tradisjonelle banktjenester som lån, forsikrings- og spareprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester, konsulenttjenes - ter, samt eiendomsmeglertjenester for både person- og bedriftskunder. Konsernets største forretningsområde er den tradisjonelle bankvirksomheten, med tjenester rettet mot person- og bedriftsmarked og offentlig sektor. Konsernet har ikke utlån til strømproduksjon basert på fossil energi, heller ikke til kull-, tobakk- eller kontroversiell våpenindustri, men det har utlån til olje/gass og produksjon av kjemikalier. Konsernets utlån til bransjer som vurderes å ha vesentlig overgangsrisiko er spesifisert i egen tabell i kapittel 1.4.1. READ_MORE Relevante ESRS-sektorer* 2025 (mill kroner) 2024 (mill kroner) Sektor Sum omsetning % Sum omsetning % Kreditt- institusjoner (FCI) 30.258 94% 25.013 92% *Definert som sektorer som står for mer enn 10% av konsernets totale omsetning Verdikjede Konsernets oppstrøms verdikjede består først og fremst av tilgang på og innhenting av kapital. Dette gjør konser - net gjennom egenkapital, funding og innskudd. Investorer vurderer konsernets bærekraftsprofil som en del av selskapsanalysen og det er således en direkte link mellom kapitalinnhenting og konsernets bærekraftsarbeid. Det er et mål at konsernet skal fremstå som en attraktiv, solid og fremtidsrettet investering som ivaretar investors kapital og gir avkastning i henhold til forespeilte finansplaner. Konsernet bruker også kontorrekvisita og IT-utstyr for å utføre sin virksomhet. Dette blir anskaffet gjennom standar - diserte anskaffelsesprosesser hvor også bærekraft hensyn - tas som en del av en helhetsvurdering. Nedstrøms verdikjede består hovedsakelig av bedrifts- og personkunder. Konsernets mål er å tilby kundene gode og nyttige tjenester til konkurransedyktige priser. Produktene og tjenestene skal ha bærekraft integrert, og skal ikke bidra til skade på mennesker, natur og samfunn. Egne aktiviteter Kjernevirksomhet Oppstrøms Innkjøp og leverandørkjede Finansmarkedet Andre varer og tjenester Nedstrøms og andre forretnings- forbindelser Kunde- og samfunnspåvirkning Egne investeringer Bedriftskunder Privatkunder Stiftelsene Egne ansatte Utlån og finansiering Betalingstjenester Stabsfunksjoner Sponsorat og samfunnsengasjement Rådgivning og tjenester 42 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 43
Forankring og ambisjon SpareBank 1 Sør-Norges reviderte bærekraftstrategien sin høsten 2025. Den nye strategien gjelder for perioden 2026-2030. Den er tett integrert i konsernets overordnede strategi, og skal bidra til konsernets hensikt: å gi kraft til vekst og utvikling. Strategien bygger på FNs bærekraftmål, FNs Global Compact og FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift. Ambisjonen er å være en proaktiv alliert for kunden i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, der bærekraft er en naturlig del av alle konsernets aktiviteter og beslutninger. Hovedtemaer og fokusområder Strategien har tre hovedtemaer: klima- og miljøomstilling, like muligheter for alle, og tillit og transparens. Konsernet skal fokusere på følgende områder på kort sikt: • Integrere bærekraft i kommersiell strategi og forretningsutvikling • Omsette omstillingsplaner til konkrete tiltak for rådgivere og kunder • Øke bærekraftkompetansen hos ansatte • Satse sterkere på sosial bærekraft mot kunder, leverandører og samfunn Produkter som grønne lån, bærekraftslinkede lån, ener - gioppgraderingslån og spareprodukter med fokus på bærekraft, samt konsulentbistand innen klimaregnskap og bærekraftstrategi, er sentrale virkemidler. Konsernets største bærekraftpåvirkning skjer gjennom kun - dearbeid – ved å finansiere og rådgi om bærekraftige valg. Klimaomstillingsplanen, med mål om netto nullutslipp innen 2050, er en sentral del av strategien og følges opp med konkrete tiltak og delmål. Det stilles krav både til kundene og til konsernets egen drift, inkludert innkjøp og verdikje - der. Se Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1 for flere detaljer om vår klimaomstillingsplan.READ_MORE Strategiske fokusområder: Prioriterte bærekraftstema: Bærekraftstrategi Styrket satsing på sosial bærekraft mot kunder, leveran- dører og samfunn Omsette omstillingsplanene til konkrete tiltak for rådgiver og kunde Integrere bærekraft i kommersiell strategi og forretningsutvikling Bygge bærekrafts- kompetanse Veikart for bærekraft 2026-2030: kundens allierte i bærekraftskiftet Klima- og miljøomstilling Like muligheter for alle Tillit og transparens Sosial bærekraft i egen organisasjon • Vi skal jobbe for kjønnsbalanse i ledelse og tyngre fagstillinger • Vi skal skaffe oversikt over mangfoldet vårt for å ta ut verdien av det • Vi skal jobbe for like muligheter og likelønn • Ansatte skal få bygge bærekraftkompetansen de trenger i jobben sin • Vi skal sørge for balanse mellom arbeid og fritid Sosial bærekraft hos kunder, leverandører og samarbeidspartnere • Vi skal bidra til økonomisk likestilling i parforhold og i samfunnet for øvrig • Vi skal skape og sikre arbeidsplasser, og bekjempe utenforskap • Vi skal være nær kundene, digitalt og lokalt, ved å bidra til finansiell helse samt finansiell og digital inkludering Høy etisk standard og åpenhet • Vi skal opptre ansvarlig, åpent og med integritet • Vi skal unngå grønnvasking • Vi skal ivareta menneskerettigheter i vår virksomhet og verdikjeder • Vi skal bidra til styrket beredskap Bekjempe økonomisk kriminalitet • Vi skal ha nulltoleranse for å bryte loven gjennom bevisst handling eller unnlatelse av rapportering Ivareta datasikkerhet og personvern • Vi skal levere trygge, sikre IT- løsninger og bruke data på en sosialt nyttig, rettferdig og etisk forsvarlig måte Bærekraftig finansiering • Vi skal bidra til bærekraftig omstilling ved å kanalisere kapital i en mer bærekraftig retning Reduksjon i klimagassutslipp • Vi skal redusere utslipp knyttet til utlån, investeringer og egen drift, med et langsiktig mål om netto nullutslipp innen 2050 For mer detaljerte mål vises det til temakapitlene E1, S1, S4 og G1 43
Page 44
1.3.2 Interessentene og synspunktene deres (SBM-2) SpareBank 1 Sør-Norge har dialog med interessenter for at perspektivene deres skal styrke kvaliteten på vår bærekraftsrapportering, strategi og styring. Styret og konsernledelsen er gjort kjent med interessentenes innspill gjennom presentasjon av ulike kundeundersøkelser, samt resultatene av dobbel vesentlighetsanalyse. SpareBank 1 Sør-Norge har flere viktige interessenter, illustrert i figuren under: Kunder Media Konkurrenter Kapital- markedet og Oslo Børs Rating- byråer og analytikere Akademia SpareBank 1- alliansen Stille interes senter Datterselskap og deleide selskaper Leveran- dører Intern- revisor Sponsor- ater og gave- mottakere Interesse- organisa- sjoner Bransje- organisa- sjoner Samfunnet forøvrig Fagforeninger Myndigheter Eiere (inkl. stiftelser) og investorer Styret og ledelsen Ansatte og morgen - dagens ansatte 44 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 45
For å kartlegge vesentlige temaer, påvirkning, risiko og muligheter, inkludert mulige selskapsspesifikke temaer, har konsernet i årene 2023 og 2024 gjennomført strukturerte intervjuer, samt spørreundersøkelser til ansatte, styre og konsernledelse. Bærekraftavdelingen har også fasilitert arbeidssesjoner med ledergruppene i konsernet, med pri - vatkunder, samt avdelinger involvert i bærekraftarbeidet. Det har også vært utstrakt dialog med akademiske miljøer. Lokale resultater fra SpareBank 1s bærekraftbarometer for bedrifter, husstander og kommuner ble også vurdert, samt relevante temaer fra kundeundersøkelser. Slik hensyntar konsernet både brukere av bærekraftrapporten og berørte parter i sine vesentlighetsvurderinger. Resultatet av interes - sentdialogen er oppsummert under. Myndigheter • Ansvarlig kreditt • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet • Reduksjonsmål for utlånsporteføljen • Bærekraftkompetanse GAVEL Kunder • Lokal næringsutvikling og verdiskaping • Samarbeid og nettverk • Bidrag til lokalsamfunnet • Stimulere innovasjon og bærekraftig vekst • Bærekraft i rådgivning PEOPLE Ratingbyråer og analytikere • Grønne produkter og tjenester • Minimere effekten av klimaendringer • Likestilling og likeverd • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet • Ivareta kundene og gi relevant/riktig informasjon QUERY_STATS Datterselskaper • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon • Personvern og informasjonssikkerhet • Etikk og antikorrupsjon ACCOUNT_TREE Eiere og investorer • Samarbeid og nettverk • Lokal næringsutvikling • Finansiering av omstilling • Klimarisiko WORKInteressentorganisasjoner og samarbeidspartnere • Samarbeid og nettverk • Bærekraftskompetanse • Bærekraftig rådgivning • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon HANDSHAKE Samfunnet forøvrig • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og korrupsjon • Likestilling og arbeid for å minimere sosial og økonomisk ulikhet • Bidrag til lokalsamfunnet • Reduksjon av utslipp fra vår egen drift PSYCHIATRY Ansatte • Kompetanse • Stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst • Etikk og antikorrupsjon • Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet • Personvern og informasjonssikkerhet BADGE 45
Page 46
Fra 2025 og fremover er dialogen med interessenter ikke lenger generell, men spisset mot temaer interessenten har detaljkunnskap om og påvirkes av, og fokuserer mer på implikasjoner for forretningsmodell og strategi. Det har vært gjennomført flere tverrfaglige møter med et bredt spekter av avdelinger i konsernet for å oppdatere arbeidet som ble gjort i den forrige perioden, i lys av endringer i konsernet etter fusjonen, erfaringer etter første års rappor - tering, og endringer i samfunnet forøvring. Interessentdialog med ansatte Dialog med våre medarbeidere er avgjørende for å ivareta deres interesser og synspunkter. Årlige medarbeidersam - taler brukes til å diskutere mål, arbeidsmiljø og karriere - utvikling. For å måle engasjement, trivsel og arbeidsmiljø benytter vi Winningtemp – en dynamisk medarbeiderunder - søkelse som sender spørsmål til alle ansatte annenhver uke. Resultatene følges opp av leder i avdelingsmøter og rapporteres til konsernledelsen, samarbeids- og arbeids - miljøutvalget (SAMU) og konsernstyret flere ganger i året. I tillegg gjennomføres årlige risikovurderinger for å avdekke områder med potensiell diskriminering innen likestilling, mangfold og inkludering, samt egne vurderinger med HR-avdelingen. Konsernet har et tett samarbeid med tillitsvalgte gjennom både formelle og uformelle treffpunkt. I 2025 har tillits - valgte vært integrert i prosessen med å revidere den doble vesentlighetsanalysen og bærekraftstrategien. SAMU møtes fire ganger i året og diskuterer blant annet tiltak for å redusere sykefravær, forebygge frafall fra arbeidslivet og legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta aktivt. Initiativet for bedre tilrettelegging for kvinner i overgangsalderen bygger på forslag fra tillits - valgte. SAMU skal også sikre at ansatte får kompetanse i takt med endringer i næringen, og har underutvalg for inkluderende arbeidsliv (IA) og for mangfold, inkludering og tilhørighet. Partssamarbeid er en grunnpilar i SpareBank 1 Sør-Norge og sikrer medbestemmelse, godt arbeidsmiljø og effektiv drift. Banken har bedriftsavtaler med LO Finans og Finansforbundet, som gir ansatte reell innflytelse på beslut - ninger som påvirker deres arbeidssituasjon. Dette sam - arbeidet bidrar til å styrke konsernets kultur for åpenhet, medvirkning og ansvarlighet. Interessentdialog med forbrukere og sluttbrukere Som sparebank har vi en kjernevirksomhet innen utlån, noe som gjør både kundene våre og samfunnet til sentrale interessenter. I 2025 har banken hatt mange dialoger med interessenter for å sikre at våre tjenester mot personkunder er inkluderende, tilgjengelige og ansvarlige. Synspunkter fra personkundene ble først innhentet gjennom to arbeids - sesjoner med grupper av privatkunder i Stavanger og Agder, som en del av konsernets doble vesentlighetsana - lyse. Påvirkningen konsernets aktiviteter har på kunder inngår i vurderingsgrunnlaget når strategier utarbeides og prioriteringer fastsettes. Gjennom et studentprosjekt i samarbeid med Bærekraftlab ved Universitetet i Oslo har vi fått innspill fra organisasjoner som representerer utsatte grupper, blant annet eldre og personer med funksjonsvariasjoner. Dialogene har belyst utfordringer knyttet til digital og fysisk tilgang til banktje - nester og hva banken kan gjøre for å redusere barrierene. Dialog med interessenter i forbindelse med piloten for demensvennlig bank i Kongsberg, med eierstiftelsene og med interne fagmiljøer for samfunnsansvar har bidratt til at revidert vesentlighetsanalyse vektlegger verdien av konkrete initiativer som sikrer lokal og «fygital» tilstedevæ - relse. Finansiell helse ble inkludert som vesentlig bærekrafttema i 2025 etter en målrettet interessentdialog om hvordan oppfølging av mislighold, inkasso og tvangssalg oppleves av kunde. Vi har hatt bilaterale samtaler med berørt kunde, ansatt som følger opp mislighold, kompetansemiljøer og andre banker (SpareBank 1 SMN og BN Bank) for å dele erfa - ringer og identifisere forbedringstiltak. Se GOV-4 (punkt 1.2.4) for hvordan vi gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å vurdere og inkludere kundenes perspektiv i konsernets strategi og forretningsmodell, samt hvordan vår virksomhet kan påvirke dem negativt. READ_MORE Interessentdialog om klima Banken har hatt dialog i 2025 med interessenter knyttet til klimaendringer, både for begrensning av klimaendringer og tilpasning til fysisk klimarisiko. Dialogene har involvert bedriftskunder i utsatte bransjer (f eks prosessindustri, eiendom, landbruk, olje og gass, havbruk og shipping), bransjeorganisasjoner (både knyttet til nærings- og personkunder), ESG-analytikere, leverandører av rap - porteringsverktøy og klimaregnskap, leverandører av klimaløsninger, organisasjoner som ZERO og Skift, samt forsikringsselskaper. Vi har også snakket med personkun - der om både energieffektiviseringstiltak, fysisk klimarisiko og klimatilpasning. Disse interessentene har delt sine erfaringer og forventnin - ger gjennom bilaterale møter, undersøkelser og e-poster. Særlig har dialogen gitt innsikt i hvordan bankens finan - siering påvirker omstilling, hvilke barrierer og muligheter som finnes for utslippskutt, som har vært viktig for vårt pågående arbeid med handlingsplaner for å følge opp målene i omstillingsplanen vår. Dialogene har også gitt oss innsikt i hvordan fysisk klimarisiko håndteres i praksis. Banken har snakket med forsikringsselskaper og kommuner for å forstå lokale forhold og effektive klimatilpasningstiltak (blant annet har vi høstet erfaringer fra Nesbyen kommune etter uværet «Hans»). Mer informasjon om den løpende interessent- dialogen vil være tilgjengelig i rapporten «Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge» på våre nettsider. READ_MORE 46 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 47
Implikasjoner for strategi og forretningsmodell Interessentenes synspunkter påvirker strategi og forret - ningsmodell på en rekke måter. Ansattes og samarbeidspartneres vekt på kompetanse gjenspeiles i at fremtidsrettet kompetanse er et strategisk innsatsområde. Kundeundersøkelser viser at å være en relasjonsbank handler om tilstedeværelse og lokalt samfunnsbidrag. Dette reflekteres i fusjonsavtalen for SpareBank 1 Sør-Norge, som vektlegger fysisk og digital tilstedeværelse i hele markeds - området. Konsernets verdier – «til stede med handlekraft og omtanke» – understøtter sparebanktradisjonen. Konsernets rammeverk for risikovurdering og godkjenning av endringer i produkter, prosesser og systemer (PoPS) ble i 2025 oppdatert for å styrke kundeperspektivet, med vurderinger av forskjellsbehandling, økonomisk sårbar - het, og grønnvasking, samt markedsføring mot sårbare kundesegmenter. Interessenter vektlegger bekjempelse av økonomisk kriminalitet, hvitvasking og cybersikkerhet. Konsernet og SpareBank 1-alliansen prioriterer dette i budsjetter og ansettelser. Geopolitisk uro har økt fokus på beredskap og sanksjonsetterlevelse. Å være kundens allierte i bærekraftsskiftet er et strategisk innsatsområde for konsernet. Omstillingsplanen ble utarbei - det etter dialog med myndigheter, investorer og kunder. Selv om driftsutslippene er små sammenlignet med finansi - erte utslipp, inngår de i klimaomstillingsplanen fordi dette er viktig for kunder og samfunn. Fusjonen som dannet SpareBank 1 Sør-Norge adresserte bærekrafttemaer som klima, sosial inkludering og bevaring av sparebanktradisjonen. Det nye konsernet er mer geografisk diversifisert og mindre sårbart for endringer i olje- og gassetterspørsel og arbeidslivsutfordringer. Eierstiftelsene står godt rustet til å møte disse utfordrin - gene. 1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3) Konsernet har i 2025 revidert den doble vesentlighetsana - lysen som først ble gjennomført i perioden høsten 2023 til høsten 2024. I dette arbeidet så vi på både hvordan konser - net påvirker bærekraftfaktorer (vesentlig påvirkning), og hvordan bærekraftfaktorer påvirker konsernets finansielle posisjon (finansiell vesentlighet). Formålet med å oppdatere analysen i 2025 var å hensynta endringer i makrobildet, samt innarbeide erfaringer fra første års rapportering. Et viktig resultat av oppdateringen er at de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene er tydeligere definert. Den spissede ordlyden reflekterer i større grad de vesentlige bærekraftsforholdene, og tydeliggjør også forholdet mellom disse og konsernets mål og tiltak. Ut over disse konkretiseringene har revideringen av analysen også ført til at noen temaer ikke lenger er vurdert som vesentlige: I forrige rapporteringsperiode ble Energi rapportert som et vesentlig undertema under ESRS E1 - Klima. I 2025 har vi valgt å fjerne det. Påvirkningen som lå til grunn for at undertemaet var vurdert som vesentlig, energiforbruk hos konsernets kunder med finansiering, er i praksis dekket under undertemaet Begrensning av klimaendringer. Inkludering av personer med funksjonsnedsettelse ble rapportert som et vesentlig undertema under ESRS S1 - Egen arbeidsstyrke i 2024. I 2025 har vi fjernet det, fordi påvirkningen som var årsaken til at vi vurderte teamet som vesentlig tema anses dekket under undertemaet Mangfold. Noen nye vesentlige temaer er identifisert og inkludert i rapporten fra 2025: Finansiell helse - Et selskapsspesifikt undertema i S4 - Forbrukere og sluttbrukere. Svindel var inkludert i rapporteringen på økonomisk krimi - nalitet i G1 - Forretningsskikk i 2024, men er i 2025 tatt inn som et eget selskapsspesifikt undertema i S4. Forvaltning av forbindelser med leverandører er tatt inn som et vesentlig undertema i G1 knyttet til våre fondsleve - randører og deres investeringer. Beredskap og betalingssikkerhet samt å etterleve sank - sjonsregelverket er inkludert som nye selskapsspesifikke temaer under G1. For ytterligere informasjon om overnevnte bærekraftsfor - hold og deres identifiserte påvirkninger, risikoer og mulig - heter, vises det til deres respektive temakapitler S4 og G1. Analysen ble gjennomført i tråd med forventningene i ESRSene. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittel 1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse. 47
Page 48
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft ESRS Tema Positiv påvirkning Negativ påvirkning Risiko Mulighet Tidshorisont K M L Hvor i verdikjeden E1 Klima Begrensning av klimaendringer Oppstrøms, Nedstrøms Tilpasning til klimaendringer Nedstrøms S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsmiljø Egne aktiviteter Balanse mellom arbeid og fritid Egne aktiviteter Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen Egne aktiviteter Mangfold Egne aktiviteter Likestilling mellom kjønn og likelønn Egne aktiviteter Læring og kompetanseutvikling Egne aktiviteter S4 Forbrukere og sluttbrukere Ikke-diskriminering Nedstrøms Tilgang til varer og tjenester Nedstrøms Finansiell helse 1) Nedstrøms Økonomisk likestilling 1) Nedstrøms Ansvarlig markedsføring Nedstrøms Bevare sparebanktradisjonen 1) Nedstrøms Personvern Nedstrøms Bekjempe svindel 1) Nedstrøms G1 Forretningsskikk Anti-korrupsjon - Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet 1) Nedstrøms Etterleve sanksjonsregelverket 1) Egne aktiviteter, Nedstrøms Cybersikkerhet 1) Nedstrøms Forvaltning av forbindelser med leverandører Oppstrøms Beredskap og betalingssikkerhet 1) Nedstrøms 1 Selskapsspesifikt tema fordi det ikke er dekket av ESRS-standarder 2 Tidshorisont: K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L= Lang sikt (over 5 år) 3 Hvor i verdikjeden: Oppstrøms (innkjøp og innhenting av kapital), Egne aktiviteter, Nedstrøms (privat- og bedriftskunder, investering og stiftelsene) Klima - Konsernet er gjennom sin utlånsporteføljen eksponert for klimarisiko, herunder overgangsrisiko og fysisk risiko. Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med stort klimafotavtrykk, som jordbruk, olje og gass, havbruk, shipping, bygg og anlegg, og har derfor en forbindelse til våre kunders klimagassutslipp. Mange av de samme kundene har betydelig eksponering for overgangsrisiko. Det er en finansiell risiko for banken, både fordi det er en potensiell driver for kredittrisiko, og fordi eventuelle tap kan skade konsernets omdømme. Bærekraftstrategi og ESG-styring er integrert i forretningen, og ESG-risikorammeverk er integrert i kredittprosessen. Gjennom god håndtering av overgangsri - siko reduserer vi risikoen for porteføljen. En stor del av vår portefølje er utlån til bolig og næringsbygg, og med endringer i klimaet øker også den fysiske klimarisi - koen, hvor pantobjekter / sikkerhet i kunders eiendommer med finansiering kan forringes som følge av hendelser hvor eiendommen tar direkte skade. Også inntjening fra Fremtind kan påvirkes negativt gjennom økte forsikringsutbetalinger. På den andre siden er finanssektoren godt posisjonert for å kunne bidra positivt til omstillingen. SpareBank 1 Sør- Norge kan bidra til reduksjon av andre selskapers klimagassutslipp og energiforbruk, blant annet gjennom å finansiere selskaper som arbeider med løsninger for å oppnå klimagassreduk - sjon. Dette skjer ved hjelp av vårt rammeverk for bærekraftig finansiering, med grønne lån (privatmarked), grønne bedrift - slån og bærekraftslinkede lån til bedriftsmarkedet, samt vår omstillingsplan. 48 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 49
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft ESRS Tema Positiv påvirkning Negativ påvirkning Risiko Mulighet Tidshorisont K M L Hvor i verdikjeden E1 Klima Begrensning av klimaendringer Oppstrøms, Nedstrøms Tilpasning til klimaendringer Nedstrøms S1 Egen arbeidsstyrke Arbeidsmiljø Egne aktiviteter Balanse mellom arbeid og fritid Egne aktiviteter Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen Egne aktiviteter Mangfold Egne aktiviteter Likestilling mellom kjønn og likelønn Egne aktiviteter Læring og kompetanseutvikling Egne aktiviteter S4 Forbrukere og sluttbrukere Ikke-diskriminering Nedstrøms Tilgang til varer og tjenester Nedstrøms Finansiell helse 1) Nedstrøms Økonomisk likestilling 1) Nedstrøms Ansvarlig markedsføring Nedstrøms Bevare sparebanktradisjonen 1) Nedstrøms Personvern Nedstrøms Bekjempe svindel 1) Nedstrøms G1 Forretningsskikk Anti-korrupsjon - Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet 1) Nedstrøms Etterleve sanksjonsregelverket 1) Egne aktiviteter, Nedstrøms Cybersikkerhet 1) Nedstrøms Forvaltning av forbindelser med leverandører Oppstrøms Beredskap og betalingssikkerhet 1) Nedstrøms 1 Selskapsspesifikt tema fordi det ikke er dekket av ESRS-standarder 2 Tidshorisont: K = Kort sikt (0-1 år), M = Mellomlang sikt (2-5 år), L= Lang sikt (over 5 år) 3 Hvor i verdikjeden: Oppstrøms (innkjøp og innhenting av kapital), Egne aktiviteter, Nedstrøms (privat- og bedriftskunder, investering og stiftelsene) Egen arbeidsstyrke - Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er kjente i finanssektoren. Store deler av de ansatte jobber i kunderettede posisjoner og kan dermed møte mennesker i ulike situasjoner, inkludert individer i sårbare/ pressede faser, som kan øke risikoen for at ansatte utsettes for trakassering eller fysiske hendelser. Ansatte i deler av konsernet, eksempelvis regnskapsførere og eiendomsmeglere, har periodisk stor arbeidsbelastning. Det kan gjøre det vanskelig å balansere arbeid og fritid godt. Dette, sammen med ansatte som opplever stor omsorgsbe - lastning ved siden av jobb eller som gjennomgår ulike livsfa - ser øker også risikoen for sykefravær. Forbrukere og sluttbrukere - Beslutninger knyttet til finan - siering kan utilsiktet være påvirket av strukturelle forhold i samfunnet ellers, der sårbare grupper er mer utsatt for diskri - minering. Diskriminering eller manglende tilgang til produkter eller tjenester kan ha negativ effekt på våre kunders finansi - elle helse. Finanssektoren er imidlertid også godt posisjonert for å kunne bidra positivt. En gryende problemstilling ift. rettferdig omstilling er også hvorvidt grønne lån til omstilling av boliger er mindre tilgjengelige for lavinntektsgrupper. Stadig flere banktjenester, selv de helt grunnleggende, utføres digitalt eller ved hjelp av teknologi. Da kan det bli vanskeligere for enkelte kundegrupper å bruke dem. Dette er også tilfellet dersom lokalene eller nettsidene våre ikke er tilgjengelige nok. 49
Page 50
Ved å drive god rådgivning har vi mulighet til å bidra positivt til økonomisk likestilling. Historisk har det ofte vært mannen i forholdet som står som hovedlåntaker, og som gjerne styrer økonomien i et forhold. Dette kan slå negativt ut for kvinner ved et samlivsbrudd, eller om en ektefelle/partner dør, dersom de ikke har tilstrekkelig kunnskap og styring selv. Ved å sørge for at kvinner får like god informasjon og rådgivning som menn kan vi bidra til at de kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. SpareBank 1 Sør-Norge håndterer store mengder sensitive persondata. Det øker risikoen for at personkunder utsettes for utilsiktede brudd på personvernrettigheter - enten gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av SpareBank 1 Sør-Norge eller av en tredjepart som behandler data på konsernets vegne. SpareBank 1 Sør- Norge legger til rette for et stort antall trans - aksjoner daglig. Det er en iboende risiko for at vi utilsiktet legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår svindel. Dette kan ha store negative konse - kvenser for den enkelte dersom det ikke blir fanget opp. Ansvarlig markedsføring og grønnvasking er en generell utfordring knyttet til bærekraftskommunikasjon til ikke-pro - fesjonelle parter, og for finanssektoren knyttet til bl.a. grønne låneprodukter, verdipapirfond, og eiendomsmeglers prospekter. Sparebanktradisjonen er en integrert del av SpareBank 1 Sør- Norges strategi og forretningsmodell. Konsernet viderefører lokalbankrollen gjennom en unik eierskapsstruktur der sju sparebankstiftelser er betydelige og langsiktige eiere. Hver av stiftelsene har historisk tilknytning til tidligere lokalbanker, og mottar utbytte fra banken, som de deler ut til samfunns - nyttige formål i sine respektive regioner. At stiftelsene deler ut gaver til frivillige organisasjoner, idrett, kultur og tiltak mot utenforskap, bidrar til å skape inkluderende lokalsamfunn. Selv om stiftelsene er uavhengige av banken, styrker koblin - gen mellom utbyttet fra banken og gaveutdeligene bankens omdømme og lokale tilstedeværelse. Kombinasjonen av lokal fysisk tilstedeværelse og gode digitale løsninger gjør det mulig å tilby finansiell og digital inkludering, samtidig som banken synliggjør lokalkunnskap og bygger tillit i kjerneområdene. Forretningsskikk - Som finansinstitusjon kan konsernet ha utilsiktet negativ påvirkning knyttet til sanksjonsbrudd, men - neskerettighetsbrudd, datainnbrudd, korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Men at vi setter betydelige ressurser inn på å bekjempe disse utfordringene bidrar til et velfungerende samfunn med høy grad av tillit. Det samme gjør bidraget vårt til cybersikkerhet, betalingssikkerhet og beredskap. SpareBank 1 Sør-Norge kan utilsiktet finansiere eller legge til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår hvitvasking og økonomisk kriminalitet. Dette er en generell utfordring for finanssektoren på grunn av dens rolle som tilrettelegger for økonomiske transaksjoner, og dens ansvar for å beskytte økonomisk integritet. Dersom banken bryter sanksjonsregelverket, kan en konse - kvens i verste fall være at våre korrespondentbanker utesten - ger vår bank. Da ville banken mistet tilgang til internasjonale betalingssystemer. Denne tilgangen er vesentlig for å kunne levere de tjenestene kundene våre forventer. Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt uopprettelig tap eller lekkasje av informasjon, og tap av omdømme for konsernet. Dette er en risiko finanssek - tor og finansiell infrastruktur generelt er eksponert for, og det er et sentralt satsingsområde i risikostyringen. Gjennom stabile betalingsløsninger og robuste beredskaps - planer hjelper vi myndighetene å styrke lokal motstandskraft i en tid med økende trusler fra naturhendelser og geopolitisk uro. Under kriser, som Covid-19, hjelper vi dessuten myn - dighetene og kundene å holde samfunnshjulene i gang, for eksempel gjennom å distribuere kriselån. Hvis det verste skulle skje, er vi forberedt på å sikrer kontinuitet i kritiske tjenester, og beskytte verdiene til kundene våre. Forvalterne av verdipapirfond vi distribuerer, kan investere i selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige eller systematiske menneskerettighetsbrudd i konfliktområder, eller selger våpen som brukes i strid med internasjonale regler for stridende parter (Genevekonvensjonen). Vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter omfatter eventuelle nåværende og forventede finansielle effekter knyttet til konsernets: • Finansielle posisjon • Finansielle resultater • Kontantstrømmer For vesentlige risikoer og muligheter vurderes også hvorvidt det er en betydelig risiko for vesentlig justering innen neste rapporteringsperiode for balanseførte verdier av eiende - ler og gjeld. Konsernet vurderer de forventede finansielle effektene av de vesentlige risikoene og mulighetene på vår finansielle posisjon, finansielle resultater og kontantstrømmer på kort, medium og lang sikt, i lys av strategi for å styre risiko og muligheter, som omfatter: • Konsernets bærekraftstrategi • Konsernets policy for bærekraft • Konsernets klimaomstillingsplan • Rammeverk for bærekraftig finansiering Forventede effekter er vurdert kvalitativt. God risikohåndtering og ansvarlig bankvirksomhet er en sentral del av godt bankhåndverk for å sikre verdier for frem - tiden og for aksjonærene. Klimaomstillingsplanen utgjør et sentralt tiltak for å sikre robust håndtering av både påvirkning, risiko og muligheter forbundet med vår portefølje. Gitt vurderingen av identifiserte bærekraftsrelaterte risikoer, som i all hovedsak har begrensede finansielle effekter på kort sikt, er strategi og forretningsmodell godt posisjonert i det 50 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 51
1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter 1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1) Formålet med å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse er å forstå mulige og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter (impacts, risks and opportunities/IRO), rapportere på utviklingen av disse, samt benytte analysen som et prioriteringsverktøy for videre strategi, tiltak og styring. Prosessen til den doble vesentlighetsanalysen til SpareBank 1 Sør-Norge har fulgt følgende trinn: 1. Forstå kontekst • Forretningsmodell • Verdikjede • Interessenter 2. Identifisere og analysere • Påvirkninger • Risikoer og muligheter 3. Vurdere, vekte og prioritere 4. Forankre og integrere • Rapportering • Strategi • Virksomhetsstyring 1. Forstå kontekst En kontinuerlig, relevant og god interessentdialog er en viktig informasjonskilde for en dobbel vesentlighetsanalyse. I tillegg har en rekke kilder og metoder bidratt til konklusjo - nene. Verktøyet for påvirkningsanalyse for banker utviklet av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift ble også benyttet i forbindelse med den opprinnelige vesentlighetsanalysen. Oppsummering av input: • Vitenskapelig og regulatorisk bakteppe • Innsikt fra tidligere vesentlighetsvurdering og ulike kilder • Bransjespesifikk og selskapsspesifikk kontekst • Relevante trender og utvikling i samfunnet • Forstå, tilpasse og følge utviklingen innen relevante temaer Se beskrivelse av verdikjede og kobling til vesentlige bærekrafttemaer i oversiktsbilde i innledningen til kapittelet, figur og beskrivelse i kap 1.3.1, og tabell (som også viser koblinger til forretningsmodell) i kap. 1.3.3 READ_MORE 2. Identifisere og analysere Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige risikoer og muligheter (finansielt vesentlige forhold) omfatter vurderinger knyttet til: 1. Identifiserte faktiske og potensielle påvirkninger, samt risikoer og muligheter knyttet til disse 2. Aspekter relatert til klima, miljø og sosiale forhold (som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling og mangfold og personvern), og forretningsetiske forhold, som ikke nødvendigvis har en direkte forbindelse til SpareBank 1 Sør-Norge, men som vil kunne påvirke konsernet finansielt på kort, medium eller lang sikt. For begge disse kategoriene ble det også gjort en kvalita - tiv vurdering av avhengighet av natur- eller humankapital. Vår prosess for å identifisere vesentlig påvirkning skal avdekke og vurdere faktisk og potensiell påvirkning på mennesker, miljø og økonomi/samfunn langs hele verdi - kjeden til konsernet. Vekten er på nedstrøms verdikjede (utlån til bedrifts- og personkunder). Denne tilnærmingen til aktsomhetsvurderinger følger OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Konsernet kan også bidra til påvirkning gjennom egne aktiviteter (for eksempel faktisk eller potensiell påvirkning på egne ansatte), og kobles til påvirkning gjennom sin leve - randørkjede og innkjøp. korte bildet. ESG-risiko er integrert i kapital- og risikostyring, og rammeverket styrkes kontinuerlig, noe som bygger opp under robustheten. For mer informasjon om gjennomført robusthetsanalyse vises det til beskrivelse av klimastresstest og scenarioer i kapittel 2.1.3.3 Finansielle risikoer, muligheter og påvirkninger knyttet til klimaendringer. Alle identifiserte vesentlige forhold kan knyttes til temaer og under-temaer i ESRSene, men noen forhold som er spesi - fikke for bank- og finanssektor på mer granulært nivå er ikke fullstendig dekket i ESRSene. I vesentlighetsanalysen vår har vi identifisert disse virksomhetsspesifikke under-temaene (eller det som vil tilsvare under-under-temaer): • Økonomisk likestilling (S4) • Finansiell helse (S4) • Bevare sparebanktradisjonen (S4) • Bekjempe svindel (S4, flyttet fra G1) • Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og annen økonomisk kriminalitet (G1) • Cybersikkerhet (G1) • Etterleve sanksjonsregelverket (G1) • Beredskap og betalingssikkerhet (G1) 51
Page 52
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden) Hvor i verdikjeden Hvem/hva påvirkes Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning Konsultasjon med berørte parter og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang Andre faktorer som kan ha innvirkning på risiko for negativ påvirkning Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter og system for rapportering av uønskede hendelser • Systematisk dialog med ansattrepresentanter • Norge (lav risiko) Finanssektor - generelt lav risiko Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap • Intern ekspertise • Globalt (klimagasser) • Norge (andre miljøforhold) Finanssektor - generelt lav risiko Bedriftsmarked – både egne aktiviteter og faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk (alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte klimagassutslipp), aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/endrede produkter, tjenester og prosesser). Rammeverk for bærekraftig finansiering, samt omstillingsplan (positiv påvirkning klima og miljø) • Intern og ekstern ekspertise. • ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid med andre SB1-banker: spesialister fra kreditt-, bærekrafts- og risikomiljøet. Bransjeeksperter/- ansvarlige i bankene blir konsultert mht. fastsettelse av iboende bransjerisiko (ESG-risikorammeverket). • Norge (direkte eksponering kun mot bedrifter i det norske markedet) • Indirekte eksponering mot globale verdikjeder via bedriftskunder Bransjefaktorer (bransjer med stort klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller iboende høyere risiko for negativ påvirkning på arbeidstakere eller lokalsamfunn) Privatmarked – både egne aktiviteter og faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Personkunder, klima, miljø System for rapportering av uønskede hendelser, klimaregnskap, antihvitvask- rutiner, aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/ endrede produkter, tjenester og prosesser) Rammeverk for bærekraftig finansiering (positiv påvirkning) • Intern ekspertise • Kundedialog • Dialog med sivilsamfunn (organisasjoner som representerer sårbare/utsatte grupper) • Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt kan være mer sårbare for negativ påvirkning. Leverandørkjeden – konsernet er knyttet til faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderinger, samt rutiner for bærekraftige innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap, SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp • Intern ekspertise (både i konsern og SB1-alliansen) • Dialog med leverandører • Norge (lokale innkjøp) • Norge og globale verdikjeder (fellesinnkjøp SB1) Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) Spareprodukter formidlet til kunder - knyttet til faktisk eller potensiell påvirkning gjennom investeringene (eksterne forvaltere) Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderinger, SB1s produktrevisjon av verdipapirfond, bærekraftdata om verdipapirfond (Morningstar) • Intern ekspertise (i konsernet og SB1-alliansen) • Ekstern ekspertise • Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn • Dialog med fondsleverandører • Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) Verdikjeden som helhet – både egne aktiviteter og kobling gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, egen arbeidsstyrke, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF- beregninger, vurdering av bærekraftrisiko • Intern og ekstern ekspertise • Norge • Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) 3. Vurdere, vekte og prioritere Vurdering av negativ påvirkning Vurdering av negativ påvirkning som kan knyttes til SpareBank 1 Sør-Norge har tatt utgangspunkt i kriteriene for relativ alvorlighetsgrad og sannsynlighet definert i ESRS 1, og i de underliggende internasjonale standardene, dvs UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. ESRS legger opp til at virksomhetene selv må utøve skjønn for fastsettelse av terskler, etter følgende kriterier: • Skala: Hvor graverende er påvirkningen? • Omfang: Hvor omfattende er påvirkningen? • Hvor gjenopprettbar er påvirkningen? I tillegg vurderes sannsynlighet for at påvirkningen inntref - fer dersom det dreier seg om en potensiell påvirkning. Vurderingen er i stor grad risikobasert. Det vil si en skjønnsmessig vurdering for å avdekke de mest alvorlige risikoene for mennesker, miljø og samfunn. Vurderingene av skala tar i størst mulig grad utgangspunkt i data (f.eks. klimagass-estimater eller HR-data) opp mot aktuelle standarder, forskning eller bærekraftekspertise, enten intern eller ekstern. I vurderingen av om omfanget av negativ påvirkning knyttet til utlånsporteføljen er vesentlig, vektlegges også størrelsen på utlån. Vurderingene vil i stor grad være relative og kontekstavhengige. Også vurdering av sannsynlighet vil i stor grad være skjønnsmessig, men så langt det lar seg gjøre tar man utgangspunkt i forskning, erfaring fra egen og andre bransjer, og estimater om nær fremtid. SpareBank 1 Sør-Norge har benyttet disse krite - riene for første gang i forbindelse med utarbeidelse av dobbel vesentlighetsanalyse. 52 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 53
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden) Hvor i verdikjeden Hvem/hva påvirkes Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning Konsultasjon med berørte parter og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang Andre faktorer som kan ha innvirkning på risiko for negativ påvirkning Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter og system for rapportering av uønskede hendelser • Systematisk dialog med ansattrepresentanter • Norge (lav risiko) Finanssektor - generelt lav risiko Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap • Intern ekspertise • Globalt (klimagasser) • Norge (andre miljøforhold) Finanssektor - generelt lav risiko Bedriftsmarked – både egne aktiviteter og faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk (alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte klimagassutslipp), aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/endrede produkter, tjenester og prosesser). Rammeverk for bærekraftig finansiering, samt omstillingsplan (positiv påvirkning klima og miljø) • Intern og ekstern ekspertise. • ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid med andre SB1-banker: spesialister fra kreditt-, bærekrafts- og risikomiljøet. Bransjeeksperter/- ansvarlige i bankene blir konsultert mht. fastsettelse av iboende bransjerisiko (ESG-risikorammeverket). • Norge (direkte eksponering kun mot bedrifter i det norske markedet) • Indirekte eksponering mot globale verdikjeder via bedriftskunder Bransjefaktorer (bransjer med stort klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller iboende høyere risiko for negativ påvirkning på arbeidstakere eller lokalsamfunn) Privatmarked – både egne aktiviteter og faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Personkunder, klima, miljø System for rapportering av uønskede hendelser, klimaregnskap, antihvitvask- rutiner, aktsomhetsvurderinger (bl.a. av nye/ endrede produkter, tjenester og prosesser) Rammeverk for bærekraftig finansiering (positiv påvirkning) • Intern ekspertise • Kundedialog • Dialog med sivilsamfunn (organisasjoner som representerer sårbare/utsatte grupper) • Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt kan være mer sårbare for negativ påvirkning. Leverandørkjeden – konsernet er knyttet til faktisk eller potensiell påvirkning gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderinger, samt rutiner for bærekraftige innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap, SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp • Intern ekspertise (både i konsern og SB1-alliansen) • Dialog med leverandører • Norge (lokale innkjøp) • Norge og globale verdikjeder (fellesinnkjøp SB1) Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) Spareprodukter formidlet til kunder - knyttet til faktisk eller potensiell påvirkning gjennom investeringene (eksterne forvaltere) Klima, miljø, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderinger, SB1s produktrevisjon av verdipapirfond, bærekraftdata om verdipapirfond (Morningstar) • Intern ekspertise (i konsernet og SB1-alliansen) • Ekstern ekspertise • Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn • Dialog med fondsleverandører • Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) Verdikjeden som helhet – både egne aktiviteter og kobling gjennom forretningsforbindelser Klima, miljø, egen arbeidsstyrke, arbeidstakere og lokalsamfunn i verdikjeden, økonomi Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF- beregninger, vurdering av bærekraftrisiko • Intern og ekstern ekspertise • Norge • Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk, høy miljøpåvirkning, og/eller høy risiko knyttet til menneskerettigheter) Dersom aktsomhetsvurderinger identifiserer faktisk negativ påvirkning eller alvorlig risiko i utlånsporteføljen, er for - holdene vesentlige iht. ESRS. Formålet med å sette disse kriteriene er å lage et rammeverk for å hjelpe virksomheter til å prioritere de mest alvorlige påvirkningene først, både i egen virksomhet og i tilknytning til verdikjeden. Dersom det identifiseres potensielle menneskerettighetsbrudd som selskapet kan forårsake, bidra til eller bli direkte forbundet til via forretningsforbindelser, er alvorlighetsgrad en mer tungtveiende faktor enn sannsynligheten for at forholdet inntreffer. For mer detaljert beskrivelse av kriteriene, se tabell «Vurderingskriterier for negativ påvirkning». Vurdering av positiv påvirkning Det mest anerkjente rammeverket for vurdering av positiv påvirkning knyttet til klima og miljø er EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Den er integrert i lånefinansieringen gjennom konsernets rammeverk for bærekraftig finansiering. Innsikt fra taksonomi-relaterte data er imidlertid fortsatt begrenset, og har ikke blitt systematisk anvendt i prosessen for å vurdere vesentlige bærekraftsforhold. Foreløpig har konsernet for dårlig datagrunnlag for å kunne rapportere objektivt om eventuell positiv påvirkning (f.eks. besparelser i CO2-utslipp eller effekten av sirkulære løsninger) basert på vitenskapelige kriterier. Vurderinger av positiv påvirkning er derfor kvalitative vurderinger. 53
Page 54
Sannsynlighet for negativ påvirkning: Høy: Svært sannsynlig/ ventet å inntreffe/mer sannsynlig enn ikke Moderat: Kan skje/hender ikke ofte/evt. betydelig grad av usikkerhet Lav: Lite sannsynlig at inntreffer eller hender som regel svært sjelden Terskel Høy alvorlighetsgrad = vesentlig Moderat/lav = ikke vesentlig Vurderingskriterier for negativ påvirkning (alvorlighetsgrad) Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe eller forekommer. Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk Skala («scale») Hvor graverende/ alvorlig er påvirkningen (målt mot internasjonale normative standarder)? Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser, etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering, personvern) eller internasjonale standarder for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter Moderat: Negativ påvirkning på individuelle rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene (f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse) Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd). Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks. påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen) Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift. miljøreguleringer eller internasjonale standarder for klima og miljø Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon) eller internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer) Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift. relevant lovverk eller internasjonale standarder Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer Omfang («scope») Hvor omfattende er påvirkningen? Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer Moderat: Begrenset antall berørte individer Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Høy: Global effekt Moderat: Nasjonal eller regional effekt Lav: Svært lokalt begrenset effekt Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn) Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn) Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Uopprettelighet («irremediability») Hvor gjenopprettbar er påvirkningen? Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Samlet vurdering Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe eller forekommer. Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng og opp mot relevante standarder. Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet. 54 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 55
Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk Skala («scale») Hvor graverende/ alvorlig er påvirkningen (målt mot internasjonale normative standarder)? Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser, etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering, personvern) eller internasjonale standarder for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter Moderat: Negativ påvirkning på individuelle rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene (f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse) Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd). Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks. påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen) Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift. miljøreguleringer eller internasjonale standarder for klima og miljø Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon) eller internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv (OECDs retningslinjer) Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift. relevant lovverk eller internasjonale standarder Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer Omfang («scope») Hvor omfattende er påvirkningen? Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer Moderat: Begrenset antall berørte individer Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Høy: Global effekt Moderat: Nasjonal eller regional effekt Lav: Svært lokalt begrenset effekt Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn) Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn) Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga. eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner Uopprettelighet («irremediability») Hvor gjenopprettbar er påvirkningen? Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig at skaden kan gjenopprettes Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad Samlet vurdering Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe eller forekommer. Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng og opp mot relevante standarder. Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet. 55
Page 56
Finansiell risiko og muligheter I vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter, var særlig konsernets fagmiljøer for bedriftsmarked, risiko, økonomi, compliance og økonomisk kriminalitet involvert gjennom hele prosessen, sammen med bærekraftsavdelingen. I den initielle interessentdialogen, beskrevet i kapittel 1.2.3, ble også investorer med fokus på bærekraft («brukerperspektivet») konsultert. MSCI, S&P, ISS, Moodys og Sustainalytics publiserer ESG-ratinger av konsernet, som gir en tredjepartsvurdering av finansiell risiko og muligheter; det samme gjør enkelte analytikere. Terskel for vesentlig risiko Terskler for vurdering av vesentlig bærekraftsrisiko er satt i tråd med risikostyringsrammeverket til konsernet. Overordnet skal konsernet ha en risikovilje som gir tilstrek - kelig buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. For vurdering av vesentlige risikoer knyttet til utlånsvirksomheten, er det også rimelig å legge til grunn bransjeeksponering. Eksponering mot en bransje med betydelige bærekraftspåvirkninger eller bærekraftsre - laterte risikoer kan øke den finansielle risikoen til konsernet, fordi kundene er eksponert for overgangsrisiko , fysisk klimarisiko eller omdømmerisiko. Vurdering av ESG-risiko er en del av vår samlede kredittri - sikovurdering, som dermed prioriterer bærekraftsrelaterte risikoer relativt til andre typer risikoer. Vår ESG-risikomodell (se 1.4.1.1, samt Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2). Den fokuserer på å vurdere utlånsrisiko, men inkluderer også faktisk og potensiell påvirkning. Det tar hensyn til bransjers iboende bærekraftsrisiko, som henger sammen med mulige påvirkninger. For å redusere sannsynligheten for negative effekter i utlånsporteføljen har vi innført retningslinjer for bærekraft i bedriftsmarkedet. En sentral del av vår strategi for å støtte omstillingen, er å utnytte mulighetene den gir oss, særlig gjennom mer bære - kraftig finansiering. Dette kan gi positiv finansiell effekt, for eksempel bedre tilgang til kapital, lavere kapitalkostnader og økt lønnsomhet. God håndtering av ESG-risiko kan også gi fordeler, som bedre ESG-rating og økt attraktivitet hos investorer. Vurdering av risiko Vurdering av finansielt vesentlige bærekraftsrisikoer for SpareBank 1 Sør-Norge omfatter: • Potensiell størrelse av finansiell effekt: Tap (på utlån, av inntekter, av markedsandeler), økte kostnader (drift, funding/kapital) over akseptert risikovilje • Sannsynlighet: Samme som for vurdering av vesentlig påvirkning (høy, medium, lav) Vurderinger av klimarisiko har vært et viktig grunnlag for å identifisere og vurdere finansielt vesentlige bærekraftfor - hold for bærekraftrapportering. I tillegg brukes vårt ESG- risikorammeverk for alle bedriftsengasjementer over 10 millioner kroner. Utfyllende detaljer om ESG-risikovurdering finnes i Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.2 READ_MORE Vurdering av muligheter I motsetning til risiko, har ikke konsernet faste terskler for å vurdere muligheter, og de finansielle effektene av fremti - dige muligheter er usikre. Derfor har vi satt en høy terskel: kun muligheter med sannsynlig betydelig effekt på resultat eller strategisk posisjon regnes som vesentlige. De fleste identifiserte muligheter gjelder bærekraftig finans, som er vanlig for banker i vårt segment, og de henger tett sammen med vårt formål og strategi – å støtte en robust økonomi og næringslivets omstilling. Vurdering av vesentlig informasjon Ved vurdering av vesentlig informasjon har vi lagt vekt på innspill fra eiere og investorer, som er hovedbrukere av årsrapporten, samt andre interessenter. Interne fagmiljøer innen økonomi, risiko og bærekraft med fler har også vært involvert. Informasjon med høy vesentlighet tas med, mens vurdering av medium vesentlighet bygger på ekspertvur - dering og interessentperspektiv. Videre har vi tatt utgangs - punkt i European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG) sin veiledning for å vurdere om det er rapporte - ringspunkter under vesentlige temaer som er uvesentlige eller ikke relevante, eller om det er informasjon som ikke står i rapporteringskravene, men som bør inkluderes for å kunne gi et fullstendig bilde eller bedre forståelse. 4. Forankre og integrere Se kap. 1.2.2 for oversikt over hvordan styre og konsern - ledelse har vurdert og håndtert resultatene av den doble vesentlighetsanalysen, samt rapportering på utvikling av vesentlige bærekrafttemaer. Punkt om konsernstrategi i samme kapittel, samt kap. 1.3.2, viser koblingen mellom den doble vesentlighetsanalysen og strategien. Temakapitlene viser hvordan virksomhetsstyringen knytter vesentlige bærekrafttemaer til mål, KPIer og tiltak. Input-parameterne for vesentlighetsvurderingene Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige forhold tok i størst mulig grad utgangspunkt i eksisterende arbeid med bærekraftintegrasjon som har pågått over flere år. Nøkkelkilder for vurderingene er listet opp (se tabell) og koblet til relevante ESRS. 56 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 57
Nøkkelkilder for SpareBank 1 Sør-Norge Kobling til ESRS Tidligere bærekraftsrapporter Samtlige ESRS Aktsomhetsvurderinger mht menneskerettigheter og anstendig arbeid S1 - S4 Rapport på aktivitets- og redegjørelsesplikten S1 Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge Samtlige ESRS PCAF E1 Klimaregnskapet E1 Pilar 3-data, risiko- og kapitalstyring E1 Data på utlånsportefølje E1 - E5 ESG-risikovurderinger bedriftsmarked Samtlige ESRS Bedriftskunders publiserte bærekraftsinformasjon E1 - E5 Interne risikoworkshops likestilling, mangfold og inkludering (personmarked, bedriftsmarked, stab) S1-S4 ESG-ratinger Samtlige ESRS HR-data S1 ESG Factbook, inkludert PAI-data* Samtlige ESRS Hendelsesdatabasen S1, S4 og G1 Taksonomidata E1 - E5 Miljøstyring (egen drift) E1 - E5 (egen drift) *PAI =Principal Adverse Impacts For ytterligere beskrivelser av data og inputparametre som benyttes i SpareBank 1 Sør-Norge vises det til kommentarer om spesielle forhold i kap. 1.1.1. og tabell i kap. 1.2.5. READ_MORE Tilgang til data av god kvalitet for vurdering av påvirknin - ger, risikoer og muligheter knyttet til porteføljen er en kjent generell utfordring for hele finansbransjen. Det gjelder særlig data relatert til E1-E5, S2, S3 og til dels for under - temaer i G1 (f.eks. korrupsjon), der detaljnivå vil være mer begrenset og vurderingene i større grad kvalitative. Arbeidet med dobbel vesentlighetsanalyse er ledet av bærekraftsavdelingen. Resultater og analyser er presentert og diskutert i ledergrupper og for konsernledelsen ved flere anledninger. Den reviderte doble vesentlighetsanaly - sen ble styregodkjent i august 2025. Prosessen rundt vesentlighetsvurderingene ble oppdatert og endret i forbindelse med forberedelser til rapportering for regnskapsåret 2024, og det er ikke gjort vesentlige endringer i den etter dette. Revideringen av vesentlig - hetsanalysen i 2025 bygget på den allerede etablerte pro - sessen, men med en utvidet gruppe interne interessenter / interne fagområder. 57
Page 58
1.4.1.1 Vurdering av klimapåvirkninger, klimarisiko og -muligheter (E1.IRO-1) Konsernet har integrert klimarisiko og -muligheter i risikorammeverket og bærekraftsstrategien. Den doble vesentlighetsanalysen identifiserer og vurderer fysisk og overgangsrelatert klimarisiko, med vekt på kredittporteføl - jen. Vurderingene inkluderer scenarioanalyser, stresstesting og klimaregnskap for utlånsporteføljen, i tråd med PCAF- metodikk (jf. kap. 2.1.3.2) og TCFD.. Konsernets mål er netto null utslipp innen 2050. Omstillingsplanen omfatter fem prioriterte sektorer: offshore, shipping, bolig- og næringseiendom og landbruk. For disse er finansierte utslipp kvantifisert, og det er laget målbilder for 2030 og 2050. Kredittmodellene videreut - vikles for å støtte omstillingsmålene. Risiko for «stranded assets» knyttet til fysisk- og overgangsrisiko er identifisert og adressert i omstillingsplanen. Konsernet tilbyr bærekraftlinkede lån, grønne bedrift - slån, elbillån, grønne boliglån samt lån til energitiltak. Rammeverket for bærekraftig finansiering dekker alle relevante bransjer, med mål om at 25 % av utlånene skal kvalifisere innen 2030. Detaljer om klimaomstillingsplanen til konsernet finnes i Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1READ_MORE Kredittstrategiske måltall for klimarisiko er integrert i forretningsdivisjonenes målekort. Konsernet henter inn utslippstall fra shippingkunder som har signert Poseidon Principles, og krever klimaregnskap fra kundene med de største låneengasjementene. ESG-vurderinger er obligato - riske i alle kredittsaker til bedriftskunder over 10 mill kroner (se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2). Vurderingene inngår i både bransjerapporter og enkeltsaker. Rammeverket for denne ESG-risikovurderingen er sentralt i prosessen med å styre klimarisikoen. Som nevnt i samme kapittel gjøres ESG-risikovurderinger av utlån til personmar - kedet som analyser av låneobjektene bolig og bil. Fysisk klimarisiko Konsernets vesentligste underleverandører er IT-bedrifter, der den viktigste klimarisikoen vurderes å være fysisk klima - risiko knyttet til flom og overvann. Som beskrevet under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2. inngår fysisk klimarisiko i ESG-scoring av bedriftskunder. Figuren viser at fysisk klimarisiko generelt vurderes som lav. Bransjene der denne risikoen er mest vesentlig er landbruk ved sin avhengighet av passe nedbørsmengder og havbruk ved sin avhengighet av havtemperaturer. Fordelingen av fysisk risikoscore per 4. kvartal 2025 i bransjene vi finansierer er som følger: * målt i utlån er bransjene fiskeri og landbasert fiskeoppdrett for små til å spesifiseres i figuren, og er derfor inkludert i Industri og øvrig Andel utlån per scorekategori fysisk klimarisiko 58 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 59
I beregningen av fysisk klimarisiko inngår iboende bransje - risiko. Det betyr at det skal mer til for at et engasjement i en bransje med høy iboende fysisk klimarisiko får en god fysisk klimascore. Konsernets øvrige rapportering av fysisk klimarisiko foku - serer på utlån til bolig, næringseiendom og borettslag, som er den delen av virksomheten konsernet anser fysisk klimarisiko som mest relevant for. Utgangspunktet er offent - lige data som Eiendomsverdi samler inn fra Kartverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Varsom. no og Norkart og bruker i sin risikoscoremodell. For bolig identifiserer Eiendomsverdi eiendommer med konsernet som panthaver og der innslagspunktet for ikke-uvesentlig risiko er 3 på Eiendomsverdi sin skala fra 0 til 6, og der 6 er høyeste risiko. Tilsvarende metodikk har blitt innført i 2025 for næringseiendom og borettslag, hvor metodikken for 2024 var enklere og uten måling av risiko for overvann. Fysisk risikoscore inkluderer deltemaene flom, ulike former for skred, stigende havnivå og overvann. Hvert deltema får sin egen risikoscore og samlet fysisk klimarisikoscore settes til den høyeste av disse delscorene. Dette betyr at for både bolig, næringseiendom og boretts - lag er de minst alvorlige risikoscenarioene ekskludert. Se tabell som viser omfanget av fysisk klimarisiko for bolig og næringseiendom, i kapittel 2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer. Siden konsernet baserer seg på de norske offentlig tilgjen - gelige scenarioene for fysisk klimarisiko, begrenser bruken av høyutslippsscenarioer seg til NVE sitt klimatilpasset scenario for 200-årsflom. Videre er det slik at de norske offentlig tilgjengelige scenarioene ikke systematisk skiller mellom kort, mellom - lang og lang sikt. Lang sikt er imidlertid delvis dekket ved at scenarioer for havnivå inkluderer både nåtids-, 2050- og 2090-scenarioer og flomscenarioer inkluderer et klimatil - passet 2100-scenario. Overgangsrisiko Konsernets vurdering er at den vesentlige overgangsrisi - koen ligger i utlånsporteføljen til bedriftsmarkedet. Som beskrevet i Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2, inngår overgangsrisiko som en risikokategori i rammeverket for ESG-risikovurdering. Score for overgangsrisiko framkom - mer som resultat av iboende bransjerisiko samt svar på både generelle og bransjespesifikke spørsmål. Det er altså et sammensatt bilde av risikofaktorer som til sammen gir hver score for overgangsrisiko for hver enkelt kunde og for utlånsporteføljen på aggregert nivå. Per 4. kvartal 2025 er fordelingen av overgangsrisiko i kartlagt bedriftsmar - kedsportefølje som vist i figuren under. Bransjene offshore, landbruk, shipping, eiendomsprosjekter og næringsbygg utpeker seg med betydelige andeler middels og høy risiko, trukket ned av iboende bransjerisiko. Fordelingen av overgangsrisiko per 4. kvartal 2025 i bransjene vi finansierer er som følger: * målt i utlån er bransjene fiskeri og landbasert fiskeoppdrett for små til å spesifiseres i figuren, og er derfor inkludert i Industri og øvrig Andel utlån per scorekategori overgangsrisiko 59
Page 60
Bransje Utlån mill kroner Overgangsrisiko definert i Pilar 3 og vesentlig for konsernet Hvorav ekskludert fra EU Paris-tilpassede benchmark Utlån mill kroner Hvorfor ekskludert fra EU Paris-tilpassede benchmark Olje/gass 160 Ja 160 Bransjen ekskludert Offshore 4 199 Nei 0 Oljeservice 3 070 Nei 0 Maritim transport / shipping 5 262 Ja 2 742 Frakt av kull, olje og gass Landbruk 9 447 Ja 0 Næringseiendom 47 893 Ja 0 Følgende tabell viser utlån utsatt for vesentlig overgangs - risiko. Kolonne to angir om bransjene er beskrevet i Pilar 3 ESG-rapporteringen (definert av European Banking Authority), som særlig utsatt for overgangsrisiko og er vesentlige for konsernet. De to siste kolonnene viser Pilar 3 ESG-rapporteringens identifikasjon av konsernets utlån til bedriftskunder med virksomhet som er ekskludert fra EU Paris-tilpassede benchmark. Til grunn for rammeverket for ESG-risikovurdering ligger den grunnleggende forutsetningen om at samfunnet skal omstilles i tråd med Paris-avtalen. Dette gjenspeiles blant annet i faktorer for iboende risikojusteringer per bransje og spørsmål og svaralternativer forutsetter en slik omstilling. Videre ligger konsernets scenarioanalyser, som beskrevet under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.1, som bakgrunnsin - formasjon og -forståelse for rammeverket. Scenarioanalysene som beskrevet i kapittelet nevnt over er del av grunnlaget for konsernets bærekraftstrategi, inklusive målsettingen om netto null klimagassutslipp innen 2050. De utgjør også bakgrunnsinformasjon for konsernets rammeverk som ESG-risikovurdering og øvrig håndtering av klimarisiko. Konsernets prosess for tap og tapsavsetninger i utlån - sporteføljen har så langt ikke identifisert konstanterte tap relatert til klima. Gjennom SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK) har konsernet på sikt som ambisjon å gradvis innføre klimafaktorer i IFRS9- tapsmodellene, slik at det blir en utvikling mot nærmere sammenheng mellom tap på utlån og prosesser for håndte - ring av klimarisiko. 1.4.1.2 Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter på miljøområdet Påvirkninger, risikoer og muligheter både på miljøområ - det og innen forretningsskikk overvåkes som del av det løpende bærekraftarbeidet i konsernet, i arbeidet til avde - lingene for risikostyring og compliance, og i årlig oppdate - ring av dobbel vesentlighetsanalyse. Forurensning (IRO- 1 E2) Konsernet har vurdert bærekrafttemaet forurensning kvali - tativt basert på sektoreksponering, som representerer kon - sernets vesentligste indirekte påvirkning og risiko knyttet til temaet. Vurderingen omfatter potensielle negative påvirkninger samt finansielle risikoer knyttet til forurensning hos kunder, særlig innen utvalgte forurensningsintensive næringer. Konsernets direkte påvirkning vurderes som begrenset. Basert på konsernets samlede eksponering, risikoprofil og eksisterende styrings - og kontrollrammeverk, vurderes sannsynlighet og omfang av vesentlige negative påvirknin - ger og finansielle konsekvenser som begrensede. Konsernets virksomhet er i hovedsak eksponert mot kunder underlagt norsk miljø - og forurensningslovgivning. Det bidrar til å redusere risiko knyttet til forurensningsrelaterte hendelser. Vurderingene er gjennomført av relevante interne fagmi - ljøer. De er forankret i konsernets styringsprosesser for bærekraft og risiko, samt bærekraftvurderinger av låneen - gasjementer. Det er ikke identifisert berørte samfunn eller geografiske områder der forurensning utgjør et vesentlig tema for konsernets virksomhet eller verdikjede, men det er ikke gjennomført en detaljert analyse av potensielle geografiske områder. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men ekstern interessentdialog er gjennomført som del av konsernets overordnede vesentlig - hetsprosess, jf. kapittel 1.3.2. Vesentlighetsvurderingen vil bli revurdert ved endringer i konsernets portefølje, herunder økt eksponering mot foru - rensningsintensive næringer, eller ved vesentlige endringer i regulatoriske rammebetingelser knyttet til forurensning. Med dette som bakgrunn er Forurensning (ESRS E2) vurdert som ikke vesentlig for konsernet i rapporteringsperioden. Vann og marine ressurser (IRO- 1 E3) Konsernet har vurdert temaet vann og marine ressurser kva - litativt basert på sektoreksponering. Vurderingen omfatter potensielle påvirkninger, risikoer og avhengigheter knyttet 60 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 61
til vannbruk og marine ressurser. Konsernet har begrenset eksponering mot virksomheter med høy operasjonell påvirkning eller avhengighet innen temaet, og utfordringer knyttet til vann og marine ressurser vurderes som begrensede i konsernets primære markeds - områder. Temaet vurderes derfor å ha begrenset omfang og alvorlighetsgrad i lys av konsernets samlede virksomhet og risikobilde, og er vurdert som ikke vesentlig i rapporte - ringsperioden. Vurderingene er gjort av interne interessenter. Konsernet har ikke gjennomført en analyse av geografiske områder der vann og marine ressurser er et vesentlig problem for virksomheten eller oppstrøms og nedstrøms verdikjede. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men ekstern interessentdialog er gjennomført som beskre - vet i kapittel 1.3.2. Biodiversitet og økosystemer (IRO -1 E4) Konsernet har vurdert bærekraftstemaet biologisk mangfold og økosystemer kvalitativt gjennom sin sektorek - sponering. Påvirkningen er hovedsakelig lokal og stedlig. Konsernet har ikke produksjonssted eller råvareproduksjon i eller nær områder med sårbart biologisk mangfold, men kan ha indirekte negativ påvirkning gjennom utlån. Bransjer med potensiell påvirkning inkluderer havbruk, landbruk, olje- og gassindustri, bygg og anlegg, transport - infrastruktur og reiseliv. Disse kan medføre arealendringer, utslipp, habitatfragmentering, spredning av fremmede arter og påvirkning på truede arter og økosystemtjenester. I Sør-Norge er særlig kyst- og fjellområder under press fra næringsaktivitet og utbygging. Samtidig øker regulatorisk fokus på naturrisiko, blant annet gjennom Naturavtalen og nasjonale handlingsplaner. En begrenset del av bankens utlån er til bransjer som landbruk og havbruk, som påvirker naturen vesentlig og er avhengige av naturtjenester. Effekten for SpareBank 1 Sør-Norge er vurdert som ikke vesentlig, da eksponeringen mot disse sektorene er lav, og konsernet har begrenset påvirkningsevne over kundenes miljøprestasjoner. Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter er i konsernets markedsområde. Det er også påvist bety - delige forekomster av andre strategiske mineraler. Det er foreløpig usikkert om, når og hvordan disse feltene vil utnyttes, og hvilken effekt dette vil ha for konsernet. Banken er største lokale bank i Ulefoss, nær Fensfeltet, og CEO og bærekraftavdelingen gjennomført dialog med lokale interessenter om bærekraftutfordringer og -muligheter, inkludert biologisk mangfold. Hensikten var også å forstå hvordan konsernet kan bidra til å balansere lokalsamfun - nets og storsamfunnets behov i den videre beslutnings - prosessen, samt i en eventuell utbygging.. Denne innsikten er også relevant for annen planlagt og pågående gruve - drift i markedsområdet. Ut over dette har konsernet ikke gjennomført andre dedikerte interessentdialoger eller analyser av systemrisiko knyttet til geografiske områder der biologisk mangfold kunne være et vesentlig problem for virksomheten eller verdikjeden. Ekstern interessentdialog er gjennomført som beskrevet i kapittel 1.3.2. Vurderingene er gjort av interne interessenter. Forskningsrapporter om hvordan naturen påvirkes negativt gjennom blant annet utbygginger og utslipp er hensyntatt i analysen. Vesentlighetsvurderingen kan endres ved økt eksponering mot bransjer med høy naturpåvirkning eller regulatorisk risiko, eller hvis det tas beslutninger om utnyt - telse av sjeldne jordarter i stor skala i markedsområdet. Sirkulærøkonomi (IRO -1 E5) Konsernet har vurdert bærekraftstemaet Sirkulærøkonomi kvalitativt gjennom sin sektoreksponering, Det er via utlån og investeringer at SpareBank 1 Sør-Norge har størst potensiell positiv påvirkning, ved å finansiere selskaper som utvikler og drifter sirkulære løsninger. Samtidig har konsernet størst potensiell negativ påvirkning gjennom finansiering av selskaper med lineære forretningsmodeller og råvareintensiv produksjon. Det er også her risikoene og mulighetene knyttet til temaet er størst. Avfall fra konser - nets egen drift er begrenset og ikke vesentlig, men inngår i miljøstyringen. Bransjer med særlig negativ påvirkning og regulatorisk risiko inkluderer bygg og anlegg, transport og logistikk, industri, olje og gass/offshore, havbruk og handel. De gene - rerer mye avfall, inkludert farlig avfall, og kunne utnyttet og gjenvunnet materialer og ressurser bedre enn idag. I Sør-Norge er dette relevant i områder med mye industriell aktivitet, utbygging og offshorevirksomhet. Samtidig øker regulatorisk press gjennom EUs taksonomi, produsentan - svar, krav til utsortering og ombruk, og nasjonale mål for sirkulær økonomi. Positiv påvirkning og finansielle muligheter knyttet til finansiering av bedrifter som fremmer sirkularitet kan øke i kommende år, men foreløpig er verken positiv eller negativ påvirkning, finansiell risiko eller finansielle muligheter vurdert som vesentlig. Dette kan endres ved strengere krav til sirkulære løsninger og økt eksponering mot bransjer som møter slike krav. Vurderingene er gjort av interne interessenter. Det er ikke gjennomført høringer med berørte samfunn, men ekstern interessentdialog er gjennomført som beskrevet i kapittel 1.3.2. 1.4.1.3 Vurdering av påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor forretningsskikk ( IRO -1 G1) SpareBank 1 Sør-Norge har vurdert temaet Forretningsskikk gjennom en prosess som tar utgangspunkt i konsernets forretningsmodell, sektoreksponering og geografiske til - stedeværelse. Vurderingen er gjort av interne interessenter og bygger på følgende kriterier: • Lokalisering: Konsernet har hovedkontor i Stavanger og kontorer i Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Oslo-området. Utlånsporteføljen er i hovedsak knyttet til kunder i Sør-Norge, mens leverandørkjeden kan være nasjonal eller internasjonal. 61
Page 62
• Aktivitet: Konsernet tilbyr banktjenester, regnskapstjenester, eiendomsmegling, forsikring, kapitalforvaltning og finansiering. Prosessen har vurdert risikoer knyttet til etisk forretningspraksis, anti-korrupsjon, anti-hvitvasking, bekjempelse av økonomisk kriminalitet, svindel og cybersikkerhet. Som finansinstitusjon har konsernet et særskilt samfunnsansvar for å beskytte økonomiens integritet og etterleve hvitvaskingsregelverket. Eventuell svikt i rutiner kan medføre betydelig operasjonell risiko, omdømmerisiko og etterlevelsesrisiko. • Sektor: Utlånsporteføljen er dominert av boliglån og næringsbygg, med eksponering mot bransjer som havbruk, industri, jordbruk, bygg og anlegg, shipping og offshore. Disse sektorene er vurdert for risiko knyttet til forretningsetikk og compliance, herunder risiko for at konsernet via finansielle tjenester og kunder utilsiktet bidrar til hvitvasking eller økonomisk kriminalitet. • Struktur: Syv sparebankstiftelser eier rundt 45 % av konsernet. Eierstrukturen og lokal forankring gir særskilt fokus på tillit, åpenhet og etisk forretningspraksis. Finanssektoren i Norge har relativt lav eksponering for hvitvasking og økonomisk kriminalitet sammenlignet med mange andre land, men oppmerksomheten om problemstillingen øker. Geopolitisk uro, inkludert Ukraina- krigen, har økt risikoen for sanksjonsbrudd, terrorfinan - siering og komplekse transaksjonsmønstre. Manglende etterlevelse av sanksjonsregelverket kan gi betydelig juridisk og omdømmerisiko. Konsernet har derfor en kon - servativ tilnærming til lovtolkning, sterk etterlevelseskultur og kontinuerlig forbedring i håndtering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko. Geopolitisk uro har også økt utfordringene knyttet til etiske og regulatoriske standarder i internasjonale leverandørkje - der, særlig knyttet til fondsleverandører. Dette forsterkes av økte krav til åpenhet i leverandørkjeder. Digitalisering og økende cybertrusler globalt, forsterket av geopolitisk spenning, gjør datasikkerhet og beredskap vesentlig. Et cyberangrep kan ha alvorlige konsekvenser for kunder, samfunn og finansiell infrastruktur. Konsernet har ansvar for stabilitet i betalingssystemer, og hybridtrusler øker behovet for robust beredskap. Vurderingene vil kunne endres dersom eksponering, regula - toriske krav eller konsernets struktur endres vesentlig. 62 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 63
1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten Se 1.4.1 for beskrivelse av prosessen for å vurdere hvilke datapunkter som skal rapporteres på. Informasjonskrav/ datapunkt Beskrivelse SFDR-# (tabell #) Pilar 3 Benchmark- regulering EUs klimalov Hen- visning ESRS 2 GOV-1, 21d) Kjønnsfordeling i styret 13 (1) x 1.2.1 ESRS 2 GOV-1, 21e) Prosentandel uavhengige styremedlemmer x 1.2.1 ESRS 2 GOV-4, 30 Uttalelse om aktsomhetsvurdering 10 (3) 1.2.4 ESRS 2 SBM-1, 40d)i) Deltakelse i aktiviteter knyttet til fossilt brensel 4 (1) x x 1.3.1 ESRS 2 SBM-1, 40d)ii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til kjemisk produksjon 9 (2) x 1.3.1 ESRS 2 SBM-1, 40d)iii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til kontroversielle våpen 14 (1) x 1.3.1 ESRS 2 SBM-1, 40d)iv) Deltakelse i aktiviteter knyttet til dyrking og produksjon av tobakk x 1.3.1 ESRS E1-1, 14 Omstillingsplan for å oppnå klima - nøytralitet innen 2050 x 2.1.1.1 ESRS E1-1, 16g) Foretak utelukket fra EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen x x 2.1.1.1 ESRS E1-4, 34 Mål for reduksjon av klimagassutslipp 4 (2) x x 2.1.3.1 ESRS E1-5, 38 Energiforbruk fra fossile kilder oppdelt etter kilder Ikke vesentlig ESRS E1-5, 37 Energiforbruk og energimiks Ikke vesentlig ESRS E1-5, 40-43 Energiintensitet (sektorer med høy klimapåvirkning) Ikke vesentlig ESRS E1-6, 44 Brutto klimagassutslipp Scope 1-3 og totalt x x 2.1.3.2 ESRS E1-6. 53-55 Brutto utslippsintensitet for klimagassutslipp x x 2.1.3.2 ESRS E1-7, 56 Opptak av klimagasser og karbonkreditter Ikke vesentlig ESRS E1-9, 66 Referanseporteføljens ekspone - ring mot klimarelaterte fysiske risikoer x 2.1.3.3 ESRS E1-9, 66a) Oppdeling av pengebeløp etter akutt og kronisk fysisk risiko x 2.1.3.3 ESRS E1-9, 66c) Plassering av vesentlige eiendeler utsatt for vesentlig fysisk risiko Ikke vesentlig ESRS E1-9, 67c) Fordeling av balanseført verdi på fast eiendom etter energiklasser x 2.1.3.3 ESRS E1-9, 69 Porteføljens grad av eksponering mot klimarelaterte muligheter x 2.1.3.3 ESRS E2-4, 28 Mengde forurensende stoff oppført i europeisk register over utslipp og overføring av forurensende stoffer som slippes ut i luft, vann og jord Ikke vesentlig 63
Page 64
Informasjonskrav/ datapunkt Beskrivelse SFDR-# (tabell #) Pilar 3 Benchmark- regulering EUs klimalov Hen- visning ESRS E3-1, 9 Vann og marine ressurser Ikke vesentlig ESRS E3-1, 13 Særskilt strategi Ikke vesentlig ESRS E3-1, 14 Bærekraftige havområder Ikke vesentlig ESRS E3-4, 28c) Samlet mengde gjenvunnet og gjenbrukt vann Ikke vesentlig ESRS E3-4, 29 Samlet vannforbruk i m3 per netto - inntekt egen virksomhet Ikke vesentlig ESRS 2- SBM 3 - E4, 16a)i) Ikke vesentlig ESRS 2- SBM 3 - E4, 16b) Ikke vesentlig ESRS 2- SBM 3 - E4, 16c) Ikke vesentlig ESRS E4-2, 24b) Bærekraftig areal-/ landbruksprak - sis eller -strategi Ikke vesentlig ESRS E4-2, 24c) Bærekraftige metoder eller strate - gier for havområder Ikke vesentlig ESRS E4-2, 24d) Strategi for å håndtere avskoging Ikke vesentlig ESRS E5-5, 37d) Ikke-gjenvunnet avfall Ikke vesentlig ESRS E5-5, 39 Farlig avfall og radioaktivt avfall Ikke vesentlig ESRS 2- SBM3 - S1, 14f) Risiko for tilfeller av tvangsarbeid Ikke vesentlig ESRS 2- SBM3 - S1, 14g) Risiko for tilfeller av barnearbeid Ikke vesentlig ESRS S1-1, 20 Forpliktelser i forbindelse med ret - ningslinjer for menneskerettigheter 3.1.2 ESRS S1-1, 21 Retningslinjer for aktsomhetsvur - dering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsor - ganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8 x 3.1.2 ESRS S1-1, 22 Prosesser og tiltak for å forebygge menneskehandel Ikke vesentlig ESRS S1-1, 23 Strategi for forebygging av arbeidsulykker eller et system for å håndtere slike 3.1.2 ESRS S1-3, 32c) Klagebehandlings ordninger 3.1.2.2 ESRS S1-14, 88 b)/c) Antall dødsfall og antall arbeidsrelaterte ulykker samt ulykkesfrekvens 3.1.3.5 ESRS S1-14, 88e) Antall dager tapt på grunn av skader, ulykker, dødsfall eller sykdom 3.1.3.5 ESRS S1-16, 97a) Ujustert lønnsforskjell mellom kjønnene x 3.1.3.7 ESRS S1-16, 97b) For høy lønnsandel til administre - rende direktør 3.1.3.7 ESRS S1-17, 103a) Tilfeller av forskjellsbehandling 3.1.3.8 64 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Page 65
Informasjonskrav/ datapunkt Beskrivelse SFDR-# (tabell #) Pilar 3 Benchmark- regulering EUs klimalov Hen- visning ESRS S1-17, 104a) Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for nærings - liv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer 3.1.3.8 ESRS 2- SBM3 – S2, 11b) Vesentlig risiko for barnearbeid eller tvangsarbeid i verdikjeden Ikke vesentlig ESRS S2-1, 17 Forpliktelser i forbindelse med ret - ningslinjer for menneskerettigheter Ikke vesentlig ESRS S2-1, 18 Strategier for arbeidstakere i verdikjeden Ikke vesentlig ESRS S2-1, 19 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for nærings - liv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer Ikke vesentlig ESRS S2-1, 19 Retningslinjer for aktsomhetsvur - dering i spørsmål som behandles i Den internasjonale arbeidsor - ganisasjons (ILO) grunnleggende konvensjoner 1–8 Ikke vesentlig ESRS S2-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser i forbindelse med opp - strøms og nedstrøms verdikjede Ikke vesentlig ESRS S3-1, 16 Forpliktelser i forbindelse med ret - ningslinjer for menneskerettigheter Ikke vesentlig ESRS S3-1, 17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettighe - ter, ILOs prinsipper eller OECDs retningslinjer Ikke vesentlig ESRS S3-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser Ikke vesentlig ESRS S4-1, 16 Strategier for forbrukere og sluttbrukere 3.2.2 ESRS S4-1, 17 Manglende overholdelse av FNs veiledende prinsipper for nærings - liv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer x 3.2.2 ESRS S4-4, 35 Menneskerettighetsspørsmål og -hendelser 3.2.2.3 ESRS G1-1, 10b) FNs konvensjon mot korrupsjon Ikke vesentlig ESRS G1-1, 10d) Vern av varslere Ikke vesentlig ESRS G1-4, 24a) Bøter for brudd på lover om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser x 4.1.2.4 ESRS G1-4, 24b) Standarder om bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser 4.1.2.1 65
Page 66
Bærekraft: Miljø SpareBank 1 Sør-Norge sin doble vesentlighetsanalyse peker ut ett vesentlig tema innen miljø: • Klimaendringer (ESRS E1) Kapittelet avsluttes med rapportering i henhold til EUs taksonomiforordning. Egne aktiviteterOppstrøms Andre varer og tjenester Nedstrøms og andre forretningsforbindelser Egne investeringer Bedriftskunder Privatkunder Samfunnet forøvrig Myndigheter Interesse- organisasjoner Kunder Eiere og investorer E1- interessenter Ansatte og morgendagens ansatte 66 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 67
2.1 Klimaendringer (ESRS E1) 2.1.1 Strategi Som finansforetak har våre aktiviteter stor påvirkning på klimaet og vi er sårbare for fysisk klimarisiko og politikken rundt klimaendringer. Våre desidert største utslipp ligger i våre utlån og finansiering. Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med høyt klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass, shipping, bygg og anlegg – og vi er også godt posisjonert til å kunne bidra positivt til omstillingen av disse bransjene. Våre viktigste områder i E1 Tema Under tema Relevante rapporte ringskrav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Klima endringer Begrens ning av klima - endringer E1-1, SBM-3, E1-2, E1-3, E1-4, E1-6 Negativ påvirkning på klima (faktisk og potensiell): • Finansierte utslipp gjennom finansiering av bedriftskunder i bransjer med høyt klimafotavtrykk (direkte forbindelse til klimagassutslipp forårsaket av andre) Nedstrøms Investorer, kunder, ansatte, myndigheter og samfunnet • Bærekraftpolicy • Bærekrafts- strategi • Omstillings plan • Standard for bærekraft for bedrifts - markedetBegrens ning av klima - endringer E1-1, SBM-3, E1-2, E1-3, E1-4, E1-9 Overgangsrisiko for bankens bedriftskunder i bransjer med høyt klimafotavtrykk. Risiko for banken: • Potensiell driver for kredittrisiko • Potensiell omdømmerisiko som kan påvirke kapitalkostnad og/eller konkurranseposisjon. Nedstrøms Investorer, kunder, ansatte, myndigheter og samfunnet Begrens ning av klima - endringer E1-1, SBM-3, E1-2, E1-3, E1-4 Positiv påvirkning på klima (potensiell): • Bidrag til andre selskapers reduksjon av klimagassutslipp og energiforbruk gjennom å finansiere ”løsningsselskaper” eller ved å ta inn nye engasjement hvor målet med finansieringen er tiltak for omstilling. Nedstrøms Investorer, myndigheter og kunder Begrens ning av klima - endringer E1-1, SBM-3, E1-2, E1-3, E1-4 Mulighet for økte inntekter fra bærekraftig finansiering (finansiering som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp og bidrar til omstilling) og klimatilpasning (eks. for klimautsatte bygg) • Privatmarked: Økte inntekter fra finansiering av energieffektiviseringstiltak, klimatilpasningstiltak, energieffektive boliger og elbiler • Bedriftsmarked: Økte inntekter fra finansiering av næringslivet for å kutte utslipp og støtte klimaomstilling (samt diversifisering). • Utvidelse av investorunivers og positiv effekt på kapitalkostnad Nedstrøms Investorer, myndigheter og kunder Tilpasning til klima - endringer E1-1, SBM-3, E1-2, E1-3, E1-4, E1-9 Fysisk klimarisiko knyttet til: • Pantobjekter/sikkerhet i kunders eiendommer med finansiering kan forringes som følge av hendelser knyttet til klimaendringer hvor eiendommen tar direkte skade • Egne bygg skades eller verdiforringes av samme årsaker som kunders eiendommer • Ved økning i forsikringsutbetalinger på skader knyttet til klimaendringer kan resultatet påvirkes negativt gjennom eierskap i Fremtind Nedstrøms Investorer og kunder 67
Page 68
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer (E1-1) Konsernet har som mål å nå netto null klimagassutslipp fra egen drift og fra utlåns og investeringsporteføljen innen 2050. Som bank for bredden av norsk næringsliv og norske husstander kan konsernet kun nå dette målet dersom kundene våre – og Norge som samfunn – når sine klimamål. Ettersom konsernets scope 3-utslipp også omfatter kunder og leverandører, og en vesentlig andel av deres utslipp ikke inngår i Norges offisielle utslippsregnskap, kan Norge nå sine mål uten at konsernet gjør det. Konsernets strategi er å være kundens allierte i bærekraftskiftet; vi vil støtte eksis - terende kunder i omstilling, heller enn å ekskludere dem for isolert sett å redusere egne utslipp. Foretaket har per utgangen av 2025 ikke en omstillingsplan i samsvar med ESRS E1, ettersom planen i) ikke viser forenlig - het med et 1,5 °C scenario, ii) mangler absolutte utslippsmål og komplett dekning av relevante Scope 3 kategorier, og iii) ikke er omsatt til en konkret handlings og gjennomførings - plan med tilhørende tiltak og milepæler. For fem prioriterte bransjer, målt etter utlånsvolum, klima - gassutslipp og energiforbruk, samt for egen drift, er det per utgangen av 2025 vedtatt egne utslippsbaner frem mot 2050 (landbruk kun frem mot 2030). Internasjonal shipping, næringseiendom og boligeiendom har årlige måltall, inklu - dert for 2030 og 2050. Offshore har mål for 2030 og 2050, mens landbruk har mål for 2030. Utslippsbanene er intensitetsbaserte og knyttet til bransje - spesifikke nøkkelindikatorer, ikke absolutte utslipp. De foku - serer på sentrale utslippsdrivere, og omfatter derfor ikke alle utslipp i bransjene. Banene er basert på beste tilgjengelige bransjeforløp, men er per i dag ikke i tråd med 1,5 °C målet i Parisavtalen. De dekker heller ikke alle scope 3-utslipp; for olje- og gassvirksomhet omfatter de for eksempel kun opp - strømsutslipp og ikke sluttforbruk. Konsernets klimaomstil - lingsplan er derfor ikke Paris-tilpasset. Konsernet vurderer likevel at det er mest hensiktsmessig å følge bransjespesifikke intensitetsmål fremfor absolutte utslippsmål, gitt konsernets rolle som bred finansierings - partner for norsk næringsliv. Endringer i porteføljens sam - mensetning vil påvirke absolutte utslipp, men konsernets ambisjon er å bidra til omstilling i alle bransjer det finansi - erer, på det ambisjonsnivået som er mulig. Konsernet erkjen - ner derfor at utlånsporteføljen ikke nødvendigvis vil nå netto nullutslipp målt i absolutte termer. For utlån til bransjer uten egne målbaner gjelder den over - ordnede ambisjonen om netto nullutslipp innen 2050 og å være i tråd med 1,5 °C målet, men det foreligger per i dag ikke konkrete planer for hvordan dette skal oppnås. Flere bransjer har risiko for innelåste utslipp fordi investe - ringer gir fremtidige bruksutslipp. Bransjebaner bygger på scenarioanalysene i kap. 2.1.1.2. Arbeidet fortsetter i 2026 og videre for å dekke mer av utlånsporteføljen og bringe den mot mål som er forenelige med 1,5C-målet. Målbanene for utvalgte bransjer skal styre porteføljeutviklingen; status rapporteres årlig. Planen skal øke datakvaliteten slik at fremdrift kan rapporteres og nød - vendige tiltak iverksettes for å levere på målbanene og nå klimamålene. Tiltakene inkluderer finansiering som insentive - rer kundene til å redusere sine utslipp, samt krav til klima - regnskap og energiattester. Næringseiendom er en vesentlig del av utlånsporteføljen. Mange bygg møter ikke fremtidige energikrav; oppgra - dering er krevende og større rehabilitering skjer sjelden. EUs bygningsenergidirektiv krever livsløpskutt inkludert innebygd karbon; myndighetene må presisere energi - og utslippskrav. Banken krever energiattest og oppgraderings - plan for energi-ineffektive bygg og tilbyr bedre vilkår for bygging/rehab i tråd med fremtidens krav. Boligeiendom er den største bransjen til banken målt i utlån. Mange boliger (også noen nye) møter ikke fremtidige krav. Det er ofte ulønnsomt å oppgradere; lang levetid låser inn utslipp. Tydelige myndighetskrav trengs. Strømsubsidier (Norgespris/strømstøtte) med høyt forbrukstak gir moderat, forutsigbar kostnad for flertallet og svekker trolig sparein - sentiver. Sammen med høyere rente og usikkert boligmarked kan det også dempe investeringer i energitiltak. I 2025 kom lavterskel -ordninger, men vi trenger myndighetenes hjelp til å informere om støtte, renoveringsbehov og energimerking. I sum vil det trolig bli svært krevende å nå omstillingsmålet for boliglån uten ytterligere virkemiddelbruk fra myndighetene. Vi oppfordrer kunder til å kartlegge energistandard, og via bedre finansieringsvilkår insentiverer vi bygging/rehab i tråd medfremtidige energikrav. I 2026 vil klimaomstillingsplanen for boliglån tilpasses til kravene i bygningsenergidirektivet. Shipping står for en stor del av finansierte utslipp. Teknologi for å dekarbonisere skipsflåten som går over lengre distan - ser er ikke moden nok idag. Det betyr risiko for innlåste kar - bonutslipp, siden fartøyene har en levetid på minst 25 år. Det er knyttet usikkerhet til hva som blir fremtidens fremdrifts - systemer, og investering i feil teknologi kan være risiko for kundene. Det vil være behov for reguleringer som vil frem - skynde investeringene i ny teknologi. I vår finansiering foku - serer vi på at nye skip bør bygges slik at de kan bygges om når teknologien er tilgjengelig. Det insentiveres gjennom bærekraftslinkede lån til kunder som gjør forbedringer i flåten for å redusere klimagassutslippene, samt lån til nullut - slippsløsninger der det er mulig. I 2025 er omstillingsbanen for produksjon og leting etter olje og gass utvidet til offshore og drilling på norsk sokkel, og kalles «Offshore» (tidl. «Olje & gass»). Offshore har åpenbar risiko for innelåste karbonutslipp. EUs 2025 -vedtak om inntil 90 % utslippskutt fra 1990 -nivå innen 2040 kan redusere etterspørselen etter olje og gass til forbrenning, også fra Norge, selv om Norge trolig er foretrukket leverandør. Forventningene er skjerpet om å inkludere forbruksutslipp - som utgjør storparten av utslippene - og ikke bare produk - sjonsutslipp i konsekvensanalyser av nye felt. Olje og gass er likevel nødvendig på kort, mellomlang og trolig lang sikt; hensyn til energisikkerhet og nasjonal betydning gir dilem - maer. Vi følger tett opp med krav om klimaregnskap og kutt i tråd med kundemål. Siden målet dekker oppstrøm, ikke 68 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 69
sluttforbruk, er banen ikke i tråd med 1,5 °C -scenarioet. Landbruk er et eksempel på en bransje der det kan bli van - skelig å nå utslippsmål fordi de er i konflikt med mål og behov innen beredskap og bevaring av naturmangfold . Det er en utslippsintensiv næring, mye på grunn av biologiske prosesser hvor utslippene ikke kan fjernes helt. Landbruket kan likevel iverksette tiltak for å redusere utslipp. Lang avskrivningstid og spesialtilpasset utstyr gir risiko for innelåste utslipp. I rådene og finansieringen vi gir landbrukskunden søker vi å oppnå at kundens langsiktige investeringer blir så bærekraf - tige som teknologisk og økonomisk mulig. Banken mangler i dag tilstrekkelige data for å kunne diskutere tiltak med landbrukskunder. Vi har derfor bedt Landbrukets Klimaselskap dele bønders utslippsdata med banken og andre banker. Sektoren er avhengig av politiske rammebe - tingelser; det vil være svært krevende å nå omstillingsmålene for utlån til landbruk uten ytterligere virkemidler fra myndighe - tene og bedre datatilgang. Riksrevisjonen konkluderte i 2025 med at målene i Landbrukets klimaplan ikke nås som følge av målkonflikter og manglende virkemidler. Miljødirektoratets fremskrivninger for jordbruket legger ikke opp til utslipps - kutt. Bruken av enkelte metanhemmere, som det har vært lagt stor vekt på for å nå sektorens mål, blir trolig stanset. For at utslippene i sektoren skal reduseres, er det behov for en fak - tabasert debatt om videre virkemiddelbruk. Konsernets omstillingsplan ble utarbeidet i 2023 og 2024, med bred involvering av konsernets ulike divisjo - ner. Omstillingsplanen, og endringer i den, behandles av konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg før styret gjør vedtak. Styret vedtok første versjon av omstillingsplanen 19.12.2023, og vedtok siste reviderte versjon 16.12.2025. Tiltak for å begrense klimaendringer kan deles i utslippsre - duksjon i egen drift (scope 1, 2 og oppstrøms scope 3)og finansiering av kunders utslippsreduksjoner. I egen drift gjøres det flere tiltak for å redusere utslipp. Bilparken skiftes til nullutslippskjøretøy, for å fjerne direkte utslipp innen 2028. Vi investerer i bygg vi eier for å redusere energiforbruket i tråd med vedtatt målbane, installerer systemer for optimali - sering av energibruk (SD-anlegg), faser ut biofyringsolje, og har minimumskrav til energiklasse for leide bygg. Måling av representative bygg tyder på 10% reduksjon i energibruken i 2025. For Scope 3-utslipp, hvor målet er å redusere med 55% innen 2030 og videre med 90-95% innen 2050, vektes miljø/ bærekraft som hovedregel i anbud slik at utslippene reduse - res i tråd med målet. Størsteparten av konsernets klimagassutslipp er i utlånspor - teføljen, og dermed også hovedpotensialet for utslippsre - duksjoner. Banken har etablert et rammeverk for bærekraftig finansiering, som skal støtte overgangen til et mer bærekraf - tig samfunn ved å kanalisere kapital til aktiviteter og selskaper som bidrar til miljø - og samfunnsmessige mål. Målet er å øke andelen utlån som møter rammeverkets krav. Rammeverket gjelder hele bankens utlånsvirksomhet og omfatter både for - målsspesifikk finansiering og bærekraftkoblet finansiering. Det skal tilby kundene relevante finansielle produkter som støtter bærekraftskiftet; sikre tydelige kriterier, prosesser og forventninger til bruk av midler og måloppnåelse; samt bidra til økt transparens og sammenlignbarhet i bankens bærekraftrelaterte utlånsportefølje. For at et lån skal kvalifi - sere, gjennomføres en ESG -vurdering. Scoren må overstige et fastsatt minimumsnivå. Vurderingen dekker mange av EU-taksonomiens krav til sosiale minimumsstandarder og om ikke å gjøre vesentlig skade på andre miljømål, men ikke alle. Formålsspesifikk finansiering omfatter lån til spesifikke pro - sjekter eller eiendeler med dokumentert miljømessig effekt, eller til generelle selskapsformål dersom minst 90 prosent av selskapets aktiviteter oppfyller rammeverkets kriterier («løs - ningsselskaper»). Kriteriene følger EU -taksonomiens bran - sjekriterier for vesentlig bidrag («taxonomy eligible»), eller tilsvarende klassifiseringer for bransjer som ikke er dekket av taksonomien.Bærekraftkoblet finansiering omfatter lån til generelle selskapsformål, der lånebetingelser er knyttet til låntakers oppnåelse av forhåndsdefinerte bærekraftmål. Målene fastsettes gjennom relevante nøkkelindikatorer (KPI-er) som reflekterer vesentlige bærekraftforhold for kunden og bransjen. Låntaker skal minimum årlig rapportere på måloppnåelse knyttet til KPI -ene, og rapporteringen veri - fiseres av ekstern revisor. Utlån til bedriftsmarkedet som kvalifiserer under rammever - ket utgjør 25,6 mrd per 31.12.25, mot 20,5 mrd per 31.12.24. Av utestående utlån er 3,8 mrd bærekraftkoblede lån, mot 2,3 mrd per 31.12.24. I privatmarkedet utgjør bærekraftige eiendeler 53,4 mrd per 31.12.25, mot 45,0 mrd per 31.12.24. Samlet utlånsvolum som oppfyller kriteriene i rammeverket for bærekraftig finansiering er dermed 79 mrd per 31.12.25, mot 65 mrd per 31.12.24. Bærekraftige utlån er investeringer som gjøres av lånekunder. Vår rolle som finansinstitusjon er å bidra med kapital til omstillingen, med bedre lånevilkår som insentiv. Konsernet driver bankvirksomhet og er følgelig ikke ekskludert fra EU Paris-tilpasset benchmark. Imidlertid er deler av utlånsporteføljen til bedrifts - kunder med ekskludert virksomhet, se beskrivelse under 1.4.1.2 Vurdering av klimarisiko og -muligheter (E1.IRO-1). READ_MORE 2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3) Klimascenario Det er foretatt en strategisk evaluering av konsernets ekspo - nering mot klimarisiko, og hvordan utviklingen innenfor dette området kommer til å påvirke konsernet i årene frem til 2030. Med utgangspunkt i fire scenarier som tar for seg hvorvidt vi når klimamålet globalt og om vi får en vellykket omstilling i Norge, er det gjort både en risikobasert og en strategisk vurdering. Klimascenarioene ble første gang utarbeidet i 2019 og behovet for fornyelse vurderes årlig i forbindelse med konsernets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP). Den risikobaserte vurderingen ser på hvordan konsernet påvirkes i de ulike scenarioene og hvilke potensielle finansi - elle konsekvenser det vil ha. Den strategiske vurderingen ser på hvilket scenario det er strategisk og forretningsmessig riktig for konsernet å jobbe for. 69
Page 70
Ni faktorer ble brukt for å beskrive hvert scenario 1. Politiske avtaler: Er det inngått globale forpliktende avtaler knyttet til utslipp av CO2? 2. Klimamål: Oppnår vi klimamålene og forhindrer ukontrollert global oppvarming? 3. Økonomisk vekst: Hvordan vil klima og hensyn til klima påvirke økonomisk vekst? 4. Sosial uro: Vil vi se en betydelig økning i sosial uro, særlig i utsatte områder og land? 5. Ekstremvær: Vil vi se en bety - delig økning i ekstremvær og klimahendelser? 6. Olje/gass: Vil vi oppleve en reduksjon i global etterspørsel etter olje/gass? 7. Grønne næringer: Vil vi oppleve en økt etterspørsel etter grønn energi og grønne næringer? 8. Forbrukeratferd: Vil vi se en betyde - lig endring i forbrukeratferd i en mer bærekraftig retning? 9. Norsk arbeidsmarked: Vil vi se en økning i norsk arbeidsledighet? Scenarioer for utvikling i klimarisiko Oppnåelse av klimamål Økonomisk omstilling i Norge «EU mot resten» Kun regional/ EU-omstilling. Store politiske tilpasninger, og oppvarming utover det som er ønskelig «Paris» 1,5-graders-mål. Paris-justert, global og norsk omstilling «Ragnarok» Lite/ingen politikk og betydelig oppvarming «Detroit» Global omstilling vellykket, men Norge klarer ikke overgangen Høy Høy Nei Ja Lav Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodik - ken bak dem tredjepartsgodkjent. «Paris» scenarioet Konsernets overordnede målsetning for klimarisiko er innen 2050 å tilpasse seg «Paris»-scenarioet og oppnå netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 for finansierings- og investeringsvirksomheten så vel som egen drift. Dette er i tråd med hva som forventes av næringslivet i Norge. Det er et mål som realiseres langt frem i tid, og vil være et målbilde som endrer seg i årene som kommer. Nasjonale forpliktelser (Nationally Determined Contributions; NDCer) vil gradvis bli strammet til, og klimastrategien må tilpasses slike justeringer. Derfor må strategien oppdateres jevnlig for å reflektere de mest oppdaterte målsetningene. På tross av en beslutning om å jobbe for å tilpasse seg et Paris-scenario, oppstår det dilemmaer når Norge og det norske næringslivet ikke er på vei mot å nå klimamålene. Det er krevende for et finanskonsern å gå foran med større ambisjoner enn næringslivet for øvrig uten å risikere å miste kunder og forretning. Det er viktig å anerkjenne denne problemstillingen og jobbe for å klare å ta hensyn til flere aspekter i det strategiske og forretningsmessige arbeidet. Konsernet skal være kundens allierte i bærekraftskiftet, både for å sørge for kundens motstandsdyktighet, men som et resultat av dette, også vår egen motstandsdyk - tighet. Det vil være mulig å benytte både insentiver og sanksjoner for å påvirke og styre kundene i en mer bære - kraftig retning. Hittil er konsernets tilnærming først og fremst å insentivere kundene til å ta bærekraftige valg. Vi har satt KPI-er på volum grønn finansiering som et mål på hvordan konsernet skal vri utlånsporteføljen i en grønnere retning. Disse KPIene er i målekortet til forretningsdivisjo - nene, og følges opp månedlig som en del av konsernets virksomhetsstyring. Med tanke på konsernets porteføljerisiko vil det også være naturlig å se på nedsiderisikoen, og forsøke å begrense denne. Konsernet har derfor etablert måltall fram mot 2030 knyttet til fysisk klimarisiko og de svakeste energimerkene for eiendom samt andel høy overgangsrisiko som målt i ESG-rammeverket. En annen tilnærming til å vurdere overgangsrisiko i porte - føljen vil være å se på finansierte utslipp. Siden bedrifts - utlånsporteføljen til SpareBank 1 Sør-Norge i all hovedsak består av utlån til små og mellomstore bedrifter, som ikke rapporterer egne klimaregnskap, må dette beregnes ved bruk av estimater. Se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4) for hvordan vi beregner utslipp fra utlånsporteføljenREAD_MORE 70 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 71
ESGrammeverket Rammeverket for ESG-risikovurdering av bedriftskunder er et sentralt element for vurdering av klimarisiko i utlånspor - teføljen. ESG-scoren skal gjennomføres på alle bedriftskun - der med over 10 mill. kroner i engasjement. Av bedriftsutlån til kunder med engasjement større enn 10 mill. kroner, var henholdsvis 85 prosent for bedriftsmarkedsdivisjonen Storkunde og 69 prosent for bedriftsmarkedsdivisjonen BM & Landbruk scoret per 31.12.25 mot henholdsvis 97 og 71 prosent i 2024. Andelen med gyldig score har sunket på grunn av at fornyelser av score ikke har holdt tritt med utløp av gyldighet. Dekkede bransjer, og hvordan de blir vurdert i ESG rammeverket: Næringseiendom Eiendomsprosjekt Borettslag Oljeservice Transport Maskin- & bygg- entreprenør Landbasert oppdretts anlegg Shipping Offshore Landbruk Kraft- produksjon CORPORATE_FAREFACTORY WIND_POWER AGRICULTURE OIL_BARREL DIRECTIONS_BOAT_FILLED HOUSEBOAT ENGINEERING DIRECTIONS_BUS OIL_BARREL APARTMENT HOUSE Industri og øvrig Havbruk Fiskeri ESG- vurdering Ef Iboende bransjerisiko Generelle spørsmål Bransje- spørsmål Score bokstav Ef Eo Iboende bransjerisiko Generelle spørsmål Bransje- spørsmål Score bokstav Eo S Iboende bransjerisiko Generelle spørsmål Bransje- spørsmål Score bokstav S G Iboende bransjerisiko Generelle spørsmål Bransje- spørsmål Score bokstav G Vekting per bokstav Total score ESG ESG-risikovurderingen i henhold til rammeverket gjøres med utgangspunkt i lånets løpetid. Justering for iboende risiko gjøres for fysisk klimarisiko med 10 års horisont, og 5-7 års horisont for overgangsrisiko. Konsernet vil vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å endre tidshorisonter slik at de harmonerer med definisjonene i regnskapsloven og ESRSer med hensyn til kort, mellomlang og lang sikt. For personmarkedet gjør konsernet ikke ESG-scoring av kundene, men det gjøres en bærekraftvurdering av finansieringsobjektene bolig og bil. For bolig handler dette om analyser av energimerker, energiforbruk og fysisk klima - risiko, og for bil andelen el-biler. Måling av fysisk klimarisiko knyttet til utlån til bolig og næringseiendom inngår i konsernets eksterne rapportering og er beskrevet under 2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer READ_MORE 71
Page 72
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Bærekraft policy SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter (ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer, respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Hele konsernet • Det forventes at forretningsforbindelser følger policy • Offentlig • Paris-avtalen • Regnskapsloven • EUs bærekraftsdirektiv • EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i finansforetak • FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål Bærekrafts strategi SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi (2026-30; se ESRS2 kap 1.3.1) er en integrert av konsernstrategien og inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft. Et av de strategiske fokusområdene i bærekraftstrategien er å omsette omstillingsplanene til tiltak for rådgiver og kunde. Klima- og miljøomstilling er ett av tre prioriterte bærekraftstemaer, med mål knyttet til utslippsreduksjoner og bærekraftig finansiering. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Hele konsernet • Offentlig • Paris-avtalen • FNs bærekraftsmål Omstillings plan Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for fem vesentlige bransjer. Det har i 2025 blitt arbeidet med å utvikle målbaner for en større andel av porteføljen, arbeidet fortsetter i 2026. Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen. Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Konserndirektør Storkunde • Hele konsernet, både utslipp fra egen virksomhet og finansierte utslipp • Offentlig • Paris-avtalen • FNs bærekraftsmål • For spesifikke bransjer følges følgende: CRREM, Poseidon Principles, Landbrukets klimaavtale, Offshore Norge Standard for bærekraft for bedrifts markedet Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Konserndirektør Bedriftsmarked Storkunde • Alle ansatte som har befatning med konsernets bedriftskunder • Offentlig • Formidles til kunder på bankens nettside og i forbindelse med etablering av nye kundeforhold og/eller ved behandling av søknader om finansiering. • Ramsarkonvensjonen • UNESCOs verdensarvsteder • IUCNs rødliste over truede dyrearter og sårbare naturområder/verneområder * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 72 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 73
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Bærekraft policy SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter (ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer, respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Hele konsernet • Det forventes at forretningsforbindelser følger policy • Offentlig • Paris-avtalen • Regnskapsloven • EUs bærekraftsdirektiv • EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i finansforetak • FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål Bærekrafts strategi SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi (2026-30; se ESRS2 kap 1.3.1) er en integrert av konsernstrategien og inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft. Et av de strategiske fokusområdene i bærekraftstrategien er å omsette omstillingsplanene til tiltak for rådgiver og kunde. Klima- og miljøomstilling er ett av tre prioriterte bærekraftstemaer, med mål knyttet til utslippsreduksjoner og bærekraftig finansiering. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Hele konsernet • Offentlig • Paris-avtalen • FNs bærekraftsmål Omstillings plan Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for fem vesentlige bransjer. Det har i 2025 blitt arbeidet med å utvikle målbaner for en større andel av porteføljen, arbeidet fortsetter i 2026. Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen. Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Konserndirektør Storkunde • Hele konsernet, både utslipp fra egen virksomhet og finansierte utslipp • Offentlig • Paris-avtalen • FNs bærekraftsmål • For spesifikke bransjer følges følgende: CRREM, Poseidon Principles, Landbrukets klimaavtale, Offshore Norge Standard for bærekraft for bedrifts markedet Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Konserndirektør Bedriftsmarked Storkunde • Alle ansatte som har befatning med konsernets bedriftskunder • Offentlig • Formidles til kunder på bankens nettside og i forbindelse med etablering av nye kundeforhold og/eller ved behandling av søknader om finansiering. • Ramsarkonvensjonen • UNESCOs verdensarvsteder • IUCNs rødliste over truede dyrearter og sårbare naturområder/verneområder * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 73
Page 74
2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer (E1-3) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting Begrensning av klimaendringer Netto null utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge jobber aktivt for å redusere sine Scope 1-, Scope 2- og Scope 3-utslipp i tråd med 1,5 C-målet. • Tiltak i drift: minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør energioppgradering. Investerer i biokull-løsninger lokalt, samt et pilotprosjekt for karbonfjerning gjennom mineralisering i betong i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for å kompensere deler av konsernets driftsutslipp. Se også kap. 2.1.1.1. Netto null utslipp fra egen drift og utlåns-/ investerings - portefølje innen 2050. Redusere våre finansierte utslipp: SpareBank 1 Sør -Norge arbeider for å tilpasse sin finansiering i retning av målene i Parisavtalen, og har en ambisjon om å støtte en utvikling som er forenlig med å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C, i tråd med bankens omstillingsplan. • Vedtatt egne målbaner i omstillingsplanen for viktige bransjer (shipping, næringseiendom, boligeiendom, offshore, og landbruk)** • Det er inngått en samarbeidsavtale med Zero for utarbeidelse av omstillingsplaner for havbruk samt hhv. sjø- og landtransport. • Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner under hver bransje-omstillingsplan har startet, og vil fortsette i 2026. • SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner hjelper kundene med klimaregnskap og strategiske råd i klimaomstillingen. • Kredittregelverket sier at bedriftskunder med eksponering på 500 mill. eller mer, eksklusiv næringseiendom, skal ha et klimaregnskap i tråd med klimagassprotokollen, hvilket følges opp. • Konsernets retningslinjer for kreditt sier at bærekrafthensyn skal tas i kredittgiving, og at konsernet ikke skal låne ut til de mest CO2-intensive energiformene, som kullkraft og utvinning av tjæresand, tungolje, skifergass eller skiferolje. • For å redusere utlån til energi-ineffektive bygg er energimerke er tatt inn i misligholdssannsynlighet og panteverdi for næringseiendom, for å reflektere overgangsrisikoen ved svake energimerker. • Krav om oppgraderingsplan ved finansiering av næringseiendom med energiklasse D eller lavere. Se over. Redusere andelen energi-in - effektive boliger og bygg*** Redusert andel utlån med høy overgangsrisiko*** Finansiere overgangen: SpareBank 1 Sør-Norge skal bidra til omstillingen gjennom å finansiere bærekraftige aktiviteter og prosjekter slik som ”løsningsselskaper” eller ved å ta nye engasjementer hvor hensikten med finansieringen er tiltak for omstilling. • Bærekraftansatte har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å kartlegge potensielle låneengasjementer • Tilbyr bedriftslån med bedre lånevilkår til bl.a. disse formålene. Øke andel utlån som kva - lifiserer under konsernets Rammeverk for bærekraftig finansiering Utvide investorunivers og tilgang på funding gjennom utstedelse av grønne obligasjoner og kontinuerlig arbeid med ESG-ratinger. • Oppdatert grønt obligasjonsrammeverk i 2025, hvilket er nødvendig for å kunne utstede grønne obligasjoner og som nødvendig dokumentasjon for allerede utstedte grønne obligasjoner • Jobber kontinuerlig gjennom året med å tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon som etterspørres av ratingbyråer og andre interessenter Opprettholde AAA-rating hos MSCI Tilpasning til klimaendringer Redusere vår eksponering for fysisk klimarisiko: Vi skal tilpasse virksomheten vår til et endret klima, og hjelpe kunden gjøre det samme • For privatmarked, utarbeidet veileder om konkrete spørsmål for å vurdere fysisk klimarisiko i enkeltsaker, og tiltak for utbedring av faktisk risiko. Opplæring av ressurspersoner blant personmarkedsrådgivere i fysisk klimarisiko og i veilederen. • Eierdialog med Fremtind om bærekraft- og klimarisiko. • ESG-scoring av bedriftskunder med engasjement over kr 10 mill inkluderer separat scoring for fysisk klimarisiko. • Planlagt oppfølging for eide og leide bygg i 2026: etablere varslingsrutiner og oppdatere beredskapsplaner for det enkelte kontor, inkludere fysisk klimarisiko i kommunikasjonsplaner, vurdere risiko ved «nyetablering», og inkludere temaet i leiekontrakter. Detaljoppfølging med lokasjonene med høyest risikoscore i analysen samt andre lokasjoner med kjent historikk på utsatthet, for å diskutere spesifikke tiltak. Se over. Redusere andelen utlån utsatt for høy fysisk klimarisiko*** * Det er ikke tilstrekkelig datakvalitet på utslipp fra porteføljen til å si om det er en reell utslippsreduksjon, verken i absolutte tall eller intensitet. ** For bransjer uten tilgjengelige utslippsbaner gjelder fortsatt mål om netto null utslipp innen 2050. Alle bransjemål strekker seg til 2050 og følger et 1,5°C-scenario, unntatt Landbruk (som går til 2030), og andelen av Offshore som inkluderer leting og produksjon av olje og gass (dekker ikke nedstrøms forbruk, men omfattes likevel av netto null-målet). *** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til disse målsettingene. Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko følges per i dag opp gjennom måleindikatorer, og det jobbes med å sette konkrete mål. Måleindikatorene finnes i kapittel 2.1.3.1. De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader. 74 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 75
2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer (E1-3) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting Begrensning av klimaendringer Netto null utslipp: SpareBank 1 Sør-Norge jobber aktivt for å redusere sine Scope 1-, Scope 2- og Scope 3-utslipp i tråd med 1,5 C-målet. • Tiltak i drift: minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør energioppgradering. Investerer i biokull-løsninger lokalt, samt et pilotprosjekt for karbonfjerning gjennom mineralisering i betong i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for å kompensere deler av konsernets driftsutslipp. Se også kap. 2.1.1.1. Netto null utslipp fra egen drift og utlåns-/ investerings - portefølje innen 2050. Redusere våre finansierte utslipp: SpareBank 1 Sør -Norge arbeider for å tilpasse sin finansiering i retning av målene i Parisavtalen, og har en ambisjon om å støtte en utvikling som er forenlig med å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 °C, i tråd med bankens omstillingsplan. • Vedtatt egne målbaner i omstillingsplanen for viktige bransjer (shipping, næringseiendom, boligeiendom, offshore, og landbruk)** • Det er inngått en samarbeidsavtale med Zero for utarbeidelse av omstillingsplaner for havbruk samt hhv. sjø- og landtransport. • Arbeidet med å operasjonalisere handlingsplaner under hver bransje-omstillingsplan har startet, og vil fortsette i 2026. • SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner hjelper kundene med klimaregnskap og strategiske råd i klimaomstillingen. • Kredittregelverket sier at bedriftskunder med eksponering på 500 mill. eller mer, eksklusiv næringseiendom, skal ha et klimaregnskap i tråd med klimagassprotokollen, hvilket følges opp. • Konsernets retningslinjer for kreditt sier at bærekrafthensyn skal tas i kredittgiving, og at konsernet ikke skal låne ut til de mest CO2-intensive energiformene, som kullkraft og utvinning av tjæresand, tungolje, skifergass eller skiferolje. • For å redusere utlån til energi-ineffektive bygg er energimerke er tatt inn i misligholdssannsynlighet og panteverdi for næringseiendom, for å reflektere overgangsrisikoen ved svake energimerker. • Krav om oppgraderingsplan ved finansiering av næringseiendom med energiklasse D eller lavere. Se over. Redusere andelen energi-in - effektive boliger og bygg*** Redusert andel utlån med høy overgangsrisiko*** Finansiere overgangen: SpareBank 1 Sør-Norge skal bidra til omstillingen gjennom å finansiere bærekraftige aktiviteter og prosjekter slik som ”løsningsselskaper” eller ved å ta nye engasjementer hvor hensikten med finansieringen er tiltak for omstilling. • Bærekraftansatte har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å kartlegge potensielle låneengasjementer • Tilbyr bedriftslån med bedre lånevilkår til bl.a. disse formålene. Øke andel utlån som kva - lifiserer under konsernets Rammeverk for bærekraftig finansiering Utvide investorunivers og tilgang på funding gjennom utstedelse av grønne obligasjoner og kontinuerlig arbeid med ESG-ratinger. • Oppdatert grønt obligasjonsrammeverk i 2025, hvilket er nødvendig for å kunne utstede grønne obligasjoner og som nødvendig dokumentasjon for allerede utstedte grønne obligasjoner • Jobber kontinuerlig gjennom året med å tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon som etterspørres av ratingbyråer og andre interessenter Opprettholde AAA-rating hos MSCI Tilpasning til klimaendringer Redusere vår eksponering for fysisk klimarisiko: Vi skal tilpasse virksomheten vår til et endret klima, og hjelpe kunden gjøre det samme • For privatmarked, utarbeidet veileder om konkrete spørsmål for å vurdere fysisk klimarisiko i enkeltsaker, og tiltak for utbedring av faktisk risiko. Opplæring av ressurspersoner blant personmarkedsrådgivere i fysisk klimarisiko og i veilederen. • Eierdialog med Fremtind om bærekraft- og klimarisiko. • ESG-scoring av bedriftskunder med engasjement over kr 10 mill inkluderer separat scoring for fysisk klimarisiko. • Planlagt oppfølging for eide og leide bygg i 2026: etablere varslingsrutiner og oppdatere beredskapsplaner for det enkelte kontor, inkludere fysisk klimarisiko i kommunikasjonsplaner, vurdere risiko ved «nyetablering», og inkludere temaet i leiekontrakter. Detaljoppfølging med lokasjonene med høyest risikoscore i analysen samt andre lokasjoner med kjent historikk på utsatthet, for å diskutere spesifikke tiltak. Se over. Redusere andelen utlån utsatt for høy fysisk klimarisiko*** * Det er ikke tilstrekkelig datakvalitet på utslipp fra porteføljen til å si om det er en reell utslippsreduksjon, verken i absolutte tall eller intensitet. ** For bransjer uten tilgjengelige utslippsbaner gjelder fortsatt mål om netto null utslipp innen 2050. Alle bransjemål strekker seg til 2050 og følger et 1,5°C-scenario, unntatt Landbruk (som går til 2030), og andelen av Offshore som inkluderer leting og produksjon av olje og gass (dekker ikke nedstrøms forbruk, men omfattes likevel av netto null-målet). *** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til disse målsettingene. Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko følges per i dag opp gjennom måleindikatorer, og det jobbes med å sette konkrete mål. Måleindikatorene finnes i kapittel 2.1.3.1. De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader. 75
Page 76
2.1.3 Måleindikatorer og mål 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4) Det er utarbeidet målbaner for fem viktige bransjer målt etter utlånsvolum, klimagassutslipp og energifor - bruk. Målbanene er nærmere beskrevet i kapittel 2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer. Arbeidet med utvidelse av målbanene for å dekke en større andel av utlånsporteføljen fortsetter i 2026 og fremover. Økt andel utlån som kvalifiserer under konsernets Rammeverk for bærekraftig finansiering Definisjon (metode) Andel av portefølje som kvalifiserer ihht. Rammeverk for bærekraftig finansiering. Både formålsspesifikke utlån og bærekraftslinkede lån. Lån til løsningselskaper inngår i kvalifisert utlån. Kortsiktig mål (+/ 1 år) 18,7% som kvalifiserer ved utgangen av 2025 (20% ved utgangen av 2026) Status måloppnåelse 2025 19,9% 2024 17,5% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) 25% av samlede utlån i bedrifts- og personmarkedet innen 2030. Langsiktig mål (>5 år) Det er per i dag ikke satt noe mål ut over 2030. Baseline Rammeverket ble vedtatt og implementert i 2022, baseline blir da 0 i 2021. Tiltak • Businesspartnere har workshops med kundeansvarlige i ulike regioner for å kartlegge potensielle låneengasjementer • Tilbyr grønt bedriftslån med bedre lånevilkår Vi skal bidra til bærekraftig omstilling ved å kanalisere kapital i en mer bære- kraftigretning Oversikt over våre delmål fram mot 2030 Bransje Mål 2030 Målbane/ referanse Shipping 55-65% fra 2008-nivå* Poseidon Principles (Scope 1) Utslipp fra egne aktiviteter, Scope 3*** 55% fra 2023-nivå Nasjonale klimamål Offshore 50% fra 2005-nivå Offshore Norge / Konkraft (Scope 1) Boligeiendom 48% fra 2023-nivå ** CRREM (Scope 1 og 2) Nærings eiendom 44% fra 2021-nivå ** CRREM (Scope 1 og 2) Landbruk 11,5% fra 2020-nivå Landbrukets klimaavtale (Scope 1,2 og 3) Shipping Egne aktiviteter Offshore Bolig- eiendom Nærings- eiendom Land- bruk 55-65 % 55 % 50 % 48 % 44 % 12 % * Målbanens minimum er 55% og ambisjon i tråd med 1,5C 65% ** Ulike mål etter bygningskategori. Mål for kontor eiendom er inkludert for næringseiendom, og for eneboliger når det kommer til boligeiendom *** Scope 1-utslipp skal fases ut innen 2028, scope 2-utslipp skal følge målbanen til CRREM for kontorbygg 76 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 77
Netto null utslipp fra egen drift og utlåns /investeringsportefølje innen 2050 Definisjon (metode) Utslipp fra egen drift og porteføljen skal være i tråd med Parisavtalens 1,5C mål. Effekten av tiltak vil måles ved å sette utslipp fra utlånsportefølje og egen drift opp mot vedtatte målbaner. Sammenligningstallet i 2025 ’Status måloppnåelse’ er re-kalkulert som følge av endrede utslippsfaktorer, se kapittel 3.1.3.2 for mer informasjon om PCAF og beregnede utslipp fra utlån Kortsiktig mål (+/ 1 år) Reduksjon i utslippsintensitet fra utlånsporteføljen Status måloppnåelse 2025 Nedgang fra 6,0 tCO2e per mNOK utlån i 2024 til 5,6 tCO2e i 2025 per mNOK utlån til bedriftsmarkedet (scope 1 og scope 2). Uendret på 0,2 tCO2e per mNOK utlån til personmarkedet 2024 Nedgang fra 12 (tidl. SR-Bank, tall ikke omarbeidet) til 8,9 tCO2e per MNOK utlån til bedriftsmarkedet Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang) Langsiktig mål (>5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang) Baseline Baseår følger den enkelte målbane for utlånsporteføljen og for egen drift. Tiltak • Utvikle målbaner for flere bransjer for å dekke mer av porteføljen • Tiltak i drift: Minimumskrav på energimerke i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør energioppgradering. Pilotprosjekt for karbonfjerning gjennom mineralisering i betong i Sveits i samarbeid med Neustark under Parisavtalens artikkel 6, for å kompensere deler av konsernets driftsutslipp 2025 Overgangsrisiko og fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen: Følgende måleparametere planlegges innført i den kvartalsvise risikorapporteringen i 2026, og vil brukes for å overvåke overgangsrisiko og fysisk klimarisiko i konsernets utlånsportefølje. Andel energi-ineffektive boliger 1) 32,8 % Andel energi-ineffektive næringsbygg 2) 47, 2 % Andel utlån med høy overgangsrisiko 3) 8,6 % Andel bolig utlån utsatt for høy fysisk klimarisiko 4) 1,7 % 1) Andel energi-ineffektive boliger måles som andel utlån til boliger med energimerke F eller G, enten offisielt eller estimert. Seks hovedtyper boliger (leilighet, enebolig, tomannsbolig, rekkehus, landbruk, fritidsbolig) inkluderes i både teller og nevner 2) Andel energi-ineffektive næringsbygg måles som andel utlån til næringseiendom med enten manglende offisielt energimerke eller offisielt energimerke F eller G. Seks hovedtyper næringseiendom (kontor, hotell, handel, industri, lager/logistikk, kjøpesenter) pluss borettslag inkluderes i både teller og nevner. 3) Andel utlån med rød overgangsrisiko fra ESG-modulen for næringslån. Utvalget som inngår i teller og nevner er alle bedriftskunder med gjennomført ESG-score. 4) Andel utlån til boliger til personmarkedet med de to høyeste risikoscorene fra Eiendomsverdi for fysisk klimarisiko. Overvann ekskluderes da datagrunnlaget anses umodent. Seks hovedtyper boliger (leilighet, enebolig, tomannsbolig, rekkehus, landbruk, fritidsbolig) inkluderes i både teller og nevner Opprettholde AAA rating hos MSCI Definisjon (metode) Ratingbyrået MSCI utfører årlig en full rating -gjennomgang, men innhenter ESG -data kontinuerlig og gjør ad hoc-oppdateringer ved behov. Kortsiktig mål (+/ 1 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI Status måloppnåelse AAA-rating (siste fulle rating-gjennomgang 25.04.25, siste oppdatering 02.12.25) Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI Langsiktig mål (>5 år) Opprettholde AAA-rating fra ratingbyrået MSCI Baseline A-rating (2020) Tiltak Følger opp tilbakemeldingene fra MSCI for å dekke gap i informasjonen vi tilgjengeliggjør offentlig eller gjøre andre grep dersom det er behov for det. Vi skal redusere utslipp knyttet til utlån, investeringer og egen drift 77
Page 78
2.1.3.2 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3) (E1-6) Det konsoliderte klimaregnskapet for konsernet for 2025 er ikke direkte sammenlignbart med 2024 grunnet fusjonen av SpareBank 1 Sør-Norge per 1.oktober 2024. Metode for beregning av oppstrømsutslipp (se egen beskrivelse for nedstrøms-/utlånsportefølje i kapittel 2.1.3.1 Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter) baseres både på aktivitetsbaserte data der de er tilgjengelige, og på for - bruksbaserte («spend-based») data der det er hensiktsmes - sig. Scope 3 kategori 1 er basert på regnskapstall for det finansielle året 2025, der postene er brutt ned i ulike kate - gorier som tilordnes en utslippsfaktor. Aktivitetsbaserte utslipp er beregnet ved bruk av faktorer per enhet/mengde og gjennomført i verktøyet Klimakost. Baseline for omstillingsplanens mål er satt gjennom de aktuelle målbanene/referansebanene. Det er intensiteten til den enkelte bransje som måles og videre skal følge målbanen som er vedtatt. Basisår blir underordnet når vi måler mot en intensitetsbasert målbane. Målene om utslippsreduksjon fra utlånsporteføljen er forsøkt tilpasset 1,5 C-scenariet (ved en eventuell justering tilpasses målbane og baseår det overordnede 1,5C-målet). Oppnåelse av målene på kort og lang sikt vil avhenge av utviklingen i samfunnet hvor vi som bank skal bidra til å finansiere aktuelle tiltak for å omstille i tråd med målbanene. Utslippsmålene for utlånsporteføljen er intensitetsbaserte og baseår er gitt i den enkelte målbane/referansebane med tilhørende delmål. Målbanene har ulike baseår, men felles er at de på nåværende tidspunkt er den beste tilnærmingen til et 1,5C-scenario. Målbanene er oppgitt i relevante inten - sitetsmål, og ved at den aktuelle bransje i sum/en porte - føljetilnærming når disse vil utslippsmålene for bransjen, samfunnet og dermed konsernet nås. Baseåret vil således ikke endres ved en vesentlig endring i porteføljen, da kon - sernet følger en bane basert på intensitet. En reduksjon i utslippsintensiteten vil for eksempel være energieffektivise - ring som leder til et lavere forbruk per m2. Dette kan gjøres gjennom finansiering av renovering og oppgraderinger som leder til økt energieffektivitet. Tallene for 2024 er omarbeidet. • Scope 3 kategori 15 Utlånsporteføljen som følge av endringer i faktorer. For mer informasjon vedrørende dette se eget unterkapittel Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter • Økt utvalg av regnskapskonti som er hensyntatt i spend- beregningen av scope 3 kategori 1 og 6. Dette gir en vesentlig økning i beregnet klimagassutslipp for 2024 sammenlignet med utslippet publisert i årsrapporten for 2024. • Kategori 2 og kategori 8 var inkludert under kategori 1 i 2024. Disse er nå skilt ut • Kategori 7 Pendling for ansatte er i 2025 blitt estimert både for året 2025 og året 2024. Prosentandel av Scope 3 klimagassutslipp beregnet med bruk av primærdata Oppstrøms 5 % (4 % i 2024) Nedstrøms 0 % /ikke kjent Opprinnelsesgarantier Det kjøpes opprinnelsesgarantier på fornybar energi for elektrisitet som er forbrukt på egne lokasjoner og leide hvor SpareBank 1 Sør-Norge er registrert på måleren. Andelen er 50,8% i 2025, sammenlignet med 61,8% i 2024. Avgrensninger: • Scope 1: Består av alle direkteutslipp knyttet til drivstoff som er kjøpt av konsernet • Scope 2: Består av utslipp knyttet til energi som er kjøpt av konsernet, samt andel av energi kjøpt for felles arealer mm. i leide lokaliteter. • Scope 3, Oppstrøm: Alle utslipp knyttet til konsernets kjøp av produkter og tjenester. Utslipp knyttet til Brensel og energirelaterte aktiviteter samt til Oppstrøms transport og distribusjon er inkludert i kategori 1. • Scope 3, Nedstrøm: Nedstrøms transport er inkludert i kategori 1. Finansierte utslipp omfatter utlån til kunder som beskrevet i underkapittelet ”Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter” som følger etter tabellen med konsernets klimaregnskap. Investeringer gjelder eierandeler i tilknyttede selskaper, og omfatter kun Scope 1- og lokasjonsbaserte Scope 2-utslipp. Utslippene er tatt inn i henhold til eierandel (se ESRS 2 kapittel 1.1). Utlipp fra likviditetsporteføljen er ikke inkludert. Likviditetsporteføljen utgjør kr 79,5 (62,7 mrd i 2024) og består i hovedsak av verdipapirer utstedt av finansinstitusjoner og kommuner. Disse papirene er i hovedsak kortsiktige plasseringer og kontantlignende instrumenter samt en stor andel papirer med svært begrensede utslipp. Det finnes per i dag heller ikke gode faktorer for å beregne uslipp fra disse sektorene. Beregnede utslipp fra likviditetsporteføljen er derfor ikke inkludert i 2025, men dette vurderes årlig dersom det skjer endringer i porteføljen eller tilgang på faktorer. Scope 3 Data SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer på følgende kategorier i scope 3: 78 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 79
Kategori Beskrivelse Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester Inkludert Kategori 2 Investeringsvarer Inkludert - spend-basert beregning på årets tilganger varige driftsmidler og software Kategori 3 Brensel og energirelaterte aktiviteter Inkludert i kategori 1 (alle utslipp knyttet til drivstoff er rapportert under scope 1) Kategori 4 Oppstrøms transport og distribusjon Inkludert i kategori 1 Kategori 5 Avfall generert under drift Inkludert Kategori 6 Forretningsreiser Inkludert - flyreiser og kjøregodtgjørelse og poolbiler er aktivitetsbasert, mens utslipp knyttet til resterende reisekostnader er estimert med en spend-basert tilnærming. Kategori 7 Pendling for ansatte Inkludert Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler Inkludert - spend-basert, leiekostnader Kategori 9 Nedstrøms transport Inkludert i kategori 1 Kategori 10 Bearbeiding av solgte produkter Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet som faller innenfor kategoriene.Kategori 11 Bruk av solgte produkter Kategori 12 Behandling av kasserte solgte produkter Kategori 13 Nedstrøms leasede eiendeler Ikke inkludert. Leasingporteføljen er inkludert under kategori 15 Utlånsporteføljen (investeringer) Kategori 14 Franchise Ikke inkludert. Konsernet har ingen finansiell aktivitet som faller innenfor kategoriene. Kategori 15 Investeringer Inkludert - Inkluderer både estimerte utslipp knyttet til utlånsporteføljen (PCAF) og investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper. Likviditetsporteføljen er ikke inkludert (se utfyllende forklaring under ”Avgrensninger” på forrige side. Grafen illustrerer målbanenes utvikling i intensitet fra 2025 og frem mot 2030. For bransjer hvor vi har bedre datagrunnlag er status per 2025 illustert med med prikk over eller under målbanen. For 2025 gjelder dette næringsbygg og shipping. For noen bransjer har vi ikke tilstrekkelig data til å kunne begrunne med sikkerthet om vi ligger over eller under målbanen. - Landbruk: ikke tilgang på data for å måle status - Bolig: statusmåling vil etableres fra 2026 - Olje/gass/offshore: utilstrekkelig datagrunnlag for statusmåling 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % 2024 2025 2026 2027 2027 2029 2030 Landbruk Offshore Næringseiendom Shipping Boligeiendom Egen drift Målbaner og status 79
Page 80
Retrospektivt Milepæler og år for måloppnåelse 6) Basisår 7) 2024 2025 Endring 2025 2030 2050 Årlig prosentmål mot basisår Klimagassutslipp i Scope 1 Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO2e) 1) 37 28 37 32% 28 - - 25% Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer fra regulerte kvotehandelssystemer - - Klimagassutslipp i Scope 2 Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e) 2) 164 119 164 38% 160 128 43 2,9% Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e) 2) 2 594 1 439 2 594 58% 2 213 1 506 506 2,9% Klimagassutslipp i Scope 3 Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 (tCO2e) 865 674 916 265 865 674 -6% Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester 3) 21 734 17 484 21 734 24% 21 904 12 606 3 912 3,6% Kategori 2 Kapitalvarer 3) 4 056 3 787 4 056 7% 4 745 2 353 730 3,6% Kategori 5 Avfall i egen drift 3) 112 49 112 128% 61 65 20 3,6% Kategori 6 Forretningsreiser 3) 3 088 1890 3 088 63% 2 368 1 791 556 3,6% Kategori 7 Pendling for ansatte 3) 893 890 893 0% 1 114 518 161 3,6% Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler 3) 2 723 2 081 2 723 31% 2 607 1 579 490 3,6% Kategori 15 Investeringer 4) 8) 833 068 890 084 833 068 -6% Totale klimagassutslipp Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 865 875 916 412 865 875 -6% Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 868 305 917 732 868 305 -5% Utslippsintensitet (markedsbasert) Per årsverk 388 377 -3% Per nettoinntekt (pr mill. kroner) 5) 85 27 -69% 1) Årlig prosentmål mot basisår: 100% reduksjon innen 2028 tilsier en årlig reduksjon mot basisår 2025 på 33% 2) Årlig prosentreduksjon i kg CO2 per m2 er i henhold til CRREM målbane for kontorbygg. 3) Estimert årlig prosentmål fra minus 13% til minus 95% i 2050 linært fordelt over gjenværende periode. Mål om 55% innen 2030 som betyr 8,4% per år og 90-95% innen 2050 som betyr 2% per år fra 1990 nivå. 4) Utslippsbaner er fortsatt under utarbeidelse. Utlånsporteføljens reduksjon og basisår følger den enkelte bransjes målbane. Hvor det ikke foreligger en egen målbane legges Norges overordnede målsetning om 90-95% reduksjon til 2050 til grunn. På grunn av endret metodikk etter PCAF er utslipp knyttet til utlånspor - teføljen re-kalkulert for 2024. For mer informasjon om dette, se underkapittel Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter’ senere i kapittelet. 5) Nettoinntekt viser til Sum netto inntekter i resultatregnskapet 6) Scope 3 kat 1,2,5,6 og 8 er estimert ut fra basisår og Norges målsetning om 55% innen 2030 og videre 90-95% innen 2050, dette fra 1990 nivå For kategori 15 er utlån følger dette av målbanene i omstillingsplanene for de bransjer der dette er utarbeidet.Scope 2 følger CREEM. 7) Tidligere SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge fusjonerte 1.oktober 2024, og basisår er derfor satt til 2025 da dette er det første hele regn - skapsåret etter fusjonen. 8) I kategori 15 utgjør Investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper68 tCO2e i 2025 mot 84 tCO2e i 2024, resterende utslipp er knyttet til utlånsporteføljen. I rapporteringen for 2024 ble markedsbaserte scope 2 utslipp i investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper tatt med. Dette er korrigert og utgjør en diffe - ranse på 909 tCO2e. 80 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 81
Kategori tCO2e 2025 2024 % endring Verifiserte karbonkreditter biokull. Scope 1 37 37 0 % Vern av skog som lagrer CO2 1 050 1 072 2 % SpareBank 1 Sør-Norge var kjøper i en av verdens første transaksjon av karbonfjerningskreditter under Parisavtalen, fra sveitsiske Neustarks prosjekt for mineralisering av biogent CO2 utskilt fra biogass. Vi hjalp dermed norske og sveitsiske myndigheter pilotere slik handel. Dessuten viste vi kundene, rådgiverne våre og markedet en løsning bransjer som stål, sement, olje og shipping kan ty til etter de har gjort det de kan for å redusere egne utslipp selv. Retrospektivt Milepæler og år for måloppnåelse 6) Basisår 7) 2024 2025 Endring 2025 2030 2050 Årlig prosentmål mot basisår Klimagassutslipp i Scope 1 Brutto klimagassutslipp scope 1 (tCO2e) 1) 37 28 37 32% 28 - - 25% Andel av klimagassutslipp i scope 1 som stammer fra regulerte kvotehandelssystemer - - Klimagassutslipp i Scope 2 Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e) 2) 164 119 164 38% 160 128 43 2,9% Brutto markedsbaserte klimagassutslipp scope 2 (tCO2e) 2) 2 594 1 439 2 594 58% 2 213 1 506 506 2,9% Klimagassutslipp i Scope 3 Brutto indirekte klimagassutslipp scope 3 (tCO2e) 865 674 916 265 865 674 -6% Kategori 1 Innkjøpte varer og tjenester 3) 21 734 17 484 21 734 24% 21 904 12 606 3 912 3,6% Kategori 2 Kapitalvarer 3) 4 056 3 787 4 056 7% 4 745 2 353 730 3,6% Kategori 5 Avfall i egen drift 3) 112 49 112 128% 61 65 20 3,6% Kategori 6 Forretningsreiser 3) 3 088 1890 3 088 63% 2 368 1 791 556 3,6% Kategori 7 Pendling for ansatte 3) 893 890 893 0% 1 114 518 161 3,6% Kategori 8 Oppstrøms leasede eiendeler 3) 2 723 2 081 2 723 31% 2 607 1 579 490 3,6% Kategori 15 Investeringer 4) 8) 833 068 890 084 833 068 -6% Totale klimagassutslipp Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 865 875 916 412 865 875 -6% Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 868 305 917 732 868 305 -5% Utslippsintensitet (markedsbasert) Per årsverk 388 377 -3% Per nettoinntekt (pr mill. kroner) 5) 85 27 -69% 81
Page 82
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter SpareBank 1 Sør-Norge kartlegger finansierte utslipp basert på metodikken til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Grunnmuren i analysen er inflasjonsjus - terte inntekts- og balansebaserte utslippsfaktorer per næringskode, eventuelt per mengde (eksempelvis produsert antall tonn, areal eiendomsmasse). De inntekts- og balanseba - serte utslippsfaktorene dekker Scope 1 og 2 samt oppstrøm Scope 3 og kobles til utlån per årsslutt. Disse brukes til å beregne klimagassutslipp per virksomhet, for deretter å beregne finansinstitusjonens andel basert på belåningsgrad. Konsernet har fulgt PCAFs anbefaling om å gå over til deres nye, generelle utslippsfaktorer. Disse er av bedre kvalitet fordi de er laget for bruk på nasjonalt nivå og for detaljert næringskode. Fjorårets utslippsfaktorer kunne for norske banker bare brukes for landgruppen «advanced econo - mies» og på overordnet næringskode, hvor spesielt bruken av overordnet næringskode var lite treffsikker. Bransjen Havbruk, som for 2024 i sin helhet ble beregnet ved hjelp av PCAF utslippsfaktorer, fikk i fjorårets årsrapport svært høye beregnede utslipp. Denne metodeendringen vurderes å være så vesentlig at utslippstall for sammenligningsåret re-kalkuleres med nye utslippsfaktorer. Re-kalkuleringen av 2024 viser totalt lavere utslipp. Utslipp fra Havbruk reduseres mest. Målet er på sikt å erstatte de beregnede utslippene med faktiske rapporterte utslipp, ideelt sett verifisert av tredje - part. I denne analysen er rapporterte utslipp innhentet for shippingporteføljen som er tilknyttet Poseidon Principles- rapportering, for hele porteføljen innen offshore drilling (inngår i bransjen «offshore» i tabellen under), for betyde - lige deler av offshore-porteføljen ellers og for øvrig noen enkeltkunder. I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gjennomsnitt - lig datakvalitet» hvor treffsikkert PCAF-metodikken anser datagrunnlaget for å være. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er best. Ved en scoring på 1 er datagrunnlaget basert på rappor - terte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart. For flere detaljer, se tabellen ”Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem” i ESRS2 kapittel 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med bærekraftrapportering. Ved en scoring på 4 og 5 er datagrunnlaget basert på bruk av PCAF utslippsfaktorer som beskrevet over. På bakgrunn av analysemetodikken og bruk av estimater, er resultatene som presenteres usikre, og må anses som et startpunkt. Det må derfor forventes til dels stor variasjon i utslippsmålinger fremover etter hvert som konsernet får økt tilgang på faktiske utslippsdata og forbedret metodikk. Bransje 2025 Scope 1 og 2 2025 Scope 3 Havbruk 6 388 49 6,3 % 3,7 7,7 65 5,6 % 3,7 10,2 Industri 4 845 54 7,0 % 3,8 11,2 183 15,6 % 4,0 37,7 Jordbruk, skogbruk 9 447 230 29,4 % 3,0 24,4 151 12,9 % 5,0 16,0 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 321 2 0,3 % 4,3 0,3 12 1,0 % 4,3 1,2 Forretningsmessig tjenesteyting 4 833 5 0,6 % 4,4 1,0 42 3,6 % 4,4 8,7 Annen tjenesteytende virksomhet 15 668 3 0,3 % 4,6 0,2 77 6,6 % 4,6 4,9 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 626 10 1,3 % 4,2 2,7 83 7,1 % 4,2 22,8 Olje- og gassleting og -produksjon 160 1 0,1 % 4,0 4,1 32 2,7 % 4,0 198,3 Offshore 4 199 82 10,5 % 3,2 19,5 37 3,2 % 3,2 8,9 Oljeservice 3 071 9 1,1 % 3,8 2,9 37 3,1 % 3,9 12,0 Bygg og anlegg 14 638 17 2,1 % 4,3 1,1 149 12,7 % 4,3 10,2 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 8 664 49 6,3 % 3,2 5,6 46 3,9 % 3,3 5,3 Eiendom 47 893 6 0,8 % 3,4 0,1 143 12,2 % 5,0 3,0 Shipping 5 262 252 32,2 % 2,3 47,9 63 5,4 % 2,3 11,9 Øvrig transport og lagring 1 979 14 1,8 % 4,1 7, 2 53 4,5 % 4,1 26,6 Sum bedriftsmarked 139 991 782 100,0 % 3,7 5,6 1 171 100,0 % 4,4 8,4 Bolig privat 254 193 19 Bilfinansiering privat 3 333 32 Utlån MNOK Vektet gj.snittlig data-kvalitet Vektet gj.snittlig data-kvalitetEstimert karbon- intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslipp Estimert karbon-intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslipp Utslipp fra utlån 2025 TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN = bransjen hadde omstillingsplan pr 31.12 i det aktuelle rapporteringsåret 82 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 83
Bransje 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3 Havbruk 5 408 42 4,9 % 4,0 7,7 38 3,2 % 7,1 Industri 5 092 26 3,0 % 3,9 5,0 161 13,5 % 31,6 Jordbruk, skogbruk 8 727 235 27,9 % 3,0 26,9 119 10,0 % 13,6 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 12 1,0 % 1,3 Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 5 0,6 % 4,3 1,0 36 3,0 % 7,0 Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 5 0,6 % 4,6 0,4 66 5,5 % 5,5 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 8 0,9 % 4,2 1,8 74 6,2 % 16,6 Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,3 % 3,4 5,0 128 10,8 % 225,4 Offshore 4 777 85 10,1 % 2,4 17,8 50 4,2 % 10,5 Oljeservice 1 476 25 3,0 % 3,4 17,0 39 3,3 % 26,5 Bygg og anlegg 13 855 20 2,3 % 4,3 1,4 172 14,5 % 12,4 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 70 8,3 % 3,5 11,0 46 3,9 % 7,3 Eiendom 52 555 6 0,7 % 3,5 0,1 125 10,5 % 2,4 Shipping 7 164 287 34,1 % 2,0 40,1 71 6,0 % 9,9 Øvrig transport og lagring 3 212 25 3,0 % 3,9 7,8 52 4,4 % 16,2 Sum bedriftsmarked 140 072 843 100,0 % 3,7 6,0 1 190 100,0 % 8,5 Bolig privat 232 714 17 Bilfinansiering privat 2 892 30 Utlån MNOK Vektet gj.snittlig data-kvalitetEstimert karbon- intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslippEstimert karbon-intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslipp Utslipp fra utlån 2024 Bransje 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3 Havbruk 5 408 42 4,7 % 4,0 7,7 39 3,0 % 7,1 Industri 5 092 26 2,9 % 3,9 5,1 173 13,3 % 34,0 Jordbruk, skogbruk 8 727 276 31,0 % 3,0 31,6 140 10,8 % 16,0 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 13 1,0 % 1,4 Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 5 0,6 % 4,3 1,0 37 2,8 % 7, 2 Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 5 0,6 % 4,6 0,4 75 5,7 % 6,2 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 10 1,1 % 4,2 2,2 89 6,9 % 20,0 Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,3 % 3,4 5,0 128 9,9 % 225,4 Offshore 4 777 85 9,5 % 2,4 17,8 50 3,9 % 10,5 Oljeservice 1 476 25 2,8 % 3,4 17,0 39 3,0 % 26,5 Bygg og anlegg 13 855 21 2,3 % 4,3 1,5 185 14,3 % 13,4 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 71 7,9 % 3,5 11,1 47 3,6 % 7,3 Eiendom 52 555 7 0,8 % 3,5 0,1 157 12,1 % 3,0 Shipping 7 164 287 32,3 % 2,0 40,1 71 5,5 % 9,9 Øvrig transport og lagring 3 212 26 2,9 % 3,9 8,0 55 4,3 % 17, 2 Sum bedriftsmarked 140 072 891 100,0 % 3,7 6,4 1 297 100,0 % 9,3 Bolig privat 232 714 22 Bilfinansiering privat 2892 30 Utslipp fra utlån 2024 Proforma -tall samlet for de fusjonerte bankene for hele året. Utlån MNOK Vektet gj.snittlig data-kvalitetEstimert karbon- intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslippEstimert karbon-intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån)Estimerte utslipp fra BM-porteføljen (1000 tonn CO2-ekvivalenter) Andeler utslipp TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN TRENDING_DOWN 83
Page 84
Forklaringer til tabellen: Utslipp fra utlån Tabellen er i stor grad basert på usikre estimater grunnet at de færreste kunder utarbeider klimaregnskap. Med unntak av Shipping, som har hatt reell nedgang i utslipp på grunn av lavere utlån, er det ikke grunnlag for å si om nedgang i beregnede utslipp fra 2024 til 2025 er reell. Det arbeides med å løfte datakvaliteten på utslippstall innenfor de ulike bransjene som finansieres. Det er først når en vesentlig andel av porteføljen rapporterer inn klimaregnskap at dette bildet endrer seg. Som den gjennomsnittlige datakvaliteten i tabellen viser, er det for en vesentlig del av utlånsporteføljen beregnet utslipp etter inntekts- eller balansebaserte utslippsfaktorer per næringskode. Per 2025 er cirka 1/3 av sum utslipp for Scope 1 og 2 basert på reelle klimaregnskap fra kundene, og der Shipping er den største bidragsyteren. PCAF- metodikken inkluderer også lånekundenes Scope 3-utslipp, som vurderes som svært usikre. Videre bruker metodikken for Eiendom og Bolig primært lokasjonsbasert strømmiks, som gir betydelig lavere utslipp enn om markedsbasert strømmiks benyttes. Metodikken for å analysere utslipp innen Scope 1 og 2 fra jordbruksnæringen bygger på jordbruksrelaterte klima - gassutslipp fra norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og matproduksjon (Platon-rapporten). Denne metodikken for landbruk inngår i Finans Norges «Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp». Veilederen bygger på PCAF- metodikken og kommer i tillegg med en del bransjespe - sifikke anbefalinger spesifikt for Norge. Klimagassutslipp er brutt ned som utslippsfaktorer per dyr for hvert enkelt dyreslag og per mål dyrket mark for hver type dyrket produkt. Data per bonde om antall dyr og areal dyrket mark hentes fra offentlig tilgjengelige kilder og multipliseres med utslippsfaktorene og belåningsgrad. Denne metodik - ken gis datakvalitetskarakter lik 3 for jordbruk/skogbruk sammenholdt med karakter 5 for metodikk ved bruk av PCAF-faktorer. Scope 3-utslipp fra jordbruk beregnes ved hjelp av PCAF-faktorer, med en vurdert datakvalitet 5. Nedgangen i beregnede utslipp Scope 1 og 2 for landbruk fra 2024 til 2025 skyldes en metodeendring, der konsernet for 2024 la på en konservativ buffer på 10 prosent ekstra belåningsgrad. Dette ble gjort siden beregningsmodellen for belåningsgrad var helt ny og ble vurdert som usikker. Nå har denne modellen blitt etablert med 1 års drift, og konser - net vurderer ikke lenger at det er behov for den konserva - tive bufferen. Beregnede utslipp Scope 1 og 2 fra landbruk er nest høyest, kun overgått av shipping, og har også den nest høyest estimerte karbonintensiteten, beregnet som utslipp delt på utlån. For Eiendom (bedriftskunder) baseres metodikken på estimert strømforbruk per eiendom, ved bruk av energi - klasse, der det finnes, samt bygningstype og areal. En bety - delig andel av eiendommene mangler fortsatt energiklasse, og følgelig er datakvaliteten moderat. Shipping har reell nedgang i beregnede utslipp, der hovedårsaken er lavere utlån. En stor del av kundene rap - porterer sine utslipp og bransjen er dermed den med best datakvalitet. Shipping er for øvrig den bransjen med høyest absolutte utslipp og den høyeste estimerte karbonintensi - teten for Scope 1 og 2. For Bolig benytter metodikken i hovedsak estimert energi - forbruk og klimagassutslipp fra Eiendomsverdi. For boliger uten slikt estimat brukes PCAF-faktorer på samme måte som for Eiendom. Vektet gjennomsnittlig datakvalitet for Scope 1 og 2 har endret seg lite fra 2024 til 2025. Forventningen på lengre sikt er økende datakvalitet fordi flere kunder vil utarbeide klimaregnskap og metodikken for beregning av utslipp for øvrige kunder vil bli mer nøyaktig. For noen bransjer anbefaler «Veilederen for beregning av finansierte klimagassutslipp» at det benyttes andre metodikker enn PCAF sine utslippsfaktorer, fordi disse bransjene har hatt store svakheter i datagrunnlaget bak utslippsfaktorene: • Fornybar energiproduksjon • Olje-/gass oppstrøm • Oljeservice For disse tre bransjene har konsernet derfor brukt gjennomsnittlige utslippsfaktorer som beregnes basert på faktiske rapporterte data fra aktører innen den relevante bransjen. Når det gjelder karbonintensitet (1000 tonn CO2e per MNOK i utlån), viser tabellen at utslippstunge bransjer som «olje og gass, leting og produksjon», «offshore» og «oljeservice» ikke ligger høyest. Årsaken er at deres utslipp målt mot størrelsen på selskapene ikke er spesielt høye. Eiendom har lave utslipp til tross for høye utlån, og dette skyldes de lave utslippene fra norsk lokasjonsbasert strømmiks. Scope 3-estimater vurderer konsernet som vesentlig mer usikre enn scope 1 og 2, og disse estimatene forventes følgelig å endre seg betydelig fremover. De to største utslippskildene er shipping og landbruk (jordbruk/skogbruk) med henholdsvis 32,2 prosent og 29,4 prosent av de samlede Scope 1- og 2-utslippene fra porteføljen. Det er følgelig disse to bransjene som er de viktigste driverne bak Scope 1- og 2-utslippene til konsernet. Beregnede scope 3-utslipp vurderes å ha såpass lav kvalitet at den type sammenligninger ikke anses som relevante. En vesentlig del av shippingporteføljen er omfattet av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon- rapporteringen fra 4. kvartal 2025, som dekker året 2024, viser status mot to alternative Poseidon utslippsbaner, henholdsvis ”minimum” og ”striving”. Begge ender i 2050 på netto nullutslipp, men ”striving” er mer ambisiøs underveis. 84 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 85
2025 Lokasjonsbasert scope 1 2 Markedsbasert scope 1 2 Lokasjonsbasert vs markedsbasert strømmiks Utlån MNOK Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbon intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbonintensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Eiendom (bedriftsmarked) 47 893 6 0,1 263 5,5 Bolig privat 254 193 19 0,1 699 2,7 2024* Lokasjonsbasert scope 1 2 Markedsbasert scope 1 2 Lokasjonsbasert vs markedsbasert strømmiks Utlån MNOK Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbon intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbonintensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Eiendom (bedriftsmarked) 52 555 6 0,1 232 4,4 Bolig privat 232 714 17 0,1 581 2,5 *Utslipp inklusiv porteføljen for den fusjonerte banken fra og med 1.oktober 2024 2024 proforma** Lokasjonsbasert scope 1 2 Markedsbasert scope 1 2 Lokasjonsbasert vs markedsbasert strømmiks Utlån MNOK Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbon intensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Estimerte utslipp (1000 tonn CO2 ekvivalenter) Karbonintensitet (tonn CO2e per MNOK i utlån) Eiendom (bedriftsmarked) 52 555 7 0,1 296 5,6 Bolig privat 232 714 22 0,1 743 3,2 **Utslipp der porteføljen fra de fusjonerte bankene er regnet med for hele året Status per 4. kvartal 2025 for konsernet er at utslippene fra konsernets portefølje ligger 5,5 prosent høyere enn ”minimum”-banen”, mot 9,7 prosent året før og 11,9 prosent bak ”striving”-banen mot 15,0 prosent året før. Dette er likevel vesentlig bedre enn gjennomsnittet for Poseidon- bankene som er 11,7 prosent og 18,4 prosent høyere enn henholdsvis ”minimum”- og ”striving”-banene. Landbruksnæringen og regjeringen har inngått en intensjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e i perioden 2021-2030. Det innebærer at utslippene i 2030 skal ligge 18 prosent under 2020-nivået. Kunnskap om konsernet sin utlånsportefølje innen landbruket og hvordan denne påvirkes av kommende reguleringer er viktig for å hjelpe kunden i omstillingen og for å nå målene i konsernets bærekraft- og klimastrategi. En konkret anbefaling i Finans Norges veileder, er en tilleggsrapportering av klimagassutslipp fra bolig og næringseiendom, og med bruk av både lokasjonsbasert og markedsbasert strømmiks. Lokasjonsbasert, ofte omtalt som fysisk strømmiks, er klimagassutslipp tilknyttet den strømmen som faktisk forbrukes i Norge og er angitt i gram CO2e/kwt. Siden cirka 95 prosent av strømforbruk i Norge er fornybart, er utslipp i lokasjonsbasert strømmiks lavt, 11,9 gram CO2e/kwt i 2024, som er siste tilgjengelige tall (kilde: NVE). Markedsbasert strømmiks tar hensyn til opprinnelsesgarantier. Analysen forutsetter konservativt at ingen kunder har kjøpt opprinnelsesgarantier. I 2024 var utslipp knyttet til markedsbasert strømmiks 535 gram CO2e/kwt (kilde: NVE). I rapportering av konsernets totale klimagassutslipp fra utlånsporteføljen, er det utslipp fra den lokasjonsbaserte strømmiksen som brukes. 85
Page 86
Konseptuell oppsummering av stresstesten med uordnet klimaovergang: Makrovariabler fra Finanstilsynet • Utgangs punkt i stress test modell Justering for regionale forhold • Prisfall bolig/ næringseiendom, arbeidsledighet Justering for faktisk og iboende bransjerisiko • Multiplikator • ESG-score fra felles scoringmodul Stresstest uordnet klima overgang 2.1.3.3 Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer (E1-9) Klimastresstest Konsernet har gjennomført klimastresstesting med fokus på en uordnet overgang, preget av brå økning i karbonavgif - ter og lav oljepris, med tap i utlånsporteføljen som sentralt element. Målet er å teste robustheten ved et raskt skifte i omstillingstakten. Siste test ble gjort ved årsslutt 2024. Testen følger tilnærmingen til den europeiske sentralban - ken (ECB), som bruker scenarioene til Network for Greening the Financial System (NGFS), med kortsiktig stress knyttet til plutselig økning i karbonavgifter og påvirkning på makrovariabler. Finanstilsynet benytter de samme NGFS- scenarioene, og konsernet bruker disse makrovariablene i sin interne modell. Regionale justeringer i stresstesten av en uordnet klima overgang Konsernet er historisk sett mer eksponert for sjokk innenfor olje og gass gjennom geografisk lokalisering og sam - mensetning av utlånsporteføljen, selv om denne relative eksponeringen har blitt redusert gjennom fusjonen til SpareBank 1 Sør-Norge ASA (SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde enten minimale eller ingen utlån til olje- og gasspro - duksjon, offshore, oljeservice, shipping, samt til boliger eid av ansatte i disse næringene). Eksponeringen mot olje og gass kan isolert sett tilsi at konsernet er mer utsatt for et vesentlig, brått skifte enn nasjonale makrovariabler skulle tilsi. Samtidig har regionen vist stor omstillingsevne og høy kompetanse, som kan utnyttes i en brå omstilling. Man kan allerede se en viss regional tilpasning til det grønne skiftet i leverandørindustrien i Rogaland. Etter en konservativ helhetsvurdering tilsier dette et skjønnsmessig regionalt tillegg på 20 prosent for fall i boligpriser og næringseien - dom samt økt arbeidsledighet sammenholdt med makrova - riablene publisert av Finanstilsynet. Andre sentrale justeringen av makrovariabler i stresstes - ten er lav oljepris på grunn av lavere etterspørsel, økende arbeidsledighet og fall i priser på bolig og næringsei - endom og lav styringsrente på grunn av lav økonomisk aktivitet. Øvrige justeringer basert på iboende bransjerisiko og faktisk ESG risikovurdering Konsernet sitt rammeverk for ESG-risikovurdering av bedriftskunder inneholder en scorejustering for å reflektere hvordan ulike bransjer er utsatt for overgangsrisiko (lav, moderat og høy). I stresstesten benyttes faktisk score på engasjementnivå sammen med iboende bransjerisiko for å danne en bransjemultiplikator. Klimastresstesten gjennomføres i forbindelse med intern kapitalvurderingsprosess (ICAAP), som en finansiell framskrivning av en rekke nøkkeltall. Det økonomiske tilbakeslaget, stressperioden, varer i 5 år; det 6. året er nor - malkonjunktur, og holdes derfor utenfor analysene. Resultatet av stresstesten er en framskriving av årlige resultatregnskap, soliditets- og likviditetsberegninger. Konklusjonen er at tapene i stressperioden ikke vesentlig svekker konsernets finansielle styrke. Bærekraft og klimaendringer er et område som stadig er i endring. De siste årene har det vært et økende fokus på – og gradvis høyere forventninger til – hvordan bedrifter håndterer dette, særlig med tanke på klimarisiko. Dette vil trolig fortsette fremover, så det er viktig at foretak viser at de evner å tilpasse strategi og forretningsmodell til disse endringene. Utviklingen av konsernets bærekraftstrategi har allerede vært igjennom flere faser for å tilpasse til den økende bevissthet og virkelighetsforståelse rundt klimaendringene. Utvikling av klimamål og omstillingsplan er eksempler på hvordan konsernet har tilpasset strategien til ny kunnskap og nye standarder innen bærekraft, særlig med tanke på klima. Potensielle effekter på konsernets framtidige økonomiske ytelse og posisjon testes altså blant annet gjennom kli - mastresstesting. Konsernets kredittrisikorammeverk, som inkluderer ESG-risikorammeverket, er skrudd sammen slik 86 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 87
at det aldri skal oppstå bransje-, konsentrasjonsrisiko, eller andre kundespesifikke forhold som kan medføre enkelttap som vesentlig svekker konsernets lønnsomhet eller finansi - elle stilling. Vurdering av fysisk klimarisiko for bolig Som beskrevet i avsnittet ”Finansiell risiko” i ESRS 2 kap. 1.4.1, vurderer konsernet fysisk klimarisiko som relevant for utlån - sporteføljen til bolig og næringseiendom, og denne måles mot definerte vesentlighetsgrenser eller innslagspunkt, nærmere bestemt risikoscore 3 eller høyere. Det er i tillegg innført et konkret risikomål for fysisk klimarisiko for boliger (se kap. 2.1.3.1). For boliglån er status per 2025 at 15,3 prosent (15,6 prosent i 2024) av utlån er eksponert mot fysisk klimarisiko. Overvann er den risikofaktoren som slår ut mest med 11,1 prosent (11,3 prosent i 2024). Datakvaliteten bak dette tallet vurderes som lav. Tallet inkluderer eksponering mot flere nivåer av risiko, også risiko som er moderat. Analysen fanger ikke opp at mange kommuner og byggeiere har gjort tiltak for å sikre bygg mot risikoen. Konsernet jobber for å forbedre datakvaliteten innen overvann. Dette siste forbeholdet gjelder også for skredrisiko. Analysen fanger heller ikke opp lokal vegetasjon, detaljert plassering av bygget eller terrengdetaljer som i praksis gjør et bygg mindre utsatt. For eksempel kan det være plassert på en fjellknaus som er høyere enn elva som renner forbi, eller bak en kolle eller et skogholt som kan forhindre et skred. Faren for snøskred er mindre enn modellert i en del områder fordi lokalt klima ikke hensyntas godt nok. Faredata for kvikkleire er basert på et begrenset antall boringer, og er derfor trolig undervurdert i enkelte utsatte områder. I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk klimarisiko vil dette kun være en direkte risiko for banken i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke dekker. Fordeling av utlånsvolum til boliger på score for fysisk klimarisiko: Risikoscore Utlån bolig mill kroner 2025 Utlån bolig mill kroner 2024 0 131 212 117 042 1 50 694 47 702 2 49 426 45 965 3 17 935 16 695 4 15 271 14 106 5 4 287 3 956 6 4 849 4 660 Uten score 2 936 2 412 Totalsum 276 609 252 539 Risikofaktor Utlån mill kroner 2025 Utlån mill kroner 2024 Ikke risikoeksponert 234 268 84,7 % 213 122 84,4 % Risikoeksponert – Overvann 30 652 11,1 % 28 641 11,3 % – Havnivå, stormflo 6 974 2,5 % 6 577 2,6 % – Flom 2 531 0,9 % 2 321 0,9 % – Kvikkleireskred 3 539 1,3 % 3 079 1,2 % – Snø- og fjellskred 951 0,3 % 873 0,3 % Sum risikoeksponert 42 341 15,3 % 39 417 15,6 % Sum utlån bolig 276 609 100,0 % 252 539 100,0 % 87
Page 88
Fordeling av utlånsvolum til næringseiendom og borettslag fordelt på kategorier av fysisk klimarisiko Risikofaktor Utlån millioner kroner 2025 Utlån millioner kroner 2024 Ikke risikoeksponert 44 771 85,1 % 48 665 92,3 % Risikoeksponert – Havnivå, stormflo 4 778 9,1 % 2 317 4,4 % – Flom 1 773 3,4 % 1 231 2,3 % – Kvikkleireskred 244 0,5 % 600 1,1 % – Snø- og fjellskred 1 904 3,6 % 244 0,5 % Sum risikoeksponert 7 816 14,9 % 4 070 7,7 % Total 52 587 100,0 % 52 735 100,0 % Vurdering av fysisk klimarisiko for næringseiendom og borettslag For næringseiendom og borettslag er status per 2025 at 14,9 prosent av utlån er eksponert mot fysisk klimarisiko (7,7 prosent i 2024). Den store endringen skyldes overgang til ny metodikk i 2025, tilsvarende den som ble brukt for bolig fra 2024. Som for bolig vurderes kvaliteten i datagrunnlaget å være lav. Den reelle risikoen vurderes som uendret fra 2024. Konsernet har fra 2025 hatt tilgang på data om overvannsri - siko også på næringsbygg. Hadde konsernet brukt samme terskelverdier som for bolig, ville cirka 40 prosent av utlån til næringsbygg blitt omfattet av overvannsrisiko. Denne andelen vurderes som lite rimelig, og konsernet har derfor valgt å ikke ta med tall for overvannrisiko for næringsbygg. Konsernets generelle vurdering er at andelen utlån truffet av overvannsrisikoen for næringsbygg er cirka like stor som for bolig. Om beregninger av utlån knyttet til fysisk klimarisiko Merk at tallene i tabellene, for både bolig, næringseiendom og borettslag, med utgangspunkt i de pantsatte eiendom - mene, viser hvor store utlån det er knyttet til disse. Normalt er eiendom sikret med andre pant i tillegg til eiendomspan - tet. Videre er det ofte et mange-til-mange-forhold mellom lån, pantsatte eiendommer og øvrige pant. Følgelig ligger det en omfattende beregning bak sum utlån knyttet til hver enkelt risikoutsatt eiendom. De analyserte næringsei - endommene inkluderer både eiendommer som eies av eiendomsselskap, og følgelig kan knyttes til bransjen «Eiendom» i tabellen for finansierte klimagassutslipp, og eiendommer som eies av andre virksomheter. Disse analysene av fysisk klimarisiko er foreløpig ikke direkte input til konsernets klimascenarioer. 88 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Page 89
Andelen utlån til boliger som mangler både offisielt og estimert energimerke (fra Eiendomsverdi) er altså cirka 11 prosent (uendret fra 2024). Økningen i estimerte energimerke A skyldes i hovedsak metodikkendring fra Eiendomsverdi. Næringseiendom: 2025 2024 Energi karakterer Utlån millioner kroner Andel Utlån millioner kroner Andel AA 1 9211 921 4 %4 % 2 261 2 261 4 %4 % BB 6 7656 765 13 %13 % 6 782 6 782 13 %13 % CC 5 6435 643 11 %11 % 4 837 4 837 9 %9 % DD 5 7385 738 11 %11 % 6 895 6 895 13 %13 % EE 3 5623 562 7 %7 % 3 049 3 049 6 %6 % FF 2 9282 928 6 %6 % 2 408 2 408 5 %5 % GG 4 2404 240 8 %8 % 2 117 2 117 4 %4 % UtenUten 21 79221 792 41 %41 % 24 387 24 387 46 %46 % Totalsum 52 587 100 % 52 735 100 % For næringseiendom finnes bare de offisielle energimer - kene, og andelen utlån uten energimerke er altså redusert til 41 prosent (46 prosent i 2024). Vurdering av overgangsrisiko Rammeverket for ESG-risikovurdering er sentralt for vurde - ringen av konsernets overgangsrisiko. Det er utlånsporte - føljen til bedriftskunder som vurderes som mest vesentlig når det gjelder overgangsrisiko, og dette rammeverket er det sentrale verktøyet som brukes til kartlegging. Denne kartleggingen er foreløpig ikke direkte input til klimascenarioene. Konsernet har vurdert hvilke bransjer i låneporteføljen som er vesentlige med tanke på overgangsrisiko, en analyse som danner grunnlaget for konsernets omstillingsplan (se kap. 2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer). Konsernet har ingen utlån til bedrifter innen kullutvinning eller kullkraftverk. For øvrige detaljer om konsernets utlån til bedrifter innen bransjer med høy overgangsrisiko, se beskrivelse av overgangsrisiko inklusive tabell i ESRS 2 kap. 1.4.1.1 Vurdering av klimarisiko og -muligheter. Fordeling av utlånsvolum til boliger på offisielle og estimerte energimerker: 2025 2024 Energimerke Offisiell millioner kroner Estimert millioner kroner Totalsum millioner kroner Offisiell millioner kroner Estimert millioner kroner Totalsum millioner kroner A 4 248 9 407 13 655 3 560 1 289 4 849 B 21 552 17 980 39 532 17 723 20 729 38 452 C 16 987 8 446 25 433 14 759 12 847 27 606 D 20 015 20 132 40 146 16 622 19 889 36 510 E 20 210 24 504 44 715 17 071 22 470 39 540 F 22 295 13 941 36 236 18 917 12 534 31 451 G 28 837 18 685 47 521 25 390 21 092 46 482 Uten 29 372 29 371 27 647 1 27 648 Totalsum 163 515 113 094 276 609 141 688 110 850 252 539 Fordeling av låneportefølje til bolig og næringseiendom på energimerker Utlån til boliger og næringsbygg er utsatt for overgangsri - siko, og en sentral faktor i den sammenheng er fordelingen av energimerker. Merk at disse utlånstallene ikke kan avstemmes direkte mot regnskapstall, av samme årsak som beskrevet under analysen av fysisk klimarisiko like over. Sammensetningen er som følger: 89
Page 90
2.2 EUs taksonomiforordning Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomi - forordning og offentliggjøringsforordningen. De selska - pene som omfattes av taksonomiforordningen blir først og fremst omfattet av en rapporteringsplikt som for finansin - stitusjoner omtales som Green Asset Ratio (GAR), eller den grønne brøken. Den grønne brøken skal illustrere hvor stor andel av banken sin portefølje som er i samsvar med taksonomiens kriterier. Konsernet har fra og med årsregnskapet 2023 rapportert grønn finansieringsbrøk i tråd med gjennomføringen av taksonomien i Norge. Fra og med rapporteringen for 2025 har vi implementert endringene i EUs taksonomiforordning som følger av Omnibus, gjeldende fra 1. januar 2026. Dette innebærer justeringer i beregningsmetodikk for KPI-er, herunder endringer i definisjonen av nevner og enkelte klassifise - ringsregler. For å sikre sammenlignbarhet har vi ombe - regnet KPI-er for 2024 i henhold til de nye reglene. De opprinnelige KPI-ene for 2024, beregnet etter tidligere metodikk, er fortsatt vist i sammenligningskolonnene i rapporteringsmalene, i tråd med kravene i Disclosures Delegated Act artikkel 8(3). KPIer for 2024, beregnet etter regler per 31. desember 2025. Omberegnede KPIer etter regler gjeldende fra 1.januar 2026 er inkludert i parentes for å bidra til enklere sammenlignbarhet: GAR for beholdninger • KPI basert på omsetning 8,1% (14,3%) • Dekningsgrad i prosent av samlede eiendeler 96,4% (54,3 %) GAR for strømmer • KPI basert på omsetning 1,7% (15,6%) • Dekningsgrad i prosent av samlede eiendeler 96,4% (10,2 %) Finansinstitusjoner skal inkludere sine utlån til bedrifts - kunder som selv er pliktige til å rapportere i henhold til EU-taksonomien, såkalte CSRD-selskap, og skal bygge på deres taksonomirapporteringer. Konsernet har ingen slike kunder per 2025. På bakgrunn av EU sine initiativ for å forenkle rapporteringen for europeiske selskaper forventer ikke konsernet å ha kunder som er CSRD-selskap framover. Skulle konsernet få bedriftskunder som er CSRD-selskap, vil konsernet innhente faktisk rapporterte data fra disse kundene og inkludere utlån til disse i sin taksonomirappor - tering. Grønne obligasjoner i konsernets likviditetspor - tefølje er ikke inkludert i GAR fordi de ikke er utstedt av CSRD-selskaper. Konsernet har vesentlige utlånsvolumer til motparter som ikke er CSRD-selskap, lån som ellers må antas å møte kriteri - ene i EU-taksonomien. Bankens rammeverk for bærekraftig finansiering er tilpasset EU-taksonomien der dette er mulig. For detaljer om utlånsvolumer i tråd med dette rammever - ket, se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer. Konsernet sin teller i den grønne brøken består dermed av kvalifiserte boliglån. For boliger med byggeår før 2021 definerer EU-taksonomien at kvalifiserende boliger i et land er de 15 prosent mest energieffektive. Konsernet baserer seg på at boliger som er bygd i henhold til byggeteknisk forskrift TEK10 og TEK17 er klassifisert som grønne i henhold til taksonomien, identifisert gjennom byggeårene 2012- 2020 (utfra en antagelse om at bygg først i 2012 hadde tatt i bruk TEK10 i stedet for TEK07). Boliger med byggeår før 2012 med energimerke A eller B er også klassifisert som taksonomigrønne. Boliger med byggeår fra og med 2021 må overholde kravene til energiforbruk i nesten nullutslipps - bygg minus 10 prosent for at de skal være kompatible med taksonomien, som i de fleste tilfeller betyr å ha energimerke A og hvor kun offisielle energimerker med tilhørende ener - giforbruk per kvadratmeter benyttes. Boliger uten kjent byggeår er ekskludert, uavhengig av energimerke. Byggeår er som beskrevet sentralt i vurderingen av kvalifiserte boliglån, og er en størrelse som det er en viss usikkerhet ved. EU-taksonomien sin definisjon av byggeår er tidspunkt for fullstendig byggesøknad, et tidspunkt kon - sernet ikke har informasjon om. Det tidspunktet som inngår i datagrunnlaget for identifisering av kvalifiserte boliger er som regel ferdigstillelse. Følgelig er benyttet byggeår ofte 1-2 år senere enn de som følger av EU-taksonomien. Konsernet jobber i samarbeid med finansnæringen for å forbedre denne metodikken framover. De seks boligtypene som kan inngå som kvalifiserte er enebolig, tomannsbolig, rekkehus, leilighet, landbruksbolig og fritidsbolig. Lån til boliger eid av bedriftskunder inngår ikke. Kvalifiserte boliglån klassifiserer konsernet under det første av EUs taksonomiforordning sine seks miljømål, nemlig Redusere og forebygge klimagassutslipp. Det vil si at konsernet ikke har kvalifiserte utlån under de andre fem miljømålene. Når det gjelder kvalifiserte boliglån og EU-taksonomiens tilleggskrav om ingen betydelig negativ innvirkning på øvrige miljømål, er kun klimatilpasningsmålet relevant. Det dekkes av konsernets kartlegginger og oppfølging av fysisk klimarisiko for boliglånsporteføljen. Minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold (minimum social safteguards), er ikke relevant for kvalifiserte boliglån. Lån til nullutslippskjøretøy er vurdert som ikke i samsvar med taksonomien. Årsaker er at taksonomiens krav om å unngå vesentlig skade på andre miljømål inkluderer spesifikke krav til dekk og at data om dekk for finansierte kjøretøy ikke er tilgjengelig. Forventningen til utvikling av den grønne brøken i årene framover - hvis nåværende regelverk opprettholdes - er en svak økning, på grunn av en gradvis økning av taksonomi - grønne boliger. 90 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Page 91
0. Sammendrag av KPI er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen Referansedato/ -periode for opplysningene 2025 KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 46 755 15,4 % 54,6 % KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Andre KPI-er GAR (strøm) 7 835 16,7 % 6,0 % Handelsporteføljen Finansielle garantier Eiendeler under forvaltning Gebyr- og provisjonsinntekter Referansedato/ -periode for opplysningene 2024 (omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026) KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 41 683 14,3 % 54,3 % KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Andre KPI-er GAR (strøm) 12 018 15,6 % 10,2 % Handelsporteføljen Finansielle garantier Eiendeler under forvaltning Gebyr- og provisjonsinntekter Referansedato/ -periode for opplysningene 2024 (som avlagt 2025) KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 41 683 8,1 % 96,4 % KPI (%) KPI (%) Dekningsgrad i % (av samlede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) ikke-vurderte eksponeringer (% av dekkede eiendeler) (%) Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Basert på omsetning Basert på investerings- utgifter Andre KPI-er GAR (strøm) 12 018 1,7 % 96,4 % Handelsporteføljen Finansielle garantier Eiendeler under forvaltning Gebyr- og provisjonsinntekter Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) Samlet eksponering mot taksonomiforenlige aktiviteter (NOK) I konsernet er det også ikke-finansielle datterselskaper, og konsernet rapporterer dermed også på skjemaer for KPIer for ikke-finansielle foretak. Det har ikke vært noen økono - misk aktivitet i de ikke-finansielle datterselskapene i 2025 som er omfattet av taksonomien og som ikke er konsern - intern. For 2025 vil dermed 100 prosent av omsetningen, investeringskostnaden og driftskostnaden rapporteres som ikke omfattet av taksonomien under KPIer for ikke-finansi - elle foretak. Konsernets grønne brøk utgjør i 2025 15,4 prosent av grunnlaget mot 8,1 prosent i 2024 (etter regler gjeldende til 31.12.25). Omberegnet etter metodikk fra 1. januar 2026 var konsernets grønne brøk 14,3% per 31.12.24. Detaljer frem - kommer av følgende detaljerte taksonomitabeller: 91
Page 92
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 3 335 3 223 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659 23 Eksponeringer mot sentralbanker 131 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 195 202 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 194 484 27 Lån og forskudd 133 294 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 60 215 31 Egenkapitalinstrumenter 975 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 718 33 Lån og forskudd 718 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 9 804 37 Interbanklån på anfordring 6 215 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020 40 Samlede eiendeler 555 494 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 2 669 2 669 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 244 978 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 23 Eksponeringer mot sentralbanker 327 24 Handelsporteføljen - 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 192 051 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 190 711 27 Lån og forskudd 138 961 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 49 956 31 Egenkapitalinstrumenter 1 795 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 1 339 33 Lån og forskudd 1 339 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 13 160 37 Interbanklån på anfordring 8 160 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 12 292 40 Samlede eiendeler 536 033 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2025-31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 981 964 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 729 328 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 27 Lån og forskudd 52 433 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 29 089 31 Egenkapitalinstrumenter 184 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering - 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 163 37 Interbanklån på anfordring 594 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038 40 Samlede eiendeler 776 180 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2024-31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 582 1 582 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 677 862 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 8 989 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 27 Lån og forskudd 43 827 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 23 235 31 Egenkapitalinstrumenter 46 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 656 37 Interbanklån på anfordring 540 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 277 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 39 833 40 Samlede eiendeler 754 848 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling 92 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Page 93
31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 3 335 3 223 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659 23 Eksponeringer mot sentralbanker 131 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 195 202 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 194 484 27 Lån og forskudd 133 294 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 60 215 31 Egenkapitalinstrumenter 975 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 718 33 Lån og forskudd 718 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 9 804 37 Interbanklån på anfordring 6 215 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020 40 Samlede eiendeler 555 494 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 2 669 2 669 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 244 978 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 23 Eksponeringer mot sentralbanker 327 24 Handelsporteføljen - 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 192 051 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 190 711 27 Lån og forskudd 138 961 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 49 956 31 Egenkapitalinstrumenter 1 795 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 1 339 33 Lån og forskudd 1 339 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 13 160 37 Interbanklån på anfordring 8 160 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 12 292 40 Samlede eiendeler 536 033 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2025-31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 981 964 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 729 328 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 27 Lån og forskudd 52 433 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 29 089 31 Egenkapitalinstrumenter 184 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering - 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 163 37 Interbanklån på anfordring 594 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038 40 Samlede eiendeler 776 180 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2024-31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 582 1 582 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 677 862 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 8 989 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 27 Lån og forskudd 43 827 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 23 235 31 Egenkapitalinstrumenter 46 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 656 37 Interbanklån på anfordring 540 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 277 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 39 833 40 Samlede eiendeler 754 848 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling 93
Page 94
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR, fortsetter 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 3 335 3 223 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659 23 Eksponeringer mot sentralbanker 131 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 195 202 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 194 484 27 Lån og forskudd 133 294 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 60 215 31 Egenkapitalinstrumenter 975 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 718 33 Lån og forskudd 718 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 9 804 37 Interbanklån på anfordring 6 215 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020 40 Samlede eiendeler 555 494 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 2 669 2 669 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 244 978 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 23 Eksponeringer mot sentralbanker 327 24 Handelsporteføljen - 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 192 051 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 190 711 27 Lån og forskudd 138 961 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 49 956 31 Egenkapitalinstrumenter 1 795 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 1 339 33 Lån og forskudd 1 339 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 13 160 37 Interbanklån på anfordring 8 160 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 12 292 40 Samlede eiendeler 536 033 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2025-31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 981 964 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 729 328 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 27 Lån og forskudd 52 433 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 29 089 31 Egenkapitalinstrumenter 184 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering - 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 163 37 Interbanklån på anfordring 594 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038 40 Samlede eiendeler 776 180 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2024-31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 582 1 582 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 677 862 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 8 989 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 27 Lån og forskudd 43 827 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 23 235 31 Egenkapitalinstrumenter 46 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 656 37 Interbanklån på anfordring 540 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 277 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 39 833 40 Samlede eiendeler 754 848 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling 94 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Page 95
31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 303 343 281 061 46 755 46 755 46 755 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 299 404 277 839 46 755 46 755 46 755 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 3 335 3 223 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 303 343 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 252 151 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 26 659 23 Eksponeringer mot sentralbanker 131 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 195 202 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 194 484 27 Lån og forskudd 133 294 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 73 876 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 60 215 31 Egenkapitalinstrumenter 975 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 718 33 Lån og forskudd 718 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 9 804 37 Interbanklån på anfordring 6 215 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 121 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 14 020 40 Samlede eiendeler 555 494 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 41 683 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 41 683 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 2 669 2 669 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 291 055 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 244 978 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 23 Eksponeringer mot sentralbanker 327 24 Handelsporteføljen - 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 192 051 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 190 711 27 Lån og forskudd 138 961 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 49 956 31 Egenkapitalinstrumenter 1 795 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 1 339 33 Lån og forskudd 1 339 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 13 160 37 Interbanklån på anfordring 8 160 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 12 292 40 Samlede eiendeler 536 033 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2025-31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 46 853 46 797 7 835 7 835 7 835 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 44 816 44 816 7 835 7 835 7 835 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 981 964 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 46 853 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 729 328 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 12 118 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 81 706 27 Lån og forskudd 52 433 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 8 508 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 29 089 31 Egenkapitalinstrumenter 184 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering - 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 163 37 Interbanklån på anfordring 594 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 303 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 20 038 40 Samlede eiendeler 776 180 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter 01.01.2024-31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m n o p Begrensning av klima-endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 76 986 76 986 12 018 12 018 12 018 - - 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 75 404 75 404 12 018 12 018 12 018 - - 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 1 582 1 582 - - - - - 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 Samlet GAR for eiendeler 76 986 - - - - 21 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 677 862 22 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 8 989 23 Eksponeringer mot sentralbanker 18 000 24 Handelsporteføljen 25 Foretak og enheter som ikke er omfattet av direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 26 SMB-er og foretak (som ikke er SMB-er) som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 67 108 27 Lån og forskudd 43 827 28 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 11 970 29 hvorav lån til byggrenovering 30 Gjeldsinstrumenter 23 235 31 Egenkapitalinstrumenter 46 32 Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering 33 Lån og forskudd 34 Gjeldsinstrumenter 35 Egenkapitalinstrumenter 36 Derivater 3 656 37 Interbanklån på anfordring 540 000 38 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 277 39 Andre kategorier av eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 39 833 40 Samlede eiendeler 754 848 41 Finansielle garantier 42 Eiendeler under forvaltning 43 hvorav gjeldsinstrumenter 44 hvorav egenkapitalinstrumenter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Ikke-vurderte eksponeringer Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referansedato for opplysningene Beholdning (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Hvorav mulig- gjørende Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Referanseperiode for opplysningene Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Eksponeringer utenfor balansen (beholdning) mot foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om virksomheters bærekraftsrapportering, og lokale myndigheter Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav finansiering av motparters ikke- vesentlige aktiviteter Hvorav eksponeringer som finansierer motparter som rapporterer i samsvar med artikkel 7 nr. 9 Hvorav ikke-vurderte som anses som ikke- vesentlige av kredittinstitusjonen Strøm (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling 95
Page 96
2. GAR – sektoropplysninger Referansedato for opplysningene 31.12.2025 a b c d e f g h i j Spesifisering etter sektor – firesifret nivå i NACE- klassifiseringen (kode og betegnelse) (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 2 3 … 10 11 Kjernefysiske aktiviteter 12 Fossilgassaktiviteter 13 Hvorav ikke-vurderte eksponeringer *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom. Referansedato for opplysningene 31.12.2024 a b c d e f g h i j Spesifisering etter sektor – firesifret nivå i NACE- klassifiseringen (kode og betegnelse) (mill kroner) Samlet [brutto] balanseført verdi Hvorav omfattet av taksonomien Hvorav taksonomi- forenlige Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 2 3 … 10 11 Kjernefysiske aktiviteter 12 Fossilgassaktiviteter 13 Hvorav ikke-vurderte eksponeringer *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom. 3. GAR – KPI for beholdninger Referansedato for opplysningene 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 92,8 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 16,8 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 96,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % Referansedato for opplysningene 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 16,4 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % Referansedato for opplysningene 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 16,4 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - som avlagt 2025 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende 96 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Page 97
Referansedato for opplysningene 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 92,8 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 16,8 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 96,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 92,7 % 15,4 % 15,4 % 15,4 % 0,0 % 0,0 % 16,6 % Referansedato for opplysningene 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 16,4 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % Referansedato for opplysningene 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 16,4 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 16,2 % % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - som avlagt 2025 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponeringer Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende 97
Page 98
4. GAR – KPI for strømmer Referanseperiode for opplysningene 01.01.2025- 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 17,5 % 17,5 % 17,5 % 0,0 % 0,0 % 17,5 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 48,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % Referanseperiode for opplysningene 01.01.2024- 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % Referanseperiode for opplysningene (som avlagt 2025) 01.01.2024- 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 10,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - som avlagt 2025 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende 5. KPI for eksponeringer utenfor balansen 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurens ning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar) 2 Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM) *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom. 31.12.2024 a b c d e f g h i j k m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurens ning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar) 2 Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM) *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom. Referansedato for opplysningene % (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler utenfor balansen) Hvorav omfattet av taksonomien Ikke- vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Hvorav mulig- gjørende Referansedato for opplysningene % (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler utenfor balansen) Hvorav omfattet av taksonomien Ikke- vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny KPI-er for ikke-finansielle foretak Andel av omsetningen, investeringsutgiftene, driftsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med økonomiske aktiviteter som er omfattet av taksonomien, eller taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter – opplysninger for 2025 (sammendrag av KPI er) Regnskapsår 2025 Begrensning av klima- endringer Tilpasning til klima- endringer Vann Sirkulær økonomi Forurensning Biologisk mangfold Omsetning 1 480 0 % - 0 % Investeringsutgifter - 0 % - 0 % Driftsutgifter 340 0 % - 0 % Taksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret (2024) Andel taksonomi- forenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret (2024) KPI Sum Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlige aktiviteter Andel taksonomi- forenlige aktiviteter Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål Andel muliggjørende aktiviteter Andel omstillings- aktiviteter Ikke-vurderte aktiviteter som anses som ikke- vesentlige 98 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Page 99
Referanseperiode for opplysningene 01.01.2025- 31.12.2025 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 17,5 % 17,5 % 17,5 % 0,0 % 0,0 % 17,5 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 48,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 99,9 % 16,7 % 16,7 % 16,7 % 0,0 % 0,0 % 16,7 % Referanseperiode for opplysningene 01.01.2024- 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % Referanseperiode for opplysningene (som avlagt 2025) 01.01.2024- 31.12.2024 a b c d e f g h i j k l m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurensni ng (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 2 Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR 100,0 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 3 Finansforetak 4 Lån og forskudd 5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 6 Egenkapitalinstrumenter 7 Ikke-finansielle foretak 8 Lån og forskudd 9 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny 10 Egenkapitalinstrumenter 11 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 15,6 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % 12 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 15,9 % 0,0 % 0,0 % 15,9 % 13 hvorav lån til byggrenovering 14 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 15 Finansiering til lokale myndigheter 16 Boligfinansiering 17 Annen finansiering av lokale myndigheter 18 Overtatte sikkerheter: Bolig- og næringseiendommer 19 Eksponeringer som tas med på frivillig grunnlag 20 GAR – Samlet GAR for eiendeler 10,6 % 1,7 % 1,7 % 1,7 % 0,0 % 0,0 % 15,6 % % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - omberegnet etter regler gjeldende fra 1.januar 2026 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende % (i forhold til tilsvarende samlede dekkede eiendeler i nevneren) - som avlagt 2025 Hvorav omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlig andel i andel som er omfattet av taksonomien Ikke-vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende 31.12.2025 a b c d e f g h i j k m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurens ning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar) 2 Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM) *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom. 31.12.2024 a b c d e f g h i j k m Begrensning av klima- endringer (CCM) Tilpasning til klima- endringer (CCA) Vann- og hav- ressurser (WTR) Sirkulær økonomi (CE) Forurens ning (PPC Biologisk mangfold og økosystemer (BIO) 1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar) 2 Eiendeler under forvaltning (KPI for AuM) *Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 5 vedrørende KPI for eksponeringer utenfor balansen tom. Referansedato for opplysningene % (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler utenfor balansen) Hvorav omfattet av taksonomien Ikke- vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Hvorav omstilling Hvorav omstilling Hvorav mulig- gjørende Hvorav mulig- gjørende Referansedato for opplysningene % (i forhold til tilsvarende samlede eiendeler utenfor balansen) Hvorav omfattet av taksonomien Ikke- vurderte eksponering er Hvorav taksonomi- forenlige Spesifisering etter miljømål Hvorav bruk av proveny Regnskapsår 2025 Begrensning av klima- endringer Tilpasning til klima- endringer Vann Sirkulær økonomi Forurensning Biologisk mangfold Omsetning 1 480 0 % - 0 % Investeringsutgifter - 0 % - 0 % Driftsutgifter 340 0 % - 0 % Taksonomiforenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret (2024) Andel taksonomi- forenlige aktiviteter i det foregående regnskapsåret (2024) KPI Sum Andel aktiviteter som er omfattet av taksonomien Taksonomi- forenlige aktiviteter Andel taksonomi- forenlige aktiviteter Taksonomiforenlige aktiviteter spesifisert etter miljømål Andel muliggjørende aktiviteter Andel omstillings- aktiviteter Ikke-vurderte aktiviteter som anses som ikke- vesentlige 99
Page 100
Bærekraft: Sosial bærekraft SpareBank 1 Sør-Norge sin doble vesentlighetsanalyse peker ut to vesentlige tema- er innen sosiale forhold: • Egen arbeidsstyrke (ESRS S1) • Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4) Egne aktiviteter Egen arbeidsstyrke består av: • Fast ansatte • Midlertidig ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer) • Innleide konsulenter Ansatte og morgendagens ansatte Fagforeninger Styret og ledelsen S1- interessenter 100 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 101
3.1 Egen arbeidsstyrke (ESRS S1) 3.1.1 Strategi 3.1.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3) Verdiene til SpareBank 1 Sør-Norge – Til stede med hand - lekraft og omtanke – setter retning for hvordan vi utvikler organisasjonen og medarbeidere våre. Konsernet sitt mål om å være en attraktiv arbeidsgiver, styrkes gjennom å tiltrekke og beholde kompetente og handlekraftige medarbeidere. Dette innebærer en helhetlig tilnærming til samhandling, effektivitet, digitalisering, mangfold og kompetanseutvikling. Vi arbeider for å bygge en kultur for samhandling på tvers av konsernet som skaper trivsel, engasjement og resultater. Ved å utnytte mangfoldet vårt er vi bedre rustet til å forstå kundens behov, levere gode kundeopplevelser og skape et godt arbeidsmiljø. For å styrke våre kunderelasjoner og møte fremtidens krav er kompetanseutvikling viktig. SpareBank 1 Sør-Norge skal være en arbeidsplass der hver enkelt er en verdifull ressurs og alle har like muligheter til å lykkes. Vi tror at engasjerte og fornøyde medarbeidere er nøkkelen til å bygge en attraktiv og konkurransedyktig virksomhet. Det arbeides målrettet for å sikre likebehandling og hindre diskriminering og alle former for trakassering. Konsernet har utarbeidet en egen rutine for hvordan medarbeidere kan varsle om kritikkverdige forhold, både internt og via ekstern varslingskanal. Det kan også varsles anonymt. Konsernet har definert potensielle negative påvirkninger som vi ønsker å rette fokus på. Dette kan for eksempel være relatert til arbeidsmiljø og balanse mellom arbeid og fritid. Sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå, som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig balanse mellom arbeid og fritid. Tabellen under, «Våre viktigste områder i S1», beskriver nærmere områdene med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter. Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent. 101
Page 102
Våre viktigste områder i S1 Tema Undertema Relevante rapporterings- krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Arbeidsvilkår Arbeidsmiljø S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå, som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig balanse mellom arbeid og fritid. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. Høy turnover eller høyt sykefravar legger økt arbeidspress på gjenværende ansatte, noe som kan svekke trivsel, redusere produktivitet og øke risikoen for både sykefravær og ytterligere frafall. • Standard for forretningskontinuitet • Personalhåndbok og HMS-håndbok Balanse mellom arbeid og fritid S1-15 Potensiell negativ påvirkning ved at det kan bli for begrensede muligheter til å kombinere arbeid og fritid grunnet manglende samsvar mellom krav som stilles på jobb og på hjemmebane. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller ha vansker med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med graviditet, permisjon, sykefravær og omsorgsoppgaver. • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Personalhåndbok og HMS-håndbok Like- behandling og like muligheter for alle Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi S1-6, S1-7, S1-16 Potensiell negativ påvirkning dersom kvinner ikke får like muligheter til å avansere på arbeidsplassen, det være seg i tyngre fagstillinger eller i lederstillinger, som sine mannlige kolleger. Potensiell negativ påvirkning dersom vi ikke har gode nok virkemidler for utjevning av lønn, eller at kvinner og menn ikke lønnes likt for likt arbeid (manglende likelønn). Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke, deriblant potensielle forskjeller mellom for eksempel kjønn, alder og geografisk tilhørighet. • Policy for bærekraft • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Mangfold S1-9 Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan tiltrekke seg en for lite mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis gjennom: - Ekskluderende krav i stillingsannonser - For homogen rekruttering - Ubevisste assosiasjoner Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan streve med å inkludere eller utnytte mangfoldet i egen arbeidsstyrke grunnet: - Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse - Sosial avstand til de som ikke er like oss selv - Lokaler og systemer som er for dårlig tilpasset kravene til universell utforming - Mangel på respekt og forståelse for andres religiøse tro Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke, spesielt ansatte, ledere og vikarer, samt minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert. • Policy for bærekraft • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) • HR-strategi Læring og kompetanse - utvikling S1-13 Potensiell negativ påvirkning ved at utviklingsmulighetene internt oppleves som begrensede dersom muligheter og karriereveier ikke er godt nok synlige, dersom vi ikke har etablert god nok læringskultur hvor medarbeidere ikke tar ansvar for egen læring, eller dersom medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. • Personalhåndbok og HMS-håndbok Tiltak mot vold og tra kas sering på arbeids - plassen S1-17 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at de kan oppleve diskriminering, mobbing og trakassering fra kolleger eller (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser fra kunder. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser. • Etiske retningslinjer • Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for personvern • Standard for personvern • Varslingsrutine • Standard for forretningskontinuitet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) * I konsernets doble vesentlighetsanalyse ble det ikke knyttet noen finansiell vesentlighet til S1 «Egen arbeidsstyrke», men flere potensielle vesentlige påvirkninger – både negative og positive. 102 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 103
Våre viktigste områder i S1 Tema Undertema Relevante rapporterings- krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Arbeidsvilkår Arbeidsmiljø S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå, som følge av for høy arbeidsbelastning eller dårlig balanse mellom arbeid og fritid. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. Høy turnover eller høyt sykefravar legger økt arbeidspress på gjenværende ansatte, noe som kan svekke trivsel, redusere produktivitet og øke risikoen for både sykefravær og ytterligere frafall. • Standard for forretningskontinuitet • Personalhåndbok og HMS-håndbok Balanse mellom arbeid og fritid S1-15 Potensiell negativ påvirkning ved at det kan bli for begrensede muligheter til å kombinere arbeid og fritid grunnet manglende samsvar mellom krav som stilles på jobb og på hjemmebane. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller ha vansker med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med graviditet, permisjon, sykefravær og omsorgsoppgaver. • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Personalhåndbok og HMS-håndbok Like- behandling og like muligheter for alle Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi S1-6, S1-7, S1-16 Potensiell negativ påvirkning dersom kvinner ikke får like muligheter til å avansere på arbeidsplassen, det være seg i tyngre fagstillinger eller i lederstillinger, som sine mannlige kolleger. Potensiell negativ påvirkning dersom vi ikke har gode nok virkemidler for utjevning av lønn, eller at kvinner og menn ikke lønnes likt for likt arbeid (manglende likelønn). Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke, deriblant potensielle forskjeller mellom for eksempel kjønn, alder og geografisk tilhørighet. • Policy for bærekraft • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Mangfold S1-9 Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan tiltrekke seg en for lite mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis gjennom: - Ekskluderende krav i stillingsannonser - For homogen rekruttering - Ubevisste assosiasjoner Potensiell negativ påvirkning ved at konsernet kan streve med å inkludere eller utnytte mangfoldet i egen arbeidsstyrke grunnet: - Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse - Sosial avstand til de som ikke er like oss selv - Lokaler og systemer som er for dårlig tilpasset kravene til universell utforming - Mangel på respekt og forståelse for andres religiøse tro Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke, spesielt ansatte, ledere og vikarer, samt minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert. • Policy for bærekraft • Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) • HR-strategi Læring og kompetanse - utvikling S1-13 Potensiell negativ påvirkning ved at utviklingsmulighetene internt oppleves som begrensede dersom muligheter og karriereveier ikke er godt nok synlige, dersom vi ikke har etablert god nok læringskultur hvor medarbeidere ikke tar ansvar for egen læring, eller dersom medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke. • Personalhåndbok og HMS-håndbok Tiltak mot vold og tra kas sering på arbeids - plassen S1-17 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke ved at de kan oppleve diskriminering, mobbing og trakassering fra kolleger eller (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser fra kunder. Egne aktiviteter • Egen arbeidsstyrke (spesielt i kundeservice) kan bli utsatt for uønskede hendelser. • Etiske retningslinjer • Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter • Policy for personvern • Standard for personvern • Varslingsrutine • Standard for forretningskontinuitet • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) 103
Page 104
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Etiske retningslinjer SpareBank 1 Sør-Norge sine etiske retningslinjer beskriver hvordan medarbeidere skal opptre, og er en rettesnor alle skal følge for å opprettholde den etiske standarden. Retningslinjene legger føringer for all styring av virksomheten, inkludert alle andre styrende dokumenter, og detaljeres gjennom disse. Retningslinjene skal bidra til en god risikokultur i konsernet. Våre medarbeidere forplikter seg til å opptre på en måte som ivaretar interessene til våre kunder, medarbeidere og samfunnet som helhet. Alle har ansvar for å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø hvor vi har gjensidig tillit og respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for alle former for verbal, fysisk og seksuell trakassering og uønsket oppmerksomhet. Det aksepteres ikke mobbing og diskriminering, som blant annet forskjellsbehandling og utestenging på grunnlag av etnisitet, kjønn, graviditet/ fødselspermisjon, alder, nedsatt funksjonsevne, seksuell legning, religion og politisk standpunkt. Alle medarbeidere er ansvarlige for å bidra til en kultur for å varsle om feil, mangler og kritikkverdige forhold. Ved å ha forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om likestilling mellom kjønnene ønsker SpareBank 1 Sør-Norge å bidra til et mangfoldig og sunt arbeidsmiljø. Alle medarbeidere må årlig signere på at de har lest, satt seg inn i, forstått og etterlever konsernets etiske retningslinjer. Medarbeidere har ansvar for å være oppdatert på aktuelle lover, regler, rutiner og retningslinjer som gjelder for egen stilling. • Konsernsjef • Gjelder for egen arbeidsstyrke, styremedlemmer og kontraktører. • Offentlig • Finansnæringens etikkplakat vedtatt av hovedstyret i Finans Norge • NS-EN ISO 26000: Veiledning om samfunnsansvar Policy for bærekraft Policy for bærekraft gir føringer for konsernets holdninger til og arbeid med bærekraft. SpareBank 1 Sør-Norge arbeider aktivt for å skape en inkluderende arbeidsplass der alle medarbeidere har like muligheter og rettigheter. Vårt mål er at alle skal oppleve trygghet, tilhørighet og respekt, uavhengig av bakgrunn. Vi jobber kontinuerlig med å øke organisasjonens modenhet innen likestilling og mangfold. Konsernet har et ansvar for å respektere og beskytte grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å være åpne om hvordan vi håndterer eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og sikre at allmennheten har tilgang til relevant informasjon. For å identifisere og håndtere risiko knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, gjennomføres aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Det forventes at konsernets forretningsforbindelser, i sine roller som kunder og leverandører, skal følge policyen, og forvente det samme av sine forretningsforbindelser igjen. • Offentlig • FNs Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål • FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter • FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter • ILOs kjernekonvensjoner Policy for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i prosesser og oppgaver som utføres i konsernet. Policyen inngår i den styrende delen av internkontrollen og suppleres av Standard for personvern. Målsettingene for arbeid med personvern i konsernet er å sikre etterlevelse av Lov om behandling av personopplysninger, ivareta personvernet til de registrerte, understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og sikre konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Personopplysningsloven Personvernforordningen (GDPR) Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet har som mål å sikre at alle medarbeidere opplever respekt, trygghet og tilhørighet på arbeidsplassen. Systematisk arbeid med mangfold og likestilling på alle nivåer antas å føre til bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et positivt omdømme. Den legger føringer for hvordan konsernet skal håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til arbeidsstyrken, blant annet gjennom nulltoleranse for diskriminering og trakassering, krav om kjønnsbalanse, inkluderende rekrutteringsprosesser og ledelsesopplæring i mangfoldsledelse. Standarden understreker at alle har ansvar for å bidra til et inkluderende miljø, og at avvik skal håndteres som uønskede hendelser. Den revideres jevnlig og støttes blant annet av konsernets etiske retningslinjer og bærekraftstrategi. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Offentlig • FNs bærekraftmål • Likestillings- og diskrimineringsloven • Kvinner i Finans Charter 104 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 105
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Etiske retningslinjer SpareBank 1 Sør-Norge sine etiske retningslinjer beskriver hvordan medarbeidere skal opptre, og er en rettesnor alle skal følge for å opprettholde den etiske standarden. Retningslinjene legger føringer for all styring av virksomheten, inkludert alle andre styrende dokumenter, og detaljeres gjennom disse. Retningslinjene skal bidra til en god risikokultur i konsernet. Våre medarbeidere forplikter seg til å opptre på en måte som ivaretar interessene til våre kunder, medarbeidere og samfunnet som helhet. Alle har ansvar for å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø hvor vi har gjensidig tillit og respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for alle former for verbal, fysisk og seksuell trakassering og uønsket oppmerksomhet. Det aksepteres ikke mobbing og diskriminering, som blant annet forskjellsbehandling og utestenging på grunnlag av etnisitet, kjønn, graviditet/ fødselspermisjon, alder, nedsatt funksjonsevne, seksuell legning, religion og politisk standpunkt. Alle medarbeidere er ansvarlige for å bidra til en kultur for å varsle om feil, mangler og kritikkverdige forhold. Ved å ha forpliktet seg til FNs bærekraftsmål om likestilling mellom kjønnene ønsker SpareBank 1 Sør-Norge å bidra til et mangfoldig og sunt arbeidsmiljø. Alle medarbeidere må årlig signere på at de har lest, satt seg inn i, forstått og etterlever konsernets etiske retningslinjer. Medarbeidere har ansvar for å være oppdatert på aktuelle lover, regler, rutiner og retningslinjer som gjelder for egen stilling. • Konsernsjef • Gjelder for egen arbeidsstyrke, styremedlemmer og kontraktører. • Offentlig • Finansnæringens etikkplakat vedtatt av hovedstyret i Finans Norge • NS-EN ISO 26000: Veiledning om samfunnsansvar Policy for bærekraft Policy for bærekraft gir føringer for konsernets holdninger til og arbeid med bærekraft. SpareBank 1 Sør-Norge arbeider aktivt for å skape en inkluderende arbeidsplass der alle medarbeidere har like muligheter og rettigheter. Vårt mål er at alle skal oppleve trygghet, tilhørighet og respekt, uavhengig av bakgrunn. Vi jobber kontinuerlig med å øke organisasjonens modenhet innen likestilling og mangfold. Konsernet har et ansvar for å respektere og beskytte grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vi forplikter oss til å være åpne om hvordan vi håndterer eventuelle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, og sikre at allmennheten har tilgang til relevant informasjon. For å identifisere og håndtere risiko knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold, gjennomføres aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Det forventes at konsernets forretningsforbindelser, i sine roller som kunder og leverandører, skal følge policyen, og forvente det samme av sine forretningsforbindelser igjen. • Offentlig • FNs Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs bærekraftmål • FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter • FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter • ILOs kjernekonvensjoner Policy for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i prosesser og oppgaver som utføres i konsernet. Policyen inngår i den styrende delen av internkontrollen og suppleres av Standard for personvern. Målsettingene for arbeid med personvern i konsernet er å sikre etterlevelse av Lov om behandling av personopplysninger, ivareta personvernet til de registrerte, understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og sikre konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Personopplysningsloven Personvernforordningen (GDPR) Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet har som mål å sikre at alle medarbeidere opplever respekt, trygghet og tilhørighet på arbeidsplassen. Systematisk arbeid med mangfold og likestilling på alle nivåer antas å føre til bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et positivt omdømme. Den legger føringer for hvordan konsernet skal håndtere påvirkninger, risikoer og muligheter knyttet til arbeidsstyrken, blant annet gjennom nulltoleranse for diskriminering og trakassering, krav om kjønnsbalanse, inkluderende rekrutteringsprosesser og ledelsesopplæring i mangfoldsledelse. Standarden understreker at alle har ansvar for å bidra til et inkluderende miljø, og at avvik skal håndteres som uønskede hendelser. Den revideres jevnlig og støttes blant annet av konsernets etiske retningslinjer og bærekraftstrategi. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Offentlig • FNs bærekraftmål • Likestillings- og diskrimineringsloven • Kvinner i Finans Charter 105
Page 106
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den danner grunnlaget for konsernets arbeid med åpenhetsloven og er tett knyttet til interne, retningslinjer og standarder. Gjennom aktsomhetsvurderinger skal konsernet identifisere, forebygge og håndtere negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette gjelder både egne ansatte, forbrukere og næringslivskunder. Standarden omhandler ikke eksplisitt menneskehandel, tvangsarbeid eller pliktarbeid, og barnearbeid, da dette i henhold til norsk lovgiving ikke er tillatt. Ansvaret for egen arbeidsstyrke er et prioritert område som innebærer å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, respekt for rettigheter som likestilling, frihet fra diskriminering, fagorganisering og varsling uten frykt for gjengjeldelse. Standarden gjelder også for forbrukere og sluttbrukere ved at den tydeliggjør konsernets ansvar i forbindelse med finansiering og andre finansielle tjenester. Den skal sikre at slike tjenester ikke medfører eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette inkluderer hensyn til personvern og praksis som kan ha uheldige konsekvenser for likestilling og andre former for diskriminering. Aktsomhetsvurderinger er det sentrale verktøyet for å håndtere risiko og påvirkning, og samtidig identifisere muligheter for forbedring. Gjennom praktiske rutiner og veiledninger tilpasset ulike forretningsområder og datterselskaper, operasjonaliseres arbeidet for å sikre at konsernet etter beste evne respekterer og fremmer grunnleggende rettigheter i hele sin virksomhet. • Konserndirektør Økonomi, Finans & Bærekraft • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Det forventes at konsernets forretningsforbindelser, og deres forretnings - forbindelser, skal følge de samme retningslinjene. • Offentlig • Åpenhetsloven • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • The International Bill of Human Rights • ILOs kjernekonvensjoner • FNs menneskerettslige normgrunnlag for å beskytte grupper med særlige beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter • FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter Standard for forretningskontinuitet Standarden beskriver krav og føringer knyttet til forretningskontinuitet i konsernet. Den skal sikre at konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, samt sikre at det arbeides systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser. Ved å systematisk arbeide med kontinuitetsstyring kan kritiske deler av virksomheten beskyttes mot hendelser som kan skade eller avbryte driften. Gjennom en årlig forretningskonsekvensanalyse kartlegges de viktigste prosessene og deres avhengigheter, noe som gir et grunnlag for prioritering og ressursbruk ved beredskap. Samtidig utføres risikovurderinger for å identifisere trusler og iverksette tiltak som reduserer risiko. Beredskapsplanen er generell slik at den benyttes uavhengig av krisens art, det finnes delplaner for detaljert håndtering og mobilisering for IT, HR og kommunikasjon. Medarbeidere har tilgang til informasjon om hvordan uønskede hendelser skal varsles og håndteres. For varsling av uønskede hendelser vises det til konsernets egne varslingsrutiner. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter Standarden gir retningslinjer for forebygging av interne misligheter og hvordan det skal meldes fra ved mistanke om konkrete tilfeller, og har som mål å kartlegge, forebygge og å ha systemer for kontroll av avvik. Standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse til å opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten. Alle medarbeidere er ansvarlige for å følge varslingsplikten ved mistanke om interne misligheter. Medarbeiders rettigheter og plikter skal respekteres ved mistanke om interne misligheter og all overvåkning av aktiviteter som er knyttet til avdekking av mulige interne misligheter skal være forhåndsgodkjent og taushetsbelagt. Interne misligheter håndteres etter gjeldende varslingsrutiner og eventuelle konsekvenser for medarbeidere følger konsekvensrutinen i etiske retningslinjer og gjeldende lov- og avtaleverk. Standarden legger føringer for onboarding av nye medarbeidere med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern 106 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 107
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den danner grunnlaget for konsernets arbeid med åpenhetsloven og er tett knyttet til interne, retningslinjer og standarder. Gjennom aktsomhetsvurderinger skal konsernet identifisere, forebygge og håndtere negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette gjelder både egne ansatte, forbrukere og næringslivskunder. Standarden omhandler ikke eksplisitt menneskehandel, tvangsarbeid eller pliktarbeid, og barnearbeid, da dette i henhold til norsk lovgiving ikke er tillatt. Ansvaret for egen arbeidsstyrke er et prioritert område som innebærer å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, respekt for rettigheter som likestilling, frihet fra diskriminering, fagorganisering og varsling uten frykt for gjengjeldelse. Standarden gjelder også for forbrukere og sluttbrukere ved at den tydeliggjør konsernets ansvar i forbindelse med finansiering og andre finansielle tjenester. Den skal sikre at slike tjenester ikke medfører eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter. Dette inkluderer hensyn til personvern og praksis som kan ha uheldige konsekvenser for likestilling og andre former for diskriminering. Aktsomhetsvurderinger er det sentrale verktøyet for å håndtere risiko og påvirkning, og samtidig identifisere muligheter for forbedring. Gjennom praktiske rutiner og veiledninger tilpasset ulike forretningsområder og datterselskaper, operasjonaliseres arbeidet for å sikre at konsernet etter beste evne respekterer og fremmer grunnleggende rettigheter i hele sin virksomhet. • Konserndirektør Økonomi, Finans & Bærekraft • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Det forventes at konsernets forretningsforbindelser, og deres forretnings - forbindelser, skal følge de samme retningslinjene. • Offentlig • Åpenhetsloven • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • The International Bill of Human Rights • ILOs kjernekonvensjoner • FNs menneskerettslige normgrunnlag for å beskytte grupper med særlige beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter • FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter Standard for forretningskontinuitet Standarden beskriver krav og føringer knyttet til forretningskontinuitet i konsernet. Den skal sikre at konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, samt sikre at det arbeides systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser. Ved å systematisk arbeide med kontinuitetsstyring kan kritiske deler av virksomheten beskyttes mot hendelser som kan skade eller avbryte driften. Gjennom en årlig forretningskonsekvensanalyse kartlegges de viktigste prosessene og deres avhengigheter, noe som gir et grunnlag for prioritering og ressursbruk ved beredskap. Samtidig utføres risikovurderinger for å identifisere trusler og iverksette tiltak som reduserer risiko. Beredskapsplanen er generell slik at den benyttes uavhengig av krisens art, det finnes delplaner for detaljert håndtering og mobilisering for IT, HR og kommunikasjon. Medarbeidere har tilgang til informasjon om hvordan uønskede hendelser skal varsles og håndteres. For varsling av uønskede hendelser vises det til konsernets egne varslingsrutiner. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter Standarden gir retningslinjer for forebygging av interne misligheter og hvordan det skal meldes fra ved mistanke om konkrete tilfeller, og har som mål å kartlegge, forebygge og å ha systemer for kontroll av avvik. Standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse til å opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten. Alle medarbeidere er ansvarlige for å følge varslingsplikten ved mistanke om interne misligheter. Medarbeiders rettigheter og plikter skal respekteres ved mistanke om interne misligheter og all overvåkning av aktiviteter som er knyttet til avdekking av mulige interne misligheter skal være forhåndsgodkjent og taushetsbelagt. Interne misligheter håndteres etter gjeldende varslingsrutiner og eventuelle konsekvenser for medarbeidere følger konsekvensrutinen i etiske retningslinjer og gjeldende lov- og avtaleverk. Standarden legger føringer for onboarding av nye medarbeidere med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern 107
Page 108
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for personvern Standarden beskriver hvordan SpareBank 1 Sør-Norge skal etterleve personvernregelverket, intern organisering, ansvars- og myndighetsforhold, samt hensiktsmessig internkontroll. Målet er å støtte opp om Policy for personvern gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming. Standarden skal bidra til at konsernet oppnår de overordnede målsettingene om å etterleve personopplysningsloven, ivareta de registrertes rettigheter og friheter, understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og opprettholde konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger. For å oppnå målsetningene må alle som behandler personopplysninger i eller på vegne av konsernet bidra til at personopplysningene behandles i samsvar med grunnleggende personvernprinsipper. Enhver behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag og kan kun behandles for spesifikke, uttrykkelig angitte legitime formål. Det skal sikres at personopplysninger ikke lagres lengre enn det som er nødvendig for de innsamlede formål og alle personopplysninger skal behandles fortrolig og med integritet. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Personalhåndbok og HMS Personalhåndbok for SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig oppslagsverk for våre medarbeidere som bidrar til å skape tydelighet, forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforholdet. Personalhåndboken sikrer at medarbeidere får god oversikt over rettigheter, plikter og forventninger fra arbeidsgiver. Informasjon om «Oppfølging og utvikling» finner en også i personalhåndboken. Konsernet jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling og oppmuntrer medarbeidere til å ta videreutdanning ved behov. Prosesser og kriterier for dette er tilgjengelig for alle medarbeidere. Egen karriereportal, hvor medarbeidere finner oversikt over konsernets ledige stillinger og kan sende inn søknad på disse finnes på konsernets intranett. Det legges til rette for fleksible arbeidsformer som ivaretar både virksomhetens behov og den enkeltes arbeidshverdag. Selv om kontoret er definert som hovedarbeidsplass, har medarbeidere mulighet til å søke om hjemmekontor, i inntil to dager i uken, når det er hensiktsmessig og behovet tilsier det. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en naturlig og integrert del av SpareBank 1 Sør-Norges daglige drift, arbeidet er basert på både gjeldende lovkrav og interne rutiner. HMS-håndboken er et oppslagsverk som på en enkel måte hjelper medarbeidere til å forstå og oppfylle de krav som stilles innen HMS-området både til virksomheten og den enkelte medarbeider. Ansatte i konsernet har både rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt rapportere uønskede hendelser i hendelsesdatabasen som er tilgjengelig via intranettet. Dette er en sentral del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, hvor medarbeidere bidrar aktivt i den daglige oppfølgingen og deltar i det organiserte vernearbeidet. Ved årlig lønnsinnstilling har medarbeidere mulighet til å fremme klage innen 14 dager etter mottatt lønnsbeskjed. Dersom det foreligger mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelse, har arbeidstakere rett til innsyn i lønnsopplysninger. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern Varslingsrutiner Rutinen beskriver medarbeiders rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, herunder mobbing og alle former for trakassering, i SpareBank 1 Sør-Norge, samt fremgangsmåte ved varsling. Formålet med rutinen er å sikre at varsler om kritikkverdige forhold håndteres på en god og forsvarlig måte. Samt sikre at den som varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse og har et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved behov skal konsernet også sørge for oppfølging av personer det varsles om, for å sikre at også disse har et forsvarlig arbeidsmiljø. Medarbeidere oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er av stor betydning for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold og få rette opp i disse. Varslingsrutinen er godkjent av styret i SpareBank 1 Sør-Norge. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Arbeidsmiljøloven 108 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 109
Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for personvern Standarden beskriver hvordan SpareBank 1 Sør-Norge skal etterleve personvernregelverket, intern organisering, ansvars- og myndighetsforhold, samt hensiktsmessig internkontroll. Målet er å støtte opp om Policy for personvern gjennom en systematisk og risikobasert tilnærming. Standarden skal bidra til at konsernet oppnår de overordnede målsettingene om å etterleve personopplysningsloven, ivareta de registrertes rettigheter og friheter, understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandlingen av personopplysninger og opprettholde konsernets omdømme gjennom korrekt håndtering av personopplysninger. For å oppnå målsetningene må alle som behandler personopplysninger i eller på vegne av konsernet bidra til at personopplysningene behandles i samsvar med grunnleggende personvernprinsipper. Enhver behandling av personopplysninger krever et rettslig grunnlag og kan kun behandles for spesifikke, uttrykkelig angitte legitime formål. Det skal sikres at personopplysninger ikke lagres lengre enn det som er nødvendig for de innsamlede formål og alle personopplysninger skal behandles fortrolig og med integritet. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Personalhåndbok og HMS Personalhåndbok for SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig oppslagsverk for våre medarbeidere som bidrar til å skape tydelighet, forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforholdet. Personalhåndboken sikrer at medarbeidere får god oversikt over rettigheter, plikter og forventninger fra arbeidsgiver. Informasjon om «Oppfølging og utvikling» finner en også i personalhåndboken. Konsernet jobber kontinuerlig med kompetanseutvikling og oppmuntrer medarbeidere til å ta videreutdanning ved behov. Prosesser og kriterier for dette er tilgjengelig for alle medarbeidere. Egen karriereportal, hvor medarbeidere finner oversikt over konsernets ledige stillinger og kan sende inn søknad på disse finnes på konsernets intranett. Det legges til rette for fleksible arbeidsformer som ivaretar både virksomhetens behov og den enkeltes arbeidshverdag. Selv om kontoret er definert som hovedarbeidsplass, har medarbeidere mulighet til å søke om hjemmekontor, i inntil to dager i uken, når det er hensiktsmessig og behovet tilsier det. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en naturlig og integrert del av SpareBank 1 Sør-Norges daglige drift, arbeidet er basert på både gjeldende lovkrav og interne rutiner. HMS-håndboken er et oppslagsverk som på en enkel måte hjelper medarbeidere til å forstå og oppfylle de krav som stilles innen HMS-området både til virksomheten og den enkelte medarbeider. Ansatte i konsernet har både rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt rapportere uønskede hendelser i hendelsesdatabasen som er tilgjengelig via intranettet. Dette er en sentral del av det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, hvor medarbeidere bidrar aktivt i den daglige oppfølgingen og deltar i det organiserte vernearbeidet. Ved årlig lønnsinnstilling har medarbeidere mulighet til å fremme klage innen 14 dager etter mottatt lønnsbeskjed. Dersom det foreligger mistanke om diskriminering ved lønnsfastsettelse, har arbeidstakere rett til innsyn i lønnsopplysninger. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern Varslingsrutiner Rutinen beskriver medarbeiders rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, herunder mobbing og alle former for trakassering, i SpareBank 1 Sør-Norge, samt fremgangsmåte ved varsling. Formålet med rutinen er å sikre at varsler om kritikkverdige forhold håndteres på en god og forsvarlig måte. Samt sikre at den som varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse og har et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved behov skal konsernet også sørge for oppfølging av personer det varsles om, for å sikre at også disse har et forsvarlig arbeidsmiljø. Medarbeidere oppfordres til å varsle dersom de blir kjent med kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er av stor betydning for å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold og få rette opp i disse. Varslingsrutinen er godkjent av styret i SpareBank 1 Sør-Norge. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke. • Intern • Arbeidsmiljøloven 109
Page 110
3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egne arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2) Partssamarbeid I SpareBank 1 Sør-Norge er partssamarbeid en grunnleg - gende del av hvordan vi bygger kultur, utvikler arbeidsmiljø og sikrer medvirkning. Samarbeidet mellom ledelsen og de tillitsvalgte er strukturert og målrettet, og gir medarbei - dere reell innflytelse i saker som blant annet angår arbeids - forhold, likestilling, mangfold og inkludering. Det er en viktig arena for dialog, tillit og felles forståelse. Banken har inngått bedriftsavtaler med LO Finans og Finansforbundet, og i 2025 ble det forhandlet frem en ny og fremtidsrettet avtale. Avtalen reflekterer dagens behov og utfordringer, og legger til rette for en mer moderne og fleksibel arbeidsplass. Den bygger videre på prinsipper om respekt, gjensidig tillit og effektiv samhandling, og er et resultat av konstruktive prosesser mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Tillitsvalgte er involvert i arbeidet med relevante styrings - dokumenter. De bidrar med innspill og sikrer at medarbei - deres perspektiver blir hørt og ivaretatt. Deres innsats er med på å styrke kvaliteten i beslutningene og bygge bro mellom ledelse og ansatte. Rollen som tillitsvalgt anerkjen - nes som viktig for både organisasjonens utvikling og for å sikre et godt arbeidsmiljø. Gjennom løpende dialog, forhandlinger og deltakelse i rele - vante fora, bidrar partssamarbeidet til å skape en organisa - sjon der medarbeidere har medbestemmelse og blir møtt med respekt. Det er en viktig faktor for trivsel, engasjement og utvikling, og et sentralt element i konsernets arbeid med å bygge en inkluderende arbeidskultur. SpareBank 1 Sør-Norge har en rekke utvalg for å sikre kommunikasjon med medarbeidere og arbeidstakerrepresentanter Konsernansettelsesutvalg (KAU) Skal behandle og har ansvar for all lokal lønnsdan- nelse, og skal sikre god lønnsprosess og involvering. KAU har et ansvar for å beslutte, ivareta og sørge for riktig utvikling av lønnspolitikk. Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg (SAMU) Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalget (SAMU) i SpareBank 1 Sør-Norge er en formell arena for parts - samarbeid. SAMU har like mange representanter fra ledelsen og medarbeiderene, og partene leder utvalget annethvert år. Det sikrer balanse og likever - dig deltakelse. Utvalget møtes kvartalsvis, og drøfter arbeidsmiljø, organisasjonsutvikling og samarbeid. SAMU styrker dialogen mellom medarbeidere og ledelse, og bidrar til at arbeidsplassen utvikles i tråd med strategiske mål og medarbeiderenes behov. Hovedavtalen og bedriftsavtalen styrer arbeidet, og skal fremme godt samarbeid i hele organisasjonen. SAMU jobber for å øke medarbeiderenes engasje - ment og forståelse for bankens rolle, og gir innspill til konsernets policy og retningslinjer. Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Konsernet arbeider med å utarbeide HR-strategi. I 2024 rapporterte vi at policy for rekruttering skulle utarbeides. Dette arbeidet utgår. Rekruttering og mangfold vil hensyntas i HR-strategien. Arbeidet med HR-strategi vil starte i 2026. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke ’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 110 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 111
SAMU har flere underutvalg: Inkluderende arbeidsliv (IA) • IA-utvalget i SpareBank 1 Sør-Norge er et viktig organ som arbeider for å fremme et inkluderende arbeidsliv og sikre at banken oppfyller sine forpliktelser under IA-avtalen. • IA-utvalget rapporterer til SAMU i saker som angår arbeidsmiljø og HMS. • Utvalget skal ha ett medlem fra både LO Finans og Finansforbundet, og to medlemmer fra HR/ arbeidsgiver. Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighet (AKAN) • AKAN-programmet i SpareBank 1 Sør-Norge er en viktig del av bankens arbeid for å forebygge rusmisbruk og spillproblemer, samt håndtere saker knyttet til dette. • AKAN-utvalget består av representanter fra ledelsen, HR-avdelingen og vernetjenesten. HMS-Forum • HMS-Forum er en viktig arena for å diskutere og koordinere spørsmål relatert til helse, miljø og sikkerhet (HMS) på tvers av organisasjonen. • Forumet har som mål å håndtere og forebygge HMS-hendelser. • HMS-Forum skal fremme en åpen og kontinuerlig dialog om HMS-arbeidet i SpareBank 1 Sør-Norge, dele beste praksis, og sikre at HMS-tiltak blir implementert effektivt. Arbeidsgruppe mangfold, inkludering og tilhørighet (MIT) • Arbeidsgruppen består av 3 representanter fra banken, som skal tilrettelegge for at konsernet skal være en inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere føler trygghet og tilhørighet. • Utvalget skal øke bedriftens modenhet innenfor likestilling, mangfold, inkludering og tilhørighet. MIT styringsgruppe • Styringsgruppen består av representanter fra fagforeningen og ledelsen og skal være et diskusjons- og rådgivningsorgan for den operative arbeidsgruppen. • Skal sikre bred involvering, rette prioriteringer og forankring av arbeidet med mangfold, inkludering og tilhørighet. Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Konsernet arbeider med å utarbeide HR-strategi. I 2024 rapporterte vi at policy for rekruttering skulle utarbeides. Dette arbeidet utgår. Rekruttering og mangfold vil hensyntas i HR-strategien. Arbeidet med HR-strategi vil starte i 2026. • Konserndirektør Folk og Integrasjon • Gjelder for egen arbeidsstyrke ’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 111
Page 112
3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3) SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg og inkluderende arbeidsplass for alle. Konsernet ønsker en åpen kultur der hver enkelt medarbeider blir lyttet til og respektert. Det er viktig både for konsernet, arbeidsmiljøet og samfunnet at eventuelle kritikkverdige forhold blir avdekket og håndtert på en god måte. Konsernet har som mål at ulovlige, uetiske eller andre kritikkverdige forhold ikke skal forekomme i virksomheten. Skulle slike forhold likevel forekomme, skal de tas på alvor og håndteres på en god og forsvarlig måte, i henhold til rutiner for varslinger som beskrevet på neste side. Alle medarbeidere har en lovfestet rett, og i noen tilfeller en plikt, til å varsle om kritikkverdige forhold. For å sikre at alle kjenner til konsernets etiske retningslinjer, herunder varslingsrutiner, må medarbeidere årlig bekrefte at de har lest, forstått og etterlever disse. Dette bidrar til å forankre både de etiske prinsippene og varslingskulturen i hele organisasjonen. Som arbeidsgiver har konsernet et ansvar å sikre at den som varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse. Ved behov vil konsernet også sørge for oppfølging av personer det er varslet om, for å sikre at også disse har et forsvarlig arbeidsmiljø. Varslingsrutiner for SpareBank 1 Sør-Norge er tilgjengelig for alle medarbeidere i personalhåndboken og etiske ret - ningslinjer via intranettet. 112 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 113
Det kan også varsles til nærmeste leder, medarbeidere i Folk og integrasjon, verneombud, tillitsvalgt og SAMU eller direkte til medlemmer av varslingsmottaket. For å rapportere og identifisere finnes det ulike kanaler hvor medarbeidere og ledere kan varsle om uønskede hendelser, personvarsel, oppførsel og bekymringer: Varslingskanal Ansvarlig for oppfølging Rutine Tilgjengelighet Varslings - mottaket Varslings- mottaket • SpareBank 1 Sør-Norge har etablert et fast varslingsmottak, bestående av fem personer. Det kan varsles direkte til varslingsmottaket på varslingsmottakets egen e-post adresse. Mottakere vil da være alle varslingsmottakets faste medlemmer. Det kan også varsles direkte til et enkelt medlem av varslingsmottaket. • Dersom varslingsmottaket vurderer at det er behov for bistand, ved omfattende, komplekse eller alvorlige forhold, kan det besluttes at det skal nedsettes et varslingsutvalg til å bistå i undersøkelsene. • Varsles det til andre enn direkte til varslingsmottaket skal den som har mottatt et varsel omgående videreformidle varselet til varslingsmottaket. • Detaljert beskrivelse finnes i varslingsrutinen, personalhåndboken og lenker via intranett. • Det kan varsles direkte til varslingsmottakets e-post-adresse. Ernst & Young Advokatfirma AS (EY) Følges opp av tredjeparten EY • Konsernet har etablert en ekstern varslingskanal hos Ernst & Young Advokatfirma AS (EY). Ved varsling til EY kan varsleren selv velge om identiteten skal oppgis. Dersom identiteten oppgis, vil EY sikre anonymitet overfor konsernet, og vil ikke videreformidle informasjon om varslerens identitet uten uttrykkelig samtykke. Det er også mulig å varsle helt anonymt. • Varsler mottas og behandles av saksbehandlere hos EY. Konsernets kontaktpersoner i slike saker er medlemmene av varslingsmottaket. Dersom varselet gjelder én eller flere av disse medlemmene, skal EY sørge for at informasjonen ikke deles med den eller de det gjelder. • Varslingsmottaket vil deretter håndtere varselet videre, og kan rådføre seg med EY ved behov. EY vil imidlertid normalt ikke delta direkte i undersøkelsene som gjennomføres. • Medarbeideren kan varsle via webskjema (som er tilgjengelig på intranett), telefon eller via brev. Winningtemp Divisjon Folk og Integrasjon • Winningtemp er ikke en varslingskanal, men et verktøy som kan hjelpe oss å identifisere uønskede hendelser ved at det jevnlig foretas temperaturmåling på arbeidsmiljøet. • Medarbeiderene svarer jevnlig på undersøkelser fra Winningtemp om blant annet arbeidsmiljøet. Håndteringsrutinene for varsling av kritikkverdige forhold er beskrevet i G1-3, punkt 4.1.1.1.READ_MORE 113
Page 114
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting* Arbeidsmiljø • Friske medarbeidere som opplever arbeidsglede • Ledere med støtte av HR – tidlig innsats og bistå i oppfølging av medarbeidere. • Opplæring av ledere i «praktisk ledelse» for oppfølging av sykefravær. • Kartlegging av langtids sykefravær. • Støtte til individuell trening og tilbud om trening via konsernets bedriftsidrettslag. • Forsikringsordninger som omfatter behandlingsforsikring, psykologbehanding og fysikalsk behandling for medarbeidere. • Utarbeide veileder for kvinner i overgangsalder. • Friskhetsgrad 97% på lang sikt Balanse mellom arbeid og fritid • God balanse mellom arbeid og fritid • Foreta jevnlige temperaturmålinger av arbeidssituasjon og støtte ledere i å iverksette eventuelle tiltak. • Banken jobber for bedre balanse mellom arbeid og fritid gjennom strukturerte ordninger som gir ansatte reell fleksibilitet i ulike livsfaser. Ny bedriftsavtale inkluderer innføring av fleksitidsordning, og tilrettelegger for ansatte i ulike livsfaser. Hvis medarbeiderne bruker opp feriedagene sine, får de 5 ekstra fridager som for eksempel kan benyttes ved viktige merkedager. Til og med 2026 er det en overgangsordning for at medarbeidere som har overført ferie fra tidligere år skal kunne legge et løp for uttaket av disse dagene. • God opplevd balanse mellom arbeid og fritid blant de ansatte** Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi • Likelønn for arbeid av samme verdi • Kjønnsbalanse på ledernivåer og tynge fagstillinger • Kjønnsbalanse på ledelsesprogrammer og i etterfølgerplaner • Årlig lønnsanalyse for å avdekke gap. • Vi jobber med å få ledere til å oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på lederstillinger og tyngre fagstillinger. • Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse. • Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og etterfølgerplaner. • Ha risikoworkshops med likestilling og like muligheter som tema. • Kjønnsbalanse (50/50) på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger på lang sikt Mangfold • En organisasjon som tiltrekker seg mangfold • En organisasjon som er preget av høy mangfoldskompetanse som tar ut verdien i mangfoldet vårt (økt mangfoldsmodenhet) • Øke bevissthet rundt mangfold og synliggjøre arbeidet som gjøres gjennom å lansere egen landingsside på intranettet, artikler og informasjon i interne kanaler. • Fremme inkludering og markere mangfold gjennom markering av ulike merkedager gjennom året (mangfoldsårshjul). • E-læringer med tema «Mangfold og inkludering» for alle nyansatte. • Integrere mangfoldsledelse (inkluderende ledelse) i våre lederprogrammer. • Utvikle Start Smart Sammen-modul med tema «Mangfold» - et verktøy for teamutvikling som hjelper grupper å identifisere synlig og usynlig mangfold, og utnytte dette bedre for å nå felles mål. • For 2025 hadde vi ønske om å få på plass et måleverktøy for å kartlegge mangfoldsmodenhet i vårt konsern, slik at vi kan jobbe mer databasert og peke ut viktige områder innen mangfold og inkludering. Grunnet prioriteringer i integrasjonsarbeidet vil vi utrede behov og bruk av et slikt verktøy i 2026. • Økt mangfolds- modenhet på lang sikt** Opplæring og kompetanseutvikling • Alle medarbeidere skal ha muligheter for god faglig- og personlig utvikling Tiltakene under er en del av vår løpende praksis og videreutvikles kontinuerlig for å sikre gode utviklingsmuligheter for medarbeidere: • Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med utvikling som fast tema, hvor medarbeidere setter utviklingsmål som inngår i en personlig utviklingsplan. • Synliggjøring av kompetansetilbud og utviklingsmuligheter på intranettet. • Programportefølje bestående av programmer og studier innen strategisk viktige kompetanseområder innen ledelse, AI, analyse og bærekraft. • Tilbud om digitale kurs og opptak av webinarer for å sikre fleksibilitet for ansatte • Mulighet for å søke støtte til individuell etter- og videreutdanning. • På lang sikt skal 100 % av ansatte ha satt seg utviklingsmål Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen • En arbeidsplass uten tilfeller av vold og trakassering • Synlighet og fortelle om nulltoleranse for vold og trakassering: årlig minne om varslingsrutiner, arbeid mot ledere osv. • Revidere varslingsrutiner årlig. • Utrede verktøy for å måle mangfoldsmodenhet (se tiltak under punkt om mangfold). Dette kan hjelpe oss å hindre f.eks. diskriminering. • Nulltoleranse for vold og trakassering ’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål ** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til denne målsettingen De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader. 114 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 115
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting* Arbeidsmiljø • Friske medarbeidere som opplever arbeidsglede • Ledere med støtte av HR – tidlig innsats og bistå i oppfølging av medarbeidere. • Opplæring av ledere i «praktisk ledelse» for oppfølging av sykefravær. • Kartlegging av langtids sykefravær. • Støtte til individuell trening og tilbud om trening via konsernets bedriftsidrettslag. • Forsikringsordninger som omfatter behandlingsforsikring, psykologbehanding og fysikalsk behandling for medarbeidere. • Utarbeide veileder for kvinner i overgangsalder. • Friskhetsgrad 97% på lang sikt Balanse mellom arbeid og fritid • God balanse mellom arbeid og fritid • Foreta jevnlige temperaturmålinger av arbeidssituasjon og støtte ledere i å iverksette eventuelle tiltak. • Banken jobber for bedre balanse mellom arbeid og fritid gjennom strukturerte ordninger som gir ansatte reell fleksibilitet i ulike livsfaser. Ny bedriftsavtale inkluderer innføring av fleksitidsordning, og tilrettelegger for ansatte i ulike livsfaser. Hvis medarbeiderne bruker opp feriedagene sine, får de 5 ekstra fridager som for eksempel kan benyttes ved viktige merkedager. Til og med 2026 er det en overgangsordning for at medarbeidere som har overført ferie fra tidligere år skal kunne legge et løp for uttaket av disse dagene. • God opplevd balanse mellom arbeid og fritid blant de ansatte** Likestilling mellom kvinner og menn og likelønn for arbeid av samme verdi • Likelønn for arbeid av samme verdi • Kjønnsbalanse på ledernivåer og tynge fagstillinger • Kjønnsbalanse på ledelsesprogrammer og i etterfølgerplaner • Årlig lønnsanalyse for å avdekke gap. • Vi jobber med å få ledere til å oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på lederstillinger og tyngre fagstillinger. • Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse. • Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og etterfølgerplaner. • Ha risikoworkshops med likestilling og like muligheter som tema. • Kjønnsbalanse (50/50) på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger på lang sikt Mangfold • En organisasjon som tiltrekker seg mangfold • En organisasjon som er preget av høy mangfoldskompetanse som tar ut verdien i mangfoldet vårt (økt mangfoldsmodenhet) • Øke bevissthet rundt mangfold og synliggjøre arbeidet som gjøres gjennom å lansere egen landingsside på intranettet, artikler og informasjon i interne kanaler. • Fremme inkludering og markere mangfold gjennom markering av ulike merkedager gjennom året (mangfoldsårshjul). • E-læringer med tema «Mangfold og inkludering» for alle nyansatte. • Integrere mangfoldsledelse (inkluderende ledelse) i våre lederprogrammer. • Utvikle Start Smart Sammen-modul med tema «Mangfold» - et verktøy for teamutvikling som hjelper grupper å identifisere synlig og usynlig mangfold, og utnytte dette bedre for å nå felles mål. • For 2025 hadde vi ønske om å få på plass et måleverktøy for å kartlegge mangfoldsmodenhet i vårt konsern, slik at vi kan jobbe mer databasert og peke ut viktige områder innen mangfold og inkludering. Grunnet prioriteringer i integrasjonsarbeidet vil vi utrede behov og bruk av et slikt verktøy i 2026. • Økt mangfolds- modenhet på lang sikt** Opplæring og kompetanseutvikling • Alle medarbeidere skal ha muligheter for god faglig- og personlig utvikling Tiltakene under er en del av vår løpende praksis og videreutvikles kontinuerlig for å sikre gode utviklingsmuligheter for medarbeidere: • Gjennomføring av årlige medarbeidersamtaler med utvikling som fast tema, hvor medarbeidere setter utviklingsmål som inngår i en personlig utviklingsplan. • Synliggjøring av kompetansetilbud og utviklingsmuligheter på intranettet. • Programportefølje bestående av programmer og studier innen strategisk viktige kompetanseområder innen ledelse, AI, analyse og bærekraft. • Tilbud om digitale kurs og opptak av webinarer for å sikre fleksibilitet for ansatte • Mulighet for å søke støtte til individuell etter- og videreutdanning. • På lang sikt skal 100 % av ansatte ha satt seg utviklingsmål Tiltak mot vold og trakassering på arbeidsplassen • En arbeidsplass uten tilfeller av vold og trakassering • Synlighet og fortelle om nulltoleranse for vold og trakassering: årlig minne om varslingsrutiner, arbeid mot ledere osv. • Revidere varslingsrutiner årlig. • Utrede verktøy for å måle mangfoldsmodenhet (se tiltak under punkt om mangfold). Dette kan hjelpe oss å hindre f.eks. diskriminering. • Nulltoleranse for vold og trakassering ’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål ** Det er per 31.12 ikke satt mål i henhold til CSRD knyttet til denne målsettingen De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader. 115
Page 116
3.1.3 Måleindikatorer og mål 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S1-5) SpareBank 1 Sør-Norge skal være en arbeidsplass preget av inkludering og tilhørighet. Vi jobber kontinuerlig for å skape et arbeidsmiljø der alle medarbeidere blir verdsatt, og hvor det gis like muligheter til utvikling og mestring. I konsernets strategi for 2025-26 er et av hovedmålene å være en attraktiv arbeidsplass - ett lag. For å oppnå dette er det viktig å få innsikt i hvilke forhold som har størst betydning både for medarbeidere og for virksomheten. For identifisering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og videre bestemme vesentlige temaer er det gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, se tabell «Våre viktigste områder i S1». Tillitsvalgte (medarbeidernes representanter) har via sin deltakelse i SAMU vært invol - vert i å definere de vesentlige temaene, men har ikke vært direkte involvert i målsettingen. Det er gjort noen endringer i mål det ble rapportert på i 2024. Mål for ”Gjennomføring av Start Smart Sammen modul Mangfold” er erstattet av måling av ”Andel ansatte som har gjennomgått læringsaktiviteter om mangfold i løpet av 3 siste år”. Start Smart Sammen modul ”Mangfold” er fremdeles i bruk, men skal være en behovsprøvd modul. Målet ”Gjennomføring av mangfoldsledelsesprogram for ledere” utgår i sin helhet. Beslutningene er tatt med bakgrunn i prioriteringer i forbindelse med fusjonen. Alle tall er rapportert i antall ansatte. Om annet ikke er spesifisert er rapporterte tall pr. 31.12.2025. Se også årsregnskapet 2025, note 21. Personalkostnader. READ_MORE Opplysninger om foretakets ansatte (S1-6) Egen arbeidsstyrke består av fast ansatte, midlertidig ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer; se beskri - velse i kap 3.1.3.2) og innleide konsulenter. Kjønn 2025 2024 Kvinner 1330 1404 Menn 1216 1158 Totalt antall 2546 2562 Tallet er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rap- porteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet og inkluderer egen arbeidsstyrke som beskrevet over. 2025 2024 Region Fast ansatte Midler - tidig ansatte Ikke garan terte timer Totalt Fast ansatte Midler - tidig ansatte Ikke garan terte timer Totalt Antall region Vestland 294 18 0 312 270 11 0 281 Antall region Rogaland 1235 37 0 1272 1238 53 0 1291 Antall region Agder 141 3 0 144 136 2 0 138 Antall region Oslo og Akershus 100 2 0 102 97 1 0 98 Antall region Buskerud* 224 2 0 226 692* 2* 0* 694* Antall region Telemark* 182 3 0 185 Antall region Vestfold* 255 5 0 260 Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet og inkluderer fast ansatte samt midlertidig ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer). * For 2024 er tallene for Buskerud, Telemark og Vestfold rapportert som region Sørøst. 116 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 117
Mål for kjønnsbalanse* Definisjon (metode) Andel av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger*. Kortsiktig mål (+/- 1 år) Minimum 40% av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger. Status måloppnåelse 2025 • Ledernivå 2: kvinneandel 36% • Ledernivå 3: kvinneandel 39% • Ledernivå 4: Kvinneandel 42% 2024 • Ledernivå 2: kvinneandel 33% • Ledernivå 3: kvinneandel 36% • Ledernivå 4: Kvinneandel 36% Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Minimum 45 % av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger. Langsiktig mål (>5 år) Kjønnsbalanse (50/50) på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger. Baseline Baseline-år: 2023 (tidligere SpareBank 1 SR-Bank): • Ledernivå 2: kvinneandel 40% • Ledernivå 3: kvinneandel 35% • Ledernivå 4: kvinneandel 37% Tiltak • Rekruttering: Oppmuntre egnede kandidater, særlig kvinner, til å søke på lederstillinger og tyngre fagstillinger. • Godtgjørelse: Reflektere status på måloppnåelse hos øverste ledelse. • Overvåke og sørge for at begge kjønn er representert i ledelsesprogrammer og etterfølgerplaner. *Tyngre fagstillinger refererer til fagdirektør og senior fagleder I 2025 ser vi en positiv utvikling i kvinneandelen på alle ledernivåer sammenlignet med 2024. Denne utviklingen viser at konser - net beveger seg i riktig retning mot målet om minimum 40 % andel på kort sikt, er oppnådd på ledernivå 4. Selv om målet ikke er fullt oppnådd på ledernivå 2 og 3, er gapet betydelig redusert, og trenden indikerer at tiltakene som er iverksatt har effekt. Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet og inkludere fast ansatte samt midlertidig ansatte (selskapsansatte vikarer og byråvikarer). Turnover 2025 2024 Totalt antall ansatte som sluttet 196 139 Turnoverrate 8,0% 4,8% Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet. Turnoverraten beregnes ved antall som har sluttet i rappor - teringsperioden, og gjelder kun fast ansatte. 2025 2024 Antall ansatte Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte 1283 1148 2431 1358 1075 2433 Antall midlertidig ansatte 34 36 70 36 33 69 Antall ikke garanterte timer ansatte 0 0 0 0 0 0 Kjønn Kjønnsbalanse lederprogrammer Kvinner 54,4% Menn 45,6% Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (kun morbank) og inkluderer fast ansatte. Vi er opptatt av å sikre like muligheter for alle ansatte, uav - hengig av kjønn. Ved å følge nøye med på at begge kjønn er godt representert i både lederprogrammer og etterføl - gerplaner, legger vi til rette for at begge kjønn får mulighet til å utvikle seg og ta lederansvar. Dette vil ikke bare bidra til en bedre kjønnsbalanse i lederroller, men også være en viktig faktor i arbeidet med å redusere lønnsgapet mellom kvinner og menn. Vi skal sørge for kjønnsbalanse i ledelse og tyngre fagstillinger 117
Page 118
3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer (S1-9) Toppledelsen i SpareBank 1 Sør-Norge består av konserndirektører for hvert forretningsområde, inkludert konsernsjef. Konsernledelsen består av 4 kvinner (33%) og 8 menn (67%). Aldersfordeling 2025 2024* Aldersintervall Antall ansatte % av totalt antall ansatte Antall ansatte % av totalt antall ansatte Under 30 år 294 12% 296 12% Mellom 30 og 50 år 1328 54% 1330 54% Over 50 år 843 34% 825 34% *Tall som ble rapportert i 2024-rapporten er blitt korrigert i årets rapport, da antall i alderintervallene var feilrapportert. Differansen er henholdsvis 259,-163 og -96, i de overnevnte aldersintervallene ”under 30 år, mellom 30 og 50 år, og over 50 år”. Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rapporteringsperioden. Tallet inkluderer fast ansatte samt midlertidig ansatte (ikke byråvikarer). Mål: Mangfoldsmodenhet Definisjon (metode) For å få økt forståelse av mangfoldet i organisasjonen, og innsikt i hvilke utfordringer vi faktisk står overfor, kan vi ha behov for å anskaffe et måleverktøy. Når vi eventuelt har fått på plass et slikt verktøy kan vi etablere en baseline som utgangspunkt for målsetting. Dette vil sette oss i stand til å kontinuerlig måle fremgang mot målet vårt. Kortsiktig mål (+/- 1 år) Gjennomføre måling av mangfoldsmodenhet, etablere baseline (utsatt grunnet fusjon). Status måloppnåelse 2025 Mangler data 2024 Mangler data Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Sette konkret mål for mangfoldsmodenhet, kontinuerlig måle fremgang mot målene. Langsiktig mål (>5 år) Økt mangfoldsmodenhet. Baseline • Har ikke data for å kunne beskrive baseline. Tiltak • Utrede behov for og bruk av verktøy for måling av mangfoldsmodenhet. Vi skal skaffe oversikt over mangfoldet vårt for å ta ut verdien av det For å sikre stabil drift og kontinuitet, benytter konsernet midlertidig ansatte ved fravær som følge av foreldre- permisjon, langvarig sykdom og ferieavvikling. I tillegg brukes vikarer i perioder med ekstra høy arbeidsbelastning. Disse leies inn fra bemanningsforetak, og det er inngått en egen avtale med Finansforbundet lokalt som sikrer at innleie skjer i samsvar med gjeldende regelverk. Bruken av vikarer har vært relativt stabil over tid, og konsernet følger nøye med på utviklingen gjennom månedlig rapportering. Ved behov for midlertidig spesialkompetanse, leier SpareBank 1 Sør-Norge også inn konsulenter. Dette gjelder særlig innen prosjektledelse, utviklingsprosjekter og andre fagområder der det kreves spisskompetanse som ikke er tilgjengelig internt. Antall 2025 2024 Byråvikar 36 51 Tallet er rapporter i antall byråvikarer ved utgangen av rap - porteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet. 3.1.3.2 Opplysninger om innleid arbeidskraft (S1-7) 118 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 119
Prosentandel av ansatte som deltok i regelmessige prestasjons- og karriereutviklingssamtaler Kjønn 2025 2024 Kvinner 808181888 85% 85% Menn 85% 81% Totalt 85% 83% Tall er rapportert i prosentandel ansatte som har gjennom- ført regelmessige prestasjons- og karriereutviklingssam- taler i løpet av rapporteringsperioden og er rapportert ved utgangen av rapporteringsperioden. Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og inkluderer kun faste ansatte. Tall for 2024 gjelder kun for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) Noen samtaler blir ikke teknisk fullført i systemet, selv om selve samtalen har funnet sted. Dette resulterer i at gjennomføringsandelen fremstår lavere enn det faktiske antallet fullførte samtaler. Det vil derfor være noe underrapportering. Gjennomsnittlig antall opplæringstimer pr. ansatt Kjønn 2025 2024 Kvinner 42,3 8,3 Menn 26,1 7,5 Totalt per ansatt 34,7 7,9 Tall er rapportert i antall timer gjennomført i løpet av rapporteringsperioden og er rapportert ved utgangen av rapporteringsperioden. Antall gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og inkluderer fast ansatte og midlerti - dig ansatte (ikke konsulenter). Tall for 2024 gjelder kun for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank). Det vil være betydelig underrapportering grunnet eksternt gjennomførte kurs som ikke er dokumentert i SpareBank 1 Sør-Norges læringsportal. Mål: Utviklingsmål Definisjon (metode) Prosentandel ansatte som har satt seg utviklingsmål. Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (kun morbank) og inkluderer fast ansatte*. Kortsiktig mål (+/- 1 år) Etablere baseline. Status måloppnåelse 2025 60,7%* 2024 Mål ikke etablert Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 85 % av alle ansatt skal ha satt seg utviklingsmål. Langsiktig mål (>5 år) 100 % av alle ansatt skal ha satt seg utviklingsmål. Baseline 60,7% Tiltak • Sikre god informasjon til ansatte om medarbeidersamtalen og viktigheten av å sette seg utviklingsmål og lage utviklingsplaner. *Praksis med utviklingsmål er kun etablert i morbank. Dersom man hadde lagt antall faste og midlertidig ansatte i konsernet til grunn ville andelen med utviklingsmål per 31.12.25 vært 39,2%. Målet er satt med bakgrunn i morbank. Alle medarbeidere skal ha muligheter for faglig-og personlig utvikling Mangfoldskompetanse 2025 Andel ansatte som har gjennomgått læringsaktiviteter om mangfold i løpet av de 3 siste år 78% Vi måler andelen ansatte som har gjennomført læringsaktiviteter om mangfold for å følge opp vår ambisjon om å styrke bevissthet og kompetanse om mangfold. Målingen gir oss en indikasjon på hvor bredt vi når ut med opplæringstiltakene våre på dette området. Dette er viktig fordi kunnskap om mangfold kan bidra til et mer inkluderende arbeidsmiljø og bedre sam - arbeid. Andel gjelder for SpareBank 1 Sør-Norge (morbank) og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og inkluderer fast ansatte og midlertidig ansatte. 3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseutvikling (S1-13) 119
Page 120
Helse- og sikkerhetsindikatorer 2025 2024 Antall tilfeller av registrerbar arbeidsrelatert sykdom hos ansatte 1 2 Antall dager tapt på grunn av arbeidsrelaterte skader og dødsfall som følge av arbeidsrelaterte ulykker, arbeidsrelatert sykdom og dødsfall som følge av sykdom hos ansatte 1 2 Tilfeller av arbeidsrelatert sykdom følges opp på individ- nivå. Det har ikke vært noen dødsfall hos ansatte som følge av arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom, ei heller noen registrerte arbeidsulykker. Tallet er rapportert i antall tilfeller og dager i løpet av rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet. Det vil kunne være noe underrapportering som gjenspeiles i samfunnet generelt, siden ansatte ikke har plikt til å oppgi årsak til sykefravær. 3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø (S1-14) Mål: Friskhetsgrad Definisjon (metode) Friskhetsgrad er definert som andel av arbeidstiden arbeidsstyrken er til stede og friske uttrykt i prosent (friskhetsgrad = 100% - sykefraværsprosent). Ikke medberegnet andres sykdom. Kortsiktig mål (+/- 1 år) Friskhetsgrad minimum 96 % Status måloppnåelse 2025 94,8% 2024 94,1%* Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Friskhetsgrad minimum 97 % Langsiktig mål (>5 år) Friskhetsgrad minimum 97 % Baseline 2023: Friskhetsgrad 95,8 % ** Tiltak • Bistå ledere i oppfølgingsarbeidet. • Kartlegging av langtids sykefravær. • Utarbeidet veileder for kvinner i overgangsalder. *Morbank har friskhetsgrad 95,2% i 2025 (95% i 2024). ** Baseline 2023 inkluderer ikke SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS , samt tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har valgt å benytte begrepet «friskhetsgrad» for å fokusere på tilstedeværelsen av friske ansatte, som et positivt uttrykk for arbeidsevne og tilstedeværelse. Sykefravær måler det motsatte: hvor mye av arbeidsstyrken som er fra - værende grunnet sykdom. Tallet rapporteres som et gjennomsnitt av rapporteringsperioden. Friske medarbeidere som opplever arbeidsglede Personlig utvikling Selskap Personlig utvikling SpareBank 1 Sør-Norge ASA 7,7 EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 7,8 SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS 7,3 Konsernet gjennomfører jevnlige temperaturmålinger for å få innsikt i medarbeidernes opplevelse av egen utvikling. I disse målingene undersøker vi blant annet hvorvidt de ansatte opplever at de lærer nye ting på jobb, om de får utvikle de ferdighetene som er nødvendige for å utføre arbeidet sitt godt, samt om utviklingen samsvarer med egne forventninger. Denne indikatoren er viktig for oss, og vi følger utviklingen nøye over tid. Målingen for 2025 viser at våre medarbeidere skårer høyt på personlig utvikling sammenlignet med andre virksom - heter som benytter samme måleverktøy. Målingen vises på en skala fra 0 til 10 og sammenligningsindeksen er på 7,4. Målingen omfatter både fast og midlertidig ansatte, men ikke konsulenter. 120 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Page 121
Foreldrepermisjon 2025 2024 Andel ansatte som tok ut foreldrepermisjon 6,2% 5,7 % Kvinner 3,6% 3,4 % Menn 2,6% 2,3 % Tallet er rapportert i antall ansatte i løpet av rapporteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet. Alle (100%) har rett på foreldrepermi - sjon etter norsk lov. Diskriminering 2025 2024 Totalt antall tilfeller med påstand om diskriminering, inkludert trakassering, rapportert i perioden 2 2 En av sakene er knyttet til diskriminering og er til behand - ling i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Den andre saken gjelder påstander om mobbing/trakassering hvor bankens vurdering etter gjennomførte undersøkelser er at det ikke er mulig å bevise at slik atferd har funnet sted. Det er ikke betalt noen bøter eller erstatning i perioden. Tallet er rapportert i antall tilfeller i løpet av rapporterings - perioden. Antallet gjelder for hele konsernet. 3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd (S1-17) 3.1.3.7 Måleindikator for godtgjørelse (lønnsforskjell og samlet godtgjørelse) (S1-16) Kompensasjonsindikatorer 2025 2024 Forklaring Prosentvis forskjell i gjennomsnittlig avtalt årslønn mellom kjønnene 80% 80%* Forskjell i gjennomsnittlig avtalt årslønn mellom kvinner og menn uttrykt i % av gjennomsnittlig lønnsnivå for menn Total kompensasjons forhold 12% 13 % Årlig total godtgjørelse til konsernets høyest betalte person Vi skal sørge for like muligheter og likelønn I 2025 utgjør kvinners gjennomsnittlige årslønn 80% av menns gjennomsnittlige årslønn. Dette indikerer en lønnsforskjell mellom kjønnene på tvers av stillingsnivå og funksjon i konsernet. Det er ingen endring fra 2024 til 2025. Videre viser et totalt kompensasjonsforhold på 12% at medianlønnen i konsernet tilsvarer 12% av lønnen til den høyest betalte ansatte i konsernet i 2025. Tallene er rapportert som årslønn ved utgangen av rappor - teringsperioden og inkluderer både fast ansatte og midler - tidig ansatte (inkludert selskapsansatte vikarer). *83% som ble rapportert i 2024-rapporten var tall kun for morbank og er blitt justert til tallet for konsern pr. 31.12.2024 i årets rapport. Ansattes opplevelse av balanse mellom arbeid og fritid måles gjennom indikatoren «Arbeidssituasjon» i Winningtemp. Denne indikatoren brukes blant annet til å følge opp hvorvidt de ansatte opplever god balanse mellom arbeid og fritid, og om dette styrkes over tid. Friskhetsgrad og turnover er også relevante måleindi - katorer for undertemaet. Vi skal sørge for balanse mellom arbeid og fritid Arbeidssituasjon Selskap Arbeids- situasjon SpareBank 1 Sør-Norge ASA 7,4 EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 7,6 SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS 7,4 Konsernet gjennomfører jevnlig temperaturmålinger for å få innsikt i hvordan medarbeiderne opplever sin arbeidssi - tuasjon. Arbeidssituasjonen er en sentral indikator for oss, og vi følger utviklingen nøye over tid. Samlet sett viser resultatene av målingen for 2025 at arbeidssituasjonen i konsernet er stabil og på linje med sammenlignbare virksomheter. Målingen vises på en skala på 0 til 10 og sammenligningsideksen er på 7,5. Målingen omfatter både fast og midlertidig ansatte, men ikke konsulenter. 3.1.3.6 Måleindikator for balanse mellom arbeid og fritid (S1-15) 121
Page 122
Ansatte og morgendagens ansatte Eiere (inkl. stiftelser) og investorer 3.2 Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4) Samfunnet forøvrig Myndigheter Kunder S4- interessenter Våre viktigste områder i S4 Tema Under tema Relevante rappor terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Sosial inkludering Ikke- diskrimi - nering S4-1, S4-2, S4-3, S4-4 Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til diskriminering, der personkunder kan utsettes for (utilsiktet) diskriminering på grunnlag av kjønn eller bakgrunn. Egne aktiviteter, nedstrøms • Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for diskriminering i samfunnet ellers • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Tilgang til varer og tjenester S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning ved at økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte kundegrupper ikke får samme tilgang på produkter og tjenester Negativ påvirkning ved at enkelte kundegrupper ikke får eller har tilgang til grunnleggende banktjenester, som følge av fysiske eller psykiske begrensinger eller andre årsaker. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet, men gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgangen • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Finansiell helse* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til handlinger som utsetter personkunder for økonomisk stress som påvirker mental og fysisk helse. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Policy for produkt- og tjeneste styring Økonomisk likestilling* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Historisk har det ofte vært mannen som styrer økonomien i et forhold. Dersom kvinnen ikke har tilstrekkelig kunnskap selv kan dette slå negativt ut for henne ved et samlivsbrudd, eller dersom en ektefelle/partner dør. Gjennom vår rådgivning og kontakt med kunder kan vi bidra til lik tilgang på informasjon og beslutninger i parforholdet slik at kundene våre kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Gjennom dette arbeidet kan vi bidra til en positiv påvirkning på våre nåværende og potensielle kunder. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Ansvarlig markeds - føring S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om bærekraftsprestasjonen til konsernet eller produkter og tjenester. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon Bevare sparebank - tradisjo - nen* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Positiv påvirkning på forbrukere og andre i kjerneområdene gjennom overskudd stiftelsene deler ut til bekjempelse av utenforskap. Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre. Vår lokale, fygitale tilstedeværelse gir oss mulighet til å differensiere oss overfor kjernemålgruppen vår med lokalkunnskap og gjennom digital/finansiell inkludering. Nedstrøms • Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte knyttet til temaet da stiftelsene ikke er en del av konsernet. Det er retningslinjer på samarbeid og kommunikasjon mellom konsern og stiftelsene. Infor masjons relaterte konsekvenser Person vern S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning på personkunder hvis vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til personvernbrudd, gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av konsernet, eller av tredjeparter som behandler personopplysninger på våre vegne. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet • Policy for personvern • Standard for personvern • Standard for sletting av person opplysninger Bekjempe svindel* Svindel S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning på personkunder dersom vi bidrar til, eller har direkte forbindelse til, svindel via finansielle tjenester. Nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Konkrete arbeidsbeskrivelser på hvordan vi håndterer svindel *Tema er selskapsspesifikt Rådgivning og tjenester Privatkunder Egne aktiviteter Nedstrøms og andre forretningsforbindelser Stiftelsene 122 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 123
3.2.1 Strategi 3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3) Bærekraftstrategien til SpareBank 1 Sør-Norge har som ett av fire fokusområder å styrke satsingen på sosial bærekraft mot kunder, leverandører og samfunn. Vi skal: • Bidra til økonomisk likestilling i parforhold og i samfunnet for øvrig • Skape og sikre arbeidsplasser og bekjempe utenforskap • Bidra til finansiell helse samt finansiell og digital inklude - ring blant våre kunder SpareBank 1 Sør-Norge bistår personkunder i viktige beslut - ninger og investeringer gjennom lån, sparemuligheter, forsikring, eiendomsmegling, andre finansielle tjenester, og rådgivning. Konsernet kombinerer fysisk og digital rådgiv - ning via kontorer i hele markedsområdet, digitale løsninger i nett- og mobilbank, og et tilgjengelig kundesenter. Slik bidrar vi positivt med finansielle produkter og tjenester kundene trenger. Målet med finansiell inkludering er å skape økonomiske muligheter og stabilitet for en større andel av samfunnet. Det handler om å gi en bredere del av befolkningen tilgang til banktjenester, kreditt og andre finansielle tjenester – som bankkontoer, lån, forsikringer og andre produkter. Konsernet har også potensiell og faktisk negativ påvirkning knyttet til personvern, svindel, markedsføring, manglende tilgang til produkter eller økonomisk stress. I kommunika - sjonen med kunder finnes risiko for grønnvasking dersom bærekraftsarbeidet ikke presenteres korrekt. Likestilling og mangfold er kjente utfordringer i finanssek - toren. Beslutninger om finansiering kan utilsiktet påvirkes av økonomiske og sosiale forhold, der sårbare grupper er mer utsatt for diskriminering. Tjenestene og produktene SpareBank 1 Sør-Norge leverer genererer store inntekter for eierne, inkludert spare - bankstiftelsene. At disse midlene gir størst mulig positive ringvirkninger i vårt markedsområde har stor strategisk betydning. Våre viktigste områder i S4 Tema Under tema Relevante rappor terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Sosial inkludering Ikke- diskrimi - nering S4-1, S4-2, S4-3, S4-4 Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til diskriminering, der personkunder kan utsettes for (utilsiktet) diskriminering på grunnlag av kjønn eller bakgrunn. Egne aktiviteter, nedstrøms • Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for diskriminering i samfunnet ellers • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Tilgang til varer og tjenester S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning ved at økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte kundegrupper ikke får samme tilgang på produkter og tjenester Negativ påvirkning ved at enkelte kundegrupper ikke får eller har tilgang til grunnleggende banktjenester, som følge av fysiske eller psykiske begrensinger eller andre årsaker. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet, men gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgangen • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Finansiell helse* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning dersom vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til handlinger som utsetter personkunder for økonomisk stress som påvirker mental og fysisk helse. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Policy for produkt- og tjeneste styring Økonomisk likestilling* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Historisk har det ofte vært mannen som styrer økonomien i et forhold. Dersom kvinnen ikke har tilstrekkelig kunnskap selv kan dette slå negativt ut for henne ved et samlivsbrudd, eller dersom en ektefelle/partner dør. Gjennom vår rådgivning og kontakt med kunder kan vi bidra til lik tilgang på informasjon og beslutninger i parforholdet slik at kundene våre kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Gjennom dette arbeidet kan vi bidra til en positiv påvirkning på våre nåværende og potensielle kunder. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Policy for produkt- og tjeneste styring • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Ansvarlig markeds - føring S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om bærekraftsprestasjonen til konsernet eller produkter og tjenester. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon Bevare sparebank - tradisjo - nen* S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Positiv påvirkning på forbrukere og andre i kjerneområdene gjennom overskudd stiftelsene deler ut til bekjempelse av utenforskap. Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre. Vår lokale, fygitale tilstedeværelse gir oss mulighet til å differensiere oss overfor kjernemålgruppen vår med lokalkunnskap og gjennom digital/finansiell inkludering. Nedstrøms • Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte knyttet til temaet da stiftelsene ikke er en del av konsernet. Det er retningslinjer på samarbeid og kommunikasjon mellom konsern og stiftelsene. Infor masjons relaterte konsekvenser Person vern S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning på personkunder hvis vi forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til personvernbrudd, gjennom handlinger eller fravær av handlinger begått av konsernet, eller av tredjeparter som behandler personopplysninger på våre vegne. Egne aktiviteter, nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet • Policy for personvern • Standard for personvern • Standard for sletting av person opplysninger Bekjempe svindel* Svindel S4-1, S4-2, S4-3, S4-4, S4-5 Negativ påvirkning på personkunder dersom vi bidrar til, eller har direkte forbindelse til, svindel via finansielle tjenester. Nedstrøms • Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet • Konkrete arbeidsbeskrivelser på hvordan vi håndterer svindel *Tema er selskapsspesifikt 123
Page 124
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker sosiale forhold, i tillegg til miljømessige og styringsmessige aspekter og er forankret i konsernets bærekraftstrategi. Den omfatter blant annet hvordan konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Policyen er i samsvar med internasjonale forpliktelser nevnt i siste kolonne. Policyen revideres årlig. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser, og deres forretningsforbindelser følger policyen • Offentlig • Regnskapsloven • EUs bærekraftsdirektiv • Åpenhetsloven • Likestillings- og diskrimineringsloven • EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i finansforetak • FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs 17 bærekraftmål • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • ILOs kjernekonvensjoner Policy for produkt og tjenestestyring Policyen setter krav til hvilke produkter og tjenester konsernet kan tilby, og hvordan disse skal vurderes og kvalitetssikres. Den skal sikre at tilbudene er i tråd med kundens interesser, konsernets etiske retningslinjer, bærekraft, risikovilje og god forretningsskikk. Et sentralt prinsipp er at kundeklager og uønskede hendelser skal registreres og håndteres for å redusere skade og forhindre gjentakelser. • Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Intern • Markedsføringsloven • EBA-retningslinjer for styring og kontroll • EBA-retningslinjer for produktstyring og kontroll • ESMA-retningslinjer om produktstyringskrav i MiFID II • Forsikringsdistribusjonsdirektivet Policy og standard for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2. • Konserndirektør Forretningsprosesser & Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert hensyn til personvernrisiko og praksis som kan bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2 • Konserndirektør Økonomi, Finans & Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser, og deres forretningsforbindelser følger standarden • Offentlig • Åpenhetsloven • FNs bærekraftsmål • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • FNs erklæring om urfolks rettigheter • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) • ILOs kjernekonvensjoner Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon Standarden har som formål å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring. • Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet, særlig de som jobber med markedsføring og samarbeid med eksterne byråer. • Intern • Markedsføringsloven • Grønnvaskingsplakaten • Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring • ESMAs fire prinsipper for bærekraftspåstander Standard for sletting av personopplysninger Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål. Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle ansatte i konsernet som behandler personopplysninger. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Standard for universell utforming av ITløsninger *** Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester. • SpareBank 1 Utvikling • Gjelder for alle som utvikler bankens digitale tjenester • Intern • Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger Standard for utvikling og bruk av AI/ML Standarden for utvikling og bruk av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) fastsetter krav og føringer for ansvarlig, etisk og sikker utvikling og bruk av AI-løsninger, i tråd med konsernets etiske retningslinjer. Den sikrer at AI løsninger er transparente, kan forklares og forstås av relevante interessenter, er rettferdige, og ikke diskriminerer mot utvalgte individer eller grupper, samt at modellene er sikret mot eksterne angrep eller interne misbruk. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet og samarbeidspartnere i utvikling, drift og forvaltning. • Intern • EU sin AI Act * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. *** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester. SpareBank 1 Sør-Norge har ikke hatt noen saker om brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. 124 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 125
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker sosiale forhold, i tillegg til miljømessige og styringsmessige aspekter og er forankret i konsernets bærekraftstrategi. Den omfatter blant annet hvordan konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Policyen er i samsvar med internasjonale forpliktelser nevnt i siste kolonne. Policyen revideres årlig. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser, og deres forretningsforbindelser følger policyen • Offentlig • Regnskapsloven • EUs bærekraftsdirektiv • Åpenhetsloven • Likestillings- og diskrimineringsloven • EBA-retningslinjer om håndtering av ESG-risiko i finansforetak • FNs Global Compact 10 prinsipper for ansvarlig næringsliv • FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift • FNs 17 bærekraftmål • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • ILOs kjernekonvensjoner Policy for produkt og tjenestestyring Policyen setter krav til hvilke produkter og tjenester konsernet kan tilby, og hvordan disse skal vurderes og kvalitetssikres. Den skal sikre at tilbudene er i tråd med kundens interesser, konsernets etiske retningslinjer, bærekraft, risikovilje og god forretningsskikk. Et sentralt prinsipp er at kundeklager og uønskede hendelser skal registreres og håndteres for å redusere skade og forhindre gjentakelser. • Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Intern • Markedsføringsloven • EBA-retningslinjer for styring og kontroll • EBA-retningslinjer for produktstyring og kontroll • ESMA-retningslinjer om produktstyringskrav i MiFID II • Forsikringsdistribusjonsdirektivet Policy og standard for personvern Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2. • Konserndirektør Forretningsprosesser & Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden beskriver hvordan konsernet forholder seg til internasjonale forpliktelser knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke forårsaker eller bidrar til negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert hensyn til personvernrisiko og praksis som kan bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2 • Konserndirektør Økonomi, Finans & Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser, og deres forretningsforbindelser følger standarden • Offentlig • Åpenhetsloven • FNs bærekraftsmål • FNs verdenserklæring om menneskerettighetene • FNs erklæring om urfolks rettigheter • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) • ILOs kjernekonvensjoner Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon Standarden har som formål å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring. • Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet, særlig de som jobber med markedsføring og samarbeid med eksterne byråer. • Intern • Markedsføringsloven • Grønnvaskingsplakaten • Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring • ESMAs fire prinsipper for bærekraftspåstander Standard for sletting av personopplysninger Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål. Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle ansatte i konsernet som behandler personopplysninger. • Intern • Personopplysningsloven • Personvernforordningen (GDPR) Standard for universell utforming av ITløsninger *** Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester. • SpareBank 1 Utvikling • Gjelder for alle som utvikler bankens digitale tjenester • Intern • Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger Standard for utvikling og bruk av AI/ML Standarden for utvikling og bruk av kunstig intelligens (AI) og maskinlæring (ML) fastsetter krav og føringer for ansvarlig, etisk og sikker utvikling og bruk av AI-løsninger, i tråd med konsernets etiske retningslinjer. Den sikrer at AI løsninger er transparente, kan forklares og forstås av relevante interessenter, er rettferdige, og ikke diskriminerer mot utvalgte individer eller grupper, samt at modellene er sikret mot eksterne angrep eller interne misbruk. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet og samarbeidspartnere i utvikling, drift og forvaltning. • Intern • EU sin AI Act * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. *** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester. SpareBank 1 Sør-Norge har ikke hatt noen saker om brudd på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) eller ILO-erklæringen om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. 125
Page 126
3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med forbrukere om påvirkninger (S4-2) Perspektivene til våre kunder SpareBank 1 Sør-Norge har åpne dører i hele markedsområ - det. Ansatte i kundefront og personmarkedet er i konti - nuerlig dialog med personkundene til konsernet. Kunder kan også booke digitale møter for å få råd og hjelp ved store og små livshendelser. Banken har en beste praksis for rådgivning, som innebærer å anbefale bevisste valg for mer likestilt økonomi, f.eks. å involvere begge parter i parforhold, fordele sparemidler, og tilpasse forsikring. Rådgiverne håndterer daglig et bredt spekter av problem - stillinger og jobber aktivt for å redusere økonomisk stress ved å skape oversikt og orden i hverdagsøkonomien til kunden. Nye problemstillinger meldes inn via Brukerstøtte. Rådgivere besøker også skoler for å gi unge økonomiopp - læring. Banken gjennomfører jevnlige kunde- og markedsunder - søkelser for å kartlegge tilfredshet, behov og barrierer. Kunderelasjoner måles hvert halvår, og analyser baseres på behandlingsgrunnlag som ivaretar kundens rettigheter og regulatoriske krav. Innsikten brukes bl.a. til å utvikle tiltak for sosial inkludering, som å redusere digitalt utenforskap i samarbeid med Kakadu. Gjennom kunderåd har konsernet direkte kontakt med representanter fra lokalsamfunnene i en rekke av kjer - neområdene. Kunderådet fungerer som bankens lokale sparringspartner og lyttepost, og gir verdifulle tilbake - meldinger både til konsernet og stiftelsen. Medlemmene har bred lokalkunnskap og gir innspill om kundebehov og forbedringsmuligheter. Flere tjenester har tilbakemeldingsfunksjoner og vars - lingskanaler ved misnøye (se kap. 3.2.2.2 for rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger og bekymringsmeldinger). Ut over dette har vi ikke spesifikke rutiner for hvordan per - spektivene til våre forbrukere og sluttbrukere skal inklude - res i beslutningsprosesser. Interessentdialogen er viktig for å inkludere per - spektiver fra våre forbrukere i konsernets strategi og videre arbeid. Se Generelle opplysninger (ESRS2) «Interessentene og synspunktene deres» kap. 1.3.2. READ_MORE Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon (digitale tjenester) og Konserndirektør Privatmarked (fysiske tilbud) har operasjonelt ansvar for å sikre at vi kommuniserer tydelig og godt med kundene og ivaretar kundeperspektivet i beslutningene våre. Kundens personvern Konsernet har høyt fokus på etterlevelse av personvernre - gelverket (General Data Protection Regulation – GDPR), og følger bransjenormer fra Finans Norge (bank og kreditt - foretak) og Eiendom Norge (eiendomsmegling). Vi jobber kontinuerlig for å sikre åpenhet og trygg, lovlig og korrekt behandling av personopplysninger, og informerer tydelig om kundens rettigheter. Personvernerklæringen på bankens nettsider forklarer formål, behandlingsgrunnlag og hvordan opplysningene behandles. Den oppdateres løpende. Vi innhenter samtykke ved behandling av særlige katego - rier personopplysninger (f.eks. helse- og fagforeningsopp - lysninger) og ved personalisert markedsføring. Samtykket ivaretar formkravene i personvernforordningen - det er fri - villig, uttrykkelig og informert, gir kundene god informasjon om hva samtykkene brukes til. Det kan enkelt trekkes tilbake i mobil- og nettbank, og da opphører aktiviteten samtykket var knyttet til, umiddelbart. Bankens personvernavdeling består av personvernombu - det og et rådgiverteam, som kundene kan kontakte når de har spørsmål om personvern eller ønsker å benytte seg av sine rettigheter. Avdelingen sikrer etterlevelse av person - vern-regelverk og interne retningslinjer, og bidrar strategisk og operativt til pålitelig behandling av personopplysninger. Arbeidet skal opprettholde tilliten hos kunder og inter - essenter, redusere risikoen for regulatoriske bøter eller sanksjoner, og beskytte konsernets omdømme. Datterselskap i EiendomsMegler 1-alliansen har et eget fag - utvalg som sender ut en GDPR KIT til ledere. Pakken inne - holder behandlingsprotokoll, leverandøroversikt, rutiner, risiko- og kontrollmatrise, databehandleravtale og data - delingsavtale for å hente inn samtykke fra forbrukere, og rutine for håndtering av personopplysninger. Foretakene tilpasser rutinene selv. Varslinger om personvernavvik behandles likt som i resten av konsernet. Bekjempe svindel Banken har en egen avdeling med fagspesialister som kun håndterer svindelsaker. Kunder kan kontakte banken på telefon eller epost ved mistanke om svindel. Ansatte holder foredrag og gjennomfører kampanjer gjennom året for å bevisstgjøre om svindelmetoder, både i mobilbank, nettbank og medier. Arbeid med sårbare grupper Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeids - forhold (åpenhetsloven) gir konsernet ansvar for å unngå å krenke menneskerettighetene til grupper utsatt for diskri - minering. Åpenhetslovens prosess knyttet til tiltak basert på funn rundt finansiell tjenesteyting for privatmarkedet. er sentral for privatmarkedet. Etterlevelse av bransjenormer og regelverk som ivaretar sårbare grupper, som Finans Norges norm for finansiell inkludering, er viktig i tilpasning av nåværende produkter - og i utviklingen av fremtidige. Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er beskrevet i Generelle opplysninger (ESRS2) «Uttalelse om akt - somhetsvurderinger» kap. 1.2.4 READ_MORE Mye av vårt digitale utviklingsarbeid skjer via SpareBank 1 126 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 127
Utvikling. I enkelttilfeller har grupper med variert funksjons - evne blitt inkludert i utviklingsprosessen. Utover oven - nevnte punkter har ikke SpareBank 1 Sør-Norge spesifikke rutiner for å samle inn perspektiver fra sårbare grupper. Evaluering av arbeidet med våre produkter SpareBank 1 Sør-Norge gjør en risikoanalyse av produkter og tjenester årlig for å sikre at endringer i produkter, tjenes - ter, prosesser og systemer vurderes grundig og kvalitets - sikres. Det skal sikre etterlevelse av lover og forskrifter, og at risikoer er kjent, forstått, akseptert og i tråd med konser - nets mål. Analysen vurderer kundeperspektivet og rangerer produkter etter risiko basert på egenskaper, distribusjon og markedsføring. Fra 2025 inkluderes også datterselskap i risikoanalysen. Det operasjonelle rammeverket PoPS (produkt-, prosess- og systemscoring) er konsernets verktøy for risikovurdering og godkjenning av endringer, og bidrar til etterlevelse av policy for produkt- og tjenestestyring. PoPS vurderer blant annet hvor komplekse produktene våre er, hvor enkle de er å forstå for kunden, og hvordan produktet skal markedsfø - res mot aktuelle kundesegmenter. I SpareBank1 Sør Norge gjennomfører vi en PoPS innenfor produktområdet hver gang vi: • Innfører et nytt produkt • Endrer egenskaper til et produkt • Lanserer et eksisterende produkt til nye kundesegmenter • Gjør vesentlige endringer i vilkår til produkter Bevare sparebanktradisjonen SpareBank 1 Sør-Norge bygger på sparebankmodel - len. Syv av de største eierne er sparebankstiftelser. I tråd med tradisjonen deler stiftelsene ut gaver til all - mennyttige formål basert på overskuddet. Når banken skaper verdier, investerer stiftelsene disse tilbake i lokalsamfunnene gjennom prosjekter til allmenn nytte. Sparebanktradisjonen er ikke et produkt, men et resultat av overskuddet fra våre tjenester. Ifølge Menon Economics gir hver krone fra spare banknæringen til allmennyttige formål en samfunn søkonomisk merverdi på 3,1 kroner. Gjennom stiftelsene er lokalsamfunnet vår største eier. Deres innsikt er avgjørende for videreutvikling av lokalsamfunnene vi er en del av. Dialog skjer via innspill fra søkere, statistikk og analyser, møter med lag og foreninger, forskningsprosjekter og jevnlige interessentmøter. Stiftelsene samarbeider med banken om konsepter som GründerAcademy, Julegiver og økonomi- og karri - erevalg i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. For å sikre at midlene fra våre tjenester gir positive resultater i markedsområdet, jobber banken tett med stiftelsene. Konserndirektør for Kundetilbud, Marked og Innovasjon har det øverste operasjonelle ansvaret for kommunikasjon rundt sparebanktradisjonen. Dersom det oppstår bekymringer knyttet til arbeidet med å bevare sparebanktradisjonen, skal «Varsling av kritikkverdige forhold» benyttes – og behandles som øvrige varsler. Sparebanktradisjoner i 185 år De 7 sparebankstiftelsene eier til sammen ca. 45 % av SpareBank 1 Sør Norge 127
Page 128
3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan melde inn bekymringer (S4-3) SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg og inkluderende bank for forbrukere og sluttbrukere. Tilgjengelige varslings - kanaler for alle aktører som påvirkes av vår drift er viktig for å avdekke kritikkverdige forhold. Tre ulike varslingskanaler er tilgjengelige på nettsiden for aktører som ønsker å varsle om ulike forhold. Relevante steder informeres det om kunders rett til innsyn, kanaler for kontakt, behandlingsprosess for klager, og videre muligheter dersom varslingen ikke oppfattes som tilstrek - kelig. SpareBank 1 Sør-Norge har ingen interne rutiner for å vurdere kunders tillit til våre varslingskanaler, men infor - merer der det er mulig om retten til å klage til tredjeparter dersom det oppleves at klagen ikke løses tilstrekkelig. For å identifisere negative påvirkninger har vi tre eksterne kanaler hvor forbrukere og sluttbrukere kan varsle om uønskede hendelser, oppførsel og bekymringer: Varslingskanal Ansvarlig for oppfølging Rutine for varslingskanal Tilgjengelighet Kontaktkanal for personvern Bankens person vern- ombud • Avvik fra prinsipper og krav i standard for personvern er en uønsket hendelse og må registreres som et brudd på regler og retningslinjer i henhold til konsernselskapets rutine for oppfølging av avvik. • Lenke på bankens og EiendomsMegler 1 sine hjemmesider. • Vi opplyser forbrukere og sluttbrukere om retten til å klage til Datatilsynet. Varslingskanal om kritikkverdige forhold Konsernets varslings - mottak • Bankens varslingsmottak håndterer interne og eksterne varslinger om kritikkverdige forhold etter bankens interne varslingsrutine. Se mer detaljert informasjon om varslingsmottaket i S1. • Lenke på bankens hjemmesider Kanal for kundeklage Bankens klageservice • Rutine for kundeklager krever svar på henvendelsen innen 15 virkedager, eller midlertidig svar ved lengre behandlingstid. Klageservice har ansvaret for å involvere relevante ansatte og beslutte løsning. • Bankens side for kundeklager • Vi opplyser forbrukere og sluttbrukere om retten til å klage til Finansklagenemda. SpareBank 1 Sør-Norge har ansvaret for å håndtere mottatte varsler forsvarlig, og samtidig verne den som varsler mot alle former for gjengjeldelse. Håndteringsrutiner er utarbeidet som et supplement til varslingsrutinene for å sikre god saksbehand - ling av fremsatte varsler mot konsernet. 128 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 129
Varsling av kritikk verdige forhold Forhold som er i strid med regulato - riske krav, konsernets etiske retnings - linjer eller etiske regler som er allment anerkjente i samfunnet. Kundeklage Tvister av rettslig karakter, som springer ut av kon - traktsforhold med banken eller avvisning av kunde- og tjenesteforhold. Personvern Avvik fra prinsipper og krav i standard for personvern for hele konsernet. ↓ ↓ ↓ ↓ Hendelsesdatabasen Etter policy for produkt- og tjenestestyring skal kundeklager og øvrige uønskede hendelser relatert til produkter og tjenester registreres og behandles for å minimere skade for kundene, samt sikre at tiltak iverksettes for å unngå at lignende kan skje igjen. Saksbehandlere vil i Hendelsesdatabasen velge saker til oppfølging, og vurdere korrekt oppfølgingsansvar og involverte kontaktpersoner. Systemet skal sikre at ledere alltid har tilgang til alle hendelser på sitt område, og at ingen har innsyn som ikke skal ha det. Gjennom saksbehandlingen skal det vurderes hovedårsak bak hendelsen og læringspotensialet for å forhindre framtidige hendelser, samt eventuelt dokumenteres beløpsmessige konsekvenser. Det skal også angis om det skal etableres videre tiltak. Slike tiltak må beskrives i Hendelsesdatabasen, slik at noen uten kjennskap til saken kan forstå hva som er gjort for å hindre at hendelsen gjentar seg Det er kun saksbehandlere, kontaktpersoner, ledere på avdelingen hvor hendelsen oppsto og ansatte i avdeling for operasjonell risiko som har tilgang til registrerte hendelser. Ansatte i avdeling for operasjo - nell risiko er de eneste som har tilgang til alle hendel - sene som registreres. Alle medarbeidere i SpareBank 1 Sør-Norge er pålagt taushetsplikt og skal under - skrive taushetserklæring. Taushetsplikten gjelder for alt en i sin stilling måtte få kjennskap til om konsernet, konsernets kunder, ansatte og andre forhold. Tiltaksdatabasen Varsler fra Hendelsesdatabasen videreføres til Tiltaksdatabasen hvis konsernet har avdekket negative konsekvenser og anser behov for videre oppfølging for å forebygge nye hendelser. I Tiltaksbasen kan det registreres fire ulike forbe - dringstiltak. «Generelt forbedringstiltak» som et fore - byggende tiltak uten foranledning, «Forbedringstiltak etter uønsket hendelse», «Forbedringstiltak etter innspill fra revisjon», og «HMS-relatert forbedringstil - tak». Alle tiltak skal følge en struktur med tydelig defi - nerte tiltak, behovsgrunnlag, og ønsket sluttresultat. Tiltak som etableres for å redusere identifiserte risikoer følges opp for å sikre planlagt gjennomfø - ring. Dersom tiltak blir forsinket eller viser seg å være vanskelige å gjennomføre, vurderes det om restri - siko er besluttet på feil grunnlag og må revurderes. Beslutningstaker har ansvaret for at risikoreduse - rende tiltak blir gjennomført, mens risiko- og compli - anceavdelingene i banken overvåker fremdriften. Lukkede tiltak gjennomgås av avdeling for operasjo - nell risiko i samråd med avdelingene for compliance, og anskaffelser og kvalitet. Det blir gjort en vurdering av hvorvidt gjennomførte tiltak er tilstrekkelige, eller om det er behov for ytterligere tiltak. 129
Page 130
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting Ikke diskriminering Våre personkunder skal ikke bli (utilsiktet) diskriminert • Banken samarbeider med NAV i flere kommuner banken leverer banktjenester til, gjennom klasseromsundervisning til brukere og opplæring av NAV-ansatte for å bidra i arbeidet med flyktninger og andre brukere.* • Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester og ikke-diskriminering.* • Vurdering av arbeidet på personmarkedet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.* • I 2025 ble det implementert en strategi for kunstig intelligens. Strategien skal sikre sluttbrukernes tillit til våre systemer ved å sette klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og sikkerhet. Det ble samtidig utviklet en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet. • Deltakere fra banken, ledere kundefront og fagledere bærekraft, deltok på samling i regi av Finans Norge om finansiell inkludering i februar 2025. • Under Kongsberg Agenda 2025 holdt vi arrangementet Sosial bærekraft 2025 med digital og finansiell inkludering blant temaene. • Vi skal kartlegge eventuell diskriminering av enkeltgrupper av personkunder: Undersøke vår utlånsportefølje om det er behov for å sette mål knyttet til ikke-diskriminering gjennom å sjekke for ulike faktorer (kjønn og alder) med utilsiktete forskjeller. Basert på eventuelle funn vil det settes konkrete tiltak i 2026. • Vi har foreløpig ikke definert noen målsetting knyttet til temaet. Kartleggingsarbeidet vil vise eventuelt behov for å sette mål og tiltak. Tilgang til varer og tjenester Vi skal sikre at alle våre personkunder har enkel og likeverdig tilgang til våre produkter og tjenester, både fysisk og digitalt. • En standard for bærekraft i personmarkedet ble påbegynt i 2025. Standarden har blant annet som formål å definere arbeidet med å redusere vår negative påvirkning innen sosial- og finansiell inkludering, og øke vår positive påvirkning, gjennom å tilby produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder med ulike økonomiske utfordringer. Standarden skal ferdigstilles og vedtas av ledergruppe i 2026 og deretter implementeres i konsernet. • Vurdering av arbeidet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet, compliancekontroller på investeringsområdet, samt kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.* • Vi har 16 kunderåd i dag som gir tilbakemelding på bankens produkter og tjenester. Det jobbes med å etablere flere kunderåd som dekker Buskerud, Vestfold og Telemark i 2026. • SpareBank 1 Sør-Norge har signert en avtale med Kakadu som leverer tjenester for å øke evnen de mindre digitale har til å utføre digitale oppgaver. Tjenesten til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes. • SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032 med tilhørende handlingsplan på kort-, mellom- og lang sikt. • Vi har revidert kontorkonseptet vårt i 2025 og utviklet en konsepthåndbok som sikrer universell utforming og inkluderende lokaler, med tiltak som trinnfrie innganger, automatiske dører og akustiske forbedringer. Tydelig skilting, digitale verter og tilpasninger for syns-, hørsels- og bevegelseshemminger hjelper kundene å orientere seg i lokalene våre og hjelper oss å behandle dem godt. Kontorprosjekter som Fana, Sandnes, Kongsberg og Madla følger konseptet og kravene i ombyggingen. Kontorkonseptet skal blant annet bidra til sterke kunderelasjoner og kundebehandling. • Kontoret i Kongsberg er sertifisert som demensvennlig etter at ansatte tok et kurs fra kommunen og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Statsministeren overrakte diplomet. Kurset styrker også evnen til å gi god service til andre kunder som trenger ekstra bistand med banktjenester. • Mål: Våre kunder skal ha tilgang til våre digitale tjenester. • Mål: Våre kontorer skal bidra til synlighet, tilstedeværelse og sterke kunderelasjoner. Finansiell helse Våre personkunder skal føle trygghet for egen økonomi. • Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom Ungt Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje med rådgivere som har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på videregående skoler i noen av våre kjerneområder for å styrke økonomisk forståelse og kontroll fra ung alder. Det er også etablert et lignende samarbeid med K-Tech for lærlinger i Kongsberg-industrien.* • Bærekraftavdelingene i SpareBank 1-alliansen har gjort erfaringsoverføring på tematikken og blitt inspirert til videre arbeid, blant annet gjennom felles bærekraftforum i november 2025 med hele personmarked som målgruppe. Arbeidet med å sette konkrete tiltak i egen bank forsetter i 2026. • Gjennom samarbeidet med Frida Grande sin podcast opplyser vi forbrukere om smarte økonomiske valg, blant annet en episode med psykolog Ingvild Stjernen Tisløv om økonomi og psykisk helse på verdensdagen for psykisk helse. • Mål: Vi skal bidra til økonomiopplæring i grunnskolen Økonomisk likestilling Gjennom vår rådgivning, produkter og tjenester skal vi styrke økonomisk likestilling hos våre personkunder • SpareBank 1 Sør-Norge har som to temaer i sin beste praksis for økonomisk rådgivning å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene» og «bevisste valg om mer likestilt økonomi»*. Ved å sikre lik kunnskap og informasjon til begge parter bidrar vi til at begge parter i et forhold kan ta del i beslutninger som påvirker deres økonomi, slik at de kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Et aspekt med dette er sparing og økonomisk buffer, men det gjelder også lån, eierskap og forsikring. • Det har vært et ønske om en teknisk løsning som ivaretar dette, men grunnet kapasitet hos SpareBank 1 Utvikling er det uvisst om det kommer på plass og vi ivaretar dette gjennom beste praksis som sikrer referat og møteinnkallelser til begge parter. • Banken er deleier i Justify (gjennom Finstart Nordic). Samarbeidet med Justify gir bankens kunder enkel, rimelig og digital tilgang til juridiske avtaler som sikrer verdier og forebygger konflikt. Dette bidrar til økonomisk likestilling ved å motvirke skjevheter i eierskap og arv, og styrker finansiell inkludering ved å gjøre tjenester tilgjengelige for flere, fremmer digital inkludering gjennom brukervennlige BankID -løsninger og forbedrer finansiell helse ved å redusere økonomisk sårbarhet.* • Mål: Vi skal bidra til å utlikne kjønnsforskjeller i volum spareavtaler. • Måling: Prosentandel kvinner og menn som har langsiktige spareavtaler (pensjons- og fondssparing) Ansvarlig markedsføring Vi skal drive ansvarlig markedsføring, og unngå grønnvasking • Som en del av compliancekontroll på investeringsområdet går alle produkter i personmarkedet gjennom en risikovurdering for å avdekke potensielle tilfeller av grønnvasking. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for produktene når det kommer til egenskaper, markedsføring og distribusjon. * • Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon er revidert i 2025 og skal sikre ansvarlig markedsføring i praksis og prinsippene i grønnvaskingsplakaten. • Basert på web-atferd ble det i 2025 sendt ut en personlig e-post på refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen mobilbank. • Ansatte og ledere innen markedsføring, kommunikasjon og bærekraft tok et kurs om grønnvasking i 2025 basert på konkrete eksempler fra SpareBank 1s nettsider og offentlige dokumenter. Kurset tok utgangspunkt i kommende endringer i markedsføringsloven og tillegg til forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») knyttet til forbrukervern i det grønne skiftet. • I 2026 skal standard for bærekraft i bedriftsmarked revideres og tydeligere inkludere grønnvaskingsaspekter. Ny planlagt standard for bærekraft i personmarkedet vil også ta inn hensyn til grønnvasking. Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon skal også revideres i lys av oppdatert markedsføringslov. Det vil være behov for nødvendig opplæring til relevante ansatte. • Som del av årlig vurdering av bærekraftrisiko knyttet til distribusjon av verdipapirfond vil det bli vurdert tilpasninger i retningslinjene i lys av oppdateringer om grønnvasking i markedsføringsloven. • Måling: Ingen kundeklager på markedsføring og grønnvasking • Måling: Ingen bøter under markedsføringsloven 130 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 131
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4) Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting Ikke diskriminering Våre personkunder skal ikke bli (utilsiktet) diskriminert • Banken samarbeider med NAV i flere kommuner banken leverer banktjenester til, gjennom klasseromsundervisning til brukere og opplæring av NAV-ansatte for å bidra i arbeidet med flyktninger og andre brukere.* • Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester og ikke-diskriminering.* • Vurdering av arbeidet på personmarkedet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.* • I 2025 ble det implementert en strategi for kunstig intelligens. Strategien skal sikre sluttbrukernes tillit til våre systemer ved å sette klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og sikkerhet. Det ble samtidig utviklet en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet. • Deltakere fra banken, ledere kundefront og fagledere bærekraft, deltok på samling i regi av Finans Norge om finansiell inkludering i februar 2025. • Under Kongsberg Agenda 2025 holdt vi arrangementet Sosial bærekraft 2025 med digital og finansiell inkludering blant temaene. • Vi skal kartlegge eventuell diskriminering av enkeltgrupper av personkunder: Undersøke vår utlånsportefølje om det er behov for å sette mål knyttet til ikke-diskriminering gjennom å sjekke for ulike faktorer (kjønn og alder) med utilsiktete forskjeller. Basert på eventuelle funn vil det settes konkrete tiltak i 2026. • Vi har foreløpig ikke definert noen målsetting knyttet til temaet. Kartleggingsarbeidet vil vise eventuelt behov for å sette mål og tiltak. Tilgang til varer og tjenester Vi skal sikre at alle våre personkunder har enkel og likeverdig tilgang til våre produkter og tjenester, både fysisk og digitalt. • En standard for bærekraft i personmarkedet ble påbegynt i 2025. Standarden har blant annet som formål å definere arbeidet med å redusere vår negative påvirkning innen sosial- og finansiell inkludering, og øke vår positive påvirkning, gjennom å tilby produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder med ulike økonomiske utfordringer. Standarden skal ferdigstilles og vedtas av ledergruppe i 2026 og deretter implementeres i konsernet. • Vurdering av arbeidet gjøres med løpende målinger på kundetilfredshet, compliancekontroller på investeringsområdet, samt kontinuerlig arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.* • Vi har 16 kunderåd i dag som gir tilbakemelding på bankens produkter og tjenester. Det jobbes med å etablere flere kunderåd som dekker Buskerud, Vestfold og Telemark i 2026. • SpareBank 1 Sør-Norge har signert en avtale med Kakadu som leverer tjenester for å øke evnen de mindre digitale har til å utføre digitale oppgaver. Tjenesten til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes. • SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032 med tilhørende handlingsplan på kort-, mellom- og lang sikt. • Vi har revidert kontorkonseptet vårt i 2025 og utviklet en konsepthåndbok som sikrer universell utforming og inkluderende lokaler, med tiltak som trinnfrie innganger, automatiske dører og akustiske forbedringer. Tydelig skilting, digitale verter og tilpasninger for syns-, hørsels- og bevegelseshemminger hjelper kundene å orientere seg i lokalene våre og hjelper oss å behandle dem godt. Kontorprosjekter som Fana, Sandnes, Kongsberg og Madla følger konseptet og kravene i ombyggingen. Kontorkonseptet skal blant annet bidra til sterke kunderelasjoner og kundebehandling. • Kontoret i Kongsberg er sertifisert som demensvennlig etter at ansatte tok et kurs fra kommunen og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Statsministeren overrakte diplomet. Kurset styrker også evnen til å gi god service til andre kunder som trenger ekstra bistand med banktjenester. • Mål: Våre kunder skal ha tilgang til våre digitale tjenester. • Mål: Våre kontorer skal bidra til synlighet, tilstedeværelse og sterke kunderelasjoner. Finansiell helse Våre personkunder skal føle trygghet for egen økonomi. • Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom Ungt Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje med rådgivere som har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på videregående skoler i noen av våre kjerneområder for å styrke økonomisk forståelse og kontroll fra ung alder. Det er også etablert et lignende samarbeid med K-Tech for lærlinger i Kongsberg-industrien.* • Bærekraftavdelingene i SpareBank 1-alliansen har gjort erfaringsoverføring på tematikken og blitt inspirert til videre arbeid, blant annet gjennom felles bærekraftforum i november 2025 med hele personmarked som målgruppe. Arbeidet med å sette konkrete tiltak i egen bank forsetter i 2026. • Gjennom samarbeidet med Frida Grande sin podcast opplyser vi forbrukere om smarte økonomiske valg, blant annet en episode med psykolog Ingvild Stjernen Tisløv om økonomi og psykisk helse på verdensdagen for psykisk helse. • Mål: Vi skal bidra til økonomiopplæring i grunnskolen Økonomisk likestilling Gjennom vår rådgivning, produkter og tjenester skal vi styrke økonomisk likestilling hos våre personkunder • SpareBank 1 Sør-Norge har som to temaer i sin beste praksis for økonomisk rådgivning å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene» og «bevisste valg om mer likestilt økonomi»*. Ved å sikre lik kunnskap og informasjon til begge parter bidrar vi til at begge parter i et forhold kan ta del i beslutninger som påvirker deres økonomi, slik at de kan ta sunne økonomiske valg for fremtiden. Et aspekt med dette er sparing og økonomisk buffer, men det gjelder også lån, eierskap og forsikring. • Det har vært et ønske om en teknisk løsning som ivaretar dette, men grunnet kapasitet hos SpareBank 1 Utvikling er det uvisst om det kommer på plass og vi ivaretar dette gjennom beste praksis som sikrer referat og møteinnkallelser til begge parter. • Banken er deleier i Justify (gjennom Finstart Nordic). Samarbeidet med Justify gir bankens kunder enkel, rimelig og digital tilgang til juridiske avtaler som sikrer verdier og forebygger konflikt. Dette bidrar til økonomisk likestilling ved å motvirke skjevheter i eierskap og arv, og styrker finansiell inkludering ved å gjøre tjenester tilgjengelige for flere, fremmer digital inkludering gjennom brukervennlige BankID -løsninger og forbedrer finansiell helse ved å redusere økonomisk sårbarhet.* • Mål: Vi skal bidra til å utlikne kjønnsforskjeller i volum spareavtaler. • Måling: Prosentandel kvinner og menn som har langsiktige spareavtaler (pensjons- og fondssparing) Ansvarlig markedsføring Vi skal drive ansvarlig markedsføring, og unngå grønnvasking • Som en del av compliancekontroll på investeringsområdet går alle produkter i personmarkedet gjennom en risikovurdering for å avdekke potensielle tilfeller av grønnvasking. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for produktene når det kommer til egenskaper, markedsføring og distribusjon. * • Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon er revidert i 2025 og skal sikre ansvarlig markedsføring i praksis og prinsippene i grønnvaskingsplakaten. • Basert på web-atferd ble det i 2025 sendt ut en personlig e-post på refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen mobilbank. • Ansatte og ledere innen markedsføring, kommunikasjon og bærekraft tok et kurs om grønnvasking i 2025 basert på konkrete eksempler fra SpareBank 1s nettsider og offentlige dokumenter. Kurset tok utgangspunkt i kommende endringer i markedsføringsloven og tillegg til forskrift om urimelig handelspraksis («svartelista») knyttet til forbrukervern i det grønne skiftet. • I 2026 skal standard for bærekraft i bedriftsmarked revideres og tydeligere inkludere grønnvaskingsaspekter. Ny planlagt standard for bærekraft i personmarkedet vil også ta inn hensyn til grønnvasking. Standard for ansvarlig markedsføring og bærekraft i kommunikasjon skal også revideres i lys av oppdatert markedsføringslov. Det vil være behov for nødvendig opplæring til relevante ansatte. • Som del av årlig vurdering av bærekraftrisiko knyttet til distribusjon av verdipapirfond vil det bli vurdert tilpasninger i retningslinjene i lys av oppdateringer om grønnvasking i markedsføringsloven. • Måling: Ingen kundeklager på markedsføring og grønnvasking • Måling: Ingen bøter under markedsføringsloven 131
Page 132
3.2.3 Måleindikatorer og mål Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-5) I 2025 har det vært en prosess for å sette konkrete mål eller målinger knyttet til vesentlige tema mot personkunder. Bærekraftavdelingen har ledet prosessen, men kunderettede fagområder og divisjoner som jobber mot personkunder har vært involvert i arbeidet og det er de som har satt konkrete mål eller målinger. Kunder har ikke vært involvert direkte. Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent 3.2.3.1 Mål for tilgang til varer og tjenester Mål: Våre kunder skal ha tilgang til våre digitale tjenester Definisjon (metode) Måle andel aktive digitalbankbrukere. En aktiv digitalbankbruker defineres ved at man har vært innlogget i digitalbanken (nettbank eller mobilbank) minst én gang siste 30 dager. Rapport leveres av Tieto Evry månedlig. Kortsiktig mål (+/ 1 år) Opprette baseline for antall kunder som har logget inn i digitalbank minst én gang siste 30 dager/totalt antall Status måloppnåelse 2026 KPI vil bli satt i 2026 2025 87,3% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) 90% digitalbankbrukere Langsiktig mål (>5 år) 95% digitalbankbrukere Baseline 2025: 87,3% aktive digitalbankbrukere Tiltak • Implementere standard for bærekraft i personmarked i 2026. • Tjenesten til Kakadu er implementert og skal ut på nettsidene våre i 2026 og testes. • Kunderåd som gir tilbakemelding på bankens produkter og tjenester. • SpareBank 1-alliansen har besluttet målbilde for fremtidens digitalbank 2026-2032 med tilhørende handlingsplan. Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting Bevare sparebank tradisjonen Vi skal bekjempe utenforskap, synliggjøre lokalkunnskap og styrke omdømmet som lokalbank gjennom overskudd som deles ut via stiftelsene i kjerneområdene våre • Vi synliggjør lokalkunnskap igjennom vårt konjunkturbarometer som viser økonomiske forventninger til næringslivet hos bedrifter i kjerneområdet. Det gjennomføres undersøkelse tre ganger i året, og det holdes foredrag ulike steder i markedsområdet.I 2025 dekket vi alle fylkene med fysiske foredrag og vi skal i 2026 jobbe enda mer med å være fygitalt, både fysisk gjennom foredrag og digitalt gjennom nettside, sosiale medier m.m., tilstede. Det skal settes en baseline for måling av synlighet i 2026. • Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot konsernets bærekrafttema. * • I 2025 ble det gjort en kost/nytte-vurdering på at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en egen policy knyttet til bankens arbeid mot stiftelsene. Men man har gått opp grensen tydeligere mellom stiftelse og sponsorater, tydeliggjort roller, ansvar, kommunikasjon og samarbeid med stiftelsene, og forankret dette i relevante roller i konsernledelsen. • Måling: Midler delt ut gjennom stiftelsene Personvern Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard med pålitelig og lovlig behandling av personopplysninger som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern. Det utføres jevnlig systematiske og risikobaserte kontroller i banken som dekker viktige områder innen personvern. Dette gir kontinuerlig oversikt over konsernets etterlevelse, avdekker forbedringsbehov, bedrer bankens evne til å oppdage personvernrisikoer og gjør det mulig å håndtere risiko proaktivt. Personvernombudet rapporterer fast til styret og ledelse.* • Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert en egen vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle avvik og ivareta berørte kunder.* • Alle ansatte gjennomfører jevnlig opplæring på personvernfor å sikre forståelse av gjeldende regelverk og interne rutiner. Opplæringen leveres gjennom en kombinasjon av e-læringskurs, klasseromsundervisning, intranettartikler og målrettede kampanjer.* • Personvernavdelingen i banken består på nåværende tidspunkt av personvernombudet og to personvernrådgivere. Avdelingen er organisert i andre forsvarslinje. I Q3 2025 ble personvernområdet styrket med en egen dedikert ressurs i første forsvarslinje. Rollen vil sikre en større utøvelse og involvering i 1.linje, og vil bl.a. ha fokus på leverandøroppfølging, opplæring og risikobaserte 1.linjekontroller. Rollen er organisert under Sikkerhetsavdelingen, men vil rapportere kontroller og funn direkte til personvernombudet. • Mål: Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvern • Måling: Ingen hendelser som er klassifisert som alvorlige brudd på personopplysnings- sikkerheten etter GDPR Bekjempe svindel Beskytte personkunder mot svindel gjennom opplæring og forebyggende arbeid • Foredrag gjennom året for ulike grupper i kjerneområdet vårt for å bevisstgjøre forbrukere om hvordan beskytte seg mot svindel.* • Meldinger i digitalbanken for å bevisstgjøre kunder på å beskytte seg mot svindel.* • Nasjonal kampanje i 2025 ”No way - du lurer ikke meg”, i samarbeid med andre norske banker, som går ut på selvforsvar mot svindel. • I 2026 implementeres nytt antisvindel-system som skal bidra til å oppdage svindel tidligere gjennom gode verktøy. Når verktøyene er tatt i bruk og testet vil det vurderes om det skal settes et mål med tilhørende måltall og tiltak. • Det forventes utarbeidelse av standard for antisvindel i starten av 2026. • Måling: Antall saker og beløp tapt og reddet *En del av tiltakene er kontinuerlige gjennom året, og fortsetter videre år, og er derfor ikke tidsbestemt. De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings-eller driftskostnader. Vi skal være nær kundene, digitalt og lokalt, ved å bidra til finansiell helse samt finansiell og digital inkludering 132 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 133
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak* Målsetting Bevare sparebank tradisjonen Vi skal bekjempe utenforskap, synliggjøre lokalkunnskap og styrke omdømmet som lokalbank gjennom overskudd som deles ut via stiftelsene i kjerneområdene våre • Vi synliggjør lokalkunnskap igjennom vårt konjunkturbarometer som viser økonomiske forventninger til næringslivet hos bedrifter i kjerneområdet. Det gjennomføres undersøkelse tre ganger i året, og det holdes foredrag ulike steder i markedsområdet.I 2025 dekket vi alle fylkene med fysiske foredrag og vi skal i 2026 jobbe enda mer med å være fygitalt, både fysisk gjennom foredrag og digitalt gjennom nettside, sosiale medier m.m., tilstede. Det skal settes en baseline for måling av synlighet i 2026. • Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot konsernets bærekrafttema. * • I 2025 ble det gjort en kost/nytte-vurdering på at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en egen policy knyttet til bankens arbeid mot stiftelsene. Men man har gått opp grensen tydeligere mellom stiftelse og sponsorater, tydeliggjort roller, ansvar, kommunikasjon og samarbeid med stiftelsene, og forankret dette i relevante roller i konsernledelsen. • Måling: Midler delt ut gjennom stiftelsene Personvern Konsernet skal kjennetegnes av høy etisk standard med pålitelig og lovlig behandling av personopplysninger som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet • Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern. Det utføres jevnlig systematiske og risikobaserte kontroller i banken som dekker viktige områder innen personvern. Dette gir kontinuerlig oversikt over konsernets etterlevelse, avdekker forbedringsbehov, bedrer bankens evne til å oppdage personvernrisikoer og gjør det mulig å håndtere risiko proaktivt. Personvernombudet rapporterer fast til styret og ledelse.* • Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert en egen vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle avvik og ivareta berørte kunder.* • Alle ansatte gjennomfører jevnlig opplæring på personvernfor å sikre forståelse av gjeldende regelverk og interne rutiner. Opplæringen leveres gjennom en kombinasjon av e-læringskurs, klasseromsundervisning, intranettartikler og målrettede kampanjer.* • Personvernavdelingen i banken består på nåværende tidspunkt av personvernombudet og to personvernrådgivere. Avdelingen er organisert i andre forsvarslinje. I Q3 2025 ble personvernområdet styrket med en egen dedikert ressurs i første forsvarslinje. Rollen vil sikre en større utøvelse og involvering i 1.linje, og vil bl.a. ha fokus på leverandøroppfølging, opplæring og risikobaserte 1.linjekontroller. Rollen er organisert under Sikkerhetsavdelingen, men vil rapportere kontroller og funn direkte til personvernombudet. • Mål: Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvern • Måling: Ingen hendelser som er klassifisert som alvorlige brudd på personopplysnings- sikkerheten etter GDPR Bekjempe svindel Beskytte personkunder mot svindel gjennom opplæring og forebyggende arbeid • Foredrag gjennom året for ulike grupper i kjerneområdet vårt for å bevisstgjøre forbrukere om hvordan beskytte seg mot svindel.* • Meldinger i digitalbanken for å bevisstgjøre kunder på å beskytte seg mot svindel.* • Nasjonal kampanje i 2025 ”No way - du lurer ikke meg”, i samarbeid med andre norske banker, som går ut på selvforsvar mot svindel. • I 2026 implementeres nytt antisvindel-system som skal bidra til å oppdage svindel tidligere gjennom gode verktøy. Når verktøyene er tatt i bruk og testet vil det vurderes om det skal settes et mål med tilhørende måltall og tiltak. • Det forventes utarbeidelse av standard for antisvindel i starten av 2026. • Måling: Antall saker og beløp tapt og reddet *En del av tiltakene er kontinuerlige gjennom året, og fortsetter videre år, og er derfor ikke tidsbestemt. De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings-eller driftskostnader. Mål: Kontorene våre skal bidra til synlighet, tilstedeværelse og sterke kunderelasjoner Definisjon (metode) Kontorundersøkelse ble sendt til alle ansatte (unntatt ansatte med arbeidssted Finansparken) i konsernet våren 2025. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge kunde- og ansattopplevelse i kontorkanalen. Ny undersøkelse vurderes gjennomført i 2027. Kortsiktig mål (+/ 1 år) Opplevd støtte på kundebehandling 90% Status måloppnåelse 2025 90,2% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) Opplevd støtte på kundebehandling 93% Langsiktig mål (>5 år) Opplevd støtte på kundebehandling 95% Baseline 2025: 90,2% Tiltak • Basert på funn i kontorundersøkelsen har vi revidert og dokumentert kontorkonseptet for SpareBank 1 Sør-Norge. Kontorkonseptet skal blant annet bidra til sterke kunderelasjoner og kundebehandling. • Byggeprosjekt skal leveres i henhold til et standardisert kontorkonsept. • Ny undersøkelse (effektmåling) vurderes gjennomført i 2027, men undersøkelsen er omfattende, og gjennomføring i 2027 avhenger av at nytteverdien anses stor nok. Hvis undersøkelsen forskyves vesentlig i tid, eller ikke gjennomføres, vil vi vurdere andre mål for hvorvidt et bredt mangfold av kunder har tilgang til produktene og tjenestene våre. 133
Page 134
3.2.3.2 Mål for finansiell helse Mål: Bidra til økonomiopplæring i grunnskolen og på videregående skoler Definisjon (metode) Rådgivere fra banken (”økonomipatruljen”) holder opplæring i økonomi for grunnskoler og på videregående skoler i vårt kjerneområde i samarbeid med Ungt Entreprenørskap (UE). UE sender liste over deltagelse (antall elever påmeldt). Kan være avvik ved elevfravær. Kortsiktig mål (+/ 1 år) Nå 6000 elever Status måloppnåelse Skoleåret 24/25 6891 Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) Nå 10.000 elever Langsiktig mål (>5 år) Nå ut til flest mulig elever i kjerneområder Baseline Skoleåret 24/25: 6891 Tiltak • Rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge underviste elever, blant annet gjennom Ungt Entreprenørskap og i vår egen ”Økonomipatrulje”; en patrulje med rådgivere som har opplæring i økonomi på grunnskolenivå og på videregående skoler i noen av våre kjerneområder for å styrke økonomisk forståelse og kontroll fra ung alder. 3.2.3.3 Måleindikator på å bevare sparebanktradisjonen SpareBank 1 Sør-Norge kan ikke sette et eget mål på utdeling av midler gjennom de syv sparebankstiftelsene som eier til sammen ca. 45 % av SpareBank 1 Sør-Norge, men vi følger opp det positive arbeidet gjennom måleindikator: Kategori 2025 2024 Midler delt ut gjennom de syv SpareBank 1-stiftelsene* 666.549.071 4 87.8 87.545 *SpareBank 1 Sør-Norge mottar rapport fra de syv stiftelsene (Sparebankstiftelsen SR-Bank, Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg, Kvinnheradstiftinga, SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Telemark, Sparebankstiftelsen Modum og Sparebankstiftelsen Nome) med oversikt over utdelt beløp. 3.2.3.4 Mål for økonomisk likestilling Mål: Utlikne kjønnsforskjeller* i volum spareavtaler Definisjon (metode) Gjennom vår ”beste praksis”-rådgivning skal vi bidra til en reduksjon i systematiske forskjeller i sparing mellom kjønn. Snittspareavtalen hos kvinner vs menn over 18 år eksludert Private Banking-kunder. Tall er beregnet på 3 mnd rullerende snitt. I kroner er gapet 600,-. Lønnsgap er ifølge SSB 12% og kan være en medvirkende faktor. Kortsiktig mål (+/ 1 år) Redusere volumdifferansen 3 prosentpoeng ned til 33% Status måloppnåelse 2025 36% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) Det har ikke blitt satt noe mål på mellomlang/lang sikt. Dette er under utarbeidelse. Langsiktig mål (>5 år) Baseline 2025: 36% volumdifferanse Tiltak • Det gjennomføres kvartalsvis kontroller for å sikre måloppnåelse. • Beste praksis for økonomisk rådgivning inkluderer å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene» og «bevisste valg om mer likestilt økonomi» • Sparevolum i fond fordelt på kjønn er kartlagt, og menns sparevolum er høyere. * Måltallene er basert på tilgjengelige kjønnsdata i kundesystemene, og reflekterer registrert kjønn. Eventuelle andre kjønnsidentiteter inngår ikke i datagrunnla - get per i dag. Det er derfor ikke grunnlag for å konstatere annen vesentlig påvirkning. Vi skal bidra til økonomisk likestilling i par- forhold og i samfunnet forøvrig 134 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Page 135
3.2.3.7 Måleindikator svindel **** Estimerte tall knyttet til svindelsaker: kontotransaksjoner Kategori 2025 2024* Antall behandlede svindelsaker, kontotransaksjoner 4.048 3.937 Potensielt tap** 106.051.882 72.330.062 Reddet*** 46.853.408 29.768.270 Tap som bæres av kunden 46.948.789 19.608.286 Tap som bæres av banken 5.265.875 9.817.860 * 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09 + hele konsernet 1.10-31.12 ** Potensielt tap er summen av de midlene som ble overført, eller forsøkt overført, ut av banken ifm. svindelen. *** Reddet er de midlene banken har fått tilbakeført fra mottakende virksomheter **** Inkluderer svindel både mot person- og bedriftskunder. Estimerte tall knyttet til svindelsaker: korttransaksjoner Kategori 2025 2024* Antall behandlede svindelsaker, korttransaksjoner 4.880 4.316 Samlet tap 33.558.502 30.399.647 Tap som bæres av banken 17.569.6 43 14.698.135 * 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09 + hele konsernet 1.10-31.12 Prosentandel kvinner og menn som har langsiktige spareavtaler (pensjons og fondssparing) 2025 2024 Kvinner 51% 51 % Menn 49% 49 % 3.2.3.5 Måleindikator for ansvarlig markedsføringspraksis Kategori 2025 Kundeklager på markedsføring og grønnvasking 0 Bøter under markedsføringsloven 0 3.2.3.6 Mål for personvern Mål: Alle ansatte skal gjennomføre opplæring i personvern Definisjon (metode) 100% gjennomføring beregnes ut fra andel ansatte som har blitt tildelt personvernsopplæring via opplæringssystemet Utsikt det siste året. Kortsiktig mål (+/ 1 år) 100% Status måloppnåelse 2025 95,19% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) 100% Langsiktig mål (>5 år) 100% Baseline 2025: 95,19% Tiltak • Alle ansatte får løpende holdningsskapende arbeid i tillegg til obligatoriske e-læringer for å holde bevisstheten om personvernrisiko oppe. Personvernavdelingen gjennomfører kontroll for å sikre at obligatorisk opplæring gjennomføres av alle ansatte. I 2025 ble alle personvernhenvendelser fra kunder besvart innen lovens frist på 30 dager, og alle meldepliktige brudd på per - sonvernet ble rapportert til Datatilsynet innen 72 timer. Fire hendelser er i 2025 klassifisert som alvorlige brudd på personopplysnings-sikkerheten etter GDPR (definert som hendelser som har ført til rapportering til Datatilsynet). Vi skal drive ansvarlig markeds- føring, og unngå grønnvasking Vi skal levere trygge, sikre IT-løsninger og bruke data på en sosialt nyttig, rettferdig og etisk forsvarlig måte 135
Page 136
Bærekraft: Styring Rådgivning og tjenesterAndre varer og tjenester Bedriftskunder Privatkunder SpareBank 1 Sør-Norge sin doble vesentlighetsanalyse har pekt ut følgende som et vesentlig område: • Forretningsskikk (G1) Våre viktigste områder i G1 Tema Undertema Relevante rapport erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Forretnings skikk Korrupsjon og bestikkelser - Bekjempelse av hvitvasking, terror- finansiering og økonomisk kriminalitet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til (utilsiktet) eller ha direkte forbindelse til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet via finansielle tjenester og kunder. Nedstrøms • Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er en generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet. • Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan medføre en risiko for mennesker og samfunn. • Konsernets etiske retningslinjer • Policy for antikorrupsjon • Policy for interessekonflikter • Konsernets varslingsrutine • Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Etterleve sanksjons- regelverket* G1-1, G1-4 Risiko: Dersom banken ikke fullt ut etterlever sanksjonsregelverket, kan det medføre potensielle konsekvenser som påvirker bankens omdømme og tillit i markedet. Dette kan også ha innvirkning på relasjoner til korrespondentbanker og tilgangen til enkelte internasjonale betalingssystemer. Egen drift, nedstrøms • Mennesker og samfunnet forøvrig • Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Cybersikkerhet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller indirekte være forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil kunne ha svært negative konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn. Nedstrøms • Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme • Kan ramme privatkunder, bedriftskunder og egne investeringer • Policy for informasjonssikkerhet • Policy for personvern • Policy for informasjonsteknologi • Policy for data- og AI-styring Forvaltning av forbindelser med leverandører G1-1, G1-4 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på mennesker i konfliktområder gjennom vårt eierskap i SB1 Forvaltning og gjennom leverandører av andre fond vi distribuerer dersom deres fond investerer i selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige eller systematiske menneskerettighetsbrudd i disse områdene, eller selger våpen som brukes i strid med internasjonale regler for stridende parter (Genevekonvensjonen). Oppstrøms • Fondsforvaltere og mennesker i konfliktområder • Policy for bærekraft • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Beredskap og betalings- sikkerhet* G1-1, G1-4 Potensiell negativ påvirkning knyttet til beredskap og betalingssikkerhet dersom banken ikke klarer å opprettholde leveranser av samfunnskritiske tjenester. Nedstrøms • Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1 Sør-Norge en kritisk rolle i å opprettholde stabiliteten i den norske økonomien. Forstyrrelser i bankens leveranser av samfunnskritiske tjenester kan ha negative konsekvendser for kunder og samfunn. • Standard for forretningskontinuitet • Policy for operasjonell risiko • Policy for informasjonssikkerhet • Policy for innkjøp og IKT-tredjepartsrisiko Egne aktiviteterOppstrøms Nedstrøms og andre forretningsforbindelser 136 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 137
4.1 Forretningsskikk (ESRS G1) SpareBank 1 Sør-Norge skal følge lover, regler og avtale - verk. Dette gjelder både eksternt og internt regelverk, som lover, forskrifter, policyer, standarder, instrukser, prosesser, rutiner/ prosedyrer og avtaler. Finansbransjen har et særskilt samfunnsansvar grunnet sektorens rolle som tilrettelegger for finansielle transaksjo - ner og rolle og ansvar i å beskytte økonomiens integritet. Vi har ansvar for at vår virksomhet ikke utnyttes til ulovlige forhold, gjennom våre tjenester og produkter. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som hvitvasking av penger tjent på kriminell virksomhet eller finansiering til terrorvirksom - het, er et krevende og viktig arbeid. Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Dette stiller også krav til våre forretningsforbindelser. SpareBank 1 Sør-Norge har tatt tydelig standpunkt; vi skal ha anskaffelsesprosesser og kundeforhold som tåler dagens lys, og vi er åpne og tydelige om vår holdning til korrupsjon overfor kunder og samarbeidspartnere. Ansatte og morgendagens ansatte Samfunnet forøvrig Myndig- heter Kunder Våre viktigste områder i G1 Tema Undertema Relevante rapport erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer Forretnings skikk Korrupsjon og bestikkelser - Bekjempelse av hvitvasking, terror- finansiering og økonomisk kriminalitet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til (utilsiktet) eller ha direkte forbindelse til hvitvasking eller annen økonomisk kriminalitet via finansielle tjenester og kunder. Nedstrøms • Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er en generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet. • Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan medføre en risiko for mennesker og samfunn. • Konsernets etiske retningslinjer • Policy for antikorrupsjon • Policy for interessekonflikter • Konsernets varslingsrutine • Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Etterleve sanksjons- regelverket* G1-1, G1-4 Risiko: Dersom banken ikke fullt ut etterlever sanksjonsregelverket, kan det medføre potensielle konsekvenser som påvirker bankens omdømme og tillit i markedet. Dette kan også ha innvirkning på relasjoner til korrespondentbanker og tilgangen til enkelte internasjonale betalingssystemer. Egen drift, nedstrøms • Mennesker og samfunnet forøvrig • Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Cybersikkerhet* G1-1, G1-4 Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller indirekte være forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil kunne ha svært negative konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn. Nedstrøms • Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme • Kan ramme privatkunder, bedriftskunder og egne investeringer • Policy for informasjonssikkerhet • Policy for personvern • Policy for informasjonsteknologi • Policy for data- og AI-styring Forvaltning av forbindelser med leverandører G1-1, G1-4 Konsernet har en potensiell negativ påvirkning på mennesker i konfliktområder gjennom vårt eierskap i SB1 Forvaltning og gjennom leverandører av andre fond vi distribuerer dersom deres fond investerer i selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for alvorlige eller systematiske menneskerettighetsbrudd i disse områdene, eller selger våpen som brukes i strid med internasjonale regler for stridende parter (Genevekonvensjonen). Oppstrøms • Fondsforvaltere og mennesker i konfliktområder • Policy for bærekraft • Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Beredskap og betalings- sikkerhet* G1-1, G1-4 Potensiell negativ påvirkning knyttet til beredskap og betalingssikkerhet dersom banken ikke klarer å opprettholde leveranser av samfunnskritiske tjenester. Nedstrøms • Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1 Sør-Norge en kritisk rolle i å opprettholde stabiliteten i den norske økonomien. Forstyrrelser i bankens leveranser av samfunnskritiske tjenester kan ha negative konsekvendser for kunder og samfunn. • Standard for forretningskontinuitet • Policy for operasjonell risiko • Policy for informasjonssikkerhet • Policy for innkjøp og IKT-tredjepartsrisiko Leverandører G1- interessenter 137
Page 138
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Konsernets etiske retningslinjer Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer og skal sikre vår tillit og troverdighet blant kunder, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig. • Konsernsjef • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet • Offentlig • Finansnæringens etikkplakat vedtatt av hovedstyret i Finans Norge • NS-EN ISO 26000 - Veiledning om samfunnsansvar Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner. • Konserndirektør Kundeleveranser • Gjelder for hele konsernet • Offentlig • Wolfsberg -gruppens veiledning for anti-bestikkelser og korrupsjon Policy for antikorrupsjon Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet. • Konserndirektør Compliance • Gjelder for alle ansatte i konsernet, og det forutsettes vedtak av det enkelte selskapsstyre • Offentlig • De ti prinsippene i FNs Global Compact • FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet Policy for interessekonflikter Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser. • Konserndirektør Compliance • Gjelder for alle ansatte, inkludert styremedlemmer, i konsernet • Offentlig • Retningslinjer fra EBA om intern virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05) Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet • Offentlig • Datatilsynets veiledere • Finans Norge sin veileder for behandling av personopplysninger i bank • EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679 Policy for innkjøp og IKTtredjepartsrisiko Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for hele konsernet • Intern • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Policy for informasjonssikkerhet Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor akseptabel sikkerhetsrisiko, regulatoriske sikkerhetskrav, juridiske forpliktelser til sikkerhet, og god praksis for informasjonssikkerhet. Dette skal særskilt sikres i forbindelse med behandling av informasjon, gjennomføring av forretningsprosesser, og bruk av informasjonsteknologi. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder alle selskaper i konsernet • Intern • ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer for informasjonssikkerhet • ISO/IEC 27002 - Informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og personvern Policy for informasjonsteknologi (IT Policy) Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter. Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder alle selskaper i konsernet • Intern • IKT-forskrift • GDPR • Utkontrakteringsregelverket Policy for data og AIstyring Policyen skal sikre ansvarlig forvaltning av data og AI som strategiske ressurser. Den skal gjøre data lett tilgjengelig og forståelig, forbedre kvaliteten for riktige beslutninger, og sørge for at utfordringer håndteres effektivt. I tillegg skal AI utvikles og brukes i tråd med etiske prinsipper og gjeldende lovverk. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i banken • Intern • GDPR og nasjonal personvernlovgivning Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Se kapittel E1 Klima og S4 Forbrukere og sluttbrukere for videre informasjon. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser og deres forretningsforbindelser følger policyen. • Offentlig Se kapittel E1 Miljø og S4 Forbrukere og sluttbrukere Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke skal forårsake eller bidra til negativ påvirkning på individers rettigheter. Se utfyllende beskrivelse i kapittel S1 Egen arbeidsstyrke • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser og deres forretnings - forbindelser følger policyen. • Offentlig Se kapittel S4 Forbrukere og sluttbrukere 138 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 139
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1) Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Konsernets etiske retningslinjer Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer og skal sikre vår tillit og troverdighet blant kunder, investorer, myndigheter og samfunnet for øvrig. • Konsernsjef • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet • Offentlig • Finansnæringens etikkplakat vedtatt av hovedstyret i Finans Norge • NS-EN ISO 26000 - Veiledning om samfunnsansvar Policy for tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner. • Konserndirektør Kundeleveranser • Gjelder for hele konsernet • Offentlig • Wolfsberg -gruppens veiledning for anti-bestikkelser og korrupsjon Policy for antikorrupsjon Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet. • Konserndirektør Compliance • Gjelder for alle ansatte i konsernet, og det forutsettes vedtak av det enkelte selskapsstyre • Offentlig • De ti prinsippene i FNs Global Compact • FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet Policy for interessekonflikter Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser. • Konserndirektør Compliance • Gjelder for alle ansatte, inkludert styremedlemmer, i konsernet • Offentlig • Retningslinjer fra EBA om intern virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05) Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet • Offentlig • Datatilsynets veiledere • Finans Norge sin veileder for behandling av personopplysninger i bank • EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679 Policy for innkjøp og IKTtredjepartsrisiko Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for hele konsernet • Intern • FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) • OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Policy for informasjonssikkerhet Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor akseptabel sikkerhetsrisiko, regulatoriske sikkerhetskrav, juridiske forpliktelser til sikkerhet, og god praksis for informasjonssikkerhet. Dette skal særskilt sikres i forbindelse med behandling av informasjon, gjennomføring av forretningsprosesser, og bruk av informasjonsteknologi. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder alle selskaper i konsernet • Intern • ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer for informasjonssikkerhet • ISO/IEC 27002 - Informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og personvern Policy for informasjonsteknologi (IT Policy) Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter. Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder alle selskaper i konsernet • Intern • IKT-forskrift • GDPR • Utkontrakteringsregelverket Policy for data og AIstyring Policyen skal sikre ansvarlig forvaltning av data og AI som strategiske ressurser. Den skal gjøre data lett tilgjengelig og forståelig, forbedre kvaliteten for riktige beslutninger, og sørge for at utfordringer håndteres effektivt. I tillegg skal AI utvikles og brukes i tråd med etiske prinsipper og gjeldende lovverk. • Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i banken • Intern • GDPR og nasjonal personvernlovgivning Policy for bærekraft Policy for bærekraft har som formål å integrere bærekraft i konsernets forretningsvirksomhet og bidra til ansvarlig og mer bærekraftig forretningspraksis. Se kapittel E1 Klima og S4 Forbrukere og sluttbrukere for videre informasjon. • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser og deres forretningsforbindelser følger policyen. • Offentlig Se kapittel E1 Miljø og S4 Forbrukere og sluttbrukere Standard for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) Standarden skal sikre at finansiering og annen finansiell tjenesteyting for forbrukere ikke skal forårsake eller bidra til negativ påvirkning på individers rettigheter. Se utfyllende beskrivelse i kapittel S1 Egen arbeidsstyrke • Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft • Gjelder for alle medarbeidere i konsernet. • Det forventes at forretningsforbindelser og deres forretnings - forbindelser følger policyen. • Offentlig Se kapittel S4 Forbrukere og sluttbrukere 139
Page 140
Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur Identifisering og vurdering av vesentlig påvirkning, risiko og muligheter innen forretningsskikk overlapper i stor grad med konsernets risikostyring, da vesentlighetsvurderingene bygger på innsikt fra risikostyring og aktsomhetsvurderin - ger. De henger også tett sammen med implementering og oppfølging av bærekraftstrategien og tilhørende retnings - linjer. Konsernledelse og styre har det overordnede ansvaret for oppfølging av strategi og retningslinjer, og nye vesentlig - hetsvurderinger innarbeides i strategi og virksomhetssty - ring. Policyer og retningslinjer nevnt i tabell 4.1.1., som omhandler forretningsskikk, er utformet for en bred mottakergruppe og utdypes i standarder og forretningskrav. Et kvalitetssystem med styrende dokumenter og risikosty - ringsprosesser er etablert for å identifisere og følge opp risiko, sikre etterlevelse av krav og registrere, følge opp og rapportere risikoreduserende tiltak i en egen tiltaksdata - base. SpareBank 1 Sør-Norge legger vekt på opplæring i kon - sernets etiske rammeverk for styret, ledelsen og ansatte. Styret er direkte involvert i revisjon og godkjenning av etiske retningslinjer, og aktuelle tema diskuteres og trenes på. Autoriserte rådgivere følger et autorisasjonsløp med pensum, kunnskapsprøve, praktisk prøve og etikkprøve, samt årlig kompetanseoppdatering i FinAuts portal. I 2025 har en tverrfaglig prosjektgruppe utviklet et kompe - tanseprogram med læringsmoduler og konkrete dilemmaer for hele konsernet, inkludert ledelse og styre. Det etiske rammeverket er sentralt i arbeidet med å bygge en etisk kultur og påvirker hvordan konsernet driver sin virksomhet. Risikokultur SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en god risikokultur, som består av konsernets verdier og holdninger uttrykt gjennom risikobevissthet, handlinger og evne til organisato - risk læring. Denne kulturen er grunnmuren i risikostyringen og må derfor måles og evalueres jevnlig. Risikokulturundersøkelsen gjennomføres regelmessig og måler egenskaper som er særlig relevante for risikoek - sponering. Det gjennomføres også årlig lederbekreftelse for å vurdere om risikostyring og internkontroll er tilfreds - stillende. Når undersøkelsen og lederbekreftelsen skjer samtidig, benyttes overlappende spørsmål. Resultatene brukes til å vurdere behov for tiltak. Det er den enkelte områdeleder sitt ansvar å gjennomføre tiltak som besluttet, mens avdeling for risikostyring følger opp vurde - ringene løpende. 4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrupsjon og bestikkelser (G1-3) SpareBank 1 Sør-Norge har etiske retningslinjer og en egen antikorrupsjonspolicy; begge er sentrale verktøy i arbeidet mot utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri og finansiering av kriminell aktivitet. De etiske retningslinjene ble revidert i starten av 2025 og skal fremme høy etisk standard og bevissthet om etiske dilemmaer blant alle ansatte. Retningslinjene omfatter blant annet krav til varsomhet ved habilitet og interessekonflikter. Ansatte skal ikke delta i saker der de har personlig eller økonomisk særinteresse, eller der tilliten til deres upartiskhet kan svekkes. Deltakelse i forretningsvirksomhet og styreverv for ansatte og styre - medlemmer er også regulert. Antikorrupsjonspolicyen og tilhørende dokumentasjon Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for forretningskontinuitet Formålet med standard for forretningskontinuitet i SpareBank 1 Sør-Norge er å sikre at konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, og videre sikre at konsernet arbeider systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser. • Konserndirektør Forretningsprosesser og teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i SpareBank 1 Sør-Norge, og spesielt rettet mot medarbeidere som har ansvar for kontinuitetsstyring og beredskap. • Intern • CRR/CRD-forskriften og DORA • Utkontrakteringsregelverket Policy for operasjonell risiko Formålet med dokumentet er å stille krav og forventninger til styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Sør-Norge konsernet, herunder ha beredskapsrutiner som sikrer at driften kan videreføres og tap begrenses ved manglende tilgjengelighet på kritiske ressurser, herunder IKT systemer, nøkkelfunksjoner, likviditet/finansiering og soliditet. • Konserndirektør Risikostyring • Gjelder for alle ledere i konsernet, samt øvrige medarbeidere som har roller som risikoeier, risikoansvarlig eller premissgiver i henhold til definisjonene gitt i policyen. • Intern • Finanstilsynets modul for operasjonell risiko • Retningslinjer fra EBA om intern virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05) • Baselkomiteens prinsipper for risikostyring • CRR/CRD-forskriften og DORA * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 140 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 141
er tilgjengelig i konsernets kvalitetssystem, og revideres jevnlig. Det gjøres regelmessige risikovurderinger, inkludert vurderinger knyttet til hvitvasking og etterlevelse, samt temakontroller. Restrisiko vurderes som lav til moderat. Det er etablert tiltak for systematisk oppfølging av kontrollakti - viteter. Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngår i innkjøps- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og leve - randører får tilsendt et bærekraftvedlegg som omfatter retningslinjer for antikorrupsjon. Et uavhengig, rådgivende organ (Etisk arbeidsutvalg) er etablert for å håndtere etiske dilemmaer og styrke kon - sernets arbeid med etikk, antikorrupsjon og etterlevelse. Utvalget består av representanter fra ulike virksomhetsom - råder, møtes kvartalsvis, og kan innkalles ved behov. Alle ansatte skal årlig signere de etiske retningslinjene. Nyansatte må gjøre det ved oppstart. Konsernet tar tydelig avstand fra alle former for korrupsjon, påvirkningshandel, bestikkelser og tilretteleggelsespenger, og skal ha åpne og etterprøvbare prosesser i anskaffelser og relasjoner til kunder og leverandører. Ingen ansatte skal bruke sin stilling til personlig vinning eller opptre på måter som kan skade konsernets omdømme. Alle ansatte og ledere har plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i tråd med gjeldende retningslinjer. Det gjøres risikobaserte compliancevurderinger av trans - aksjoner, forretningsforbindelser og ulike ansattegrupper, med både finansielle og ikke-finansielle kontroller. Særlig utsatte områder for korrupsjon og bestikkelser er avde - lingene for innkjøp, internasjonal betalingsformidling, storkunde (inkludert offentlig sektor), samt rådgivere innen bedriftsmarkedet og private banking. Et nytt fagområde for personellsikkerhet er etablert i Avdeling Sikkerhet, med mål om å forebygge at ansatte utsettes for press eller fristelser til misligheter. Tiltak inkluderer tilgangsstyring, sikkerhets- og AML-opplæring, signering av etiske retningslinjer, varslingsrutiner og kontroll av egenekspedering i kundesystemer. I 2025 styrkes fagområdet ytterligere gjennom ansettelse av en dedikert ressurs. Dette innebærer blant annet kartlegging av høy - risikoroller og tilhørende tiltak, samt innføring av sårbar - hetssamtaler for å ivareta ansatte i slike roller gjennom hele arbeidsforholdet. Varslingsmottak/varslingsutvalg håndterer saker om kritikk - verdige forhold, inkludert korrupsjon. Ved saker som invol - verer medlemmer av mottaket, håndteres informasjonen av øvrige medlemmer. Det finnes etablerte rapporteringslinjer og håndteringsrutiner som sikrer god saksbehandling. I alvorlige saker utarbeides rapporter som ved behov over - sendes konsernsjef og eventuelt styret. Se S1 for mer infor - masjon knyttet til varslingsmottaket og egen arbeidsstyrke, og S4 for informasjon om kunders varslingskanaler. 4.1.1.2 Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet Det er en del av finansnæringen sitt samfunnsoppdrag å sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk krimi - nalitet gjennom misbruk av tjenester og produkter som tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 Sør-Norge en risikovur - dering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til egen virksomhet, samt kartlegging av korrupsjons- og sanksjonsrisiko, med tilhørende risikoreduserende tiltak. Risikovurderingen utarbeides etter en bred involvering av nøkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av styret. Virksomhetsinnrettet risikovurdering for SpareBank 1 Sør- Norge ble behandlet i styret i 2. kvartal 2025. Alle ledere bekrefter årlig at de har et bevisst forhold til risiko knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, og at de er kjent med retningslinjene og policy for tiltak mot Policyer og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder, initiativer og lovkrav Standard for forretningskontinuitet Formålet med standard for forretningskontinuitet i SpareBank 1 Sør-Norge er å sikre at konsernet har tilstrekkelig rammeverk og kapabiliteter for å effektivt håndtere beredskapssituasjoner, og videre sikre at konsernet arbeider systematisk med kontinuitetsstyring og forretningskonsekvensanalyser. • Konserndirektør Forretningsprosesser og teknologi • Gjelder for alle medarbeidere i SpareBank 1 Sør-Norge, og spesielt rettet mot medarbeidere som har ansvar for kontinuitetsstyring og beredskap. • Intern • CRR/CRD-forskriften og DORA • Utkontrakteringsregelverket Policy for operasjonell risiko Formålet med dokumentet er å stille krav og forventninger til styring av operasjonell risiko i SpareBank 1 Sør-Norge konsernet, herunder ha beredskapsrutiner som sikrer at driften kan videreføres og tap begrenses ved manglende tilgjengelighet på kritiske ressurser, herunder IKT systemer, nøkkelfunksjoner, likviditet/finansiering og soliditet. • Konserndirektør Risikostyring • Gjelder for alle ledere i konsernet, samt øvrige medarbeidere som har roller som risikoeier, risikoansvarlig eller premissgiver i henhold til definisjonene gitt i policyen. • Intern • Finanstilsynets modul for operasjonell risiko • Retningslinjer fra EBA om intern virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05) • Baselkomiteens prinsipper for risikostyring • CRR/CRD-forskriften og DORA * Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område. ** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter. 141
Page 142
hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Alle ansatte i konsernet skal være kjent med de plikter som påligger etter hvitvaskingsregelverket. De ansatte skal være i stand til å gjenkjenne mistenkelige hendelser, og ha kjennskap til interne rutiner som gjelder for håndteringen av slike hendelser. Opplæringstiltak er obligatorisk for alle ansatte. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve kon - sernets rutiner og retningslinjer når de utfører arbeidsopp - gavene sine. SpareBank 1 Sør-Norge har et omfattende rammeverk med retningslinjer som skal hindre at konsernet blir benyttet til hvitvasking, skatteunndragelse, terrorfinansiering eller brudd på sanksjonsregelverket. Rammeverket skal sørge for at lovkrav ivaretas i ulike prosesser gjennom etablerte rutiner, kundetiltak, elektronisk overvåking, sanksjons - regelverk og prosedyrer for intern kontroll. Konsernet har forpliktet seg til å følge rammeverk og retningslinjer i Wolfsberg-prinsippene for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Wolfsbergprinsippene setter blant annet krav til åpenhet om kundetransaksjoner og om hvordan informasjon overvåkes og håndteres i tråd med krav fra myndighetene. SpareBank 1 Sør-Norge er forpliktet til å etterleve sank - sjoner og restriktive tiltak i henhold til den til enhver tid gjeldende sanksjonsloven med forskrifter. SpareBank 1 Sør-Norge etterlever frysforpliktelser og regler om bånd - legging av midler innført av norske myndigheter. Gjennom privatrettslige avtaler med blant annet korrespondentbank - forbindelser har SpareBank 1 Sør-Norge videre forpliktet seg til å overholde enkelte gjeldende internasjonale sank - sjoner innført av blant annet USA (OFAC), EU og UK (OFSI). Viktigheten av at banken overholder sanksjonsregelverket har økt med geopolitisk uro i nærområdene våre. Brudd på regelverket kan gi bøter, omdømmetap og tap av tilgang til internasjonale betalingssystemer. 4.1.1.3 Cybersikkerhet SpareBank 1 Sør-Norge forvalter store mengder informasjon og verdier for kundene, og som finansinstitusjon er konser - nets digitale løsninger og infrastruktur samfunnskritiske. Banken er eksponert for risiko knyttet til cyber- og datasik - kerhet, og kan være et attraktivt mål for ulike trusselaktører grunnet sin markedsposisjon, kunder, leverandører, samar - beidspartnere og ansatte. Policy for informasjonssikkerhet danner grunnlaget for styringssystemet for informasjonssikkerhet, og beskriver overordnede prinsipper og ansvar innen: • Forvaltning av konsernets informasjon • Informasjonsklassifisering • Risikostyring • Tilgangsstyring • Personvern • Oversikt over informasjonsteknologi-systemer og utstyr • Opplæring og holdningsskapende arbeid • Rapportering av uønskede hendelser og policybrudd • Forretningskontinuitet Vi forbedrer styringssystemet for informasjonssikkerhet gjennom kontinuerlige risikovurderinger, endringshåndte - ring og strategiske prioriteringer. For å sikre etterlevelse av regulatoriske krav, som DORA og lov om digital sikker - het, gjennomfører vi modenhetsvurderinger basert på prinsippene i standarder for ledelsessystemer for informa - sjonssikkerhet (ISMS; ISO27001) og informasjonssikkerhet, cybersikkerhet og personvern (ISO27002). Disse vurderin - gene bidrar til å sikre at kravene overholdes og at utviklin - gen av styringssystemet følger beste praksis. I samarbeid med SpareBank 1-alliansen, Nordic Financial Computer Emergency Response Team (CERT), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og leverandører, vurderes og iverksettes tiltak for å møte endringer i trusselbildet. Erfaringer fra hendelser i konsernet, alliansen og lignende virksomheter benyttes aktivt. Styringssystemet for informasjonssikkerhet testes gjennom interne og eksterne revisjoner, penetrasjonstester (Red Team/Threat Intelligence-Based Ethical Red Teaming (TIBER)) og beredskapsøvelser. Virksomhetskritiske funksjoner, systemer og prosesser skal fungere ved alvorlige feil, kriser eller katastrofer. Konsernet har oversikt over forretningskritiske proses - ser og støttesystemer, samt krise- og kontinuitetsplaner, forebyggingsrutiner, hendelses- og krisehåndtering og gjenopprettingsprosedyrer. Det finnes egne delplaner for IKT-området.Se også avsnitt 4.1.1.5 for informasjon knyttet til beredskap og betalingssikkerhet. Strategien for personvern og informasjonssikkerhet skal sikre konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for personopplysninger i tråd med personopplysningsloven og personvernforordningen (General Data Protection Regulation – GDPR). For mer informasjon knyttet til kundens personvern se avsnitt 3.2.2.1 i S4. 4.1.1.4 Forvaltning av forbindelser med leverandører SpareBank 1 Sør-Norge forvalter ikke egne verdipapirfond, men distribuerer fond fra eksterne forvaltere gjennom SpareBank 1-alliansens plattform. For å sikre ansvarlig forvaltning stilles det tydelige krav til leverandørene om åpenhet rundt håndtering av bærekraftrisiko, etterlevelse av EU-forordninger om bærekraftinformasjon og -klassifise - ring, samt utfylling av ESG-datamal (EET). Fondene vurderes og merkes årlig basert på ESG-kriterier, slik at kundene får tydelig informasjon om fondenes bærekraftsprofil. Oppfølging skjer i flere ledd: Spare- og plasseringsutval - get (SPU) i alliansen fastsetter overordnede prinsipper, og merkeordning, samt årlig revisjon og løpende kontroll av fondsforvaltere, mens SpareBank 1 Sør-Norge gjennomfører produktgodkjenning, følger opp arbeidet som gjøres i SPU og gjennomfører egne kontroller. Dersom avvik oppdages, tas dette opp med forvalteren og følges opp med tiltak. Ved manglende forbedring stanses nysalg av fondet. I 3. kvartal ble et fond med indirekte investeringer i selskap på NBIM sin eksklusjonsliste stengt for kjøp. SPU følger 142 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 143
opp forvalteren. Banken forventer at forvaltere har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, driver aktiv eierstyring og har nulltoleranse for korrupsjon. Arbeidet er tett koblet til bankens forpliktelser under åpenhetsloven, der aktsomhetsvurderinger og krav til menneskerettigheter inngår. 4.1.1.5 Beredskap og betalingssikkerhet Som systemviktig finansforetak (SIFI) spiller SpareBank 1 Sør-Norge en kritisk rolle i å opprettholde stabiliteten i den norske økonomien, og er en viktig leverandør av samfunn - skritiske tjenester. Forstyrrelser i systemer og nedetid kan ha negative konsekvenser både for enkeltkunder men også for samfunnet som helhet. Bankens arbeid for bærekraftig finansiering, klimagassreduksjon og finansiell inkludering har en beredskapsdimensjon, i tråd med nasjonale priorite - ringer. Ved å prioritere sikkerhet og beredskap beskytter banken verdier, opprettholder tillit og sikrer kontinuitet i kritiske tjenester. Beredskap inngår i fagområdet for forretningskontinuitet i avdeling Sikkerhet, og omfatter rammeverk og kapabilite - ter for å håndtere beredskapssituasjoner og gjennomføre forretningskonsekvensanalyser. Betaling er identifisert som en kritisk forretningsprosess. Ved kriser er første prioritet å sikre redundans, reserveløsninger og styrke digitale beta - lingsløsninger. Dersom disse ikke fungerer, er det inngått avtale med leverandør for minibank og kontanter for å sikre pengesirkulasjon. Det skal etableres en kontinuitetsplan for betaling som beskriver alternative løsninger ved nedetid, inkludert redun - dans, reserveløsning, digitale løsninger og kontantsikring. Opplæring Årlig opplæring gjennomføres for styret, ledere, ansatte og vikarer innen hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon, terrorfinansiering og sanksjonsrisiko. I 2025 ble konsernle - delsen og styret gitt målrettet opplæring i antihvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner. Opplæringen inkluderer rollebaserte e-læringscase, foredrag, workshops og webi - narer, og dokumenteres. Ved utgangen av 2025 var 8300 e-læringer gjennomført, med 96 % fullføringsgrad. Innen antikorrupsjon har 410 personer gjennomført e-læring i perioden 2020–2025, inkludert styremedlemmer, konsern - ledelse, rådgivere og ledere i Bedriftsmarked, Landbruk, Storkunde, SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner og Eiendomsmegler 1 Sør-Norge. I 2025 ble det gjennomført 25 kurs av medarbeidere i ulike enheter. Nyansatte får opplæring i etiske retningslinjer, inkludert antikorrupsjon og interessekonflikter. Konsernet har et rammeverk for sikkerhetskultur med styrende dokumentasjon, minikurs og phishing-tester. I 2025 ble det sendt ut flere minikurs via SpareBank 1-alliansens opplæringsprogram Passopp, med temaer som bl.a.: • «Hvordan påvirkes trusselbildet av KI?» • «Nasjonalt trussel- og risikobilde for 2025» • «Innsiderisiko – når tilliten utfordres» • «Sikkerhet i ferien» For mål på gjennomføringsgraden se kap. 4.1.2.3. I oktober 2025 ble det gjennomført en sikkerhetskulturun - dersøkelse i hele konsernet. Det er en kort undersøkelse hvor formålet med undersøkelsen er å benytte resultater til å planlegge og gjennomføre målrettet sikkerhetsopplæring i etterkant. I løpet av 2025 har det blitt gjennomført tre phishing-tester. Disse testene gjennomføres med formål om bevisstgjøring i konsernet, og gi målrettet opplæring til medarbeidere som agerer med atferd som ikke anses å være riktig. 4.1.2 Måleindikatorer og mål (G1-4) 4.1.2.1 Bekreftede tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser Saker og hendelser kan være bekreftet gjennom interne undersøkelser eller av en ekstern myndighetsinstans. Tabellen under bruker CSRDs brede definisjon av korrup - sjon: misbruk av betrodd makt for privat vinning (dvs. øko - nomisk utroskap, skattesvik, svindel, utpressing, hvitvasking, bedrageri). Korrupsjon i norsk straffelov betyr kun å gi, tilby, kreve, få eller akseptere en utilbørlig fordel (bestikkelser) på grunn av stilling, verv eller oppdrag. Kategori 2025 2024* Antall bekreftede hendelser med korrupsjon 0 1 Antall bekreftede hendelser med bestikkelser 0 0 Bøter for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser 0 0 Domfellelser for brudd på lover mot korrupsjon og bestikkelser 0 0 Antall bekreftede saker som pga. korrupsjon eller bestikkelser har medført terminering av avtaler med forretningspartnere 0 0 Antall bekreftede hendelser der egne arbeidere ble oppsagt eller ilagt disiplinære tiltak i forbindelse med korrupsjon eller bestikkelser 0 1 * 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09 + hele konsernet 1.10-31.12 4.1.2.2 Bekreftede tilfeller knyttet til mistenkelige kunde - transaksjoner (antihvitvask) Kategori 2025 2024* Antall saker rapportert til Økokrim 1124 739 * 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09 + hele konsernet 1.10-31.12 143
Page 144
4.1.2.3 Mål og tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til forretningsskikk Vurdering av arbeidet innen forretningsskikk gjøres gjennom complianceavdelingens kontrollplan med faste internkontroller og aktiviteter med en risikobasert tilnærming iht. årlig risikovurdering på complianceområdet. Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting Antikorrupsjon Bekjempe hvitvasking, terror finansiering og annen økonomisk kriminalitet Det er nulltoleranse i konsernet for å bryte loven gjennom bevisst handling eller unnlatelse av rapportering • Etablert nytt fagområde for personellsikkerhet i avdeling Sikkerhet • Kompetanseløft på etikk • Obligatorisk opplæring innen hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon og terrorfinansiering. • Gjennom Finstart Nordic er konsernet deleier i AdminKit, som hjelper bedriftskunder å holde orden på avtaler, og APEX, som hjelper aktører i byggebransjen med digitalisering og dokumentasjon i verdikjeden. • Det er ikke satt noe eget mål for undertemaet. Se måleindikatorer i 4.1.2.1 og 4.1.2.2 Etterleve sanksjons regelverket Det er nulltoleranse i konsernet for å bryte loven gjennom bevisst handling eller unnlatelse av rapportering • Obligatorisk opplæring innen sanksjonsrisiko • Mål: 0 kunder på sanksjonsliste Cybersikkerhet Levere trygge, sikre IT-løsninger og bruke data på en sosialt nyttig, rettferdig og etisk forsvarlig måte • Obligatorisk e-læringskurs i informasjonssikkerhet • Mål: Andel medarbeidere som har fullført læringsaktiviteter på cyberrisiko Forvaltning av forbindelser med leverandører Ivareta menneske- rettigheter i vår virksomhet og verdikjeder • Implementere oppdaterte retningslinjer for distribusjon av verdipapirfond i konsernet • Bidra i årlig revidering av bærekraftaspekter i verdipapirfond i regi av SpareBank 1s spare- og plasseringsutvalg • SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner gir rådgivning innen oppfølging av åpenhetsloven og leverandøroppfølging, inkludert til kunder innen bank og finans. • Målinger: Andel forvaltere av fond vi distribuerer som har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, og rapporterer på investeringer i selskaper som ikke overholder FNs Global Compact eller OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Beredskap og betalingssikkerhet Bidra til styrket beredskap • Kartlegger hendelser og oppfølging mot SB1U og TietoEvry for å få antall hendelser og omfang ned • Overgang til nytt kjernebanksystem er startet. TietoEvry forventer at hendelser og avvik går ned etterhvert som den gjennomføres frem mot 2028. • Måling: Tilgjengelighet (oppetid) for mobilbank og nettbank for privat- og bedriftskunder. Nettbank kan være tilgjengelig selv om tjenester som å gjøre betaling kan være nede. De ovennevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader. Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent. 144 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 145
Mål: Vi skal ha 0 kunder på sanksjonsliste Definisjon (metode) Målet beregnes som totalt antall (aktive) kunder som får reelle treff på sanksjonslistene* i løpet av rapporteringsåret. Kortsiktig mål (+/ 1 år) 0 kunder på sanksjonsliste Status måloppnåelse 2025 0 2024 0 Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) 0 kunder på sanksjonsliste Langsiktig mål (>5 år) 0 kunder på sanksjonsliste Baseline 2024 Tiltak • Banken benytter en fonetisk screeningsalgoritme. Kundeporteføljen screenes ved alle endringene på sanksjonslistene og ved kundeetablering. • Transaksjoner screenes i sanntid og batch. • Det gjennomføres også utvidet kundetiltak av kunder som er eksponert mot sanksjonsrisiko, både ved kundeetablering og løpende kundeoppfølging. * I henhold til norske myndigheter USA (OFAC), EU og UK (OFSI) som beskrevet i kapittel 4.1.1.2 Mål: Andel medarbeidere som har fullført læringsaktiviteter knyttet til cyberrisiko Definisjon (metode) Målet angir gjennomsnittlig gjennomføringsgrad for obligatoriske cyberrelaterte e -læringer, basert på fullførte aktiviteter i læringsplattformen* gjennom rapporteringsåret. Kortsiktig mål (+/ 1 år) 80% fullføringsgrad Status måloppnåelse 2025 83% 2024 87% Mål på mellomlang sikt (+/ 5 år) 90% fullføringsgrad Langsiktig mål (>5 år) 90% fullføringsgrad Baseline 2024 Tiltak • Tydeligere styrende prinsipper rundt opplæring på cybersikkerhet. • Videreutvikle opplæringen slik at den i tillegg til generell del utvides med rolle- og risikobasert tilnærming. *E-læringer knyttet til cyberrisiko gjennomføres via opplæringsprogrammet Passopp som beskrevet i kapittel 4.1.1.5 under ”Opplæring”. De sendes ut til alle faste ansatte og alle vikarer i bank og EM1. Vi skal ha nulltoleranse for sanksjons- brudd Vi skal levere trygge, sikre IT-løsninger 145
Page 146
Kategori 2025 2024 Oppetid mobilbank, privat 99,81% 100,00% Oppetid nettbank, privat 99,73% 99,81% Oppetid mobilbank, bedrift 99,79% 99,87% Oppetid nettbank, bedrift 99,74% 99,83% * Nedetid er definert som utilgjengelighet for mer enn 50% av brukere, sett vekk fra korte perioder på noen minutter. Metodikk: Andelen måles som gjennomsnittlig oppetid i digital - bank (mobilbank og nettbank) for privat- og bedriftskunder registrert av Origo (SpareBank 1-alliansens felles plattform for kundedata). Oppetid kan påvirkes av hendel - ser utenfor bankens kontroll (for eksempel i felles løsninger i SpareBank 1 -alliansen og hos andre partnere). Nett- og mobilbank kan være tilgjengelig selv om enkelt- tjenester, som å gjennomføre betaling, kan være nede. Opplevd nedetid* kan derfor avvike fra målt nedetid. Kategori 2025 Andel forvaltere av fond vi distribuerer som har signert FNs prinsipper for ansvarlige investeringer 99,13% Andel forvaltere som har rapportert på om fond har investert i selskaper i brudd med FNs Global Compact og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper 96,51% Metodikk: Andelen som har signert og rapportert er regnet ut med utgangspunkt i antallet fond hver forvalter hadde på SB1 Sør-Norges liste over fond pr 31.12.2025. Alle typer fond er inkludert. Andelen forvaltere som har rapportert inves - teringer i selskaper i brudd med FNs Global Compact og OECDs retningslinjer baseres på hvilke forvaltere som i sin rapportering av vesentlige negative bærekraftpåvirkninger (principal adverse impacts; PAI) for 2024, publisert medio 2025, har rapportert på PAI 10 og PAI 11. PAI 10 og PAI 11 omhandler investeringer i selskaper som ikke overholder FNs Global Compact og/eller OECDs ret - ningslinjer for flernasjonale selskaper, eller ikke overvåker om de etterleves. De mindre forvalterne har ikke et lovkrav om å rapportere slike data, men enkelte gjør det likevel. Trine Sæther Romuld Maria Tho Camilla AC Tepfers Kjetil Skjæveland Eirik P. Elholm Heine Wang Sally Lund-Andersen Inge Reinertsen Jan Skogseth Hanne Myhre Gravdal Finn Haugan Ansattvalgt styremedlem Ansattvalgt styremedlem Konsernsjef Ansattvalgt styremedlem Stavanger, 12. mars 2026 Styreleder Vi skal ivareta menneske- rettigheter i vår virksomhet og verdikjeder Vi skal bidra til styrket beredskap 146 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Page 147
147
Page 148
Årsregnskap Resultatregnskap 150 Balanse 151 Endring i egenkapital 152 Kontantstrømoppstilling 154 Note 1 Generell informasjon 155 Note 2 Regnskapsprinsipper 156 Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 157 Note 4 Segmentrapportering 159 Note 5 Kapitaldekning 160 Note 6 Finansiell risikostyring 162 Kredittrisiko Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 166 Note 8 Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder 167 Note 9 Utlån solgt til kredittforetak 174 Note 10 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 174 Note 11 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori 179 Note 12 Maksimal kredittrisikoeksponering 180 Note 13 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler 181 Markedsrisiko Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 183 Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko 183 Likviditetsrisiko Note 16 Likviditetsrisiko 184 Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser 185 Resultatregnskap Note 18 Netto renteinntekter 187 Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter 188 Note 20 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter 188 Note 21 Personalkostnader 189 Note 22 Andre driftskostnader 190 Note 23 Pensjoner 190 Note 24 Skatt 192 148 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Page 149
149 Balanse Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter 193 Note 26 Sertifikater og obligasjoner 198 Note 27 Finansielle derivater 198 Note 28 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 201 Note 29 Immaterielle eiendeler 202 Note 30 Varige driftsmidler 203 Note 31 Leierettigheter og leieforpliktelser 204 Note 32 Andre eiendeler 205 Note 33 Innskudd fra kunder 205 Note 34 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld 206 Note 35 Annen gjeld og andre forpliktelser 207 Note 36 Bundne midler 207 Note 37 Ansvarlig lånekapital 207 Note 38 Investeringer i eierinteresser 208 Øvrige opplysninger Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter 212 Note 40 Aksjekapital og eierstruktur 213 Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger 216 Note 42 Hendelser etter balansedagen 216 Revisors beretning 218 Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet 223 Erklæring fra styret og konsernsjef 226
Page 150
150 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Resultatregnskap Morbank Konsern 2024 2025 (tall i mill kroner) Note 2025 2024 14 978 17 881 Renteinntekter med effektiv renters metode 18 23 970 20 565 3 189 3 483 Andre renteinntekter 18 3 458 3 250 11 573 13 100 Rentekostnader 18 18 157 16 298 6 594 8 263 Netto renteinntekter 9 271 7 517 1 490 1 964 Provisjonsinntekter 19 3 370 2 392 116 154 Provisjonskostnader 19 154 116 16 26 Andre driftsinntekter 19 25 10 1 390 1 836 Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286 277 853 Inntekter fra eierinteresser 38 997 1 140 22 364 Netto inntekter fra finansielle instrumenter 20 532 -204 299 1 218 Netto inntekter fra finansielle investeringer 1 528 937 8 283 11 317 Sum netto inntekter 14 040 10 739 1 676 2 188 Personalkostnader 21 3 198 2 364 1 184 1 584 Andre driftskostnader 22 1 905 1 386 149 202 Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler 29,30,31 237 186 3 010 3 974 Sum driftskostnader 5 340 3 936 5 273 7 342 Driftsresultat før nedskrivninger 8 701 6 803 375 381 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 10 352 387 4 898 6 961 Driftsresultat før skatt 8 349 6 415 1 072 1 403 Skattekostnad 24 1 655 1 222 3 826 5 558 Resultat etter skatt 6 694 5 193 3 543 5 229 Aksjonærenes andel av resultatet 6 365 4 911 282 329 Hybridkapitaleiernes andel av resultatet 329 282 3 826 5 558 Resultat etter skatt 6 694 5 193 Utvidet resultatregnskap -10 -3 Estimatavvik pensjoner -3 -8 2 1 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner 1 2 -7 -2 Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet -2 -6 -0 -0 Verdiendring ECL 12 mnd -0 -0 Verdiendring basisswap 27 123 -247 Skatteeffekt verdiendring basisswap 27 -31 62 Andel av utvidet resultat i TS og FKV 9 17 -0 -0 Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet 101 -168 -8 -3 Årets utvidede resultat 99 -174 3 818 5 556 Totalresultat 6 793 5 019 0,99 1,35 Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital 31.12 1,30 1,08 Resultat pr aksje 9,44 13,95 Resultat pr aksje 1) 21,40 16,98 13,08 9,44 13,95 Utvannet resultat pr aksje 2) 21,40 16,98 13,08 1) Aksjonærenes andel av resultatet/antall utestående aksjer 2) Aksjonærenes andel av resultatet/antall utestående aksjer + bonus aksjer
Page 151
151 Balanse Morbank Konsern 2024 2025 (tall i mill kroner) Note 2025 2024 Eiendeler 119 121 Kontanter og fordringer på sentralbanker 36 121 119 17 199 11 799 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 8 314 12 711 267 795 278 133 Utlån til kunder 8,11,13 395 926 374 119 60 274 81 554 Sertifikater og obligasjoner 13,26 79 512 60 825 17 029 13 595 Finansielle derivater 27 8 776 11 444 2 391 1 942 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 28 2 173 2 643 5 050 5 008 investering i eierinteresser 38 8 648 8 144 7 677 9 696 Investering i konsernselskap 38 - - 3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 29 4 091 4 074 2 287 1 898 Utsatt skattefordel 24 1 897 2 404 581 589 Varige driftsmidler 30 1 240 1 242 1 070 1 091 Leierettigheter 31 515 478 569 1 306 Andre eiendeler 32 1 838 1 132 385 610 410 300 Sum eiendeler 513 054 479 336 Gjeld 715 5 389 Gjeld til kredittinstitusjoner 7 3 694 695 204 434 231 725 Innskudd fra kunder 33 231 112 204 006 78 640 72 787 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 182 906 180 850 20 963 17 618 Finansielle derivater 27 7 743 9 339 1 020 1 005 Betalbar skatt 24 1 167 1 178 1 136 1 172 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 31 546 505 423 424 Pensjonsforpliktelse 23 431 431 109 49 Nedskrivning på finansielle forpliktelser 10 50 109 841 1 106 Annen gjeld 35 1 522 1 271 22 539 22 612 Etterstilt gjeld 34 22 612 22 539 5 776 5 776 Ansvarlig lånekapital 37 5 776 5 776 336 597 359 661 Sum gjeld 457 558 426 699 Egenkapital 9 386 9 386 Aksjekapital 40 9 386 9 386 14 719 14 719 Overkursfond 14 719 14 719 4 300 4 000 Hybridkapital 40 4 000 4 300 20 608 22 534 Annen egenkapital 27 391 24 232 49 013 50 639 Sum egenkapital 55 496 52 637 385 610 410 300 Sum gjeld og egenkapital 513 054 479 336 Trine Sæther Romuld Maria Tho Camilla AC Tepfers Kjetil Skjæveland Eirik P. Elholm Heine Wang Sally Lund-Andersen Inge Reinertsen Jan Skogseth Hanne Myhre Gravdal Finn Haugan Ansattvalgt styremedlem Ansattvalgt styremedlem Konsernsjef Ansattvalgt styremedlem Stavanger, 12. mars 2026 Styreleder
Page 152
152 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Endring i egenkapital (tall i mill kroner) Morbank Aksje- kapital Overkurs- fond Hybrid- kapital Verdi av sikret basis- swap Annen egen- kapital Sum egen- kapital Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 19 060 31 176 Resultat etter skatt 282 3 543 3 826 Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -7 -7 Verdiendring ECL 1) 12 mnd -0 -0 Totalresultat 282 3 536 3 818 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 1 200 1 200 Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -405 -405 Renter hybridkapital -282 -282 Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024 -1 982 -1 982 Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10 2 780 12 364 350 1 000 16 494 Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10 -1 000 -1 000 Netto kjøp av egne aksjer -5 -5 Transaksjoner med aksjonærene 2 780 12 364 350 -1 987 13 507 Egenkapital 31.12.2024 9 386 14 719 4 300 20 609 49 013 Resultat etter skatt 329 5 229 5 558 Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -2 -2 Verdiendring ECL 1) 12 mnd -0 -0 Totalresultat 329 5 227 5 556 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 400 400 Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -700 -700 Renter hybridkapital -329 -329 Utbytte år 2024, endelig besluttet i 2025 -3 191 -3 191 Netto kjøp av egne aksjer -110 -110 Transaksjoner med aksjonærene - - - -3 301 -3 301 Egenkapital 31.12.2025 9 386 14 719 4 000 22 534 50 639 1) ECL - Forventet kredittap
Page 153
153 Konsern Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 -19 21 463 33 561 Resultat etter skatt 282 4 911 5 193 Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -6 -6 Basisswap spread etter skatt -185 -185 Andel utvidet resultat tilknyttede selskap 17 17 Totalresultat 282 -185 4 922 5 019 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 1 200 1 200 Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -406 -406 Renter hybridkapital -282 -282 Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap 15 15 Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024 -1 982 -1 982 Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10 2 780 12 364 350 1 023 16 517 Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10 -1 000 -1 000 Netto kjøp av egne aksjer -4 -4 Transaksjoner med aksjonærene 2 780 12 364 350 - -1 963 13 530 Egenkapital 31.12.2024 9 386 14 719 4 300 -204 24 437 52 637 Resultat etter skatt 329 6 365 6 694 Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -2 -2 Basisswap spread etter skatt 92 92 Andel utvidet resultat tilknyttede selskap 9 9 Totalresultat 329 92 6 372 6 793 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 400 400 Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -700 -700 Renter hybridkapital -329 -329 Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap -4 -4 Utbytte år 2024, endelig besluttet i 2025 -3 191 -3 191 Netto kjøp av egne aksjer -110 -110 Transaksjoner med aksjonærene - - - - -3 301 -3 301 Egenkapital 31.12.2025 9 386 14 719 4 000 -112 27 503 55 496 (fortsettelse av Ending i egenkaptal) Konsern Aksje- kapital Overkurs- fond Hybrid- kapital Verdi av sikret basis- swap Annen egen- kapital Sum egen- kapital
Page 154
154 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Kontantstrømoppstilling (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter, fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den direkte metoden. Morbank Konsern 2024 2025 Note 2025 2024 -17 337 -12 793 Endring utlån til kunder 8 -24 238 -23 626 13 447 17 242 Renteinnbetalinger på utlån til kunder 23 527 19 498 -2 033 27 414 Endring innskudd fra kunder 33 27 109 -2 229 -5 947 -7 524 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -7 501 -5 932 9 413 8 935 Endring fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner 7 6 376 -267 1 047 905 Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner 604 409 2 354 -20 679 Endring sertifikater og obligasjoner 26 -18 687 3 100 2 973 2 898 Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner 2 903 3 051 1 359 1 831 Provisjonsinnbetalinger 3 236 2 248 199 867 Kursgevinster ved omsetning finansielle instrumenter 894 177 -2 648 -3 657 Utbetalinger til drift -5 026 -3 496 -2 549 -1 020 Betalt skatt 24 -1 178 -2 706 26 -396 Andre kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 2 011 2 056 304 14 023 A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter 10 032 -7 717 -161 -174 Investering i varige driftsmidler 30 -208 -184 44 80 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 30 80 47 -125 -2 057 Langsiktige investeringer i aksjer 38 -49 -124 156 543 Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer 526 193 330 964 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 653 152 -903 - Utbetalinger netto ifm virksomhetsintegrasjon - -903 -658 -645 B Netto likviditetsendring investering 1 002 -819 20 228 12 961 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld 34 38 070 40 174 -14 665 -18 753 Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld 34 -36 460 -21 694 -4 465 -4 904 Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld -9 975 -9 239 2 900 - Opptak og salg av egne ansvarlige lån 37 - 2 900 -700 - Tilbakebetaling - ansvarlig lånekapital 37 - -700 -266 -358 Renteutbetalinger på ansvarlige lån -358 -266 1 200 400 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital 40 400 1 200 -405 -700 Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -700 -405 -282 -329 Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital -329 -282 -101 -134 Leiebetalinger 31 -121 -75 -4 -110 Netto kjøp av egne aksjer -110 -4 -1 982 -3 191 Utbytte til aksjeeiere -3 191 -1 982 1 457 -15 119 C Netto likviditetsendring finansiering -12 775 9 627 1 103 -1 741 A+B+C Netto endring likvider i året -1 741 1 091 2 071 3 173 Likviditetsbeholdning 1.1. 3 174 2 082 3 173 1 433 Likviditetsbeholdning 31.12. 1 433 3 174 Likviditetsbeholdning spesifisert 119 121 Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 119 3 054 1 312 Innskudd hos kredittinstitusjoner uten avtalt oppsigelsestid 1 312 3 055 3 173 1 433 Likviditetsbeholdning 31.12. 1 433 3 174 Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
Page 155
155 Note 1 Generell informasjon Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge består av morbanken SpareBank 1 Sør-Norge ASA («Banken») med datterselskaper. Datterselskap - eierandel 100 % Hovedkontor SR-Boligkreditt AS Stavanger EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS Stavanger SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS Stavanger EiendomsMegler 1 Telemark AS Skien FinStart Nordic med tilknyttet selskap Oslo Finansparken Bjergsted AS Stavanger Sparbankgården AS Porsgrunn Tufte Eiendom AS Porsgrunn Rygir Industrier AS med datterselskaper (overtatte eiendeler) Stavanger Investeringer i tilknyttede selskaper Eierandel i % 31.12 BN Bank AS 42,48 Kredittbanken ASA 23,30 SpareBank 1 Betaling AS 26,20 SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 35,30 SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 29,54 SpareBank 1 Forvaltning AS 41,85 SB1 Markets AS 28,05 Investeringer i felles kontrollert virksomhet SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 SpareBank 1 Utvikling AS 18,00 Fordeling av eierandeler i selskaper der styringsstrukturen er regulert i avtale mellom eierne (eierandel i prosent) SpareBank 1 Gruppen AS BN Bank ASA SpareBank 1 Sør-Norge 19,50 42,48 SpareBank 1 SMN 19,50 35,02 SpareBank 1 Nord-Norge 19,50 9,99 Samarbeidende Sparebanker 19,50 SpareBank 1 Østlandet 12,40 9,99 SpareBank 1 Østfold Akershus 2,52 LO 9,60 Enkelte allianseselskaper er klassifisert som tilknyttede selskaper til tross for at eierandelen er mindre enn 20 prosent. Bakgrunnen for dette er at eierstrukturen og det strategiske samarbeidet mellom eierbankene i SpareBank 1 Gruppen AS gir SpareBank 1 Sør-Norge betydelig innflytelse i disse selskapene. Banken har hovedkontor i Stavanger og har totalt 54 kontorer i fylkene Rogaland, Vestland, Agder, Oslo, Akershus,Vestfold, Buskerud og Telemark. Flere av kontorene er samlokalisert med EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS og SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester, investeringstjenester, konsulenttjenester, regnskapstjenester samt leasing og eiendomsmegling. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Konsernregnskapet ble godkjent av styret 12.3.2026. Generalforsamlingen er Banken sitt øverste organ.
Page 156
156 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 2 Regnskapsprinsipper Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Morbank- og konsernregnskapet 2025 for SpareBank 1 Sør-Norge (Konsernet) er satt opp i overensstemmelse med IFRS®Accounting Standards som fastsatt av EU. SpareBank 1 Sør-Norge er et allmennaksjeselskap registrert hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Stavanger. SpareBank 1 Sør-Norge er notert på Oslo Børs. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS standarder og fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr 31.12.2025. Generelle regnskapsprinsipper Konsolidering Konsernregnskapet omfatter alle datterselskaper. Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som Konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når Konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og dekonsolideres når kontroll opphører. Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er Konsernets presentasjonsvaluta. Den funksjonelle valuta i morselskap og alle vesentlige datterselskaper er norske kroner (NOK). Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet er angitt. Endringer i regnskapsprinsipper Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2025: Fra 1. januar 2025 er det ingen nye standarder, endringer til standardene eller fortolkninger, som påvirker regnskapet for Konsernet eller morselskapet vesentlig, som er tatt i bruk. Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk: Visse nye regnskapsstandarder og endringer i regnskapsstandarder har blitt publisert som ikke er obligatoriske for rapporteringsperioder som slutter 31.12.2025, og som ikke har blitt tidlig implementert av banken. Vår vurdering av virkningen av disse nye standardene og endringene er beskrevet nedenfor: 1. Endringer i klassifisering og måling av finansielle instrumenter – Endringer i IFRS 9 og IFRS 7 (gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2026 eller senere). Disse endringene: • klargjør datoen for innregning og utregning av enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser, med et nytt unntak for enkelte finansielle forpliktelser som gjøres opp gjennom et elektronisk kontantoverføringssystem; • klargjør og gir ytterligere veiledning for vurdering av om en finansiell eiendel oppfyller kriteriet for kun betalinger av hovedstol og renter (SPPI); • legger til nye opplysninger for visse instrumenter med kontraktsvilkår som kan endre kontantstrømmer (som enkelte finansielle instrumenter med funksjoner knyttet til oppnåelse av miljø-, sosiale og styringsmål); og • oppdaterer opplysningene for egenkapitalinstrumenter som er vurdert til virkelig verdi over andre inntekter (FVOCI). 2. IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap (gjeldende for perioder som begynner 1.1.2027 eller senere). IFRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, og introduserer nye krav som vil bidra til å oppnå sammenlignbarhet og gi mer relevant informasjon og åpenhet til brukerne. Selv om IFRS 18 ikke vil påvirke innregning eller måling av poster i finansregnskapet, forventes dens innvirkning på presentasjon og opplysninger å være omfattende, spesielt de som er relatert til resultatregnskapet og å gi ledelsesdefinerte ytelsesmål innen finansregnskapet. Ledelsen har startet arbeidet med implementering av IFRS 18 og vurderer for tiden de detaljerte implikasjonene av å anvende den nye standarden på bankens finansregnskap, men har ikke kommet til noen endelige konklusjoner. Banken vil anvende den nye standarden fra dens obligatoriske ikrafttredelsesdato 1.1.2027. Retrospektiv anvendelse er påkrevd, og derfor vil sammenlignbar informasjon for regnskapsåret som slutter 31. desember 2026 bli omarbeidet i samsvar med IFRS 18. Det er ellers en rekke nye standarder, endringer til standardene og fortolkninger som er pliktige for fremtidige årsregnskap. Det er ingen av disse standardene eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å kunne gi en vesentlig påvirkning på Konsernets regnskap. Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge (inkludert datterselskaper) ble gjennomført 1.10. 2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Det vises til de enkelte noter og note 41 for mer informasjon.
Page 157
157 Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper og dermed regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmesige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på balansetidspunktet. Nedskrivninger utlån og finansielle forpliktelser Konsernet foretar årlig evaluering av bedriftsmarkedsporteføljen. Engasjement i bedriftsmarkedsporteføljen med høy risiko, evalueres kvartalsvis. Lån til privatpersoner evalueres når det er misligholdt med mer enn 90 dager etter forfall, større engasjement med mislighold evalueres kvartalsvis. Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under finansiell risikostyring i årsrapporten. Konsernet nedskriver utlån og garantier individuelt dersom det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av framtidig kontantstrøm basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere renteendringer for låneavtaler med flytende rente i den grad dette påvirker forventet kontantstrøm. På mindre engasjement er hovedregelen at differansen mellom faktisk eksponering på nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi (underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres på ett scenario. På større engasjement er hovedregel at differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrøm nedskrives, og nedskrivningen baseres på fire scenarioer. Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle engasjementer basert på forventet kredittap (ECL). Målingen av avsetningen for forventet tap på engasjementer som ikke er individuelt nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid. Klimarelaterte forhold har økende oppmerksomhet i kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette avdekkes i første rekke gjennom en ESG-modul som benyttes i det løpende kredittarbeidet. Klimarelatert risiko er også hensyntatt i vurderingen ved individuelle nedskrivninger. Det er så langt ikke identifisert behov for særskilte klimarelaterte nedskrivninger. Scoring fra ESG modellen inkluderes i en egenutviklet stresstestmodell som blant annet benyttes til utarbeidelse av klimarelaterte stresstester. Det gjenstår fremdeles utvikli ngsarbeid og avklaringer i forhold til hvordan forventninger til klimarelaterte kreditttap skal tas inn i tapsavsetninger/IFRS 9 modellen. Det vises også til note 6. Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av fire ulike scenarioer som benevnes henholdsvis oppgangsscenarioet, basisscenarioet, sektorkrisescenarioet og stresscenarioet. Basisscenarioet tar utgangspunkt i nyeste utgave av ”Pengepolitisk Rapport” og representerer en normalkonjunkturperiode. Oppgangsscenarioet representerer en bred oppgangsperiode med noe lysere makroøkonomiske utsikter enn basisscenariet. Sektorkrisescenarioet representerer en sektorspesifikk nedgangsperiode, for øyeblikket et scenario bygd opp rundt varig handelskrig. Det valgte sektorkrisescenarioet er synkronisert med det øvrige scenarioarbeidet i konsernet. Stresscenarioet er knyttet opp mot konsernets periodiske interne vurdering av kapitalbehovet (ICAAP) i en bred og alvorlig nedgangsperiode. Scenarioene gjennomgås kvartalsvis av en intern arbeidsgruppe bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i makrobildet. I 2025 er det gjort noen modellforbedringer som sammen med utvikling i makrobildet og utvikling i kredittrisiko bidrar til en svak reduksjon i tapskostnadene. De er også foretatt endringer i scenariovektingen i 2025. De samlede tapskostnadene på engasjementer uten individuell nedskrivning er redusert med 18 mill kroner. Endringen må sees i sammenheng med engasjementer som individuelt nedskrives i perioden. Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgås jevnlig og i den ovenfor nevnte arbeidsgruppen. 31.12.2025 vektes oppgangsscenarioet med 5 prosent, basisscenarioet med 85 prosent, sektorkrisescenarioet med 7,5 prosent og stresscenarioet med 2,5 prosent. Vektingen er lik for alle porteføljer og reflekterer en usikkerhet knyttet til den økonomisk utviklingen fremover. For å illustrere sensitiviteten knyttet til vektingen er det foretatt en simulering av effekten av en mer konservativ scenariovekting, der vektingen av oppgangsscenarioet er uendret på 5 prosent, basisscenarioet reduseres til 75 prosent, sektorkrisescenarioet økes til 10 prosent og stress scenarioet økes til 10 prosent. En slik endring i scenariovektingen ville isolert sett økt konsernets forventede kredittap på engasjementer uten individuell nedskrivning med 209 mill kroner.
Page 158
158 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 3) OppgangsscenarioBasisscenarioSektorkrisescenarioStressscenarioStorkundeBedrifts-marked og LandbrukPerson markedSR-BoligkredittIkke fordeltSum konsernEndring fra anvendt scenario Sensitivitetsberegninger (mill kr) Vekting benyttet i 31.12.2025 ECL i Oppgangsscenario 411 319 58 10 5 803 ECL i Basisscenario 484 369 74 17 6 950 ECL i Sektorkrisescenario 970 722 207 71 11 1 981 ECL i Stresscenario 1 812 1 143 298 113 22 3 388 ECL med anvendt scenariovekting 5,0 % 85,0 % 7,5 % 2,5 % 553 412 91 23 2 1 081 (gjeldende, benyttet fra 3. kvartal 2025) Alternativ scenariovekting I 10,0 % 80,0 % 7,5 % 2,5 % 547 409 88 23 7 1 074 -7 Alternativ scenariovekting II 5,0 % 80,0 % 12,5 % 2,5 % 575 430 95 26 7 1 133 52 Alternativ scenariovekting III 5,0 % 80,0 % 10,0 % 5,0 % 596 440 98 27 7 1 168 87 Alternativ scenariovekting IV 5,0 % 75,0 % 15,0 % 5,0 % 620 458 104 30 8 1 220 139 Alternativ V 5,0 % 75,0 % 10,0 % 10,0 % 662 479 109 32 8 1 290 209 Vekting benyttet i 31.12.2024 ECL i Oppgangsscenario 315 262 141 39 7 764 ECL i Basisscenario 438 341 165 48 10 1 002 ECL i Sektorkrisescenario 714 507 224 69 15 1 529 ECL i Stresscenario 1 351 827 377 148 32 2 735 ECL med anvendt scenariovekting 5,0 % 80,0 % 12,5 % 2,5 % 490 371 183 52 3 1 099 (gjeldende, benyttet fra 3. kvartal 2024) Alternativ scenariovekting I 10,0 % 80,0 % 7,5 % 2,5 % 469 358 164 51 - 1 042 -57 Alternativ scenariovekting II 5,0 % 85,0 % 7,5 % 2,5 % 475 362 175 51 - 1 063 -36 Alternativ scenariovekting III 5,0 % 80,0 % 10,0 % 5,0 % 506 378 181 54 - 1 119 20 Alternativ scenariovekting IV 5,0 % 75,0 % 15,0 % 5,0 % 519 387 184 55 - 1 145 46 Alternativ V 5,0 % 75,0 % 10,0 % 10,0 % 551 403 192 59 - 1 205 106 Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler som konsernet aktivt benytter for å opprettholde den gode risikoprofilen i konsernets utlånsportefølje. Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter. For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for underliggende. Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men anses på nåværende tidspunkt som beste estimat.
Page 159
159 Note 4 Segmentrapportering Regnskapsprinsipper Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Konsernledelsen anses i henhold til segmentrapportering som øverste beslutningsmyndig - het. Tallene i segmentrapporteringen baserer seg på internrapportering til konsernledelsen. Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, Storkunde samt Bedriftsmarked og Landbruk. I Personmarked vises resultat- og balanseposter inkludert SR-Boligkreditt AS. Øvrig virksomhet består av alle stabsavdelinger inkludert treasury, døtre og tilknyttede selskaper. Rapportering pr virksomhetsområde: (tall i mill kroner) Personmarked Storkunde Bedriftsmarked og Landbruk Øvrig virksomhet Elimineringer Konsern Resultatregnskap 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024 Netto renteinntekter 1) 2) 3 435 2 580 2 447 2 364 1 604 1 153 1 797 1 429 -13 -8 9 271 7 517 Netto provisjons- og andre inntekter 1 137 791 400 410 271 172 1 529 996 -95 -83 3 241 2 286 Netto inntekter fra finansielle investeringer 29 2 63 81 59 45 1 378 808 0 0 1 528 937 Sum netto inntekter 4 601 3 373 2 910 2 855 1 934 1 370 4 704 3 234 -108 -92 14 040 10 739 Sum driftskostnader 1 018 842 226 230 238 170 3 966 2 786 -108 -92 5 340 3 936 Driftsresultat før nedskrivninger på utlån 3 583 2 531 2 684 2 625 1 695 1 199 738 448 0 0 8 701 6 803 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser -95 77 284 210 163 101 -0 -1 0 0 352 387 Driftsresultat før skatt 3 679 2 453 2 399 2 415 1 533 1 098 738 449 0 0 8 349 6 415 Balanseposter Brutto utlån til kunder 261 835 237 991 96 680 97 258 39 403 40 676 -256 -96 -144 -151 397 517 375 678 Utlån overført til SB1 Bolig- og Næringskreditt 19 585 27 572 314 344 918 1 469 0 0 0 0 20 817 29 385 Brutto utlån til kunder inkl. SB1 Bolig- og Næringskreditt 281 421 265 563 96 994 97 602 40 321 42 145 -256 -96 -144 -151 418 335 405 062 Nedskrivning på utlån -191 -292 -859 -811 -541 -456 0 0 0 0 -1 591 -1 559 Innskudd fra kunder 124 635 113 578 67 275 54 045 39 964 38 057 -149 -1 247 -613 -428 231 112 204 006 1) Netto renteinntekter inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank. 2) Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
Page 160
160 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 5 Kapitaldekning Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD). SpareBank 1 Sør- Norge har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer. Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert bufferkrav, Pilar 2 påslag og kapitalkravsmargin er pr 31.12.2025 på 16,72 prosent. Kravet består av 4,50 prosent i minstekrav, samt bevaringsbuffer på 2,50 prosent, systemrisikobuffer på 4,45 prosent, mot - syklisk kapitalbuffer på 2,48 prosent og kapitalkravsmargin på 1 prosent. Banken er definert som systemviktig og har fått et krav på 1,00 prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav på 1,40 prosent hvorav 0,79 prosent skal dekkes av ren kjernekapital. Risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge er underlagt ett regulatorisk gulv på 25 prosent. Pr 31.12.2025 har gjennomsnittlige risikovekter blitt justert opp til 25 prosent for både morbank og konsern. De norske engasjementene skal ha en systemrisiko buffer på 4,50 prosent. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes. 31.12.2025 er den reelle satsen 4,45 prosent for morbank og konsern. Kravet på motsyklisk buffer er 2,50 prosent for de norske engasjementene. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats benyttes, hvis de ikke har fastsatt sats så skal den Norske satsen benyttes med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats. Den reelle satsen for begge er 2,48 prosent. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 9 386 9 386 Aksjekapital 9 386 9 386 14 719 14 719 Overkursfond 14 719 14 719 3 191 4 498 Foreslått utbytte 4 498 3 191 4 300 4 000 Hybrid kapital 4 000 4 300 17 417 18 036 Annen egenkapital 22 893 21 041 49 013 50 639 Sum balanseført egenkapital 55 496 52 637 Fradrag -3 569 -3 569 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -5 004 -5 677 -3 191 -4 498 Avsatt utbytte -4 498 -3 191 -481 -481 Forventet tap IRB fratrukket tapsavsetninger -689 -792 -6 -9 Utilstrekkelig dekning for misligholdte eksponeringer -9 -6 -4 300 -4 000 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -4 000 -4 300 -704 Tilbakekjøpsprogram aksjer -704 0 Øvrige justeringer som ikke kan medregnes i ren kjenekapital -134 -166 -496 -496 Ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -411 -409 -85 -103 Verdijustering som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -109 -95 36 884 36 778 Sum ren kjernekapital 39 938 38 001 4 300 4 000 Hybrid kapital 4 324 4 712 -78 -49 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -49 -78 41 106 40 729 Sum kjernekapital 44 213 42 635 Tilleggskapital 5 617 5 523 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 6 005 6 215 -260 -238 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -238 -260 5 357 5 285 Sum tilleggskapital 5 767 5 955 46 463 46 014 Netto ansvarlig kapital 49 980 48 589
Page 161
161 (fortsettelse av note 5) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 91 534 116 262 Kredittrisiko etter IRB-metoden 1)2) 163 096 107 586 73 606 44 665 Kredittrisiko etter standardmetoden 2) 40 877 81 257 Oppgjørsrisiko 0 0 Gjeldsrisiko 25 6 Egenkapitalrisiko 80 120 Valutarisiko 31 12 930 45 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 406 1 443 14 942 15 656 Operasjonell risiko 22 761 20 526 181 013 176 629 Beregningsgrunnlag (RWA) 227 275 210 950 8 146 7 948 Minimumskrav ren kjernekapital 4,5 % 10 227 9 493 Bufferkrav 4 525 4 416 Bevaringsbuffer 2,5 % 5 682 5 274 8 091 7 860 Systemrisikobuffer 4,5 % 10 114 9 408 4 507 4 380 Motsyklisk buffer 2,5 % 5 636 5 274 1 810 1 766 Systemviktig buffer 1,0 % 2 273 2 109 18 934 18 422 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 23 705 22 065 9 805 10 408 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 6 006 6 443 20,38% 20,82% Ren kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 16,72%) 17,57% 18,01% 22,71% 23,06% Kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 18,48%) 19,45% 20,21% 25,67% 26,05% Kapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 20,83%) 21,99% 23,03% 10,48% 9,44% Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) (Regulatorisk krav konsern 3%) 7,30% 7,67% 1) Finansdepartementet økte 1.07.2025 IRB-risikovektgulvet for boliglån fra 20% til 25%. 2) Finanstilsynet ga 29.08.2025 tillatelse til SpareBank 1 Sør-Norge ASA å inkludere porteføljen fra tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge i sitt IRB-system. Banken har implementert reviderte IRB-modeller for Bedriftsmarked i 4. kvartal 2025, og banken har implementert ny IRB A tillatelsen på Leasing bedritsmarked fra samme kvartal.
Page 162
162 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 6 Finansiell risikostyring Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge skal skape finansiell og strategisk merverdi gjennom: • En god risikokultur • En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer uavhengighet • En god forståelse og styring av risikoene som driver inntjening og tap • Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle stilling i alvorlig grad • Prising av produkter og tjenester basert på underliggende risiko • Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som gjenspeiler valgt risikoprofil SpareBank 1 Sør-Norge bygger risiko- og kapitalstyringen på følgende hovedprinsipper: • Konsernets rammeverk for risiko- og kapitalstyring skal være dokumentert og bygge på beste internasjonale praksis • Konsernet skal ha en kontroll- og styringsstruktur som fremmer forsvarlig og uavhengig styring og kontroll • Risiko- og kapitalstyringen skal være en integrert del av styrings- og beslutningsprosessen i konsernet • Risiko- og kapitalstyringen i konsernet skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning • Konsernet skal ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risiko- og kapitalstyring • Styret skal minimum årlig vedta konsernets ønskede risikoprofil • SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en risikovilje som gir tilstrekkelig buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad • Prosessen for risikoidentifikasjon skal gjennomføres jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige risikoområder • Kvantifiseringen av risiko skal bygge på anerkjente metoder og være tilstrekkelig konservativ, slik at eventuelle modellsvakheter hensyntas på en god måte • Det skal gjennomføres grundige analyser av de identifiserte risikoene for å forstå risikoenes påvirkning på inntekter, kostnader og tap • På bakgrunn av risikoanalysen skal det etableres effektive kontroll- og styringstiltak for de enkelte risikoene • Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres foran konsekvensreduserende tiltak • Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell framskrivning med varighet på minimum fem år, og den skal minimum dekke en forventet finansiell utvikling, samt en periode med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk • Avkastningen på regulatorisk kapital skal være et av de viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen av SpareBank 1 Sør-Norge. Risikojustert avkastning skal være grunnlaget for fastsettelse av rammene for EAD i bankens interne markedsdivisjoner • Konsernet skal ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging og -rapportering • Konsernet skal i størst mulig grad prise aktiviteter og produkter i tråd med den underliggende risiko for å sikre riktig risikotaking • Konsernet skal utarbeide robuste gjenopprettelsesplaner for å i best mulig grad kunne håndtere kritiske situasjoner hvis de skulle oppstå • Konsernet skal ha entydige og klare definisjoner av de ulike risikotypene SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder Operasjonell risiko: risikoen for tap av verdier som følge av; menneskelige feil, feil og mangler i systemer og prosesser, tilsik- tede handlinger eller eksterne hendelser Klima- og miljø som risikodriver for økonomiske tap og finansiell ustabilitet som følge av de fysiske klima- og miljøendringene, og samfunnets respons på dem Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge blir påført negative resultat fra eierposter i strategisk eide selskap, eller at konsernet må tilføre ny egenkapital til strategisk eide selskap. Eierselskap defineres som selskap hvor SpareBank 1 Sør-Norge har en vesentlig eierandel og innflytelse Compliancerisiko: risikoen for at konsernet pådrar seg offent- lige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser Pensjonsrisiko: risikoen for økning i fremtidige pensjonsforpliktelser Regulatorisk risiko: usikkerhet om fremtidige reguleringer Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnads- svingninger som følge av endringer i eksterne forhold, som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet. Det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strate- giske satsinger Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphop- ning av eksponering mot én enkelt kunde, bransje eller geo- grafisk område
Page 163
163 (fortsettelse av note 6) Risikoeksponering i SpareBank 1 Sør-Norge Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av for - retningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen. SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko. Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er beskrevet nedenfor: Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kre - dittstrategi inkluderer overordnede kredittstrategiske rammer for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens betjeningsevne, og svak eller manglende betjeningsevne skal ikke kunne kompenseres med god sikkerhet. De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og portefølje - kvalitet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjons - risiko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder, og mot enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, samt for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i tillegg til de regulatorisk fastsatte rammene for engasjementsstørrelse. Det er fastsatt minimumskrav som gjelder for alle typer finansi - ering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke krav og føringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære en særskilt risiko. Det legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten har et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft er reflektert i retningslinjene. Herunder stilles det krav til at all finan - siering skal tilfredsstille konsernets retningslinjer knyttet til miljø, samfunn, eierstyring og selskapsledelse. Konsernet har også retningslinjer som understøtter konsernets policy for antihvitvas - king (AML). Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvil - gelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmak - tene til konsernsjef, som igjen kan videre delegere disse innenfor egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er knyttet opp mot et engasjements misligholdssannsynlighet. Fullmaktene er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regule - rer i detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og engasjementsoppfølging. Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risi - koprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet baserer seg på følgende hovedkomponenter: 1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12-måneders periode, basert på et langsik - tig utfall i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske data for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og næring, samt på grunnlag av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. Ved finansi - ering av næringseiendom for utleie, benyttes det internt en egen kredittmodell som beregner misligholdssannsynlig - heten på grunnlag av forventet kontantstrøm fra utleie - virksomheten, kombinert med kriterier for atferd. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/ eller nedskrevne engasjement. 2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholds - vis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer. Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en person - markedskunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr at rammen forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislig - hold. For bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne rammer multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60 og 90 prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlig - het. For garantier er konverteringsfaktoren en myndighets - fastsatt parameter som er satt til 1 for lånegarantier, og 0,5 for øvrige garantier. 3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe - ter, grad av gjenvinning på usikret del av engasjementet, grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskost - nader. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av statistiske data over tid, samt ekspertvurderinger i tilfeller hvor statistiske data ikke har tilstrekkelig utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at de ut fra en konservativ vurdering reflekterer antatt realisa - sjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold. Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds - sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
Page 164
164 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 6) I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen eksponeres kon - sernet for kredittrisiko gjennom likviditetsreserveporteføljen. Denne porteføljen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og ser - tifikater med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank. For ytterligere informasjon vises til notene 7-13. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty- ringen, og avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien. Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider. For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17. Markedsrisiko styres gjennom markedsrisikostrategien, som definerer konsernets risikovilje. Strategien, med tilhørende spe- sifikasjon av nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer og fullmakter, behandles og godkjennes av styret minimum årlig. Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge relateres i hovedsak til konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer, herunder obligasjoner i likviditetsporteføljen samt aksjer og egenkapi- talbevis. I tillegg har konsernet en viss eksponering fra aktivi- teter som understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet. Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og godkjennes av styret minimum årlig. Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets ekspo- nering overfor markedsrisiko er samlet sett moderat. Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for maksimal verdiendring ved en endring i rentenivået, samt rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en VaR-modell. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav. Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valuta - kursene. SpareBank 1 Sør-Norge skal ikke ta valutarisiko som oppstår gjennom den ordinære bankdriften og finansieringsakti - viteter. Valutaeksponering skal derfor avdekkes. Samtidig har banken delegert valutarisikorammer til SB1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta. SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av valutarisikorammene. Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på konsernets obligasjoner, sertifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defi- neres som risikoen for endringer i markedsverdi av obliga- sjoner som følge av generelle endringer i kredittspreader. Kredittspreadrisiko uttrykker tapspotensialet på obligasjons- porteføljen som går utover konkursrisikoen. Kvantifisering av risikojustert kapital for spreadrisiko i obligasjonsporteføljen beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risi- kobasert tilsyn av markedsrisiko. Konsernets risikoeksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer. For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27. Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som fast - settes årlig av styret, samt egen policy for operasjonell risiko. Strategien inneholder kvantitative og kvalitative rammer for tillatt risikoeksponering. Policyen gir styrende prinsipper og krav for identifisering, vurdering, håndtering, overvåkning og rapportering av operasjonell risiko, med tilhørende fordeling av roller og ansvar.
Page 165
165 (fortsettelse av note 6) Konsernet har en dynamisk tilnærming til styring av operasjo- nell risiko, og gjennomfører jevnlige analyser for å avdekke svak - heter, og nye eller endrede risikoer. Uønskede hendelser som inntreffer, registreres og følges opp systematisk for å hente ut læringseffekt, og for å unngå gjentakelse. Videre gjennomgår alle vesentlige endringsinitiativer en standardisert risikovurde - ringsprosess for å unngå at endringene introduserer uønsket risiko. Risikoreduserende tiltak vurderes og implemente- res løpende. Klima- og miljø som risikodriver er en integrert del av konser - nets risikostyringsprosesser. SpareBank 1 Sør-Norge identifiserer og vurderer klima- og miljørelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike nivå. Konsernets utlånsportefølje gjennomgår årlig stresstester og finansielle fremstillinger. Den største klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 Sør-Norge er i bedriftsmarkedsporteføljen. Følgelig er håndtering av klima - risiko fra denne delen av virksomheten prioritert. Sentrale tema i styring av risikodriveren Klima og miljø, og som beskrevet i detalj i kapittelet Bærekraft Miljø under styrets års - beretning er: Sammen med SpareBank 1-alliansen ble det i 2022 utviklet og tatt i bruk et nytt risikorammeverk for vurdering av bærekraftrisiko (ESG-score), for bruk på bedriftskunder med engasjement over 10 mill kroner. Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen basert på metodikken til PCAF (Partnership for Carbon Accounting Financials). Fordeling av lån til bolig og næringseiendom i henhold til energi - merker og kategorier fysisk klimarisiko. Bransjespesifikke omstillingsplaner av utlånsporteføljen. Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke av de deleide selskapene. SpareBank 1 Sør-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent), BN Bank ASA (42,5 prosent), SpareBank 1 Utvikling DA (18,0 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (41,9 prosent), Kredittbanken AS (23,3 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (26,2 prosent), SpareBank 1. Bank og Regnskap AS (35,3 prosent), SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 29,5 prosent), SB1 Markets AS (28.1 prosent). Compliancerisiko styres gjennom å praktisere rammeverket for compliance som framkommer av konsernets policy for comp - liance. Rammeverket skal bidra med å sikre at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende implementering og etterlevelse av lover og forskrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og beskriver hovedprinsippene for ansvar og organisering i forbin - delse med etterlevelse av lovkrav og regler. Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko. Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konservativ til- nærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i brudd med etablerte eller nye rammebetingelser, og rammeverket for compliance skal være tilpasset konsernets omfang. SpareBank 1 Sør-Norge er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Compliancefokus skal være en integrert del av styrings- og beslutningsprosessen i konsernet. SpareBank 1 Sør-Norge sin compliancefunksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over- ordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering innenfor complianceområdet. Konserndirektør for compliance rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Datterselskaper har egne complianceansvarlige der dette er påkrevd.
Page 166
166 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 054 1 312 Innskudd hos kredittinstitusjoner uten avtalt oppsigelsestid 1 312 3 055 4 558 3 484 Utlån uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 0 70 9 587 7 002 Utlån med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 7 002 9 587 17 199 11 799 Sum 8 314 12 711 15 282 10 487 NOK 7 003 10 783 1 917 1 312 Valuta 1 312 1 928 17 199 11 799 Sum 8 314 12 711 Gjeld til kredittinstitusjoner 553 4 243 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 2 548 533 162 1 146 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1 146 162 715 5 389 Sum 3 694 695 660 5 365 NOK 3 670 640 55 24 Valuta 24 55 715 5 389 Sum 3 694 695 Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes Gjensalgsavtaler 6 772 5 624 Sertifikater og obligasjoner 5 624 6 772 6 772 5 624 Sum mottatte verdipapirer 5 624 6 772 - - Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt - - - - Sertifikater og obligasjoner - - Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om gjensalg innregnes ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen. Balanseposten utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner inkluderer fordringer i forbindelse med gjensalgsavtaler.
Page 167
167 Note 8 Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Utlån med flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IFRS 9. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen tatt hensyn til transaksjonskostnader, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid til utlånets brutto bokførte beløp. Boliglån som kan kvalifisere for salg til boligkredittforetak holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg i morbanken. Disse måles derfor til virkelig verdi over OCI, med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Forretningsmodellen på konsolidert nivå er at slike boliglån holdes for å motta kontantstrømmer og dermed måling til amortisert kost. Fastrentelån til kunder øremerkes ved førstegangs innregning som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet i henhold til IFRS 9. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjente renter og over/underkurs regnskapsføres som renter. Banken benytter seg av virkelig verdi opsjon for måling av fastrenteutlån, da dette i stor grad vil eliminere inkonsistens i måling av sammenstilte instrumenter i balansen. Finansielle utleieavtaler er ført under hovedposten «Netto utlån til kunder» i balansen og regnskapsføres etter IFRS 16. Alle faste inntekter innenfor leieavtalens forventede løpetid inngår i beregningen av avtalens effektive rente. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 139 145 139 039 Utlån til amortisert kost 385 254 361 787 116 257 128 390 Utlån til virkelig verdi over OCI 0 0 13 891 12 263 Utlån til virkelig verdi over resultatet 12 263 13 891 269 294 279 693 Brutto utlån 397 517 375 678 -1 520 -1 582 - Nedskrivning etter amortisert kost -1 605 -1 572 21 21 - Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 14 14 267 795 278 133 Netto utlån 395 926 374 119 Brutto utlån fordelt på markeder 133 540 145 261 Personmarkedet 262 829 239 612 99 208 94 638 Storkunde 94 494 99 058 36 146 38 979 Bedriftsmarked og Landbruk 39 379 36 609 1 703 2 023 Offentlig forvaltning 2 023 1 703 -1 303 -1 207 Netto konsernkonti valuta 1) -1 207 -1 303 269 294 279 693 Brutto utlån 397 517 375 678 4 236 4 396 Utlån til ansatte 8 509 7 582 Herav lån i SR-Boligkreditt 3 634 3 217 Vilkårene er opp til ett prosent-poeng under normrenten som fastsettes av Finansdepartementet Utlån solgt til Kredittforetak 106 323 117 763 Utlån overført til SR-Boligkreditt - - 29 385 20 817 Utlån overført til SB1 Bolig- og Næringskreditt 20 817 29 385 66 71 Mottatt provisjon fra SR-Boligkreditt - - 29 143 Mottatt provisjon fra SB1 Bolig- og Næringskreditt 143 29 Totalt engasjement fordelt på misligholdssannsynlighet PD 1) 2) 3) 173 008 179 791 0,00 - 0,50 % 297 550 277 997 115 251 121 692 0,50 - 2,50 % 133 846 126 744 15 543 16 294 2,50 - 5,00 % 16 276 15 356 9 619 8 531 5,00 - 99,99 % 8 804 9 908 3 114 2 990 Mislighold 2 883 2 968 316 535 329 298 Totalt engasjement 459 358 432 972 -28 628 -30 262 Ubenyttede kreditter til kunder -42 482 -38 652 -18 614 -19 343 Garantier -19 359 -18 643 269 294 279 693 Brutto utlån 397 517 375 678
Page 168
168 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 8) 2024 2025 Brutto utlån fordelt på misligholdssannsynlighet PD 1) 2) 3) 2025 2024 132 595 157 818 0,00 - 0,50 % 262 844 234 038 107 517 98 258 0,50 - 2,50 % 110 856 114 009 14 857 12 872 2,50 - 5,00 % 12 932 14 003 10 502 7 990 5,00 - 99,9 % 8 242 10 176 3 822 2 755 Mislighold 2 643 3 453 269 294 279 693 Totalt 397 517 375 678 Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger fordelt på misligholdssannsynlighet PD 2) 3) 4) 26 43 0,00 - 0,50 % 46 31 188 155 0,50 - 2,50 % 157 191 85 74 2,50 - 5,00 % 74 86 162 88 5,00 - 99,9 % 89 164 99 250 Mislighold 250 99 561 610 Totalt 616 571 Næringsfordelt brutto utlån til kunder 5 408 6 388 Havbruk 6 388 5 408 5 092 4 845 Industri 4 845 5 092 8 727 9 447 Jordbruk/ skogbruk 9 447 8 727 9 311 9 321 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 321 9 311 5 121 4 833 Forretningsmessig tjenesteyting 4 833 5 121 12 118 15 812 Annen tjenesteytende virksomhet 15 668 11 967 4 455 3 626 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 626 4 455 5 351 4 359 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 359 5 351 1 476 3 071 Oljeservice 3 071 1 476 13 855 14 638 Bygg og anlegg 14 638 13 855 6 379 8 664 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 8 664 6 379 52 555 47 893 Næringseiendom 47 893 52 555 7 164 5 262 Shipping 5 262 7 164 3 212 1 979 Øvrig transport 1 979 3 212 140 224 140 136 Sum næring 139 991 140 072 129 070 139 558 Personmarked 257 526 235 605 269 294 279 693 Brutto utlån 397 517 375 678 Finansielle forpliktelser 5) 18 614 19 343 Garantier kunder 19 359 18 643 28 628 30 262 Ubenyttede kreditter til kunder 42 482 38 652 18 535 24 868 Innvilgede lånetilsagn 24 868 18 535 65 776 74 473 Brutto finansielle forpliktelser 86 709 75 829 Andre stilte garantier og forpliktelser 15 299 16 368 Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner - - 501 501 Garantier andre 501 501 3 124 Remburser 124 3 15 803 16 994 Sum andre stilte garantier og forpliktelser 625 504
Page 169
169 (fortsettelse av note 8) 2024 2025 Forventet årlig gjennomsnittlig nedskrivninger fordelt på sektor og næring 2) 3) 5) 2025 2024 18 33 Havbruk 33 19 45 27 Industri 27 45 5 5 Jordbruk/ skogbruk 5 5 43 47 Finansiering og forsikringsvirksomhet 47 43 24 40 Forretningsmessig tjenesteyting 40 24 46 72 Annen tjenesteytende virksomhet 73 46 42 27 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 27 42 6 4 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 6 24 85 Oljeservice 85 24 93 90 Bygg og anlegg 90 93 12 20 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 20 12 151 129 Næringseiendom 129 152 5 4 Shipping 4 5 11 6 Øvrig transport 6 12 527 588 Sum næring 589 528 34 21 Personmarked 27 43 561 610 Totalt 616 571 Brutto utlån fordelt på geografiske områder 81 090 82 366 Rogaland 153 077 147 176 30 368 30 907 Vestland 48 966 46 758 19 810 20 089 Agder 32 238 30 555 49 620 54 605 Oslo/Akershus 66 881 60 079 22 597 25 784 Vestfold 26 949 22 987 21 968 24 168 Buskerud 25 165 22 405 23 240 25 098 Telemark 25 705 23 392 7 464 3 901 Utlandet 4 298 7 817 13 137 12 774 Øvrige 14 238 14 509 269 294 279 693 Totalt 397 517 375 678 Utlån til og fordringer på kunder knyttet til finansielle leieavtaler 7) Bruttoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler 3 285 2 864 Inntil 1 år 2 864 3 285 8 013 10 369 Mellom 1 og 5 år 10 369 8 013 613 1 235 Mer enn 5 år 1 235 613 11 911 14 468 Totalt 14 468 11 911 Nettoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler 2 733 1 846 Inntil 1 år 1 846 2 733 7 235 7 669 Mellom 1 og 5 år 7 669 7 235 580 965 Senere enn 5 år 965 580 10 549 10 481 Totalt 10 481 10 549
Page 170
170 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 8) Næringsfordelt brutto utlån, trinnvis nedskrivning og netto utlån Morbank 2025 Brutto utlån til amortisert kost Utlån til virkelig verdi Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Netto utlån Havbruk 6 350 38 -10 -11 -25 6 341 Industri 4 713 131 -12 -18 -35 4 780 Jordbruk/ skogbruk 6 430 3 017 -2 -6 -11 9 428 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 314 7 -38 -30 -76 9 177 Forretningsmessig tjenesteyting 4 654 179 -8 -7 -96 4 722 Annen tjenesteytende virksomhet 14 197 1 615 -29 -40 -87 15 656 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 334 293 -10 -19 -34 3 563 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 359 - -5 -1 - 4 352 Oljeservice 3 070 1 -5 -22 -22 3 021 Bygg og anlegg 14 023 614 -39 -63 -153 14 383 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 8 650 14 -14 -5 -9 8 636 Næringseiendom 47 713 180 -110 -206 -132 47 445 Shipping 5 262 - -10 -1 -0 5 251 Øvrig transport 1 716 263 -3 -8 -2 1 965 Sum Næring 133 784 6 352 -295 -437 -682 138 722 Personmarked 5 256 134 302 -16 -45 -106 139 390 Justering virkelig verdi over utvidet resultat 21 21 Totalt 139 039 140 654 -289 -482 -789 278 133 2024 Havbruk 5 386 23 -13 -6 -14 5 375 Industri 5 019 73 -10 -18 -23 5 041 Jordbruk/ skogbruk 6 318 2 409 -3 -10 -9 8 705 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 304 7 -27 -20 -47 9 218 Forretningsmessig tjenesteyting 5 031 90 -24 -26 -66 5 005 Annen tjenesteytende virksomhet 11 510 608 -40 -45 -74 11 959 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 291 163 -9 -21 -55 4 369 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 5 351 - -8 -4 - 5 339 Oljeservice 1 471 4 -3 -28 -106 1 338 Bygg og anlegg 13 635 220 -28 -49 -95 13 684 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 0 -20 -4 -18 6 338 Næringseiendom 52 475 81 -75 -172 -69 52 240 Shipping 7 164 - -6 -1 - 7 157 Øvrig transport 3 093 119 -8 -23 -2 3 179 Sum Næring 136 428 3 796 -274 -426 -578 138 946 Personmarked 2 718 126 352 -20 -126 -96 128 828 Justering virkelig verdi over utvidet resultat 21 21 Totalt 139 145 130 148 -273 -551 -674 267 795
Page 171
171 (fortsettelse av note 8) Konsern 2025 Brutto utlån til amortisert kost Utlån til virkelig verdi Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Netto utlån Havbruk 6 386 2 -10 -11 -25 6 341 Industri 4 825 19 -12 -18 -35 4 780 Jordbruk/ skogbruk 8 919 528 -2 -6 -11 9 428 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 318 3 -38 -30 -76 9 177 Forretningsmessig tjenesteyting 4 822 11 -8 -7 -96 4 722 Annen tjenesteytende virksomhet 15 516 152 -29 -40 -87 15 511 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 581 45 -10 -19 -34 3 563 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 359 - -5 -1 - 4 352 Oljeservice 3 071 - -5 -22 -22 3 021 Bygg og anlegg 14 598 39 -39 -63 -153 14 383 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 8 660 4 -14 -5 -9 8 636 Næringseiendom 47 827 66 -110 -206 -132 47 445 Shipping 5 262 - -10 -1 -0 5 251 Øvrig transport 1 963 16 -3 -8 -2 1 965 Sum Næring 139 106 885 -295 -438 -682 138 576 Personmarked 246 148 11 378 -24 -58 -107 257 336 Justering virkelig verdi over utvidet resultat 14 14 Totalt 385 254 12 263 -306 -496 -789 395 926 2024 Havbruk 5 408 - -13 -6 -14 5 375 Industri 5 075 17 -10 -18 -23 5 040 Jordbruk/ skogbruk 7 928 799 -3 -10 -9 8 705 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 307 4 -27 -20 -47 9 218 Forretningsmessig tjenesteyting 5 107 14 -24 -26 -66 5 005 Annen tjenesteytende virksomhet 11 773 194 -40 -46 -74 11 807 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 417 37 -9 -21 -55 4 369 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 5 351 - -8 -4 - 5 339 Oljeservice 1 476 - -3 -28 -106 1 338 Bygg og anlegg 13 812 43 -28 -49 -95 13 684 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 6 379 - -20 -4 -18 6 338 Næringseiendom 52 512 43 -75 -172 -69 52 240 Shipping 7 164 - -6 -1 - 7 157 Øvrig transport 3 200 13 -8 -23 -2 3 179 Sum Næring 138 909 1 164 -274 -428 -578 138 792 Personmarked 222 878 12 727 -29 -165 -97 235 314 Justering virkelig verdi over utvidet resultat 14 14 Totalt 361 787 13 891 -304 -593 -675 374 119 Brutto utlån fordelt etter risikoklasse 2025 2024 Morbank Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Brutto utlån Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Brutto utlån A - C 153 442 519 0 153 960 142 553 3 853 5 146 410 D - F 89 904 10 694 0 100 599 87 001 11 414 58 98 473 G - I 12 958 9 350 1 22 309 10 087 11 592 220 21 899 J - K 147 2 2 676 2 826 151 - 2 360 2 511 Totalt 256 451 20 564 2 678 279 693 239 792 26 859 2 643 269 294 Konsern A - C 253 382 1 044 0 254 426 228 522 6 232 5 234 758 D - F 104 439 12 423 0 116 863 101 004 14 130 64 115 198 G - I 13 152 10 234 1 23 388 10 243 12 714 229 23 186 J - K 148 2 2 691 2 841 151 - 2 385 2 536 Totalt 371 121 23 703 2 693 397 517 339 919 33 076 2 683 375 678
Page 172
172 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 8) Brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling Morbank 2025 2024 Brutto utlån Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1 85 236 13 073 1 299 99 608 73 731 10 003 2 151 85 885 Overført til (fra) Trinn 1 -4 641 3 970 670 - -4 712 4 090 622 - Overført til (fra) Trinn 2 3 241 -3 399 158 -0 1 480 -1 659 179 - Overført til (fra) Trinn 3 - 22 -22 - 293 185 -479 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 16 277 1 634 1 17 912 1 971 511 112 2 593 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 36 050 2 042 532 38 623 40 315 3 296 438 44 049 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -51 172 -8 358 -1 159 -60 689 -27 841 -3 354 -1 724 -32 919 Balanse 31.12 84 992 8 983 1 479 95 454 85 236 13 073 1 299 99 608 Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk Balanse 1.1 30 160 5 327 658 36 146 17 831 3 299 112 21 242 Overført til (fra) Trinn 1 -2 447 2 173 274 -0 -1 966 1 801 164 - Overført til (fra) Trinn 2 1 423 -1 511 87 0 695 -757 61 - Overført til (fra) Trinn 3 10 8 -18 - - 4 -4 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 2 086 461 34 2 581 772 190 2 964 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 12 168 781 118 13 067 19 084 2 252 401 21 737 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -10 157 -2 097 -562 -12 815 -6 256 -1 462 -79 -7 797 Balanse 31.12 33 244 5 143 592 38 979 30 160 5 327 658 36 146 Brutto utlån Personmarked Balanse 1.1 124 395 8 459 686 133 540 60 558 3 996 220 64 773 Overført til (fra) Trinn 1 -2 184 1 998 186 - -1 515 1 382 133 - Overført til (fra) Trinn 2 2 432 -2 464 32 0 716 -774 58 - Overført til (fra) Trinn 3 3 29 -33 - 9 2 -10 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 7 793 50 48 7 891 6 679 239 2 6 920 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 83 601 2 415 218 86 234 99 036 5 809 441 105 286 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -77 825 -4 049 -530 -82 404 -41 087 -2 195 -157 -43 439 Balanse 31.12 138 215 6 439 607 145 261 124 395 8 459 686 133 540 Brutto utlån Totalt Balanse 1.1 239 792 26 859 2 643 269 294 152 119 17 298 2 483 171 900 Overført til (fra) Trinn 1 -9 271 8 141 1 130 - -8 192 7 273 919 - Overført til (fra) Trinn 2 7 096 -7 373 277 - 2 891 -3 189 298 -0 Overført til (fra) Trinn 3 13 59 -72 - 302 191 -493 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 26 156 2 145 83 28 384 9 421 940 116 10 477 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 131 818 5 238 868 137 924 158 435 11 357 1 280 171 072 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -139 153 -14 504 -2 251 -155 909 -75 185 -7 010 -1 960 -84 155 Balanse 31.12 256 451 20 564 2 678 279 693 239 792 26 859 2 643 269 294 Her av utlån til virkelig verdi over resultatet 12 263 12 263 13 891 13 891 Brutto finansielle forpliktelser 5) 6) Balanse 1.1 62 209 3 388 180 65 776 44 499 2 832 785 48 116 Netto økning / (reduksjon) i perioden 8 756 -95 36 8 697 17 710 555 -606 17 660 Balanse 31.12 70 965 3 293 216 74 473 62 209 3 388 180 65 776
Page 173
173 (fortsettelse av note 8) Konsern 2025 2024 Brutto utlån Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1 85 086 13 073 1 299 99 457 73 578 10 003 2 151 85 732 Overført til (fra) Trinn 1 -4 641 3 970 670 - -4 712 4 090 622 - Overført til (fra) Trinn 2 3 241 -3 399 158 -0 1 480 -1 659 179 - Overført til (fra) Trinn 3 - 22 -22 - 293 185 -479 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 16 277 1 634 1 17 912 1 971 511 112 2 593 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 36 050 2 042 532 38 623 40 315 3 296 438 44 049 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -51 165 -8 358 -1 159 -60 683 -27 839 -3 354 -1 724 -32 917 Balanse 31.12 84 847 8 983 1 479 95 310 85 086 13 073 1 299 99 457 Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk Balanse 1.1 30 602 5 349 658 36 609 18 189 3 323 115 21 627 Overført til (fra) Trinn 1 -2 455 2 181 274 - -1 972 1 808 164 - Overført til (fra) Trinn 2 1 427 -1 514 87 - 699 -761 61 - Overført til (fra) Trinn 3 10 8 -18 - - 4 -4 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 2 109 461 34 2 604 778 190 2 970 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 12 347 785 118 13 250 19 233 2 257 401 21 891 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -10 410 -2 112 -562 -13 084 -6 325 -1 472 -82 -7 880 Balanse 31.12 33 629 5 158 592 39 379 30 602 5 349 658 36 609 Brutto utlån Personmarked Balanse 1.1 224 231 14 655 726 239 612 154 778 9 609 255 164 642 Overført til (fra) Trinn 1 -3 270 3 075 195 - -3 855 3 706 149 - Overført til (fra) Trinn 2 4 908 -4 940 32 0 2 224 -2 283 58 0 Overført til (fra) Trinn 3 4 30 -35 - 27 4 -31 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 15 680 218 48 15 946 9 447 379 2 9 828 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 128 572 3 218 220 132 011 136 328 7 809 447 144 584 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -117 482 -6 694 -565 -124 740 -74 718 -4 570 -155 -79 443 Balanse 31.12 252 645 9 562 621 262 829 224 231 14 655 726 239 612 Brutto utlån Totalt Balanse 1.1 339 919 33 076 2 683 375 678 270 465 28 030 2 212 300 708 Overført til (fra) Trinn 1 -10 366 9 227 1 139 0 -3 855 3 706 149 - Overført til (fra) Trinn 2 9 576 -9 853 277 0 2 224 -2 283 58 0 Overført til (fra) Trinn 3 14 60 -74 -0 27 4 -31 - Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 34 066 2 313 83 36 462 9 447 379 2 9 828 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 176 969 6 045 870 183 884 136 328 7 809 447 144 584 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -179 057 -17 164 -2 285 -198 506 -74 718 -4 570 -155 -79 443 Balanse 31.12 371 122 23 703 2 693 397 517 339 919 33 076 2 683 375 678 Brutto finansielle forpliktelser 5) 6) Balanse 1.1 71 672 3 974 183 75 829 53 242 3 353 789 57 384 Netto økning / (reduksjon) i perioden 11 202 -356 34 10 880 18 430 621 -605 18 445 Balanse 31.12 82 874 3 618 217 86 709 71 672 3 974 183 75 829 Forbearance på brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling 2025 2024 Forbearance pr trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Utlån 2 307 1 131 3 437 3 262 1 087 4 349 Finansielle forpliktelser 4 29 33 3 31 34 Balanse 31.12 2 310 1 160 3 470 3 265 1 118 4 383 Kontraktsregulerte utlån som er underlagt håndhevingsaktiviteter Konsernet har utlån som er konstatert som tap, men som fortsatt følges opp og inndrives gjennom inkasso. Saldo på denne type utlån anses uvesentlig pr 31.12.2025. Slike utlån selges med noen års mellomrom til eksternt selskap som overtar kreditorposisjonen. 1) Utlån til kunder med positiv saldo på konserkonti 2) PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet) 3) Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12 måneders periode. Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. 4) Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikoklassen mislighold. 5) Ikke balanseførte Finansielle forpliktelser som er grunnlag for nedskrivninger. Se også note 10 6) I andre finansielle forpliktelser ligger garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn 7) Inngår i utlån til kunder
Page 174
174 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 9 Utlån solgt til kredittforetak Kredittforetak Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Vederlaget inntektsføres basert på løpende avregning. Salget er behandlet som rene salg og lånene er fullt ut fjernet fra Banken sin balanse. Viser også til note 8 for utlån solgt til kredittforetak. Note 10 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI, og som ikke har inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og ubenyttet kreditt som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet. Målingen av forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved første gangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter første gangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet. For bedriftskunder anses hele kundens engasjement som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold. For personkunder vil alle konti i samme produktområde anses som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold. I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte lån hvor det er objektive bevis for tap ved første- gangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv rente som hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte effektive renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas. Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell Nedskrivningsanslaget utarbeides kvartalsvis, og bygger på data i banken sitt datavarehus som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn. Trinn 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Trinn 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som på balansedagen har en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis for tap. For disse eiende- lene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. En økning i PD med over 150 prosent og som etter økningen gir en PD høyere enn 0,6 prosent er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg skal overtrekk eller restanse på minimum 30 dager alltid anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. Engasjementer med betalingslettelser kan basert på en individuell vurdering også bli ansett som en vesentlig økning i kredittrisiko. Et engasjement migrerer til et lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige migreringen ikke lenger er til stede.
Page 175
175 (fortsettelse av note 10) Trinn 3: I trinn 3 i tapsmodellen er utlån og garantier som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Misligholdte/tapsutsatte engasjement Mislighold defineres i to kategorier: • Betalingsmislighold som er definert som et vesentlig overtrekk av mer enn 90 dagers varighet. • Manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i denne kategorien er tapsavsetning på kunden, konkurs/ gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager, eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps- avsetningene, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres. Utstedte finansielle forpliktelser Konsernet utsteder finansielle forpliktelser som garantier, lånetilsagn og ubenyttede kreditter som ledd i den ordinære virksomheten. Brutto latent forpliktelse framgår av note 8. Nedskrivninger på garantier, lånetilsagn og ubenyttede kredit- ter skjer som ledd i vurderingen av IFRS 9 og etter de samme prinsipper og rapporteres som gjeld i balansen. Det foretas individuelle nedskrivninger på finansielle forpliktelser som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. Morbank Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2025 Endring nedskrivning på utlån Endring nedskrivning på finansielle forpliktelser Total 31.12.2025 Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 873 48 -29 893 Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 495 86 -26 555 Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 112 23 -5 130 Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 149 -95 - 54 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 629 62 -59 1 631 Presentert som: Nedskrivning på utlån 1 520 62 - 1 582 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 109 - -59 49 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 629 62 -59 1 631 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2024 Total 31.12.2024 Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 967 -63 -31 874 Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 262 220 13 495 Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 54 60 -2 112 Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 50 99 - 149 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 333 316 -20 1 629 Presentert som: Nedskrivning på utlån 1 204 316 - 1 520 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 128 - -20 109 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 333 316 -20 1 629
Page 176
176 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 10) Nedskrivning på utlån Storkunde 2025 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1. 203 221 387 811 158 243 473 874 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -15 15 0 0 -12 12 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 58 -66 8 0 42 -50 7 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 4 -4 0 3 2 -5 0 Netto ny måling av nedskrivninger -52 72 7 28 -56 49 -43 -51 Nye utstedte eller kjøpte utlån 77 40 66 183 97 64 11 172 Utlån som har blitt fraregnet -53 -89 -21 -163 -29 -99 -56 -184 Balanse 31.12 218 196 445 859 203 221 387 811 Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og Landbruk Balanse 1.1. 71 198 187 456 58 120 58 235 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -16 12 4 0 -8 7 1 0 Overført til (fra) Trinn 2 49 -61 12 0 18 -21 4 0 Overført til (fra) Trinn 3 1 2 -3 0 0 0 -0 0 Netto ny måling av nedskrivninger -50 100 44 94 -17 52 113 148 Nye utstedte eller kjøpte utlån 25 20 3 48 43 87 28 159 Utlån som har blitt fraregnet -4 -33 -19 -56 -23 -47 -16 -87 Balanse 31.12 76 238 227 541 71 198 187 456 Nedskrivning på utlån Personmarked Balanse 1.1. 21 133 100 254 9 33 53 95 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -1 1 0 0 -1 0 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 25 -28 4 0 4 -7 3 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 2 -2 0 0 0 -0 0 Netto ny måling av nedskrivninger -28 -25 19 -33 -5 25 37 56 Nye utstedte eller kjøpte utlån 10 16 4 29 16 93 13 123 Utlån som har blitt fraregnet -9 -51 -7 -68 -4 -12 -6 -21 Balanse 31.12 17 48 117 181 21 133 100 254 Nedskrivning på utlån Totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1. 294 551 674 1 520 225 396 584 1 204 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -32 28 4 0 -21 19 1 0 Overført til (fra) Trinn 2 132 -155 24 0 65 -79 14 0 Overført til (fra) Trinn 3 1 8 -9 0 4 2 -6 0 Netto ny måling av nedskrivninger -130 148 70 88 -78 126 106 154 Nye utstedte eller kjøpte utlån 112 76 72 260 157 244 53 454 Utlån som har blitt fraregnet -67 -173 -47 -287 -57 -157 -78 -292 Balanse 31.12 310 482 789 1 582 294 551 674 1 520 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser Balanse 1.1. 45 48 15 109 42 44 43 128 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -2 2 0 -0 -3 3 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 21 -21 0 -0 8 -9 1 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 0 -0 0 Netto ny måling av nedskrivninger -37 -13 4 -46 -11 15 -8 -4 Nye utstedte eller kjøpte utlån 13 3 1 18 27 12 2 41 Utlån som har blitt fraregnet -17 -11 -3 -31 -18 -16 -23 -57 Balanse 31.12 23 9 18 49 45 48 15 109 Herav nedskrivninger på Storkunde 19 6 9 34 30 27 6 62 Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og Landbruk 1 3 9 13 8 22 9 39 Herav nedskrivninger på Personmarked 2 0 0 2 7 0 0 7
Page 177
177 (fortsettelse av note 10) Konsern Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2025 Endring nedskrivning på utlån Endring nedskrivning på finansielle forpliktelser Total 31.12.2025 Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 873 48 -29 893 Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 495 86 -26 555 Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 327 -101 -5 220 Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat -14 0 0 -14 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 681 33 -60 1 654 Presentert som: Nedskrivning på utlån 1 572 33 0 1 605 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 109 0 -60 50 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 681 33 -60 1 654 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2024 Total 31.12.2024 Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 967 -63 -31 873 Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 262 220 13 494 Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 145 171 -2 313 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 373 328 -20 1 681 Presentert som: Nedskrivning på utlån 1 244 328 1 572 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 129 -20 109 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 373 328 -20 1 681 Nedskrivning på utlån Storkunde 2025 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1. 203 221 387 811 158 243 473 874 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -15 15 0 0 -12 12 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 58 -66 8 0 42 -50 7 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 4 -4 0 3 2 -5 0 Netto ny måling av nedskrivninger -52 72 7 28 -56 49 -43 -51 Nye utstedte eller kjøpte utlån 77 40 66 183 97 64 11 172 Utlån som har blitt fraregnet -53 -89 -21 -163 -29 -99 -56 -184 Balanse 31.12 218 196 445 859 203 221 387 811 Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og Landbruk Balanse 1.1. 71 198 187 456 58 120 58 236 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -16 12 4 0 -8 7 1 0 Overført til (fra) Trinn 2 49 -61 12 0 18 -21 4 0 Overført til (fra) Trinn 3 1 2 -3 0 0 0 -0 0 Netto ny måling av nedskrivninger -50 100 44 94 -17 53 113 148 Nye utstedte eller kjøpte utlån 25 20 3 48 43 87 28 159 Utlån som har blitt fraregnet -4 -33 -19 -56 -23 -47 -16 -87 Balanse 31.12 76 239 227 542 71 198 187 456 Nedskrivning på utlån Personmarked Balanse 1.1. 30 174 101 306 18 63 54 135 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -1 1 0 -0 -1 1 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 34 -38 4 0 11 -14 3 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 2 -2 0 1 0 -1 0 Netto ny måling av nedskrivninger -39 -26 19 -46 -12 40 37 64 Nye utstedte eller kjøpte utlån 13 20 4 37 21 109 14 144 Utlån som har blitt fraregnet -13 -72 -8 -92 -7 -25 -6 -37 Balanse 31.12 25 62 117 205 30 174 101 306
Page 178
178 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Nedskrivning på utlån Totalt 2025 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Balanse 1.1. 304 593 675 1 572 234 426 585 1 244 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -32 28 4 0 -21 20 1 0 Overført til (fra) Trinn 2 141 -165 24 -0 71 -85 14 0 Overført til (fra) Trinn 3 1 8 -9 0 4 2 -6 0 Netto ny måling av nedskrivninger -141 147 70 76 -86 141 106 162 Nye utstedte eller kjøpte utlån 116 80 72 268 162 260 53 475 Utlån som har blitt fraregnet -70 -194 -48 -311 -60 -171 -78 -309 Balanse 31.12 319 497 789 1 605 304 593 675 1 572 Nedskrivninger på finansielle forpliktelser Balanse 1.1. 45 49 15 109 42 44 43 129 Endringer 1.1. - 31.12. Overført til (fra) Trinn 1 -2 2 0 -0 -3 3 0 0 Overført til (fra) Trinn 2 21 -21 0 -0 8 -9 1 0 Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 0 -0 0 Netto ny måling av nedskrivninger -37 -13 4 -46 -12 16 -8 -4 Nye utstedte eller kjøpte utlån 13 3 1 18 27 12 2 41 Utlån som har blitt fraregnet -17 -11 -3 -31 -17 -16 -23 -56 Balanse 31.12 23 9 18 50 45 49 15 109 Herav nedskrivninger på Storkunde 19 6 9 34 30 27 6 62 Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og Landbruk 1 3 9 13 8 22 9 39 Herav nedskrivninger på Personmarked 2 0 0 2 7 0 0 8 Resultatførte nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 -18 75 Periodens endring i nedskrivning utlån 46 -6 -31 -58 Periodens endring i nedskrivning finansielle forpliktelser -58 -31 463 487 Periodens konstaterte tap 487 463 6 20 Endring periodiserte renter 20 6 0 0 Periodens endring overtatte eiendeler 0 0 -45 -144 Inngang på tidligere nedskrivninger -144 -45 375 381 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 352 387
Page 179
179 Note 11 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori (tall i mill kroner) 2025 2024 Misligholdssannsynlighet PD 1) Morbank Gjennomsnittlig usikret eksponering 3) Totalt engasjement Gjennomsnittlig usikret eksponering Totalt engasjement 0,00 - 0,50 % 16,8 % 179 791 17,5 % 173 008 0,50 - 2,50 % 20,4 % 121 692 22,4 % 115 251 2,50 - 5,00 % 23,0 % 16 294 24,9 % 15 543 5,00 - 99,99 % 27,0 % 8 531 29,9 % 9 619 Mislighold og nedskrevet 46,9 % 2 990 34,9 % 3 114 Totalt 2) 329 298 316 535 Konsern 0,00 - 0,50 % 11,4 % 297 550 12,9 % 277 997 0,50 - 2,50 % 18,7 % 133 846 20,8 % 126 744 2,50 - 5,00 % 22,2 % 16 276 24,0 % 15 356 5,00 - 99,99 % 25,4 % 8 804 28,0 % 9 908 Mislighold og nedskrevet 46,5 % 2 883 34,3 % 2 968 Totalt 2) 459 358 432 972 1) PD - Probability of Default (misligholdssannsynlighet). 12 mnd. PIT (Point In Time) 2) Brutto utlån, garantier kunder og ubenyttet kreditter 3) Usikret eksponering er beregnet (pr engasjement) som sum av usikret del, delt på totalt engasjement
Page 180
180 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 12 Maksimal kredittrisikoeksponering (tall i mill kroner) Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 Eiendeler 0 0 Fordringer på sentralbanken 0 0 17 199 11 799 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 314 12 711 267 795 278 133 Utlån til og fordringer på kunder 395 926 374 119 60 274 81 554 Sertifikater og obligasjoner 79 512 60 825 17 029 13 595 Derivater 8 776 11 444 362 296 385 080 Sum kreditteksponering balanseposter 492 529 459 099 Finansielle garantistillelser og lånetilsagn 18 614 19 343 Garantier kunder 19 359 18 643 501 501 Garantier andre 501 501 15 299 16 368 Ubenyttede kreditter til kredittinsitusjoner 0 0 28 628 30 262 Ubenyttede kreditter til kunder 42 482 38 652 18 535 24 868 Lånetilsagn 24 868 18 535 81 577 91 343 Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn 87 210 76 331 443 873 476 422 Total kredittrisikoeksponering 579 739 535 430 Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder Morbank Konsern 2024 2025 Bank aktiviteter 2025 2024 120 583 124 007 Rogaland 186 327 176 721 24 549 25 281 Agder 39 108 36 616 37 643 38 998 Vestland 59 501 56 041 61 524 68 899 Oslo/Akershus 81 216 71 976 28 408 32 579 Vestfold 32 760 27 944 27 638 30 535 Buskerud 30 588 27 258 29 163 31 670 Telemark 31 204 28 384 17 977 11 843 Utlandet 12 138 11 252 19 087 17 463 Øvrige 18 609 26 969 366 571 381 274 Totalt bank aktiviteter 491 451 463 161 Sertifikater og obligasjoner 17 718 22 438 Norge 19 513 17 178 36 119 51 840 Europa/Asia/Afrika 52 723 37 210 6 437 7 275 Nord Amerika/Oseania 7 275 6 437 60 274 81 554 Totalt sertifikater og obligasjoner 79 512 60 825 17 029 13 595 Derivater 8 776 11 444 443 873 476 422 Totalt fordelt på geografiske områder 579 739 535 430
Page 181
181 Note 13 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler (tall i mill kroner) Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen angir kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på kunden sin misligholdssannsynlighet i prosent (probability of default, PD). Morbank 2025 0,00 - 0,50 % 0,50 - 2,50 % 2,50 - 5,00 % 5,00 - 99,99 % Mislighold Ned- skrivninger Totalt Netto utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 799 11 799 Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 107 788 32 898 1 774 2 169 631 -181 145 079 - Storkunde 35 086 46 795 8 268 3 793 1 512 -859 94 595 - Bedriftsmarked og Landbruk 16 101 17 813 2 429 2 011 626 -541 38 439 Sum netto utlån 170 774 97 506 12 471 7 973 2 769 -1 581 289 912 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 7 795 - - - - 7 795 Noterte obligasjoner og sertifikater 73 497 262 - - - - 73 759 Sum finansielle investeringer 81 292 262 - - - - 81 554 Sum utlånsrelaterte eiendeler 252 066 97 768 12 471 7 973 2 769 -1 581 371 465 2024 Netto utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 17 199 17 199 Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 98 995 30 005 1 648 2 179 713 -254 133 286 - Storkunde 34 101 53 272 7 060 3 679 1 495 -811 98 796 - Bedriftsmarked og Landbruk 15 003 14 384 3 253 2 792 714 -455 35 691 Sum netto utlån 165 298 97 661 11 961 8 650 2 922 -1 520 284 972 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 3 411 - - - - - 3 411 Noterte obligasjoner og sertifikater 56 603 260 - - - - 56 863 Sum finansielle investeringer 60 014 260 - - - - 60 274 Sum utlånsrelaterte eiendeler 225 312 97 921 11 961 8 650 2 922 -1 520 345 246
Page 182
182 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 13) Konsern 2025 0,00 - 0,50 % 0,50 - 2,50 % 2,50 - 5,00 % 5,00 - 99,99 % Mislighold Ned- skrivninger Totalt Netto utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 314 8 314 Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 210 421 46 876 2 316 2 618 597 -305 262 523 - Storkunde 35 034 46 777 8 223 3 772 1 504 -811 94 499 - Bedriftsmarked og Landbruk 17 015 17 429 2 366 1 962 608 -456 38 924 Sum netto utlån 270 784 111 082 12 905 8 352 2 709 -1 572 404 260 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 7 795 - - - - 7 795 Noterte obligasjoner og sertifikater 71 455 262 - - - - 71 717 Sum finansielle investeringer 79 250 262 - - - - 79 512 Sum utlånsrelaterte eiendeler 350 034 111 344 12 905 8 352 2 709 -1 572 483 772 2024 Netto utlån Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12 711 12 711 Utlån til og fordringer på kunder - Personmarked 188 763 45 075 2 268 2 814 692 -305 239 307 - Storkunde 34 311 52 979 7 021 3 659 1 487 -811 98 646 - Bedriftsmarked og Landbruk 15 984 14 048 3 158 2 726 693 -456 36 153 Sum netto utlån 251 769 112 102 12 447 9 199 2 872 -1 572 386 817 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 3 411 - - - - - 3 411 Noterte obligasjoner og sertifikater 57 154 260 - - - - 57 414 Sum finansielle investeringer 60 565 260 - - - - 60 825 Sum utlånsrelaterte eiendeler 312 334 112 362 12 447 9 199 2 872 -1 572 447 642 Klassifisering av finansielle investeringer: Obligasjonene allokeres til SpareBank 1 Sør-Norge sitt estimat av PD, basert på en eksterne ratinger. Dersom et verdipapir har en offisiell rating skal denne benyttes, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes intern modell som grunnlag for risikoklassifiseringen. Oversikten under illustrerer sammenhengen mellom SpareBank 1 Sør-Norge sin PD og Standard & Poor’s ratingmatrise (Long-Term Credit Ratings). Bankens risikoklassifisering S&P rating PD 0,00 - 0,50 % AAA til BBB- PD 0,50 - 2,50 % BB+ til BB- PD 2,50 - 5,00 % B+ PD 5,00 - 99,99 % B og lavere
Page 183
183 Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko (tall i mill kroner) Tabellen angir resultateffekten ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng ved utgangen av de to siste årene før skatt dersom samtlige finansielle instrumenter ble vurdert til virkelig verdi. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 −174 −259 Sertifikater og obligasjoner −265 −180 −9 −11 Fastrenteutlån til kunder −11 −9 −66 −120 Øvrige utlån og innskudd −325 −274 368 380 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 663 608 0 0 Annet 0 0 119 −10 Total renterisiko 63 146 Løpetidsbånd −270 −439 0 - 3 mnd −367 −243 391 459 3 - 6 mnd 459 391 0 −9 6 - 9 mnd −9 0 −3 −1 9 - 12 mnd −1 −3 0 0 12 - 18 mnd 0 0 4 −4 18 - 24 mnd −4 4 −4 −16 2 - 10 år −16 −4 0 0 10 år + 0 0 119 −10 Total renterisiko 63 146 Valuta 155 −5 NOK 68 182 2 33 EUR 33 2 −36 −37 USD −37 −36 −2 −1 CHF −1 −2 −1 0 Øvrige 0 −1 119 −10 Total renterisiko 63 146 Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Handel av renteinstrumenter skal til enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng. Rammen for konsernet er totalt 270 mill kroner med ulike delrammer for angitte løpetidsbånd. Renterisiko kvantifiseres og overvåkes kontinuerlig. For utlån og innskudd med flytende rente benyttes en forventet rentebindingstid avhengig av rentesjokkscenario. Renterisikotabellen viser effekt av en umiddelbar parallellforskyvning (økning) av rentekurven på 2 prosentpoeng i konsernets valutaer. Samtidig har konsernet delegert en renterisikoramme til SB1 Markets . Rammen definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng, og rammen utgjør totalt 70 mill kroner med ulike delrammer for angitte løpetidsbånd. SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av den delegerte renterisikorammen, og eksponeringen tilknyttet denne rammen er derfor ikke inkludert i renterisikotabellen for 2025. Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko (tall i mill kroner) Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Konsernet tar ikke valutarisiko som oppstår gjennom den ordinære bankdriften og finansieringsaktiviteter. All valutaeksponering blir avdekket. Samtidig har konsernet delegert valutarisikorammer til SB1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta. Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må netto ikke overstige 100 mill kroner pr enkeltvaluta og 225 mill kroner aggregert. SB1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av valutarisikorammen slik at det ikke utgjør en eksponering for konsernet.
Page 184
184 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 16 Likviditetsrisiko (tall i mill kroner) Tabellen angir kontantstrømmer inklusiv kontraktsmessige renteforfall fram til første calldato. Morbank 1) 2025 Inntil 1 måned Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 5 389 - - - - 5 389 Innskudd fra kunder 231 725 - - - - 231 725 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 371 7 711 23 160 40 921 7 652 79 815 Forpliktelse knyttet til leierettigheter 35 98 457 582 1 172 Etterstilt gjeld 817 63 1 591 21 802 - 24 273 Ansvarlig lånekapital 14 105 404 937 5 463 6 923 Totale forpliktelser 238 316 7 913 25 252 64 118 13 698 349 297 Derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -13 240 -16 659 -54 154 -113 437 -51 039 -248 529 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 13 196 16 592 53 040 107 289 47 732 237 849 2024 Gjeld til kredittinstitusjoner 715 - - - - 715 Innskudd fra kunder 204 434 - - - - 204 434 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 50 2 168 15 875 61 978 7 820 87 890 Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 31 90 410 605 1 136 Etterstilt gjeld 23 65 771 24 339 - 25 198 Ansvarlig lånekapital 16 64 279 1 501 5 522 7 382 Totale forpliktelser 205 238 2 329 17 014 88 228 13 947 326 756 Derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -7 768 -14 200 -35 014 -123 836 -55 218 -236 036 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 7 758 13 968 32 524 116 657 51 085 221 992 Konsern 1) 2025 Inntil 1 måned Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld til kredittinstitusjoner 3 694 - - - - 3 694 Innskudd fra kunder 231 112 - - - - 231 112 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 481 8 354 30 643 129 872 33 524 202 875 Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 25 71 280 170 546 Etterstilt gjeld 817 63 1 591 21 802 - 24 273 Ansvarlig lånekapital 14 105 404 937 5 463 6 923 Totale forpliktelser 236 117 8 547 32 709 152 892 39 158 469 422 Derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -13 149 -16 294 -46 886 -57 582 -28 750 -162 661 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 13 043 15 948 45 674 54 521 27 411 156 596 2024 Gjeld til kredittinstitusjoner 695 - - - - 695 Innskudd fra kunder 204 006 - - - - 204 006 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 153 7 616 26 303 128 018 39 889 201 979 Forpliktelse knyttet til leierettigheter 0 25 71 280 129 505 Etterstilt gjeld 23 65 771 24 339 0 25 198 Ansvarlig lånekapital 16 64 279 1 501 5 522 7 382 Totale forpliktelser 204 893 7 771 27 423 154 139 45 540 439 766 Derivater Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -7 542 -13 782 -23 821 -74 917 -26 046 -146 108 Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 7 486 13 375 22 294 71 238 24 539 138 933 1) Se også note 6 finansiell risikostyring
Page 185
185 Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser (tall i mill kroner) Tabellen angir kontantstrømmer eksklusiv kontraktsmessige renteforfall. Morbank 2025 Inntil 1 måned 1) Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 - - - - 121 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 420 - - 1 379 - 11 799 Brutto utlån til kunder 36 346 2 820 12 502 80 904 147 120 279 693 - Nedskrivninger etter amortisert kost -1 582 - - - - -1 582 - Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 21 - - - - 21 Utlån til kunder 34 786 2 820 12 502 80 904 147 120 278 133 Sertifikater og obligasjoner 1 041 2 141 10 851 63 297 4 223 81 554 Finansielle derivater 5 549 129 407 3 953 3 557 13 595 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 942 - - - - 1 942 Investering i eierinteresser 5 008 - - - - 5 008 Investering i konsernselskaper 9 696 - - - - 9 696 Immaterielle eiendeler 3 569 - - - - 3 569 Utsatt skattefordel 1 898 - - - - 1 898 Varige driftsmidler 589 - - - - 589 Leierettigheter 1 091 - - - - 1 091 Andre eiendeler 1 306 - - - - 1 306 Sum eiendeler 77 017 5 090 23 761 149 533 154 900 410 300 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5 389 - - - - 5 389 Innskudd fra kunder 231 725 - - - - 231 725 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 315 7 152 13 599 44 692 7 029 72 787 Finansielle derivater 637 174 1 432 9 421 5 953 17 618 Betalbar skatt 1 005 - - - - 1 005 Forpliktelse knyttet til leierettighet 35 98 457 582 1 172 Pensjonsforpliktelse 424 - - - - 424 Nedskrivning på finansielle forpliktelser 49 - - - - 49 Annen gjeld 1 106 - - - - 1 106 Etterstilt gjeld 799 - 1 003 20 810 - 22 612 Ansvarlig lånekapital - - - 592 5 184 5 776 Sum gjeld 241 448 7 361 16 131 75 973 18 748 359 661 Garantier, lånetilsagn og andre finansielle pliktelser 91 467
Page 186
186 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 17) Konsern 2025 Inntil 1 måned 1) Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 - - - - 121 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 936 - - 1 379 - 8 314 Brutto utlån til kunder 63 884 2 840 12 529 81 305 236 959 397 517 - Nedskrivninger etter amortisert kost -1 605 - - - - -1 605 - Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 14 - - - - 14 Utlån til kunder 62 293 2 840 12 529 81 305 236 959 395 926 Sertifikater og obligasjoner 1 041 2 243 10 851 61 153 4 223 79 512 Finansielle derivater 5 549 129 279 1 834 986 8 776 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 173 - - - 2 173 Investering i eierinteresser 8 648 - - - - 8 648 Investering i konsernselskaper - - - - - - Immaterielle eiendeler 4 091 - - - - 4 091 Utsatt skattefordel 1 897 - - - - 1 897 Varige driftsmidler 1 240 - - - - 1 240 Leierettigheter 515 - - - - 515 Andre eiendeler 1 838 - - - - 1 838 Sum eiendeler 96 343 5 212 23 659 145 671 242 168 513 054 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 3 694 - - - - 3 694 Innskudd fra kunder 231 112 - - - - 231 112 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 334 7 152 19 409 136 769 19 242 182 906 Finansielle derivater 637 174 527 3 093 3 312 7 743 Betalbar skatt 1 167 - - - - 1 167 Forpliktelse knyttet til leierettighet - 25 71 280 170 546 Pensjonsforpliktelse 431 - - - - 431 Nedskrivning på finansielle forpliktelser 50 - - - - 50 Annen gjeld 1 522 - - - - 1 522 Etterstilt gjeld 799 - 1 003 20 810 - 22 612 Ansvarlig lånekapital - - - 592 5 184 5 776 Sum gjeld 239 745 7 352 21 009 161 544 27 908 457 558 Garantier, lånetilsagn og andre finansielle pliktelser 87 334 1) Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) og tapsavsetninger på utlån til kunder, er inkludert i intervallet ”Inntil 1 måned”. Ikke finansielle eiendeler og gjeld er for presentasjonsformål lagt i kolonne på inntil 1 måned. Innskudd er lagt i kolonne på ”inntil 1 måned” men det forventes ikke at alle innskudd må gjøres opp innen kort tid.
Page 187
187 Note 18 Netto renteinntekter (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som måles til amortisert kost eller gjelds- instrumenter som måles til virkelig verdi over utvidet resultat, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Beregningen tar således hensyn til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs. Renteinntekter på boliglån som kvalifiserer for salg til boligkredittforetak måles til virkelig verdi over OCI i morbanken og til amortisert kost i konsern. Morbank 2025 2024 Andre rente- inntekter Renteinntekt med effektiv renters metode Totalt Andre rente- inntekter Renteinntekt med effektiv renters metode Totalt Vurdert til virkelig verdi Vurdert til virkelig verdi over OCI Vurdert til amor - tisert kost Vurdert til virkelig verdi Vurdert til virkelig verdi over OCI Vurdert til amorti - sert kost Renteinntekter Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 1 060 1 060 1 379 1 379 Renter av utlån til kunder 724 6 477 9 951 17 152 545 3 843 9 240 13 627 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 758 351 3 109 2 644 426 3 071 Renter på nedskrevne utlån 42 42 89 89 Sum renteinntekter 3 483 6 477 11 404 21 364 3 189 3 843 11 135 18 167 Rentekostnader Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 266 266 193 193 Renter på innskudd fra kunder 7 520 7 520 6 012 6 012 Renter på utstedte verdipapirer 1 410 3 376 4 786 2 172 2 745 4 918 Renter på ansvarlig lånekapital 9 345 354 11 282 293 Avgift til Bankenes sikringsfond 136 136 122 122 Renter på leierettigheter 38 38 36 36 Sum rentekostnader 1 420 0 11 681 13 100 2 184 0 9 389 11 573 Netto renteinntekter 2 063 6 477 -276 8 263 1 005 3 843 1 745 6 594 Konsern Renteinntekter Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 854 854 906 906 Renter av utlån til kunder 724 22 709 23 433 545 19 128 19 673 Renter av sertifikater og obligasjoner 2 734 364 3 098 2 705 441 3 146 Renter på nedskrevne utlån 42 42 89 89 Sum renteinntekter 3 458 23 970 27 428 3 250 20 565 23 815 Rentekostnader Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 158 158 175 175 Renter på innskudd fra kunder 7 497 7 497 5 997 5 997 Renter på utstedte verdipapirer 4 275 5 707 9 982 5 252 4 431 9 682 Renter på ansvarlig lånekapital 9 345 354 11 282 293 Avgift til Bankenes sikringsfond 150 150 138 138 Renter på leierettigheter 16 16 13 13 Sum rentekostnader 4 284 13 873 18 157 5 263 11 035 16 298 Netto renteinntekter -826 10 097 9 271 -2 013 9 530 7 517
Page 188
188 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir levert/mottatt. Gebyrer knyttet til rente- bærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre inves - teringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 115 114 Garantiprovisjon 114 115 156 202 Sparing og plassering 202 156 97 219 Provisjon fra kredittforetak 148 31 534 672 Betalingsformidling 672 534 302 483 Forsikringstjenester 483 302 125 116 Commitment Fee 116 125 127 123 Tilrettelegging 124 125 33 35 Andre provisjonsinntekter 35 33 Honorar regnskapsføring 493 432 Eiendomsomsetning 984 538 1 490 1 964 Sum provisjonsinntekter 3 370 2 392 102 140 Betalingsformidling 140 102 14 14 Andre provisjonskostnader 14 14 116 154 Sum provisjonskostnader 154 116 16 22 Driftsinntekter faste eiendommer 21 10 0 4 Andre driftsinntekter 4 0 16 26 Sum andre driftsinntekter 25 10 1 390 1 836 Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286 Note 20 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 52 111 Utbytte 127 78 -7 64 Netto gevinst/tap på egenkapitalinstrumenter 111 -76 103 121 Netto gevinst/tap på obligasjoner og sertifikater 107 98 -213 -118 Netto derivater; obligasjoner og sertifikater -118 -213 -0 1 Netto motpartsrisiko derivater, inkludert CVA 1 -0 11 27 Netto derivater; fastrente 27 11 31 -49 Netto derivater; gjeld -36 15 -89 56 Netto derivater; basisswap spread 162 -251 264 238 Netto gevinst valuta 238 264 -130 -86 Andel inntekter til SB1 Markets -86 -130 22 364 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter 532 -204
Page 189
189 Note 21 Personalkostnader (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 1 190 1 544 Lønn 2 335 1 736 156 204 Pensjonskostnader (note 23) 265 193 236 290 Sosiale kostnader 416 322 95 150 Øvrige personalkostnader 182 113 1 676 2 188 Sum personalkostnader 3 198 2 364 1 167 1 536 Gjennomsnittlig årsverk 2 320 1 764 1 541 1 527 Antall årsverk pr 31.12. 2 302 2 315 1 620 1 615 Antall ansatte pr 31.12. 2 465 2 455 Ytelser til konsernledelsen (tall i tusen kroner) 2024 2025 43 590 50 326 Lønn 7 102 7 817 Pensjonskostnader 5 367 5 426 Sosiale kostnader Øvrige personalkostnader 56 059 63 569 Sum personalkostnader Antall aksjer eiet av konsernledelsen 1) 2025 2024 Konsernsjef Inge Reinertsen (fra 1.10.2024) 124 754 121 904 Visekonsernsjef og Konserndirektør Folk & Integrasjon Per Halvorsen (fra 1.10.2024) 12 528 11 722 Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Eirik Børve Monsen (fra 1.3.2025) 3 163 Konstituert Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Roar Snippen (fra 1.10.2024 til 28.2.2025) 11 951 Konserndirektør Personmarked Roger Lund Antonesen 8 506 6 207 Konserndirektør Privat Banking Lasse Olsen (fra 1.10.2024 til 31.10.2025) 9 639 Konserndirektør Storkunde Tore Medhus 69 365 67 215 Konserndirektør Bedriftsmarked og Landbruk Marianne Bakke 8 080 6 420 Konserndirektør Risikostyring Frode Bø 19 577 19 274 Konserndirektør Compliance Signe Helliesen 4 594 4 291 Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon Ella Skjørestad 16 472 14 855 Konserndirektør Kundeleveranser Tonje Stormoen (fra 1.10.2024) 6 486 5 910 Konserndirektør Forretningsprosesser og Teknologi Glenn Sæther 39 593 37 535 Konserndirektør Strategi og konserntjenester Jan Friestad 59 758 57 815 1) Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Sør-Norge ASA pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2. Antall aksjer eiet av styremedlemmer 1) 2025 2024 Styreleder, leder av godtgjørelsesutvalget, medlem av risikoutvalget og revisjonsutvalget Finn Haugan (fra 1.10.2024) 85 205 75 205 Nestleder, leder av risikoutvalget og medlem av godtgjørelsesutvalget Dag Mejdell (styrets leder til 30.09.2024 fratrådt 6.03.2025) 49 455 Styremedlem og medlem av risikoutvalget og godtgjørelsesutvalget (fra 1.4.2025)) Maria Tho (fra 1.10.2024) 350 350 Styremedlem og leder av revisjonsutvalget Trine Sæther Romuld 4 000 4 000 Styremedlem og leder av risikoutvalget (fra 1.4.2025) og medlem av revisjonsutvalget (til 31.3.2025) Heine Wang (fra 01.10.2024) 24 005 24 005 Styremedlem, medlem av risikoutvalget ( fra 1.4.2024) og godtgjørelsesutvalget Jan Skogseth 10 000 10 000 Styremedlem, medlem av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget (fra 1.4.2025) Kjetil Skjæveland 2) 78 678 829 78 678 829 Styremedlem og medlem av revisjonsutvalget Camilla AC Tepfers - - Ansattvalgt styremedlem Hanne Myhre Gravdal (fra 01.10.2024) 4 888 4 585 Ansattvalgt styremedlem og medlem av godtgjørelsesutvalget Sally Lund-Andersen 4 729 4 548 Ansattvalgt styremedlem og medlem av revisjonsutvalget (fra 1.1.2025) Eirik P.Elholm (fra 18.4.2024) 1 278 975 1) Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 Sør-Norge ASA pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2. I tillegg er det tatt med aksjer fra den institusjonen som vedkommende tillitsmann er valgt på vegne av. 2) Kjetil Skjæveland er daglig leder i Sparebankstiftelsen SR-Bank. Antall egne aksjer er 2 014 og antall eiet av Sparebankstiftelsen SR-Bank er 78 676 815. For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte og styret vises det til Lederlønnsrapport 2025.
Page 190
190 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 22 Andre driftskostnader (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 500 782 IT kostnader 847 543 102 148 Markedsføring 155 108 106 143 Administrasjonskostnader 181 136 49 66 Driftskostnader faste eiendommer 74 57 162 149 Eksterne honnorarer 131 145 163 139 Fusjonskostnader 139 163 101 157 Andre driftskostnader 378 236 1 184 1 584 Sum andre driftskostnader 1 905 1 386 Godtgjørelse til ekstern revisor - spesifisering av revisjonshonorar (tall i tusen kroner; alle beløp er inklusive merverdiavgift) 6 220 4 432 Lovpålagt revisjon 2) 9 009 8 419 - - Skatterådgivning 1) 2) 41 69 2 227 3 410 Andre attestasjonstjenester 3 890 2 267 956 903 Andre tjenester utenfor revisjon 1) 1 307 1 425 9 404 8 745 Sum 14 247 12 180 137 260 1) Honorar til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers som inngår i skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen 260 213 2) Inkluderer honorar til KPMG for datterselskapene hvor de fortsatt var revisor med tilsammen 0,7 mill kroner, samt attestasjonsstjenester og andre tjenester med 0,2 mill kroner. 0,96 0,99 Driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,05 0,98 Note 23 Pensjoner (tall i mill kroner) SpareBank 1 Sør-Norge konsernet har pr 31.12.2025 innskuddspensjon og lukket ytelsebaserte pensjon for sine ansatte. I tillegg har Konsernet udekkede ordninger som ikke er lukket. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for tidligere SpareBank 1 SR-Bank var frem til 31.12.2015 dekket av Konsernets pensjons - kasse. Ansatte som var med i ytelsesordningen fikk utstedt fripolise på opptjente rettigheter i ytelsesordningen. I tillegg til pensjons - forpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har Konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for Konsernet ble lukket for nye medlemmer fra og med 1.4.2011 og for eksisterende medlemmer fra 1.1.2016. Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2016 ble en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 Sør- Norge og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 Sør-Norge fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representan - ter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen. De lukkede kollektive ytelsesbaserte pensjonsavtalene for tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge er avviklet i forkant av fusjonen 1.10.2024, og alle ansatte fra tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge fikk utstedt fripolise fra SpareBank 1 Forsikring på opptjente rettigheter i ytelses - ordningen frem til avviklingsåret. Fripoliser forvaltes av SpareBank 1 Forsikring. I tillegg til pensjonsforpliktelsene fra SpareBank 1 Sørøst-Norge som forvaltes gjennom SpareBank 1 Forsikring, har Konsernet ved fusjon 1.10.2024 overtatt udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Lukket ytelsesbasert pensjonsavtale og udekkede pensjonsforpliktelser Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningen er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar som anvender lineærmetoden («unit credit method») ved bereg - ningene. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner, og med tilnærmet lik løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfa - ringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart.
Page 191
191 (fortsettelse av note 22) Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på en obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (foretaksobligasjon eller OMF obligasjon med fortrinnsrett) i den samme valuta og med løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Bruk av foretaksobligasjons - rente som utgangspunkt for diskonteringsrenten krever at det finnes foretaksobligasjoner med lang løpetid og høy kvalitet i samme valuta, og at det er et dypt marked for slike obligasjoner. Markedsaktører har fremholdt at OMF-markedet er tilstrekkelig dypt og at prisingen i markedet er pålitelig. Analyser utført av aktuar Lumera AS samt bankens egen analyse hensyntatt rentebytteavtaler under - bygger at det finnes et dypt og likvid marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, konsentrert til OMF. Det norske markedet for OMF har blitt mer velutviklet etter finanskrisen og har høy kredittrating. Banken og konsernet har derfor valgt å legge til grunn OMF renten som diskonteringsrente for beregning av pensjonsforpliktelsen. AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1.1.2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en inn - skuddsordning fram til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at banken og konsernet kan regnskapsføre sin proporsjo - nale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Bankens og konsernets forpliktelse er dermed ikke balanseført som gjeld. Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G Deler av nåværende og tidligere medlemmer av konsernledelsen har hatt en sikret driftspensjonsavtale for lønn over 12G. Disse avtalene ble avsluttet fra 1.1.2022 og erstattet med innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G. Øvrige medlemmer av kon - sernledelsen 1.1.2022 fikk tilsvarende ordning fra samme tidspunkt. Nye medlemmer i konsernledelsen etter fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge, unntatt et medlem, ble med i ordninger fra 1.10.2024,. Dermed har en samlet konsernledelse, unntatt et medlem i konsern - ledelsen, usikret innskuddsbasert pensjonsordning for lønn over 12G. Ordningene er nærmere beskrevet i lederlønnsrapporteringen for 2025. SpareBank 1 Sør-Norge innbetaler et avtalt månedlig tilskudd for avtalt innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G. Tilskuddet plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS, der medlemmene har investeringsvalg. Medlemmene har all investe - ringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto etter fradrag for forvaltningskostnader. SpareBank 1 Sør-Norge eier pensjons - kapitalen i verdipapirfondene som føres som en eiendel i balansen. Tilsvarende føres pensjonsforpliktelsen som gjeld. SpareBank 1 Sør-Norge har plassert midler tilsvarende 144 mill kroner for å dekke fremtidig pensjonsforpliktelse for driftspensjonsordningene. Ikke utbetalt pensjonsforpliktelse utgjør 171 mill kroner (inklusive arbeidsgiveravgift). Differanse på 28 mill kroner mellom pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsen består av avsetning til arbeidsgiveravgift og finansskatt på forpliktelsen. Sum balanseførte ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte ordninger Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 Netto pensjonsforpliktelse i balansen -32 -70 Nåverdi pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon -68 -29 137 144 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G 144 137 105 73 Sum 75 108 269 277 Øvre grense for balanseføring av eiendelen ytelsesbasert pensjon 1) 281 273 49 74 Arbeidsgiveravgift 75 50 423 424 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 431 431 Periodens pensjonskostnad 1 8 Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 8 25 8 3 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G 3 8 147 193 Innskuddsbasert pensjonskostnad og fellesordning AFP 254 160 156 204 Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 265 193 1) Konsernet har overdekning (verdi av pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelser) knyttet til den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen som ikke er balanseført da overdekningen ikke medfører økonomiske fordeler i fremtiden i form av redusert premieinnbetaling eller tilbakebetaling.
Page 192
192 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 24 Skatt (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 4 898 6 961 Driftsresultat før skatt 8 349 6 415 -641 -1 356 Permanente forskjeller 1) -1 450 -1 732 - - Konsernbidrag - - -1 343 -1 590 Endring i midlertidige forskjeller -2 131 -1 106 2 3 Endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen 3 2 2 916 4 018 Årets skattegrunnlag/skattepliktige inntekt 4 771 3 579 729 1 005 Herav betalbar skatt 1 171 895 8 - Skatteeffekt konsernbidrag - - 334 390 Endring utsatt skatt 509 326 7 - Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital -33 7 -6 8 For mye/lite betalbar skatt avsatt tidligere år 8 -6 1 072 1 403 Sum skattekostnad 1 655 1 222 Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt 1 224 1 740 Skatt av resultat før skatt 2 033 1 604 -160 -339 Skatt av permanente forskjeller 1) -346 -433 7 -6 Endring utsatt fra tidligere år -7 50 7 - Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital -33 7 -6 8 For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år 8 -6 1 072 1 403 Beregnet skattekostnad 1 655 1 222 Betalbar skatt 729 1 005 - betalbar skatt årets resultat 1 167 887 291 - betalbar skatt overtatt ved fusjon 291 1 020 1 005 Sum betalbar skatt 1 167 1 178 Utsatt skattefordel -41 -38 - utsatt skattefordel som reverserer om mer enn 12 mnd -47 -163 -2 558 -2 174 - utsatt skattefordel som reverserer innen 12 mnd -2 176 -2 567 -2 599 -2 212 Sum utsatt skattefordel -2 223 -2 730 Utsatt skatt 303 301 - utsatt skatt som reverserer om mer enn 12 mnd 313 326 9 13 - utsatt skatt som reverserer innen 12 mnd 13 - 312 314 Sum utsatt skatt 326 326 -2 287 -1 898 Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel -1 897 -2 404 Endring utsatt skatt 252 389 Årets endring utsatt skatt i balansen 509 208 84 - Endring utsatt skatt oppkjøp og salg -1 128 - Endring utsatt skatt på konsernbidrag i balansen - -2 1 Endring i utsatt skatt som ikke føres over resultatregnskapet 1 -10 334 390 Endring i utsatt skatt som føres over resultat 509 326 Spesifikasjon utsatt skattefordel -4 -7 Gevinst og tapskonto -7 -4 -2 439 -2 053 Forskjeller knyttet til finansposter -2 051 -2 561 -37 -31 Utlån -31 -37 -120 -121 Pensjonsforpliktelser -122 -122 9 13 Regnskapsmessige avsetninger 2 -6 290 285 Leasing driftsmidler 285 289 14 16 Varige driftsmidler 27 37 - - Avgitt konsernbidrag - - - - Underskudd til fremføring - -2 287 -1 898 Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel -1 897 -2 404 25% 25% Anvendt skattesats 22% - 25% 22% - 25% Suppleringsskatteloven ble med virkning fra inntektsåret 2024 innført som del av OECD/G20s globale skattereform. Banken omfattes av loven men vurderer at det ikke vil bli ytterligere skatt som følge av innføring av suppleringsskatteloven. 1) Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap)
Page 193
193 Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Aksjer, sertifikater, obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. Sikringsbokføring SpareBank 1 Sør-Norge gjennomfører sikringsbokføring etter reglene for verdisikring. Morbank 2025 2024 Regnskapsført til virkelig verdi Regnskapsført til virkelig verdi Obligatorisk til FVTPL Obligatorisk til FVTPL derivater som sikrings- instrument Øremerket til FVTPL Til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost Sum Obligatorisk til FVTPL Obligatorisk til FVTPL derivater som sikrings- instrument Øremerket til FVTPL Til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost Sum Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 121 119 119 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 799 11 799 17 199 17 199 Utlån til kunder 13 891 126 763 137 479 278 133 13 891 116 257 137 647 267 795 Sertifikater og obligasjoner 75 649 5 905 81 554 52 268 8 006 60 274 Finansielle derivater 8 025 5 570 13 595 10 643 6 386 17 029 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 942 1 942 2 391 2 391 Sum eiendeler 9 967 5 570 89 540 126 763 155 304 387 143 13 034 6 386 66 159 116 257 162 971 364 806 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5 389 5 389 715 715 Innskudd fra kunder 231 725 231 725 204 434 204 434 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1) 72 787 72 787 78 640 78 640 Finansielle derivater 11 942 5 676 17 618 14 438 6 526 20 963 Etterstilt gjeld 1) 22 612 22 612 22 539 22 539 Ansvarlig lånekapital 1) 5 776 5 776 5 776 5 776 Sum gjeld 11 942 5 676 0 0 338 288 355 906 14 438 6 526 0 0 312 105 333 068
Page 194
194 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 25) Opplysninger om virkelig verdi Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: - Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse - Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen - Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) Morbank 2025 2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler Utlån kunder 140 654 140 654 130 148 130 148 Sertifikater og obligasjoner 50 132 25 517 75 649 28 637 23 631 52 268 Finansielle derivater 5 549 8 046 13 595 7 226 9 803 17 029 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 629 47 1 266 1 942 496 96 1 799 2 391 Gjeld Finansielle derivater 637 16 980 17 618 1 132 19 832 20 963 Ingen overføring mellom nivå 1 og 2. Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3) Morbank 2025 2024 Utlån til kunder Aksjer, andeler og andre egenkapital- interesser Utlån til kunder Aksjer, andeler og andre egenkapital- interesser Saldo 1.1. 130 148 1 799 62 015 49 Tilgang fusjon med SpareBank 1 Sørøst Norge 59 140 1 773 Tilgang 10 314 0 9 179 0 Avgang -497 0 Verdiendring 2) 191 -35 -186 -23 Saldo 31.12. 140 654 1 266 130 148 1 799 Nominell verdi/kostpris 140 909 1 316 130 595 1 813 Virkelig verdi justering -256 -50 -447 -14 Saldo 31.12. 140 654 1 266 130 148 1 799
Page 195
195 (fortsettelse av note 25) Konsern 2025 2024 Regnskapsført til virkelig verdi Regnskapsført til virkelig verdi Obligatorisk til FVTPL Obligatorisk til FVTPL derivater som sik- rings- instrument Øremerket til FVTPL Til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amorti - sert kost Sum Obligatorisk til FVTPL Obligatorisk til FVTPL deriva - ter som sikrings- instrument Øremerket til FVTPL Til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost Sum Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 121 119 119 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 314 8 314 12 711 12 711 Utlån til kunder 3) 12 263 383 663 395 926 13 891 360 229 374 119 Sertifikater og obligasjoner 73 304 6 208 79 512 52 513 8 312 60 825 Finansielle derivater 3 227 5 549 8 776 4 218 7 226 11 444 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 173 2 173 2 643 2 643 Sum eiendeler 5 401 5 549 85 567 0 398 306 494 823 6 861 7 226 66 403 0 381 371 461 861 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 3 694 3 694 695 695 Innskudd fra kunder 231 112 231 112 204 006 204 006 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1) 182 906 182 906 180 850 180 850 Finansielle derivater 7 106 637 7 743 8 207 1 132 9 339 Etterstilt gjeld 1) 22 612 22 612 22 539 22 539 Ansvarlig lånekapital 1) 5 776 5 776 5 776 5 776 Sum gjeld 7 106 637 0 0 446 100 453 843 8 207 1 132 0 0 413 866 423 205 1) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, etterstilt gjeld og ansvarlig lånekapital inneholder sikret gjeld 2) Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter. 3) Netto utlån kunder i morbank nivå 3
Page 196
196 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 25) Opplysninger om virkelig verdi Konsern Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger: - Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse - Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen - Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) 2025 2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Sum Eiendeler Utlån kunder 12 263 12 263 13 891 13 891 Sertifikater og obligasjoner 51 495 21 809 73 304 29 998 22 514 52 513 Finansielle derivater 5 549 3 227 8 776 7 226 4 218 11 444 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 629 47 1 498 2 173 496 96 2 051 2 643 Gjeld Finansielle derivater 637 7 106 7 743 1 132 8 207 9 339 Ingen overføring mellom nivå 1 og 2. Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3) Konsern 2025 2024 Utlån til kunder Aksjer, andeler og andre egenkapital- interesser Utlån til kunder Aksjer, andeler og andre egenkapital- interesser Saldo 1.1. 13 891 2 050 7 765 349 Tilgang fusjon med SpareBank 1 Sørøst Norge 3 853 1 773 Tilgang 1 060 22 4 361 46 Avgang -2 879 -526 -1 902 -37 Verdiendring 2) 191 -49 -186 -80 Saldo 31.12. 12 263 1 498 13 891 2 051 Nominell verdi/kostpris 12 519 1 609 14 338 2 118 Virkelig verdi justering -256 -111 -447 -67 Saldo 31.12. 12 263 1 498 13 891 2 051 Andre eierandeler er vurdert ved ulike metoder som siste kjente transaksjonskurs, resultat pr aksje, utbytte pr aksje, EBITDA og ned - diskonterte kontantstrømmer. Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på avtalt rente med kunden. Utlånene diskonteres med gjeldende rentekurve hensyntatt ett markedspåslag, som er justert for fortjenestemargin. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i diskonteringsrenten på 10 basispunkter ville medført en negativ resultateffekt på 26 mill kroner.
Page 197
197 (fortsettelse av note 25) Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost (tall i mill kroner) 2025 2024 Morbank Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 121 119 119 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 11 799 11 799 17 199 17 199 Utlån til kunder 1) 137 479 137 479 137 647 137 647 Sertifikater og obligasjoner 3) 5 905 5 903 8 006 8 005 Sum eiendeler til amortisert kost 155 303 155 301 162 971 162 970 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5 389 5 389 715 715 Innskudd fra kunder 1) 231 725 231 725 204 434 204 434 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3) 72 787 73 471 78 640 79 022 Etterstilt gjeld 22 612 22 955 22 539 22 846 Ansvarlig lånekapital 3) 5 776 6 108 5 776 6 185 Sum gjeld til amortisert kost 338 288 339 647 312 105 313 203 Konsern Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanken 121 121 119 119 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 314 8 314 12 711 12 711 Utlån til kunder 1) 383 663 383 663 360 228 360 228 Sertifikater og obligasjoner 3) 6 208 6 205 8 312 8 311 Sum eiendeler til amortisert kost 398 306 398 304 381 371 381 369 Gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 3 694 3 694 695 695 Innskudd fra kunder 1) 231 112 231 112 204 006 204 006 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3) 182 906 183 844 180 850 180 319 Etterstilt gjeld 22 612 22 955 22 539 22 846 Ansvarlig lånekapital 3) 5 776 6 108 5 776 6 185 Sum gjeld til amortisert kost 446 100 447 712 413 866 414 051 1) For utlån og innskudd til kunder til amortisert kost, utgjør bokført verdi beste estimat på virkelig verdi 2) Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter 3) Virkelig verdi er i hovedsak utledet gjennom observerbare priser i et aktivt marked
Page 198
198 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 26 Sertifikater og obligasjoner (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 Sertifikater og obligasjoner 2025 2024 52 268 75 649 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 73 304 52 513 8 006 5 905 Sertifikater og obligasjoner til amortisert kost 6 208 8 312 60 274 81 554 Sum sertifikater og obligasjoner 79 512 60 825 Stat 3 626 7 969 pålydende 7 969 3 626 3 411 7 795 bokført verdi 7 795 3 411 Annen offentlig utsteder 7 769 11 124 pålydende 11 494 8 139 7 852 11 109 bokført verdi 11 483 8 227 Obligasjoner med fortrinnsrett 22 596 35 219 pålydende 30 969 20 704 22 816 35 543 bokført verdi 31 254 20 914 Øvrige finansielle foretak, herunder multilaterale utviklingsbanker 25 899 26 654 pålydende 28 504 27 949 25 958 26 869 bokført verdi 28 742 28 036 Ikke-finansielle foretak 236 236 pålydende 236 236 237 238 bokført verdi 238 237 60 126 81 202 Sum sertifikater og obligasjoner til pålydende 79 172 60 654 60 274 81 554 Sum sertifikater og obligasjoner 79 512 60 825 Note 27 Finansielle derivater Regnskapsprinsipper Derivater består av valuta- og renteinstrumenter. Derivater føres til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av derivater inkluderer verdi av motpartsrisiko (CVA). Konsernet benytter derivater i operasjonell og regnskapsmessig sikringsøyemed (innlån) for å minimere renterisiko på fastrente- instrumenter (fastrenteinnlån, fastrenteutlån), obligasjoner (eiendel og gjeld) og sertifikater (eiendel og gjeld). Sikringens effektivitet vurderes og dokumenteres både ved første gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkeligverdisikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi, men for sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen, i resultat og mot sikringsobjektet. Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konver- tere innlån i valuta til ønsket valuta. Når en basisswap er utpekt som et sikringsinstrument i sikring av et spesifikt identifisert lån, føres endring i verdi på sikringsin - strumentet knyttet til endringer i «basisspread» via utvidet resultatregnskap. Generell beskrivelse: Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, eksempelvis rente og valuta innhentes i markedet. I de tilfeller konsernets risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil normalt kjøpskurs bli anvendt i prising. Med nøytral risikoposisjon menes for eksempel at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjon. Det tas utgangspunkt i netto positive markedsverdier pr motpart ved vurdering av CVA (Credit Valuation Adjustment) for derivattransaksjoner. For motparter med løpende utveksling av sikkerheter og for norske kommuner anses CVA-risikoen å være marginal. For øvrige motparter er CVA-beregningen basert på misligholdssannsynlighet sammenholdt med restløpetid på derivatposisjonene og forventet tap gitt mislighold. Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til konsernets risi - kostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse av den sikrede risikoen, en beskrivelse av hvorfor sikringen er forventet å være svært sannsynlig og en beskrivelse av når og hvordan konsernet skal dokumen - tere at sikringen har vært effektiv i regnskapsperioden og forventes å være svært effektiv i neste regnskapsperiode. Konsernet har definert den sikrede riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av de sikrede fastrentene i NOK og verdiendringen knyttet til LIBOR komponentene av de sikrede fastrentene i utenlandsk valuta.
Page 199
199 (fortsettelse av note 27) Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at banken tar opp et lån i euro som byttes til norske kroner gjennom en basisswap. Det kan være betydelige endringer i verdien på basiss - wappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap. Pr 31.12.2025 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto -4 404 mill kroner (1 124 mill kroner eiendeler og 5 528 mill kroner forpliktel - ser). Tilsvarende tall for 2024 var -4 801 mill kroner ( 1 403 mill kroner eiendeler og 6 205 mill kroner forpliktelser). Ineffektivitet i resulta - tet på sikringsinstrumenter i 2025 var tilnærmet null. Konsern (tall i mill kroner) 2025 2024 Bokført verdi Bokført verdi Til virkelig verdi Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Valutainstrumenter Valutaterminer (forwards) 4 571 91 101 4 387 163 29 Valutabytteavtaler (swap) 20 141 102 122 11 703 91 170 Valutabytteavtaler (basisswap) 59 694 190 259 79 523 398 305 Valutabytteavtaler (basisswap sikring) 46 985 130 177 41 784 -72 270 Sum valutainstrumenter 131 390 514 659 137 397 581 774 Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 109 674 1 883 1 212 88 600 2 190 1 184 Andre rentekontrakter 2 247 0 0 7 997 44 44 Sum renteinstrumenter 111 921 1 883 1 212 96 597 2 234 1 228 Renteinstrumenter, sikring Rentebytteavtaler 149 580 830 5 234 161 554 1 403 6 205 Sum renteinstrumenter sikring 149 580 830 5 234 161 554 1 403 6 205 Sum valuta- og renteinstrumenter Sum valutainstrumenter 131 390 514 659 137 397 581 774 Sum renteinstrumenter 261 501 2 713 6 447 258 151 3 637 7 433 Sum finansielle derivater 392 891 3 227 7 106 395 548 4 218 8 207 Sikkerhetstillelser tilknyttet finansielle derivater 5 549 637 7 226 1 132 Bokført verdi av finansielle derivater og sikkerheter 8 776 7 743 11 444 9 339 Motpartsrisiko tilknyttet derivater reduseres gjennom sentral clearing, ISDA-avtaler og CSA-tillegg. CSA-tillegget regulerer motparts - risikoen gjennom innbetaling av marginer i henhold til eksponeringsgrenser. Tabellen nedenfor viser balanseførte beløp for finansielle derivater, samt effekten av nettingavtaler og mottatt sikkerhet, som til sammen gir konsernets nettoeksponering mot motparter. Bokført verdi Bokført verdi Motregning: Eiendeler Gjeld Eiendeler Gjeld Bokført verdi av finansielle derivater 3 227 7 106 4 218 8 207 Nettingavtaler 2 659 2 659 2 900 2 900 Kontantsikkerhet 123 3 853 443 4 477 Beløp etter mulig netting 445 594 875 830
Page 200
200 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 27) Virkelig verdisikring av renterisiko 2025 Balanseført verdi Akkumulert virkelig verdi justering Verdiendring for beregning av ineffektivt resultat i perioden Sikringsinstrument Rentebytteavtaler -4 404 −103 Sikringsobjekt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 142 333 5 223 110 Sikringsobjekt Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 682 15 454 76 719 53 701 147 556 Virkelig verdisikring av renterisiko 2024 Balanseført verdi Akkumulert virkelig verdi justering Verdiendring for beregning av ineffektivt resultat i perioden Sikringsinstrument Rentebytteavtaler -4 801 -2 543 Sikringsobjekt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 154 204 5 351 2 556 Sikringsobjekt Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 708 20 923 100 265 37 659 159 555
Page 201
201 Note 28 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipp Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser klassifiseres som virkelig verdi over resultatet. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 Til virkelig verdi over resultatet 496 629 - Børsnoterte 629 496 29 29 - Hybridkapital 29 29 1 866 1 284 - Unoterte 1 515 2 118 2 391 1 942 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 173 2 643 Plasseringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Morbank 31.12.2025 (beløp i tusen kroner) Selskapets aksjekapital Eierandel i % Antall aksjer /andeler Anskaffelses- kost Bokført verdi/ markedsverdi Til virkelig verdi over resultatet Rogaland Sparebank 250 289 13,9 % 3 485 009 149 477 501 841 Dnb Aktiv 50 63 032 20 547 31 916 Dnb Aktiv 30 125 787 20 547 28 144 Prosafe SE EUR 3.525 5,0 % 17 786 952 72 037 66 701 Øvrige børsnoterte selskaper 4 220 231 Børsnoterte selskaper 266 827 628 833 SpareBank 1 Næringskreditt 1 623 556 7, 2 % 1 172 376 148 291 146 547 SpareBank 1 Boligkreditt 11 164 349 6,4 % 7 137 879 1 071 861 1 070 682 Øvrige ikke børsnoterte selskaper 104 263 66 895 Sum unoterte selskaper 1 324 415 1 284 123 Hybridkapital 28 400 29 025 Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 619 643 1 941 981 Konsern 31.12.2025 Til virkelig verdi over resultatet Børsnoterte selskaper morbank 266 827 628 833 Sum unoterte selskaper morbank 1 324 415 1 284 123 Sum unoterte selskaper i datterselskap 297 908 231 315 Sum unoterte selskaper konsern 1 622 323 1 515 438 Hybridkapital konsern 28 400 29 025 Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1 917 551 2 173 296
Page 202
202 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 29 Immaterielle eiendeler (tall i mill kroner) Morbank Konsern Goodwill Totalt 2025 Totalt Goodwill Kunde kontrakter Forskning og utvikling 3 569 3 569 Anskaffelseskost 1.1.2025 4 111 4 057 49 5 - - Tilgang 22 22 - - - - Avgang - - - 3 569 3 569 Anskaffelseskost 31.12.2025 4 133 4 079 49 5 - - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2025 37 - 34 3 - - Årets avgang - - - - - - Årets avskrivning og nedskrivning 5 - 5 - - - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2025 42 - 39 3 3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2025 4 091 4 079 10 2 Fordeling av immaterielle eiendeler 3 499 3 499 Fusjon SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst- Norge 2024 1) 3 565 3 565 - - Andre merverdier 25 25 - - EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS - kjøp av meglervirksomheter 1) 134 134 - - SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - kjøp av regnskapskontor 295 285 10 Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 2 2 70 70 SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet 70 70 - - 3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2025 4 091 4 079 10 2 2024 70 70 Anskaffelseskost 1.1.2024 399 345 48 6 3 499 3 499 Tilgang 1) 3 713 3 712 1 - - Avgang 1 - - 1 3 569 3 569 Anskaffelseskost 31.12.2024 4 111 4 057 49 5 - - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024 31 - 28 3 - - Årets avgang - - - - - - Årets avskrivning og nedskrivning 6 - 6 - - - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2024 37 - 34 3 3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2024 4 074 4 057 15 2 Fordeling av immaterielle eiendeler 3 499 3 499 Fusjon SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst Norge 2024 1) 3 565 3 565 - - Andre merverdier 25 25 - - EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS - kjøp av meglervirksomheter 1) 112 112 - - SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - kjøp av regnskapskontor 300 285 15 - Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 2 - 2 70 70 SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet 70 70 - - 3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2024 4 074 4 057 15 2 1) Ytterligere informasjon i note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiende - lene. Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdiberegninger av framtidig forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurde - res årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.
Page 203
203 Note 30 Varige driftsmidler (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre er bokført til kostpris fratrukket avskrivninger og nedskrivninger. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Tomter avskrives ikke. Kostpris inkluderer alle direkte henfør - bare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris fratrukket eventuell restverdi over driftsmidlenes brukstid Morbank Konsern Bygninger og fast eiendom Mask, inv. og transp. midl. Totalt 2025 Totalt Mask, inv. og transp. midl. Bygninger og fast eiendom1) 310 861 1 171 Anskaffelseskost 1.1.2025 2 015 1 052 963 - 147 147 Tilgang 180 179 2 69 11 80 Avgang 80 11 69 241 997 1 238 Anskaffelseskost 31.12.2025 2 115 1 219 896 48 542 590 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2025 773 673 100 13 94 107 Årets avskrivning 148 120 28 40 8 48 Årets avgang 48 8 40 21 628 649 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2025 874 785 88 220 369 589 Varige driftsmidler 31.12.2025 1 240 433 807 381 Virkelig verdi 1) 1 159 2024 150 709 859 Anskaffelseskost 1.1.2024 1 647 878 769 160 196 356 Tilgang 2) 415 217 198 - 44 44 Avgang 47 43 4 310 861 1 171 Anskaffelseskost 31.12.2024 2 015 1 052 963 48 510 558 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024 699 624 75 - 75 75 Årets avskrivning 117 92 25 - 43 43 Årets avgang 3) 43 43 - 48 542 590 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2024 773 673 100 262 319 581 Varige driftsmidler 31.12.2024 1 242 379 863 416 Virkelig verdi 1) 1 180 1) Virkelig verdi bygninger og fast eiendom er fastsatt ved takst 2) Tilgang som følge av fusjon 2024 utgjør 195 mill kroner for mor og 231 mill kroner for konsern 3) Inkludert i fjorårets avgang er 43 mill kroner relatert til utrangerte driftsmidler Sikkerhetsstillelse Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler. Omvurderinger/avskrivning Konsernet foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler. I forbindelse med første gangs implementering av IFRS ble bygninger vurdert til kostpris med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til dagens norske regelverk. Prosentsats for ordinære avskrivninger er 10 til 33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og 2 prosent for bankbygg og annen fast eiendom. Bygninger og fast eiendom Av samlet bokført verdi på bygninger og fast eiendom konsern er 651 mill kroner til bruk i bankvirksomheten. Virkelig verdi på bygningsmassen er fastsatt ved takst.
Page 204
204 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 31 Leierettigheter og leieforpliktelser (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Etter IFRS 16 skal leietaker balanseføre en bruksrett (en rett-til-bruk eiendel) og en leieforpliktelse for alle sine leieavtaler med noen få praktiske unntak. SpareBank 1 Sør-Norge har valgt å ikke innregne kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) samt leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi. Ved kontraktinngåelse blir det også vurdert om deler av kontrakten gjelder komponenter som ikke er leie. Måling og innregning Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen som nåverdi av avtalte leiebetalinger, mens bruksrettseiendelen måles til anskaffelseskost. Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, mens bruksretteiendelen måles ved anvendelse av en anskaffelseskostmodell. Konsernet bruker implisitt renteberegning for leasede biler. For alle andre leieavtaler brukes marginal lånerente. Konsernet sine leieavtaler består hovedsakelig av husleieavtaler med forskjellig løpetid og opsjonsstruktur. Avtaler med kortsiktig varighet eller lav verdi som ikke er inkludert i IFRS 16 beregning utgjør 0,4 (0,6) mill kroner i årlig leie i 2025. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 Balanse 1 070 1 091 Leierettigheter 515 478 1 136 1 172 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 546 505 Resultatregnskap 74 96 Avskrivninger på leierettigheter 84 64 36 38 Renter på leieforpliktelser 16 13 110 134 Sum kostnader etter IFRS 16 100 77 Leierettigheter 900 1 070 Leierettigheter 1.1. 479 366 244 117 Tilgang i perioden 1) 121 177 74 96 Avskrivninger 84 64 1 070 1 091 Leierettigheter ved utgangen av perioden 515 479 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 956 1 136 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 1.1. 505 390 246 124 Tilgang i perioden 122 177 101 126 Avdrag i perioden 97 75 36 38 Renter 16 13 1 136 1 172 Leieforpliktelser ved utgangen av perioden 546 505 1) Tilgang som følge av fusjon i 2024 utgjør 144 mill kroner
Page 205
205 Note 32 Andre eiendeler (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 14 15 Opptjente ikke mottatte inntekter 21 19 36 40 Forskuddsbetalte kostnader 63 61 137 130 Verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS 1) 130 137 200 200 Kapitalinnskudd SR-Bank Pensjonskasse 200 200 3 841 Uoppgjorte handler 841 3 179 80 Andre eiendeler 582 712 569 1 306 Sum andre eiendeler 1 838 1 132 1) Knyttet til innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G, jfr note 23. Note 33 Innskudd fra kunder (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Innlån regnskapsføres første gang til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsut - gifter. Innlån måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/ underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån med fast rente er gjenstand for verdisikring som resulterer i vurdering til virkelig verdi med neddiskontering etter gjeldende rentekurve, dog ikke hensyn - tatt endringer i egne kredittspreader. Innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner vurderes til amortisert kost. Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 167 925 190 966 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 190 397 167 525 36 510 40 758 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 40 715 36 482 204 434 231 725 Sum innskudd fra kunder 231 112 204 006 Innskudd fordelt på sektor og næring 1 243 1 897 Havbruk 1 897 1 243 2 690 2 664 Industri 2 664 2 690 2 586 2 791 Jordbruk, skogbruk 2 791 2 586 6 807 7 216 Finansiering og forsikringsvirksomhet 6 603 6 379 3 118 3 140 Forretningsmessig tjenesteyting 3 140 3 118 40 007 50 668 Annen tjenesteytende virksomhet 50 668 40 007 6 158 6 320 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 6 320 6 158 1 777 2 045 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 2 045 1 777 2 342 2 797 Oljeservice 2 797 2 342 6 990 8 538 Bygg og anlegg 8 538 6 990 6 198 9 282 Fornybar, kraft, vann og renovasjon 9 282 6 198 10 773 10 444 Næringseiendom 10 444 10 773 3 668 4 153 Shipping 4 153 3 668 1 794 1 622 Øvrig transport 1 622 1 794 96 151 113 577 Sum næring 112 964 95 723 108 283 118 148 Personmarked 118 148 108 283 204 434 231 725 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 231 112 204 006 Innskudd fordelt på geografiske områder 90 966 102 650 Rogaland 102 037 90 538 21 212 24 479 Vestland 24 479 21 212 11 821 15 797 Agder 15 797 11 821 17 876 21 330 Oslo/Akershus 21 330 17 876 17 191 20 470 Vestfold 20 470 17 191 16 144 18 369 Buskerud 18 369 16 144 17 543 20 199 Telemark 20 199 17 543 3 846 4 398 Utlandet 4 398 3 846 7 836 4 032 Øvrige 4 032 7 836 204 434 231 725 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 231 112 204 006
Page 206
206 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 34 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld (tall i mill kroner) Morbank Konsern NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK 24 813 47 974 72 787 Obligasjoner og sertifikater 1) 72 787 47 974 24 813 Obligasjoner med fortrinnsrett 1) 110 119 75 166 34 953 24 813 47 974 72 787 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 182 906 123 141 59 766 Forfallstidspunkt på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK 4 404 16 681 21 085 2026 26 895 22 491 4 404 6 573 12 941 19 514 2027 40 453 22 575 17 878 5 684 220 5 903 2028 23 224 17 540 5 684 5 881 12 470 18 351 2029 44 561 21 158 23 403 702 223 925 2030 18 098 14 394 3 704 - - - 2031 10 433 10 433 - - 328 328 2032 9 515 6 404 3 111 1 569 5 113 6 682 2033 og forfall etter 9 728 8 146 1 581 24 813 47 974 72 787 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 182 906 123 141 59 766 1) Egne obligasjoner og sertifikater er fratrukket Etterstilt gjeld NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK 10 067 12 545 22 612 Etterstilte obligasjoner 22 612 12 545 10 067 10 067 12 545 22 612 Sum etterstilt gjeld 22 612 12 545 10 067 Forfallstidspunkt på etterstilt gjeld NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK 1 513 297 1 810 2026 1 810 297 1 513 1 755 5 843 7 598 2027 7 598 5 843 1 755 6 800 6 153 12 953 2028 12 953 6 153 6 800 - 252 252 2029 og forfall etter 252 252 - 10 067 12 545 22 612 Sum etterstilte obligasjoner 22 612 12 545 10 067 Konsern Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Balanse 31.12.2025 Emitert 2025 Forfalt/ innløst 2025 Valutakurs- og andre endringer 2025 Balanse 31.12.2024 Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 72 517 12 961 -18 698 197 78 057 Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 113 150 25 109 -17 707 297 105 451 Verdijusteringer og opptjente renter -2 761 -103 -2 658 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 182 906 38 070 -36 405 391 180 850 Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld Senior etterstilte obligasjoner, nominell verdi 22 512 - -55 38 22 530 Verdijusteringer og opptjente renter 100 90 9 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld 22 612 - -55 128 22 539
Page 207
207 Note 35 Annen gjeld og andre forpliktelser (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 47 54 Leverandørgjeld 110 96 69 71 Skattetrekk 114 108 49 30 Uoppgjorte handler 30 49 206 501 Annen gjeld 561 267 165 172 Påløpte feriepenger 257 229 304 279 Øvrige påløpte kostnader 450 521 841 1 106 Sum annen gjeld 1 522 1 271 Pantstillelser 21 153 17 846 Verdipapir klargjort for pantstillelse i Norges Bank 17 846 21 153 160 1 106 Pantstillelser årsslutt 1 106 160 21 313 18 952 Sum pantstillelser 18 952 21 313 Pågående rettstvister Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning. Konsernet har foretatt avsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at konsernet vil lide tap som følge av rettsakene. Note 36 Bundne midler (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 69 71 Skattetrekk 114 108 69 71 Sum bundne midler 114 108 Note 37 Ansvarlig lånekapital (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 Hovedstol Betingelser Forfall Første forfalls- tidspunkt 2025 2024 Tidsbegrenset 297 300 300 NOK 4,94 % til 15.08.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 1,93 % p.a 2034 2029 300 297 504 504 500 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2033 2028 504 504 706 705 700 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2034 2029 705 706 591 592 50 EUR 6 mnd Euribor + 1,725 % p.a. 2030 592 591 1 412 1 411 1 400 NOK 3 mnd NIBOR + 1,80% 2034 2029 1 411 1 412 610 609 600 NOK 3 mnd NIBOR + 2,00% 2036 2031 609 610 904 904 900 NOK 3 mnd NIBOR + 1,58% 2035 2029 904 904 150 150 150 NOK 3 mnd NIBOR + 0,95% 2031 2026 150 150 355 354 350 NOK 3 mnd NIBOR + 1,35% 2032 2027 354 355 45 45 45 NOK 3 mnd NIBOR + 1,25% 2031 2026 45 45 201 201 200 NOK 3 mnd NIBOR + 2,35% 2033 2028 201 201 5 776 5 776 Sum ansvarlig lånekapital 5 776 5 776 Ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta inngår i konsernets totale valutaposisjon slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånene. Av totalt 5 776 mill kroner i ansvarlig lånekapital teller 5 523 mill kroner som tidsbegrenset ansvarlig kapital. Aktiverte kostnader ved låneopptak blir reflektert i beregning av amortisert kost. Konsern Emitert/ salg egne 2025 Forfalt/ innløst 2025 Valutakurs- og andre endringer 2025 Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lån 1) Balanse 31.12.2025 Balanse 31.12.2024 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 5 735 0 0 1 5 735 Verdijusteringer og renter 40 -1 41 Sum ansvarlig lånekapital 5 776 0 0 -0 5 776 1) Noten er identisk for morbank
Page 208
208 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 38 Investeringer i eierinteresser (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Datterselskap I morbank regnskapet blir eierandelene i datterselskap vurdert etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsføres det året det vedtas av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet eller kon - sernbidraget andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, men er i henhold til IAS 27 inntektsført i utbetalingsåret. Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Tilknyttet foretak Tilknyttet foretak er enheter der Konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Normalt foreligger det betydelig innflytelse når Konsernet har en eierandel på mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttede foretak regnskapsføres etter kostmetoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. I konsernregnskapet føres nyinvesteringer til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger. Felleskontrollerte ordninger SpareBank 1 Sør-Norge har vurdert sine felleskontrollerte ordninger opp mot rettigheter og forpliktelser i avtalene, og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virk - somheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rap - portert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet.
Page 209
209 (fortsettelse av note 38) Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet Firma Anskaffelses- tidspunkt Forretnings- kontor Eierandel i prosent 1) Investeringer i datterselskaper Aksjer eid av morbanken SR-Boligkreditt AS 2015 Stavanger 100,00 EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS 1990 Stavanger 100,00 EiendomsMegler 1 Telemark AS 1994 Skien 100,00 SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner AS 2007 Stavanger 100,00 FinStart Nordic konsern 2005 Oslo 100,00 Finansparken Bjergsted AS 2014 Stavanger 100,00 Sparebankgården AS 2006 Porsgrunn 100,00 Tufte Eiendom AS 2004 Porsgrunn 100,00 Rygir Industrier konsern 2000 Stavanger 100,00 Aksjer eid av datterselskaper Jærmegleren AS 2007 Stavanger 100,00 Rygir Tomteutvikling AS 2013 Stavanger 100,00 Meierigaarden B1 AS 2023 Stavanger 100,00 Investeringer i tilknyttede selskaper BN Bank ASA 2) 2008 Trondheim 42,48 Kredittbanken ASA 2012 Trondheim 23,30 SpareBank 1 Betaling AS 2015 Oslo 26,20 SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 2018 Trondheim 35,30 SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 2020 Oslo 29,54 SpareBank 1 Forvaltning AS 2021 Oslo 41,85 SB 1 Markets AS 2023 Oslo 28,05 Investeringer i tilknyttede selskaper i Rygir Industrier konsern Field Geospatial Holding AS 2021 Stavanger 40,00 Investeringer i felleskontrollert virksomhet SpareBank 1 Gruppen AS 1996 Oslo 19,50 SpareBank 1 Utvikling DA 2004 Oslo 18,00
Page 210
210 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 38) Datterselskap Aksjer i datterselskap morbank Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet. (tall i tusen kroner) 2025 Selskapets aksjekapital Eierandel i prosent Antall aksjer Pålydende verdi Eiendeler Gjeld Sum inn - tekter Sum kost- nader Selskapets årsresultat Bokført verdi SR-Boligkreditt 8 000 000 100,00 8 000 000 8 000 000 131 760 906 122 852 936 1 138 276 4 873 906 948 8 000 150 Sum investeringer i kredittinstitusjoner 8 000 000 131 760 906 122 852 936 1 138 276 4 873 906 948 8 000 150 EiendomsMegler 1 Sør-Norge 16 500 100,00 150 1 650 486 529 261 483 916 455 844 485 55 955 306 833 EiendomsMegler 1 Telemark 1 228 100,00 12 280 1 228 75 507 57 021 92 875 82 898 7 778 23 513 SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner 3 300 100,00 33 000 3 300 590 595 145 142 528 808 495 244 26 756 360 885 FinStart Nordic konsern 75 000 100,00 7 500 75 000 501 263 229 39 968 3 070 36 899 391 475 Rygir Industrier konsern 14 400 100,00 90 000 14 400 122 860 12 190 −2 401 1 513 −3 581 126 310 Finansparken Bjergsted 76 000 100,00 8 000 76 000 584 533 151 537 30 634 23 914 5 242 456 416 Sparebankgården 3 000 100,00 3 000 3 000 31 191 2 239 7 132 3 006 3 207 21 558 Tufte Eiendom 300 100,00 150 300 10 492 1 829 1 332 705 489 9 254 Sum andre investeringer 174 878 2 402 969 631 669 1 614 803 1 454 836 132 744 1 696 244 Sum investeringer i datterselskap morbank 8 174 878 134 163 875 123 484 605 2 753 079 1 459 709 1 039 692 9 696 394 2024 Selskapets aksjekapital Eierandel i prosent Antall aksjer Pålydende verdi Eiendeler Gjeld Sum inn - tekter Sum kost- nader Selskapets årsresultat Bokført verdi SR-Boligkreditt 6 000 000 100,00 6 000 000 6 000 000 120 710 623 114 406 601 404 558 3 891 303 017 6 000 150 Sum investeringer i kredittinstitusjoner 6 000 000 120 710 623 114 406 601 404 558 3 891 303 017 6 000 150 EiendomsMegler 1 Sør-Norge 1 650 100,00 150 1 650 388 020 200 470 505 184 471 379 26 218 222 205 EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge 532 100,00 10 436 532 130 362 47 237 56 574 57 673 -1 330 84 629 EiendomsMegler 1 Telemark 1 228 51,00 6 267 627 113 126 101 418 22 321 20 571 1 364 1 464 SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner 3 300 100,00 33 000 3 300 582 051 146 428 442 116 413 588 22 471 320 125 SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge 2 720 100,00 3 200 2 720 81 379 27 583 18 495 21 634 -2 448 40 760 FinStart Nordic konsern 75 000 100,00 7 500 75 000 466 933 2 797 -26 303 3 677 -32 009 391 475 Rygir Industrier konsern 14 400 100,00 90 000 14 400 114 655 2 554 -4 11 572 1 401 126 310 Finansparken Bjergsted 76 000 100,00 8 000 76 000 586 288 158 533 28 618 26 590 1 582 456 416 Sparebankgården 3 000 100,00 3 000 3 000 29 708 3 963 1 743 835 708 21 558 Tufte Eiendom 300 100,00 150 300 10 604 2 341 336 123 225 9 254 Imingen Holding 1 100 100,00 100 1 100 2 250 Sum andre investeringer 178 629 2 503 127 693 326 1 049 081 1 027 644 18 180 1 676 445 Sum investeringer i datterselskap morbank 6 178 629 123 213 750 115 099 927 1 453 639 1 031 535 321 197 7 676 595 1) Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper 2) Avgitt garanti på vegne av BN Bank til SpareBank 1 Næringskrediitt
Page 211
211 (fortsettelse av note 38) Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (tall i mill kroner) Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 3 895 5 050 Balanseført verdi 01.01. 8 144 6 000 98 −42 Tilgang/avgang −13 −31 1 058 Tilgang ved fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 1 187 Resultatført verdijustering/gevinst 34 10 Egenkapitalendringer 13 −63 Resultatandel 997 1 140 Utbetalt utbytte −527 −99 5 050 5 008 Balanseført verdi 31.12. 8 648 8 144 Resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen 1) 446 678 Resultatandel fra SpareBank 1 Forvaltning 113 95 Resultatandel fra BN Bank 353 317 Resultatandel fra SpareBank 1 Utvikling 4 2 Resultatandel fra Kredittbanken 10 −12 Resultatandel fra SpareBank 1 Bank og Regnskap 14 11 Resultatandel fra SpareBank 1 Betaling −8 −18 Resultatandel fra SB1 Markets 65 76 Resultatandel fra Folkeinvest −9 48 91 Utbytte fra SpareBank 1 Forvaltning 0 319 Utbytte fra BN Bank 0 3 Utbytte fra SpareBank 1 Bank og Regnskap 51 114 Utbytte fra SB1 Markets 99 527 Sum inntekter 997 1 140 1) I januar 2024 ble det inngått en avtale om å slå sammen forsikingsselskapene Fremtind og Eika. Sammenslåingen ble godkjent av finanstilsynet og transaksjonen ble gjennomført 1.juli 2024. Fra denne dato eies Fremtind Holding av følgende selskap: Sparebank 1 Gruppen (51,44%), DNB Bank ASA (28,46%) og EIka Gruppen (20,10%). Transaksjonen medfører en resultatføring på 452 mill kroner, som utgjør SpareBank 1 Sør-Norges forholdsvise andel. Resultatføringen av gevinsten reflekterer substansen i transaksjonen og er i samsvar med vår praksis fra tidligere transaksjoner av lik karakter. Investeringene i alle selskap vurderes etter kostmetoden i morbanken og egenkapitalmetoden i konsernet. Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet virksomhet i konsernet 31.12.2025 inkluderer goodwill på 415 (415) mill kroner. Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet (tall i mill kroner) 2025 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat Bokført verdi 31.12 Eierandel i % Antall aksjer SpareBank 1 Gruppen Oslo 36 499 31 676 5 666 4 593 446 2 877 19,50 464 061 SpareBank 1 Utvikling Oslo 222 68 415 411 4 154 18,00 BN Bank Trondheim 23 106 20 054 660 181 353 2 883 42,48 5 996 682 Kredittbanken Trondheim 5 504 4 748 228 214 10 760 23,30 2 124 218 SpareBank 1 Betaling Oslo 340 0 5 1 -8 408 26,20 8 742 259 SpareBank 1 Bank og Regnskap Trondheim 71 0 9 0 14 76 35,30 7 060 SpareBank 1 Gjeldsinformasjon Oslo 3 0 0 0 -0 3 29,54 144 517 244 SpareBank 1 Forvaltning Oslo 891 341 777 628 113 638 41,85 1 931 489 SB1 Markets Oslo 1 095 523 338 273 65 746 28,05 1 685 079 Andre investeringer 104 Sum 67 730 57 409 8 098 6 302 997 8 648 2024 SpareBank 1 Gruppen Oslo 32 546 28 258 4 750 4 190 678 2 424 19,50 464 061 SpareBank 1 Utvikling Oslo 213 63 397 395 2 150 18,00 BN Bank Trondheim 22 310 19 289 647 150 317 2 851 42,48 5 996 682 Kredittbanken Trondheim 3 367 2 654 164 184 -12 717 27,65 2 025 583 SpareBank 1 Betaling Oslo 337 0 -27 1 -18 405 26,69 8 742 259 SpareBank 1 Bank og Regnskap Trondheim -4 0 16 0 11 65 35,30 7 060 SpareBank 1 Gjeldsinformasjon Oslo 3 0 0 0 -0 3 30,08 144 517 244 SpareBank 1 Forvaltning Oslo 711 181 452 314 95 617 41,99 1 937 016 SB1 Markets Oslo 1 052 389 416 321 76 837 35,06 1 880 198 Folkeinvest 1) Trondheim -9 0 0,00 Andre investeringer 74 Sum 60 536 50 835 6 815 5 554 1 140 8 144 1) Aksjer i Folkeinvest er realisert pr 31.12.2024. Eierandel før realisasjon var 36,87 %.
Page 212
212 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter (tall i mill kroner) Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, datterselskaper og nærstående til ledende ansatte og styremedlemmer. Bankens mellomværende med ledende ansatte og medlemmer av styret er beskrevet i rapport om lønn til ledende personer i SpareBank 1 Sør-Norge. Datterselskap 2025 Utlån 31.12. Innskudd 31.12. Fordringer Gjeld Rente- inntekter Rente- kostnader Provisjons- inntekter Andre inntekter Drifts- kostnader EiendomsMegler 1 Sør- Norge - 194 - - 47 39 - 16 16 FinStart Nordic konsern - 229 - - 9 - - 1 - SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - 112 - - 4 1 - 29 32 SR-Boligkreditt 1) 3 484 1 695 9 108 9 875 1 695 118 71 - 1 Rygir Industrier konsern - 8 - 12 - - - - - Finansparken Bjergsted 143 46 - - 2 8 - 1 37 EiendomsMegler 1 Telemark - 16 - 1 0 - - 1 - Sparebankgården 1 6 - - 0 0 - - 7 Tufte Eiendom - 1 - - 0 0 - - 1 Sum datterselskaper 3 629 2 308 9 108 9 887 1 757 166 71 47 95 1) Overførte lån, solgt 44 000 mill kroner og kjøpt 200 mill kroner. 2024 EiendomsMegler 1 Sør- Norge - 97 - - 5 - - 16 11 FinStart Nordic konsern - 176 - - 6 - - 0 - SpareBank 1 Sør-Norge Forretningspartner - 93 - - 3 - - 22 26 SR-Boligkreditt 1) 4 558 32 7 908 6 040 473 26 66 - 1 Rygir Industrier konsern - 23 - - - - - - - Finansparken Bjergsted 151 40 - - 2 9 - 1 36 EiendomsMegler 1 Sørøst- Norge - 47 - - 0 - - - - EiendomsMegler 1 Telemark - 12 - 0 0 - - 0 - SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst- Norge 9 5 - - 0 0 - - - Sparebankgården 3 4 - - 0 0 - 0 2 Tufte Eiendom 0 1 - - 0 0 - 0 0 Sum datterselskaper 4 721 530 7 908 6 040 488 36 66 40 76 1) Overførte lån, solgt 20 000 mill kroner og kjøpt 100 mill kroner.
Page 213
213 (fortsettelse av note 39) Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet 2025 Utlån 31.12. Innskudd 31.12. Fordringer Gjeld Rente- inntekter Rente- kostnader Provisjons- inntekter Andre inntekter Drifts- kostnader SpareBank 1 Gruppen 977 - 287 - 68 - 526 - 39 SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 564 Kredittbanken 1 120 1 752 - - 143 51 54 - - SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 158 - 56 SB1 Markets - - - 12 - - -93 - 0 Sum tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 2 097 1 752 287 12 211 51 645 - 660 2024 SpareBank 1 Gruppen 935 - 309 - 60 - 334 - 18 SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 406 Kredittbanken 2 511 - - - 89 - 54 - - SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 124 - 33 SB1 Markets - - - 9 - 7 -112 - 48 Sum tilknyttede og felleskontrollerte selskaper 3 446 - 309 9 149 7 399 - 505 Transaksjoner med nærstående til konsernledelsen og styret Nærstående til styremedlem Kjetil Skjæveland er styremedlem i selskaper hvor SpareBank 1 Sør-Norge er selskapets bankforbindelse. Det er kun ordinære banktransaksjoner med de aktuelle selskapene. Det har ikke vært transaksjoner med nærstående til konsernledelsen eller til styret. Note 40 Aksjekapital og eierstruktur (tall i mill kroner) Aksjekapital SpareBank 1 Sør-Norge sin aksjekapital utgjør 9 386 407 675 kroner fordelt på 375 456 307 aksjer, hver pålydende 25 kroner. SpareBank 1 Sør-Norge meldte 27.11.2025 at det var besluttet å igangsette et program for tilbakekjøp av inntil 1,0 prosent av selskapets egne aksjer, som tilsvarer 3 754 563 aksjer. Tilbakekjøpsprogrammet er vedtatt med grunnlag i en fullmakt gitt av ekstraordinær generalforsamling, som ble avholdt 30.9.2025. Tilbakekjøpene skal være avsluttet innnen 30.6.2026. Aksjekapitalen (tidligere eierandelskapitalen) er tatt opp på følgende måte/tidspunkt: År Endring i aksjekapital Total aksjekapital Antall aksjer 1994 Offentlig emisjon 744,0 744,0 7 440 000 2000 Ansatt emisjon 5,0 749,0 7 489 686 2001 Ansatt emisjon 4,8 753,8 7 538 194 2004 Fondsemisjon 150,8 904,6 9 045 834 2005 Fondsemisjon/splitt 226,1 1 130,7 22 614 585 2007 Rettet emisjon 200,0 1 330,7 26 613 716 2007 Fondsemisjon/splitt 443,5 1 774,2 70 969 909 2008 Utbytteemisjon 91,7 1 866,0 74 638 507 2008 Ansatt emisjon 6,6 1 872,6 74 903 345 2009 Fondsemisjon/splitt 374,5 2 247,1 89 884 014 2009 Rettet emisjon 776,2 3 023,3 120 933 730 2010 Ansatt emisjon 7,8 3 031,1 121 243 427 2010 Emisjon Kvinnherad 151,7 3 182,8 127 313 361 2012 Omdanning aksjebank 1 804,4 4 987, 2 199 489 669 2012 Rettet emisjon 1 406,5 6 393,7 255 751 082 2023 Rettet emisjon 212,9 6 606,7 264 268 969 2024 Emisjon ifm fusjon 1) 2 779,7 9 386,4 375 456 307 1) For mer informasjon henvises til note 41 Foruten aksjekapital består egenkapitalen av overkursfond, hybridkapital og annen egenkapital.
Page 214
214 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT (fortsettelse av note 40) Omsetning av egne aksjer i 2025 (tall i tusen kroner) Antall aksjer Pålydende verdi Beholdning pr 31.12.2024 89 059 2 226 Omsatt i 2025 2) 574 210 14 355 Beholdning pr 31.12.2025 663 269 16 582 2) Hvorav 521 853 aksjer er kjøpt tilbake under tilbakekjøpsprogrammet De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2025 Eier Aksjer Prosent-andel Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 676 815 21,0% SpareBank 1 Stiftelsen BV 32 666 869 8,7% Folketrygdfondet 26 067 837 6,9% Sparebankstiftelsen Telemark 25 033 916 6,7% Sparebankstiftelsen Modum 15 623 606 4,2% Swedbank AB 7 506 713 2,0% SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 526 583 1,7% Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 5 262 839 1,4% Sparebankstiftelsen Nome 4 948 876 1,3% Skandinaviska Enskilda Banken AB 4 056 824 1,1% State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 3 491 940 0,9% Verdipapirfondet KLP AksjeNorge 3 099 647 0,8% J.P.Morgan SE, Luxembourg 3 099 233 0,8% J.P.Morgan SE, Luxembourg 3 048 844 0,8% Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 3 022 275 0,8% JPMorgan Chase Bank, N.A., London 3 017 573 0,8% Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 2 982 783 0,8% Verdipapirfondet DNB Norge Indeks 2 706 434 0,7% J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 697 158 0,7% State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 673 118 0,7% Sum 20 største 236 209 883 62,8% Øvrige eiere 139 246 424 37, 2% Utstedte aksjer 375 456 307 100,0 % Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2025 er 22 538. Dette er en reduksjon på 986 fra årskiftet 2024. Andelen aksjer på utenlandske eiere er 17,2 prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2025. For flere detaljer vedrørende SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen, henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse. De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2024 Eier Aksjer Prosent-andel Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 676 815 21,0% SpareBank 1 Stiftelsen BV 32 666 869 8,7% Sparebankstiftelsen Telemark 25 033 916 6,7% Folketrygdfondet 19 801 839 5,3% Sparebankstiftelsen Modum 15 623 606 4,2% SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 526 583 1,7% State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 6 217 616 1,7% Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 5 262 839 1,4% Sparebankstiftelsen Nome 4 948 876 1,3% JPMorgan Chase Bank, N.A., London 4 730 985 1,3% J.P.Morgan SE, Luxembourg 4 208 503 1,1% Skandinaviska Enskilda Banken AB 4 040 218 1,1% Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 3 992 124 1,1% Verdipapirfond Odin Norge 3 735 571 1,0% Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 597 783 1,0% J.P.Morgan SE, Luxembourg 3 560 914 0,9% Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 3 475 787 0,9% Swedbank AB 3 398 708 0,9% State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 465 951 0,7% J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 298 937 0,6% Sum 20 største 234 264 440 62,4 % Øvrige eiere 141 191 867 37,6% Utstedte aksjer 375 456 307 100,0 % Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2024 er 23 524. Dette er en økning på 4 831 fra årskiftet 2023. Andelen aksjer på utenlandske eiere er 17,4 prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2024. For flere detaljer vedrørende SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen, henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.
Page 215
215 (fortsettelse av note 40) Regnskapsprinsipper Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor Konsernet har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene, tilfredsstiller ikke definisjonen av finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen (hybridkapital) og renten presenteres som reduksjon i annen egenkapital. Skatt av renter på fondsobligasjoner inngår i bankens skattekostnad. Hybridkapital (tall i mill kroner) Konsern 1) Hovedstol Betingelser Forfall Første forfalls tidspunkt 2025 2024 Hybridkapital 600 NOK 3 mnd NIBOR + 3,25% Ingen forfallsdato 2025 600 Hybridkapital 400 NOK 3 mnd Nibor + 3,25 % Ingen forfallsdato 2028 400 400 Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 500 500 Hybridkapital 200 NOK 7,79 % til 21.12.2028, deretter 3 mnd NIBOR + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 200 200 Hybridkapital 300 NOK 3 mnd Nibor + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 300 300 Hybridkapital 250 NOK 7,50 % til 07.06.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 250 250 Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor+ 3,20% Ingen forfallsdato 2028 500 500 Hybridkapital 525 NOK 3 mnd NIBOR + 3,07% Ingen forfallsdato 2029 525 525 Hybridkapital 675 NOK 3 mnd NIBOR + 3,00% Ingen forfallsdato 2029 675 675 Hybridkapital 100 NOK 3 mnd NIBOR + 3,15% Ingen forfallsdato 2025 100 Hybridkapital 100 NOK 3 mnd NIBOR + 3,70% Ingen forfallsdato 2027 100 100 Hybridkapital 150 NOK 3 mnd NIBOR + 3,10% Ingen forfallsdato 2029 150 150 Hybridkapital 400 NOK 3 mnd NIBOR + 2,40% Ingen forfallsdato 2030 400 Sum hybridkapital 4 000 4 300 Endring av hybridkapital Balanse 31.12.2025 Emitert 2025 Forfalt/ innløst 2025 Valutakurs- og andre endringer 2025 Balance sheet 31.12.2024 Sum hybridkapital 4 000 400 -700 4 300 1) Noten er identisk for morbank
Page 216
216 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger Fusjoner i datterselskap I 2025 ble det gjennomført fusjoner mellom de heleide dattersel - skapene EiendomsMegler 1 Sør -Norge AS og EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS, og mellom SpareBank 1 Sør -Norge Forretningspartner AS og Regnskapshuset Sørøst -Norge AS. Formålet med fusjonene var å konsolidere virksomhetene i de fusjonerende enhetene i ett foretak for eiendomsmeglertjenester og ett foretak for regnskapsføringstjenester, for å oppnå en mer oversiktlig og kostnadseffektiv konsernstruktur. Fusjonen mellom SpareBank 1 Sør -Norge Forretningspartner AS og SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst- Norge AS ble gjennom - ført 2.4.2025, med regnskapsmessig og skattemessig virkning fra 1.1.2025. SpareBank 1 Sør -Norge Forretningspartner AS var over - takende enhet. Fusjonen er regnskapsført etter kontinuitetsmeto - den, med anvendelse av aksjelovens forenklingsregler som sikrer både regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Fusjonen mellom EiendomsMegler 1 Sør -Norge AS og EiendomsMegler 1 Sør -Øst Norge AS ble gjennomført 1.10.2025, med regnskapsmessig og skattemessig virkning fra 1.1.2025. EiendomsMegler 1 Sør -Norge AS var overtakende enhet. Fusjonen er regnskapsført etter kontinuitetsmetoden, med anvendelse av aksjelovens forenklingsregler som sikrer både regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Oppkjøp av meglerforetak EiendomsMegler 1 Sør-Norge AS overtok i 2024 samtlige aksjer i Ullevål Eiendomsmegling AS og Kaland & Partners Holding AS med datterselskaper. Beslutning om fusjon av Ullevål Eiendomsmegling AS, ble vedtatt i september 2024, og gjennom - føringen ble gjort i desember 2024. I 4. kvartal 2024 ble beslutning om fusjon for Kaland & Partners Holding AS og dets datterselska - per meldt, og endelig gjennomføring ble gjort i 1. kvartal 2025. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost og bokført verdi av netto eiendeler i selskapene er allokert til goodwill på konsern. Det er vurdert at bokført verdi er beste estimat på virkelig verdi på eiendelene. Goodwill på Ullevål Eiendomsmegling AS og Kaland & Partners Holding utgjør henholsvis 32 mill kroner og 80 mill kroner, totalt 112 mill kroner. Transaksjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Andel av resultat knyttet til oppkjøpene av meglerforetakene i perioden etter oppkjøp anses som uvesentlige. Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge (inkludert datterselskaper) ble gjennomført 1. oktober 2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. SpareBank 1 SR-Bank ASA var overtakende bank, og endret samtidig med fusjonen navn til SpareBank 1 Sør-Norge ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norge er overdragende bank i transaksjonen og er en sparebank som tilbyr finansielle tjenester til privatperso - ner og bedrifter i Sørøst-Norge, med hovedkontor i Sandefjord. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Den sammenslåtte banken har sitt hovedkontor i Stavanger. Styrene i SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge vedtok 26.10.2023 en plan for sammenslåing av bankene (fusjons - plan) og danne SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes representantskap/generalforsamling 5.12.2023. 20.6.2024 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til gjen - nomføring av sammenslåingen av bankene i samsvar med vedtak truffet i bankenes representantskap/generalforsamling den 5.12.2023. Finansdepartementet fattet vedtak 25.6.2024 om at gjennomføring av sammenslåingen av bankene kan skje uten umiddelbar skattlegging av gevinst ved overføring av spare - bankvirksomheten i SpareBank 1 Sørøst-Norge og uten umid - delbar skattlegging av eiere av egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge, inkludert de fem sparebankstiftelsene som eier egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Sammenslåingen gir økt konkurransekraft, økt tilstedeværelse og banken vil være attraktiv for kunder, medarbeidere og eiere. SpareBank 1 Sør-Norge ASA blir en sparebank og et finanskonsern som vil kunne øke samlet kredittgivning til norsk næringsliv, med større løfteevne, kompetanse og nettverk for lokale bedrifter og arbeidsplasser. Bankene var enige om et bytteforhold som ble satt til 68,88 prosent til SpareBank 1 SR-Bank og 31,12 prosent til SpareBank 1 Sørøst-Norge, tilsvarende et bytteforhold på 0,481702 aksjer per egenkapitalbevis, i tillegg til kontantvederlag på 4,33235 kroner per egenkapitalbevis eid på gjennomføringstidspunktet i SpareBank 1 Sørøst-Norge. SpareBank 1 SR-Bank utstedte, basert på det avtalte byttefor - holdet, i alt 111 187 338 aksjer som vederlag for eierandelska - pitalen og grunnfondskapitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge, hvorav 67 485 793 aksjer var vederlag til egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge og 43 701 545 aksjer var vederlag til de tre sparebankstiftelsene for grunnfondskapitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Det innebar at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge ga 0,481702 aksjer i SpareBank 1 SR-Bank. I tillegg til vederlag i form av aksjer i SpareBank 1 SR-Bank mottok egnkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge et kontant - vederlag på 4,33235 kroner pr egenkapitalbevis, eller totalt 606 956 000 kroner. Tilsvarende mottok de tre sparebankstiftelsene, i tillegg til aksjer i SpareBank 1 SR-Bank, et samlet kontantvederlag på totalt 393 044 263 kroner som vederlag for grunnfondskapita - len i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Etter utstedelsen av nye aksjer utgjør total aksjekapital 9 386 mill kroner fordelt på 375 456 307 aksjer pålydende 25 kroner per aksje. Virkelig verdi av de 111 187 338 aksjene som er utstedt som vederlag for eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjør 16 144 mill kroner eller 136,20 kroner per aksje som tilsvarer siste omsetningskurs 30.9.2024. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til egenkapitalbe - viseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge og grunnfondskapitalen før sammenslåingen og deres andel av netto egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill, og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (1.10.2024) i samsvar med IFRS 3. Goodwill består i hovedsak av verdi av fremtidige drifts- og kapi - talsynergier i den sammenslåtte banken. I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiende - ler og gjeld fra SpareBank 1 Sørøst-Norge samt beregning av goodwill pr 1.10.2024 (gjennomføringstidspunktet).
Page 217
217 Fortsettelse Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutning Vederlag Antall Kurs Kontantvederlag (mill kr) Vederlag (mill kr) Konvertering egenkapitalbevis 67 485 793 136,2 607 9 799 Konvertering grunnfondskapital 43 701 545 136,2 393 6 345 Sum vederlag 111 187 338 1 000 16 144 SB1 Sørøst-Norge konsern (mill kroner) Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 30.9.2024 Mer-/mindre- verdier Virkelig verdi 30.9.2024 Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker 97 97 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 154 2 154 Brutto utlån til og fordringer på kunder 78 514 78 514 Tapsavsetninger −256 −79 −335 Netto utlån til og fordringer på kunder 78 258 −79 78 179 Rentebærende verdipapirer 6 245 6 245 Aksjer og andre egenkapitalinteresser 2 491 21 2 512 Investeringer i eierinteresser (TS og FKV) 1 523 50 1 573 Investeringer i konsernselskaper 0 0 Varige driftsmidler 219 53 271 Imaterielle eiendeler/ Goodwill 465 −465 0 Utsatt skattefordel 63 14 77 Leierettigheter 140 140 Andre eiendeler 434 434 Sum eiendeler 92 088 −406 91 681 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 79 79 Innskudd fra kunder og gjeld til kunder 57 036 57 036 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 865 39 14 904 Forpliktelse knyttet til leierettigheter 140 140 Betalbar skatt 310 −13 298 Annen gjeld og forpliktelser 752 29 781 Etterstilt gjeld (SNP) 4 755 4 755 Ansvarlig lånekapital 751 751 Sum gjeld 78 689 56 78 744 Hybridkapital 350 350 Minoritet 8 8 Netto egenkapital 13 041 −462 12 579 Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 30.9.2024 NOK 136,20 16 144 Beregnet goodwill 3 565 Proformaresultat Proformaresultat er resultat for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge samlet som om sammenslåingen hadde funnet sted 1.1.2024 (mill kroner) 2024 Renteinntekter 27 731 Resultat etter skatt 6 439 SB1 Sørøst-Norge sin andel av renteinntektene utgjorde 1 182 mill kroner i perioden 1.10.2024 - 31.12.2024. Resultatet fra og med 4. kvartal 2024 er fullt integrert i SpareBank 1 Sør-Norge, og vi vil derfor ikke kunne skille ut hvor stor andel av dette som kan allokeres til tidligere SB1 Sørøst-Norge. Note 42 Hendelser etter balansedagen (tall i mill kroner) Regnskapsprinsipper Utbytte bokføres som egenkapital i perioden fram til det er vedtatt av generalforsamlingen. Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter 31.12.2025 som påvirker det avlagte årsregnskapet. Foreslått utbytte er kr 12 pr aksje og vil totalt utgjøre 4 498 mill kroner.
Page 218
218 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT PricewaterhouseCoopers AS, org.no.: 987 009 713 MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Org.no.: 988 371 084 MVA, Medlemmer av Advokatforeningen. advokatfirmaet@pwc.com PwC Tax Services AS, Org.no.: 962 066 321 MVA, Autorisert regnskapsførerselskap, Medlem av Regnskap Norge Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger, T: 02316 (+47 952 60 000) www.pwc.no Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sør-Norge ASA Uavhengig revisors beretning Uttalelse om årsregnskapet Konklusjon Vi har revidert årsregnskapet for Sparebank 1 Sør-Norge ASA, som består av: • selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og • konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2025, resultatregnskap, endring i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper. Etter vår mening • oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav, • gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og • gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget. Grunnlag for konklusjonen Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene) som gjelder for revisjon av regnskaper til foretak av allmenn interesse, og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014 artikkel 5 nr. 1. Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 Sør-Norge ASA i 2002 og har vært konsernets revisor sammenhengende i 24 år. Sentrale forhold ved revisjonen Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for 2025. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene. Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av betydning som har ledet til nye fokusområder. Regnskapsføring av virksomhetsoverdragelse som var et sentralt fokusområde i fjor er ikke videreført i år da det ikke har vært virksomhetsoverdragelser. Verdsettelse av utlån til kunder har omtrent samme risiko som tidligere år og videreføres også i 2025. Verdsettelse av av derivater er tatt inn som et nytt fokusområde i år.
Page 219
219 2 / 5 Sentrale forhold ved revisjonen Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale forhold ved revisjonen Verdsettelse av utlån til kunder Vi fokuserte på verdsettelse av utlån til kunder fordi utlån utgjør en vesentlig andel av bankens eiendeler. Fastsettelse av forventet kredittap etter IFRS 9 tar utgangspunkt i omfattende regnskapsregler og bankens modellbaserte rammeverk, og forutsetter vesentlig skjønnsutøvelse. Ved utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på verdifall benytter ledelsen skjønn ved fastsettelse av utlånenes verdi. Regnskapsreglene, rammeverket, mengden data og graden av skjønnsutøvelse øker risikoen for vesentlig feil i årsregnskapet. Note 3, 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til regnskapet er relevante for beskrivelsen av modellverket og for hvordan verdien av utlån estimeres. Vi opparbeidet oss en forståelse for prosessene og det modellbaserte rammeverket ledelsen benyttet for å beregne verdien av utlån, herunder klassifisering av lån i trinn. Vi diskuterte med ledelsen hvordan makroøkonomiske forutsetninger inngikk i beregningen av forventede kredittap, og utfordret hvorvidt klimarelatert risiko påvirket verdsettelsen av bankens utlån. For den delen av utlån hvor verdien ble beregnet ved hjelp av et modellverk, vurderte vi om modellen var i tråd med regnskapsreglene. Vi vurderte og testet om bankens kriterier for inndeling i trinn var anvendt i tråd med etablerte retningslinjer. Videre testet vi beregninger i modellen samt fullstendigheten og nøyaktigheten av data som inngikk i disse. Testene våre omfattet vurderinger av rimeligheten av estimater for sannsynlighet for mislighold og tap gitt mislighold (PD og LGD). Vi innhentet og vurderte rapporter fra revisorer engasjert av leverandører av sentrale IT-systemer. I denne forbindelse vurderte vi revisorenes objektivitet og kompetanse, deres testmetoder og resultater, samt identifiserte eventuelle avvik i rapporten og behov for kompenserende handlinger. Vi vurderte og utfordret rimeligheten av sentrale skjønnsmessige forutsetninger i diskusjoner med ledelsen i banken. Vi vurderte nivået på de gruppevise nedskrivningene mot andre sammenlignbare banker. Gjennom året avholdt vi møter med representanter fra Kreditt & Juridisk for å gjennomgå nedskrivnings- vurderinger og risikoutsatte engasjementer. Vi vurderte og testet utformingen og effektiviteten av kontroller knyttet til nedskrivning av tap på utlån. Vi utfordret bankens vurderinger av om det forelå objektive indikasjoner på verdifall for utlånsengasjementer hvor tap ikke var konstatert. For et utvalg av lån hvor det forelå objektive indikasjoner på verdifall, opparbeidet vi oss en forståelse av forutsetningene ledelsen benyttet ved fastsettelse av utlånenes verdi. Vi innhentet interne og eksterne revisjonsbevis som underbygget de anvendte forutsetningene, og disse var gjenstand for diskusjoner med ansvarlige i banken. Vi vurderte om informasjonen i notene knyttet til verdsettelse av utlån var i samsvar med regnskapsreglene.
Page 220
220 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT 3 / 5 Verdsettelse av derivater Derivater består i all hovedsak av rente- og valutainstrumenter. Banken anvender derivater for å redusere rente- og valutarisiko knyttet til fastrente innlån og utlån, obligasjoner (eiendeler og gjeld) og sertifikater (eiendeler og gjeld). Det foreligger risiko for feil i regnskapet dersom derivater ikke er nøyaktig registrert og målt i bankens systemer. Derivater måles til virkelig verdi, og verdsettelsen avhenger dels av ledelsens bruk av skjønn slik det beskrives i note 27. Bruk av forutsetninger ved verdsettelsen, som for eksempel rentenivå og kredittspread, vil dermed kunne påvirke bankens resultat. Banken har etablert prosesser og kontroller for å sikre nøyaktig registrering og måling av derivatkontrakter. Vi kartla og testet kontroller knyttet til bankens registrering og prising av derivatkontrakter. Rente- og valutakurver blir daglig lastet inn i bankens porteføljesystem som grunnlag for prising av derivater. Vi etterkontrollerte prising av derivater ved å etterberegne prising basert på ulike typer derivater og med anvendelse av de rente- og valutakurver som banken lastet inn. For å ta stilling til ledelsens bruk av skjønn sammenlignet vi resultatene av prising mot eksterne kilder der det var tilgjengelig, herunder inputvariabler som rente- og valutakurver. Vi har også innhentet tredjepartsattestasjon for IT-systemet som banken benytter for behandling av derivatporteføljen. Vi vurderte om informasjonen i notene knyttet til verdsettelse av derivater var i samsvar med regnskapsreglene. Øvrig informasjon Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon. I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende. Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen • er konsistent med årsregnskapet og • inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav. Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring. Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse. Ledelsens ansvar for årsregnskapet Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette. Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Page 221
221 4 / 5 Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg: • identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll. • opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll. • evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige. • konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften. • evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde. • innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet. Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom revisjonen. Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte forholdsregler. Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt. Uttalelse om andre lovmessige krav Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF) Konklusjon Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebank 1 Sør-Norge ASA har vi utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sb1sornorgeasa-2025-12-31-1- nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet. Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Page 222
222 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT 5 / 5 Ledelsens ansvar Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig. Revisors oppgaver og plikter For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger Stavanger, 12. mars 2026 PricewaterhouseCoopers AS Gunnar Slettebø Statsautorisert revisor
Page 223
223 PricewaterhouseCoopers AS, org.no.: 987 009 713 MVA, Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsføre rselskap Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, Org.no.: 988 371 084 MVA, Medlemmer av Advokatforeningen. advokatfirmaet@pwc.com PwC Tax Services AS, Org.no.: 962 066 321 MVA, Autorisert regnskapsførerselskap, Medlem av Regnskap Norge Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger, T: 02316 (+47 952 60 000) www.pwc.no Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sør-Norge ASA Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet Konklusjon med moderat sikkerhet Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til Sparebank 1 Sør-Norge ASA («selskapet») inkludert i seksjon "Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge" i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2025 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert: • samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”, og • at opplysningene i 2.2 EUs taksonomiforordning i bærekraftsrapporten er i samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).. Grunnlaget for konklusjonen Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and Assurance Standards Board. Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter. Vår uavhengighet og kvalitetsstyring Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd. Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav. Ansvar for bærekraftsrapporten Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne Prosessen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)” i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å: • forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter, • identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
Page 224
224 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT 2 / 3 • vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og • ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene. Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3, inkludert: • samsvar med ESRS, og • å utarbeide opplysningene i 2.2 EUs taksonomiforordning i bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen, • å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og • å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene. Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet. Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av bærekraftsrapporten som helhet. Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget. Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å • oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen, inkludert utfallet av Prosessen, • vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og • utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av Prosessen, som opplyst om i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”. Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer: • å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis kan forekomme, og • å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll. Sammendrag av utført arbeid Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Page 225
225 3 / 3 Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen, • opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks. involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og • vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”. Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til bærekraftsrapporten, • opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess, • vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten, • vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS, • rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten, • utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten, • sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt, • vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet informasjon, • opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i bærekraftsrapporten, • vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og • rettet forespørsler til relevante personer, og utført analytiske handlinger og substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten. Stavanger, 12. mars 2026 PricewaterhouseCoopers AS Per Arvid Gimre Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor
Page 226
226 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 REDEGJØRELSE OG RESULTAT Trine Sæther Romuld Maria Tho Camilla AC Tepfers Kjetil Skjæveland Eirik P. Elholm Heine Wang Sally Lund-Andersen Inge Reinertsen Jan Skogseth Hanne Myhre Gravdal Finn Haugan Ansattvalgt styremedlem Ansattvalgt styremedlem Konsernsjef Ansattvalgt styremedlem Stavanger, 12. mars 2026 Styreleder Erklæring fra styret og konsernsjef Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2025 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Vi erklærer også at årsberetningen er utarbeidet i samsvar med standarder for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av regnskapsloven § 2-6, og i samsvar med regler fastsatt i medhold av taksonomiforordningen artikkel 8 nr. 4
Page 227
227
Page 228
Nøkkeltall siste 5 år (beløp i mill kroner) SpareBank 1 Sør-Norge konsern 2025 2024 2023 2022 2021 Resultatsammendrag Netto renteinntekter 9 271 7 517 6 136 4 516 4 001 Netto provisjons- og andre inntekter 3 241 2 286 1 939 1 770 1 717 Netto inntekter fra finansielle investeringer 1 528 937 669 756 1 026 Sum netto inntekter 14 040 10 739 8 745 7 042 6 744 Sum driftskostnader 5 340 3 936 3 299 2 825 2 714 Driftsresultat før nedskrivninger 8 701 6 803 5 445 4 216 4 030 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 352 387 -232 5 192 Driftsresultat før skatt 8 349 6 415 5 677 4 211 3 838 Skattekostnad 1 655 1 222 1 202 834 682 Resultat etter skatt 6 694 5 193 4 475 3 378 3 156 Balansetall Utlån Personmarked 1) 282 414 267 184 164 642 153 198 143 307 Utlån Storkunde 1) 2) 95 624 99 801 85 732 81 020 70 807 Utlån Bedriftsmarked og Landbruk 1) 2) 40 297 38 078 21 627 18 739 16 185 Innskudd Personmarked 118 148 108 283 64 798 61 627 57 862 Innskudd Storkunde 2) 73 000 57 666 62 393 66 241 63 762 Innskudd Bedriftsmarked og Landbruk 2) 39 964 38 057 21 885 20 232 16 040 Utlånsvekst Personmarked % 5,7 62,0 6,6 6,9 4,5 Utlånsvekst Storkunde % 2) −4,2 16,4 7,4 14,4 5,4 Utlånsvekst Bedriftsmarked og Landbruk % 2) 5,8 76,1 15,4 15,8 Innskuddsvekst Personmarked % 9,1 67,1 5,1 6,5 8,4 Innskuddsvekst Storkunde % 2) 26,6 −7,6 −5,8 3,9 23,2 Innskuddsvekst Bedriftsmarked og Landbruk % 2) 5,0 73,9 8,2 26,1 Forvaltningskapital 513 054 479 336 362 186 345 730 304 402 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 510 362 401 406 362 417 321 176 295 753 Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2 og Trinn 3 Nedskrivninger i % av brutto utlån 1) 0,09 0,11 −0,09 0,00 0,09 Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2 i % av brutto utlån og finansielle forpliktelser 1) 5,41 8,21 7,98 5,62 4,98 Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 3 i % av brutto utlån og finansielle forpliktelser 1) 0,58 0,60 1,01 1,35 1,46 Egenkapital Aksjekapital 9 386 9 386 6 607 6 394 6 394 Overkursfond 14 719 14 719 2 354 1 587 1 587 Annen egenkapital 27 391 24 232 21 444 19 006 17 348 Hybridkapital 4 000 4 300 3 155 1 700 1 850 Sum egenkapital 55 496 52 637 33 561 28 687 27 179 Lønnsomhet, soliditet og bemanning Egenkapitalavkastning % 12,8 14,1 15,3 12,6 12,6 Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 13,8 14,4 Kostnadsprosent 38,0 36,7 37,7 40,1 40,2 Kostnadsprosent bankkonsern 36,1 34,2 33,7 37,6 40,3 Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,05 0,98 0,91 0,88 0,92 Gjennomsnittlig rentemargin % 1,84 1,87 1,69 1,41 1,35 Gjennomsnittlig rentemargin inkl. overført til kredittforetak % 1) 1,78 1,85 1,69 1,41 1,35 Ren kjernekapitaldekning % 17,57 18,01 17,61 17,42 17,39 Kjernekapitaldekning % 19,45 20,21 19,72 18,76 18,88 Kapitaldekning % 21,99 23,03 21,58 20,31 20,48 Antall årsverk 2 302 2 309 1 637 1 543 1 505 1) For året 2024 og 2025 inkluderer utlån lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt 2) Fra 2021 ble bedriftsporteføljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk. For tidligere år inkluderer tallene på BM Storkunde hele bedriftsmarkedsporteføljen 228 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2025 NØKKELTALL SISTE 5 ÅR
Page 229
Årsverk, konsern 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 1 505 1 543 1 637 2 309 2 302 20252024202320222021 Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,0 % 0,2 % 0,4 % 0,6 % 0,8 % 1,0 % 1,2 % 0,92 0,88 0,91 0,98 1,05 20252024202320222021 Egenkapital og ansvarlige lån Aksjekapital Overkursfond Mill kr Hybridkapital Ansvarlige lån og fondsobligasjonslån Annen egenkapital 1) 2) 20252024202320222021 1) 2022 er korrigert etter prinsippendringen som følge av implementeringen av IFRS 17/IFRS 9 (jfr. note 2) 2) Inkl. verdi av sikret basisswap -19 mill kroner 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 2 130 2 161 2 784 5 776 5 776 1 850 1 700 3 155 4 300 4 000 17 348 19 006 21 445 24 232 27 391 1 587 1 587 2 354 14 719 14 719 6 394 6 394 6 607 9 386 9 386 Egenkapitalavkastning 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 12,6 12,6 15,3 14,1 12,8 20252024202320222021 Resultat og nedskrivninger Driftsresultat før skatt Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser Mill kr 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 3 838 4 211 5 677 6 415 8 349 20252024202320222021 192 5 -232 387 352 Brutto utlån og innskudd Brutto utlån inkl. SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt Innskudd Mill kr 0 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 137 664 148 100 149 076 204 006 231 112 230 299 252 957 272 001 405 062 418 335 20252024202320222021 229
Page 230
Vi skal gi kraft til vekst og utvikling Hovedkontor Christen Tranes Gate 35 4007 Stavanger Postadresse: Postboks 250 4068 Stavanger sb1sornorge.no