Hjertelig velkommen til presentasjonen vår knyttet til første kvartalstallene for 2024. Som vanlig kan dere sende inn spørsmål underveis i presentasjonen; de sender dere til denne mailadressen, så skal vi prøve å svare på så mange som mulig av dem når vi er ferdige med denne gjennomgangen. Går rett på tallene våre: Vi har en kostnadsprosent i dette kvartalet som vi er grådig stolte over. Vi har en cost income på 26%. Vi har et resultat etter skatt på 1,224 milliarder, og en egenkapitalavkastning på 21,6% i dette kvartalet. En av de tingene som vi også har lyst til å løfte fram denne gangen, er at etter at vi startet en prosess for fem år siden, søkte for tre år siden, så har vi endelig fått godkjent våre nye IRB-modeller og tatt dem i bruk i dette kvartalet, som jeg tror er en av de første IRB-bankene, og er veldig fornøyd med det. Det tar ned usikkerheten knyttet til kapitaliseringen av banken fremover. Og som dere ser her, så har vi en kjernekapitaldekning på 17,5%, som er ganske bra i forhold til det minstekravet vi har når det gjelder ren kjernekapital akkurat nå. Til tross for god kapitalisering, så har vi vært i stand til å levere en veldig god direkteavkastning i sveggen i det siste. Det er kombinasjonen av god drift, gode resultater og en god kapitalisering som gjør at vi i dette kvartalet har delt ut 750. Det gir en utdelingsgrad for 2023 på 59%, og for 2022 ser dere at vi hadde en utdelingsgrad på 83%. Vi har en god kapitalisering, en god vekst og en god utdelingsgrad de siste årene, vil vi si. Det er sånn at vi har en ganske lang historikk nå på å levere på eller over egenkapitalavkastningsmålet vårt. Nå ikke det sånn at vi har hatt 13% i hele denne perioden. I store deler av denne perioden har vi hatt en avkastningsgrad på 12%, men i slutten 13%, og vi har stort sett vært måloppfyllende alle disse årene, disse elleve årene, pluss første kvartal da, som illustrert på denne sliden. Vi har et godt kvartal med en egenkapitalavkastning på 21,6% i Q1 2024. Fundamentet vårt for å drive godt, fundamentet vårt for å prestere bra og ha en god avkastning på en ganske moderat risiko, det er jo dette verdiforslaget som vi gjentar hver gang til kapitalmarkedet. Vi er en bank med lav kompleksitet. Det er mye vi ikke driver med. Det er mye vi har valgt bort: egen trading på rentevaluta, regnskapstjenester osv., fintech-fond, fintech-investeringer. Veldig mye har vi valgt bort for å drive med det vi tror vi kan gjøre aller best. Så lav kompleksitet er en viktig ledestjerne for oss i Sparebanken Vest. Digitalt lederskap er en annen. Vi er opptatt av å være helt i front på digital utvikling. Det skal jeg komme til etter hvert. Vi har en konservativ lånebok. Vi har 76% PM-andel, og vi har hatt veldig lave tap over tid. Det tror vi vi er posisjonert til å fortsatt ha, i hvert fall relativt sett i vår sektor. Vi har bygget og fortsetter å bygge en sterk prestasjonskultur som er opptatt av å prestere blant de beste, og som ser at vår langsiktige selvstendighet, uavhengighet og det å kunne ta egne valg er uløselig knyttet til sterke prestasjoner, sånn som vi har gjort i det siste, og sånn som vi legger grunnlaget for at vi skal gjøre også i årene som kommer. Hoveddelen i presentasjonen min vil være disse tre: litt om kjernebankdriften vår, litt om låneboken vår, og ikke minst det siste punktet: hvorfor tror vi at vi er godt posisjonert for å også levere en sterk reise på egenkapitalavkastning i årene som kommer. Litt mer om nøkkeltallene: så har vi en egenkapitalavkastning på 21,6%. Vi ser bort fra en litt ekstraordinært lav skattesats, så egenkapitalavkastningen vår er 16,9%. Vi har et resultat per egenkapitalbevis på 4,40 kroner. Vi er godt kapitalisert, som jeg har dekket allerede, og så har vi en bokført verdi per egenkapitalbevis per utgangen av dette kvartalet på 77,10 kroner. Ser vi på veksten vår, så har vi en god vekst. Vi har en tolvmåneders vekst på personmarkedet nå på 15,4%. Veldig godt drevet av Bulder. Ser vi på utlånsveksten vår, eks-Bulder, så ser vi også hos oss at det er en tøff konkurranse. Det er lav utlånsvekst i personmarkedet generelt. Så tar vi ut Bulder, så ligger vi på en tolvmåneders vekst på 1,4%. Det er ett av de tingene vi ikke er helt fornøyd med de siste tolv månedene, så det er utlånsveksten vår, eks-Bulder. Den er positiv, men vi ønsker å nå et mål i år på mellom 3% og 4% vekst, eks-Bulder, så det jobber vi ganske hardt med akkurat nå. Vi har en veldig fin reise på bedriftsmarkedet med en utlånsvekst på 11,2% de siste tolv månedene, som er litt over det vi har målsatt og vi er veldig fornøyd med den utlånsveksten. Vi ser også at verdiforslaget vårt og posisjonen vår på bedriftsmarkedet er styrket, og at vi er på bidders list hos veldig mange av bedriftene i vår region og langs kysten, og det er vi veldig stolte over. Og all honnør tilgjengelig på bedriftsmarkedet i banken som har jobbet opp denne posisjonen over tid, som gjør at vi er en veldig attraktiv partner på bedriftsmarkedet for bedrifter langs kysten. Innskuddsveksten også god, 13,3% i personmarkedet. Veldig fin vekst også på innskuddssiden i Bulder. Der er det faktisk sånn at ser vi på veksten hittil i år, så er over 50% av veksten finansiert med innskudd. Det er vi veldig godt fornøyd med. Det øker innskuddsgraden i banken. Innskuddsveksten vår, eks-Bulder, står nederst der. Det er på 3,1%. Vi har også en god innskuddsvekst over tid på bedriftsmarkedet, men det vil variere litt alt etter hvordan vi håndterer særlig store innskudd og hva som er finansieringskostnadene til banken i markedet. Vi er opptatt av å ikke betale mye penger for store innskudd hvis vi kan finansiere oss billigere i markedet. Så vi er opptatt av kremmerskap og god lønnsomhet også i måten å finansiere banken på. Høyere vekst, økt rentenetto, det ser vi. Selv om det ikke er en veldig stor vekst fra Q4 til Q1, så er rentenettoen i bra vekst. Den relative rentenettoen litt ned, som dere ser her. Den har vært flat i Q3 og Q4, og så er vi litt nede i Q1 på 1,83%, men fortsatt et litt høyere nivå enn det vi har sett de siste årene hvis vi hadde tatt en litt lengre tidsserie på kvartal enn det vi har tatt med her. Vi tror at skal du være konkurransedyktig i det terrenget vi går inn i nå, med også noe høyere tap over tid, så handler det veldig mye om å drive effektivt og god bank. Og vi har en klar målsetting om å være blant de mest kostnadseffektive bankene i landet, og spesielt fornøyd med at vi går ned fra 450 til 443 millioner kroner i kostnader i Q1 sammenlignet med Q1 i fjor. Og det gir oss en veldig attraktiv posisjon når det gjelder cost income, og det avgjørende i forhold til å kunne være konkurransedyktig i en situasjon der vi tror at det blir tøffere press på marginene og tøffere press om veksten når veksten såpass lav som den nå på personmarkedet. På bedriftsmarkedet det litt annen historie, men på personmarkedet som viktig for oss, og så tror vi at marginpresset vil tilta litt, og det ser vi at enkelte har justert den renten ned litt for enkeltsegmenter utover det som har vært trigget av renteendringer fra Norges Bank. Ser vi på våre tilknyttede selskap, Frende, preget av litt høyere skadetall i første kvartal på lik linje med alle skadeselskap. Det som er veldig gledelig, er at vi har en bestandsvekst på ca. 10%, i overkant av 10% de siste tolv månedene, så Frende fortsetter å vokse selv om vi har hatt litt endring på distribusjonssiden. Brage Finans driver godt. Akkurat i kvartalsskiftet her så kom det en tapssak for veldig mange av de norske finansieringsselskapene. Der hadde også Brage en eksponering som gjør at hadde vi hensyntatt den tapsavsetningen vi gjorde i siste runde i Brage Finans der, så ville resultatet for Brage vært halvparten, eller vår resultatandel vært halvparten, ikke 42, men 21 millioner. Så der det en liten justering i Brage sitt regnskap kontra det vi klarte på tampen å fange opp i vårt regnskap, men jeg tror de aller fleste som har vært eksponert mot dette selskapet kommer til å ta tappene sine i andre kvartal. Det ser i hvert fall sånn ut på de som har lagt fram tallene så langt, men vi har i Brage-styret gjort en litt økt tapsavsetning enn det som gjenspeilet i denne presentasjonen, og det utgjør altså 21 millioner for vår del. Så 21 i stedet for 42 på Brage, hvis vi hensyntar det tapet og den tapsavsetningen. Nordnet, litt mer krevende kapitalmarkedet, gjør at vi har et resultatbidrag der på som flatt, altså null, og har tro på at dette vil ta seg opp igjen, og trygg på at vi har et bra setup i Nordnet som skal gi en fornuftig og god avkastning over tid, men altså et flatt resultat i første kvartal. Vi har en veldig fin utvikling på sparing, og plassering og tegning av fond over tid i Sparebanken Vest. Selv om det har gått litt ned med markedet, så ser vi at vi har en god netto nytegning på NOK 752 millioner i kvartalet. Det høyt, som dere ser, i forhold til de siste kvartalene, og det illustrerer at vi har et godt verdiforslag. Kontoret med rådgivere, det setupet vi har, det står seg godt og et godt utgangspunkt også for å øke inntektene på sparing og plassering i tiden som kommer. Ser vi da på denne sliden som illustrerer resultatutviklingen fra første kvartal i fjor til resultatutviklingen første kvartal i år, så ser vi at rentenettoen betydelig opp. Det handler jo om at vi har marginer på innskuddssiden som høyere enn det vi har sett i et lavrenteregime. Provisjonsinntektene våre opp litt, tilknyttede selskaper litt ned. Det skyldes primært skadeforsikringssituasjonen og skadetallene som mange har hatt det første kvartalet. Finans litt frem. Kostnadene våre ned NOK 7 millioner, altså resultatforbedring på NOK 7 millioner i forhold til samme kvartal i fjor. Vi har et tapsnivå på rundt NOK 40 millioner i dette kvartalet, som litt høyere enn det vi hadde første kvartal i fjor, med fortsatt et lavt tapsnivå på Sparebanken Vest. Det gir da et resultat, som dere ser her, på NOK 1,256 millioner. Ser vi på låneboken vår, som den neste delen av presentasjonen, så har vi en konservativ lånebok, i hvert fall etter vår oppfatning. Vi har 76% PM. 20% av låneboken vår nå Bulder. 56% persontunder utenom Bulder. Og så har vi en bedriftsmarkedsportefølje som utgjør 24% av utlånsboken. Godt diversifisert innenfor enkeltnæringer på bedriftsmarkedet, det skal jeg komme til, men også godt diversifisert geografisk. Men først og fremst eksponering langs kysten. Vestland, Rogaland og Møre og Romsdal de viktigste markedsområdene for banken, og så mye av eksponeringen vår i Osloregionen og Akershus. Det gjennom Bulder, med lav LTV, som jeg også skal komme til etter hvert. Gjennomsnittlig LTV på Bulder 42%, så det veldig lav belåning på utlånsboken vår, den delen som gjelder Bulder. Vi mener jo at vår utlånsbok på personmarkedet har en moderat fallhøyde. Hvis vi ser på boligprisutviklingen fra 2014, så vil en se at Rogaland og Vestland, eller Bergen og Stavanger som de største regionale sentrene i disse to fylkene, har hatt en annen utvikling i boligpriser enn det vi har sett i Osloregionen, og det mener vi også gjør at hvis det skulle bli litt tøffere tider, hvis vi skulle se et boligprisfall, så vil fallhøyden være noe lavere i vår portefølje enn det som gjerne tilfellet hvis en har en nasjonal eksponering, og spesielt mot Osloregionen. Vi har en stor andel av lånene våre innenfor en moderat LTV, som dere ser her, 90,3%. Vi ser også på høyresiden at vi har også et boligprisnivå i vår region som gjør at alle yrkesgrupper har en fair sjanse for å komme seg inn på boligmarkedet. Når det gjelder betalingsmislighold på personkundemarkedet, så det fortsatt på et veldig lavt nivå. Dette vil kunne endre seg. Vi er på et historisk lavt nivå. Det er ingen tegn ennå, i hvert fall, på at betalingsmisligholdet over 90 dager skal vesentlig opp. Dette kan endre seg, men er fortsatt på et veldig lavt nivå. Vi ser ingen tegn til at det, i vår utlånsbok i hvert fall, går opp i det korte bildet. Vi ser også på avdragsfritak for boliglån over 60% av LTV, altså over 60% av verdien. Så ser dere også at avdragsfritakene i den porteføljen, som har litt høyere belåning enn 60%, er fortsatt på et veldig, veldig moderat nivå, og egentlig kanskje på et litt unormalt lavt nivå hvis vi ser dette i et litt lengre historisk perspektiv. På næringseiendom så er det viktig for oss å få fram at vi har en veldig godt diversifisert og robust næringseiendomsportefølje. Vi er godt diversifisert på ulike sektorer og har styrt unna de mest sykliske segmentene. Det tror vi er en styrke i den tiden vi går inn i. Det ser dere til venstre på dette lysbildet. Vi har en veldig moderat eksponering i forhold til verdi, som dere ser til høyre på dette lysbildet. De som ligger i den øvre delen til høyre her på disse søylediagrammene, det er gjerne næringsbygg som er ivaretatt med sidesikkerhet i form av garantier, driftsløsøre, kundefordringer, varelager og andre ting som gjør at vi har en sikkerhet utover selve eiendommen. Ser vi på misligholdte og tapsutsatte lån i banken, så er det fortsatt på et lavt og moderat nivå, og vi har et veldig robust avsetningsnivå i Sparebanken Vest. Innenfor det subjektive skjønnet vi har, så har vi vært opptatt av å være konservative. Som dere ser her, så har vi en avsetningsgrad for misligholdt og tapsutsatte lån på personmarkedet på 65%. Det litt opp fra 57% samme periode i fjor. Hvis vi ser på bedriftsmarkedet, så har vi fortsatt et moderat nivå når det gjelder tapsutsatte og misligholdte lån, og så har vi en avsetningsgrad der på hele 76%, som opp fra 72% på samme tid i fjor. Et godt avsetningsnivå på et relativt moderat nivå når det gjelder misligholdt og tapsutsatte lån. Det skyldes jo at vi helt siden første kvartal 2020 har bygd litt modellavsetninger. 65% av de tapskostnadene vi har tatt i hele denne perioden fra første kvartal 2020 har vært modellbaserte, og vi har hatt veldig lave individuelle nedskrivninger i denne perioden, i snitt NOK 13 millioner per kvartal, som veldig, veldig lavt, vil jeg si, i forhold til den utlånsboken og den sum utlån vi har i Sparebanken Vest på person- og bedriftsmarkedet. Dette gir en god tapshistorikk. Her har vi bare tatt med en tapshistorikk knyttet til PAIRS, og hvem vi har sammenlignet oss med her, står nederst. Som dere ser, så har vi hatt et moderat tapsnivå, og et tapsnivå som i snitt har lagt under de bankene vi naturlig sammenligner oss med. Det var litt om utlånsboken. Det var litt om bankdriften. Så skal jeg avslutte den siste delen av presentasjonen med litt hvorfor vi tror at vi har et godt utgangspunkt for å levere en sterk og god prestasjon også i kvartalene som kommer. Vi har nettopp lagt en strategi, brukt god tid med styret og ledelsen og alle lederne i banken på å sette en retning for 2024 til 2026, der vi har to overordnede mål. Vi skal løfte oss signifikant på kundetilfredshet på de områdene der vi ligger litt lavere enn vi ønsker, og vi skal legge et godt fundament for å være blant de to beste bankene i Norge på egenkapitalavkastning, i tillegg til å nå det absolutte målet vårt, som er 13%, som dere vet. Vi har hatt fire strategiske flytt vi skal lykkes med i denne strategiperioden. Det å styrke distribusjonskraften vår i Møre og Romsdal og Rogaland, der vi allerede er godt i gang. Der kommer vi til å investere, i tillegg til å investere i Bulder, framover for å lykkes med en bred og god distribusjon langs hele kysten. Vi har en dedikert satsing på Bulder, der vi ønsker å være på 83 milliarder i utlån ved utgangen av denne strategiperioden, altså utgangen av 2026, der Bulder også på det tidspunktet skal være innvandrende på bankens ROE på marginal basis med 0,5-1 prosentpoeng. Vi ser at vi må skalere rådgiverne våre innenfor en kostnadseffektiv drift på en bedre måte. Vi må ha bedre verktøy for rådgiverne våre, særlig på personmarkedet, men også på bedriftsmarkedet. Det flytt vi må få til i denne strategiperioden. Der vi i gang med et prosjekt som vi har kalt «Hendene på rattet», som handler også om å sikre oss at parametersettingen i digital låneflyt i mye større grad gjør vi selv enn å sette ut på en relativt stiv modell. Så der har vi et veldig spennende prosjekt som skal gjøre oss i stand til å både skalere rådgiverne våre bedre, men ikke minst få til en mer effektiv digital distribusjon, som vi ser vi i ferd med å lykkes med i Bulder, men som fortsatt har et potensiale. Og det vi lærer å gjøre i Bulder, skal vi selvsagt bruke i Sparebanken Vest for å også oppnå en god digital låneflyt for de som kan betjene seg selv og som ikke ønsker å ha en samtale med rådgiver, men ønsker å fikse dette selv. Der skal vi være helt i front, også når det gjelder tradisjonelle banker. Og det fjerde initiativet, eller det som står som nummer tre her, det å lykkes med å bygge fremtidssamarbeidet som det mest spennende og kostnadseffektive samarbeidet i norsk sparebanksektor i en tid der sparebanksektoren er i betydelig endring. Der vi er veldig opptatt av å bygge et sterkt og attraktivt verdiforslag for de bankene som ønsker egen identitet og som ønsker å ha et samarbeid som ikke går lengre enn at en sikrer en sterk kostnadseffektivitet, og litt på linje med det Sparebanken Vest har som mål, nemlig å drive godt og ha en lav kostnadsinntekt som grunnlag for å kunne være herre i eget hus og velge egen fremtid. I det regimet vi er inne i nå, med litt høyere rente, litt større usikkerhet, litt lavere utlånsvekst, litt mer usikre prognoser når det gjelder boligprisutvikling, så ser vi at verdiforslaget vårt står bedre enn noen gang. Personlig signatur, kontorer, det lett å komme i kontakt med gode rådgivere du kan ta en samtale med hvis du går gjennom samlivsbrudd, hvis renten biter litt ekstra. Det tror vi kanskje er viktigere enn vi har sett på veldig lenge. Vi opplever at den delen av verdiforslaget vårt står veldig sterkt. Vi tror, og er helt overbevist om, at det må du kombinere med digitale løsninger i verdensklasse. Jeg skal vise en slide etterpå som viser at vi har de beste mobilbankene både i person- og bedriftsmarkedet. Det skal vi fortsette å jobbe med. Vi tror det er en viktig del av verdiforslaget vårt. Vi skal ha et samfunnsengasjement både gjennom måten vi er en stemme for å utvikle regionen på, men ikke minst gjennom gavemidlene som gjør at vi er en bank som denne regionen ville vært fattigere uten, igjen med tydelig fotavtrykk i vår region. Og så skal vi videreutvikle sparebankideen, sparebankmodellen, og blant annet bruke kundeutbytte for å vise at vi er delvis en samfunnseid bank og gi deler av resultatet vårt tilbake igjen til kundene på en annen måte enn forretningsbankene og en god del av de andre sparebankene. Disse fire tingene, eller de fire tingene vi tror vi kan være aller best på, differensiere oss på, og vi er gode til å differensiere oss på disse fire, så tror vi at vi er en veldig attraktiv bank også. Vi jobber med kontinuerlige tiltak for å underbygge dette verdiforslaget. Dette er bare ett av mange tiltak vi har nå. Nå har vi utnevnt tre plasssjefer. Vi skal ha fire etter hvert i disse regionene Sogn og Fjordane, Sunnmøre, Rogaland og Møre og Romsdal. Dette er ledere som har et ordinært linjeansvar, men som også har et særlig ansvar for å sette oss på dagsordenen, koordinere de ulike forretningsområdene våre i dette området, bygge stolthet, være en tydelig stemme, ha en hånd på rattet på gavetildelinger i regionen og så videre. Vi tror at dette er en liten, men viktig del av å bygge enda sterkere regional forankring i enda bedre innhold i vårt verdiforslag. Veldig glad og veldig tilfreds med disse tre flinke lederne som allerede er i ferd med å ta plass. Og så skal vi ha på plass etter hvert, når vi har brukt litt lengre tid på den fremtidige strategien vår i Møre og Romsdal, også en plasssjef i Møre og Romsdal som skal sikre at vi har et sterkt fotavtrykk i disse regionene, på samme måten som vi har i Bergensregionen, der vi har et stort hovedkontor med mange toneangivende profiler i Sparebanken Vest. Ytterligere litt oppbygging av verdiforslaget vårt, så det jo sånn at vi har en formidabel gavevirksomhet. Vi har delt ut over to milliarder i gaver de siste seks årene. Det gir et betydelig fotavtrykk i seg selv. Hjertebank et av de initiativene der vi virkelig operasjonaliserer den delen av verdiforslaget vårt. Vi har brede tildelinger innenfor veldig mange områder. Vi ser at kommuneøkonomien i veldig mange av kommunene nå svakere, vanskelig å løfte viktige investeringer mot barn og unge. Derfor er vi inne i veldig mange hallprosjekter nå. Det siste er en ny hall i Os, eller Bjørnafjorden kommune, der vi ga ti millioner kroner for noen uker siden. Vi er med og bruker penger på bærekraftsinitiativ, som dette initiativet her knyttet til mikroplastsenteret, elleve millioner kroner. Og så har vi nettopp gått ut med en tildeling knyttet til arbeidet rundt medieklyngen i vår region, som jobber med å sikre mye sterkere informasjon rundt reelle nyheter og falske nyheter, og kampen mot falske nyheter som har blitt et stort demokratiproblem. Så dette er bare en liten, noen få eksempler på mye av det vi gjør på den allmennyttige siden. I tillegg til gaver med betydelig størrelse, så har vi en eierbrøk på ca. 40-60%, som gjør at vi har også anledning til å gi betydelig tilbake igjen til kundene våre. Femte året på rad ga vi kundeutbytte, og det var rekordhøyt for 2023. En snitt en kunde, et par, med fire millioner i utlån, uten innskudd, fikk nettopp i første kvartal 17.720 kroner inn på konto fordi de var kunde i Sparebanken Vest. Dette ser vi en unik måte å synliggjøre sparebankmodellen på, og selvsagt så bygger dette også lojalitet til sparebankmodellen på en veldig god måte. Femte året på rad, vi håper vi skal drive så godt i årene som kommer også, at vi kan dele ut kundeutbytte de neste fem årene også. Det avhenger selvsagt av bankens resultatsituasjon, men formidable 2,7 milliarder har vi delt ut i kundeutbytte de siste fem årene parallelt med veldig stor gavevirksomhet. Tilbakemeldingen har vært overveldende i første kvartal. Over 255.000 vestlendinger har fått kundeutbytte inn på konto, og det har vært en tilbakemelding til banken som har vært formidabel. Og det gjør også bankens ansatte litt ekstra stolte over å jobbe i Sparebanken Vest. Når det gjelder den delen av verdiforslaget vårt som går på god digital flate, så mener vi kundenes rating er det beste beviset. Vi har en veldig god rating på appen vår, 4,8, og vi har også en veldig god rating på appen vår i Google Play og App Store, som dere ser helt på topp her, sammen med Bulder. Og så har vi tatt med noen av de store konkurrentene våre nedenfor. Men jeg tror dette er en god illustrasjon på at det handler om folk og ikke budsjetter når det gjelder å utvikle gode digitale løsninger. Bare et lite eksempel. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre digitale flater. Nå er vi en av de første bankene i Norge som tilbyr virtuelle kort. Vi tror at det ingen som ønsker å ta med seg plastkortet hvis de kan unngå det i fremtiden. Med Vipps, som på vei inn i en digital lommebok, så tror vi at digitale kort fort kan bli hovedregelen, om ikke så lenge. Dette ett av mange initiativ for å være helt i front på digitale flater og også underbygge den posisjonen som jeg nettopp viste på det forrige lysbildet. Litt om Bulder, som egentlig springer ut av den siste sliden, nemlig veldig gode digitale flater i Sparebanken Vest, der vi diskuterte hvordan kan vi bruke våre digitale flater i et nasjonalt snitt uten å etablere kontorer rundt omkring i hele landet. Det har vi lykkes med i stor grad. Vi har en status for Bulder per 29. April, som et utlånsvolum på 54,5 milliarder, en lav LTV som jeg nevnte tidligere i presentasjonen, en LTV i snitt på 42%, lav risiko. Vi har fått en formidabel kjennskap på Bulder-konseptet, skal jeg komme tilbake igjen til, på 59% på veldig kort tid, med veldig begrensede markedsbudsjetter. Vi har nå over 80 000 kunder, og vi har løftet innskuddsdekningen signifikant. Den var bare ved utgangen av første kvartal på 21%. Per 29. april så den på 22%. En stor del av veksten i første kvartal faktisk finansiert via innskudd, og det utrolig viktig for å lykkes med den guidingen vi har hatt når det gjelder lønnsomhet i Bulder-konseptet. Bulder rigget for betydelig vekst videre. Hvis vi ser på trekkere knyttet til spørsmål til kundene, hvis du skulle velge ny bank i dag, hvilke banker vil du da vurdere? Så ser vi at Bulder kommer helt på topp. Og det til tross for at vi i dag har en ganske liten markedsandel i det norske markedet, så vi det mest prefererte bankkonseptet, eller bankkonseptet, hvis du skulle velge ny bank i dag. Og det en utrolig sterk driver som gjør at vi ganske optimistiske i forhold til å lykkes med den vekstreisen som vi har guidet på, og som vi fortsatt holder oss til, som handler om NOK 83 milliarder i utlån ved utgangen av 2026. Bulder har de mest tilfredse kundene på EPSI-målingen sist. Det borger også for god vekst videre, og vi ser at de har en høy kundetilfredshet som helt i topp i norsk banksektor. Vi kommer med stadig nye tjenester. Forrige gang så sa jeg at utlandsbetaling var rett rundt hjørnet. Nå det i produksjon. Vi ser at i forhold til et par banker som har hatt mye støy i det siste, så er det viktig for oss å få på plass tilbud til barn og unge. Der pågår det intern testing. Kundene våre har sagt at dette er viktig å få på plass, og vi prioriterer IT-utvikling ut ifra hva kundene våre spiller inn i Bulder. De ønsker å se det i Bulder-appen. Så tilbud til barn og unge kommer rett rundt neste sving. Håper at det er på plass og i drift i første kvartal i år. Nei, andre kvartal i år. Vi har testing også på gang når det gjelder virtuelle kort i Bulder, og det kommer også i dette kvartalet. Dette er noen få eksempler på nye ting som gjør at vi er i ferd med å komplementere Bulder som et totalt banktilbud som har de aller fleste norske banktjenester i mobilappen. Dette reisen vi guidet på, og begynte å guide på fra i fjor høst når vi hadde kapitalmarkedsdag. Vi skal gå fra en utvannet situasjon på egenkapitalavkastning til en innvannet situasjon fra 1.1.2026. Vi i tråd med denne reisen. Fra inn i dette året så ser vi at vi skal klare en marginal egenkapitalavkastning på Bulder-konseptet på mellom 7% og 9%. Det betyr at fortsatt Bulder vil vanne ut bankens egenkapitalavkastning, men mindre enn det vi har sett tidligere. Vi har en vekst i de fire første månedene i år på NOK 7,7 milliarder. Det burde borget godt da for at vi skal nå NOK 60 milliarder, i hvert fall ved utgangen av dette året. Vi har to tertial igjen. Det første tertialet så har vi vokst med NOK 7,7 milliarder, så det borger godt for veksten. Og lønnsomheten i tråd med guidingen og i tråd med den vekstreisen som vi har lagt for Bulder. Så ganske trygg på at vi skal lykkes godt både med marginmål og med vekstmål dette året. Og så blir det grådig spennende å følge dette konseptet videre. Men vi ganske trygg på at dette skal gå fra å vanne ut til å vanne inn bankens egenkapitalavkastning på marginal basis. Og vi ganske stolte over at vi har klart å bygge dette konseptet med negativ egenkapitalavkastning i en periode der vi også for banken totalt sett allikevel har levert en ganske god egenkapitalavkastning og helt i front og i tråd med det relative målet vårt om å være blant de to beste og det absolutte målet om å være over 13%. Så vi har bygd ny business, investert samtidig som vi har levert på måltallene våre. Fremmedgruppen viktig for oss. Det er et samarbeid der jeg tror vi, selv om vi har ulik størrelse, så har vi den samme ambisjonen, nemlig å drive god bank, drive kostnadseffektiv bank og ikke minst drive så godt at den enkelte bank kan bestemme sin egen fremtid selv. Og det er det vi legger grunnlaget for. Vi er godt i gang med å rekruttere nøkkelpersoner til Fremtidsgruppen. Det blir ikke en stor gruppe. Vi satser i første omgang på i underkant av ti årsverk som skal styre teknologiutredningen som vi skal gjøre og konkludere med i løpet av 2025. Sterkere innkjøpssamarbeid, en del enkeltprosjekter som vi ønsker å sjøsette for å utnytte skala på noen få områder der vi ser at det gir mening. Og så jobber vi også med en kraftfull satsing innenfor kapitalforvaltning. Der håper jeg vi kan komme med mer informasjon i løpet av andre kvartal. De tre viktigste prioritetene i starten av Fremtidsgruppen. Helt til slutt så det en god prestasjonskultur som gjør at vi presterer godt, at vi driver effektivt, at vi har lave tap. Det en kultur som har vært bygd over tid. Vi har lavt gjennomtrekk i banken, rekordlavt gjennomtrekk i 2023. Det ser vi at kulturarbeidet gjør at vi klarer å holde på folk. Vi ser at vi en utrolig attraktiv arbeidsgiver, og vi ser at kandidatene sier at de det beste stedet å være hvis de skal realisere potensialet sitt som ledere og medarbeidere. Det gjør oss grådig stolte, og det gjør også at vi ikke har tenkt å slutte å investere i disse samlingene, disse lederrefleksjonene. Det å starte alle konsernledermøter med et viktig lederrefleksjonstema før vi går på de andre sakene. Vi jobber veldig systematisk i veldig mange snitt, og det er summen av disse tiltakene, ikke en enkel ledersamling eller en enkel lederrefleksjon eller en enkel fagfrokost eller et enkelt lederspireprogram, som gjør at vi flytter oss. Det er summen av disse tingene som gjør at vi klarer å prestere godt over tid og at vi er godt rustet i møte med mer tøffe tider. Det øverste initiativet vårt på lederutvikling, det er ledersamlingene våre, og der har vi over tid nå etablert Hvem Finnes? som en lederutviklingsarena for oss, der vi i hvert fall en gang i året setter av en hel uke, der vi har to puljer. Noen kommer på mandag og reiser hjem på onsdag, og noen kommer på onsdag og reiser hjem på fredag, der vi investerer i godt lederskap, diskusjon rundt godt lederskap og lar oss inspirere av viktige lederstjerner i Norge når det gjelder lederskap, kultur og det å lykkes med å realisere ambisjoner. Bare et lite eksempel på dette lederspireprogrammet vårt. Der ser vi noen av lederspirene våre til venstre, som har fått gjennom en god periode faglig påfyll, bygd på lederskapskunnskapen sin, og vi ser også at mange av lederspirene som vi har hatt i de forrige lederspireprogrammene, de blir ledere i banken. Og jeg er grådig stolt over at de siste årene så har vi hatt i overkant av 80% intern rekruttering til ledige lederstillinger i Sparebanken Vest, og det betyr at vi er flinke på å investere i unge folk som ønsker å ta steg opp som leder, og vi gir dem muligheten, vi tør å gi dem muligheten, når de når muligheten der. Og spesielt stolt, tror jeg, de siste årene over Simon Eilertzen som har gått inn uten å ha ledet folk før, og nå leder Bulder på en helt fremragende måte, i tråd med mål og i tråd med den vekstreisen vi har lagt for Bulder. Ett av mange gode eksempler på akkurat det, og gjør preik om til praksis når det gjelder å gi unge ledere muligheten, og også skolere unge ledere til å ta, være i posisjon til å ta muligheten når muligheten åpner seg i Sparebanken Vest. Første testen vår på å ta Hvem Finnes?-konseptet ut og bruke det også utenfor banken, det gjorde vi i dette eller i andre kvartal nå, der vi samlet en gjeng med unge ledere, lovende ledere fra Sogn og Fjordene, og samlet dem i noen dager på Finnse, og delte mye av det vi jobber med i banken, brukte mye av den tematikken vi bruker i banken, på et lederutviklingsprogram som vi skal kjøre over ganske lang tid for denne fantastiske gjengen med unge ledere i Sogn og Fjordene. Dette ser vi såpass spennende at vi kommer til å skalere det til andre regioner, tror jeg, etter hvert, og disse plassjefene vil være premissgivere på når og hvor tid og når vi skal ta sånne initiativ, for eksempel i Sunnlandet og i Rogaland. Det var litt om bankdriften vår, det var litt om utlandsboken vår. Dette var noen nøkkelpunkter om hvorfor vi tror vi godt posisjonert for å levere sterke prestasjoner også i kvartalene som kommer, hvorfor vi tror at en investering i SVEG kan fortsatt være en god investering. Og historikken vår god. Hvis dere ser på denne sliden her, så dette egenkapitalavkastningen til banken opp mot de tøffeste norske konkurrentene våre fra 2012 til og med 2023, og der ser dere at vi har vært i tråd med både det absolutte målet vårt og ikke minst det relative målet vårt om å være blant de to beste over tid. Vi tror det det som gjør at vi har handlingsrom til å utvikle banken til glede for ansatte, eiere og kunder på en god måte. Et sterkt økosystem i banken av spennende arbeidsplasser, et attraktivt instrument i SVEGen, og ikke minst også å drive på en så god måte at vi kan dele deler av overskuddet vårt tilbake igjen til kunder og region. Og stolpene våre for å gjøre dette videre dette. Vi tror at kundeutbytte og gavebeløp har en verdi også for investorene våre. Vi tror at det økosystemet vi har bygd opp de siste ti årene når det gjelder digital utvikling, blant de fremste i landet. Nå ser vi også at vi har veldig lavt gjennomtrekk på IT-miljøet vårt. Vi ser at de beste IT-utviklerne de som kan både bransje og IT på en god måte. Kan du ikke bransjen med bare IT, så blir det ikke effektiv IT-utvikling. Det betyr at stabilitet på dette økosystemet kjempeviktig. Det har vi fått til på en god måte med siden Sunnlandet i spissen for denne divisjonen. Lav risiko, lav kompleksitet. Som jeg sa, individuelle avsetninger på om lag NOK 13 millioner i kvartalet veldig lavt i forhold til å ha en utlånsbok på over NOK 250 milliarder. Vi har høye ambisjoner på bærekraft der vi ikke dekker denne presentasjonen, men det kommer vi mest sannsynlig tilbake igjen til på kapitalmarkedsdagen vår, litt bredere. Vi har en sterk prestasjonskultur, den kontinuerlig investerer vi i. Mange av bankens ansatte er også nå eiere i banken. Det gir en ekstra interesse rundt hvordan vi presterer, som vi tror er sunn og god. Og så er vi, litt ubekjent sagt, helt i front på egenkapitalavkastning, og det skal vi fortsatt være, med utgangspunkt i blant annet disse tingene som vi har vært gjennom. Så med det så er tiden klar for spørsmål og forhåpentligvis noen gode svar. Jeg inviterer Frank og Brede frem her, og så er det sånn at en fortsatt kan sende inn spørsmål på den e-mailadressen hvis en skulle ha spørsmål som en ønsker å få besvart i den seansen vi skal ha nå etter presentasjonen. Yes. Takk for det, Jan Erik. Du var inne på i presentasjonen utlånsveksten på personmarkedet eks-Bulder, som et område vi ikke er helt fornøyd med. Og knyttet til det så har vi fått et par spørsmål. Hvilke tiltak gjør dere på privatmarkedet for å få opp veksten? Vil pris være et virkemiddel, og er det egentlig realistisk å komme til 3-4% når man ligger mellom 0,5% og 0,5% per første kvartal? For det første så tror vi det er mulig. Det er krevende, men mulig. Og så er det sånn at jeg kan ikke si noe om pristiltak der vi har underlagt ganske strenge føringer fra Finanstilsynet på hva vi kan uttale oss om, så det kan jeg uansett ikke si noe om. Men det vi sier jo at vi følger prisbildet og konkurransebildet nøye, og vi har en kostnadseffektivitet som gjør at vi skal være konkurransedyktige på pris løpende, og det skal vi fortsatt være. Og så er det sånn at vi har dette høyt på agendaen på Business Review. Vi gjør tiltak. Vi ser at en del av den nye distribusjonen vår begynner å gi effekt. Vi ser ganske positiv utvikling, hvis jeg skal si det, i april. Så jeg er ganske trygg på at vi skal være i det intervallet ved utgangen av året. Vi har en rekke tiltak. Vi har også skalert opp litt Rogalandsregionen med en del nye årsverk. Vi har gjort en del tiltak, helt konkrete tiltak, på å understøtte det nivået. Vi har sagt mange ganger at vi kommer ikke til å ofre lønnsomhet for vekst i veldig stor grad, men vi skal være konkurransedyktige, og vi skal ha en god underliggende vekst, sånn som vi har både i Bulder og på bedriftsmarkedet i banken. Takk for det. Du var inne på pris, Jan Erik, og spørsmål Frank. Hvordan ser egentlig marginbildet ut å presse på henholdsvis boliglån, andre personkundelån, bedriftslån og innskudd? Hele rekka. Jeg svarer litt generelt. Vi har jo sagt hele veien at når disse renteendringene kommer til slutt, og den siste renteendringen har jo hatt effekt nå i første kvartal, så vil vi kanskje få en noe tightere situasjon på rentesiden enn det vi har hatt i de siste par årene. Så med et relativt flatt rentenivå fremover, og det ser ut som rentenedgangen lar vente på seg, for å si det sånn, så tror vi nok at det skaper ekstra press på marginene. Og det kombinert med at det er lav markedsvekst, at det er flere banker som er godt kapitaliserte, så i sum vil dette, tror vi, bidra til å stramme til egentlig konkurransen på marginsiden. Skal vi legge til at vi har en renteendring som vi ikke har 100% effekt av i første kvartal, og sånn som vi får i andre kvartal, men utover det ser vi for oss at vi godt posisjonert for et litt tøffere konkurranseklima. Jan Erik, ren kjernekapitaldekning gjør et lite hopp i kvartalet. Kan du si noe nærmere om årsaken til det? Det er en sammensatt... Det handler om en god migrering i porteføljen, det handler om litt nye modeller, det handler om en rekke ting som i sum gjør at vi har en god utvikling i kvartalet. Jeg vet ikke om du vil supplere? Jo da, det kan jeg jo si at man har jo også gått og ventet på at vi skulle få et boligprisfall. Det har jo ikke materialisert seg i kvartalet, snarere tvert imot, og det gir jo også en viss positiv effekt inn i kapitaldekningen vår i kvartalet. Riktig, riktig. Det en fin bro over til Bulder, for der også har det vært en del spørsmål dette kvartalet. Gjennomsnittlig risikovektig boliglånsporteføljen nå på 20%, sånn at jeg B-gulvet binder. Vil det påvirke vekstprofilen til Bulder fremover, for eksempel gjennom å sikte mot en litt høyere LTV og litt høyere margin, Jan Erik? Ja, det var jo et veldig godt spørsmål. Vi jo opptatt av å gjøre kommersielt gode og smarte valg løpende, og så tror jeg vi skal være bevisst på at... Jeg tror ikke vi virkelig har sett volatiliteten som ligger implisitt i IAB-modellen ennå. Det å være litt på den sikre siden, være litt trygg, det å ha litt headroom hvis det kommer et boligprisfall, det tror jeg er ganske klokt. Så det å finetune dette på kort sikt, for vi ligger litt under eller over gulvet, det tror jeg er litt vanskelig, fordi plutselig så kommer det en periode med boligprisfall, og da kommer det til å slå hardt inn i risikovektene. Så det får vi se på da, men det er klart at det er jo en del av bildet. Det er jo å se om vi kan ta litt høyere risiko, for eksempel i Bulder, som ligger med veldig lav LTV og definitivt med å trekke ned LTV-nivået i Sparebanken Vest til godt under gulvet. Vi fortsetter på Bulder. Merker dere noen endring i veksttakten i Bulder etter prisøkningen i midten av mars, altså at vi effektuerte de 15 punktene, og etter at S-Banken satte ned renten i forrige uke? Jeg tror vi må være forsiktige med å uttale oss om rentesituasjonen, men det som er tilfellet, det er jo at jeg er veldig glad for det vi har klart å bygge med Bulder. Ikke de der som liksom helt på toppene som driver og flytter bankforholdet hele tiden. Avgang er selvfølgelig et issue når du bikker NOK 50 milliarder i utlån, men avgangen er veldig liten. Det vi har klart å bygge med Bulder, det er jo ikke... Det er mange som tror jeg overvurderer prisdelen som en del av Bulder. Det vi har bygd er et tillitsvekkende konsept der vi automatisk justerer renten inn i tråd med lavere LTV. Vi har sagt at vi skal være godt konkurransedyktige og blant de beste på pris, men ikke nødvendigvis prisledende. Og det er vi heller ikke nå. Det jeg opplever vi har gjort med Bulder, det er at vi har bygd et konsept som er mye mer robust enn det var i starten, knyttet til om du ligger på nummer én, to eller tre på Finansportalen. Det gjør meg ganske konfident inn i den reisen vi skal ha, på at det ikke er sånn at vi hele tiden må ligge og være helt oppi der på pris. Vi kan ha perioder der vi innenfor verdiforslaget, som at vi skal være godt konkurransedyktige på pris og blant de beste over tid. Det betyr ikke blant de beste hele tiden. Vi ser at vi har jo en fantastisk vekst, 7,7 milliarder i de første fire månedene og 54,5 milliarder i utlån. Så vi trenger jo bare 5,5 milliarder resten av året for å nå målet vårt på 60. Vi har to mål vi skal nå samtidig. Det denne reisen på innvandrerroe, og så skal vi nå vekstmålet vårt, og vi ligger veldig godt an på vekstmålet. Det indikerer at vi ikke nødt til å gjøre noe på pris for å sikre målbildet vårt. Bare for å supplere, Jan Erik, for det vi har jo sagt i den reisen nå fremover hvor Bulder skal bli roeinnvandrende, så jo vil vi over tid da egentlig kunne si utvide produkt- og inntektsgrunnlaget i Bulder også i tiden som kommer. Det som kanskje er viktig å si i dette kvartalet, som du var også inne på i presentasjonen, er at 50% av den veksten vi har hatt i første kvartal i Bulder egentlig er finansiert med innskudd i Bulder. Det er vi ekstremt fornøyd med. Det vil jo både bidra til selvfølgelig å styrke inntjeningen fra konseptet isolert sett, men også til å kunne redusere egentlig bankens samlede finansieringskostnader. Det er betydelig over det en geografisk ny satsing ville hatt av innskuddsdekning. Det er ganske viktig. Jeg tror at fordi dette Bulder isolert, og vi rapporterer på det isolert, så blir det veldig stor fokus på innskuddsdekning. Men hvis du tar Ålesund-satsingen vår, eller hvilken som helst annen banks Oslo-satsing, da vil du se finansieringsgraden på 10%. Sånn at vi er veldig fornøyd med finansieringsgraden i Bulder nå. Det vi og reisen vår videre er jo at vi skal få stadig flere til å bruke Bulder som totalbank. Nå er konseptet på plass med de aller viktigste tjenestene, og der ser vi at det booster brukskontoinnskuddene, og der er det et fantastisk potensial videre for oss i forhold til å få alle de som har tatt lån til å bruke Bulder som hovedbank og ikke bare som lånebank. Det ser vi skjer i stadig så mye større grad, og det er en veldig tilfredsstillelse, ser jeg, utviklingen der hittil i år. Ja, det er også et av spørsmålene her i forhold til innskudd og Bulder. Er det gjort noen spesielle tiltak her for å få opp innskuddene? Ikke gjort noe spesielt. Vi jobber jo med... Altså, det viktigste tiltaket at Bulder skal oppleves å være et fullverdig banktilbud. Det første i verden på mobile only. Og der vi omtrent nå. Nå jobber vi med at familier som flytter over boliglån og total kundeforhold også kan ha barna sine kontoer i Bulder-konseptet og en del sånne ting. Utlandsbetalingsforbindelser på plass, sant. Digitale kort kommer nå. Det som det viktigste i forhold til å øke innskudd, og spesielt de som har god margin, som driftskonto og brukskontoinnskudd. Siste spørsmål på Bulder, før vi beveger oss videre. Hvis dere ligger foran planen om å komme til 83 milliarder, altså på tid, vil dere holde tempo oppe, eller begynne å tenke margin-pris tidligere enn det som kommunisert? Vi vil... Jeg tror vi bare sier at vi skal holde tempo oppe. Vi skal holde tempo oppe på alle områder. Vi skal holde tempo oppe. Ja, men bra. Bra. Frank, fått et spørsmål her på kostnader. Kostnadsutviklingen har vært imponerende lenge, og igjen i dette kvartalet. Gitt hvor høy utlånsvekst dere har, ser dere noen risiko for at det er områder det kan være noe å underinvestere på? Ja, det er et godt spørsmål. Nei, altså vi har jo, som de som har fulgt med oss lenge, vi har jo hatt ekstremt fokus på kostnader, og kostnadsutviklingen egentlig helt tilbake igjen til 2012 og sånn. Man også husker, så hadde vi nominell utvikling i kostnadene fra 2012 til 2021, var det vel, som var omtrent flatt. Og så har vi hatt en viss vekst de siste årene. Det vi kanskje ser ikke noe sånn umiddelbart at vi har underinvestert, men vi har ekstremt fokus på å følge kostnadssiden også fortsatt. Selv om vi har hentet de lavest hengende fruktene, så er det fortsatt mye å hente også på kostnadssiden i tiden fremover. Derfor er dette et av våre øverste strategiske tiltak også i 2024, det å sikre at kostnadsveksten holder seg på et lavt og tilfredsstillende nivå. Vi guider på å si at kostnadsveksten i inneværende år ligger forholdsvis rundt 5%. Vi får noen effekter av noen strategiske tiltak som vi kanskje må dra oss opp til rundt 7% i inneværende år. Det har vi en klar ambisjon om å nå. Hvis vi skal investere mer i litt mer distribusjonskraft, litt flere rådgivere kanskje, på utvalgte steder der vi i de to flankene, der vi har sagt at vi skal styrke oss strategisk, Møre og Romsdal og Rogaland, så vil vi kunne se det. Og så må jeg bare si at vi den... Nå gjentar jeg det vi sa sist, men det er klart at vi er den første banken, eller en av de første bankene, som på nytt kostnadsnivå på Tieto Every. Det skal opp, og det frustrerer oss grådig at det er så store prisforskjeller i bunn der. Men det som er tilsvarende tilfredsstillende, det er å se at vi klarer å hente det inn når vi ser det på det vi gjør på toppen. Så på et eller annet tidspunkt så skal alle være på samme nivå der, og da har vi en fordel. Og det jobber vi målrettet med, og vi jobber med å ta ned API-kall og sånne ting som vi kan gjøre på kort sikt i forhold til å ta ned IT-kostnaden. Men det er jo ikke sånn at det bare er kostnaden til kjerneleverandør som går opp. Hvis du ser på Microsoft-lisenser og andre områder som vokser, det minst like mye. Så sånn sett jo ikke det som skjer i markedet nødvendigvis på kjernesiden, nødvendigvis avvikende i forhold til det vi ser på resten av IT-kostnadene. Så IT, jo det å ha kontroll på IT-kostnaden nå. Det tror vi ekstremt viktig. Og der tror vi kompleksitet drar kostnader. Altså hvis jeg skal løfte frem hvorfor jeg har stolt tro på Frendalliansen, eller samarbeidet som det vi ikke en allianse med samarbeidet, jo at vi tror vi kan gjøre smarte grep her, som på fornuftig kompleksitet, og som gjør at du bygger et godt fundament fremover, som kostnadseffektivt og ikke drar på seg enorme kompleksitetskostnader. Så det tror vi en smart strategi, og vi tror at den strategien skal vi lykkes med videre. Og hvis det var sånn at det var så store stordriftsfordeler at jeg måtte samarbeide om veldig mye, så ville jo det ikke vært sånn at Frendebanken lavest på kost-innkomst. Men hvis du tar benchmark nå, så det nesten uansett hvilke utlånsstørrelser du ser på på banker, så har Frendebanken lavest kost-innkomst. Så kompleksitet utrolig viktig og viktig fundament i inn mot kostnadsbiten as is og to be. Vi har fått også et spørsmål knyttet til kundeutbytte. En som har regnet seg fram til 44 basispunkter i utlånsutbytte da for 2023, hvis man har da 4 millioner i boliglån. Har det blitt et like bra salgsargument som Gjensidiges kundeutbytte, spørsmålet. Jeg har vært styreleder i Frendeforsikringen siden starten, og vi har aldri brukt veldig mye energi på at Gjensidige har hatt kundeutbytte. Vi har konkurrert godt med Gjensidige på det. Det er klart at det har vært en av de unike tingene Gjensidige har hatt, som har synliggjort deres historikk og deres forretningsmodell på en god måte. Det har vi konkurrert godt med. Så tror jeg at dette er en av mange måter å synliggjøre Sparebank-modellen på. For oss så er vi helt sikre på at dette har vært en suksess. Vi er en bank med 60% samfunnseierskap. Det betyr jo at når jeg sier at vi har delt ut over 2 milliarder kroner i gaver de siste fem-seks årene, så hadde jo dette blitt enorme gavebeløp hvis ikke vi kunne ha fordelt dette på både gaver og utbytte. Så Sparebanken Vest sin store fordel, det er en eierbrøk på 40-60. Det tror jeg er undervurdert. Selv Sør lander seg på det samme. Det er en vanvittig styrke for oss, og det har mange fasetter. En av fasettene at vi deler den overskuddsdelingen og vi driver godt med både samfunn gjennom gaver og kundeutbytte. Det blir satt pris på begge deler. Jeg opplever at vi får veldig bra respons også på gavedelen. Når vi gir 10 millioner kroner til en ny hall i Bjørnafjorden, som vi gjorde nettopp nå, så skaper det enorm goodwill. Det har ikke vært viktigere, tror jeg, i min tid i bank, å kunne supplere stramme kommunebudsjett med den type tildelinger. Det ser regionen, og det setter folk pris på. Det er en unik del som springer ut egentlig av at Sparebanken Vest var en av de få av de store bankene som klarte seg uten statlig hjelp på midten av 90-tallet. Derfor har den annen eierbrøk i dag enn kanskje noen av de andre. Bra. Siste spørsmålet vi rekker i dag, det går på en som lytter til å plukke opp kapitalforvaltning, som ble nevnt. Skal dette være et fellesskap av dagens Frendeselskaper? Skal det drive egen forvaltning eller selge fond på vegne av andre? I litt mer fargetakk. Ja, vi tror jo at det er stort potensial på sparing og plassering videre. Vi tror jo at en del av verdiskapingen også kommer til å være på fondsproduksjon, hvis jeg skal bruke det begrepet. Så det å ta en større del av verdikjeden, det er definitivt en del av dette. Jeg tror det gir ganske bra farge. Og så er vi i Frendesamarbeidet av oppfatningen av at vi skal ikke ha et holdingselskap som skal eie alt og som blir veldig rigid. Vi har en klar ambisjon om at disse satsingene skal være bankstyrt. Det skal være direkte eierskap, og det skal kunne være valgfrihet i forhold til om du vil være med. Så skal det være rebalansering på nye initiativ fra dag én. Det er det vi jobber med. Jeg vet ikke om du vil supplere, Frank? Jo, det er riktig. Det er også dette i pipeline og i vurdering der, for å si det sånn. Det som du sier, Jan Erik, er ganske viktig å understreke, at dette selskapet, eierstrukturen blir den samme som vi strukturelt sett har på både Brage og Frende og andre selskaper, at Frendebanken eier direkte inn i dette fondsforvaltningsselskapet. Vi får komme tilbake til å gi enda mer farge på det på senere tidspunkt. Nok farge for i dag. Det var bra. Det var det vi rakk her fra Bergen. Takk, Jan Erik. Takk, Frank. Vi har flere spørsmål, så det er bare å ta kontakt med oss direkte i etterkant. Vi takker for følget og ønsker alle en god dag videre.