Annual report
Page 1
Bank Forsikring Eiendom Regnskap Årsrapport 2025
Page 2
Innholdsfortegnelse INNHOLD ÅRET 2025 OM VIRKSOMHETEN BÆREKRAF T OG SAMFUNN ÅRSRE GNSKAP STYRE OG LEDELSE VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAF TSRAPPORTERING SELSKAPSINFORMASJON Med stø kur s i 190 år5 Tilbakeblikk 202511 Hovedtall16 Nøkk eltall17 Egenkapitalbeviset19 190 år med lok al verdiskapning - jubileumsfeiring 22 Om banken, virksomheten og konsernet24 Vår t Bær ekraftsarbeid28 Vesentlige temaer innen bær ekraft39 År sberetning50 Regnskap78 Noter83 Revisors beretning139 Eierstyring og selskapsledelse143 Styret152 Konsernledelse155 Interesentdialog158 Energi- og klimaregnskap161 Bedriftsmarkedsportefølje164 Boliglån166 Frivillig taksonomirapportering167 Klimarisiko – TCFD171 GRI-Indeks178 År srapport 2025 | Innholdsfortegnelse Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 2
Page 3
INNHOLD ÅRET 2025 Med stø kurs i 190 år OM VIRKSOMHETEN Tilbakeblikk 2025 Hovedtall Nøkkeltall Egenkapitalbeviset 190 år med lokal verdiskapning - jubileumsfeiring ÅRSRE GNSKAP Regnskap Noter Revisors beretning STYRE OG LEDELSE Eierstyring og selskapsledelse Styret Konsernledelse Gjemnessundbrua på Krifast År srapport 2025 | INNHOLD Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 3
Page 4
Om banken, virksomheten og konsernet BÆREKRAFT OG SAMFUNN Vårt Bærekraftsarbeid Vesentlige temaer innen bærekraft VEDLEGG VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING År srapport 2025 | INNHOLD Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 4
Page 5
ÅRET 2025 Med stø kurs i 190 år SpareBank 1 Nordmøre ble 190 år i 2025. Den 5. april 1835 ble Christiansunds Sparebank etablert, og det er i alt 14 lokale sparebanker på Nordmøre, som gjennom tidene har blitt til dagens SpareBank 1 Nordmøre. I 190 år har disse bankene hatt en stor betydning for kundene og sine lokalsamfunn. Dette er også fundamentet i vår langsiktige strategi i dag, ved at vi i SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunn. Dette fundamentet er utgangspunktet for hele strategien og alle bankens planer, og det skal den være i mange år framover. Dermed er langsiktighet i våre mål og strategier avgjørende. Jeg er meget stolt over hvordan alle mine kolleger i banken, hver dag har bidratt med sin innstilling, innsats og sitt engasjement til et nytt meget godt år for banken. Det er opprettholdt et sterkt fokus på kunder, vekst og utvikling. Det er komplekst å drive en selvstendig sparebank. Alle har en viktig År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 5
Page 6
rolle og det kreves høy kompetanse og god samhandling mellom ulike fagområder og funksjoner for å lykkes. Samarbeidet med våre kunder og samarbeidspartnere er også avgjørende i forhold til dette. Som et resultat av denne gode jobben, opplever vi at enda flere personer og bedrifter ønsker å bli kunder i banken. I tillegg scorer vi meget godt på kundetilfredshetsundersøkelser og det er færre som velger andre alternativer, selv om konkurransen er stor. Dette bidrar til en god vekst og utvikling for banken, som igjen gir gode regnskapsmessige resultater. De gode regnskapsresultatene er en viktig årsak til stor omsetning og meget god kursutvikling i vårt egenkapitalbevis, som er notert på Oslo Børs sin hovedliste. Dette til glede for våre eiere. Samfunnsengasjement SpareBank 1 Nordmøre skal være en aktiv støttespiller i hele Møre og Romsdal. Vi er den lokale forskjellen og bryr oss om fellesskap, kultur, merverdi, vekst og utvikling i samfunnet vi er en del av. For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt, og vi er opptatt av at andre lykkes. Vi opplever at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet, og at vi utgjør en forskjell i lokalsamfunnet. Vi har aldri vært mer aktive i samfunnsengasjementet vårt enn i 2025. Vi har bidratt til mange aktiviteter og arrangement med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse. Vi er sponsor for godt over 100 lag og foreninger, har lagt til rette for mange møteplasser og har gjennomført en rekke arrangement i egen regi. I løpet av 2025 har vi også skrevet historisk store og langsiktige avtaler med flere fyrtårn i regionen, som for eksempel Kristiansund Ballklubb, Operaen i Kristiansund og Bjørnsonfestivalen. Det gode resultatet gir oss mulighet til å utbetale et rekordstort utbytte til våre eiere. Våre to største eiere, Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankbankstiftelsen Surnadal Sparebank, får tilført betydelige midler i form av utbytte fra bankens overskudd. Disse midlene kan de blant annet benytte til å fortsette det gode arbeidet med å dele ut gaver til allmennyttige formål i regionen. Banken og næringslivet Gjennom bankens vekst og utvikling de senere årene har vi øket vår kapasitet og kompetanse til å finansiere bedrifter og næringsliv, og vi opplever at vi er enda mer attraktive som samarbeidspartner for næringslivet. Det er avgjørende for regionen vår at det skapes ny aktivitet og nye arbeidsplasser. En solid lokal sparebank som kjenner det lokale næringslivet og som kan bidra med finansiering, kompetanse og rådgivning er viktig for utviklingen av næringslivet i vår region. Dette viser også en analyse gjennomført av Menon Economics. I banken har vi dyktige rådgivere som har en bred og komplementær bransjeinnsikt som bidrar til dette. År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 6
Page 7
Vi er en viktig bidragsyter til næringsutvikling, blant annet som medeier, støttespiller og samarbeidspartner til en rekke selskap og organisasjoner som er viktige for utviklingen av regionalt næringsliv. I tillegg satser vi spesielt på å legge godt til rette for gründere, Vårt datterselskap, SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre, leverer rådgivning og regnskap- og økonomitjenester. Med 70 ansatte og over 90 millioner i omsetning er de en viktig leverandør og samarbeidspartner til mange bedrifter i regionen. Som følge av meget godt arbeid oppnådde de både rekordhøy omsetning og resultat i 2025. Utvikling og forbedring For å sikre at vi kan opprettholde en lokal og sterk sparebank, og i tillegg være konkurransedyktig, må vi sørge for god og effektiv forretningsmessig drift. Vi legger ned mye arbeid i kontinuerlig utvikling og forbedring. Dette skal både gi våre kunder enda bedre produkter og tjenester, og samtidig øke vår effektivitet. Her har vi også stor nytte og glede av vårt gode samarbeid i både i SpareBank 1 SamSpar alliansen og i SpareBank 1 alliansen. Mange krefter i samfunnet og omgivelsene påvirker oss som bank. Det gir oss nye muligheter og nye utfordringer. Vi legger stor vekt på, og legger ned mye arbeid i å møte disse utfordringene og utnytte mulighetene på en best mulig måte. Økt satsing Vi har gjennom de siste årene styrket vår satsing med økte ressurser for å bekjempe økonomisk kriminalitet, hvitvasking, terrorfinansiering og svindel. Arbeidet innenfor disse områdene har blitt viktigere og mer omfattende. Vi vurderer dette arbeidet til å være en viktig del av samfunnsengasjementet vårt, til det beste for våre kunder, samfunnet og for banken. Vi er opptatt av å tenke helhetlig når det gjelder bærekraft – det vil si miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring (ESG). Bærekraft er nå en naturlig del av hele vår virksomhet og vi arbeider kontinuerlig med å bli enda bedre sammen med kundene og våre samarbeidspartnere, samt bidra som samarbeidspartner i ulike tiltak innenfor bærekraft. Styrket allianse SpareBank 1 SamSpar alliansen og SpareBank 1 alliansen er avgjørende for bankens utvikling. Sammen med de 7 øvrige bankene i SamSpar og til sammen de 11 alliansebankene i SpareBank 1 alliansen, har vi stordriftsfordeler gjennom utstrakt samarbeid blant annet innenfor teknologi, sikkerhet, kompetanse, markedsføring og innkjøp. Dette gir oss stor konkurransekraft. I tillegg eier vi sammen, strategisk viktige produktselskap som bidrar til at vi kan distribuere de beste produktene til gode betingelser til våre kunder. Det er viktig for oss i SpareBank 1 Nordmøre å være tett på i SpareBank 1 fellesskapet, og ha innflytelse på utviklingen i alliansene. Derfor har vi sikret oss helt sentrale posisjoner både i SpareBank 1 SamSpar alliansen og i SpareBank 1 alliansen. År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 7
Page 8
Strategi En forutsetning for videre utvikling av finanskonsernet SpareBank 1 Nordmøre er attraktivitet, vekst og lønnsomhet. For å bygge videre på dette fokuserer vi på å drive en lønnsom lokal sparebank, at våre kunder skal oppleve fantastiske kundeopplevelser slik at de er gode ambassadører, samt at vi har en super plass å jobbe slik at mine kolleger virkelig bidrar til høy kundeverdi og positiv utvikling. I tillegg skal også fokusområdet «Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner» bidra til at vi underbygger hensikten vår. Sammen med våre kunder og lokalsamfunnet skal vi utgjøre en enda større forskjell! Fremtiden Vi gikk inn i 2025 med stor usikkerhet om hva året ville bringe, med tanke på situasjonen i verden. Vi er fremdeles inne i en tid med stor usikkerhet. I 2025 har vi gjort mye for å sikre at vi er best mulig rustet til å møte den usikre tiden og eventuelle utfordringer fremover. Allan Troelsen Adm. direktør Vår historie som drivkraft for utvikling I 2025 markerte SpareBank 1 Nordmøre 190 år som lokal sparebank- en milepæl som minner oss om hvilken rolle vi har hatt i utviklingen av Nordmøre og Nordvestlandet gjennom generasjoner. Siden 1835 har misjonen vært den samme: Å sk ape verdier og bær ekraftig utvikling for kunder, eiere og lokalsamfunn. Dette oppdraget har stått som grunnmur i generasjoner, og det ligger like sterkt til grunn for hvordan vi utvikler banken i dag, som da de første sparebøsseinnskuddene ble gjort. År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 8
Page 9
Jubileumsåret skapte stor aktivitet og engasjement, og forsterket stoltheten rundt banken som en tydelig og tilstedeværende aktør i lokalsamfunnet. Samtidig er vi en bank i kontinuerlig utvikling. Markedsendringer, digitalisering og økte krav til sikkerhet og kompetanse gjør at vi må kombinere styrken fra historien med evnen til å fornye oss. Vår misjon – å skape verdier og bærekraftig utvikling for kunder, eiere og lokalsamfunn – ligger fast, men må løses med nye verktøy og moderne arbeidsformer. Dette krever at vi er en kompetansearbeidsplass, en læringsarena og et forretningsutviklingsmiljø som løfter både ansatte og regionen. I 2025 har vi jobbet målrettet med kompetanseutvikling, teknologi og organisasjonsutvikling for å bygge banken for de neste 190 årene. Forretningsutvikling, kompetanse og teknologi Forretningsutviklingen i banken er organisert som et nært samspill mellom teknologi, marked og prosjekt. Innsikt, løsningsutvikling og gjennomføring ses i sammenheng for å sikre faktisk og målbar verdiskaping. Gjennom året har banken hatt et tydelig fokus på hvordan ny teknologi – særlig kunstig intelligens (KI) – påvirker organisasjonen, arbeidsprosessene og måten vi løser oppgaver på. KI, og spesielt Copilot, er i økende grad tatt i bruk som støtteverktøy i arbeidshverdagen. For å sikre helhetlig og ansvarlig innføring har banken etablert felles opplæring og tydelige retningslinjer for bruk av KI. Å løfte kompetansen i hele organisasjonen har derfor vært et prioritert satsingsområde gjennom 2025. Alle ansatte har fått grunnleggende opplæring i Copilot, og brukeradopsjonen har vært høy, med om lag 93 prosent av medarbeiderne i aktiv bruk i løpet av året. Det er også gjennomført videregående opplæring og workshops i utvalgte fagmiljøer, med fokus på praktisk bruk innen konkrete arbeidsområder. Arbeidet med kompetanseutvikling og teknologisk modenhet er tett koblet til bankens lønnsomhetsprogram, der målrettet bruk av teknologi bidrar til mer effektive arbeidsprosesser, bedre kvalitet i leveransene og styrket gjennomføringsevne. SpareBank 1 Nordmøre har en klar ambisjon om å være en sterk kompetansearbeidsplass og en attraktiv læringsarena for medarbeiderne. Systematisk kompetanseutvikling er en sentral del av hvordan banken utvikler seg videre på en bærekraftig og lønnsom måte. Lærlingordning Banken er en godkjent lærebedrift, og i 2025 kunne vi med stolthet gratulere våre to første lærlinger med fullført læretid og bestått fagprøve. De markerte seg også som initiativrike og fremoverlente – og etablerte til og med sin egen bedrift da de avsluttet tiden hos oss. Dette representerer et viktig bidrag både til organisasjonen og til bankens rolle som lokal kompetansearbeidsplass. I siste del av 2025 hadde banken én lærling, og fremover ser vi for oss en ordning med én til to lærlinger, År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 9
Page 10
avhengig av behov og kapasitet. Lærlingordningen er en naturlig del av bankens langsiktige kompetansestrategi. Teknologiutvikling og effektivisering Teknologi er en sentral drivkraft i bankens forretningsutvikling. Målrettet programvareutvikling og økt digitalisering har bidratt til mer effektive arbeidsprosesser – blant annet innen kunderelasjonshåndtering, prosjektstyring, analyse og svindelforebygging. Dette arbeidet understøtter bankens lønnsomhetsprogram og styrker både ressursutnyttelse, kvalitet og bærekraftig verdiskaping. Lønnsomhetsprogrammet er samtidig en viktig del av bankens helhetlige styringsmodell og rapportering overfor eiere, investorer og analytikere. GreenTechSee Satsingen på GreenTechSee er videreført i 2025 som en integrert del av bankens arbeid med teknologi, forretningsutvikling og samfunnsengasjement. Prosjektet har utviklet seg til en viktig arena for å samle næringslivet, offentlig sektor, fagmiljøer og studenter rundt framtidens teknologiske muligheter- med særskilt vekt på bærekraft, energi og digital innovasjon. Høstens GreenTechSee- festival på Campus Kristiansund markerte et tydelig løft i både omfang og faglig nivå. Gjennom foredrag, dialogsesjoner og hackathon fikk deltakerne innsikt i hvordan ny teknologi- særlig kunstig intelligens, datadrevet beslutningsstøtte og moderne samarbeidsverktøy- kan omsettes til konkrete forbedringer i virksomheter i regionen. Banken har lagt vekt på å gjøre arrangementet relevant for både etablerte bedrifter, gründere og studentmiljøer, og responsen i 2025 viser at dette arbeidet treffer et reelt behov. Samarbeid med eksterne aktører og virkemiddelapparatet har vært avgjørende for kvalitet og fremdrift i utviklingen av GreenTechSee. Lokale og nasjonale kompetansemiljøer har bidratt med ekspertise, og banken har fungert som en katalysator for å koble aktører sammen på tvers av bransjer og sektorer. En viktig del av satsingen i 2025 var GreenTechSee-hackathon, som samlet deltakere fra ulike virksomheter til intensiv problemløsning basert på reelle utfordringer fra næringslivet. Hackathonet har stimulert til økt bruk av moderne teknologi og gode metodeverk som verktøy for forretningsutvikling og innovasjon. For banken har dette vært en praktisk arena for å synliggjøre hvordan teknologi kan skape konkrete effekter- fra effektivisering og nye arbeidsprosesser til styrket konkurransekraft regionalt. Med GreenTechSee viderefører SpareBank 1 Nordmøre sin rolle som pådriver for utvikling, samarbeid og fremtidsrettet kompetanse i regionen. Satsingen står godt forankret i både bankens teknologiske utviklingsløp og dens samfunnsoppdrag om å bidra til vekst og verdiskaping i regionen. År srapport 2025 | ÅRET 2025 Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 10
Page 11
OM VIRKSOMHETEN Tilbakeblikk 2025 SpareBank 1 Nordmøre er en aktiv støttespiller på hele Nordvestlandet, fra Trondheim i nord til Ålesund i sør. Vårt mål er å skape bolyst og befolkningsvekst i våre kommuner. For oss er det viktig å gi noe tilbake lokalt. Vi er opptatt av at andre lykkes og at vårt engasjement skaper hjertebank som berører og engasjerer nærmiljøet. Vi bryr oss om felleskap, kultur, merverdi, vekst og bærekraftig utvikling av samfunnet vi er en del av, samt ønsker å bidra til at flere ønsker å starte egen bedrift og at de som starter lykkes. Banken spiller på lag med barn og unge, vi bygger for generasjoner. Vi ønsker å inspirere og hjelpe så mange vi kan til å ta bærekraftige valg, derfor er dette et viktig punkt i våre sponsoravtaler. Dette gjelder også ved innkjøp av profilartikler både sentralt og lokalt, samt ved våre arrangement, både der vi deltar sammen med andre og der vi selv er arrangør. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 11
Page 12
JANUAR Barnas Mini-VM Vi arrangerer Barnas Mini-VM på kunstsnø i Arena Nordvest i Kristiansund og utendørs i Nordmarka i Surnadal. Uansett skiferdigheter kan alle delta i morsomme skirenn tilpasset ulike ferdigheter. FEBRUAR Verdiskaperkonferansen Arrangeres i Campus Kristiansund, som ettermiddagskonferanse for første gang. Multi Marine AS kåres til Årets Verdiskaper. Mer enn 200 deltagere fyller salen i byens nye storstue. FEBRUAR VM i Granåsen i T rondheim SpareBank 1 er hovedsponsor for skilandslaget og vi markerer VM ved å arrangere bussturer til langrennsarenaen i Granåsen. Fornøyde kunder besøker forskjellige øvelser. MARS Næringsliv sdagen i Surnadal Vi arrangerer Næringslivsdagen i Surnadal for mer enn 200 deltagere. Dette er næringslivsdag nummer 21. Årets utviklingspris utdeles til Nils Øyås. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 12
Page 13
APRIL Håndballf esten i Kristiansund – Okea Cup Banken er med som samarbeidspartner når Kristiansund Håndballklubb (KHK) samler lag og spillere fra hele Midt- Norge til det som er regionens største turnering for spillere i alderen 9-17. Flere tusen besøkende kommer for å dyrke idrettsglede på Okea Cup i Kristiansund. APRIL Lokalbanken fyller 190 år Vi markerer at det er 190 år siden Christiansunds Sparebank så dagens lys 5. april 1835. Dette ble markert med utdeling av kaker og kaffe i Kristiansund sentrum og på kjøpesenteret Alti Surnadal. I disse årene har vi stått sammen med lokalsamfunnet vi er en del av. Det skal vi fortsette med. MAI Åpen dag på Knudtz onlunden Vi fortsetter feiringen av bankens jubileumsår og inviterer til åpen dag på vår representasjonsbolig Knudtzonlunden på Frei. Mer enn 800 besøkende tok turen i «klassisk nordmørsvær» med stiv kuling og regn. JUNI Bankmila Banken arrangerer Bankmila sammen med Surnadal IL til rekorddeltakelse. Arrangementet skjer samtidig med «Midtsommar» i Surnadal, med flere store og små arrangement i bygda. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 13
Page 14
JULI Fru Guri av Edøy Historisk spel, uteteater som fremføres i naturskjønne omgivelser på Gurisenteret på Edøya på Smøla. Banken er sponsor og arrangerer kundeturer til Smøla og spelet. AUGUST SpareBank 1 Nordmør e Open Er hovedsponsor for golfturneringer som arrangeres både i Molde, Kristiansund og i Surnadal. I tillegg feirer Surnadal Golfklubb 15 års jubileum. SEPTEMBER GreenTechSee 2025 Arrangerer GreenTechSee, en teknologi- og innovasjonsfestival i Kristiansund, der vi sammen utvikler løsninger som betyr noe. Festivalen kombinerer et intensivt hackathon med en inspirerende konferanse – alt med teknologi og lokal verdiskaping i sentrum. SEPTEMBER Gratiskonserter for ungdom Jubileumsåret rundes av med konserter for ungdom med nasjonale toppartister som Nora Legrand og Lille Cæsar. Tilsammen deltok mer enn 1.000 publikummere på arrangementene som foregikk i Averøy, Kristiansund og Surnadal. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 14
Page 15
SEPTEMBER Bjørnsonf estivalen i Molde SpareBank 1 Nordmøre er hovedsponsor for den tradisjonsrike litteraturfestivalen. Selve festivaluken samler over 12.000 besøkende fordelt på 87 ulike arrangement. Sponsoravtalen er en av bankens viktigste og største innenfor kultur. OKTOBER Boligmesse i Trondheim Den årlige boligmessen i Trondheim arrangeres og våre medarbeidere i trønderhovedstadecellebakgrunnn deltar med egen stand og flere aktiviteter på arrangementet som samler mange tusen besøkende. NOVEMBER Frivilligheten hedres Vi deltar på årets frivillighetsarrangement i Normoria i Kristiansund i regi av Sparebankstiftelsen Nordvest. Dette er felles feiring og markering av frivillighetens år 2025. DESEMBER Signerer viktige sponsoravtaler Banken inngår nye treårige sponsoravtaler med Operaen i Kristiansund og Kristiansund Ballklubb. Dette er bankens to største sponsorat og i sum utgjør disse mer enn 25 millioner kroner. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 15
Page 16
Hovedtall Resultatsammendrag (millioner kroner) 2025 % 2024 % 2023 % 2022 % 2021 % Netto renteinntekter 709 2,41 682 2,43 625 2,28 467 1,77 339 1,50 Netto provisjons- og andre inntekter 280 0,95 249 0,89 222 0,81 237 0,90 236 1,05 Netto avkastning på finansielle instrumenter 120 0,41 163 0,58 41 0,15 95 0,36 57 0,25 Sum inntekter 1.108 3,77 1.094 3,90 888 3,24 799 3,03 632 2,80 Sum driftskostnader før tap på utlån og garantier 455 1,55 418 1,49 425 1,55 381 1,45 422 1,87 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 653 2,22 675 2,41 463 1,69 418 1,59 210 0,93 Nedskrivning på utlån og garantier 28 0,09 78 0,28 54 0,20 28 0,11 35 0,16 Driftsresultat før sk att 626 2,13 597 2,13 409 1,49 390 1,48 175 0,78 Skattekostnad 121 0,41 110 0,39 94 0,34 58 0,22 29 0,13 Resultat etter skatt 505 1,72 487 1,74 315 1,15 333 1,26 146 0,65 År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 16
Page 17
Nøkkeltall KONSERNRESULTAT FØR SKA TT 626mill kr (597) NETTO RENTEINNTEKTER 709mill kr (682) EGENKAPITALAVKASTNING 11,9 %prosent (12,6 %) TILSTEDEVÆRELSE 94prosent (95) UTLÅNS VEKST: 5,4prosent (7,8) VOLUM GRØNNE B OLIGLÅN 1.262mill kr (1.057) INNSKUDDSVEKST: 7,2prosent (2,9) REN KJERNEKAPITALDEKNING 17,42prosent (17,01) (fjorårets tall i parantes) År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 17
Page 18
Nøkk eltall (millioner kr(millioner kroner)oner) 2025 2024 2023 2022 2021 Lønnsomhet Egenkapitalavkastning 1) 11,9 % 12,6 % 8,6 % 9,9 % 5,2 % Egenkapitalavkastning morbank 1) 10,5 % 11,3 % 10,2 % 10,5 % 5,6 % Kostnadsprosent 2) 41,0 % 38,3 % 47,8 % 47,7 % 66,7 % Kostnadsprosent morbank 2) 39,9 % 35,5 % 40,8 % 42,1 % 62,9 % Gjennomsnittlig rentemargin 2,41 % 2,43 % 2,29 % 1,77 % 1,50 % Gjennomsnittlig rentemargin inkludert kredittforetak 1,88 % 1,87 % 1,75 % 1,52 % 1,38 % Balansetall Brutto utlån til kunder 24.902 23.433 22.541 22.179 21.390 Brutto utlån til kunder inkl kredittforetak 36.446 34.587 32.067 30.092 27.757 Innskudd fra kunder 18.752 17.493 16.984 16.508 15.950 Innskuddsdekning 75,3 % 74,7 % 75,3 % 74,4 % 74,6 % Innskuddsdekning inkludert kredittforetak 51,5 % 50,6 % 53,0 % 54,9 % 57,5 % Innskuddsvekst 7,2 % 3,0 % 2,9 % 3,5 % 50,3 % Utlånsvekst inkl kredittforetak 5,4 % 7,9 % 6,6 % 8,4 % 46,1 % Forvaltningskapital 30.321 28.525 27.557 27.169 25.583 Forvaltningskapital inkl kredittforetak 41.865 39.677 37.084 35.083 31.949 Nedskrivninger på utlån og mislighold Nedskrivninger i % av brutto utlån inkl kredittforetak 0,08 % 0,23 % 0,17 % 0,09 % 0,13 % Misligholdt 90-dagers i % av utlån inkl KF 0,69 % 0,76 % 0,59 % 0,95 % 0,64 % Andre misligholdte i % av utlån inkl KF 0,41 % 0,91 % 1,16 % 1,27 % 1,03 % Kredittforringede eng. i % av brutto utlån inkl KF 1,10 % 1,67 % 1,75 % 2,22 % 1,67 % Soliditet forholdsmessig konsolidert Ren kjernekapitaldekning 17,42 % 17,01 % 17,27 % 17,86 % 17,68 % Kjernekapitaldekning 19,62 % 19,04 % 18,95 % 19,70 % 19,39 % Kapitaldekning 22,36 % 21,60 % 21,35 % 21,72 % 21,54 % Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) 9,24 % 9,00 % 8,97 % 9,14 % 9,22 % Ren Kjernekapital 21.527 3.442 3.195 3.058 2.810 Likividitet (morbank) Likviditetsdekning (LCR) 131 % 137 % 250 % 309 % 219 % Stabil langsiktig finansiering (NSFR) 124 % 113 % 117 % 120 % 135 % Kontor og bemanning Antall årsverk (morbank) 160 155 154 150 135 Antall årsverk 219 229 222 219 206 Antall bankkontorer 8 9 10 12 12 1) Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig egenkapital. Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital er ikke medregnet og dennes tilhør ende renter er fratrukket resultatet. 2) Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 18
Page 19
Egenkapitalbeviset Egenkapitalbeviset til SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR. Ved utgangen av 2025 var forretningskapitalen til SpareBank 1 Nordmøre på 41,8 mrd. kroner. Markedsverdien på egenkapitalbevisene var 1.586 mrd. kroner basert på en sluttkurs på 175,02 kroner 31. desember 2025. Resultat konsern pr egenkapitalbevis var 18,74 (18,86). Kursutviklingen på SNOR for 2025 var på 17,4 % og totalavkastningen for SNOR-beviset inkludert utbytte var på 18,5 %. Kursen på egenkapitalbeviset ved utgangen av året tilsvarer en Pris/Bok på 1,06. Høyeste sluttkurs i 2025 var 179,98 kroner i desember, mens laveste sluttkurs var 142,30 kroner i januar. Styret foreslår for generalforsamlingen i april at det utbetales et utbytte på kr 11,00 pr egenkapitalbevis. Det tilsvarer en utbyttebetaling på 68,0 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken og 58,4 prosent av konsernets resultat pr egenkapitalbevis. Mer informasjon er tilgjengelig på bankens nettside: www.bank.no/investor Resultat og utbytte per EKB 66 1414 1212 1919 1919 55 88 77 99 1111 Resultat per EKB Utbytte pr egenkapitalbevis 2021 2022 2023 2024 2025 År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 19
Page 20
Direkteavkastning 3,8 %3,8 % 5,7 %5,7 % 4,8 %4,8 % 5,5 %5,5 % 6,6 %6,6 % 2021 2022 2023 2024 2025 Omsetning Totalt ble det handlet SNOR egenkapitalbevis for 708 (1.294) mill. kroner i 2025 gjennom i sum 8.530 (5.318) handler. Egenkapitalbeviset 2025 2024 2023 2022 2021 Egenkapitalbeviseierbrøk 35,9 % 37,1 % 38,1 % 39,3 % 40,1 % Antall egenkapitalbevis (mill) 9,1 9,1 9,1 9,1 9,1 Børskurs 175,02 142,98 125,00 125,00 132,00 Børsverdi (mill kroner) 1.586 1.296 1.133 1.133 1.196 Bokført egenkapital per EKB 165,82 153,64 144,38 141,24 131,84 Resultat per EKB 18,85 18,82 12,28 13,79 5,97 Utbytte pr egenkapitalbevis 11,00 8,50 7,00 8,00 5,00 Pris / Resultat pr EKB 9,29 7,60 10,15 9,06 5,97 Pris / Bokført egenkapital 1,06 0,93 0,87 0,89 1,00 Utbyttepolitikk SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Ved fastsettelse av utbyttet skal det tas hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Banken har et mål om å levere en egenkapitalavkastning på mellom 8-12 prosent over tid. Banken har et mål om ren kjernekapitaldekning på 1,5 prosent over til enhver tids gjeldende regulatoriske krav. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 20
Page 21
Egenkapitalavkastningen for 2025 i morbanken var 10,5 (11,3) prosent, og for konsernet 11,9 (12,7) prosent. Egenkapitalbevis og eierstruktur Bokført eierandelskapital er 1.294 mill. kroner fordelt på 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende 100 kroner. SpareBank 1 Nordmøre hadde ved utgangen av året 1.920 private og institusjonelle investorer. Største eiere var Sparebankstiftelsen Nordvest, som eide 30,0 prosent av egenkapitalbevisene og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank som eide 14,4 prosent av egenkapitalbevisene. Andelen egenkapital eid av egenkapitalbeviseierne er 35,9 prosent. Målt i markedsverdier er 99,6 (99,8) prosent av egenkapitalbevisene eid av norske investorer. Når det gjelder antall investorer har 18,8 (20,9) prosent postadresse i Kristiansund kommune, og 11,2 (13,5) prosent postadresse i Surnadal kommune. Geografisk fordeling av investorene 44 %44 % 21 %21 % 6 %6 % 1 %1 % 1 %1 % 3 %3 % 18 %18 % 5 %5 % 0 %0 % Kristiansund Surnadal Øvrige kommuner på Nordmøre Molde og øvrige kommuner i Romsdal Ålesund og øvrige kommuner på SunnmøreTrondheim og øvrige kommuner i Trøndelag Oslo Øvrige kommuner i Norge Utlandet År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 21
Page 22
Geografisk fordeling egenkapitalbeviseierne 31.12.2025 Antall eiere % Antall EK-bevis % Sparebankstiftelsene 2 0,10 % 4.021.275 44,38 % Kristiansund 361 18,80 % 1.226.193 13,53 % Surnadal 215 11,20 % 637.127 7,03 % Øvrige kommuner på Nordmøre 214 11,15 % 500.917 5,53 % Molde og øvrige kommuner i Romsdal 65 3,39 % 97.382 1,07 % Ålesund og øvrige kommuner på Sunnmøre 67 3,49 % 93.530 1,03 % Sum Mør e og Romsdal 924 48,13 % 6.576.424 72,57 % Trondheim og øvrige kommuner i Trøndelag 159 8,28 % 308.304 3,40 % Oslo 427 22,24 % 1.665.343 18,38 % Øvrige kommuner i Norge 387 20,16 % 478.123 5,28 % Utlandet 23 1,20 % 33.643 0,37 % Totalt 1920 100,00 % 9.061.837 100,00 % Rating SpareBank 1 Nordmøre har en «A-» rating med «stable outlook» fra Scope Ratings, sist bekreftet 30. oktober 2025. Kurs- og volumutvikling SNOR siste 12 mnd 190 år med lokal verdiskapning - jubileumsfeiring I 2025 markerte SpareBank 1 Nordmøre 190 år som en av de sentrale drivkreftene i regionen. Gjennom jubileumsåret ble både historien, engasjementet og framtidsambisjonene løftet fram gjennom en rekke åpne arrangementer og initiativ over hele Nordmøre. Bankens røtter går tilbake til 1835, da Christianssunds Sparebank åpnet dørene – kunngjort med trommeslag i byens gater. Siden den gang har 14 lokale sparebanker blitt til dagens SpareBank 1 Nordmøre, som fortsatt bygger på samme grunnidé: Å skape verdier for kunder, eiere og lokalsamfunn. Rekordhøyt samfunnsengasjement År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 22
Page 23
Jubileumsåret ble et av de mest aktive i bankens historie. Over 120 lag og foreninger fikk støtte, og banken gjennomførte mer enn 40 egne arrangementer. I 2025 delte vi ut nærmere 60 millioner kroner til allmennyttige formål gjennom banken og våre to eierstiftelser Sparebankstiftelsen Nordvest og Stiftelsen Surnadal Sparebank. Dette er midler som kommer våre lokalsamfunn til gode innen frivillig arbeid, kultur, idrett og næringsliv. En jubileumsfeiring med hele regionen Jubileumsmarkeringen ble lagt opp som en serie åpne arrangementer gjennom hele året, med mål om å samle innbyggere, kunder, samarbeidspartnere og ansatte. Blant aktivitetene som fikk mest oppmerksomhet: • Åpen dag på Knudtzonlunden, en tydelig markering på historisk grunn. • Gratiskonserter i Kristiansund og Surnadal, som samlet flere hundre barn og unge. • GreenTechSee-festivalen på Campus Kristiansund – en møteplass for teknologer, studenter, næringsliv og innovatører, inkludert hackathon og fagkonferanse. Vi bygger regionen- sammen Gjennom 190 år har SpareBank 1 Nordmøre vært med på å realisere store og små initiativ som betyr mye for regionen. Vi har bidratt til utvikling av kultur- og idrettstilbud, næringsliv, samferdsel og infrastruktur - og vært med på å løfte fram alt fra lokale ildsjeler til toppidrett. Jubileumsåret ble en tydelig påminnelse om hvem vi er og hvorfor vi er her: En bank som heier på engasjerte mennesker, sterke fellesskap og gode ideer - og som tar ansvar for å gi noe tilbake. Blikket videre Administrerende direktør Allan Troelsen oppsummerte jubileumsåret med at banken ikke bare har sett bakover, men også løftet blikket mot mulighetene som ligger foran. Med dype røtter, et sterkt samfunnsoppdrag og 230 kompetente medarbeidere står finanskonsernet SpareBank 1 Nordmøre godt rustet til å være en aktiv, nyskapende og ansvarlig drivkraft også i framtidens region. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 23
Page 24
Om banken, virksomheten og konsernet Konsernet SpareBank 1 Nordmøre ble i 2021 en realitet etter sammenslåing av Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordvest. Konsernet består av morbanken og 78 prosent av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. SpareBank 1 Nordmøres juridiske formål er sparebankvirksomhet. Markedsområde SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Banken har sin største markedsandel på Nordmøre. Banken har et godt utbygd kontornett med totalt 8 kontorer i kommunene Averøy, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS er samlokalisert med banken i Eide, Tingvoll (Straumsnes) og Surnadal. I tillegg har de egne kontorer i Aure, Halsa, Kristiansund, Tingvoll (sentrum) og Trondheim. Konsernet SpareBank 1 Nordmøre er totalleverandør av produkter og tjenester til personkunder og bedriftskunder innen finansiering, leasing, sparing og plassering, forsikring, betalingsformidling, eiendomsmegling og regnskapstjenester. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 24
Page 25
SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS SpareBank 1 Nordmøre eier 78 prosent av selskapet, øvrige aksjer er eid av ansatte. Selskapet tilbyr regnskaps- og rådgivningstjenester, har omtrent 70 ansatte og kontorer i Møre og Romsdal og Trøndelag. SpareBank 1-alliansen SpareBank 1-alliansen er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank 1-bankene i Norge samarbeider gjennom SpareBank 1 Gruppen, SpareBank 1 Utvikling DA, deres datterselskap og andre felleseide selskap. SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppering. Alliansen består av 12 selvstendige banker som er fullverdige leverandører av finansielle produkter og tjenester til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Alliansen har etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markedsstrategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og konseptutvikling. Markedsinnsatsen er i hovedsak rettet mot privatmarkedet, små og mellomstore bedrifter samt forbund tilknyttet LO. Både bankene og produktområdene hevder seg godt i konkurransebildet, og resultatutviklingen er god. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 25
Page 26
Kundene skal oppleve at SpareBank 1-alliansen er den beste på nærhet, lokal forankring og kompetanse. Totalt har alliansen ca. 8.000 medarbeidere, hvorav ca. 2.200 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling med datterselskaper. SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling utgjør Alliansesamarbeidet. Hensikten med Alliansesamarbeidet er å levere attraktive produkter og tjenester med fokus på gode kundeopplevelser for å bidra til SpareBank 1-bankenes konkurransekraft og lønnsomhet, slik at de forblir sterke og selvstendige. Alliansesamarbeidets visjon er: Attraktiv for kundene og bankene. SpareBank 1 Utvikling leverer forretningsplattformer og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansebankene som kunder, og bidrar til at felles utvikling og felles aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens immaterielle rettigheter under det felles merkevarenavnet SpareBank 1. SpareBank 1 Utvikling utvikler og leverer felles IT/mobilløsninger, merkevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter, kompetanse, analyser, prosesser, beste-praksis- løsninger og innkjøp. Intern-Nordmøre SpareBank 1 Utvikling DA DATTERSELSKAPER: EiendomsMegler 1 Norge AS(100%) SpareBank 1 Kundesenter AS(100%) ØVRIGE SELSKAP (fra 0,7%-13,1%): SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS Eiendomsmegler 1 Midt-Norge AS SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Næringskreditt AS Kredittbanken ASA SB 1 Markets AS SpareBank 1 Forvaltning AS Odin Forvaltning AS SpareBank 1 Bank og Regnskap AS SpareBank 1 Betaling AS SpareBank 1 Mobilitet Holding 2 AS SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS Direkte eierskap: Konsernet SpareBank 1 Nordmøre (47 selskaper): DATTERSELSKAPER: SpareBank 1 Forsikring AS(100%) SpareBank 1 Factoring AS(100%) Spleis AS(100%) Fremtind Forsikring AS(65%) -Fremtind Liv AS-Fremtind Service AS Kredinor AS(64%) SELSKAPER MED EIERINTERESSER: LOfavør AS(49%) SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank1 Økonomipartner Nordmøre AS SpareBank 1 Nordmøre SpareBank 1 SamSparAS 24 lokale/andre selskaper Bølgen Invest ASEiendom Nordvest ASKvernberget Vekst ASMøre Eiendom Holding ASVindel ASNordmøre Fiskebåt ASHeinsaIndustripark ASKristvika Næringspark ASNordmøre Eiendom ASMidsund Hytteutvikling ASKBK Invest ASStrengen AS+++ Samarbeidende Sparebanker AS Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 26
Page 27
Øvrige virksomheter i regionen der SpareBank 1 Nordmøre er eier sammen med andre SpareBank 1 banker: EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS SpareBank 1 Nordmøre eier 7,6 prosent av dette selskapet, som har eiendomsmeglervirksomhet i Trøndelag og Møre og Romsdal. SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS SpareBank 1 Nordmøre eier 13,1 prosent av dette selskapet som gjennom lån og leasingavtaler tilbyr finansiering av bil og andre forbruksvarer til personkunder, og finansiering av driftstilbehør, varelager og fordringer til bedriftskunder. År srapport 2025 | OM VIRKSOMHETEN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 27
Page 28
BÆREKRAF T OG SAMFUNN Vårt Bærekraftsarbeid Som en regional finansaktør skal SpareBank 1 Nordmøre være en viktig bidragsyter for en bærekraftig utvikling av regionen. Vårt mål er at hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i vår virksomhet. Dette gjelder både måten vi driver konsernet på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte og andre interessenter. FNs bærekraftsmål kan kun realiseres dersom vi har et sterkt engasjement for partnerskap og samarbeid og av den grunn ser vi på mål nr. 17 (samarbeid for å nå målene) som det mest grunnleggende i vårt arbeid. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 28
Page 29
SpareBank 1 Nordmør e skal ha en ansvarlig og bær ekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bær ekraftsmål. Vi ønsk er å forsterke vår positiv e påvirkning og r edusere vår negativ e påvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Konsernet ønsker å bruke våre samlede ressurser for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg; økonomisk, sosialt og miljømessig. Vi ønsker å gjøre dette arbeidet gjennom involvering av kunder, ansatte, samarbeidspartnere og leverandører for å bidra til løsninger for fremtiden. Vi ønsker å drive et lønnsomt og bærekraftig finanskonsern. Vi møter våre kunder med lokal tilstedeværelse, kompetanse og gode digitale løsninger. SpareBank 1 Nordmøre bidrar til bærekraftig verdiskaping og et sterkt regionalt samfunnsengasjement, både gjennom egen virksomhet og i samarbeid med andre. Definisjoner som er ofte brukt i kapittelet: ESG: Environment, Social and Governance. Miljø, sosiale forhold og styringsmessige forhold. CSRD: Corporate Sustainability Reporting Directive. Et EU-direktiv som styrker kravene til bærekraftsrapportering for europeiske selskaper, inkludert større norske selskaper gjennom EØS- avtalen. GRI: Global Reporting Initiative. Frivillig rapporteringsstandard på bærekraft. TCFD: Task Force on Climate-related Financial Disclosures. Rapporteringsstandard for klimarisiko. Klimarisiko: Samfunnets risiko som følge av at klimaet og klimapolitikken endrer seg. Begrepet består av tre deler: fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Drivkrefter for utvikling Drivkrefter kommer både fra internt i konsernet, fra kunder, bransje- og interesseorganisasjoner, myndigheter, leverandører og kapitalmarkedene. For at SpareBank 1 Nordmøre skal opprettholde og utvikle oss i en bærekraftig retning er god dialog med våre interessenter en viktig del av vårt arbeid. Konsernet fokuserer på våre viktigste interessenter, som vist i oversikten under. For utdypende oversikt over vår interessentdialog, se vedlegg til bankens bærekraftsrapportering. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 29
Page 30
Initiativ vi støtter FNs bærekraftsmål- hva kan vi påvirke som bank? FNs bærekraftsmål er verdens felles ambisjonsplan for en bærekraftig framtid. SpareBank 1 Nordmøre jobber for å støtte disse målene. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 30
Page 31
I vår strategi for bærekraft har vi løftet frem fire mål som vi mener er spesielt relevant for vår virksomhet og vår påvirkning. Banken har gjennom sin virksomhet mulighet til å påvirke bærekraftsmål i positiv retning eller redusere negativ påvirkning. Rammeverk vi følger Global Reporting Initiative (GRI) SpareBank 1 Nordmøre rapporterer i henhold til GRI standard. Dette er den internasjonalt ledende standarden for bærekraftsrapportering og er anbefalt av Oslo Børs. GRI-indeksen er vedlagt årsrapporten. Årsrapport for 2025 er oppdatert i henhold til GRI-standard Foundation 2021. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 31
Page 32
Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD) Rapportering på TCFD gir mulighet til å bedre forstå og beskrive virksomheters klimarisiko og -muligheter og hvordan rapportering kan gjennomføres. SpareBank 1 Nordmøre har startet arbeidet med å kartlegge klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen, blant annet gjennom å beregne utslipp av CO2 samt å vurdere fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i porteføljen. Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) Vi beregner finansierte utslipp basert på metodikk fra PCAF. Dette er et globalt partnerskap mellom finansinstitusjoner som jobber sammen for å dele data om, og rapportere på, klimagassutslipp i sin utlånsportefølje. Prioritering av bærekraftsarbeid – Dobbel vesentlighetsanalyse I henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) skal virksomheter gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å finne hvilke temaer som er relevante å jobbe med og rapportere på. Som et ledd i forberedelsene til CSRD gjennomførte SpareBank 1 Nordmøre en slik analyse høsten 2024. Analysen er gjennomført på konsernnivå – det vil si at analysen omfatter både banken og regnskapshuset SpareBank 1 Nordmøre Økonomipartner AS, heretter omtalt som Økonomipartner. I etterkant av gjennomføringen av dobbel vesentlighetsanalyse kom EU med sin Omnibus-pakke, som innebærer vesentlig lettelser i bærekraftsrapportering. SpareBank 1 Nordmøre følger tett behandlingen av Omnibus-pakken, for å vurdere hva som blir de endelige kravene for oss, og hva som blir markedspraksis. Vi mener uansett at dobbel vesentlighetsanalyse gir et godt grunnlag for å prioritere i bærekraftsarbeidet. Dobbel vesentlighet tar utgangspunkt i to dimensjoner: • Vesentlig påvirkning: hvordan konsernet påvirk er klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring • Finansiell vesentlighet: hvordan eksterne forhold som klima, natur, sosiale forhold og forretningsstyring påvirker vårt konsern. Her vurderes hvordan både risikoer og muligheter knyttet til bærekraftstemaer påvirker virksomhetens kontantstrøm, resultat, tilgang på kapital og øvrige finansielle prestasjoner. For de valgte vesentlige temaene skal det etableres mål, indikatorer, tiltak og planer samt tilhørende policyer. Selv om vi inkluderer oppdatert vesentlighetsanalyse i årsrapporten er det en del arbeid som gjenstår for å tette gapene mellom kravene og det vi har på plass. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 32
Page 33
Prosess for vesentlighetsanalyse Vår prosess for vesentlighetsanalyse kan deles inn i fire steg, og er basert på EFRAGs veiledning til vesentlighetsanalyse i tråd med CSRD. Steg 1: Forstå k ontekst og vår v erdikjede Første del handler om å forstå konsernets kontekst og våre interessenter. Målet med dette steget er å kartlegge relevante interessenter og vår verdikjede. Interessenter er nøye kartlagt i tidligere årsrapporter for SpareBank 1 Nordmøre gjennom GRI- rapportering. Vi har benyttet dette som utgangspunkt for vår vesentlighetsanalyse, og har ikke kartlagt nye vesentlige interessenter gjennom 2025. Se figur tidligere i kapittelet for en illustrasjon av våre interessenter. For å videre identifisere konsernets vesentlige temaer har vi kartlagt vår verdikjede. Dette fordi en vesentlig påvirkning, risiko eller mulighet typisk kan oppstå på en spesifikk plass i vår verdikjede. Noen eksempler er risiko for brudd på menneskerettigheter hos leverandører, eller utslipp knyttet til et byggeprosjekt vi finansierer. Konsernets verdikjede er basert på innspill fra alle forretningsområder i banken, samt representanter fra Økonomipartner. Basert på innspill har konsernet satt opp følgende verdikjede: År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 33
Page 34
Leverandør er - sentrale ressurser SpareBank 1 Utvikling SpareBank 1 Forvaltning og Odin SpareBank 1 SamSpar Fremtind SpareBank 1 Forsikring SpareBank 1 Finans Eiendomsmegler 1 BankID Norge SpareBank 1 Kreditt Vps, SpareBank 1 Markets og Euronext Mastercard Payment Service Øvrige sentrale IT-systemer SB1 Næringskreditt og boligkreditt TietoEvry Lokale leverandører Finansinsistusjoner som gir oss funding Egen virksomhet - sentrale ressurser Medarbeidere Kontor og bygg Fysisk distribusjon (kontornett) Digital distribusjon (nettbank) Støttefunksjoner, blant annet økonomisk kriminalitet, kredittstøtte, økonomifunksjon, risiko og compliance (andrelinje-funksjon), marked, HR, forretningsutvikling Vår konsesjon Interne systemer Sikkerhet (IRT, informasjonssikkerhet) Tillitsvalgte Kunder og gavemottakere/ sponsorater og eiere - sentrale ressurser Lag, foreninger og aktiviteter vi støtter Finansieringsprodukter (lån og leasing) Rådgivere PM Kunder PM Rådgivere BM Kunder BM Fagpesialister Eiere Forsikringsprodukter Spareprodukter, herunder fond og kontoer Leverandør er - sentrale aktiviteter Tilgang på system, som gjør at vi kan levere verdi til kunder, feks digitalbank Produkter vi kan videreformidle til kunder Lokale innkjøp Finansiering/funding Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Forretningsutvikling Virksomhetsstyring Virksomhetskontroll Markedsføring Drift av bankens eiendommer Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret Kunder og gavemottakere/ sponsorater - sentrale aktiviteter Gaveaktivitet Sponsoraktivitet Finansieringstjenester, feks lån Forsikringstjenester Sparing og plassering Betalingstjenester Rådgivning Aktiv utbyttepolitikk Skape møteplasser Bidra til næringsutvikling Leverandør er - sentrale ressurser Systemleverandører ERP system Iteam/ IT-plattform IT-utstyr Lokale leverandører Egen virksomhet - sentrale ressurser Medarbeidere Leide kontorer Støttefunksjoner, feks. kvalitetsarbeid, håndtere Konsesjon/godkjenning fra Finanstilsynet/Regnskap Norge Kunder og gavemottakere/ sponsorater og eiere - sentrale ressurser Regnskapskunder Lønnskunder Regnskapsavdeling Lønnsavdeling Leverandør er - sentrale aktiviteter Tilgang på regnskap, faktura, lønn og HR-systemer Lokale innkjøp Egen virksomhet - sentrale aktiviteter Leie av kontorer Virksomhetsstyring Virksomhetskontroll Databehandling Utvikling av ansatte og oppfølging av arbeidsgiveransvaret Kunder og gavemottakere/ sponsorater - sentrale aktiviteter Gaveaktivitet Sponsoraktivitet Regnskapstjenester Lønn/HR-tjenester Rådgivningstjenester Systemtjenester Betale utbytte Steg 2: Identifisere Neste steg handler om å identifisere alle (eller mange) potensielle og faktiske påvirkninger, risikoer og muligheter. Påvirkninger handler om hvordan vi som konsern påvirker ulike ESG-temaer (innsiden-ut perspektiv). Det kan for eksempel være hvordan vi påvirker klima og miljø gjennom våre utlån, eller forretningsetikk gjennom våre regnskapstjenester. Risikoer og muligheter er hvordan ulike ESG-temaer påvirker konsernet finansielt (utsiden-inn perspektivet). For eksempel hvordan risiko for økonomisk kriminalitet påvirker konsernet finansielt ved høyere kostnader og større tap. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 34
Page 35
Bildet nedenfor er en illustrasjon av de to områdene for vesentlighet. Ofte vil et tema som konsernet påvirker også utgjøre en finansiell risiko eller mulighet (dobbel vesentlighet). For å identifisere dette har vi gjennomført en workshop med ansatte fra alle bankens forretningsområder, samt ledelse fra Økonomipartner. De ansatte har også god kjennskap til de viktigste interessentene for konsernet og kunne gi viktig innsikt i hva som er viktig for de ulike interessentene. Deltakerne i workshopen fikk ansvar for å identifisere påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor alle temaene (ESG) i rapporteringsrammeverket innenfor sitt forretningsområde samt plassere disse riktig i vår verdikjede. Dette for å sikre at vi identifiserer relevante faktorer for alle leddene i verdikjeden (både leverandører, egen virksomhet og mot kunder/gavemottakere). Steg 3: Vurdering av påvirkninger , risikoer og muligheter Steg 3 innebærer å vurdere alle påvirkningene, risikoene og mulighetene som har blitt kartlagt i prosessen. Målet med dette steget er å vurdere hvor stor påvirkningen, risikoen eller muligheten er. Vurdering av påvirkninger For påvirkninger vil disse vurderes noe ulikt om dette er en faktisk påvirkning eller en potensiell påvirkning. Tabellen nedenfor gir et overblikk over hva som skal vurderes. Faktisk påvirkning Potensiell påvirkning Negativ Skala x Omfang x Uopprettelighet Skala x Omfang x Uopprettelighet x Sannsynlighet Positiv Skala x Omfang Skala x Omfang x Sannsynlighet Tabellen nedenfor viser hvordan vi har vurdert de ulike faktorene År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 35
Page 36
SKALA Hvor alvorlig/fordelaktig er påvirkningen? OMFANG Hvor utbredt er påvirkningen? UOPPRETTELIGHET Kan det korrigeres eller er det påfør t uopprettelig skade? SANNSYNLIGHET Hvor sannsynlig er det at påvirkningen skjer? 5 – Absolutt, svært alvorlig/fordelaktig 5 – Total. Svært mange mennesker 5- Ikke reverserbart 5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig 4 – Høy, alvorlig/fordelaktig 4 – Utbredt (verdikjede) Mange mennesker 4 – Svært alvorlig eller behov for langvarige tiltak. Reversibelt med stor innsats og eller etter lang tid 4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år 3 – Medium 3 – Medium Medium antall mennesker 3 – Vanskelig eller behov for tiltak i et mellomlangt perspektiv 3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år 2 – Lav 2 – Konsentrert (konsernet) Mindre gruppe mennesker 2 – Kan korrigeres med innsats (tid og kostnad) 2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år 1 – Minimal 1 – Begrenset Svært få mennesker 1 – Relativt enkelt/kortsiktig 1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år Skala forteller hvor stor eller alvorlig påvirkningen er på mennesker eller miljøet. Ved positiv påvirkningen forteller skala hvor gunstig den positive effekten av påvirkningen er. Omfang forteller hvor utbredt de negative eller positive virkningene er. Ved miljøpåvirkninger kan omfanget forstås som omfanget av miljøskader eller geografisk omkrets. Ved påvirkning på mennesker kan omfanget forstås som antall personer som er negativt eller positivt påvirket. Uopprettelighet forteller hvorvidt det er mulig å reversere eller motvirke skaden. Dette skal kun vurderes for negative påvirkninger. Sannsynlighet forteller hvor stor sannsynlighet det er for at påvirkningen inntreffer. Dette skal vurderes for potensielle påvirkninger. Merk at dersom det er snakk om brudd på menneskerettigheter vil konsekvens vektlegges mer enn sannsynligheten. Vurdering av risikoer og muligheter For risikoer og muligheter skal vi vurdere den finansielle effekten av ulike bærekraftstemaer, for eksempel hvordan en bærekraftsrisiko kan gi høyere tap eller en mulighet kan gi høyere inntekter. I mange tilfeller vil dette også være relatert til negativt eller positivt omdømme som igjen påvirker oss finansielt. Vurdering av risiko og mulighet Risiko Finansiell konsekvens x Sannsynlighet Mulighet Finansiell konsekvens x Sannsynlighet Vi har benyttet følgende skala for å vurdere finansiell konsekvens og sannsynlighet: År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 36
Page 37
Finansiell konsekvens SANNSYNLIGHET Hvor sannsynlig er det at risikoen/muligheten skjer? 5 – Svært høy/kritisk 5 – Svært sannsynlig. Skjer trolig minst årlig 4 – Høy/signifikant 4 – Ganske sannsynlig. Skjer trolig innen 1-3 år 3 – Middels 3 – Sannsynlig. Skjer trolig innen 3-5 år 2 – Lav 2 – Lite sannsynlig. Skjer trolig innen 5-10 år 1 – Ubetydelig 1 – Svært lite sannsynlig. Skjer trolig sjeldnere enn 10 år Steg 4: Beslutte vesentlige temaer Etter at vi har vurdert alle faktorer har vi satt en terskelverdi for hva vi mener utgjør et vesentlig bærekraftstema. Alle faktorene har fått en score på mellom 1 til 5 totalt, hvorav 5 er det høyeste og 1 det laveste. Vi setter terskelverdier til følgende: Fra verdi Til verdi Lav vesentlighet 0,00 1,99 Medium vesentlighet 2,00 3,99 Høy vesentlighet 4,00 5,00 Basert på vurderingen er følgende tema vesentlig: E1 Klimaendringer Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Utslipp knyttet til utlån Finansierte utslipp, både innenfor personmarked og bedriftsmarked Banken Faktisk negativ påvirkning ⯑ ⯑ Overgangsrisiko knyttet til eiendom Overgangsrisiko knyttet til omstilling av våre bedrifts-kunder innenfor eiendom. Gjelder re- utleie eiendom og energiomstilling eiendom. Strengere regulering med energidirektiv fra EU. Banken Risiko ⯑ ⯑ Rådgivning knyttet til ener gisparing ved renovering (PM) Potensiell positiv påvirkning knyttet til renovering av bygg og energisparing for personmarked. Banken Potensiell positiv påvirkning og mulighet ⯑ ⯑ Digitalisering av regnskapsprosesser Mulighet ved å bidra til digitalisering av regnskapsprosesser. Økonomipartner Mulighet ⯑ ⯑ S1 Egne ansatte - Sosiale forhold År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 37
Page 38
Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Ansattes helse og jobb-fritid-balanse Både en negativ påvirkning og en risiko knyttet til ansattes helse og jobb-fritid-balanse grunnet høyt arbeidspress. Økonomipartner Negativ påvirkning, risiko ⯑ ⯑ Tilpasset (riktig) kompetanse for fremtiden Risko for at man ikke har riktig kompetanse for fremtiden. Gjelder for å kunne levere på digitalisering og økt konkurranse. Økonomipartner Risiko ⯑ ⯑ S2 Ansatte i verdikjeden (kunder) Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Ivaretakelse av arbeidsgiveransvar hos kunder Faktisk positiv påvirkning på ansatte hos kunder; at det kommer på plass arbeidsavtaler, andre lovpålagte ordning (refusjoner, pensjon og forsikring). Påvirkningen skjer i møte med kunder. Økonomipartner Positiv påvirkning, mulighet ⯑ ⯑ S3 Lokalsamfunn Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Aktivt samfunnsengasjement for generasjoner Bidrag til våre lokalsamfunn gjennom vårt samfunnsengasjement. Bidrar til at flere blir inkludert i lokale aktiviteter, for eksempel barn og unge. Samt tiltak som gatelag, byttehelg, skibanken. Jobber for at "alle skal med" i lokale aktiviteter. bidrar til aktivitet, møteplasser, attraktive lokalsamfunn. Banken Positiv påvirkning, mulighet ⯑ ⯑ Bidrag til lokale arbeidsplasser Potensiell positiv påvirkning ved at våre utlån bidrar til lokale arbeidsplasser. I tillegg til andre aktiviteter som møteplasser og grundersatsing. Banken Positiv påvirkning, mulighet ⯑ ⯑ S4 Kunder Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Svindel hos kunder Faktisk negativ påvirkning - kunder blir svindlet. Stort ansvar på oss som bank for å sikre at kunder har god informasjon og ikke går på svindelforsøk Banken Negativ påvirkning, risiko ⯑ ⯑ Risiko for at Øk onomipartner blir benyttet til svindel Risko for at vi som regnskapsfører blir brukt for å svindle kunder. Økonomipartner Risiko ⯑ ⯑ G1 Forretningsetikk/virksomhetsstyring År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 38
Page 39
Hvor i verdikjeden? Tidshorisont Selskap Type Oppstrøms (leverandør er) Egen virksomhet Nedstrøms (kunder) Kort sikt Middels sikt Lang sikt Hvitvasking bedriftsmarked og personmarked Risiko for at kunder hvitvasker penger, både BM og PM. Det gjelder hendelser og forsøk knyttet til hvitvasking av midler som kommer fra kriminalitet. Banken Negativ påvirkning, Risiko ⯑ ⯑ Forretningsetikk kunders virksomhet Faktisk positiv påvirkning på forretningsetikk i våre kunders virksomhet. Legge til rette for god forretningsskikk, lovpålagte oppgaver, ikke operere i gråsoner Økonomipartner Positiv påvirkning, mulighet ⯑ ⯑ Vesentlige temaer innen bærekraft Ansvarlige utlån bedriftsmarked Hvorfor er temaet vesentlig for banken? Det er gjennom våre utlån vi har størst mulighet for å påvirke positivt, men også størst potensiell negativ påvirkning. Vi har et overordnet mål om å bidra til en bærekraftig omstilling i vårt markedsområde. For å lykkes med det er vi avhengig av en god dialog med våre kunder om disse problemstillingene. Vi ønsker å ha god kompetanse om våre kunders viktigste utfordringer og muligheter, og tilby incentiver som motiverer til å ta gode valg. Hva har vi fått til i 2025? Noen av våre prioriteringer i året som har gått: Grønne lånepr odukter for bedriftsmarked Første halvår 2025 lanserte vi oppdaterte grønne lån for bedriftsmarkedet, og dette har også vært fokus gjennom 2025. Dette er låneprodukter som gir bedre vilkår til kunder som kan dokumentere at de er særlig bærekraftige i tråd med EUs Taksonomi, eller gjennomfører relevante tiltak. Vi har siden 2023 hatt grønne lån til eiendom og energitiltak, men nå har vi også dette for flere bransjer, blant annet landbruk. Gjennom disse lånene ønsker vi å øke den positive påvirkningen vi har, samt redusere vår overgangsrisiko. Økning i grønn por tefølje bedriftsmark ed Vi måler kvartalsvis økning i grønn portefølje bedriftsmarked, og har et strategisk mål om 7 prosent År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 39
Page 40
økning årlig for denne porteføljen. Dette er utlån som klassifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk (Green Bond Framework). Per 31.12.2024 var grønn portefølje bedriftsmarked avrundet til 1.283 mill. kroner. Dette har økt til 1.333 mill. kroner per 31.12.2025, hvilket tilsvarer en økning på 3,9 prosent. Økningen er i kategorien grønne næringsbygg og ren transport. Kategorien fiskeri og havbruk er imidlertid noe lavere enn samme tidspunkt i fjor. Grønn portefølje bedriftsmarked, mill. Kroner. Utvikling grønn portefølje bedriftsmarked 480480 498498 354354 417417 581581 603603 262262 203203 373373 Fiskeri og havbruk Næringsbygg Transport 2023 2024 2025 0 250 500 750 1 000 1 250 1 500 • Modul til kredittvurderinger Siden 2023 har vi benyttet en bransjespesifikk ESG-modul for vurdering av ESG-risikoen for våre utlånskunder. ESG-modulen er benyttet for alle engasjement over 5 mill. kroner, og lagt ved kredittsaken. Modulen er et verktøy for oss for å kartlegge våre kunders risiko, og et dialogverktøy som kan brukes sammen med kunden. Vi har gjennomført i overkant av 500 vurderinger i modulen. Modulen har i 2025 blitt forbedret med en egen SMB-versjon (versjon for små og mellomstore bedrifter). • Arbeid med kompetanse Vi har i 2025 jobbet videre med kompetanse ESG for våre rådgivere. Hovedtema i 2025 har vært eiendom, og tiltak innenfor eiendomsbransjen, samt landbruk. Det har i tillegg vært tema på År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 40
Page 41
webinarer som er utarbeidet i SpareBank 1-alliansen, samt vært del av obligatoriske e-læringskurs, samt tema på bransjesamlinger. Strategiske mål for området For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål: Mål nr . Mål 2023- 2025 Status 2025 Tiltak (ikke uttømmende) 1 Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko. Varierende kompetanse. Startet på et læringsløp som skal øke rådgivernes kompetanse på området. Læringsløp. 2 Øke våre utlån som kvalifiserer til Grønt obligasjonsrammeverk og/eller EUs taksonomi med 7 % årlig. 3,9 prosent økning i 2025. Dialog med kundene, finne gode prosjekter, tilby gunstigere betingelser. 3 ESG-vurdering av alle engasjement over 5 mill. kroner. Tatt i bruk generell ESG- modul for alle større engasjement. Videre arbeid med kompetanse på ESG- vurderinger. 4 Redusere våre utslipp i porteføljen i henhold til Parisavtalen, mot nullutslipp i 2050. Se vedlegg til bærekraftsrapportering for beregning av våre utslipp på bedriftsmarkedsportefølje. Ha dialog med våre kunder om redusering av utslipp. Ansvarlige utlån personmarked Hvorfor er temaet vesentlig for banken? En stor del av de globale klimautslippene kommer fra privat forbruk. I møte med kundene vil vi derfor bidra til bevisste og bærekraftige valg gjennom god veiledning og relevant produktinformasjon. Vi skal fremme bærekraftige løsninger der det er naturlig, tilby produkter med sosial profil – særlig for unge i etableringsfasen – og sikre tilgjengelighet også for ikke-digitale kunder i tråd med bransjenormen for finansiell inkludering. Hva har vi fått til i 2025? Noen av våre viktigste resultater i året som har gått er følgende: • Tilby produkter med sosial profil Et viktig mål for oss er å tilby produkter med sosial profil. Vi ønsker å motivere til bolyst og til at det skal bli enklere for unge å etablere seg i vårt markedsområde. Vi tilbyr følgende produkter med sosiale profil: • Boliglån for unge (BLU) År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 41
Page 42
• Førstehjemslån • LO Favør boliglån for unge • LO Favør førstehjemslån Per 31.12.2025 har vi totalt 3.130 mill. kroner i utlån med sosial profil, hvilket utgjør 21,9 prosent av våre totale utlån (eks. overført til boligkreditt) i personmarkedet. • Tiltak for å he ve rådgiv ers kompetanse Vi har gjennomført tiltak for å heve våre rådgiveres kompetanse på bærekraft. Dette har vært tema på personmarkedssamling i september. Tema her har vært EUs boligbygningsdirektiv, bærekraftig rådgivning og våre grønne produkter. I tillegg har bærekraft vært del av den obligatoriske oppdateringen for alle autoriserte finansielle rådgivere. • Økning i grønne boliglån og b yggelån Vi har fra 2021 tilbudt våre kunder grønne boliglån til finansiering av bolig eller fritidsbolig. Disse skal ha energikarakter A eller B (hvis de er bygget etter 2011), eller energikarakter A, B eller C hvis de er bygget før 2010. Dette skal dokumenteres i salgsprospekt eller ved energiattest. Tilsvarende gjelder dette byggelånsfinansiering av bolig eller fritidsbolig som har energimerke med karakter A eller B. Per 31.12.2025 er våre utlån til grønne boliger totalt 1.262 mill. kroner og utgjør 8,8 prosent av våre utlån på personmarked (eks. overført til boligkreditt). Produktene ble lansert på slutten av 2021 og banken har hatt stort fokus på området. Tilsvarende tall for utgangen av 2024 var 1.057 mill. kroner. Vårt strategiske mål var en dobling fra 2022 til 2025, dette tilsvarer utlån til grønne boliger på 748 mill. kroner ved utgangen av 2025. Se mer informasjon i våre vedlegg til bærekraftsrapporten. Vi tilbyr i tillegg grønne lån til energitiltak opptil kr. 250.000. Utlån med sosial profil Utlån sosial profil Øvrige utlån Grønne lån Grønne lån Øvrige utlån År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 42
Page 43
Strategiske mål for området For strategiperioden 2023-2025 er dette våre viktigste mål: Mål nr . Status 2025 Tiltak (ikke uttømmende) 1 Utvikle god bærekraftskompetanse, slik at vi kan gi råd til våre kunder om å ta bærekraftige valg og redusere vår ESG-risiko. Varierende kompetanse. Tema på personmarked-samling og oppdatering gjennom autorisasjonsordning. Gjennomføre ytterligere kompetansehevende tiltak. 2 Frem til 2025 skal våre utlån til grønne boliger dobles målt mot 2022-nivå. Per 31.12. er 1 262 millioner kroner utlånt til grønne boliger. Promotere grønne produkter, motivere til tiltak hos våre kunder. 3 Tilby produkter med sosial profil. Tilbyr dette allerede i dag. Vurdere andre produkter med sosial profil, gjøre produktene godt kjent for rådgivere og kunder. 4 Sikre god finansiell inkludering gjennom tydelig informasjon til kunder og/eller pårørende og åpne kontorer. God på dette i dag, gjennomført flere tiltak for å ivareta dette. Vurdere andre tiltak som sikrer god finansiell inkludering. Våre medarbeidere Hvorfor er temaet vesentlig for banken? Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs. Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Balansen mellom arbeid, hjem og fritid for alle ansatte skal være god. Likestilling og mangfold følges opp i alle deler av virksomheten og diskriminering aksepteres ikke. Redegjørelsesplikten i Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er redegjort for i dette temaet. Hva har vi fått til i 2025? Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for samarbeid med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg. Vi har et mål om at nærværet i banken skal være på minst 97 prosent. Mål: Minst 97 % nær vær . Mål Resultat 2025 Måloppnåelse Tilstedeværelse 97,0 % 94,4 % Ikke oppnådd År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 43
Page 44
Gjennom hele 2025 er det gjennomført kontinuerlig måling av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Hensikten er at undersøkelsen skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større delaktighet og økt teamfølelse. Målet er økt medarbeiderengasjement. Verktøyet gir en god støtte i vårt arbeid med å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø. Banken har en rutine for varsling av kritikkverdige forhold, inkludert trakassering, mobbing, seksuell trakassering, diskriminering, kriminelle forhold og situasjoner der liv og helse er i fare. Varsler som mottas blir kvalitetssikret og vurdert før de videresendes til de som skal håndtere dem videre. Banken har både en intern og en ekstern varslingskanal. Den eksterne kanalen er en sikker elektronisk løsning som driftes av granskningsenheten i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY. Likestilling SpareBank 1 Nordmøre har som mål å betale lik lønn for likt arbeid og lik prestasjon uavhengig av kjønn. Det skal fortsatt være lønnsdifferensiering basert på prestasjoner. Vi har i flere år satt av en pott til lønnstilpasning. Det ble også i 2025 satt av midler til denne potten. GRI 405-2 Lønnsf orskjell mellom menn og kvinner. Kvinners lønn som andel a v menns etter stillingsnivå: 2024 2025 Kunderådgiv er 103 % 104% Rådgiv er personmarked 95 % 89% Rådgiv er bedriftsmarked 87 % 92% Stab/støtte 94 % 98% Teamleder 100 % 86% Mellomleder 89 % 88% Konsernledelse 81 % 81% Det er et mål å ha en god fordeling mellom kjønnene i organisasjonen og i lederroller. Det er en god kjønnsfordeling, se oversikt i grafer. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 44
Page 45
Kjønnsfordeling i konsernledelsen Menn Kvinner Kjønnsfordeling i styret Menn Kvinner Kjønnsfordeling totalt Menn Kvinner Opplæring og utvikling av våre medarbeidere Banken etablerte for noen år siden et utviklingsprogram der målet er å styrke medarbeidere i dagens stilling eller kvalifisere til nye utfordringer eller roller. Programmet tilrettelegger for at deltakerne kvalifiserer til nye oppgaver og dermed bidrar til å sikre godt tilfang fra begge kjønn i rekrutteringsprosesser til interne stilinger. Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, retningslinjer/policyer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt. Kompetansebehov avdekkes i den årlige medarbeidersamtalen. Videre rapporterer lederne i den årlige lederbekreftelsen eventuelle udekkede kompetansebehov innenfor eget ansvarsområde. Opplæringsaktiviteter fastsettes og følges opp i «Utsikt» som er bankens Learning Management System (LMS). Strategiske mål f or området År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 45
Page 46
Mål nr . Mål Status 2025 Tiltak (ikke uttømmende) 1 Kjønnsbalanse på ledernivåer. 45 % menn og 55 % kvinner på nivå 3. Samlet i selskapet (nivå 1 – 3) er det 53 % menn og 47 % kvinner. Kontinuerlig arbeid ved rekruttering og utvikling av medarbeidere. 2 Minst 97 % nærvær. Noe lavere enn målet. Kontinuerlig arbeid med arbeidsmiljø og oppfølging. 3 Ha en god oversikt over kompetansekrav som kreves av våre medarbeidere på bærekraft. I gang med å definere kompetansekrav. Fortsette arbeidet med å kartlegge krav til kompetanse for å etablere læringsløp. Vi har i tillegg definert delmål som skal bidra til at vi når disse målene: • Jobbe aktivt for å ha kjønnsbalanse i rekruttering av lederstillinger • Jobbe forebyggende og systematisk med nærvær • Avdekke kompetansegap og gjennomføre tiltak for å heve kompetanse innen teknologi, fag og bærekraft • Jobbe systematisk med det psykososiale arbeidsmiljøet GRI 401-1 Nyansettelser og turnover a. 1 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser i rapporteringsåret fordelt på alder 13 4 stk under 30 8 stk 30 – 50 1 over 50 a. 2 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret 6 a. 3 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye mannlige ansettelser i rapporteringsåret 7 a. 4 Oppgi det totale antallet og frekvensen av nye ansettelser under rapporteringsåret fordelt på region 12 i Mør e og Romsdal 1 i Trøndelag b. 1 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansette under rapporteringsåret fordelt på alder 8 (5 pensjonister) 0 stk under 30 4 stk 30 – 50 4 stk over 50 b. 2 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av kvinnelige ansettelser i rapporteringsåret 3 (2 pensjonister) b. 3 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av mannlige ansettelser i rapporteringsåret 5 (3 pensjonister) b. 4 Oppgi det totale antallet og gjennomtrekk-frekvensen av ansettelser i rapporteringsåret fordelt på region 8 i Mør e og Romsdal År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 46
Page 47
GRI 401-3 Foreldrepermisjon a. 1 Totale antall kvinnelige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle a. 2 Totalt antall mannlige ansatte som hadde rett til foreldrepermisjon Alle b. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 3 b. 2 Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon 1 c. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon 0 c. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid i rapporteringsperioden etter endt foreldrepermisjon 0 d. 1 Totalt antall kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjonen og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter foreldrepermisjon 0 d. 2 Totalt antall mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon og som fortsatt var ansatt 12 måneder etter 0 e. 1 Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon Ikke aktuelt e. 2 Oppgi prosentandel mannlige ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon Ikke aktuelt e. 3 Oppgi prosentandel kvinnelige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon 100 % e. 4 Oppgi prosentandel mannlige ansatte som fortsatt var ansatt 12 måneder etter retur fra foreldrepermisjon 100 % Arbeid mot økonomisk kriminalitet Hvorfor er temaet vesentlig for banken? Det er en del av finansnæringens samfunnsoppdrag å sørge for at ikke næringen utnyttes til ulovlige forhold gjennom våre tjenester og produkter. Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet og hindre at banken blir brukt eller forsøkt brukt som ledd i hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd er viktig, både for enkeltkunder som blir utsatt for svindel og som en del av bankens samfunnsoppdrag. Banken har etter hvitvaskingsregelverket en vid undersøkelsesplikt om kundeforholdet. Vi er pålagt å kjenne våre kunder, bruken av våre produkter og tjenester og omfanget av kundeforholdet. For å bekjempe økonomisk kriminalitet utfører vi en rekke tiltak. Vi gjennomfører kundekontroller, rapporterer mistenkelige forhold til Økokrim og følger med på lokale og nasjonale utviklingstrekk som kan relateres til kriminelle handlinger. Dette arbeidet knyttes opp mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet. Arbeidet knyttes også opp mot bærekraftsmål 8. Bankens arbeid innenfor antihvitvask-området i 2025 Kriminalitetsbildet er stadig i utvikling og SpareBank 1 Nordmøre jobber kontinuerlig for å være best mulig rustet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Vi har i løpet av de siste 3 årene fått på plass et meget sterkt team som jobber dedikert i kampen mot hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd, og dette har høyt fokus i bankens virksomhet. Det ble ved årlig oppdatering av År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 47
Page 48
bankens styrende dokumenter innenfor området gjort et omfattende arbeid for bedre identifisere og vurdere risikoer banken er utsatt for. Vår risikovurdering er utarbeidet med bred involvering av bankens ansatte, og ble behandlet av styret mot slutten av året. Risikovurderingen legger grunnlaget for prioritering av tiltak, internkontroller og risikobasert oppfølging av kundene. Svindel Svindel har over tid blitt et stort samfunnsproblem, der folk i alle aldre kan bli utsatt for digitale svindelforsøk av stadig mer avansert form. Banken jobber kontinuerlig for å utvikle både systemer og kompetanse internt for å hindre/redusere risikoen for svindel. Som en del av dette jobber vi også aktivt med informasjon og forebyggende tiltak i lokalsamfunnet, ved f.eks. deltakelse i møter og på arrangement. Det har vært merkbar økende aktivitet på området de siste par årene. Ny teknologi bidrar til at svindelmetodene blir mer «troverdig» og avansert, og dessverre tyder det på en fortsatt økning i denne type aktivitet. Phishing via sms, mail og falske lenker, samt vhishing over telefon er fortsatt en utbredt svindelform. Ved siden av dette ser vi en stor økning i mennesker som utsatt for investerings- og kjærlighetssvindel i sammenheng med sosial manipulasjon. Banken erfarer at svindlere tar kontakt med mennesker via flere kanaler enn bare epost og sms, samt at bedrageriforsøkene er mer målrettede. I dialog med svindlere oppgir kunder dessverre personlig informasjon som passord til sin BankID og kortinformasjon som kan føre til økonomiske tap både for kunder og banken. Kommende trender er at kunstig intelligens og QR-kode for phishing (quishing) er i oppsving. Det er kunder i alle aldre som blir utsatt for svindelforsøk, og det må skapes enda høyere bevissthet ved at alle blir flinke til å stoppe opp, tenke og sjekke. Etter vår vurdering har vi gode rutiner for mottak og behandling av svindelsaker, samt tiltak for å forebygge svindel. Gjennom året har vi klart å få tilbakeført flere større beløp etter at våre kunder er utsatt for svindelforsøk. Opplæring Fra Policy for bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsbrudd: «Det må sikres at styret, ansatte og andre som utfører oppdrag for konsernet gjennomfører tilstrekkelig opplæring». Vi har et omfattende opplegg for digital opplæring, for å sikre at alle medarbeidere gjennomfører oppgaver med oppdatert og relevant kunnskap. Det jobbes kontinuerlig med å oppdatere kompetansen i hele organisasjonen for å være best mulig rustet i kampen mot økonomisk kriminalitet. Banken har obligatorisk grunnopplæring av hvitvaskingsregelverket og svindelområdet, samt flere oppdateringscase som går nærmere inn på aktuelle problemstillinger, indikatorer og trender. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 48
Page 49
Kompetanseheving var et prioritert område i 2025. Alle ansatte gjennomførte tilpasset opplæring gjennom en kombinasjon av digitale e-læringsmoduler og fysiske samlinger. Dette bidro til å styrke risikoforståelsen og opprettholde et høyt bevissthetsnivå i organisasjonen. Strategiske mål for området Våre hovedmål for området er å forebygge, avdekke og rapportere økonomisk kriminalitet. Vi jobber også kontinuerlig med å forankre antihvitvaskarbeidet i hele organisasjonen, og skape en “kultur” og forståelse for at dette er et meget viktig arbeid i hele banken. Målet med arbeidet er å sikre at banken til enhver tid har en risikobasert og effektiv tilnærming for å beskytte kunder, banken og samfunnet. Vi har definert noen spesifikke delmål for perioden 2023-2025: Mål nr . Mål Status 2025 Tiltak (ikke uttømmende) 1 Gjennomføre løpende antihvitvask-opplæring for alle medarbeidere. Styret og alle medarbeidere i banken har gjennomført relevant opplæring. Detaljert opplæringsplan. 2 Ta i bruk ESG-modul til kjenn din kunde-prosessen for større bedriftsmarkedsengasjement. Ikke igangsatt. Ta i bruk modul eller annen teknologi. 3 Ta i bruk ny teknologi for å effektivisere kjenn din kunde (KYC)-prosess. Er i gang med et nytt verktøy. Ta i bruk nye digitale verktøy. 4 Bruke våre kanaler til å gi våre kunder kompetanse på å avdekke svindelforsøk. Banken har gjennom 2025 deltatt på ulike arrangement for å snakke om forebygging av svindel. Videre bruker vi egne kanaler, sosiale medier for å belyse tema. Utføres ved behov. År srapport 2025 | BÆREKRAFT OG SAMFUNN Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 49
Page 50
ÅRSRE GNSKAP Årsberetning Virksomhetsområde og marked Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av SpareBank 1 Nordmøre og 78 prosent av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Regnskapet til datterselskapet konsolideres fullt ut i konsernregnskapet. SpareBank 1 Nordmøre eier indirekte 2,43 prosent av SpareBank 1 Gruppen AS og 2,39 prosent i SpareBank 1 Utvikling DA. Disse eierinteressene resultatføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet tilsvarende bankens eierandel. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 50
Page 51
SpareBank 1 Nordmøre har eierandeler i en rekke SpareBank 1-selskap. Se nærmere beskrivelse i Note 26 og Note 39, samt her om SpareBank 1-alliansen. Utbytte fra disse selskapene tas til inntekt i konsernregnskapet. SpareBank 1 Nordmøre har sitt primære markedsområde i Møre og Romsdal. Konsernet er totalleverandør av produkter og tjenester innen finansiering, sparing og plassering, skadeforsikring, livsforsikring, betalingsformidling, rådgivning og regnskapstjenester. Konsernet har kontorer i kommunene Aure, Averøy, Heim, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Mill. kr Resultat før skatt - Egenkapitalavkastning 175175 390390 409409 597597 626626 5,2 %5,2 % 9,9 %9,9 % 8,6 %8,6 % 12,6 %12,6 % 11,9 %11,9 % Resultat før skatt Egenkapitalavkastning 2021 2022 2023 2024 2025 0 150 300 450 600 750 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % Noen hovedtall for konsernet etter 2025 (2024) • Forretningskapital 41.865 mill. kroner (39.677) • Utlånsvekst inkl. avlastning til kredittforetak 5,4 % (7,9 %) • Innskuddsvekst 7,2 % (3,0 %) • Resultat før skatt 626 mill. kroner (597) • Egenkapitalavkastning 11,9 % (12,6 %) • Ren kjernekapital forholdsmessig konsolidert 17,42 % (17,01 %) År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 51
Page 52
Bankens virksomhet i 2025 Banken oppnådde en god utlånsvekst i 2025, med 1.859 mill. kroner i netto utlånsvekst. Utlånsveksten inklusiv avlastning til kredittforetak ble 5,4 %, mot 7,9 % i 2024. Resultat før skatt ble 626 mill. kroner, som er tidenes beste resultat. Banken er både direkte og indirekte medeier i mange selskaper i SpareBank 1 alliansen, og samarbeider bredt med disse i konsernets operative virksomhet. Samarbeidsavtalen som ble signert med LO tilbake i 2019, har gitt banken tilgang til mange nye kunder og økt mersalg, også i 2025. Det har gjennom året vært et rekordstort aktivitetsnivå utad i markedet. Banken tar samfunnsengasjementet på alvor, og er en aktiv støttespiller for svært mange aktiviteter og arrangement. Banken gjennomførte i 2024 et lønnsomhetsprogram, og det er gjennom året iverksatt mange prosjekter og prosesser for å videreutvikle og forbedre bankens virksomhet. I løpet av driftsåret har banken avviklet et kontor. I 2025 har banken styrket satsingen på bærekraft og økonomisk kriminalitet (antihvitvask og svindelbekjempelse), og økt investeringene innen teknologi. Banken har i driftsåret hatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis SNOR for ansatte i konsernet. Ratingbyrået Scope Ratings GmbH offentliggjorde den 30. oktober 2025 en oppdatert rating av banken og bankens gjeld. SpareBank 1 Nordmøre opprettholder sin utsteder-rating «A-» med «Stable outlook». Bankens senior usikrede gjeld opprettholdt også rating «A-» med «Stable outlook». Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR. Resultatutvikling, inntekter, kostnader og nedskrivninger Konsernet fikk i 2025 et resultat før skatt på 626 mill. kroner, mot 597 mill. kroner i 2024. Netto renteinntekter ble 709 (682) mill. kroner, som er 1,88 % (1,87 %) av gjennomsnittlig forretningskapital. Netto provisjons- og andre inntekter utgjorde 280 (249) mill. kroner i 2025. Netto avkastning fra finansielle eiendeler inklusive resultatandeler og utbytter ble 120 (163) mill. kroner i 2025. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 52
Page 53
Inntektsprofil - konsern 339339 467467 625625 682682 709709 236236 237237 222222 249249 280280 5757 9595 4141 163163 120120 Netto renteinntekter Netto prov og andre inntekterNetto avk finansielle invest 2021 2022 2023 2024 2025 0 250 500 750 1 000 1 250 Banken oppnådde en utlånsvekst inklusiv avlastning til kredittforetak i 2025 på 5,4 %. Dette er noe lavere enn i 2024, da utlånsveksten var 7,9 %. Innskuddsvekst var i 2025 7,2 %, som er høyere enn innskuddsveksten for 2024, som var 3,0 %. Grønne utlån Banken vedtok i desember 2022 en ny bærekraftstrategi, hvorav et av målene er å doble utlån til grønne boliger i strategiperioden 2023 - 2025. Grønne utlån i privatmarkedet utgjorde 374 mill. kroner ved starten av 2023, og utgjør 1.262 mill. kroner ved utgangen av 2025. Bankens mål for bedriftsmarkedet er at grønn portefølje skal økes med 7 prosent årlig i samme strategiperiode. Grønn portefølje for bedriftsmarked defineres som utlån som kvalifiserer i henhold til vårt grønne obligasjonsrammeverk. For 2025 utgjør økningen på bedriftsmarkedet 4 prosent. Driftskostnader Sum driftskostnader i 2025 utgjorde 455 (418) mill. kroner, som er 1,55 prosent (1,49) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Kostnadsprosenten for morbanken er 39,9 prosent (40,8) og for konsernet 41,0 prosent (38,2). Tross økte investeringer innen teknologi, høy generell prisvekst og relativt høy lønnsvekst i 2025, er de totale kostnadene i konsernet redusert i forhold til 2024. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 53
Page 54
Regnskaps- og rådgivningsvirksomheten i konsernet har en ulik forretningsmodell enn banken, og dette gir seg utslag i kostnadsprosent for konsern. Målet for konsernet er i sum å ha et konkurransedyktig kostnadsbilde i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med. Mill. kr Driftskostnader og Kostnadsprosent 422422 381381 425425 418418 45545566,7 %66,7 % 47,7 %47,7 % 47,8 %47,8 % 38,3 %38,3 % 41,0 %41,0 % Driftskostnader Kostnadsprosent 2021 2022 2023 2024 2025 0 100 200 300 400 500 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Nedskrivning på utlån og garantier Fremtidig tapsnivå beregnes med bakgrunn i sannsynlighet for mislighold, tap gitt mislighold og beregnet eksponering ved mislighold. Noen av parametere i disse beregningene simuleres basert på sikkerhetsverdier og forventninger til prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter. Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsledighet samt forventet prisutvikling i eiendom. Ledelsens estimater og skjønnsmessige vurderinger om forventet utvikling for misligholds- og tapsnivå ble i stor grad basert på makroprognoser fra Pengepolitisk rapport 4/2025 for forventet scenario. Mot slutten av 2025 er rentebanen noe hevet. Valg av scenarioer og vekting av disse gjennomgås jevnlig i en intern arbeidsgruppe bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i makrobildet. Forutsetningene for nedsidescenarioet er basert på stresstesten til Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2025. Forutsetningene for oppsidescenarioet er en antagelse om fortsatt lav ledighet og en reduksjon i rentenivået mot en langsiktig rente på om lag 3 prosent. Ved utgangen av 2025 vektes forventet scenario med 80 prosent, nedsidescenarioet med 10 prosent og oppsidescenarioet med 10 prosent. Vektingen er lik for både År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 54
Page 55
bedriftsmarkedsporteføljen og personmarkedsporteføljen, og reflekterer usikkerheten knyttet til den økonomiske utviklingen fremover. Scenariovektingen er uforandret fra forrige årsskifte. Mill. kr Tap i prosent av Brutto utlån 0,13 %0,13 % 0,09 %0,09 % 0,17 %0,17 % 0,23 %0,23 % 0,08 %0,08 % 2021 2022 2023 2024 2025 0,00 % 0,05 % 0,10 % 0,15 % 0,20 % 0,25 % Nedskrivning på utlån og garantier i prosent av brutto utlån inkludert kredittforetak utgjør 0,08 prosent i 2025, som er en reduksjon på 0,15 prosent-poeng fra 2024. Mislighold ut over 90 dager av brutto utlån utgjorde 0,41 prosent pr. 31.12.2025, som er 0,50 prosent- poeng reduksjon fra pr. 31.12.2024. I hovedsak er noe høyere andel nedskrivninger og mislighold knyttet til noen få kjente engasjement innen bedriftsmarkedet. Banken vurderer sikkerhetene for disse som gode, og engasjementene følges tett. Det er bokført nedskrivninger på utlån og garantier med 28 mill. (78) kroner i 2025. Pr. 31. desember 2025 utgjør bankens avsetninger til tap på utlån og garantier: Nedskrivninger trinn 1 25 mill. kr Nedskrivninger trinn 2 44 mill. kr Nedskrivninger trinn 3 51 mill. kr Nedskrivninger totalt 120 mill. kr Styret anser nedskrivningene for å være forventningsrette sett i forhold til tapsrisikoen og sannsynligheten for dette. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 55
Page 56
Det er i 2025 ikke aktivert kostnader vedrørende forskning og utvikling. Slike aktiviteter utføres i hovedsak i SpareBank 1 Utvikling DA. SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et foreløpig resultat før skatt på 5.502 (2.904) millioner kroner og 4.307 (2.202) millioner kroner etter skatt. Majoritetsandelen av resultatet var 2.390 (1.050) millioner kroner. Fremtind Holding konsern har økt sitt resultat med 62 prosent, og er den største resultatbidragsyteren i SpareBank 1 Gruppen konsern. Det har vært et år med godt forsikringsresultat grunnet lavere skadefrekvens på motor PM og BM, og hus PM. Det er også økte premieinntekter mot samme periode i fjor. Det har også vært bedre løpende avkastning på renteporteføljen sammenlignet med fjoråret. Kredinor konsern har også betydelig resultatforbedring sammenlignet med i fjor blant på grunn av økte inntekter innen portefølje, høyere inndrivning av porteføljer og høyere oppskrivning av porteføljer. Annualisert egenkapitalavkastning ble 18,6 prosent (11,9). Endringer i SamSpar-alliansen i april 2025: kjøp av eierandeler i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 SamSpar AS SamSpar-alliansen består av de 8 lokale sparebankene SpareBank 1 Gudbrandsdal, SpareBank 1 Hallingdal Valdres, SpareBank 1 Helgeland, SpareBank 1 Lom og Skjåk, SpareBank 1 Nordmøre, SpareBank 1 Ringerike Hadeland, SpareBank 1 Østfold Akershus, og SpareBank 1 Sogn og Fjordane. Per 31.12.2024 hadde bankene en samlet forretningskapital på 312 mrd. kroner og et samlet utlånsvolum på 267 mrd. kroner. Som deltakere i SamSpar-alliansen inngår bankene i et strategisk samarbeid om finansielle og ikke- finansielle tjenester og produkter, herunder også som deltakere i SpareBank 1-alliansen. Bankene eier i fellesskap SamSpar-selskapene Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og SpareBank 1 SamSpar AS, der eierbrøken er ulik i de tre felleseide selskapene. Etter forhandlinger ble det den 9. april 2025 inngått avtale mellom SamSpar-bankene om en reallokering av eierandeler i de felleseide selskapene, der SpareBank 1 Nordmøre kjøpte seg opp. Transaksjonen ble gjennomført den 15. april 2025. Med bakgrunn i dette eier nå SpareBank 1 Nordmøre 12,48 prosent i Samarbeidende Sparebanker AS, 12,61 prosent i SpareBank 1 SamSpar AS og 13,27 prosent i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA. Dette tilsvarer en indirekte eierandel på 2,43 prosent i SpareBank 1 Gruppen AS og 2,39 prosent i SpareBank 1 Utvikling DA. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 56
Page 57
Transaksjonene innebærer at SpareBank 1 Nordmøre i sum investerte 136 mill. kroner i de tre SamSpar-virksomhetene. Som en følge av disse transaksjonene ble ren kjernekapitaldekning redusert med om lag 0,3 prosentpoeng i andre kvartal 2025. Økt eierskap i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS I april 2025 kjøpte banken aksjer i SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS fra SpareBank 1 Sør-Norge AS, og økte med dette eierandelen fra 11,25 prosent til 13,05 prosent. Transaksjonen medførte en reduksjon i ren kjernekapitaldekning med om lag 0,15 prosentpoeng i andre kvartal 2025. Datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid Informasjon om datterselskaper, bankstruktur og strategisk samarbeid er beskrevet i eget temakapittel i årsrapporten, «Om banken, virksomheten og alliansen». Bankens investeringer i Samarbeidende Sparebanker AS (SpareBank 1 Gruppen AS) er i morbanken ført til kostpris, og i konsernregnskapet etter egenkapitalmetoden. Morbank og konsernregnskapstall Forskjellen mellom resultat- og balansetall for morbank og konsern skyldes hovedsakelig bankens deltagelse som aksjonær i selskaper i SpareBank 1-alliansen (Samarbeidende Sparebanker AS m.fl.). Disse eierpostene er vurdert å inngå i felleskontrollert virksomhet og blir i konsernregnskapet regnskapsført etter egenkapitalmetoden. Dette innebærer at regnskapsført verdi på aksjepostene bestemmes av utvikling i egenkapital i de underliggende selskap og at banken hvert år regnskapsfører sin prosentvise andel av resultat etter skatt som inntekter av eierinteresser. Eierinteressen i Samarbeidende Sparebanker gjenspeiler de økonomiske resultatene i SpareBank 1 Gruppen AS og øvrige allianseselskaper. Banken har regnskapsført et positivt resultatelement på 54 mill. kroner i 2025 mot 84 mill. kroner i resultatbidrag for 2024. Datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS oppnådde en omsetning på 91 mill. kroner i 2025 mot 87 mill. kroner i 2024. Resultatbidraget fra selskapet før skatt er 17 mill. kroner, som i 2024 var 3 mill. kroner. Disponering av årets overskudd Morbankens resultat før skatt er 555 mill. kroner, etter skatt resultatet 438 mill. kroner for 2025. Morbankens overskudd er anvendt som følger: År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 57
Page 58
Overført til gavefond 50 mill. kr Avsatt til utbytte 100 mill. kr Overført til utjevningsfond 47 mill. kr Overført til eierne av fondsobligasjon 30 mill. kr Overført til sparebankens fond 211 mill. kr Sum disponering 438 mill. kr SpareBank 1 Nordmøre har en målsetning om at mellom 50 prosent og 70 prosent av eierkapitalens andel av overskuddet utbetales som utbytte. Dette forutsatt at soliditeten er på et tilfredsstillende nivå. Styret foreslår å utbetale et kontantutbytte på kr 11,00 per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer 68,0 % av egenkapitaleiernes andel av resultatet i morbanken. Bankens egenkapitalbevis (SNOR) Bankens eierandelskapital består av 9.061.837 egenkapitalbevis pålydende kr 100, totalt 906,2 mill. kroner. Eierbrøken per 31. desember 2025 er 35,9 prosent. Banken har i sum 1.920 egenkapitalbeviseiere ved utløpet av driftsåret. Med en børskurs per årsskiftet på 175,02 kroner per egenkapitalbevis er bankens samlede børsverdi 1.586 mill. kroner. Se eget kapittel i årsrapport 2025 om bankens egenkapitalbevis. Balanseutvikling Konsernets forvaltningskapital var ved årsskiftet 30,3 mrd. kroner. Forretningskapitalen (forvaltningskapitalen med tillegg av lån formidlet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) er 41,8 mrd. kroner. Utlån til kunder på egen balanse utgjør totalt 24.902 mill. kroner. I tillegg har banken en låneportefølje på 11.325 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Boligkreditt AS og 219 mill. kroner som forvaltes av SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken opplevde solid vekst i utlån i 2025. Økningen ble 1.859 mill. kroner, og dette utgjør en vekst på 5,4 prosent. Banken har arbeidet målrettet for å styrke markedsandelen, og imøtekomme kundenes behov i markedsområdet. Kredittgivningen har i hovedsak skjedd etter samme retningslinjer som i 2024. Innskudd fra kunder utgjør totalt 18.752 mill. kroner. Innskuddsveksten i driftsåret ble 1.260 mill. kroner, og dette tilsvarer en vekst på 7,2 prosent. Bankens innskuddsdekning er 51,5 prosent av brutto utlån inklusive kredittforetak. Banken har tilført regionen betydelige midler via løpende markedsfinansiering. Ved årsskiftet beløp dette seg til 6.042 mill. kroner i senior obligasjonsfinansiering samt 541 mill. kroner i ansvarlige lån. Konsernets beholdning av verdipapirer utgjorde ved årsskiftet 3.702 mill. kroner. Av dette var aksjeporteføljen 1.631 mill. kroner, hvorav 1.132 mill. kroner er ført til virkelig verdi. Hele obligasjonsporteføljen på 2.071 mill. kroner er ført til virkelig verdi. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 58
Page 59
Ved utløpet av driftsåret er konsernets egenkapital (eksklusive fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital) 4.182 mill. kroner. Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital utgjør ved årsskiftet 428 mill. kroner. Banken har en ren kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, på 17,42 prosent, mot 17,01 prosent etter 2024. Regulatorisk krav er 15,24 %. Uvektet kjernekapitaldekning, forholdsmessig konsolidert, er 9,24 prosent mot 9,00 prosent året før. Marked Personmarked 2025 har vært et år preget av økonomisk normalisering etter flere år med høy inflasjon, renteoppgang og betydelig usikkerhet i det makroøkonomiske bildet. For SpareBank 1 Nordmøre har personmarkedet fortsatt å spille en sentral rolle i bankens samlede verdiskaping, med solid vekst, forbedret kundetilfredshet og økt etterspørsel etter helhetlige finansielle tjenester. Vårt hovedfokus har vært å levere trygghet, relevans og gode kundeopplevelser til eksisterende og nye personkunder. Markedsutvikling og rammebetingelser 2025 ble preget av: • Gradvis rentenedgang gjennom året, noe som bidro til større aktivitet i boligmarkedet. • Stabilisering i husholdningenes konsum etter to krevende år. • Økende etterspørsel etter sparing, fondsprodukter og trygghetsprodukter som forsikring. • Fortsatt digitalisering av finansielle tjenester, med sterk vekst i bruk av mobilbank og selvbetjeningsløsninger. SpareBank 1 Nordmøre har i dette bildet hatt konkurransedyktige produkter, høy tilgjengelighet og et sterkt lokalt fotavtrykk. Dette har bidratt til å styrke vår posisjon i regionen. Kundebase og kundeutvikling Personmarkedet opplevde god tilstrømning av nye kunder i 2025, både gjennom flytting til regionen, økt synlighet i markedet og målrettet salgsarbeid. Sentralt i utviklingen: • Antall nye personkunder økte sammenlignet med 2024. • Økt vekst i unge kunder (18–34 år), særlig innen boligkjøp og sparing. Vi ser at unge førstegangsetablerere har behov for en bank som gir helhetlig økonomisk rådgivning i forbindelse med kjøp av bolig. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 59
Page 60
• Høy kundelojalitet, styrket ytterligere gjennom bedre integrerte digitale tjenester, proaktiv rådgivning og fysisk tilstedeværelse. Kundetilfredsheten har vist en positiv utvikling, og banken har opplevd gode tilbakemeldinger fra kundene i forhold til tilgjengelighet, rådgivningskvalitet og produktbredde. Økonomiske nøkkeltall • Utlånsvekst PM: 5,2 prosent • Innskuddsvekst PM: 9,2 prosent • Høy etterspørsel etter breddeprodukter og vekst innenfor bankens provisjonsinntekter. • Risikoprofil i utlånsportefølje på et lavt og stabilt nivå. Totalt mislighold i porteføljen på godt under ramme på 0,75 prosent. 2025 ble et år med balansert og lønnsom vekst i personmarkedet, til tross for høy konkurranse og et marked i endring. Finansiering Finansiering av bolig og bil er viktig drivere og viktige produkter for kundene våre innenfor personmarked, og 2025 var preget av: • God etterspørsel etter billån. Samlet utlån til bilfinansiering til våre kunder på 220 millioner. • Brukbar fart i boligomsetningen. Spesielt innenfor bruktmarkedet. Samlet utlånsportefølje til bolig passerte 26 milliarder i løpet av 2025. • Høy etterspørsel etter grønne boliglån og energieffektive oppgraderinger av boliger. • Økende bruk av digitale søknadsprosesser og digitale kanaler, i god kombinasjon med personlig rådgivning rundt lånehendelsen. Saksbehandling, kvalitet og kundereiser ble ytterligere forbedret gjennom 2025. Kundene skal oppleve godt samspill og god rådgivning på tvers av bankens kanaler i forbindelse med lånesøknader til bil og bolig. Sparing og investering Sparing fikk en tydelig vekst i 2025. Kundene etterspør større trygghet og langsiktighet, og banken har hatt særlig god utvikling innen: • Aktiv forvaltning. Vi har bygd ut sparemiljøet i banken, og våre formuende kunder har respondert godt på vårt nye konsept. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 60
Page 61
• Pensjon og fondssparing. Vi ser at flere av våre kunder etterspør langsiktig sparing i fond, og det er også en økt bevissthet rundt pensjon og pensjonssparing. • Trygghetssparing og buffersparing. Raske renteoppganger tilbake i tid i kombinasjon med dyrtid, har økt forståelsen for behovet for å ha en økonomisk buffer. Våre rådgivere har hatt høy aktivitet mot kunder med behov for helhetlige økonomiske rådgivning, og andelen kunder med aktive spareavtaler i fond har økte betydelig gjennom 2025. Forsikring Forsikringsområdet er en viktig komponent i vårt verdiforslag til våre kunder. Det å sikre forutsigbarhet og trygget dersom noe skulle skje, er en viktig bærebjelke i den enkeltes privatøkonomi. Vi har gjennom 2025 opplevd: • Et solid år innenfor salg av skadeforsikring. Akkumulert salg på 62 millioner kroner, noe som er godt foran mål på 55 millioner. Vi har hatt et månedlig salg på mellom 4,3 millioner og 5,9 millioner gjennom året. Dette har også medført en meget god bestandsutvikling i porteføljen. • Det jobbes solid i teamet med skadespesialister, og samspillet mellom rådgiverne i kontornettet og spesialistene fungerer svært bra. • Meget godt salg av personforsikring gjennom året. Samlet salg på 8,3 millioner i 2025. Vi har lyktes svært godt med rådgivning og synliggjøring av behovet for personforsikring gjennom året, noe som har gitt gode kundeopplevelser og en solid vekst i porteføljen. • Lav kundeavgang innenfor eksisterende forsikringsportefølje både innenfor personforsikring og skadeforsikring. Vi ser at vi i stor grad har lojale kunder, som setter pris på god rådgivning og tett oppfølging. Vår rådgivning og vårt verdiforslag har i 2025 bidratt til at våre kunder opplever økt trygghet i dag og i fremtiden. Digitalisering og kundereiser 2025 var et år med betydelig fremdrift innen digital utvikling. Viktige områder: • Våre kunder har Norges beste mobilbank, og videre utvikling innenfor bankens selvbetjeningsløsninger har fortsatt gjennom året. • Økt bruk av digitale kundemøter. Man har muligheten til å få et kundemøte med rådgiver uavhengig av hvor i landet man bor. • Integrasjon av nye verktøy som gir rådgiverne bedre beslutningsstøtte. • Effektivisering gjennom ytterligere forbedring av rutiner, saksflyt og kanalsamspill. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 61
Page 62
Dette har gitt både økt kundetilfredshet og lavere intern ressursbruk. Rådgivning og organisasjon Rådgiverne i personmarkedet har levert sterke resultater i 2025. Fokusområder har vært: • Kompetanseheving innenfor helhetlig økonomisk rådgivning, med vekt på boliglånshendelsen. • Mer tverrfaglig samarbeid mellom forretningsområdene internt i banken. Dette er en forutsetning for effektivitet og flyt internt. • Kunstig intelligens benyttes i stadig større grad for å effektivisere arbeidshverdagen til rådgiverne og for å skape kundeverdi. Dette er en utvikling som vil fortsette framover. • Bedre kapasitetsstyring og effektiv bruk av menneskelige ressurser på riktig sted i kundereisene. • Tydelig tilstedeværelse lokalt, kombinert med en effektiv direktebank og gode digitale løsninger. Organisasjonen er godt rustet for videre vekst inn i 2026. Bærekraft Bærekraft har hatt en sentral plass i 2025: • Vi har opplevd en økende etterspørsel etter grønne produkter. • Kundene etterspør i større grad rådgivning rundt fornuftige grep for energieffektivisering av sine boliger. • Framover har vi behov for en fortsatt videreutvikling av ESG-kompetansen blant bankens rådgivere. Som lokal bank er bærekraft en integrert og viktig del av vårt samfunnsoppdrag. Fremtidsutsikter for 2026 Inn i 2026 forventer vi: • Stabil videre vekst i personmarkedet. • Økt kundeaktivitet drevet av bedre økonomisk handlingsrom. • Ytterligere digitalisering og automatisering. • Fortsatt etterspørsel etter helhetlig privatøkonomisk rådgivning. Mennesker går ikke av moten, og våre kunder ønsker dialog med en rådgiver når større økonomiske avgjørelser skal tas. 2025 var et godt år innenfor personmarkedet i SpareBank 1 Nordmøres. Vi har en klar ambisjon om å videreføre dette. Våre kunder skal oppleve god rådgivning, god service og smidige løsninger også gjennom 2026. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 62
Page 63
Bedriftsmarked Banken er en viktig støttespiller i utviklingen av lokalt næringsliv, og virksomheten er rettet mot små og mellomstore bedrifter. Kompetente rådgivere innen fagfeltene finans, cash management, plassering, pensjon og forsikring, kombinert med bransje- og lokalkunnskap er vår styrke. Utlånsvolumet til bedriftsmarkedet økte med 540 mill. kroner i 2025. Dette gir en vekst på 6,1 % (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt). Pr. 31.12.2025 var samlede utlån til bedriftsmarkedet (inkludert avlastning til SpareBank 1 Næringskreditt) 9.481 mill. kroner. Den samlede utlånsveksten til bedriftsmarkedet i Norge var 2,9 prosent i 2025 (kilde SSB: K2, ikke finansielle foretak). Finansiering gjennom leasingavtaler viser en økning fra 2024 til 2025. Det ble inngått nye leasingavtaler for 222 mill. kroner i 2025 mot 185 mill. kroner i 2024. Innskuddene fra bedriftsmarkedet og det offentlige utgjorde 4.675 mill. kroner pr 31.12.2025, noe som er en økning i innskuddsvolum på 5,4 prosent eller 241 mill. kroner. Økning fra offentlige kunder var 86 mill. kroner, og økning fra øvrige bedriftskunder var 155 mill. kroner. Også i 2025 har vi opplevd stor etterspørsel etter våre produkter innen skadeforsikring og pensjon. Vår skadeforsikringsportefølje innen bedriftsmarked økte med 19,9 prosent til 57,8 mill. kroner og den årlige premieinnbetalingen innen pensjonssparing hos våre bedriftskunder økte med 23,0 prosent. SpareBank 1 Nordmøre sin analyse «Markedstemp» som ble gjennomført i oktober 2025, viste fortsatt store variasjon mellom de ulike næringene i Møre og Romsdal. Eksportnæringer som havbruk, fiskeri og oljeservice har hatt god drahjelp av svak kronekurs, mens bygg og anlegg har vært påvirket negativt av både økte byggekostnader og et relativ høyt rentenivå. Innenfor bygg og anlegg er det spesielt boligbygging som preges av svært lav etterspørsel. Regnskapsanalyse (regnskapstall for 2024) er en del av analysen, og tar for seg alle aksjeselskap med omsetning over 1 mill. kroner i fylket. I sum viser analysen en relativ svak omsetningsvekst på 3,0 prosent i 2024, mot 4,6 prosent i 2023 og hele 13,5 prosent i 2022. Variasjonen mellom næringene gjenspeiler seg også i Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse (4/2025 fra 18.12.2025). • Boliginvesteringene ventes å ta seg opp fra 2026, men ikke like mye som ble anslått i den foregående pengepolitiske rapport. Boliginvesteringene falt med om lag 30 prosent fra starten av 2022 og frem til utgangen av 2024, men tok seg noe opp gjennom 2025. Bygg- og anleggsbedriftene i det regionale nettverk venter nedgang i aktiviteten de nærmeste kvartalene. • Investeringene i olje- og gassnæringen har økt mye de to siste årene som følge av oljeskattepakken og høye priser på olje og gass. Fra 2026 anslås det at investeringene vil avta og falle de neste tre årene. Hovedsakelig kommer dette av at pågående utbygginger vil falle fra rundt År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 63
Page 64
110 milliarder kroner i 2025 til nær null i 2028. Flere oljeselskap har annonsert igangsetting av mange prosjekter framover, men trolig vil ikke disse prosjektene kompensere fullt ut for nedgangen i pågående utbyggingsprosjekt. • Eksporten fra fastlandsbedriftene har økt markert siden 2021. Veksten har i stor grad vært drevet av svekkelsen av kronekursen frem mot sommeren 2023, noe som blant annet har medført økt turisme og vært høy aktivitet i oppdrettsnæringen. • Bedriftene i Regionalt nettverk ser for seg at omsetningen av varige konsumgoder vil øke videre. En del bedrifter både innen varehandel og tjenesteyting rettet mot husholdningene peker på at økt kjøpekraft vil bidra til videre oppgang i etterspørselen fra husholdningene NHO sin bransjeforening Boligprodusentene har publisert tall for nye boliger i 2025. Disse viser at etterspørselen etter nye boliger var på et historisk lavt nivå i 2024, men har bedret seg noe gjennom 2025. Totalt antall igangsatte nye boliger i 2025 er 15.542 boenheter, som er 12 prosent over 2024, men 44 prosent under beregnet boligbehov på 27.765 enheter. Trenden i disse tallene er også representativ for Møre & Romsdal og Trøndelag, men viser en noe lavere vekst fra 2024 til 2025. Investeringsanslagene fra SSB i 4. kvartal 2025 i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass for 2025 er 275 milliarder kroner. Anslaget for investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass for 2025 indikerer en nominell vekst på hele 7,3 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2024. Investeringsanslagene for 2026 er oppgitt til om lag 249 milliarder kroner, noe som i så fall vil gi en nedgang på 9,5%. I historisk sammenheng har oljeprisen holdt seg relativt stabil gjennom 2025, med priser som har variert mellom 60 og 80 USD/fat (Brent Spot). Trenden gjennom året er derimot synkende med en start på året rundt 80 USD/fat og slutt på rundt 60 USD/fat. Gjennomsnittlig oljepris (Brent Crude Oil) i 2025 ble 68 USD/fat mot 81 USD/fat året før. Gjennom å utnytte opparbeidet erfaring og teknologi fra olje og gass har næringen hatt en positiv forventning til første konsesjonsrunde innen havbunnsmineraler. Utlysning av denne konsesjonsrunden ble først satt på vent i 2024 og 2025 og etter forhandlingene i Stortinget om statsbudsjettet for 2026 har dagens regjering besluttet å ikke lyse ut første konsesjonsrunde i denne stortingsperioden (2025-2029). Norsk sjømat hadde nok er sterkt år i 2025 med ny rekord i eksportverdi. I sum ble det eksportert sjømat for 181,5 mrd. kroner, noe som er en økning på om lag 3,6 prosent fra 2024. Dette er en høyere veksttakt enn det som var i 2024, men lavere enn det som har vært normalt de foregående årene. Den norske kronen har vært relativ stabil mot Euro gjennom 2025 med kurs rundt 11,80 (NOK/EURO) både ved starten året og ved utgangen av året. Når det gjelder USD har den norske kronen styrket seg vesentlig gjennom året. Ved starten av 2025 hadde vi en kurs for NOK/USD på rundt 11,40, mens vi avsluttet året med en kurs på 10,08. April måned var en svært krevende måned i valutamarkedet hvor både NOK/EURO og NOK/USD var svært volatil etter at USAs president annonserte nye tollsatser på “Liberation Day” 2. april. Effekten av styrket norsk krone mot USD og effekten av tollsatser på eksport til USA har gitt negative effekt på eksport mot USA ved overgangen til 2026. Bl.a. viser tall for Norsk sjømateksport til USA svært negative tall i januar 2026. Eksportverdien har sunket fra 1,48 mrd. kroner til 0,94 mrd. kroner fra 2025 til 2026 (nedgang på 36,5 prosent). År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 64
Page 65
For villfanget fisk har 2025 vært preget av lavere fiskerikvoter og meget gode priser på flere fiskearter. Blant annet har kilopris på fryst torsk steget fra omlag 80 kr/kg tidlig på året til 107 kr/kg ved utgangen av året. Innenfor skalldyr er det snøkrabbe som har hatt den mest positive utviklingen etter at kvoteregimet ble endret, her har eksportverdien økt fra 0,72 milliarder kroner i 2024 til 1,64 mrd. kroner i 2025. Inn mot 2024 var det knyttet stor usikkerhet rundt havbruksnæringens investeringsvilje etter innføring av grunnrenteskatt. Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt i Stortinget i mai 2023, og skattesatsen ble lavere enn næringen først fryktet med en endelig vedtatt sats på 25 prosent. Våren 2023 anslo Finansdepartementet at grunnrenteskatten på havbruk ville generere 16-17 mrd. kroner i 2023. I statsbudsjettet høsten 2023 ble anslaget nedjustert til omtrent 5 mrd. kroner. I 2023 ble det innbetalt 868 mill. kroner i grunnrenteskatt på havbruk etter fradrag på produksjonsavgift. I 2024 hadde inntektene fra grunnrenteskatten sunket ytterligere, til i underkant av 467 mill. kroner. 2023 var preget av en avventende investeringsvilje, men gjennom 2024 og 2025 ser det ut til at næringen har tilpasset deg den nye grunnrenteskatten og at investeringsviljen er tilbake. Bl.a. viser dette seg gjennom stadig flere offensive internasjonale aktører som investerer i leverandørindustrien til havbruk. Det er registrert 187 konkursåpninger i Møre og Romsdal i 2025, mot 205 i 2024 og 194 i 2023. Høyere renter har skapt noen utfordringer innen kapitalintensive næringer bl.a ser man at antall konkurser har doblet seg inne eiendomsvirksomhet fra 2024 til 2025. Antall konkurser innenfor eiendomsvirksomhet i Møre og Romsdal var 24 i 2025, 12 i 2024 og 9 i 2023. Dette er en trend som man også ser på landsbasis. Innenfor bygg og anlegg har Møre og Romsdal også samme trenden som på nasjonalt nivå, hvor antall konkurser er lavere i 2025 enn i 2024. Antall konkurser innenfor bygg og anlegg i Møre og Romsdal var 41 i 2025, 55 i 2024 og 51 i 2023. Risikoprofilen i bankens bedriftsmarkedsportefølje er moderat, men har økt noe gjennom 2024 og 2025, og da spesielt innenfor eiendomsutvikling samt bygg og anlegg. Banken har fortsatt god diversifisering i bedriftsmarkedsporteføljen. For å bidra til næringsutvikling i vår region har banken egen gründer-koordinator som jobber spesielt mot nyetablerte bedrifter. Våre beslutningstakere sitter lokalt og dette gir en effektiv saksbehandlingsprosess med god responstid. Sparebankenes rolle for lokalt næringsliv framheves spesielt i en rapport som Menon Economics publiserte i desember 2024 (kilde: Sparebankforeningen.no). Rapporten retter søkelyset mot sparebankenes rolle i markedet for bedriftslån og deres betydning for norsk næringsliv. Den viser at sparebankene står for over 50 prosent av antall bedriftslån i Norge, med en spesielt sterk tilstedeværelse utenfor de store byene. Videre viser analysene at sparebankene i større grad gir lån til små og mellomstore bedrifter: Bedrifter som får lån fra sparebanker, innvilges i gjennomsnitt 24 prosent større lån sammenlignet med lån fra andre banker til tilsvarende bedrifter. I tillegg opplever bedrifter som får lån fra År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 65
Page 66
sparebanker høyere vekst i omsetning fem år etter at lånet er gitt, uten at det medfører økt risiko for bankene eller dårligere lønnsomhet for bedriftene. Soliditet – kapitaldekning Kapitaldekningsregelverket bygger på 3 pilarer: Pilar 1: Minstekrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Krav til vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Offentliggjøring av finansiell informasjon etter CRR/CRD IV forskriften. SpareBank 1 Nordmøre benytter standardmetoden for kredittrisiko og basismetoden for operasjonell risiko. Finanstilsynet har fastsatt bankens pilar 2-krav til 2,2 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Banken skal i hht normal 3 års syklus ha ny prosess for fastsettelse av pilar 2 krav med Finanstilsynet i 2026. Krav til kapitaldekning 4,50 %4,50 % 4,50 %4,50 % 4,50 %4,50 % 1,50 %1,50 % 1,50 %1,50 % 2,00 %2,00 % 2,50 %2,50 % 2,50 %2,50 % 2,50 %2,50 %4,50 %4,50 % 4,50 %4,50 % 4,50 %4,50 %2,50 %2,50 % 2,50 %2,50 % 2,50 %2,50 % 1,24 %1,24 % 1,65 %1,65 % 2,20 %2,20 % 1,50 %1,50 % 1,50 %1,50 % 1,50 %1,50 % Ren kjernekapital Kjernekapitaldekning Kapitaldekning Kapitalbevaringsbuffer Systemrisikobuffer Motsyklisk buffer Pilar II Kapitalkravsmargin Ren kjerne Kjernekapital Kapitaldekning 0,00 % 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % 14,00 % 16,00 % 18,00 % 20,00 % 22,00 % 24,00 % Minstekravet til ren kjernekapitaldekning i pilar 1 er på 4,5 prosent, mens kravet til kjernekapitaldekning og total kapitaldekning er henholdsvis 6 prosent og 8 prosent. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 66
Page 67
Dette gir, inkludert buffere og pilar 2-krav, regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning på 15,24 prosent, kjernekapitaldekning på 17,15 prosent og total kapitaldekning på 19,70 prosent. SpareBank 1 Nordmøre sitt mål for ren kjernekapitaldekning er 1,5 prosentpoeng ut over gjeldende regulatorisk krav til ren kjernekapitaldekning (kapitalkravsmargin på 1,5 prosent). Kapitaldekning forholdsmessig konsolidert 15,24 %15,24 % 16,74 %16,74 % 17,42 %17,42 % 1,91 %1,91 % 1,91 %1,91 % 2,20 %2,20 %2,55 %2,55 % 2,55 %2,55 % 2,74 %2,74 %1,50 %1,50 % Ren kjernekapital Hybridkapital Ansvarlig kapital Kapitalkravsmargin Regulatorisk krav til kapitaldekning Styrets mål Rapportert kapitaldekning 31.12.2025 0,00 % 2,00 % 4,00 % 6,00 % 8,00 % 10,00 % 12,00 % 14,00 % 16,00 % 18,00 % 20,00 % 22,00 % 24,00 % Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent. Kapitalkravsmarginen til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 4 prosentpoeng ut over regulatorisk krav. Mål for uvektet kjernekapitalandel utgjør da 7 prosent. Forholdsmessig konsolidering Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres for eierandeler i følgende SpareBank 1 Nordmøre eierandeler i alliansen, eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Kredittbanken ASA og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 67
Page 68
Forholdsmessig konsolidering 31.12.2025 31.12.2024 Ren kjernekapital 3.749 3.442 Kjernekapital 4.223 3.854 Ansvarlig kapital 4.813 4.371 Totalt beregningsgrunnlag 21.527 20.238 Ren kjernekapitaldekning 17,42 % 17,01 % Kjernekapitaldekning 19,62 % 19,04 % Kapitaldekning 22,36 % 21,60 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 9,24 % 9,00 % Banken soliditet vurderes å være tilfredsstillende. Risikostyring Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Nordmøre er å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. Styret har gjennom sin strategiplan vedtatt rammebetingelser for risikoen knyttet til bankens drift. Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under bankens strategiske utvikling og måloppnåelse for å bidra til å sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Styret har vedtatt strategi for risiko– og kapitalstyring for SpareBank 1 Nordmøre. Dokumentet definerer det overordnede rammeverket for risikostyring og skal bidra til at banken har en effektiv kapitalanskaffelse og anvendelse opp mot strategiske mål og bidra til at bankens kapitaldekning er på et tilfredsstillende nivå. Banken utarbeider årlig en kapitalplan i henhold til regulatoriske krav som skal sikre langsiktig og effektiv kapitalstyring. Prognosen tar utgangspunkt i en forventet utvikling hvor bankens strategiske mål hensyntas, og det utarbeides i tillegg en prognose for et scenario med en alvorlig nedgangskonjunktur. Det utarbeides i tillegg til dette ulike stresstester. Banken har utarbeidet egne beredskapsplaner for krisehåndtering. Formålet med dette er å sette banken i stand til en effektiv krisehåndtering om kriser skulle oppstå. Banken skal drives med en moderat risikoprofil innenfor bankens forretningsområder. Med dette menes at en enkelthendelse ikke skal kunne true bankens finansielle stabilitet. Styret er ansvarlig for å påse at SpareBank 1 Nordmøre har en ansvarlig kapital som er forsvarlig i forhold til ønsket risikoprofil og myndighetssatte krav. Styret fastsetter overordnede målsettinger herunder overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen. Risikostyringsfunksjonen rapporterer kvartalsvis til styret. Administrerende direktør har ansvaret for risikostyringen. Det betyr at administrerende direktør er ansvarlig for at det innføres effektive risikostyringsfunksjoner, - rammeverk og systemer, og at risikoeksponeringen overvåkes. Forretningsområdene er ansvarlig for den daglige risikostyringen innenfor eget ansvarsområde og skal påse at risikostyring og –eksponering er innenfor de rammer og fullmakter som er fastsatt av styret eller administrerende direktør. Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft Det er et overordnet mål for SpareBank 1 Nordmøre å ha en ansvarlig og bærekraftig forretningsadferd som er i tråd med FNs bærekraftsmål og bidra til en bærekraftig omstilling i vårt År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 68
Page 69
markedsområde. Vi skal i vår virksomhet verken direkte eller indirekte medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller handlinger som kan oppfattes som uetiske. Banken ønsker å inspirere og bidra til at våre kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere tar bærekraftige valg. SpareBank 1 Nordmøre har vedtatt forretningsstrategi for 2026 –2028 hvor bærekraft er inkludert. Vårt bærekraftsarbeid skal bidra til at banken får en tilfredsstillende overgang mot et lavutslippssamfunn. Banken bidrar mest til dette gjennom den indirekte påvirkningen på en bærekraftig utvikling av kredittrisikoen i person og bedriftsmarkedsporteføljen. For flere detaljer, se kapittel Bærekraft og samfunn. SpareBank 1 alliansen har utviklet felles stresstestmodell for klimarisiko. Modellen analyserer hvordan klimahendelser påvirker risikoutviklingen og mulig kredittap i porteføljen. Stressmodellen er for klimarisiko er utviklet i samme teknisk løsning som våre modeller for IFRS 9 tapsestimat. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditetsrisiko og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko. Kredittrisiko Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede strategi, policy for kredittrisiko, bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. Kredittpolicyen for personmarkedet og bedriftsmarkedet fastsettes minimum årlig av styret. Bankens kredittpolicy fokuserer på risikosensitive måltall og rammer. Disse er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte styrer bankens risikoprofil på kredittområdet. Dette gjøres gjennom begrensninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, bransjer og enkeltkunder. Kredittpolicyen for personmarkedsavdelingen fastsetter en lav risikoprofil i porteføljen. For bedriftsmarkedsporteføljen fastsetter kredittstrategien en moderat risikoprofil. Kredittrisikoen i utlånsporteføljen er bankens største risiko. Hva gjelder mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til Note 11. Arbeidsledigheten i fylket målt ved helt ledige utgjorde 1,8 prosent ved utgangen av 2025, hvilket er under landsgjennomsnittet på 2,1 prosent. Det er tilfredsstillende aktivitet i regionen. Kvaliteten i utlånsporteføljene vurderes som tilfredsstillende, og banken har høyt fokus på risikohåndtering. Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er god, preges av godt sikrede engasjement i fast eiendom, og vurderes å ha lav risikoprofil. Bedriftsmarkedsporteføljen vurderes å ha en moderat risikoprofil. For ytterligere informasjon om mislighold og nedskrivninger etter IFRS 9 vises det til Note 11. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøres samlede kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse. Markedsrisiko Markedsrisikoen styres gjennom policy for markedsrisiko som gjennomgås minimum årlig av bankens styre. Styret setter i strategien rammer for bankens investeringer i aksjer, obligasjoner, samt rente- og valutaposisjoner. Strategien setter blant annet føringer for kvaliteten av bankens obligasjonsportefølje. Risikoeksponeringen og risikoutviklingen overvåkes løpende og rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 69
Page 70
Bankens likviditetsportefølje forvaltes av Odin Forvaltning AS med utgangspunkt i avtalt investeringsmandat. Deler av bankens markedsrisiko er knyttet til investeringer i obligasjoner, med 1.778 mill. kroner. Disse investeringene inngår i bankens likviditetsportefølje. I kvantifiseringen av risikoen knyttet til verdifall i denne porteføljen skiller banken mellom markedsrisikoen og misligholdsrisikoen knyttet til motparten. Misligholdsrisikoen kvantifiseres som kredittrisiko. Banken har månedlig oppfølging av Odin Forvaltning. Risikoaktivitetene knyttet til handel i valuta, renter og verdipapirer skjer innenfor de til enhver tid vedtatte rammer og fullmakter for slik eksponering. SpareBank 1 Nordmøre har svært lavt volum og minimal risiko i fremmed valuta. Virksomhetens inntekter skapes i størst mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til et stabilt inntjeningsbilde. Styret vurderer at SpareBank 1 Nordmøre samlede markedsrisiko er innenfor bankens risikotoleranse. Konsernets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen styres gjennom strategi for likviditetsrisiko med tilhørende beredskapsplaner, som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. I tillegg er det etablert en egen innskuddsstrategi. Strategiene revideres og behandles minimum årlig av bankens styre. Det er i strategien blant annet satt krav til tidshorisonter der konsernet skal være uavhengig av ny ekstern finansiering, størrelsen og kvalitet på likviditetsreserven, langsiktigheten og diversifiseringen av finansieringen. Bankens utlån finansieres hovedsakelig av kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Banken har egne modeller for å overvåke likviditeten, prognostisere utviklingen og kapitalbehov 12 måneder frem i tid. I tillegg til obligasjonsporteføljen som omtalt under markedsrisiko, har banken en likviditetsreserve i form av kontanter, fond og aksjer samt tilrettelagte lån for salg til kredittforetakene. Bankens innskuddsdekning utgjør 75,3 prosent av brutto utlån. Inkluderes avlastning til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt AS, utgjør den 51,5 prosent. Av innskuddsporteføljen er ca. 65,6 prosent dekket av innskuddsgarantiordningen til Bankenes sikringsfond. Finansiering gjennom seniorobligasjonsmarkedet var på 6.042 mill. kroner ved utgangen av 2025, og har en god forfallsspredning med en vektet løpetid på 3,7 år. Banken har forfall i seniorobligasjonsporteføljen som utgjør 366 mill. kroner de neste 12 månedene. I tillegg finansierer banken seg gjennom SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt. Ved årsskiftet var boliglån for 11,3 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, boliglån som er klargjort for OMF finansiering utgjør 5,5 mrd. kroner. I bedriftsmarkedet er lån som utgjør 0,2 mrd. kroner overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken har fokus på å ha god refinansieringsevne, og målstyrer likviditet og funding. LCR og NSFR har gjennom året vært over gjeldende krav. Banken har mål om at klargjorte lån til SpareBank 1 Boligkreditt til enhver tid skal dekke et gitt minimumsnivå i forhold til et boligprisfall. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 70
Page 71
Med bakgrunn i generelt geopolitisk usikkerhet har banken gjennom 2025 valgt å ha en styrket likviditetsbuffer. Likviditetsreservene gjør at banken kan håndtere forfall godt frem i tid uten refinansiering. Likviditetsrisiko vurderes å være lav. Eierrisiko Banken har eierandeler i følgende strategiske selskaper i SpareBank 1-familien som det beregnes eierrisiko for: SpareBank 1 Gruppen AS (gjennom eierskap i Samarbeidende Sparebanker AS), SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS, SpareBank 1 Finans Midt–Norge AS, SpareBank 1 Markets AS, Kredittbanken ASA, SpareBank 1 Betaling AS. I tillegg beregnes det eierrisiko for datterselskapet SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Eierrisikoen vurderes å være lav til moderat. Operasjonell risiko Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i Policy for operasjonell risiko som revideres minimum årlig. Prosessen for styring av operasjonell risiko skal bidra til at ingen enkelthendelser forårsaket av operasjonelle hendelser i SpareBank 1 Nordmøre skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Det gjennomføres ulike risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Det gjøres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til rutine. Kontrollplan for risikostyring gjennomgås og oppdateres årlig i tråd med behov. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring, det er i dette perspektivet hendelser følges opp. Banken har kontinuerlig fokus på å være en konkurransedyktig og effektive, med evne til løpende forbedringer av innovasjons og prestasjonsevnen for at vi skal utgjøre en forskjell. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1- alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har etablert eget rammeverk for oppfølging av utkontraktert virksomhet som følge av at en stor del av IT-driften er utkontraktert. Datakriminalitet har for finansnæringen vært en generelt økende trend, og det er innenfor bransjen etablert samarbeid med blant andre Nordic Financial CERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet med flere for å forebygge ondsinnede angrep. Denne risikoen har høyt fokus i banken og i SpareBank 1-alliansen og det er prioritert å gjennomføre ulike forebyggende tiltak mot eventuelle ondsinnede angrep. Banken har gjennom året gjort tiltak for å styrke bankens sikkerhetskultur. Gjennom 2025 har banken vært deltaker i prosjekt for å etablere styrende rammeverk for etterlevelse av Digital Operational Recilience Act (DORA) som ble implementert 1 . juli 2025. Formålet med dette regelverket er å sikre og harmonisere kravene til den finansielle sektors evne til å bygge, forbedre og overvåke den digitale operasjonelle motstandsdyktigheten. Det er et mål å utvikle en styrket, standardisert tilnærming til IT sikkerhet som fremmer teknologisk utvikling og sikrer finansiell stabilitet, forbrukerbeskyttelse og større motstandsdyktighet mot cyber- og informasjonssikkerhetshendelser. I 2025 er innsiderisiko satt på kartet. Dette for å redusere risiko for at ansatt, eller en konsulent eller andre med legitim tilgang til informasjon, systemer ol. misbruker tilgangen til å forårsake skade enten bevist eller utilsiktet. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 71
Page 72
Innenfor operasjonell risiko har banken høyt fokus på å forebygge svindel, hvitvasking og terrorfinansiering. Det har over tid godt vært fokus på personvern og bankens håndtering av personopplysninger for å bygge en god etterlevelseskultur som ivaretar kunder, ansatte og andres rettigheter. Bankens beregning av risikojustert kapital for operasjonell risiko tar utgangspunkt i basismetoden. Svindel er en økende trend det er ikke registret hendelser som har medført vesentlige økonomiske tap for banken. Den operasjonelle risikoen vurderes å være lav til moderat. Etterlevelsesrisiko (compliance) Etterlevelsesrisiko er risikoen for at banken pådrar seg bøter, andre strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige pålegg. Omfanget av regulatoriske endringer har vært betydelig de siste årene. Oppdaterte regelverk, for eksempel knyttet til hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet, har medført strengere krav og økte sanksjonsmuligheter fra tilsynsmyndighetene. Det siste året har DORA (Digital Operational Recilience Act) og CRR3 (styrking av kapitalkravsreglene) blitt implementert i Norge, og disse regelverkene representerer et betydelig skifte i det regulatoriske rammeverket banken må forhold seg til. Den raske regelverksutviklingen har bidratt til et mer komplekst og fragmentert regelverk, noe som bidrar til å øke etterlevelsesrisikoen. Banken følger utviklingen på regelverksområdet tett og har etablert prosesser som sikrer en systematisk vurdering av tilhørende etterlevelsesrisiko. Det er styrets vurdering at banken har en forsvarlig og tilfredsstillende styring og kontroll med etterlevelsesrisikoen, og at bankens eksponering er innenfor akseptable risikorammer. Forretningsskikkrisiko («conduct risk») Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens etterlevelsesrisiko. Sentrale virkemidler for å sikre en god forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne informasjons- og opplæringstiltak, gjennomføring av risikoanalyser, system for håndtering av kundeklager samt en hensiktsmessig varslingskanal. Ved etablering eller endring av produkter og tjenester skal det gjennomføres nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings- og godtgjørelsesordninger er utformet slik at ønsket adferd i forhold til forretningsskikk sikres og fremmes. Etter styrets vurdering er bankens eksponering for forretningsskikkrisiko forsvarlig. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 72
Page 73
Forsikring for styret og ledende ansatte Styret og ledende ansatte er omfattet av selskapets løpende styreansvarsforsikring. Denne er plassert hos forsikringsgiver med solid finansiell styrke / kredittrating. Eierstyring og selskapsledelse SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, sist oppdatert 28. august 2025. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og gjelder så langt den passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven. Nærmere om prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse fremgår av egen redegjørelse som er publisert i eget kapittel i årsrapporten. Medarbeidere og arbeidsforhold Banken etterstreber å være en åpen og inkluderende organisasjon, og har et høyt fokus på involvering og medvirkning av våre medarbeidere. Samarbeid står sterkt i vår arbeidskultur og vi har gode arenaer som tilrettelegger for dette med tillitsvalgte, blant annet ansattutvalg og samarbeidsutvalg. Bankens medarbeidere er vår viktigste ressurs. Banken ønsker å rekruttere medarbeidere som reflekterer det samfunnet vi er en del av – uavhengig av etnisitet, kulturell bakgrunn, legning, religion og kjønn. Vi ønsker å skape et trygt og inkluderende arbeidsmiljø der alle verdsettes for sine ulikheter. Gjennom hele 2025 er det gjennomført kontinuerlig kartlegging av våre medarbeideres tilfredshet og engasjement. Målet er at undersøkelsene skal bidra til økt kommunikasjon og mer åpent klima, større medarbeiderengasjement og økt teamfølelse. Bankens ambisjon er å sikre at våre medarbeidere har riktig kompetanse til å utføre dagens arbeidsoppgaver i henhold til bankens forretningsmessige mål, policyer, retningslinjer og regulatoriske krav. Det innebærer at medarbeidere skal få tilgang til nødvendig kompetanse gjennom ulike kompetansehevende tiltak samt gjennom å være en del av et faglig miljø der læring og erfaringsdeling står sterkt. Banken har et mål om at nærværet skal være på minst 97,0 prosent. I 2025 ble resultatet 94,4 prosent. Strategiske satsingsområder fremover er blant annet kontinuerlig arbeid for å øke nærværet, styrke kjønnsbalansen på ledernivåer og videreutvikle læringsløp for ytterligere styrking av kompetanse på bærekraft. Se mer om dette i kapittelet «Våre medarbeidere». År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 73
Page 74
Revisjon Konsernets eksterne revisor er PwC AS. KPMG AS er intern revisor i banken. Internrevisjonen rapporterer til bankens styre. Samfunnsansvar og bærekraft SpareBank 1 Nordmøre har integrert bærekraft i vår strategi og vår daglige drift. Hensynet til bærekraft skal være gjennomgående i all vår virksomhet, både måten virksomheten drives på og de krav vi stiller til kunder, leverandører, ansatte og andre interessenter. Både de miljømessige, sosiale og styringsmessige aspektene av bærekraft er viktig for vårt arbeid med dette. Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsansvar finnes i et eget kapittel i årsrapporten, Bærekraft og samfunn. Her står det om våre viktigste resultater av vårt bærekraftsarbeid og viktige mål for strategiperioden 2023-2025. Rapporteringen dekker hvordan banken jobber for å ivareta sitt samfunnsansvar innen arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, ytre miljø/miljøpåvirkning og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden GRI (Global Reporting Initiativ). Samfunnsengasjement SpareBank 1 Nordmøre er en bank med stort samfunnsengasjement i vårt markedsområde. Vår misjon er å: «Skape verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunnet.» I det ligger det at banken tar en viktig samfunnsrolle og et ansvar i lokalsamfunnet. Vi har med betydelig økonomisk støtte, innsats og kompetanse bidratt til mange aktiviteter og arrangement, også i året som har gått. Vårt arbeid med økonomisk kriminalitet og bærekraft er også en sentral del av vårt samfunnsengasjement, sammen med finansiering av og samhandling med næringslivet. Vi både gjennomfører og bidrar til arrangement som skaper møteplasser for regionalt næringsliv. Målet med vår sponsorvirksomhet er å bidra til trivsel og vekst i regionen, og å gi næring til ideer som bidrar til utvikling, modernisering og levende lokalsamfunn. Våre sponsoravtaler er basert på en kommersiell samarbeidsavtale hvor målet er gjensidig engasjement. For å bidra til utvikling og vekst i lokalsamfunnene våre, er gavevirksomheten også en viktig del av vårt samfunnsengasjement. Banken har retningslinjer for at overskudd skal deles i lokalmiljøet gjennom sponsorat og gavemidler. Vi er en sterk og engasjert lokal samarbeidspartner for en rekke ulike idrettsarrangement, kulturbegivenheter og allmennyttige formål i hele markedsområdet vårt. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 74
Page 75
Barn og unge er en viktig del av målgruppen for bankens gavetildelinger. Gode vilkår for barn og unge gir gode vilkår for vår region. Banken ønsker å støtte gode tiltak som kommer allmenheten til gode. Det skal satses på bredde fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Gavemidlene beregnes hvert år fra overskuddet i SpareBank 1 Nordmøre. I 2025 ble 119 lag og organisasjoner tildelt gavemidler til allmennyttige formål. Det totale beløpet for utdeling av gavemidler i 2025 endte på 18,4 mill. kroner. I tillegg får våre to eierstiftelser, Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank og Sparebankstiftelsen Nordvest tilført betydelige midler gjennom utbytte fra bankens drift og resultater. Disse midlene forvalter stiftelsene i sin virksomhet, herunder utdeling av støtte til allmennyttige formål. Se mer om vårt Samfunnsengasjement. Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet er avgitt under denne forutsetning. Det er styrets oppfatning at årsregnskap og noter gir et rettvisende bilde av utviklingen og resultatet av bankens virksomhet. Etter regnskapsårets utløp er det ikke inntrådt forhold som er av betydning for vurderingen av regnskapet. Oppsummering og utsiktene fremover Ved inngangen til 2025 var det stor usikkerhet i forhold til hva året kom til å bringe – og det ble også et spesielt år på mange måter, og da særlig internasjonalt. Denne usikkerheten forventes å vedvare også i 2026 og vil kunne skape ringvirkninger og svingninger innen flere områder, også i Norge. Etter et høyere rentenivå i 2024 enn på lenge, ble det gjennomført to rentekutt i 2025. Det har ikke ført til betydelig større aktivitet i boligmarkedet, men det har sammen med reallønnsvekst bidratt til å øke kjøpekraften til privatpersoner i Norge. Dette vil kunne bidra til vekst i norsk fastlandsøkonomi. Prisveksten i Norge ble på 3,1 prosent i 2025, det samme som i 2024, og det anslås at lønnsveksten ble på 4,4 prosent. Selv med høye lønnskostnader, finanskostnader, importpriser samt prisøkning på varer og tjenester, har store deler av næringslivet en positiv utvikling. Ut fra signalene fra Norges Bank er det er grunn til å tro at vi kun får ett rentekutt i 2026. Arbeidsledigheten i regionen vår er fortsatt svært lav med 1,8 prosent helt ledige i Møre og Romsdal ved utgangen av desember, mot 2,1 prosent i Norge. En av de største utfordringene til næringslivet i regionen er tilgangen til kvalifisert arbeidskraft. Banken publiserte i november sin rapport Markedstemp, som gir en oppdatert oversikt over den økonomiske situasjonen og prognoser for fremtidig vekst i næringslivet i vår region. Rapporten viste en stabil optimisme om fremtiden blant bedriftsledere her i regionen. Det samme viser År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 75
Page 76
undersøkelsen i Norges Bank sitt regionale nettverk for Nordvestlandet. Det er større optimisme i næringslivet på Nordvestlandet, Vestlandet og Sørlandet enn i landet forøvrig. Vi opplevde at det i 2025 fortsatt var store forskjeller mellom de ulike næringene. Mens store deler av næringslivet opplevde relativt gode tider, var det fremdeles utfordrende for flere bedrifter innen bygg og anlegg, samt eiendomsutvikling. Bankens tap ble betydelig lavere i 2025 enn i 2024, som følge av at det ble tatt større nedskrivinger i engasjement innen de utfordrende bransjene i 2024. Det er stor usikkerhet i makro, som det er tatt høyde for i våre modeller for beregning av nedskrivinger. Vi forventer at vi også fremover vil oppleve nedskrivinger på lavere nivåer enn i 2024. Bankens dyktige og engasjerte medarbeidere har lagt ned en meget god jobb med å opprettholde et sterkt fokus på kunder, vekst og lønnsomhet. Dette har gitt god vekst og et sterkt resultat for året. Det har også i 2025 vært stor etterspørsel etter bankens produkter og tjenester. Utlånsveksten i 2025 ble 1,9 mrd. kroner, tilsvarende 5,4 prosent, som er høyere enn den generelle kredittveksten i samfunnet. God utlånsvekst over flere år har bidratt til økte netto renteinntekter. I tillegg har det aldri vært større etterspørsel etter bankens øvrige produkter, som igjen har gitt gode provisjonsinntekter. Banken har med denne veksten tatt økte markedsandeler og styrket posisjonen som ledende bank i regionen. Med utgangspunkt i den gode posisjonen banken har og de muligheter vi opplever i markedet vårt, ligger det til rette for god vekst for banken også fremover. Kostnadene fikk en økning i 2025. Underliggende kostnadsutvikling i 2025 ble lavere enn generell pris- og lønnsvekst, men totale kostnader ble likevel høyere enn i 2024 som følge av økte alliansekostnader og IKT – kostnader. Vi forventer en lavere kostnadsvekst i 2026 enn i 2025. Bankens datterselskap, SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre, leverer historisk høy omsetning og historisk godt resultat før skatt. I tillegg har de øvrige selskapene som inngår i konsernregnskapet levert gode resultat i 2025. 2025 ble resultatmessig det beste året noen gang. Morbanken fikk et resultat før skatt på 555 mill. kroner mot 541 millioner kroner i 2024 og konsernet fikk et resultat på 626 mill. kroner mot 598 mill. kroner i 2024. Resultat etter skatt ga en egenkapitalavkastning på 11,9 prosent for konsernet, mot 12,7 prosent i 2024. SpareBank 1 Nordmøre er et resultat av at i alt 14 lokale sparebanker opp igjennom tidene har funnet sammen. Den eldste av disse er Christiansunds Sparebank som ble etablert 5. april 1835, som gjør at SpareBank 1 Nordmøre var 190 år i 2025. Dette ble markert på mange ulike vis gjennom året. SpareBank 1 Nordmøre har et særdeles aktivt samfunnsengasjement i våre lokalsamfunn, og har mange sponsoravtaler med lag, foreninger og frivillige organisasjoner. I jubileumsåret signerte vi to nye avtaler på historisk høye nivåer. Innen idrett med Kristiansund Ballklubb og innen kultur med Operaen i Kristiansund. I tillegg til bankens aktivitet er også bankens to stiftelser Sparebankstiftelsen Nordvest og Sparebankstiftelsen Surnadal Sparebank, meget aktive bidragsytere med å benytte sine utbytter fra bankens resultat til gaver til allmennyttige formål. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 76
Page 77
Banken er solid og godt forberedt til å møte den usikkerheten vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Dette bidrar til at vi kan være en sterk og engasjert støttespiller for våre kunder, samarbeidspartnere og lokalsamfunn også i tiden som kommer. Kristiansund/Surnadal, 24. mars 2026 I styret for SpareBank 1 Nordmøre Runar Wiik Styreleder Inger Grete Lundemo Nestleder Lill Cathrin Gustad Styremedlem Kirsti Harsvik Styremedlem Halvard Fjeldvær Styremedlem Liv Dalsegg Styremedlem Leif Johan Hestvik Styremedlem Allan Troelsen Administrerende direktør Erklæring fra styret og administrerende direktør i SpareBank 1 Nordmøre Styret og administrerende direktør har i dag behandlet og fastsatt årsberetningen og årsregnskapet for SpareBank 1 Nordmøre, konsern og morbank, per 31. desember 2025, inklusive sammendratte sammenligningstall per 31. desember 2025. Etter styrets og administrerende direktørs beste overbevisning er årsregnskapet for 2025 utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld og finansielle stilling og resultat som helhet per 31. desember 2025. Årsberetningen for konsernet og morbanken gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultat og stillingen til morbanken og konsernet og de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer morbanken og konsernet står overfor. Kristiansund/Surnadal, 24. mars 2026 I styret for SpareBank 1 Nordmøre Runar Wiik Styreleder Inger Grete Lundemo Nestleder Lill Cathrin Gustad Styremedlem Kirsti Harsvik Styremedlem Halvard Fjeldvær Styremedlem Liv Dalsegg Styremedlem Atle Røbech Styremedlem Allan Troelsen Administrerende direktør År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 77
Page 78
Regnskap Resultatregnskap Morbank Konsern 2024 2025 (millioner kroner) Noter 2025 2024 1.452 1.512 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 4,18 1.512 1.452 183 198 Renteinntekter, øvrige 4,18 198 183 952 1.001 Rentekostnader 4,18 1.002 954 683 709 Netto renteinntekter 709 682 183 211 Provisjonsinntekter 4,19 211 183 18 21 Provisjonskostnader 4,19 26 18 3 5 Andre driftsinntekter 4,19 95 84 168 195 Netto provisjons- og andre inntekter 280 249 21 54 Utbytte 54 21 31 0 Netto resultat fra eierinteresser 39 54 84 58 12 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter 20 12 58 110 66 Netto resultat fra finansielle eiendeler 120 163 961 970 Sum netto inntekter 1.108 1.094 175 198 Personalkostnader 21,23 255 240 167 189 Andre driftskostnader 4,22 200 179 341 387 Sum driftskostnader før nedskrivning på utlån og garantier 455 419 620 583 Driftsresultat før nedskrivning på utlån og garantier 653 675 78 28 Nedskrivning på utlån og garantier 4,11 28 78 541 555 Driftsresultat før sk att 626 597 109 117 Skattekostnad 24 121 110 432 438 Resultat etter skatt 505 487 27 30 Hybridkapitaleierenes andel av periodens resultat 30 27 405 408 Majoritetens andel av periodens resultat 473 459 Minoritetens andel av periodens resultat 3 1 16,58 16,18 Resultat/Utvannet resultat per egenkapitalbevis 41 18,74 18,81 Utvidet resultatregnskap 2024 2025 (millioner kroner) Noter 2025 2024 432 438 Resultat etter skatt 505 487 Poster som ikke kan bli reklassifisert over resultatet -25 0 Estimatavvik pensjoner 23 0 -25 6 0 Skattekostnad 24 0 6 Poster som kan bli reklassifisert over resultatet 0 -1 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat 28 -1 0 Andre inntekter og kostnader tilknyttet foretak og FKV 2 -1 0 0 Skattekostnad 24 0 0 -19 -1 Sum periodens utvidede resultat 1 -20 412 437 Totalresultat 506 467 27 30 Hybridkapitaleierenes andel av periodens totalresultat 30 27 385 408 Majoritetens andel av periodens totalresultat 474 439 Minoritetens andel av periodens totalresultat 3 1 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 78
Page 79
Balanse Morbank Konsern 31.12.2024 31.12.2025 (millioner kroner) Noter 31.12.2025 31.12.2024 Eiendeler 87 82 Kontanter og fordringer på sentralbanker 14 82 87 1.064 978 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7, 14, 28 978 1.065 23.295 24.765 Utlån til og fordringer på kunder 4,8,10,11,12,13,14,28 24.765 23.295 2.064 2.071 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 14,25,28,29 2.071 2.064 14 26 Finansielle derivater 29 26 14 1.017 1.129 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2, 28,29 1.132 1.020 240 376 Investering i eierinteresser 39 499 307 42 42 Investering i konsernselskaper 39 0 0 23 21 Immaterielle eiendeler 32 61 65 494 583 Varige driftsmidler 31, 33 593 507 78 94 Andre eiendeler 24,34 113 101 28.418 30.166 Sum eiendeler 30.321 28.525 Gjeld 17.498 18.777 Innskudd fra og gjeld til kunder 4,16,28,35 18.752 17.493 6.099 6.042 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16,28,36 6.042 6.099 39 60 Finansielle derivater 30 60 39 241 283 Annen gjeld og forpliktelser 23,24,37 315 273 454 541 Ansvarlig lånekapital 16,28,38 541 454 24.330 25.703 Sum gjeld 25.710 24.357 Egenkapital 906 906 Eierandelskapital 41 906 906 118 116 Overkursfond 41 116 118 357 426 Utjevningsfond 41 426 357 2.316 2.527 Sparebankens fond 41 2.527 2.316 10 39 Gavefond 41 39 10 360 428 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 38 428 360 21 20 Annen egenkapital 38 30 Fond for vurderingsforskjeller 123 67 Minoritetsinteresser 6 4 4.087 4.463 Sum egenkapital 5 4.610 4.168 28.418 30.166 Sum gjeld og egenkapital 30.321 28.525 Kristiansund/Surnadal, 24. mars 2026 I styret for SpareBank 1 Nordmøre Runar Wiik Styreleder Inger Grete Lundemo Nestleder Lill Cathrin Gustad Styremedlem Kirsti Harsvik Styremedlem Halvard Fjeldvær Styremedlem Liv Dalsegg Styremedlem Atle Røbech Styremedlem Allan Troelsen Administrerende direktør År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 79
Page 80
Oppstilling over endring i egenkapital Morbank (mill. kroner) Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr. 01.01.25 906 118 357 2.316 10 360 21 4.087 Resultat 0 0 147 211 50 30 0 438 Resultateffekter ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0 0 -1 -1 Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK 0 0 0 0 0 -30 0 -30 Utstedt fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 0 0 0 0 0 68 0 68 Utbetalt utbytte 0 0 -77 0 0 0 0 -77 Utdelt fra gavefond 0 0 0 0 -21 0 0 -21 Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 -2 0 0 0 0 0 -2 Egenkapital pr. 31.12.25 906 116 426 2.527 39 428 20 4.463 Morbank (mill. kroner) Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital pr. 01.01.24 906 118 270 2.084 20 285 40 3.723 Resultat 0 0 150 232 23 27 0 432 Resultateffekter ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0 0 -19 -19 Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK 0 0 0 0 0 -27 0 -27 Utbetalt utbytte 0 0 -63 0 0 0 0 -63 Utdelt fra gavefond 0 0 0 0 -33 0 0 -33 Utstedt fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 0 0 0 0 0 75 0 75 Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 0 0 0 0 0 0 0 Egenkapital pr. 31.12.24 906 118 357 2.316 10 360 21 4.087 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 80
Page 81
Konsern (mill. kroner) Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon Annen egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Minoritetsinteresser Sum egenkapital Egenkapital pr. 01.01.25 906 118 357 2.316 10 360 30 67 4 4.168 Resultat 0 0 147 211 50 30 10 54 3 505 Resultateffekter ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0 0 -1 2 0 1 Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK 0 0 0 0 0 -30 0 0 0 -30 Utstedt fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 0 0 0 0 0 68 0 0 0 68 Utbetalt utbytte 0 0 -77 0 0 0 0 0 0 -77 Utdelt fra gavefond 0 0 0 0 -21 0 0 0 0 -21 Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 -2 0 0 0 0 0 0 0 -2 Andre endringer 0 0 0 0 0 0 -2 0 0 -2 Direkte føringer mot egenkapitalen i FKV 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Egenkapital pr. 31.12.25 906 116 426 2.527 39 428 38 123 6 4.610 Konsern (mill kroner) Eierandelskapital Overkursfond Utjevningsfond Sparebankens fond Gavefond Fondsobligasjon Annen egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Minoritetsinteresser Sum egenkapital Egenkapital pr. 01.01.24 906 118 270 2.084 20 285 58 18 4 3.763 Resultat 0 0 150 232 23 27 2 53 1 487 Resultateffekter ført over utvidet resultat 0 0 0 0 0 0 -20 1 0 -19 Utbetalt renter på fondsobl. klass som EK 0 0 0 0 0 -27 0 0 0 -27 Utstedt fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 0 0 0 0 0 75 0 0 0 75 Utbetalt utbytte 0 0 -63 0 0 0 0 0 0 -63 Utdelt fra gavefond 0 0 0 0 -33 0 0 0 0 -33 Kjøp og salg egne egenkapitalbevis 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Endringer som følge av økt eierandel i SB1 Økonomipartner Nordmøre 0 0 0 0 0 0 -9 0 -1 -10 Direkte føringer mot egenkapitalen i FKV 0 0 0 0 0 0 0 -5 0 -5 Egenkapital pr. 31.12.24 906 118 357 2.316 10 360 30 67 4 4.168 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 81
Page 82
Kontantstrømoppstilling Morbank Konsern 31.12.2024 31.12.2025 (millioner kroner) Noter 31.12.2025 31.12.2024 -1.243 -1.491 Inn- og utbetalinger utlån kunder 8 -1.491 -1.243 1.482 1.515 Renteinnbetaling på utlån til kunder 1.515 1.482 500 1.263 Inn- og utbetalinger innskudd kunder 35 1.244 496 -566 -596 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -596 -565 -66 154 Inn- og utbetalinger av lån til kredittinstitusjoner 156 -66 -117 -5 Inn- og utbetalinger sertifikater og obligasjoner -5 -117 -343 -355 Renteutbetaling på utstedte obligasjoner -355 -343 166 182 Renteinnbetaling på sertifikater og obligasjoner 182 166 165 195 Provisjonsinnbetalinger 280 246 -292 -370 Utbetalinger til drift -430 -359 -100 -115 Betalt skatt -118 -100 -414 377 A Netto kontantstrøm fra virk somhet 382 -404 -17 -123 Investering i varige driftsmidler 31 -125 -20 6 2 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 2 6 21 54 Utbytte og resultat fra investeringer 54 21 -319 -296 Kjøp av aksjer og fond -296 -319 85 54 Salg av aksjer og fond 54 85 -224 -310 B Netto kontantstrøm fra inv esteringer -312 -227 1.875 1.475 Opptak gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 1.475 1.875 -1.892 -1.542 Tilbakebetaling gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 -1.542 -1.892 250 150 Opptak ansvarlig lånekapital 38 150 250 -200 -63 Tilbakebetaling ansvarlig lånekapital 38 -63 -200 75 100 Låneopptak obligasjon klassifisert som EK 38 100 75 0 -32 Tilbakebetaling obligasjon klassifisert som EK 38 -32 0 -27 -30 Renter på fondsobligasjon klassifisert som egenkapital -30 -27 -3 -8 Utbetaling knyttet til leieforpliktelse 33 -11 -10 -4 -11 Kjøp av egne aksjer -11 -4 4 11 Salg av egne aksjer 11 4 -15 -18 Utbetalt fra gavefond -18 -15 -63 -77 Utbetalt utbytte -77 -63 -1 -45 C Netto kontantstrøm fra finansiering -48 -8 -639 22 A+B+C Netto endring likvider i år et 22 -639 1.471 832 Likviditetsbeholdning periodens start 833 1.472 832 854 Likviditetsbeholdning periodens slutt 855 833 Likviditetsbeholdning spesifisert 87 82 Kontanter og fordringer på sentralbanker 82 87 745 773 Fordringer på kredittintitusjoner uten oppsigelsestid 773 745 832 854 Likviditetsbeholdning 855 833 Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken og konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt. Totalt ble likviditetsbeholdningen i konsernet økt med 22 mill. kroner gjennom 2025. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 82
Page 83
Noter Note 1 Generell informasjon Konsernet SpareBank 1 Nordmøre Konsernet SpareBank 1 Nordmøre består av morbanken og 78 % av SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS. Selskapene er fullkonsolidert. Ut over dette har banken eierandeler i felles kontrollerte virksomheter i SpareBank 1 alliansen som påvirker konsernregnskapet for 2025. For fullstendig oversikt over konsernets struktur og detaljert informasjon se Note 39. SpareBank 1 Nordmøre er notert på Oslo Børs under tickeren SNOR. Konsernet har kontorer i kommunene Aure, Averøy, Heim, Hustadvika, Kristiansund, Molde, Smøla, Surnadal, Tingvoll, Trondheim og Ålesund. Hovedkontoret ligger i Kristiansund. Beskrivelse av virksomheten Se kapitlet «Banken og virksomheten» i årsrapporten for nærmere beskrivelse. Årsrapporten og konsernregnskapet for 2025 ble godkjent av styret i SpareBank 1 Nordmøre den 24. mars 2026. Fortsatt drift Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift. Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse. Note 2 Regnskapsprinsipper Grunnlaget for utarbeidelse av det konsoliderte årsregnskapet Årsregnskapet for morbanken og konsernet er utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS® Accounting Standards som godkjent av EU. Dette omfatter også tolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC). Årsregnskapet behandles av generalforsamlingen 15. april 2026 for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet. Presentasjonsvaluta Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp i notene er angitt i hele millioner kroner med mindre noe annet er angitt. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 83
Page 84
Konsolidering Konsernregnskapet omfatter banken og alle dens datterforetak som ikke er vurdert som uvesentlige i forhold til å forstå omfanget og resultatet for konsernet. Som datterforetak regnes alle foretak hvor banken har kontroll, dvs. makt til å styre et foretaks finansielle og driftsmessige prinsipper i den hensikt å oppnå fordeler av foretakets aktiviteter. Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken har overtatt kontroll, og tas ut av konsolideringen fra det tidspunkt banken ikke lenger har kontroll. I morbanken er datterselskapene regnskapsført etter kostmetoden. Utbytte og konsernbidrag inntektsføres i morbanken i samme år som utbyttet eller konsernbidraget vedtas i datterselskapet. Felleskontrollert virksomhet Felleskontroll innebærer at SpareBank 1 Nordmøre gjennom avtale utøver felles kontroll sammen med andre deltakere. Felleskontrollerte foretak regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i bankens konsernregnskap og kostmetoden i selskapsregnskapet. Utbytte regnskapsføres samme år som utbyttet vedtas av det underliggende selskapet. SpareBank 1 Nordmøre har indirekte eierposter i SpareBank 1 Gruppen AS gjennom sin aksjepost i Samarbeidende Sparebanker AS. Investeringen klassifiseres som felles kontrollert virksomhet på grunn av de avtalene eierne av selskapet har inngått. Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentlige er overført. Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt. Modifiserte eiendeler og forpliktelser. Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår. Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instrumentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en modifisering som regnskapsføres som en videreføring av eksisterende År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 84
Page 85
instrument, diskonteres de nye kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende resultatføres. Det er videre ingen andre standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å gi en vesentlig påvirkning på konsernets regnskap. Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper Ved utarbeidelse av årsregnskapet i henhold til IFRS har konsernets ledelse benyttet estimater og forutsetninger som påvirker regnskapsført beløp for eiendeler, forpliktelser, egenkapital og resultat. Benyttede estimater er basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske på balansetidspunktet. Ny informasjon og fremtidige hendelser kan medføre vesentlig endrede estimater med tilhørende endring i regnskapsførte størrelser. Tap på utlån, ubenyttet kreditt og garantier Praktisering av bankens tapsmodell krever bruk av skjønn på flere nivå. For nærmere beskrivelse av tapsmodellen og estimeringsusikkerhet vises til Note 11. De vesentligste elementene som er underlagt stor grad av skjønnsmessig vurdering vil bli omtalt nedenfor: • Framtidsrettet makroinformasjon i ulike scenarier krever bruk av skjønn. Det legges imidlertid til grunn at denne skjønnsanvendelsen skal være konsistent med bankens øvrige agering i forhold til makrosyn. Dette er krevende og utfallsrommet er stort. For vurdering av makroutsikter har banken tatt utgangspunkt i Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank. • Videre krever det utstrakt bruk av skjønn for å transformere et makrosyn til bransjenes PD-baner og panteverdier. • Identifikasjon av engasjement til watchlist med påfølgende overstyring av automatiske modellberegninger er også en skjønnsbasert prosess. • Individuelle tapsvurderinger blir gjort for engasjement hvor det foreligger objektive indikasjoner på at det har inntruffet en eller flere hendelser siden førstegangsinnregning av eiendelen, og som forventes å innebære en risiko for redusert betjeningsevne. I disse tilfellene vil det bli anvendt skjønn både i vurdering av objektive hendelsers påvirkning av betjeningsevne og estimering av potensiell tapsstørrelse. Nedskrivningsbeløp fastsettes ut fra en vurdering av forskjellen mellom balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Ved estimering av nedskriving på enkeltkunder vurderes både aktuell og forventet fremtidig finansiell stilling. For engasjement i bedriftsmarkedet vurderes også markedssituasjonen for kunden, År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 85
Page 86
markedsforholdene innenfor aktuell bransje og generelle markedsforhold av betydning for engasjementet. Videre vurderes mulighetene for restrukturering, refinansiering og rekapitalisering. Samlet vurdering av disse forholdene legges til grunn for estimering av fremtidig kontantstrøm. Neddiskonteringsperioden estimeres individuelt eller basert på erfaringsdata om perioden fram til en løsning på de forhold som har forårsaket at engasjementet er utsatt for verdifall. Estimering av fremtidige kontantstrømmer baseres på erfaringsmateriale, tolkning av tilgjengelig informasjon samt utstrakt bruk av skjønn. Gjennomføring av bankens tapsvurderinger vil være et resultat av en prosess som involverer forretningsområdene, sentrale kredittmiljøer og andre fagmiljøer. Sensitivitetsinformasjon om disse vurderingen fremgår av Note 11. I banken er det hyppig gjennomgang av risikoutsatte engasjement, minimum kvartalsvis. Gjennomgangen har særskilt fokus på utsatte bransjer. Gjennomgangen innebærer aktiv oppfølging av kunden for å kartlegge likviditet, ordresituasjon og betjeningsevne. Virkelig verdi på finansielle instrumenter Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked, fastsettes ved å benytte ulike verdsettelsesteknikker. Dette gjøres basert på antagelser om hva markedet vil legge til grunn for verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter og tilgjengelig informasjon på balansedagen. Det vises til noter for finansielle instrumenter, samt regnskapsprinsipper for beskrivelse av de teknikker som er benyttet. I verdsettelsene av finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked kreves det utstrakt bruk av skjønn. Fastrenteutlån: I henhold til IFRS skal verdsettelsen være basert på en vurdering av hva en ekstern investor ville lagt til grunn ved investering i tilsvarende utlån. Det eksisterer ikke et velfungerende marked for kjøp og salg av fastrentelån mellom markedsaktører. Verdien av fastrenteutlånene estimeres ved å diskontere kontantstrømmene med en risikojustert diskonteringsfaktor som skal hensynta markedsaktørenes preferanser. Diskonteringsfaktoren beregnes basert på en observerbar swaprente tillagt et marginkrav. Goodwill Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig verdifall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall. Vurderingen er basert på konsernets bruksverdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved beregning av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene er basert på historisk inntjening og forventninger om fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estimater om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskravene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjengelig informasjon på balansedagen. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 86
Page 87
Overtatte eiendeler Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån. Overtatte eiendeler balanseføres etter sin art. Ved endelig avhendelse resultatføres avviket fra balanseført verdi i henhold til eiendelens art i regnskapet. Note 4 Segmentinformasjon Segmentrapportering er knyttet til den måten konsernet styres og følges opp på internt i virksomheten gjennom resultat og kapitalrapportering, fullmakter og rutiner. Bankens rapporteringsmodell fordeler de aller fleste kostnader og inntekter på morbankens forretningsområder PM og BM. Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområdene utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer fremkommer sammen med øvrige poster i egen kolonne (Øvrige) dersom de ikke er fordelt. Personmarked Bedriftsmarked 2025 2024 Resultatregnskap 2025 2024 385 376 Netto renteinntekter 317 307 150 132 Netto provisjonsinntekter 40 36 535 508 Sum netto inntekter 356 343 138 119 Personalkostnader 60 56 126 114 Andre driftskostnader 59 53 5 4 Nedskrivning på utlån og garantier 23 74 266 271 Resultat før sk att 215 160 31.12.2025 31.12.2024 Balanse 31.12.2025 31.12.2024 15.065 14.327 Brutto utlån til kunder 9.242 8.670 -27 -24 Avsetning på utlån, garantier og kreditter -93 -86 15.038 14.303 Sum eiendeler pr. segment 9.149 8.584 11.833 10.834 Innskudd fra og gjeld til kunder 4.675 4.434 11.833 10.834 Sum gjeld pr. segment 4.675 4.434 11.095 10.560 Utlån overført kredittforetak 239 270 26.160 24.887 Totale utlån inkluder t overfør t kredittforetak 9.481 8.940 SB1 NM Øk onomipartner Øvrig 2025 2024 Resultatregnskap 2025 2024 Netto renteinntekter 7 0 86 81 Netto provisjons- og andre inntekter 4 0 Netto resultat fra finansielle eiendeler 120 163 86 81 Sum netto inntekter 131 163 57 65 Personalkostnader 0 0 12 12 Andre driftskostnader 2 0 Nedskrivning på utlån og garantier 0 0 17 3 Resultat før sk att 128 162 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 87
Page 88
31.12.2025 31.12.2024 Balanse 31.12.2025 31.12.2024 Brutto utlån til kunder 596 436 Avsetning på utlån, garantier og kreditter 0 0 58 45 Andre eiendeler 5.442 5.330 58 45 Sum eiendeler pr. segment 6.039 5.766 Innskudd fra og gjeld til kunder 2.245 2.225 32 32 Annen gjeld 6.889 6.837 32 32 Sum gjeld 9.134 9.063 26 13 Egenkapital 4.584 4.158 58 45 Sum egenkapital og gjeld pr. segment 13.718 13.221 Utlån overført kredittforetak 210 322 Totalt Resultatregnskap 2025 2024 Netto renteinntekter 709 682 Netto provisjons- og andre inntekter 280 249 Netto resultat fra finansielle eiendeler 120 163 Sum netto inntekter 1.108 1.094 Personalkostnader 255 240 Andre driftskostnader 200 179 Nedskrivning på utlån og garantier 28 78 Resultat før sk att 626 597 Balanse 31.12.2025 31.12.2024 Brutto utlån til kunder 24.904 23.433 Avsetning på utlån, garantier, kreditter og tilsagn -120 -110 Andre eiendeler 5.500 5.202 Sum eiendeler 30.284 28.525 Innskudd fra og gjeld til kunder 18.752 17.493 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6.042 6.099 Annen gjeld 879 766 Sum gjeld 25.673 24.357 Egenkapital 4.610 4.168 Sum egenkapital og gjeld 30.284 28.525 Utlån overført kredittforetak 11.544 11.152 Forvaltningskapital inkl. kredittforetak 41.828 39.677 Note 5 Kapitaldekning Kapitaldekningen beregnes og rapporteres i henhold til EUs kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD). Den reviderte kapitalkravsforordningen (CRR3) trådte i kraft i Norge 1. april 2025, og beregningen av kapitaldekning og risikovektet eksponeringsbeløp (RWEA) er tilpasset de nye kravene. SpareBank 1 Nordmøre følger regelverket for standardmetodebanker, og benytter den oppdaterte standardmetoden for kredittrisiko, som gir mer risikodifferensierte kapitalkrav – blant annet lavere krav for boliglån med lav belåningsgrad – i tråd med CRR3. Finanstilsynet besluttet 22. juni 2023 at fra 30.06.2023 skal SpareBank 1 Nordmøre ha et pilar 2-krav på 2,2 prosent av det konsoliderte beregningsgrunnlaget. Minst 56,25 prosent av kravet skal dekkes av ren kjernekapital. Minstekravet til ren kjernekapital i pilar 1 er på 4,5 prosent. I tillegg kommer de ulike bufferkravene. Ved utgangen av perioden var kravet til bevaringsbuffer 2,5 prosent, systemrisikobuffer 4,5 prosent og motsyklisk buffer 2,5 prosent. Det innebærer at minstekravet til ren kjernekapitaldekning var på 14,0 prosent, kjernekapitaldekning var på 15,5 prosent og kapitaldekning på 17,5 prosent. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 88
Page 89
Finanstilsynet fastsatte 22. juni 2023 et nytt pilar 2-krav for SpareBank 1 Nordmøre på 2,2 prosent. Dette gir krav til ren kjernekapitaldekning på 15,24 prosent, kjernekapitaldekning på 17,15 prosent og total kapitaldekning på 19,7 prosent. Krav til uvektet kjernekapitaldekning (leverage ratio) er 3 prosent. Kapitalkravsmarginen til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt til 4 prosentpoeng ut over regulatorisk krav. Mål for uvektet kjernekapitalandel utgjør da 7 prosent SpareBank 1 Nordmøre sine mål for ren kjernekapitaldekning, kjernekapitaldekning og kapitaldekning er fastsatt til å være 1,5 prosentpoeng over de til enhver tid gjeldende regulatoriske krav. Forholdsmessig konsolidering Bankens investering i datterselskap faller inn under størrelsesunntaket. Det utarbeides derfor ikke kapitaldekning på konsolidert nivå. Forholdsmessig konsolidering skal gjøres ved eierandeler i foretak i samarbeidende grupper helt ned til eierandel på null prosent. SpareBank 1 Nordmøre foretar forholdsmessig konsolidering av eierandeler i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kredittkort AS og SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 89
Page 90
Forholdsmessig konsolidering 31.12.2025 31.12.2024 Ren kjernekapital 3.749 3.442 Kjernekapital 4.223 3.854 Ansvarlig kapital 4.813 4.371 Totalt beregningsgrunnlag 21.527 20.238 Ren kjernekapitaldekning 17,4 % 17,0 % Kjernekapitaldekning 19,6 % 19,0 % Kapitaldekning 22,4 % 21,6 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 9,2 % 9,0 % Morbank 31.12.2025 31.12.2024 Eierandelskapital 906 906 Overkursfond 116 118 Utjevningsfond 426 357 Sparebankens fond 2.527 2.316 Gavefond 39 10 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital 428 360 Annen egenkapital 20 21 Periodens resultat 0 0 Balansefør t egenkapital 4.463 4.087 Fondsobligasjon klassifisert som egenkapital -428 -360 Sum balansefør t egenkapital ekskl. fondsobligasjon klassifisert som EK 4.035 3.727 Del av delårs-resultat som ikke medregnes -100 -81 Fradrag for goodwill og immaterielle eiendeler -32 -17 Verdijusteringer som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -4 -4 Utilstrekkelig dekning for misligholdte engasjement -6 -25 Tilleggsfradrag i ren kjernekapital som institusjonen anser som nødvendige -49 -49 Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor 0 0 Ren kjernekapital 3.843 3.550 Fondsobligasjoner 428 360 Fradrag for vesentlige og ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor 0 0 Kjernekapital 4.271 3.910 Ansvarlig lånekapital 537 450 Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor 0 0 Ansvarlig kapital 4.808 4.360 Risikovektet beregningsgrunnlag Kredittrisiko 16.285 15.563 Operasjonell risiko 1.356 1.400 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 6 8 Totalt beregningsgrunnlag 17.648 16.970 Kapitaldekning Ren kjernekapitaldekning 21,8 % 20,9 % Kjernekapitaldekning 24,2 % 23,0 % Kapitaldekning 27,2 % 25,7 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 13,5 % 13,5 % Bufferkrav Kapitalbevaringsbuffer 2,5 % 441 424 Motsyklisk buffer 2,5 % 441 424 Systemrisikobuffer 4,5 % 794 764 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 9,5 % 1.677 1.612 Minimumskrav til ren kjernekapital 4,5 % 794 764 Overskudd av ren kjernekapital 1.372 1.174 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 90
Page 91
Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko 31.12.2025 31.12.2024 Stater 2 12 Lokale og regionale myndigheter 85 69 Offentlig eide foretak 20 0 Institusjoner 222 185 Foretak 3.163 5.303 Massemarked 254 1.797 Pantesikkerhet i eiendom 9.677 5.182 Forfalte engasjementer 442 651 Høyrisiko-engasjementer 122 348 Obligasjoner med fortrinnsrett 85 77 Andeler i verdipapirfond 60 69 Egenkapitalposisjoner 1.481 1.262 Øvrige engasjementer inkl utsatt skatt 670 608 Sum kredittrisiko 16.285 15.563 Note 6 Finansiell risikostyring SpareBank 1 Nordmøre skal skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko, og har et høyt fokus på god risikostyring i tråd med ledende praksis. Banken har egen strategi for risiko- og kapitalstyring som vedtas av styret minimum årlig. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene i banken og har et overordnet ansvar for rammeverket samt oppfølging og rapportering knyttet til risikostyring. Risiko- og kapitalstyring skal: • Ha høy bevissthet om risikostyring og konsernets verdigrunnlag. • Sikre forsvarlig uavhengig kontroll. • Besitte god forståelse av hvilke risikoer som driver inntjening og tap . • Bidra til at banken i størst mulig grad priser aktiviteter og produkter i tråd med underliggende risiko. • Sikre tilstrekkelig soliditet ut fra valgt risikoprofil og samtidig tilstrebe optimal kapitalanvendelse. • Sørge for tilstrekkelig buffer slik at enkelthendelser ikke skader bankens finansielle stilling i alvorlig grad. • Ha gode prosesser for risikoidentifikasjon. • Gjennomføre stresstester. • Identifisere og utnytte synergi- og diversifiseringseffekter. • Jobbe for tilpasning til et lavutslippssamfunn. • Sørge for gjenopprettingsplaner som skal bidra til at banken håndterer krisesituasjoner og får indikasjon på triggere som kan utløse slike situasjoner. • Sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 91
Page 92
Banken gjennomfører minimum årlig en finansiell framskrivning med varighet på minst tre år, og denne skal beskrive en forventet finansiell utvikling samt en periode med alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk. Det er etablert en egen beredskapsplan for kapitaldekning. SpareBank 1 Nordmøre er eksponert for ulike typer risiko For mer utdypende beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering vises det til bankens Pilar III- rapport og Eierstyring og selskapsledelse (NUES). Rapportene ligger tilgjengelig på bankens hjemmeside www.bank.no under «Om oss» og «Investor». Environmental, Social og Governance (ESG) – Risiko • Risiko for tap som følge av endringer i natur, klima eller miljøforhold har direkte negativ effekt. • Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og god forretningsskikk. • Manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller markedets forventning knyttet til styring og kontroll. Bankens arbeid med bærekraft er inkludert i bankens forretningsstrategi for perioden 2026 -2028.. Det er etablert mål og rammer for risikoen. Banken har på dette området gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse, og denne viser at banken har størst indirekte påvirkning gjennom vår utlånsportefølje til privat- og bedriftsmarkedet. For å bidra til å redusere risikoen tilbys grønne produkter til våre kunder, samt grønn finansiering. Banken har fokus på å øke våre medarbeideres kompetanse innenfor bærekraft; relevant kompetanse tilpasset til den enkeltes rolle som skal bidra til å redusere risiko. I 2023 tok banken i bruk en generisk ESG modul for å vurdere bærekraftsrisiko innenfor bedriftsmarked. Her scores kundene på fysisk risiko, overgangsrisiko, sosial risiko og risiko knyttet til selskapsledelse/eierstyring. Modellen er bransjespesifikk og gir oversikt over risikoscore i bedriftsmarkedsporteføljen. Denne modulen har som formål å være et dialogverktøy i tillegg til å vurdere risikoen i det enkelte engasjement. Vi ønsker å inspirere våre kunder til å ta bærekraftige valg. ESG er en underliggende risikodriver for kredittrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko, markedsrisiko, eierrisiko, operasjonell risiko og omdømmerisiko. Kredittrisiko Er risikoen for tap som følge av kunders eller andre motparters manglende evne og/eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Kredittrisikoen styres av policy for kreditt for person- og bedriftsmarkedet med rammer og måltall som følges opp kvartalsvis i bankens risikorapport. Her finnes blant annet rammer for forventet tap, År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 92
Page 93
forventet misligholds sannsynlighet og eksponering i ulike bransjer for bedriftsmarkedet. Risikovilje er satt til lav til moderat for kredittrisikoen. Banken har et høyt fokus på konsentrasjonsrisikoen innenfor bankens kredittportefølje både i forhold til eksponering mot store enkeltkunder og mot enkeltbransjer, og har egne rammer for dette i tillegg til regulering gjennom CRR. Styret er ansvarlig for bankens lån og kredittinnvilgelse, men delegerer innenfor visse rammer kredittfullmaktene til administrerende direktør som delegerer kredittfullmakter videre. Kredittfullmaktene er personlige og knyttet opp mot det enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning. Banken bruker kredittmodeller som er utviklet av SpareBank 1 Alliansen for risikoklassifisering og porteføljestyring. Modellen baserer seg på følgende hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold: Kundene klassifiseres i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det misligholdsklasser (A – I). I tillegg har banken to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og /eller nedskrevne engasjement. 1. Eksponering ved mislighold: Dette er en beregnet størrelse som beregner bankens antatte eksponering mot kunden ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilgede ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en konverteringsfaktor. 2. Tapsgrad ved mislighold. Dette er en beregnet størrelse på hvor mye det er antatt at banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnader banken har ved å inndrive misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdien i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold. 3. Banken har en kontinuerlig oppfølging og etterprøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre god kvalitet over tid. Det gjennomføres løpende kvantitativ validering av modellen som skal sikre at bankens estimater for mislighold, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig kvalitet. Det sees på modellens evne til å rangere kundene etter risiko og evnen til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellens estimater og modellens konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres med kvalitative vurderinger. Det er kompetansesenter for kreditt i SpareBank 1 Alliansen som videreutvikler de modeller banken legger til grunn i sin kredittgivning. Tabell med bankens risikoklassifiseringssystem. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 93
Page 94
Risiko-gruppe PD* (Misligholds-sannsynlighet) Sikkerh.kl. 1 Over 120% Sikkerh.kl. 2 100 – 120% Sikkerh.kl. 3 80 – 100% Sikkerh.kl. 4 60 – 80% Sikkerh.kl. 5 40 – 60% Sikkerh.kl. 6 20 – 40% Sikkerh.kl. 7 0 – 20% A 0,00 - 0,10 % B 0,10 - 0,25 % C 0,25 - 0,50 % D 0,50 - 0,75 % E 0,75 - 1,25 % F 1,25 - 2,50 % G 2,50 - 5,00 % H 5,00 - 10,00 % I 10,00 - 99,99 % J Mislighold K Mislighold * Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12-måneders periode. Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus. Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikogruppe mislighold. Det vises til Note 8 for nærmere beskrivelse av utlånsporteføljen ved utgangen av året. Banken har også kredittrisiko knyttet til likviditetsporteføljen (se neste punkt). Likviditetsrisiko Risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evne til å finansiere sine økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Styring av bankens likviditetsrisiko og finansieringsstruktur tar utgangspunkt i bankens overordnede likviditetsstrategi som blir revidert og vedtatt av styret minimum årlig. Risikoviljen når det gjelder likviditet er satt til lav. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 94
Page 95
Likviditetsstrategien setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver, markedsfinansieringens løpetid og lengden på den tidsperioden banken skal tilstrebe å være uavhengig av ny markedsfinansiering. Forvaltning av likviditetsporteføljen er utkontraktert til Odin Forvaltning. Likviditetsreserven består av kontanter, verdipapirer som er deponerbare i Norges Bank, lån som er klargjort for salg til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt, samt andre verdipapirer. Salg av godt sikrede lån til SpareBank 1 Bolig- og Næringskreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed likviditetsrisikoen til banken. Bankens utlån finansieres med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike innlånskilder, instrumenter og løpetider. Det utarbeides årlig en finansieringsplan for bankens aktiviteter. Det er etablert egen beredskapsplan for likviditet. Denne er vedtatt av styret og revideres minimum årlig. I tillegg omtales likviditetsrisikoen i gjennomprettingsplanen for håndtering av evt. soliditets- og likviditetskriser. Det er avdeling for økonomi og finans i banken som har ansvaret for den daglige likviditetsstyringen. Leder for risikostyring overvåker utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien og rapporterer til bankens styre. For ytterligere informasjon vises til Note 16 og Note 17. Markedsrisiko Risikoen for at tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, eiendomspriser, valutakurser og verdipapirmarkeder. Markedsrisikoen styres gjennom bankens strategi for markedsrisiko med tilhørende rammer og fullmakter. Strategien revideres minimum årlig og vedtas av bankens styre. Risikoviljen er satt til lav for markedsrisikoen. Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i rentenivået. Valutarisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Banken har noe turistvaluta i euro. Sett i forhold til bankens størrelse er denne eksponeringen ubetydelig. SpareBank 1 Nordmøre har inngått avtale med SpareBank 1 SMN knyttet til leveranse av valutatransaksjoner for bankens kunder. Valutarisikoen består av garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for enkelte av bankens kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler om valutaderivater. Det er stilt strenge krav til rådgivning og vurdering av kundens kompetanse når garantier for valutalån innvilges. Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som oppstår ved endringer i verdien på obligasjoner og egenkapitalpapirer som banken har investert i. Bankens risikoeksponering mot den formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Se Note 15 for nærmere informasjon. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 95
Page 96
Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Risikoen styres av bankens policy for operasjonell risiko med tilhørende rammer. Policyen revideres årlig og vedtas av styret. Bankens organisasjonskultur er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker denne risikoen. Banken gjennomfører jevnlige organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet og risikokultur. Det gjennomføres risikoanalyser knyttet til vesentlige forretningsområder minimum årlig. Risikoreduserende tiltak implementeres løpende. Det gjennomføres i tillegg risikovurderinger knyttet til nye tjenester, systemer og ved vesentlige endringer i eksisterende produkter og systemer før implementering i henhold til etablert rutine. Det er høyt fokus og samarbeid i SpareBank 1 Alliansen for å sikre god og stabil drift av IT-systemer. Banken har fokus på kvalitet og kontinuerlig forbedring. Dette skal bidra til at banken er en konkurransedyktig organisasjon, med evne til løpende forbedringer av innovasjons- og prestasjonsevne. Adm.dir. i banken fremlegger årlig dokumentasjon på bankens internkontroll til styret. Risikostyring har ansvaret for den løpende uavhengige oppfølgingen av den operasjonelle risikoen. Banken benytter basismetoden for beregning av kapitalbehov for operasjonell risiko. Eierrisiko Risikoen for at banken blir påført negative resultat fra eierposter i strategiske eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Dette er i hovedsak knyttet til strategiske eierposter i SpareBank 1 Alliansen, tilknyttede selskaper og bankens datterselskap. For ytterligere informasjon vises til Note 39 og Note 40. Etterlevelsesrisiko Risikoen for at konsernet pådrar seg omdømmetap, offentlige sanksjoner/bøter eller andre økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Policy for etterlevelse vedtas av styret og gir overordnede føringer for hvordan regulatoriske krav skal styres og kontrolleres. Den gir også føringer for hvordan banken skal sikre etterlevelse av interne retningslinjer og rutiner som sikrer etterlevelse av eksternt regelverk. Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsområdene til banken og har overordnet ansvar for rammeverket, oppfølging og rapportering på området. Forretningsskikkrisiko («conduct risk») Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner, straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes jobbadferd i vesentlig År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 96
Page 97
grad skader kundenes interesser eller markedets integritet. Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk for å beskytte kunder og forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med bankens etterlevelsesrisiko. Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld Konsern Utlån til og f ordringer på kr edittinstitusjoner 31.12.2025 31.12.2024 Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 773 785 Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 205 360 Sum 978 1.144 Innskudd og utlån fra/til kredittinstitusjoner har flytende rente. Note 8 Utlån til og fordringer på kunder Regnskapsprinsipp utlån Utlån som holdes i en «holde for å motta» forretningsmodell måles til amortisert kost. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalinger på hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode, og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid. Banken selger bare deler av de utlån som kvalifiserer for overføring til SparBank1 Boligkreditt. Utlån som inngår i forretningsmodeller (porteføljer) med utlån som kvalifiserer for overføring holdes derfor både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg. Banken klassifiserer derfor alle boliglån til virkelig verdi over OCI. Virkelig verdi på boliglån ved førstegangsinnregning er transaksjonsprisen, uten reduksjon for 12-måneders forventet tap. Fastrentelån til kunder regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi innregnes over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjent rente og over/underkurs regnskapsføres som renter. Renterisikoen i fastrenteutlånene styres med renteswapper som regnskapsføres til virkelig verdi. Det er konsernets oppfatning at vurdering av fastrenteutlån til virkelig verdi gir mer relevant informasjon om verdiene i balansen. Utlån fraregnes når rettighetene til kontantstrømmene fra utlånet opphører i forbindelse med en objektiv hendelse som konkurs eller andre vesentlige finansielle problemer. Konsern Utlån f ordelt på f ordringstype 31.12.2025 31.12.2024 Kasse-/drifts- og brukskreditter 1.344 1.293 Byggelån 518 430 Nedbetalingslån 23.041 21.710 Brutto utlån 24.902 23.433 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 97
Page 98
Utlån f ordelt på sektor er 31.12.2025 31.12.2024 Personkunder 15.302 14.468 Bedrifter og organisasjoner 9.600 8.965 Brutto utlån 24.902 23.433 31.12.2025 31.12.2024 Virkelig verdivurdering fastrente utlån -24 -32 Virkelig verdivurdering på utlån til virkelig verdi over utvidet resultat 3 4 Nedskrivninger privatmarked -27 -24 Nedskrivninger bedriftsmarkedet -89 -86 Utlån til og f ordringer på kunder 24.765 23.295 Konsern Brutto utlån f ordelt på geografisk e områder 31.12.2025 31.12.2024 Kristiansund 6.971 6.960 Surnadal 1.470 1.785 Øvrige kommuner på Nordmøre 3.781 3.350 Molde 1.289 1.078 Øvrige kommuner i Romsdal 1.796 1.480 Ålesund 2.019 1.510 Øvrige kommuner på Sunnmøre 843 892 Trondheim 2.168 1.912 Øvrige kommuner i Trøndelag 622 828 Øvrige kommuner i Norge og utlandet 3.944 3.639 Totalt 24.902 23.433 Morbank/Konsern Brutto utlån Engasjement Fordelt på sektor og næring 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Personkunder 15.302 14.468 15.680 14.926 Landbruk 513 476 540 507 Fiskeri og havbruk 2.197 1.997 2.766 2.248 Industri 339 261 512 396 Transport og lagring 129 143 158 165 Bygg og anleggsvirksomhet 191 187 279 305 Varehandel 388 397 521 551 Hotell, restaurant og reiseliv 157 163 164 169 Forretningsmessig tjenesteyting 595 594 657 691 Borettslag 634 571 632 572 Eiendom prosjekt 1.021 941 1.098 1.007 Eiendom utleie 3.138 2.957 3.245 3.073 Offentlig sektor 0 0 53 139 Finansiering og forsikringsvirksomhet 33 34 41 43 Øvrige næringer 299 243 410 451 Sum totalt fordelt på sektor og næring 24.935 23.432 26.756 25.243 Kredittrisiko – konsern Tabellen viser kredittrisiko fremstilt i bruttoverdier på finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost, virkelig verdi over OCI, finansielle garantikontrakter og lånetilsagn. Bankens risikoklassifiseringssystem klassifiserer hvert engasjement i risikogruppene lavest, lav, middels, høy, høyeste og misligholdt/nedskrevet basert på kundens misligholdssannsynlighet. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 98
Page 99
Morbank/ Konsern Brutto utlån Engasjement Gjennomsnittlig forventet tap Usikret eksponering Fordelt på risik ogruppe 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Lavest 8.042 5.724 8.712 6.384 4 2 7,3 % 7,4 % Lav 7.401 7.791 7.926 8.135 8 5 29,2 % 29,8 % Middels 7.764 7.758 8.206 8.337 30 24 30,7 % 30,6 % Høy 741 969 814 1.114 11 14 31,5 % 30,2 % Høyest 559 671 575 715 23 22 29,4 % 33,5 % Misligholdt og nedskrevet 396 520 429 558 68 46 39,8 % 40,2 % Totalt 24.902 23.433 26.662 25.243 144 114 22,8 % 24,7 % Opplysninger om sikkerhet Banken benytter sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Sikkerhet kan være i form av fysisk sikkerhet, garantier, innskudd eller avtaler om motregning. Fysisk sikkerhet skal som hovedregel være forsikret og kan være boliger, bygninger eller varelager. Ved vurdering av sikkerhetens verdi legges til grunn en forutsetning om fortsatt drift. Det tas hensyn til forhold som kan påvirke sikkerhetens verdi, nedskrivninger eller servitutter. Sikringsobjekter i privatmarkedet består i vesentlig grad av eiendom. Banken benytter faste reduksjonssatser som varierer fra 20 til 50 prosent ut fra typer sikkerheter. Nedenfor er en oppstilling over sikkerhetsdekning fordelt på utlån innenfor PM og BM, eksklusiv påløpt rente. Sikkerhetsdekning i % 31.12.2025 31.12.2024 Morbank/Konsern PM BM Totalt PM BM Totalt Sikkerhetsklasse 7 under 20 % 52 107 158 90 167 257 Sikkerhetsklasse 6 - 20 % - 40 % 92 140 231 150 240 390 Sikkerhetsklasse 5 - 40 % - 60 % 766 1.164 1.931 948 1.555 2.503 Sikkerhetsklasse 4 - 60 % - 80 % 7.161 3.372 10.533 8.026 2.701 10.726 Sikkerhetsklasse 3 - 80 % - 100 % 4.207 2.536 6.743 3.053 1.880 4.934 Sikkerhetsklasse 2 - 100 % - 120 % 1.844 1.205 3.049 1.337 1.188 2.526 Sikkerhetsklasse 1 - over 120 % 1.181 1.075 2.257 863 1.233 2.096 SUM 15.304 9.599 24.902 14.468 8.965 23.433 Sikkerhetstillelser knyttet til kredittforringede engasjementer 31.12.2025 Brutto beløp Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhetsverdier * Personmarked 1.143 17 1.126 1.671 Næringslivsmarked 1.528 30 1.498 1.328 Jordbruk/skogbruk 5 1 4 2 Fiske og fangst 321 0 321 352 Havbruk 48 0 48 49 Industri 88 0 88 61 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 45 1 44 59 Varehandel 111 0 111 117 Transport og kommunikasjon 2 0 2 2 Hotell- og restaurantdrift 16 0 16 24 Borettslag 0 0 0 0 Eiendomsdrift 790 27 763 604 Forretningsmessig tjenesteyting 95 0 95 55 Øvrig næring 6 0 6 3 Totalt 2.671 46 2.625 2.999 * Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 99
Page 100
31.12.2025 Konsern Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 9 121 130 Nedskrevne engasjement med betalingslettelser - 58 58 Totale engasjement med betalingslettelser 9 179 188 31.12.2024 Brutto beløp Tapsavsetninger Netto verdi Sikkerhetsverdier * Personmarked 1.150 17 1.133 889 Næringslivsmarked 1.354 32 1.321 1.158 Jordbruk/skogbruk 52 2 50 44 Fiske og fangst 374 5 369 345 Havbruk 0 0 0 0 Industri 10 0 10 11 Bygg og anlegg, Kraft- og vannforsyning 36 1 35 34 Varehandel 47 0 47 41 Transport og kommunikasjon 9 1 9 12 Hotell- og restaurantdrift 37 0 37 35 Borettslag 0 0 0 0 Eiendomsdrift 551 18 533 425 Forretningsmessig tjenesteyting 176 6 170 150 Øvrig næring 63 0 63 60 Totalt 2.504 49 2.454 2.047 * Sikkerhetsverdiene er etter reduksjonsfaktorer på 40 - 70 % slik at markedsverdi er betydelig høyere enn sikkerhetsverdier. 31.12.2024 Morbank / Konsern Engasjement med betalingslettelser Trinn 2 Trinn 3 SUM Engasjement med betalingslettelser uten nedskrivning 18 97 115 Nedskrevne engasjement med betalingslettelser - 79 79 Totale engasjement med betalingslettelser 18 176 195 Note 9 Overføring av utlån til kredittforetak SpareBank 1 Nordmøre har avtaler om juridisk salg av utlån med pant i eiendom og høy sikkerhet til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen forestår SpareBank 1 Nordmøre forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag for de plikter som følger med forvaltningen av lånene, samt provisjoner som tilsvarer rente netto for boliglånene i Sparebank 1 Boligkreditt AS og Sparebank 1 Næringskreditt AS. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert de regnskapsmessige implikasjonene dithen at risiko og fordeler ved eierskap knyttet til de solgte utlånene er overført. Banken vurderer sin fortsatte involvering i de overførte utlånene som å være uvesentlig. Det innebærer at lånene ikke lenger er ført på bankens balanse. Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. SpareBank 1 Nordmøre innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Hvis kredittforetakene får tap på overtatte lån har de en viss motregningsrett i provisjoner fra samtlige banker som har overført lån. Det foreligger dermed en begrenset gjenværende involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset avregning av tap mot provisjon. Denne År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 100
Page 101
motregningsadgangen anses imidlertid ikke å være av en slik karakter at den endrer på konklusjonen om at det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskap er overført. SpareBank 1 Nordmøre sin maksimale eksponering for tap er representert ved det høyeste beløpet som vil kunne kreves dekket under avtalene. Kredittforetakene kan foreta videresalg av utlån som er kjøpt av SpareBank 1 Nordmøre, samtidig som SpareBank 1 Nordmøre sin rett til å forvalte kundene og motta provisjon følger med. Dersom SpareBank 1 Nordmøre ikke er i stand til å betjene kundene kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre kan SpareBank 1 Nordmøre ha opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte betingelser. Det innebærer full fraregning. Mottatt vederlag for lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer bokført verdi, og vurderes å samsvare med lånenes virkelige verdi på overføringstidspunktet. Banken innregner alle rettigheter og plikter som skapes eller beholdes ved overføringen separat som eiendeler eller forpliktelser. Eierandel i kredittforetak fremgår av Note 26. SpareBank 1 Boligkreditt AS SpareBank 1 Boligkreditt AS erverver utlån med pant i boliger og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor 75 % av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Nordmøre har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevet verdi, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Nordmøre forestår forvaltningen av de solgte utlånene og SpareBank 1 Nordmøre mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Nordmøre har solgt og kostnadene i selskapet. Totalt er det overført boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt for 11,3 mrd kroner ved utgangen av 2025. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2025 og 2024. De lånene som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS er svært godt sikret og har en lav tapssannsynlighet. SpareBank 1 Nordmøre har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,8 %. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 101
Page 102
SpareBank 1 Næringskreditt AS SpareBank 1 Næringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF utstedt av SpareBank 1 Næringskreditt AS har en Aaa rating fra Moody’s. Foretaket er eid av sparebanker som inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt AS i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank 1 Næringskreditt AS erverver utlån med pant i næringseiendom og utsteder OMF innenfor regelverket for dette som ble etablert i 2007. Lån solgt til SpareBank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom innenfor 60 % av takst. Solgte lån er juridisk eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og SpareBank 1 Nordmøre har, utover retten til å forestå forvaltning og motta provisjon, samt rett til å overta helt eller delvis nedskrevet verdi, ingen rett til bruk av lånene. SpareBank 1 Nordmøre forestår forvaltningen av de solgte utlånene og SpareBank 1 Nordmøre mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen på utlånene SpareBank 1 Nordmøre har solgt og kostnadene i selskapet. Ved utgangen av 2025 er bokført verdi av overførte utlån til SpareBank 1 Næringskreditt AS på 219 mill. kr. Mottatt vederlag for lån overført fra banken til SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2025 og 2024. De lånene som er overført til SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten tapssannsynlighet. Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne innebærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Næringskreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning som tilsvarer de krav som myndigheter fastsetter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger), og eventuelt å tilføre kjernekapital og/eller annen kapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes krav, samt en management buffer på 0,4 %. Note 10 Aldersfordeling på forfalte, men ikke nedskrevne utlån Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt. 31.12.2025 Konsern Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt - Personmarked 31 17 108 156 - Bedriftsmarked 14 53 135 201 Sum 45 70 243 357 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 102
Page 103
31.12.2024 Konsern Utlån til og fordringer på kunder Under 30 dager 31-90 dager Over 91 dager Totalt - Personmarked 59 21 88 167 - Bedriftsmarked 15 18 152 185 Sum 74 39 240 352 Note 11 Nedskrivning på utlån og garantier Regnskapsprinsipper Måling av utlån avhenger i henhold til IFRS 9 av forretningsmodell. Gjeldsinstrumenter, herunder utlån, med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Bedriftsmarkedsporteføljen til konsernet tilfredsstiller disse kriteriene og måles, med unntak av fastrenteutlån, til amortisert kost. Instrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål både å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og salg, skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat, med renteinntekt, valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over utvidet resultat skal reklassifiseres til resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiendelene. Dette har medført at hele Privatmarkedsporteføljen, med unntak av fastrenteutlån, regnskapsføres til virkelig verdi over utvidet resultat. Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente (tidsverdi av penger, kredittmargin og andre normale marginer knyttet til utlån og fordringer) og hovedstol, og instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktfestede kontantstrømmer. Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over OCI kan utpekes til måling til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer et regnskapsmessig misforhold. Vurdering av fastrenteutlån til amortisert kost, vil medføre et regnskapsmessig misforhold og SpareBank 1 Nordmøre har valgt å måle disse til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved førstegangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 103
Page 104
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til mislighold som inntreffer de neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Beregningen av forventet kredittap er basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet. Nedskrivningsmodellen Tapsanslaget lages kvartalsvis og bygger på data i datavarehuset som har historikk over konto- og kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold (Probability of Default – PD), tap ved mislighold (Loss Given Default – LGD) og eksponering ved mislighold (Exposure At Default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og observert LGD og danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for PD og LGD. Tapsestimatene overstyres hvis individuelle vurderinger tilsier en annen tapsrisiko. Ved individuell vurdering baseres tapsestimatet på neddiskontert kontantstrøm fra tre ulike scenarier. Tapsestimatet utgjør vektet sum av kontantstrømmene basert på hvor sannsynlig vært scenario vurderes å være. Scenarier som gir positiv kontantstrøm hensyntas ikke. Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn: Trinn 1 Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I modellen forutsettes at kunder med PD på 0,6 % eller lavere kan kategoriseres som lav risiko og defineres som kategori 1 uavhengig av endring i PD. Trinn 2 I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. I denne gruppen finner vi kontoer med vesentlig grad av År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 104
Page 105
kredittforverring, men som på balansedato tilhører kunder som er klassifisert som friske. Når det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. Følgende regler for kategorisering av trinn 2 gjelder: 1. En konto skal ha kategori 2 når kontoen er i overtrekk eller har restanse på 30 dagers varighet eller mer. 2. En konto skal ha kategori 2 når den tilhører en kunde som har blitt satt til særlig oppfølging. Kriteriene for dette fastsetter banken og kontoen settes i kategori 2 manuelt. Kriteriene kan bl.a. inneholde at kunden er på watchlist eller at kontoen er i såkalt forbearance. Kontoen skal flyttes tilbake i kategori 1 når: Kunden fjernes fra watchlist/forbearance, ellera. Engasjementet blir restrukturert med vilkår som tar hensyn til forholdene som forårsaket at kunden kom på watchlist/forbearance b. 3. En konto skal ha kategori 2 når kundens PD har økt med over 150 prosent til et nivå over 0,60 prosent. Endringen måles ved å sammenligne kundens 12 måneders PD samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med kundens 12 måneders PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»). Trinn 3 I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over levetiden. Det benyttes ikke makroøkonomiske tall direkte inn i modellen, men modellen tillater scenariovekting på porteføljenivå der det er mulig å overstyre vekten for tre makroøkonomiske scenario. Vektingen holdes stabil såfremt det ikke skjer noe vesentlig om underbygger justering. Vektingen til SpareBank 1 Nordmøre har i hele 2025 vært satt til 80/10/10. Scenarioene har vært gjenstand for justering utover 2025 i tråd med makroanalysene til Norges Bank og SSB. Scenario 1: «Base case». Det scenarioet man tror mest på, avviker ikke vesentlig fra dagens situasjon. Her legges det til grunn de makroøkonomiske prognosene (Pengepolitisk Rapport fra Norges Bank), men banken kan ha grunner til å avvike fra dette f.eks. når bankens markedsområde utvikler seg annerledes enn landet totalt sett. Dette scenarioet er vektet 80 %. Scenario 2: «Worst case». Økonomiske utsikter er dårligere enn scenario 1 (gitt at man faktisk ikke er i og står overfor en fortsatt alvorlig lavkonjunktur). Her legges det til grunn en lavkonjunktur tilsvarende det man bruker i ICAAP. PD og LGD er vesentlig høyere enn i scenario 1, tilsvarende År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 105
Page 106
nivåene ved forrige finanskrise, justert for endringer i porteføljekvalitet. Forutsetningene er basert på stresstesten til Finanstilsynet i Finansielt utsyn juni 2025. Dette scenarioet er vektet 10 %. Scenario 3: «Best case». Økonomiske utsikter som er bedre enn scenario 1. Her legges det til grunn et PD og LGD-nivå som kan forventes i et år da norsk økonomi er i en god konjunktursituasjon med høy oljepris, meget lav arbeidsledighet og lav rente. Dette scenarioet er vektet 10 %. Overtatte eiendeler Som et ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres, klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS 2 eller IFRS 5. Usikre forpliktelser Banken utsteder finansielle garantier som et ledd i den ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som ledd i vurderingen av tap på utlån og vurderes i henhold til IFRS 9 og IAS 37. Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for balanseføring dersom de er vesentlige. Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse. Vurderinger Scenariovektingen er gjenstand for løpende vurdering basert på tilgjengelig informasjon. Banken har valgt å la scenariovektene være 80/10/10 for henholdsvis normal/worst case/best case senarioene, dette er det samme som ved utgangen av 2025. Bakgrunnen er at den generelle usikkerheten vurderes på dette tidspunktet å være tilstrekkelig hensyntatt ved de justeringene som er gjennomført i scenarioene, samt at forventet scenario i modellen hensyntar den økte usikkerheten basert på Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Normalscenarioet i modellen tar høyde for negativ verdiutvikling i flere bransjer og sikkerheter samt lånerente i overkant av 4 %. Boligeiendom forventes å ha en positiv verdiutvikling og AKU arbeidsledighet rundt 4 %. Tabellene under avstemmer inngående og utgående balanse per trinn. Avstemmingsposter inkluderer: År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 106
Page 107
• Bevegelser mellom trinn, IB for lån som er flyttet til trinnene. • Nye ustedte lån, som reflekterer tapsavsetningen for nye innregnede lån, inkludert utlån som tidligere er fraregnet som følge av endrede vilkår. • Utlån som er fraregnet reflekterer avsetning for utlån som er fraregnet i perioden uten at det er nedskrevet som følge av kredittap inkludert lån som er fraregnet som følge av endringer i vilkår. • Ny måling av tap inkluderer effekt av endringer i input eller forutsetninger i modellen, delvis tilbakebetaling, opptrekk i eksisterende kreditt, og endringer i måling som følge av overføring mellom trinn. Nedskrivningene er like for morbank og konsern Totalt balansefør t tapsavsetning på utlån, be vilgninger og garantier 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 34 37 45 116 27 33 51 111 Overfør t til (fra) Trinn 1 9 -9 -1 0 11 -9 -2 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 -3 4 -1 0 -3 4 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 -1 -2 3 0 -2 -1 3 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 4 2 0 6 8 2 0 10 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 9 27 25 61 14 22 17 54 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -22 -13 -16 -51 -20 -12 -13 -45 Utlån som har blitt frar egnet -5 -2 -1 -8 -2 -2 -5 -10 Konstaterte nedskrivninger 0 0 -4 -4 0 0 -5 -5 UB 31.UB 31.12.12. 25 44 51 120 34 37 45 116 Engasjement totalt 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 21.451 2.015 557 24.023 21.075 1.973 552 23.599 Overfør t til (fra) trinn 1 487 -479 -8 0 545 -509 -36 0 Overfør t til (fra) trinn 2 -1.206 1.216 -10 0 -1.050 1.057 -7 0 Overfør t til (fra) trinn 3 -51 -64 115 0 -146 -54 200 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 5.108 181 7 5.296 4.601 141 6 4.748 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 6.125 304 68 6.496 4.941 183 39 5.162 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -6.167 -579 -220 -6.966 -5.097 -570 -115 -5.782 Utlån som har blitt frar egnet -3.002 -180 -95 -3.277 -3.419 -204 -75 -3.697 Konstaterte nedskrivninger 0 0 -8 -8 0 -1 -7 -8 UBUB 22.745 2.414 406 25.565 21.451 2.015 557 24.023 31.12. Avsetning til tap i % av engasjement 0,11 % 1,82 % 12,51 % 0,47 % 0,13 % 1,69 % 9,21 % 0,47 % Kredittrisiko utlån, be vilgninger og garantier 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 8.156 13 0 8.169 6.159 44 0 6.203 Lav 7.387 108 0 7.495 6.474 66 0 6.540 Middels 6.692 1.422 0 8.113 7.209 769 0 7.978 Høy 479 337 0 816 995 427 0 1.422 Svært høy 31 534 0 565 613 710 0 1.323 Misligholdte og nedskrevne 0 0 406 406 0 0 557 557 UB 31.UB 31.12.12. 22.745 2.414 406 25.565 21.451 2.015 557 24.023 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 107
Page 108
Nedskrivning på utlån 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 30 34 45 110 24 33 46 102 Overfør t til (fra) Trinn 1 8 -8 0 0 11 -9 -2 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 -3 4 -1 0 -3 3 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 -1 -2 2 0 -1 -1 3 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 4 2 0 5 6 2 0 8 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 8 26 22 57 14 21 22 57 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -19 -12 -16 -46 -18 -12 -13 -43 Utlån som har blitt frar egnet -4 -2 -1 -8 -2 -2 -5 -10 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -4 -4 0 0 -5 -5 UB 31.UB 31.12.12. 23 43 49 115 30 34 45 110 Utlån 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 19.823 1.874 517 22.214 20.095 1.936 510 22.541 Overført til (fra) Trinn 1 439 -436 -3 0 508 -474 -33 0 Overført til (fra) Trinn 2 -1.099 1.109 -10 0 -872 879 -7 0 Overført til (fra) Trinn 3 -49 -63 112 0 -111 -53 164 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 4.971 181 7 5.159 3.558 82 6 3.646 Økning i trekk på eksisterende lån 5.602 319 66 5.987 4.913 248 60 5.221 Reduksjon i trekk på eksisterende lån -5.714 -513 -208 -6.435 -4.862 -533 -105 -5.500 Utlån som har blitt fraregnet -2.755 -178 -93 -3.026 -3.404 -210 -70 -3.685 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -7 -7 0 -1 -7 -8 UB 31.UB 31.12.12. 21.078 2.291 381 23.749 19.823 1.874 517 22.214 31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,11 % 1,87 % 12,92 % 0,48 % 0,15 % 1,84 % 8,79 % 0,49 % Kredittrisiko utlån 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 7.508 13 0 7.521 4.885 36 0 4.921 Lav 6.993 82 0 7.075 6.610 70 0 6.680 Middels 6.152 1.353 0 7.505 7.019 792 0 7.811 Høy 402 320 0 723 755 365 0 1.120 Svært høy 22 522 0 544 554 609 4 1.167 Misligholdte og nedskrevne 0 0 381 381 0 0 514 514 UB 31.UB 31.12.12. 21.078 2.291 381 23.749 19.823 1.874 517 22.214 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 108
Page 109
Nedskrivning på utlån til per sonmarked 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 4 9 12 25 3 7 11 21 Overfør t til (fra) Trinn 1 2 -2 0 0 1 -1 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 -1 1 0 0 0 0 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 0 -1 1 0 0 -1 1 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 1 1 0 2 1 1 0 2 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 1 5 6 11 2 5 6 13 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -3 -3 -2 -8 -2 -1 -2 -6 Utlån som har blitt frar egnet 0 -1 0 -2 -1 -1 -1 -3 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -3 -3 0 0 -2 -2 UB 31.UB 31.12.12. 3 10 13 25 4 9 12 25 Brutto utlån til per sonmarked 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 12.491 902 150 13.544 13.553 973 108 14.635 Overført til (fra) Trinn 1 261 -260 -1 0 223 -212 -11 0 Overført til (fra) Trinn 2 -500 503 -4 0 -401 403 -2 0 Overført til (fra) Trinn 3 -9 -32 40 0 -34 -33 67 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 4.171 168 7 4.347 2.567 47 6 2.621 Økning i trekk på eksisterende lån 3.406 112 2 3.520 2.541 93 8 2.642 Reduksjon i trekk på eksisterende lån -4.421 -287 -34 -4.742 -2.916 -191 -11 -3.118 Utlån som har blitt fraregnet -1.941 -163 -21 -2.125 -3.043 -177 -12 -3.232 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -5 -5 0 -1 -3 -4 UB 31.UB 31.12.12. 13.460 944 136 14.539 12.491 902 150 13.544 31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,02 % 1,01 % 9,78 % 0,18 % 0,03 % 1,02 % 8,28 % 0,19 % Kredittrisiko utlån til per sonmarked 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 5.367 12 0 3.680 3.661 19 0 3.680 Lav 5.092 29 0 5.498 5.435 63 0 5.498 Middels 3.301 542 0 3.447 3.108 339 0 3.447 Høy 59 90 0 326 169 157 0 326 Svært høy 9 345 0 445 119 323 4 445 Misligholdte og nedskrevne 0 0 147 147 0 0 147 147 UB 31.UB 31.12.12. 13.828 1.019 147 13.544 12.491 902 150 13.544 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 109
Page 110
Nedskrivning på utlån til bedriftsmarked 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 20 26 35 81 20 26 35 81 Overfør t til (fra) Trinn 1 7 -7 0 0 9 -8 -1 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 -3 3 -1 0 -3 3 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 0 -1 2 0 -1 -1 2 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 3 0 0 3 5 1 0 6 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 7 22 16 45 12 16 16 44 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -16 -9 -14 -38 -16 -11 -11 -37 Utlån som har blitt frar egnet -4 0 -1 -5 -2 -1 -5 -7 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -1 -1 0 0 -3 -3 UB 31.UB 31.12.12. 20 33 31 84 26 25 33 84 Brutto utlån til bedriftsmark ed 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 6.542 963 401 7.906 6.542 963 401 7.906 Overfør t til (fra) Trinn 1 178 -176 -2 0 284 -262 -23 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 -599 606 -7 0 -471 476 -5 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 -40 -32 72 0 -77 -21 98 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 799 13 0 812 990 35 0 1.025 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 2.196 207 63 2.467 2.373 154 52 2.579 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -1.293 -226 -174 -1.693 -1.947 -342 -94 -2.383 Utlån som har blitt frar egnet -814 -15 -72 -901 -362 -33 -58 -453 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 -2 -2 0 0 -4 -4 UB 31.UB 31.12.12. 7.250 1.272 233 8.755 7.332 971 367 8.670 31.12. Avsetning til tap i % av utlån 0,27 % 2,62 % 13,31 % 0,96 % 0,35 % 2,60 % 9,00 % 0,97 % Kredittrisiko utlån til bedriftsmark ed 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 2.142 1 0 2.142 1.224 17 0 1.241 Lav 1.902 53 0 1.955 1.176 7 0 1.182 Middels 2.850 811 0 3.662 3.911 453 0 4.364 Høy 343 230 0 573 586 208 0 794 Svært høy 13 178 0 191 436 286 0 722 Misligholdte og nedskrevne 0 0 233 233 0 0 367 367 UB 31.UB 31.12.12. 7.250 1.272 233 8.755 7.332 971 367 8.670 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 110
Page 111
Totalt balansefør t tapsavsetning på ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 4 2 0 6 3 1 5 9 Overfør t til (fra) Trinn 1 1 -1 0 0 0 0 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 2 0 0 0 0 -1 1 0 0 Overfør t til (fra) Trinn 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Nye utstedte eller kjøpte utlån 0 0 0 2 2 0 0 2 Økning i tr ekk på ek sisterende lån 1 1 3 -3 1 1 -5 -3 Reduksjon i trekk på ek sisterende lån -3 -1 0 -2 -2 0 0 -2 Utlån som har blitt frar egnet 0 0 0 0 0 0 0 0 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 UB 31.UB 31.12.12. 3 1 3 4 4 2 0 6 Ikke balansefør te poster (ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn) 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total IB 01.01.IB 01.01. 1.769 142 39 1.950 979 37 42 1.058 Avsetning til tap overført til Trinn 1 48 -42 -5 0 38 -35 -3 0 Avsetning til tap overført til Trinn 2 -107 107 0 0 -177 177 0 0 Avsetning til tap overført til Trinn 3 -2 -1 3 0 -35 -1 36 0 Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 137 0 0 1.353 1.294 59 0 1.353 Økning i trekk på eksisterende lån 523 -15 2 -167 -81 -65 -21 -167 Reduksjon i trekk på eksisterende lån -453 -66 -12 -281 -234 -37 -10 -281 Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -247 -2 -2 -12 -14 6 -4 -12 Endringer som skyldes konstaterte nedskrivninger 0 0 0 0 0 0 0 0 UB 31.UB 31.12.12. 1.667 123 26 2.842 1.769 142 39 1.950 31.12. Avsetning til tap i % av ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 0,17 % 0,80 % 9,90 % 0,12 % 0,24 % 1,43 % 0,00 % 0,32 % Kredittrisiko ubenyttet kreditt, garantier og tilsagn 31. desember 2025 31. desember 2024 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Svært lav 648 0 0 648 1.274 7 0 1.282 Lav 394 26 0 419 -136 -4 0 -140 Middels 540 68 0 608 331 -23 0 308 Høy 77 17 0 93 240 61 0 302 Svært høy 9 12 0 21 59 100 -4 156 Misligholdte og nedskrevne 0 0 26 26 0 0 43 43 UB 31.UB 31.12.12. 1.667 123 26 1.815 1.769 142 39 1.950 Periodens tap på utlån, be vilgninger og garantier 31.12.2025 31.12.2024 PM BM 2025 PM BM 2024 Endring i nedskrivning 4 17 21 2 57 59 Konstaterte tap med tidligere nedskrivninger 2 -7 -5 8 10 18 Konstaterte tap uten tidligere nedskrivninger 0 2 2 1 1 2 Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -1 -3 -4 -0 -3 -3 Andre korreksjoner / amortisering av nedskrivninger 0 13 14 -5 8 3 Sum nedskrivning på utlån, be vilgninger og garantier 5 23 28 4 74 78 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 111
Page 112
Nedskrivninger fordelt på sektor og næring Tap Tapsavsetning Brutto utlån Morbank/Konsern 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Personkunder 6 11 -28 -25 15.302 14.468 Landbruk 0 0 -3 -2 513 477 Fiskeri og havbruk 4 10 -9 -18 2.197 1.997 Industri 0 0 -2 -2 339 261 Transport og lagring 0 0 -2 -2 129 143 Bygg og anleggsvirksomhet -4 31 -2 -2 191 187 Varehandel 0 1 -4 -3 388 397 Hotell, restaurant og reiseliv -4 1 -1 -1 157 163 Forretningsmessig tjenesteyting -2 -2 -3 -7 595 594 Borettslag 0 -1 -1 -1 634 571 Eiendom prosjekt 3 19 -33 -22 1.021 923 Eiendom utleie 22 8 -31 -30 3.138 3.081 Informasjon og kommunikasjon 0 0 0 -1 24 20 Offentlig sektor 0 0 0 0 0 0 Finansiering og forsikringsvirksomhet 1 0 0 0 33 34 Øvrige næringer 1 0 -1 -2 243 225 Sum totalt fordelt på sektor og næring 28 78 -120 -118 24.902 23.541 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Valgt scenariovekting 31.12.2025 Valgt scenariovekting 31.12.2024 Scenariovekter PM BM Totalt Scenariovekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 80 % 11 54 52 80 % 12 52 51 Scenario 2 (Stress) 10 % 42 137 18 10 % 54 124 18 Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 8 36 4 10 % 9 39 5 Totalt 100 % 14 60 74 100 % 16 58 74 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, økt best case Alternativt scenariovekting, økt best case Scenariovekter PM BM Totalt Scenariovekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 70 % 11 54 45 70 % 12 52 45 Scenario 2 (Stress) 10 % 42 137 18 10 % 54 124 18 Scenario 3 (Positiv utvikling) 20 % 8 36 9 20 % 9 39 10 Totalt 100 % 14 58 72 100 % 15 57 72 Sensitivitetsanalyse tapsmodell Alternativt scenariovekting, økt w orst case Alternativt scenariovekting, økt w orst case Scenariovekter PM BM Totalt Scenariovekter PM BM Totalt Scenario 1 (Normal utvikling) 70 % 11 54 45 70 % 12 52 45 Scenario 2 (Stress) 20 % 42 137 36 20 % 54 124 36 Scenario 3 (Positiv utvikling) 10 % 8 36 4 10 % 9 39 5 Totalt 100 % 17 68 86 100 % 20 65 85 Note 12 Kreditteksponering for hver interne risikorating Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. I tabellen er denne inndelingen sammenholdt med tilsvarende ratingklasser hos Moody's. Misligholdssannsynlighet grupperer deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper som vist nedenfor. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 112
Page 113
Totalt engasjement bedriftsmarked Konsern 31.12.2025 31.12.2024 Laveste risiko 2.767 1.977 Lav risiko 2.668 2.329 Middels risiko 4.371 4.345 Høy risiko 657 854 Høyeste risiko 239 405 Misligholdt og nedskrevet 280 407 Totalt 10.981 10.318 Totalt engasjement personmarked Konsern 31.12.2025 31.12.2024 Laveste risiko 5.945 4.407 Lav risiko 5.258 5.808 Middels risiko 3.835 3.990 Høy risiko 157 259 Høyeste risiko 336 310 Misligholdt og nedskrevet 150 151 Totalt 15.680 14.926 Note 13 Maksimal kreditteksponering, ikke hensyntatt pantstillelser Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. Konsern EIENDELER PÅ B ALANSEN 31.12.2025 31.12.2024 Kontanter og fordringer på sentralbanker 82 87 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 978 1.144 Brutto utlån til og fordringer på kunder 24.902 23.433 Verdipapirer - til virkelig verdi 2.071 1.984 Finansielle derivater 26 14 Sum eiendeler 28.059 26.663 Konsern FORPLIKTELSER UTENFOR BALANSEN 31.12.2025 31.12.2024 Betingede forpliktelser 395 475 Ubenyttede kreditter 1.363 1.334 Lånetilsagn 1.149 468 Finansielle garantistillelser 2.907 2.277 Sum kredittrisikoeksponering 30.965 28.940 Note 14 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 113
Page 114
Konsern Hverken forfalt eller nedskrevet Utlån Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høy este risiko Misligholdt eller individuelt nedskrevet 31.12.2025 Fordringer på sentralbanken 82 0 0 0 0 0 82 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 978 0 0 0 0 978 Utlån til og fordringer på kunder -Personmarked 5.595 5.250 3.820 157 336 146 15.304 -Bedriftsmarked 2.391 2.092 4.029 601 229 258 9.600 Sum 8.068 8.320 7.849 758 565 404 25.964 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 95 0 0 0 0 0 95 Noterte andre obligasjoner 310 1.283 0 0 0 0 1.592 Unoterte obligasjoner 0 384 0 0 0 0 384 Sum 405 1.667 0 0 0 0 2.072 Totalt 8.473 9.987 7.849 758 565 404 28.035 Konsern Hverken forfalt eller nedskrevet Utlån Laveste risiko Lav risiko Middels risiko Høy risiko Høy este risiko Misligholdt eller individuelt nedskrevet 31.12.2024 Fordringer på sentralbanken 74 0 0 0 0 0 74 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 1.105 0 0 0 0 1.105 Utlån til og fordringer på kunder -Personmarked 4.016 5.751 3.981 259 309 151 14.468 -Bedriftsmarked 1.702 2.029 3.786 714 363 371 8.965 Sum 5.792 8.885 7.768 973 672 522 24.612 Finansielle investeringer Noterte statsobligasjoner 96 0 0 0 0 0 96 Noterte andre obligasjoner 306 1.196 0 0 0 0 1.502 Unoterte obligasjoner 0 386 0 0 0 0 386 Sum 402 1.582 0 0 0 0 1.984 Totalt 6.194 10.467 7.768 973 672 522 26.596 Note 15 Markedsrisiko knyttet til rente- og valutarisiko Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rentebindingstid. Nedenfor er effekten av 1% økning i renten beregnet for bankens totale rentebærende finansielle instrumenter. Konsernet har kun renterisiko knyttet til norske kroner og konsernet og morbankens renterisiko er lik. Rentefølsomhet f ordelt på balanseposter 31.12.2025 31.12.2024 Obligasjoner og sertifikater -3,2 -2,5 Fastrente utlån til kunder -18,1 -24,6 Utlån -33,5 -30,0 Fastrenteinnskudd 12,1 11,2 Innskudd 18,9 17,6 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (hensyntatt sikringsderivat) 66,8 28,7 Derivater -39,3 0,1 Aksjer 0,0 0,0 Annet 0,0 0,0 Total renterisiko, resultateffekt før sk att 3,7 0,5 Negativt fortegn indikerer at banken taper på en renteoppgang. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 114
Page 115
Det er imidlertid ikke likegyldig hvordan renteoppgangen skjer. Tabellen under viser rentekurverisikoen, dvs. risikoen for at rentekurven forskyver seg ulikt innenfor ulike tidsbånd ved en renteendring, ved å måle bankens netto renteeksponering innenfor de ulike tidsintervallene. Rentekurverisiko pr. tidsperiode 31.12.2025 31.12.2024 0-1 mnd 1,8 1,1 1-3 mnd -12,6 -8,3 3-6 mnd 3,6 1,7 6-12 mnd 7,1 8,4 1-2 år -3,7 -1,4 2-3 år -2,9 -9,8 3-4 år -2,3 -3,3 4-5 år -0,2 -0,5 5-7 år 10,9 16,4 7-10 år 2,1 -3,7 Total renterisiko 3,7 0,5 Valutarisiko Valutarisiko oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Handelsaktiviteten i SpareBank 1 Nordmøre er kun knyttet til reisevaluta i Euro og USD hvor årlig totalvolum varierer i fra 0,9-1,5 mill.kr. Andre valutabehov dekkes gjennom samarbeidende bank innen Alliansen. Prisrisiko aksjer og andre verdipapirer Denne risikoen er begrenset til bokført beløp. Se Note 25 og Note 26 for ytterligere informasjon om disse investeringene. Note 16 Likviditetsrisiko / Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser For detaljert beskrivelse henvises til Note 6 Finansiell risikostyring Konsern Pr. 31.12.2025 På f orespør sel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 12.434 3.887 2.326 4 - 18.651 Renteutbetalinger - 51 50 - - 101 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - - 366 4.747 929 6.042 Renteutbetalinger - 48 210 747 103 1.109 Finansielle derivater - 505 455 1.195 2.155 Renteutbetalinger - 3 6 48 5 62 Ansvarlig lånekapital - 137 - 250 150 537 Renteutbetalinger - 16 17 73 1 107 Sum kontantstrømf orpliktelser 12.434 4.143 3.480 6.323 2.384 28.764 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 115
Page 116
Konsern Pr. 31.12.2024 På f orespør sel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 10.741 4.869 1.801 1 - 17.412 Renteutbetalinger - - 86 - 86 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 710 4.274 1.115 6.099 Renteutbetalinger - 78 228 686 30 1.023 Finansielle derivater - 250 9 735 520 1.513 Renteutbetalinger - 1 13 10 0 24 Ansvarlig lånekapital - - - 450 - 450 Renteutbetalinger - 7 22 61 - 90 Sum kontantstrømf orpliktelser 10.741 5.205 2.867 6.217 1.666 26.696 Derivater er lagt inn med brutto utbetalinger. Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser Konsern Pr. 31.12.2025 På f orespør sel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 82 82 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 866 112 978 Netto utlån til og fordringer på kunder 2.011 167 97 1.020 21.470 24.765 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 340 44 58 1.360 268 2.071 Finansielle derivater 0 13 13 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.132 1.132 Investering i eierinteresser 499 499 Investering i konsernselskaper - - Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 593 593 Immaterielle eiendeler 61 61 Andre eiendeler 15 2 97 114 Sum eiendeler 5.586 226 156 2.507 21.847 30.321 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 12.434 3.887 2.427 4 - 18.752 Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer 366 4.747 929 6.042 Finansielle derivater 41 19 60 Annen gjeld 35 23 94 8 6 165 Leieforpliktelse 4 11 5 20 Betalbar skatt 51 77 129 Ansvarlig lånekapital 541 541 Sum gjeld 12.468 3.962 3.009 4.770 1.500 25.710 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 116
Page 117
Konsern Pr. 31.12.2024 På f orespør sel Under 3 måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt Eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 87 87 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 785 360 1.145 Netto utlån til og fordringer på kunder 1.607 9 267 1.441 19.971 23.295 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 409 88 129 1.151 207 1.984 Finansielle derivater 2 3 9 14 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.020 1.020 Investering i konsernselskaper - - Investering i eierinteresser 307 307 Bygg, andre faste eiendommer og utstyr 186 186 Immaterielle eiendeler 65 65 Andre eiendeler 75 4 342 422 Sum eiendeler 4.465 174 396 2.959 20.529 28.525 Gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 10.736 4.869 1.887 1 - 17.493 Gjeld stiftet ved utstedelse av av verdipapirer 710 4.274 1.115 6.099 Finansielle derivater 18 21 39 Annen gjeld 87 18 16 10 131 Leieforpliktelse 4 24 28 Betalbar skatt 113 113 Ansvarlig lånekapital 454 454 Sum gjeld 10.823 4.887 2.729 4.327 1.590 24.357 Note 18 Netto renteinntekter Regnskapsprinsipp Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og forpliktelser som måles til amortisert kost og virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og amortiseres dermed over forventet løpetid. For gjeldsinstrumenter på eiendelssiden bokført til amortisert kost og som er nedskrevet som følge av objektive bevis for tap, inntektsføres renter basert på netto balanseført beløp. For rentebærende instrumenter som måles til virkelig verdi vil markedsverdien klassifiseres som inntekt fra andre finansielle investeringer. For rentebærende instrumenter til amortisert kost som ikke inngår i sikringsrelasjoner, amortiseres over- /underkurs som renteinntekt over løpetiden på kontrakten. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 117
Page 118
Konsern Renteinntekter 2025 2024 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til amortisert kost 802 784 Renter av utlån til og fordringer på kunder, målt til virkelig verdi over utvidet resultat 710 668 Renteinntekter, beregnet etter effektiv rentes metode 1.512 1.452 Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 90 81 Renter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer 108 86 Andre renteinntekter 0 17 Renteinntekter, øvrige 198 183 Sum renteinntekter 1.711 1.636 Rentekostnader 2025 2024 Renter på innskudd fra og gjeld til kunder 611 581 Renter på utstedte verdipapirer 347 326 Renter på ansvarlig lånekapital 29 30 Andre rentekostnader (Avgift til Bankenes Sikringsfond) 15 16 Sum rentekostnader 1.002 954 Sum netto renteinntekter 709 682 Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig rentebær ende eiendeler og gjeld 2025 2024 Eiendeler Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 23.918 22.549 Gjennomsnittsrente utlån til kunder 6,3 % 6,3 % Gjeld Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 18.693 17.243 Gjennomsnittsrente innskudd 3,3 % 3,4 % Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter Regnskapsprinsipp Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Banken mottar provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt tilsvarende differansen mellom lånets rente og den finansieringskostnad SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt oppnår. I bankens regnskap fremkommer dette som provisjonsinntekter. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 118
Page 119
Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 34 56 Provisjon kredittforetak 56 34 7 7 Garantiprovisjon 7 7 79 78 Inntekter betalingsformidling 78 79 31 38 Provisjon skadeforsikring 38 31 16 17 Provisjon liv og fond 17 16 5 5 Provisjon finansiering 5 5 6 6 Provisjon verdipapirer 6 6 6 5 Øvrige provisjoner 5 6 183 211 Provisjonsinntekter 211 183 15 17 Kostnader betalingsformidling 17 15 2 3 Kostnader verdipapirer 3 2 1 1 Øvrige provisjonskostnader 1 1 0 0 Varekostnader i regnskapsførervirksomhet -5 -5 18 21 Provisjonskostnader 17 13 3 4 Driftsinntekter faste eiendommer 2 2 0 0 Honorarer fra regnskapsførervirksomhet 91 87 0 1 Øvrige driftsinntekter 1 0 3 5 Sum andre driftsinntekter 95 89 168 195 Netto provisjons- og andre inntekter 289 259 Note 20 Inntekter fra andre finansielle investeringer Konsern Netto inntekter fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultat 2025 2024 Verdiøkning obligasjoner og sertifikater 6 21 Verdireduksjon obligasjoner og sertifikater -4 -4 Netto verdiendring på obligasjoner og ser tifikater 2 17 Verdiøkning egenkapitalinstrumenter 8 45 Verdireduksjon egenkapitalinstrumenter -2 -5 Netto verdiendring på egenk apitalinstrumenter 6 40 Verdiøkning på derivater 3 5 Verdireduksjon derivater -8 -3 Netto verdiendring på derivater -5 1 Netto resultat fra andre finansielle instrumenter 3 58 Note 21 Personalkostnader For detaljert informasjon om ytelser til konsernets ledelse henvises til Rapport for lederlønn som er publisert på vår hjemmeside www.bank.no Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 125 137 Lønn 187 182 13 17 Pensjonskostnader 19 16 36 45 Sosiale kostnader 49 42 175 198 Sum personalkostnader 255 240 157 158 Gjennomsnittlig antall ansatte 228 234 155 160 Antall årsverk pr 31.12. 219 229 156 160 Antall ansatte pr 31.12. 222 233 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 119
Page 120
Note 22 Andre driftskostnader Morbank Konsern 2024 2025 2025 2024 18 17 Avskrivninger 20 21 74 94 IKT 98 79 11 10 Markedsføring 11 12 17 19 Kjøpte tjenester 19 18 15 14 Eiendomskostnader 15 16 6 5 Verdipapirkostnader 5 6 24 28 Øvrige driftskostnader 31 27 1 1 Erstatninger økonomisk kriminalitet 1 1 167 189 Sum andre driftskostnader 200 179 Godtgjør else til revisor 2,7 2,4 Lovpålagt revisjon 2,5 2,9 0,6 0,1 Andre attestasjonstjenester 0,1 0,6 0,4 0,0 Skatterådgivning 0,0 0,4 0,2 1,1 Andre tjenester 1,1 0,2 3,9 3,7 Sum inklusiv merverdiavgift 3,8 4,2 Note 23 Pensjoner Innskuddsbasert pensjonsordning Alle ansatte i konsernet er inkludert i innskuddsbaserte pensjonsordninger. Den fremtidige pensjonen er avhengig av avkastning og størrelsen på det årlige sparebeløpet. Innbetalingen skjer til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen forpliktelse utover å yte det årlige bidraget. Pensjonsordningen oppfyller kravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Andre ordninger I tillegg har morbanken usikrede pensjonsforpliktelser i form av avtalefestet førtidspensjon (AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Ordningen lar seg ikke aktuarberegne og behandles som en innskuddsbasert ordning. To tidligere administrerende direktører i banken har individuelle tilleggsavtaler som garanterer en viss ytelse og dekkes over løpende drift. Det er aktuarberegnet en avsetning for dekning av denne ordningen. Morbank Pensjonskostnad Konsern 2024 2025 2025 2024 2 3 Avtalefestet pensjon (AFP) 3 3 7 13 Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 16 10 4 1 Gave og tilleggspensjon 1 4 13 17 Sum pensjonskostnader 19 16 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 120
Page 121
Morbank Pensjonskostnad før t over utvidet resultat Konsern 2024 2025 2025 2024 -25 0 Estimatavvik pensjoner 0 -25 6 0 Utsatt skatt effekt 0 6 -19 0 Netto pensjonskostnad OCI 0 -19 Morbank Balansefør t pensjonsforpliktelse Konsern 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 0 0 Overfinansiert pensjonsforpliktelse 0 0 10 9 Avsatt forpliktelse pensjoner 9 10 10 9 Netto pensjonsforpliktelse 9 10 Note 24 Skatt Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet skatt på årets skattepliktige resultat. Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker regnskapsmessig eller skattepliktig resultat. Formueskatt blir presentert som driftskostnad i konsernets regnskap i samsvar med IAS 12. Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremførbare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt skatt innregnes bare i det omfang det forventes fremtidige skattepliktige resultater som gjør det mulig å utnytte den tilhørende skattefordelen. Skatteeffekten på poster som føres over utvidet resultat føres i samme oppstilling. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 121
Page 122
Morbank Oversikt over resultatfør t skatt Konsern 2024 2025 2025 2024 541 555 Resultat før skattekostnad 626 598 -27 -30 Renter på fondsobligasjon ført direkte mot egenkapitalen -30 -27 -97 -48 +/-permanente forskjeller -102 -150 6 -4 +/- endring resultatførte midlertidige forskjeller -2 8 423 474 Skattegrunnlag fra ordinær t resultat 492 429 -25 0 Aktuarberegnet gevinst/tap ført over utvidet resultat 0 -25 0 -1 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat -1 0 -26 -1 Skattegrunnlag fra ordinær t resultat -1 -26 112 117 Betalbar skatt fra ordinært resultat 120 112 2 1 For (mye)/lite avsatt skatt foregående år 1 2 -5 -1 +/- endring i utsatt skatt -1 -4 109 117 År ets skattekostnad ordinær t resultat 121 110 -6 0 Årets skattekostnad av utvidet resultat 0 -6 107 116 Betalbar skatt i skattekostnaden 119 108 107 116 Betalbar skatt i balansen 119 108 Betalbar skatt inkluderer ikke formuesskatt (klassifiseres som driftskostnad etter IFRS) Morbank Utsatt skatt Konsern 31.12.2024 31.12.2025 Oversikt over balansefør t utsatt skatt 31.12.2025 31.12.2024 -41 -40 Driftsmidler -42 -41 3 1 Gevinst og tapskonto 1 3 -6 -6 Netto pensjonsforpliktelse -6 -6 4 3 Verdiendring på utlån 3 4 23 21 Immaterielle eiendeler 21 23 -18 -22 Sum midlertidige forskjeller -24 -18 -4 -5 Utsatt skatt / utsatt skattefordel (-) -6 -4 2024 2025 Oversikt over resultatfør t utsatt skatt 2025 2024 7 1 Driftsmidler 1 7 3 -2 Gevinst og tapskonto -2 3 -25 0 Netto pensjonsforpliktelse 0 -25 0 -1 Verdiendring på utlån -1 0 -4 -2 Immaterielle eiendeler -2 -4 -20 -4 Sum endring midlertidige forskjeller -4 -20 -5 -1 Endring i utsatt skatt -1 -5 Note 25 Sertifikater og obligasjoner Sertifikater, obligasjoner og rentefond fordelt på utsteder sektor Konsern 31.12.2025 31.12.2024 Stat -pålydende verdi 10 59 -virkelig verdi 10 59 Annen offentlig utsteder -pålydende verdi 793 617 -virkelig verdi 801 624 Finansielle foretak -pålydende verdi 948 946 -virkelig verdi 1.260 1.300 Ikke-finansielle foretak -pålydende verdi 0 0 -virkelig verdi 0 0 Sum rentepapirer, påly dende verdi 1.751 1.622 Sum rentepapirer, virkelig verdi over resultatet 2.071 1.984 For nærmere spesifikasjon av risiko knyttet til rentepapirer henvises til Note 15. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 122
Page 123
Note 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinstrumenter Banken klassifiserer disse investeringene til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Morbank Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser Konsern 2024 2025 2025 2024 Til virkelig verdi over resultatet 0 0 - Børsnoterte 0 0 1.016 1.129 - Unoterte 1.132 1.020 Tilgjengelig for salg, virkelig verdi OCI 0 0 - Børsnoterte 0 0 0 0 - Unoterte 0 0 1.017 1.129 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.132 1.020 Spesifikasjon av aksjer og andeler Eierandel % Antall aksjer Anskaffelseskost Markedsverdi Bokfør tverdi Bør snoterte selskaper: Org.nummer Tinde Sparebank 937 900 775 1964 0,2 0,2 0,2 Trøndelag Sparebank 937 902 174 1000 0,1 0,1 0,1 Unoterte selskaper: Org.nummer SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 3,53 % 3.942.393 591 591 591 SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 0,91 % 148.495 19 19 19 SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 938 521 549 13,05 % 18.265 204 265 265 SpareBank 1 Kreditt ASA 975 966 453 2,37 % 215.777 75 76 76 SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 2,09 % 697.682 31 49 49 EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS 936 159 419 7,57 % 417 17 20 20 SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 1,09 % 50.093 17 19 19 SpareBank 1 Markets AS 992 999 101 0,35 % 20.977 4 13 13 Sparebank 1 Bank og Regnskap AS 917 143 501 2,24 % 448 2 5 5 Øvrige aksjer 63 72 72 Sum aksjer i morbank 1.024 1.129 1.129 Øvrig aksjer 3 3 3 Sum aksjer i konsern 1.027 1.132 1.132 Note 27 Klassifikasjon av finansielle instrumenter Regnskapsprinsipper Aksjer, sertifikater og obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Alle finansielle instrumenter klassifisert som til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi, og endring i verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra andre finansielle investeringer. Finansielle eiendeler holdt for handelsformål karakteriseres av at instrumenter i porteføljen omsettes hyppig og at posisjoner etableres med mål om kortsiktig gevinst. Øvrige slike finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er investeringer som ved førstegangsinnregning blir definert som vurdert til virkelig verdi over resultatet. Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ. Tallene i tabellen under gjelder konsern da forskjellen mellom morbank og konsern er uvesentlig og består utelukkende av innskudd fra døtre. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 123
Page 124
Konsern 31.12.2025 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle derivater som sikringsintrument Finansielle instrumenter til amortisert kost Totalt Finansielle instrumenter eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 82 82 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 978 978 Netto utlån til og fordringer på kunder 1.077 14.574 0 9.114 24.765 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 2.071 0 0 0 2.071 Finansielle derivater* 0 0 26 0 26 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.132 0 0 0 1.132 Sum finansielle instrumenter eiendeler 4.280 14.574 26 10.173 29.054 Finansielle instrumenter gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 18.752 18.752 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 6.042 6.042 Finansielle derivater* 0 0 60 0 60 Ansvarlig lånekapital 0 0 0 541 541 Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 60 25.335 25.395 Konsern 31.12.2024 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat Finansielle derivater som sikringsintrument Finansielle instrumenter til amortisert kost Totalt Finansielle instrumenter eiendeler Kontanter og fordringer på sentralbanker 0 0 0 87 87 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 0 0 1.144 1.144 Netto utlån til og fordringer på kunder 1.188 13.591 0 8.515 23.295 Sertifikater, obligasjoner og rentefond 1.984 0 0 0 1.984 Finansielle derivater* 14 0 0 0 14 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.020 0 0 0 1.020 Sum finansielle instrumenter eiendeler 4.206 13.590 0 9.748 27.545 Finansielle instrumenter gjeld Innskudd fra og gjeld til kunder 0 0 0 17.498 17.498 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 0 0 0 6.099 6.099 Finansielle derivater* 0 0 39 0 39 Ansvarlig lånekapital 0 0 0 454 454 Sum finansielle instrumenter gjeld 0 0 39 24.050 24.089 * For nærmere beskrivelse om og behandling av SpareBank 1 Nordmøre sin bruk av Finansielle derivater og omfang av dette se Note 2 og Note 30 Note 28 Virkelig verdi på finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Konsern Nivå* 31.12.2025 31.12.2024 EIENDELER Bokfør t verdi Virkelig verdi Bokfør t verdi Virkelig verdi Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 82 82 87 87 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 978 978 1.144 1.144 Utlån til og fordringer på kunder 3 9.114 9.114 8.517 8.517 Sum finansielle eiendeler 10.173 10.173 9.748 9.748 FORPLIKTELSER Innskudd fra og gjeld til kunder 2 18.752 18.752 17.498 17.498 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 6.042 6.042 6.099 6.099 Ansvarlig lånekapital 2 541 541 454 454 Sum finansielle forpliktelser 25.335 25.335 24.050 24.050 * Virkelig verdi fastsettes etter ulike metoder innenfor tre nivåer. Se Note 29 vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter for nærmere definisjon av nivåene. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 124
Page 125
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i ulike nivåer. Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt marked Virkelig verdi av finansielle instrumenter som handles i aktive markeder er basert på markedspris på balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering, prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og disse prisene representerer faktiske og regelmessige forekommende markedstransaksjoner på armlengdes avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og statskasseveksler. Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markedsdata Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer noterte priser i ikke aktive markeder. Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare data Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder som baserer seg på ikke-observerbar informasjon. Finansielle instrumenter til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi regnskapsføres enten til amortisert kost eller er i sikringsrelasjon. Amortisert kost innebærer verdsetting av balanseposter etter opprinnelig avtalte kontantstrømmer, justert for nedskrivninger. Amortisert kost vil ikke alltid gi verdier som er i samsvar med markedets vurderinger av de samme finansielle instrumentene. Dette kan blant annet skyldes ulik oppfatning av markedsforhold, risikoforhold og avkastningskrav. Hvilke metoder som ligger til grunn for å fastsette virkelig verdi for finansielle instrumenter som er vurdert til amortisert kost beskrives nedenfor: Utlån til og fordringer på kunder P.t. prisede utlån er utsatt for konkurranse i markedet. Dette tilsier at mulige merverdier i porteføljen ikke vil bli opprettholdt over lengre tid. Virkelig verdi av p.t.-prisede utlån er derfor satt til amortisert kost. Effekten av endringer i kredittkvaliteten i porteføljen hensyntas gjennom modellbaserte nedskrivninger, og gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi i den delen av porteføljen hvor det ikke er foretatt individuelle nedskrivninger. Individuelle nedskrivninger fastsettes gjennom en vurdering av fremtidig kontantstrøm, neddiskontert med effektiv rente. Nedskrevet verdi gir derfor et godt uttrykk for virkelig verdi av disse utlånene. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, Opptjente ikke mottatte inntekter, Fordringer verdipapirer, Innskudd fra kredittinstitusjoner, Innskudd fra og gjeld til kunder og Gjeld verdipapirer År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 125
Page 126
For utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, estimeres virkelig verdi til å samsvare med amortisert kost. Verdipapirgjeld og ansvarlig lånekapital Verdivurderingen i nivå 2 baseres på observerbar markedsinformasjon i form av rentekurver og kredittmarginer der det er tilregnelig. Note 29 Vurdering av virkelig verdi på finansielle instrumenter Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall. Mislighold innenfor tidsrommet 0-3 dager er holdt utenfor. Hele utlånsengasjementet er inkludert når deler av engasjementet er forfalt. Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.2025 Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Derivater (rentebytteavtaler) 0 26 0 26 - Fastrenteutlån 0 0 1.101 1.101 - Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 14.572 14.572 - Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 2.071 0 2.071 - Egenkapitalinstrumenter 0 0 1.132 1.132 Sum eiendeler 0 2.097 16.805 18.901 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle forpliktelser til virkelig verdi - Derivater (rentebytteavtaler) 0 60 0 60 Sum forpliktelser 0 60 0 60 Følgende tabell presenterer konsernets eiendeler og forpliktelser målt til virkelig verdi pr. 31.12.2024 Eiendeler Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle eiendeler til virkelig verdi - Derivater (rentebytteavtaler) 0 14 0 14 - Fastrenteutlån 0 0 1.221 1.221 - Utlån til og fordringer på kunder over utvidet resultat 0 0 13.588 13.588 - Obligasjoner, sertifikater og rentefond 0 2.024 0 2.024 - Egenkapitalinstrumenter 0 0 1.020 1.020 Sum eiendeler 0 2.038 15.829 17.867 Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Total Finansielle forpliktelser til virkelig verdi - Derivater (rentebytteavtaler) 0 39 0 39 Sum forpliktelser 0 39 0 39 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 126
Page 127
Egenkapitalinstrumenter Utlån til kunder Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3: 2025 2024 2025 2024 Bokfør t verdi 01.01. 1.020 812 14.809 14.711 Anskaffelser i perioden 160 203 7.490 6.452 Salg i perioden (salgsverdi) -54 -34 -6.620 -6.350 Gevinst eller tap ført i resultatet 6 1 0 0 Avskrivninger i perioden 0 0 -5 -4 Verdiregulering til virkelig verdi 0 38 -1 0 Bokfør t verdi 31.12 1.132 1.020 15.672 14.809 Note 30 Finansielle derivater Regnskapsprinsipper Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbokføring. Sikringsbokføring Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir resultatført. Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kontantstrømsikring. Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens finansielle derivater bokført som eiendeler og gjeld samt nominelle verdier av kontraktene. Positiv markedsverdi av kontrakter blir bokført som eiendel, mens negativ markedsverdi blir bokført som gjeld. Kontraktsvolumet, oppført brutto, viser størrelsen av derivatenes underliggende eiendeler, og er grunnlaget for måling av endringer i virkelig verdi av bankens derivater. Det oppgitte volumet viser utestående volum av transaksjoner ved årets slutt og gir ingen indikasjon på markedsrisiko eller kredittrisiko. Banken benytter seg kun av rentesikring. Alle beløp er like for morbank og konsern. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 127
Page 128
Konsern Til virkelig verdi over resultatet 31.12.2025 31.12.2024 Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Renteinstrumenter Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Renteswapper fastrente utlån Renteswapper fastrente utlån 830 26 0 862 31 0 Valutarenteswap obligasjoner 0 0 0 0 0 0 Påløpte renter på rente- og valutaswapper 0 0 1 0 Sum renteinstrumenter 830 26 0 862 33 0 Sikring, Renteinstrumenter Rentebytteavtaler 1.325 0 23 650 0 39 Renteswapper fastrente obl. lån 0 37 0 0 0 Sum renteinstrumenter 1.325 0 60 650 0 39 Totalt renteinstrumenter 2.155 26 60 1.512 33 39 Bokført verdi av finansielle derivater er lik virkelig verdi av finansielle derivater. Sikringsbokføring Status pr 31.12. Sikringsinstrument påly dende Sikringsobjekt påly dende Ineffektivitet påly dende Sikringsinstrument påly dende Sikringsinsobjekt påly dende Ineffektivitet påly dende Innlån til fastrente Rente-swap Rente-swap Pålydende NOK 1.325 1.325 0 650 650 0 Note 31 Eiendom, anlegg og utstyr Regnskapsprinsipper Eiendom, anlegg og utstyr samt eierbenyttet eiendom regnskapsføres i samsvar med IAS 16. Investeringen førstegangs innregnes til anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over forventet levetid. Ved fastlegging av avskrivningsplan splittes de enkelte eiendeler i nødvendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi. Eiendom, anlegg og utstyr som hver for seg er av liten betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes ikke individuelt for restverdier, levetid eller verdifall, men vurderes som grupper. Overtatte eiendeler i forbindelse med fraregning av utlån innregnes til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet og avskrives normalt ikke. Disse behandles til kostprinsippet etter innregning og nedskrives ved verdifall. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives er gjenstand for nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 når omstendighetene indikerer det. Banken har ingen investeringseiendommer eller eiendommer holdt for salg. Morbank Konsern Tomter og bygninger Maskiner, utstyr, inventar og transportmidler Totalt Totalt Tomter og bygninger Maskiner, inventar og transportmidler Regnskapsår et 2025 439 40 479 Balanseført verdi 31.12.2024 480 439 41 133 49 182 Tilgang 182 133 49 -4 -74 -79 Avgang til anskaffelseskost -79 -4 -74 3 0 3 Tilbakeførte avskrivninger 3 3 0 -9 -3 -12 Årets avskrivninger -12 -9 -4 562 12 573 Balansefør t verdi 31.12.2025 574 562 13 Balansefør t verdi pr. 31.12.2025 614 147 761 Anskaffelseskost 762 614 148 -52 -135 -187 Akkumulerte av/nedskrivninger -187 -52 -135 562 12 573 Netto balansefør t verdi 31.12.2025 574 562 13 332 82 414414 Herav innregnet fra overtatte eiendeler 414414 332 82 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 128
Page 129
Regnskapsår et 2024 240 15 255 Balansefør t verdi 31.12.2023 193 173 19 232 33 266 Tilgang 266 232 33 26 2 27 Avgang til anskaffelseskost 27 26 2 2 0 2 Tilbakeførte avskrivninger 2 2 0 -10 -7 -17 Årets avskrivninger -20 -10 -10 439 40 479 Balansefør t verdi 31.12.2024 414 372 41 Balanseført verdi 31.12.2023 485 85 570 Anskaffelseskost 578 485 93 -46 -45 -91 Akkumulerte av/nedskrivninger -98 -46 -52 439 40 479 Balansefør t verdi 31.12.2024 480 439 41 288 33 321321 Herav innregnet fra overtatte eiendeler 321321 288 33 Note 32 Immaterielle eiendeler Regnskapsprinsipper Immaterielle eiendeler består av identifisert merverdi knyttet til oppkjøpte kunderelasjoner samt goodwill i konsernet SpareBank 1 Nordmøre. Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser. Goodwill avskrives ikke, men er gjenstand for en årlig nedskrivningstest i samsvar med IAS 36 med sikte på å avdekke et eventuelt verdifall. Kunderelasjonen avskrives over forventet utnyttbar levetid. Morbank Konsern Merverdi kundeporte-følje Goodwill Totalt Merverdi kundeporte-følje Goodwill Totalt Regnskapsår et 2025 8 15 23 Balanseført verdi 31.12.2024 8 57 65 0 0 0 Tilgang i året 0 0 0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 -2 0 -2 Årets avskrivninger -3 0 -3 5 15 21 Balansefør t verdi 31.12.2025 4 57 61 Balansefør t verdi 31.12.2024 15 15 11 Anskaffelseskost 15 57 71 -10 0 -10 Akkumulerte avskrivninger -10 0 -10 5 15 21 Balansefør t verdi 31.12.2025 5 57 61 Regnskapsår et 2024 10 15 25 Balanseført verdi 31.12.2023 10 57 67 0 0 0 Tilgang i året 0 0 0 0 0 0 Avgang i året 0 0 0 0 0 0 Avgang avskrivninger 0 0 0 -2 0 -2 Årets avskrivninger -2 0 -2 8 15 23 Balansefør t verdi 31.12.2024 8 57 65 Balanseført verdi 31.12.2023 15 15 30 Anskaffelseskost 15 57 73 -8 0 -8 Akkumulerte avskrivninger -8 0 -8 8 15 23 Balansefør t verdi 31.12.2024 8 57 65 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 129
Page 130
Note 33 Leieavtaler Regnskapsprinsipper Ved inngåelse av en kontrakt vurderer banken om kontrakten inneholder en leieavtale. Kontraktene inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte om et vederlag. IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne bruksretten og leieforpliktelsen for en leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12 måneder) eller den underliggende eiendelen har lav verdi. Banken har benyttet seg av dette unntaket. For disse leieavtalene blir kostnaden innregnet lineært over leieperioden. For øvrige leieavtaler innregner banken på iverksettelsestidspunktet en bruksrett og en leieforpliktelse. Leieforpliktelsen måles ved førstegangsinnregning til nåverdien av leiebetalinger som ikke er betalt på tidspunkt for regnskapsavleggelsen. Diskonteringsrenten som blir benyttet er foretaket/ konsernets marginale lånerente. Ved etterfølgende målinger måles leasingforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Leieforpliktelsen måles på nytt når det skjer en endring i fremtidige leiebetalinger som oppstår som følge av endring i en indeks eller hvis banken endrer vurdering om den vil utøve forlengelses- eller termineringsopsjoner. Når leasingforpliktelsen måles på nytt på denne måten, foretas en tilsvarende justering av balanseført verdi av bruksretten, eller blir ført i resultatet dersom den balanseførte verdien av bruksretten er redusert til null. Ved første gangs innregning i balansen måles bruksretten til anskaffelseskost dvs. leieforpliktelsen (nåverdi av leiebetalingene) pluss forskuddsleie og eventuelle direkte anskaffelseskostnader. I etterfølgende perioder måles bruksretten ved anvendelse av en anskaffelsesmodell. Bruksretten inngår i linjen Varige driftsmidler mens leieforpliktelsen inngår i linjen Annen gjeld og forpliktelse. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 130
Page 131
Morbank Balanse Konsern 31.12.2024 31.12.2025 Bruksrett (presentert i balansen under Andre eiendeler, se note 34) 31.12.2025 31.12.2024 5 14 IB 01.01. 24 18 12 0 Nye kontrakter 2 12 0 -2 Terminerte kontrakter -2 0 -3 -3 Avskrivninger -6 -5 14 9 UB 31.12. 19 24 31.12.2024 31.12.2025 Leieforpliktelser (presentert i balansen under Annen gjeld, se note 37) 31.12.2025 31.12.2024 6 15 IB 01.01. 26 19 12 0 Nye kontrakter 2 12 -3 -6 Husleiebetalinger -9 -7 1 1 Renter 1 2 15 9 UB 31.12. 20 26 Morbank Konsern 31.12.2024 31.12.2025 Forfallsstruktur på leief orpliktelsen 31.12.2025 31.12.2024 4 3 Intill 1 år 5 6 4 3 1-2 år 4 6 3 2 2-3 år 4 5 3 1 3-4 år 3 4 2 0 4-5 år 2 3 0 0 Mer enn 5 år 2 4 15 9 Sum leieforpliktelse 20 26 Morbank Konsern 2024 2025 Resultatposter 2025 2024 1 1 Renter 1 2 3 3 Avskrivninger 6 5 4 4 Sum 7 7 Morbank Konsern 2024 2025 Innregningsunntak 2025 2024 2 1 Kortsiktige og uvesentlige leieavtaler 1 2 Note 34 Andre eiendeler Morbank Konsern 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 9 11 Opptjente provisjoner og andre opptjente inntekter 29 31 10 8 Forskuddsbetalte kostnader 9 11 4 8 Utsatt skattefordel 8 4 54 68 Øvrige eiendeler 68 54 78 94 Sum andre eiendeler 113 101 Note 35 Innskudd fra og gjeld til kunder Konsern Innskudd fordelt på løpetid 31.12.2025 31.12.2024 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 11.122 10.229 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 7.631 7.264 Sum innskudd fra kunder 18.752 17.493 Fastrenteinnskudd 3.628 3.089 Andel av totale innskudd 19,3 % 17,7 % År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 131
Page 132
Innskudd fordelt på sektor og næring 31.12.2025 31.12.2024 Personkunder 11.804 10.798 Landbruk 133 140 Fiskeri og havbruk 308 323 Industri 696 499 Transport og lagring 221 207 Bygg og anleggsvirksomhet 270 239 Varehandel 204 239 Hotell, restaurant, overnatting og reiseliv 204 152 Forretningsmessig tjenesteyting 638 988 Borettslag 153 133 Eiendom prosjekt 193 234 Eiendom utleie 594 531 Informasjon og kommunikasjon 80 73 Offentlig sektor 1.353 1.130 Finansiering og forsikringsvirksomhet 1.100 1.042 Øvrige næringer 804 765 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 18.752 17.493 Innskudd fordelt på geografisk e områder 31.12.2025 31.12.2024 Kristiansund 5.227 5.019 Surnadal 1.883 1.772 Øvrige kommuner på Nordmøre 3.651 3.541 Molde 615 579 Øvrige kommuner i Romsdal 1.159 885 Ålesund 629 657 Øvrige kommuner på Sunnmøre 205 175 Trondheim 895 827 Øvrige kommuner i Trøndelag 732 645 Norge for øvrig 3.614 3.268 Utlandet 143 125 Totalt 18.752 17.493 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 132
Page 133
Note 36 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer Konsern Obligasjonsgjeld 31.12.2025 31.12.2024 Obligasjonsgjeld 6.066 6.133 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, påly dende verdi 6.066 6.133 Verdijusteringer -73 -63 Påløpte renter 49 29 Sum gjeld ved utstedelse av verdipapirer, virkelig verdi inkludert påløpte r enter 6.042 6.099 Obligasjonsgjeld fordelt på f orfallstidspunkt 31.12.2025 31.12.2024 Forfall i løpet av 2025 708 Forfall i løpet av 2026 366 1.200 Forfall i løpet av 2027 1.150 1.150 Forfall i løpet av 2028 925 925 Forfall i løpet av 2029 1.050 1.000 Forfall i løpet av 2030 1.600 850 Forfall i løpet av 2031 475 300 Forfall i løpet av 2032 0 0 Forfall i løpet av 2033 0 0 Forfall i løpet av 2034 0 0 Forfall i løpet av 2035 500 0 Sum obligasjonsgjeld 6.066 6.133 Endring i verdipapirgjeld 2025 2024 Inngående balanse 6.099 6.138 Utstedt 1.475 1.875 Forfalt / Innløst -1.542 -1.892 Verdijusteringer -10 -9 Endring i opptjent rente 20 -14 Utgående balanse 6.042 6.099 For verdipapirinnlån med fast rente sikrer banken seg mot verdiendringer som skyldes endringer i markedsrenter (NIBOR). År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 133
Page 134
Note 37 Annen gjeld og forpliktelse Morbank Konsern 31.12.2024 31.12.2025 Annen gjeld og forpliktelser 31.12.2025 31.12.2024 15 14 Leverandørgjeld 16 17 11 15 Skyldig offentlige avgifter 18 15 16 18 Skyldig feriepenger 24 23 49 72 Øvrig gjeld 76 54 10 9 Pensjonsforpliktelser 9 10 113 129 Betalbar skatt 129 113 6 4 Avsetning til tap på garantier og ubenyttet kreditt 4 6 5 14 Påløpne kostnader og forpliktelser 19 6 15 9 Leieforpliktelser 20 28 241 283 Sum annen gjeld og balansefør t forpliktelse 315 273 Stilte garantier 109 116 Betalingsgarantier 116 109 88 78 Kontraktsgarantier 78 88 1 1 Lånegarantier 1 1 96 22 Garantier for skattetrekk 22 96 181 177 Andre garantier 177 181 475 395 Sum stilte garantier 395 475 Andre forpliktelser 1.334 1.363 Ubenyttede kreditter 1.363 1.334 468 1.149 Innvilgede lånetilsagn 1.149 468 1.802 2.512 Sum andre forpliktelser 2.512 1.802 2.518 3.190 Sum annen gjeld og forpliktelser 3.221 2.550 Pantstillelser 506 502 Deponert i Norges Bank 502 506 Pågående rettstvister Verken banken eller konsernet er deltaker i noen form for vesentlige rettstvister. Note 38 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån Regnskapsprinsipper Ansvarlige lån måles til amortisert kost som andre langsiktige lån. Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. En fondsobligasjon er en obligasjon med en pålydende rente, men banken har under nærmere gitte vilkår ikke plikt til å betale ut renter, og investor har heller ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt, dvs. rentene akkumuleres ikke. Fondsobligasjoner er klassifisert som hybridkapital under egenkapital da disse ikke tilfredsstiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1 Nordmøre har rett til å ikke betale renter til investorene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen. Se også nærmere beskrivelse i Note 3. Behandling av ansvarlige lån og fondsobligasjoner i beregningen av konsernets kapitaldekning er omtalt i Note 5. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 134
Page 135
Konsern Tidsbegrenset ansvarlig lån: 31.12.2025 31.12.2024 FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,080 % (Call opsjon 2026) 37 100 FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 2,150 % (Call opsjon 2029) 100 100 FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,900 % (Call opsjon 2029) 150 150 FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,700 % (Call opsjon 2030) 100 100 FRN ansvarlig obligasjonslån, 3 mnd Nibor + 1,200 % (Call opsjon 2031) 150 0 Påløpte renter 4 4 Sum tidsbegrenset ansvarlig lån 541 454 Endring i ansvarlig lån 2025 2024 IB 01.01. 454 404 Utstedt 150 250 Forfalt / Innløst -63 -200 Endring i opptjent rente 0 -1 UB 31.12. 541 454 Fondsobligasjoner klassifisert som EK: 31.12.2025 31.12.2024 Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,85% (Call opsjon 2026) 53 85 Evigvarende 3 mnd Nibor + 4,00% (Call opsjon 2027) 200 200 Evigvarende 3 mnd Nibor + 3,10% (Call opsjon 2029) 75 75 Evigvarende 3 mnd Nibor + 2,50% (Call opsjon 2031) 100 0 Sum fondsobligasjon klassifisert som EK 428 360 Note 39 Investeringer i eierinteresser Felleskontrollert virksomhet Etter IFRS 11 skal investeringer i felleskontrollerte ordninger klassifiseres enten som felleskontrollerte driftsordninger eller felleskontrollerte virksomheter avhengig av de avtalemessige rettighetene og forpliktelsene til hver enkelt investor. SpareBank 1 Nordmøre har vurdert sine felleskontrollerte ordninger og kommet til at de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og kostmetoden i selskapsregnskapet. Ved bruk av egenkapitalmetoden regnskapsføres felleskontrollerte virksomheter opprinnelig til anskaffelseskost. Deretter reguleres det balanseførte beløpet for å innregne andelen av resultater etter kjøpet, samt andel av utvidet resultat. I forbindelse med rebalansering av eierskap i SamSpar selskapene er SpareBank 1 Nordmøre sin eierandel økt gjennom 2025. Innregnet resultat tilsvarer andelen av eierandelen gjennom året sin andel av det til enhver tid opparbeidede resultat. Firma Type Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eiernadel Stemmeandel Investering i datterselskaper SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre AS Datter 27.02.2013 Kristiansund 78,4 % 78,4 % Investeringer i felleskontrollert virksomhet Samarbeidende Sparebanker AS FKV 19.10.1999 Oslo 12,48 % 12,48 % SpareBank 1 SamSpar AS FKV 08.12.2022 Oslo 12,61 % 12,61 % Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA FKV 19.10.1999 Oslo 13,27 % 13,27 % År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 135
Page 136
Aksjer i datterselskaper (Konsoliderte selskap) Sparebank 1 Øk onomipartner Nordmør e AS Aksjekapital Antall aksjer Påly dende Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader År sresultat Bokfør t verdi 2025 0,3 217.194 1 48,1 21,0 90,9 75,0 12,4 42,1 2024 0,3 217.194 1 33,5 19,2 86,9 84,1 1,3 42,1 Investeringer i felleskontrollerte virksomheter (FKV) Eierandel Bokfør te verdier i FKV Bokfør t verdi i Samarbeidende Sparebanker AS Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader År sresultat Egenkapital Morbank Konsern 2025 12,48 % 2.899 1 3 2 468 2.898 326 449 2024 9,69 % 2.444 1 2 2 677 2.444 204 273 SpareBank 1 SamSpar AS 2025 12,61 % 87 56 148 142 4 31 27 25 2024 9,81 % 75 47 145 144 0 29 20 19 Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA 2025 13,27 % 155 0 313 312 4 155 23 24 2024 9,69 % 151 1 368 369 0 150 10 16 Utbytte resultatføres i morbanken samme år som utbyttet vedtas av den felleskontrollerte virksomheten. Note 40 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollerte virksomheter og datterselskaper. SpareBank 1 Boligkreditt er en viktig kilde til finansiering for banken og behandles derfor som nærstående part i denne noten. Bankens mellomværende med ledelsen og medlemmer av styret vises i lederlønnsrapporten. For nærmere informasjon om SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt se Note 9. Datterselskaper Felleskontrollerte virksomheter Lån 31.12.2025 31.12.2024 31.12.2025 31.12.2024 Lån utestående pr 1.1. 0 4 76 77 Lån innvilget i perioden 0 0 0 35 - Tilbakebetaling 0 -4 23 -36 Utestående lån per 31. 12. 0 0 53 76 Renteinntekter 1 0 0 0 Nedskrivning ved utlån 0 0 0 0 Innskudd Innskudd per 1.1. 5 3 0 0 Nye innskudd i perioden 19 2 0 0 - Uttak 0 0 0 0 Innskudd per 31.12. 24 5 0 0 Rentekostnader 0 0 4 5 Valutahandel 0 0 0 0 Provisjonsinntekt 0 0 0 0 Utstedte garantier og kausjonsansvar 0 0 0 0 År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 136
Page 137
SpareBank 1 Boligkreditt 2025 2024 Provisjoninntekter 55 34 Godkjent volum ikke overført 5.849 5.480 Overførte utlån 11.325 10.909 SpareBank 1 Næringskr editt 2025 2024 Provisjoninntekter 1 0 Overførte utlån 219 243 Note 41 Eierandelskapital- og eierstruktur År Hendelse Eierandels-kapital Antall egenkapital- bevis 2013 Offentlig emisjon 120.000.000 1.200.000 2017 Offentlig emisjon 104.347.800 1.043.478 2021 Kapitalutvidelse i forbindelse med fusjon 681.835.900 6.818.359 Total eierandelskapital 906.183.700 9.061.837 Beregning av egenkapitalbevisbrøk 01.01.2025 01.01.2024 Egenkapitalbeviskapital 906 906 Overkursfond 118 118 Utjevningsfond eks utbytte 280 206 A. Sum egenkapitalbeviseiernes kapital 1.304 1.231 Sparebankens fond 2.316 2.084 Gavefond 10 20 B. Sum samfunnseid kapital 2.326 2.104 Egenkapital eks utbytte og fond for urealiserte gevinster 3.630 3.315 Egenkapitalbevisbrøk (A/(A+B)) 35,93 % 37,13 % Resultat pr egenkapitalbevis Morbank Konsern 2025 2024 2025 2024 Årsresultat i henhold til årsregnskapet 438 432 505 487 Fondsobligasjonseiernes andel av resultatet 30 27 30 27 Minoritetens andel av resultatet 3 1 Majoritetens andel av resultatet 408 405 473 459 Egenkapitaleiernes andel av resultatet 147 150 170 171 Resultat pr egenkapitalbevis 16,18 16,58 18,74 18,82 Note 42 Finansielle instrumenter og motregning I den finansielle oppstillingen har banken ingen finansielle instrumenter som bokføres netto. SpareBank 1 Nordmøre har inngått ISDA-avtaler som tillater motregning på finansielle instrumenter. Kunder som driver tradingvirksomhet henvises til SpareBank 1 SMN for utøvelse av virksomheten. Note 43 Hendelser etter balansedagen Styret eller bankens ledelse er ikke kjent med øvrige hendelser etter 31.12.2025 som er egnet til å påvirke det fremlagte årsregnskapet. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 137
Page 138
Regnskapsprinsipper Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Forstanderskap og regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og således reflekteres fullt ut i regnskapet. År srapport 2025 | ÅRSREGNSKAP Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 138
Page 143
STYRE OG LEDELSE Eierstyring og selskapsledelse 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse SpareBank 1 Nordmøre følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, sist oppdatert 28. august 2025. Anbefalingen er tilgjengelig på www.nues.no, og er først og fremst rettet mot aksjeselskaper. Anbefalingene gjelder derfor så langt de passer for sparebanker med utstedte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder noen bestemmelser som avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven. Det redegjøres under for hvordan de 15 punktene i anbefalingen er fulgt opp. Eventuelle avvik er kommentert og begrunnet under det enkelte punkt. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 143
Page 144
Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen 2. Virksomhet SpareBank 1 Nordmøre er et selvstendig finanskonsern og del av SpareBank 1-alliansen. I henhold til vedtektenes § 1-2 er formålet med virksomheten å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig eller naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning og de til enhver tid gitte konsesjoner. Vedtektene er lagt ut på bankens nettsider. Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester innen områdene finansiering, innskudd og plassering, betalingsformidling, økonomisk rådgivning og regnskapsføring, formuesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling. Banken har i 2026 vedtatt ny overordnet forretningsstrategi. Utarbeidelsen av ny strategi har hatt bred involvering fra ansatte og styret i prosessen. Bankens visjon er «Vi utgjør en forskjell!» og misjon og hensikt er «SpareBank 1 Nordmøre skaper verdier og bærekraftig utvikling for våre kunder, eiere og lokalsamfunn». Bærekraft er nå også innarbeidet som en viktig del av den overordnede forretningsstrategien. Styret vurderer mål, strategier og risikoappetitt løpende, og minimum årlig. Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av bankens virksomhet, og engasjementet uttrykkes gjennom strategier, tiltak og aktiviteter banken planlegger og gjennomfører. Dette påvirker forvaltningen av bankens ressurser, og dialogen med ansatte, eiere, kunder og øvrige interessenter. Det vises ellers til egne nettsider om bærekraft og rapportering om bærekraft og samfunn i årsrapporten. Avvik fra anbefalingens punkt. 2: Ingen 3. Selskapskapital og utbytte Styret foretar en løpende vurdering av kapitalsituasjonen i lys av konsernets mål, strategi og ønsket risikoprofil. For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se Note 5 Kapitaldekning i årsrapporten. For nærmere omtale av reglene om kapitaldekning og hvilke prinsipper som legges til grunn for å vurdere kapitalbehovet, vises til Pilar 3-rapporten som publiseres årlig på bankens nettside. Utbyttepolitikk SpareBank 1 Nordmøre har som mål å forvalte konsernets ressurser slik at egenkapitalbeviseierne får en god, stabil og konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og kursutvikling på egenkapitalbevisene. Ved fastsettelse av utbyttet blir det tatt hensyn til forventet resultatutvikling, eksterne rammebetingelser og behov for kjernekapital. Utbyttepolitikken er publisert på bankens hjemmeside. Det foreligger ingen fullmakt til styret til å dele ut utbytte. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 144
Page 145
Kjøp av egne egenkapitalbevis Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens rammer. Slike kjøp kan skje ved handel i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Styret er gitt fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis frem til ordinær generalforsamling i 2026. Det vil på ordinær generalforsamling 15. april 2026 foreslås at styret gis fornyet fullmakt til kjøp av egne egenkapitalbevis. Kapitalforhøyelse og opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital Anbefalingen sier at styrefullmakter til kapitalforhøyelser bør gis på grunnlag av definerte og konkrete formål og ikke vare lenger enn frem til neste ordinære generalforsamling. Styret er gitt fullmakt til utstedelse av egenkapitalbevis samt opptak av ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital. Det vil på ordinær generalforsamling 15. april 2026 foreslås at styret får fornyet denne fullmakten. Formålene er ikke definert, men varigheten på fullmakten er kun til neste ordinære generalforsamling. Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere SpareBank 1 Nordmøre har én egenkapitalbevisklasse. Alle egenkapitalbeviseiere likebehandles og har samme mulighet for innflytelse. Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen. Bankens transaksjoner i egne egenkapitalbevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapitalbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet. I 2025 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med spareavtaler på 500, 1.000, 2.000, 3.000 eller 4.000 kroner i måneden som trekkes fra lønnen. Hvert kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 Nordmøre den ansatte ytterligere ett gratis egenkapitalbevis. Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstarten av sparingen. Tildelingen forutsetter at den ansatte fortsatt eier de opprinnelig oppsparte egenkapitalbevisene, og fortsatt er ansatt i konsernet. Det var 175 ansatte i konsernet som benyttet seg av tilbudet i 2025. Av deltakerne i spareordningen var gjennomsnittlig sparing ca. 2320 kroner i måneden. Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 145
Page 146
5. Aksjer og omsettelighet Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med ticker SNOR, og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger på omsetteligheten. Det er et lovmessig krav om at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen (10 prosent eller mer) krever samtykke fra Finanstilsynet (fullmakt gitt av Finansdepartementet). Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen, med unntak av de særlige bestemmelsene som følger av finansforetaksloven om erverv av kvalifiserte eierandeler 6. Generalforsamling En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganer skiller seg fra allmennaksjeselskaper, jfr. finansforetakslovens regler om hvilke styringsorganer en sparebank skal ha. Bankens øverste organ er Generalforsamlingen. Generalforsamlingen skal ha 32 medlemmer med 12 varamedlemmer og er satt sammen slik: Kundevalgte: 14 medlemmer med 5 varamedlemmer Egenkapitalbeviseiere: 10 medlemmer med 4 varamedlemmer Ansatte: 8 medlemmer med 3 varamedlemmer. Generalforsamlingen skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingene vedtak. Når det gjelder øvrige forhold knyttet til generalforsamlingen henvises det til bankens vedtekter og finansforetaksloven sine regler. Det legges vekt på at de valgte medlemmer og varamedlemmer avspeiler sparebankens kundestruktur, andre interessegrupper og samfunnsfunksjon. Innkalling til generalforsamling skjer i henhold til finansforetakslovens § 8-3, jfr. vedtektenes § 3-7. Målet er at forslag til vedtak og saksvedlegg er tilstrekkelig detaljert til at medlemmene kan ta stilling til sakene som skal behandles. Ordinær generalforsamling skal avholdes innen utgangen av april måned hvert år. Generalforsamlingens leder og nestleder velges på ordinær generalforsamling. Generalforsamlingens medlemmer og varamedlemmer møter personlig. Det er ikke anledning til å møte med fullmektig eller rådgiver, jfr. vedtektenes § 3-1. Varamedlemmene er ikke personlige varamedlemmer for de valgte faste medlemmene av generalforsamlingen. Varamedlemmene kalles inn etter den rekkefølge de er valgt. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 146
Page 147
En oversikt over generalforsamlingens medlemmer er lagt ut på bankens nettside. Avvik fra anbefalingens punkt.6: Når det gjelder bankens sammensetning av organer, forholder banken seg til finansforetakslovens bestemmelser. Anbefalingens punkt 6 passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis. Forhold som ikke direkte er regulert av bankens vedtekter eller instruks, suppleres av gjeldende rett. 7. Valgkomité Banken har etter vedtektene §§ 5-2 og 5-3 følgende valgkomiteer: Generalforsamlingens valgkomité Valgkomité for egenkapitalbeviseierne Valgkomité for ansatte Generalforsamlingens valgkomité har syv medlemmer og tre varamedlemmer. Valgkomiteen består av representanter fra kunder, egenkapitalbeviseiere, ansatte og en uavhengig representant. Styrets medlemmer eller ledende ansatte er ikke medlem av valgkomiteen. Informasjon om hvem som er medlemmer av valgkomiteen ligger på bankens nettside. Komiteen forbereder og foreslår kandidater til kundenes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen i tråd med gjeldende vedtekter og valginstruks, videre generalforsamlingens valg av leder og nestleder, styre og valgkomité. Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for bankens tillitsvalgte. Valgkomiteen for egenkapitalbeviseiernes valg forbereder, fremmer kandidater til og gjennomfører egenkapitalbeviseiernes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av egenkapitalbeviseierne. Valgkomiteen for ansattes valg forbereder og gjennomfører ansattes valg av medlemmer og varamedlemmer til generalforsamlingen. Valgkomiteen gir også innstilling på valg av generalforsamlingens valgkomité. Valgkomiteen velges av de ansatte. Anbefalingene om sammensetningen av valgkomiteen tar sikte på å balansere forskjellige hensyn, herunder prinsipper om uavhengighet og habilitet i forholdet mellom valgkomiteen og dem som skal velges. Medlemmene av valgkomiteen til generalforsamlingen velges blant de gruppene som er representert i generalforsamlingen i henhold til bestemmelser i vedtektene (i tillegg til en uavhengig representant). Valgkomiteen har følgelig ha en sammensetning som reflekterer interessene til aksjonærfellesskapet. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 147
Page 148
Avvik fra anbefalingens punkt 7: Ingen 8. Styret, sammensetning og uavhengighet Styret består totalt av sju medlemmer og fire varamedlemmer. To av medlemmene og to av varamedlemmene er valgt av og blant bankens ansatte, mens øvrige (uavhengige) medlemmer og varamedlemmer er valgt av generalforsamlingen. Styremedlemmene velges for to år av gangen. Av styrets sju medlemmer, er det fire kvinner og tre menn. Styremedlemmenes bakgrunn er presentert på bankenes nettsider og i årsrapporten. Finansforetaksloven stiller krav om at det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styremedlemmer i finansforetak. Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Krav til egnethetsvurderinger og uavhengighet er beskrevet i valginstruksen som er tilgjengelig på bankens nettside. Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og største eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlingen ved særskilte valg. Avvik fra anbefalingen punkt 8: Ingen 9. Styrets arbeid Styret har fastsatt en egen instruks for sitt arbeid. Styrets oppgaver framgår også av vedtektenes § 4-1. Styret leder bankens virksomhet i samsvar med lover, vedtekter og beslutninger i generalforsamlingen. Styret er ansvarlig for at de midler banken råder over skal forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret har avholdt 13 møter i 2025, hvorav tre møter ble avholdt digitalt. Styremedlemmene har effektiv tilgang til relevant materiale gjennom egen styreportal. Deltakelse i styremøtene er angitt i årsrapporten. Det er styret som ansetter og avsetter administrerende direktør. Ved hvert årsskifte fastsetter styret møteplan for neste år samt for første halvdel av påfølgende år. I tillegg fastsetter styret en årsplan for styrets arbeid. I planen er alle viktige emner fordelt på de planlagte møter gjennom året. Bankens samlede styre fungerer som godtgjørelsesutvalg. Styret har eget revisjonsutvalg og eget risikoutvalg. Utvalgene består av uavhengige styremedlemmer, og styreleder er med i begge utvalg. Utvalgene er forberedende og rådgivende År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 148
Page 149
arbeidsutvalg for styret, og har ikke besluttende myndighet. Utvalgenes oppgaver er definert i styreinstruksen. Ved inhabilitet deltar ikke vedkommende i behandling av saken, men forlater styrerommet. I saker hvor styreleder har vært direkte eller indirekte involvert, overtar styrets nestleder møteledelsen. Styret gjennomfører hvert år egenevaluering av sitt arbeid og kompetanse. Valgkomiteen blir orientering om evalueringen, i tillegg til at de har samtaler med styreleder og daglig ledelse om arbeidet og behov for kompetanse i styret. Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen 10. Risikostyring og internkontroll Administrerende direktør har ansvaret for bankens samlede risikostyring, herunder utvikling av gode modeller og rammeverk for styring og kontroll. Risikostyring i SpareBank 1 Nordmøre støtter opp under konsernets strategiske mål. Leder for risikostyring er organisert uavhengig av forretningsområdene, og rapporterer direkte til administrerende direktør. Det utarbeides månedlige og kvartalsvise risikorapporter til ledelsen og styret. Gjennomgang av bankens viktigste risikoområder, samt kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres minst én gang i året og behandles av styret. SpareBank 1 Nordmøre har som mål å opprettholde en moderat risikoprofil, og en så god risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. I styrets årsberetning er det et eget avsnitt om soliditet og kapitaldekning, med en gjennomgang av de vesentligste risikoområdene i banken. Etterlevelse (Compliance) Etterlevelsesfunksjonen er organisert uavhengig av forretningsenhetene, og leder rapporterer direkte til administrerende direktør. Etterlevelsesfunksjonen vurderer foretakets prosedyrer, rutiner og regelverk for å sikre regelverksetterlevelse, og gir råd til ledelsen og øvrige ansatte om tiltak som iverksettes for å sikre etterlevelse av gjeldende regelverk. Etterlevelsesfunksjonen skal også etablere retningslinjer og prosesser for å håndtere etterlevelsesrisiko samt sikre at etterlevelse overvåkes og testes. Det utarbeides kvartalsvise etterlevelsesrapporter til ledelsen og styret. Internrevisjon Bankens internrevisjon er et redskap for styret og administrasjonen for overvåkning av at risikostyringsprosessen er målrettet og effektiv. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at internkontrollen fungerer som forutsatt, samt å påse at risikostyringstiltak er tilstrekkelige i forhold til bankens risikoprofil. Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisors rapporter og anbefalinger År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 149
Page 150
blir gjennomgått, og det implementeres forbedringstiltak fortløpende. Internrevisjonen utfører operasjonell revisjon av enheter og forretningsområder, og styret beslutter årlige revisjonsplaner. KPMG AS har vært bankens internrevisor siden 2013. Etikk og varsling Det er utarbeidet etiske retningslinjer som er vedtatt av styret. Etikk er et obligatorisk tema på kurs for alle nyansatte, og gjennomgås jevnlig av alle ansatte. Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske retningslinjene blir tydelig kommunisert og gjort kjent i hele organisasjonen. Det er etablert retningslinjer for varsling dersom ansatte får kunnskap om forhold som er i strid med eksterne eller interne bestemmelser, eller andre forhold som kan være med på å skade bankens omdømme eller finansielle situasjon. Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen 11. Godtgjørelse til styret Styrets godtgjørelse fastsettes av generalforsamlingen etter innstilling fra generalforsamlingens valgkomité. Innstillingen om honorarsatser tar utgangspunkt i faktorer som styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet – og nivået for honorarsatser i sammenlignbare banker. Styrehonoraret er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styret. Styrets leder og nestleder honoreres særskilt, og styremedlemmer som deltar i styreutvalg mottar egen godtgjørelse for dette. Nærmere informasjon om kompensasjon for styret og styreutvalg fremgår av lederlønnsrapporten som publiseres på bank.no. Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer Det er etablert et godtgjørelsessystem i samsvar med bankens overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Dette skal bidra til å fremme incentiver til god styring og kontroll av bankens risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og være i henhold til gjeldende regelverk. Et samlet styre fungerer som bankens godtgjørelsesutvalg, se pkt. 9 ovenfor. Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør. Det ble i 2022 vedtatt en spareordning i bankens egenkapitalbevis for alle medarbeidere i konsernet. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 150
Page 151
Ordningen ble vedtatt av styret for å motivere konsernets medarbeidere til å bli eiere i banken, med felles interesse av å skape gode resultater. Ledende personer har anledning til å delta i spareordningen på lik linje med øvrige ansatte. Spareordningen er nærmere omtalt under punkt 4. Retningslinjer for fastsettelse av godtgjørelse til ledende personer ble sist behandlet av generalforsamlingen i april 2024, og er tilgjengelig på bankens nettsider. Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og selskapets konsernledelse er gitt i lederlønnsrapporten som publiseres på bank.no. Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen 13. Informasjon og kommunikasjon Bankens informasjonspraksis skal underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen samt sørge for at bankens interessegrupper har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg til banken. Bankens praksis er basert på en aktiv dialog der åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjonspraksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og finansforetakslovens §§ 9-6 og 9-7 med de begrensninger som følger av taushetsplikt og de til enhver tid gjeldende børsregler. Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon formidles via kvartalsrapporter, eget Investor Relations-område på bankens nettsider og i tillegg avholdes regelmessige presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere og investorer. Banken har ikke fastsatt egne retningslinjer for rapportering av finansiell og annen informasjon. Bestemmelser gitt av myndighetene samt Oslo Børs følges. Delårsregnskaper offentliggjøres hensyntatt Oslo Børs sine regler. Det vektlegges at kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet følges. Finanskalenderen offentliggjøres på bankens hjemmeside. Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen 14. Selskapsovertakelse SpareBank 1 Nordmøres egenkapital består av eierandelskapitalen, grunnfondskapitalen og opptjent egenkapital. Banken er en delvis selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert, og det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10 % av eierandelskapitalen. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 151
Page 152
En oversikt over de 20 største egenkapitalbeviseierne er lagt ut på bankens nettside www.bank.no. Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagt eierbegrensning. 15. Revisor Ekstern revisor velges av generalforsamlingen etter anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra styret. Ekstern revisor foretar den lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon som gis i offentlige regnskap. Revisor presenterer årlig en plan for revisjonsarbeidet, og ekstern revisor deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet samt i revisjonsutvalget ved behandling av regnskapet. Ekstern revisor deltar ellers etter behov i styrets og revisjonsutvalgets møter. Styret avholder minst ett møte med revisor uten at administrerende direktør eller andre fra bankens ledelse er til stede. Det er fastsett særskilte retningslinjer for den daglige ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til enhver tid ligge innenfor rammene av revisorloven. I ordinær generalforsamling orienterer styret om ekstern revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre tjenester. Det er generalforsamlingen som fastsetter ekstern revisor sin godtgjørelse. Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen, herunder om det er identifisert vesentlige svakheter i bankens interne kontroll knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen. I tillegg bekrefter revisor sin uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn lovpliktig revisjon som er levert i løpet av regnskapsåret. Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen Styret Runar Wiik Styreleder og medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget Runar Wiik (1978) er cand. jur. fra Universitetet i Oslo (2005). Styremedlem i SpareBank 1 Nordvest fra 2016, styreleder fra 2020. Styreleder fra sammenslåingen i 2021. Medlem av revisjonsutvalget og risikoutvalget. Advokat og partner i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz. Arbeider hovedsakelig med eiendomsrett og generell forretningsjus. Tidligere erfaring som dommerfullmektig. Innehar ulike styreverv og er blant annet styreleder i Kristiansund Stadion AS. Antall År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 152
Page 153
egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 2.300 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Halvard Fjeldvær Styremedlem og leder av revisjonsutvalget Siviløkonom med fordypning i økonomistyring fra Handelshøgskolen ved Nord Universitet (2002). Medlem av styret fra sammenslåingen i 2021. Styremedlem i Surnadal Sparebank fra 2013, nestleder fra 2014. Medlem av revisjonsutvalget fra 2021 og leder av revisjonsutvalget fra 2025. Konsernsjef i energiselskapet Svorka fra 2013. Tidligere erfaring innen energi og revisjon. Innehar en rekke styreverv innenfor blant annet utvikling av allianse- og bransjeforeninger.. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 4.737 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Kirsti Harsvik Styremedlem og medlem av risikoutvalget Leder Fremtind Consulting fra januar 2023. Konserndirektør for HR og bærekraft i Langset-gruppen fra 2021-2022. Ansatt i Norske Shell fra 2008, de siste fem årene som HR-direktør. Erfaring fra forretningsutvikling i Storebrand fra 1997-2005, de siste årene som Direktør Marked og Forretningsutvikling i Storebrand Bank. Del av ledergruppen i SpareBank 1 Nordvest fra 2005 til 2008 som Direktør for Marked og Forretningsutvikling. Styreerfaring fra blant annet KBK, Bølgen Invest AS, Nordic Light fotofestival, Fagskolen, Kom Trainee og Verdiskaperprisen. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 0 pr. 31.12.2025. Inger Grete Lundemo Styrets nestleder og leder av risikoutvalget Inger Grete Lundemo (1973) er utdannet cand. jur fra Universitetet i Oslo (1998). Hun arbeider i dag som partner og advokat i Advokatfirmaet Lundemo DA hvor hun hovedsakelig jobber med familierett og eiendomsrett, samt har oppdrag for tingretten som bostyrer i konkursbo og dødsbo. I tillegg til dette innehar Lundemo en rekke styreverv. Lundemo ble valgt inn som styremedlem i Surnadal Sparebank i 2005, og hadde rollen om styreleder fra 2008 og frem til sammenslåingen med SpareBank 1 Nordvest, da hun ble valgt som nestleder i styret i SpareBank 1 Nordmøre. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 153
Page 154
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 23.003 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Lill Cathrin Gustad Styremedlem Lill Cathrin Gustad (1978) har mastergrad i internasjonal ledelse fra University of Sunderland (2004). Arbeider i dag som Senior Business Manager i Aker Solutions. Bred ledererfaring innen økonomi, forretningsutvikling og drift i energi-, havbruk- og finansnæringen. Gustad var styremedlem i Sparebankstiftelsen Nordvest fra etableringen i 2021 til april 2025. Styremedlem i Norpro Ship Equipment of Norway AS. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 0 pr. 31.12.2025. Liv Dalsegg Ansattvalgt styremedlem Liv Dalsegg (1964) er utdannet finansiell rådgiver ved Handelshøyskolen BI. Har også Postskolens trinn 1 og har gjennomført godkjenningsordning for skadeforsikring. Dalsegg har hatt ulike stillinger i Surnadal Sparebank og SpareBank 1 Nordmøre siden 1987. Nå ansatt i avdeling Forretningsutvikling og er tillitsvalgt i Finansforbundet. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 4.561 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Atle Røbech Ansattvalgt styremedlem Atle Røbech (1979) er cand. jur. fra Universitetet i Bergen (2005). Røbech begynte i SpareBank 1 Nordvest i 2006 som rådgiver i personmarkedet. Har siden arbeidet som personal/HR-konsulent, fagansvarlig depot og leder for Kredittstøtte. Arbeider nå som jurist og er bankens personvernombud. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 1.282 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 154
Page 155
Konsernledelse Allan Troelsen Administrerende direktør/ CEO Allan Troelsen (1967) har vært adm.dir i SpareBank 1 Nordmøre siden fusjonen i 2021, og adm. banksjef i Surnadal Sparebank siden 2000. Han har flere styreverv i SpareBank 1 Alliansen og er blant annet styreleder i SpareBank 1 SamSpar selskapene, og styremedlem i SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling. Allan har, og har hatt, en rekke styre/styreleder-verv i selskap innen teknologi, energi, bank, finans, investering, eiendomsmegling, regnskap og utvikling. Han var i mange år både styremedlem og styreleder i konsernstyret i Eika Gruppen finanskonsernet og alliansen, og har tidligere erfaring som leder i teknologiselskapet Superior Systems AS/AKVA Group ASA. Allan har dataingeniørgrad fra Trondheim Ingeniørhøgskole og økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole, samt mastergrad i strategisk ledelse fra BI. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 25.959 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Arne Ingar Elven Direktør personmarked Arne Elven (1974) tiltrådte stillingen i 2022. Han har tidligere jobbet to perioder i SpareBank 1 SMN, hvor han hadde roller som finansrådgiver PM, forretningsutvikler, banksjef og regionbanksjef (2018-2022). Han har også jobbet som avdelingsbanksjef i Meldal Sparebank og åtte år i skoleverket før han begynte innenfor finans. Arne har utdannelse som allmennlærer fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU i Trondheim. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 2.972 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Kathrine Gjestad Direktør organisasjon og utvikling Kathrine Gjestad (1972) tiltrådte i 2009 stillingen i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Kathrine har tidligere erfaring fra det offentlige, der arbeid med kompetanse og organisasjonsutvikling har vært sentrale områder. Hun kom til banken fra stillingen som kompetanseleder i Kristiansund kommune (2008-2009), før det hadde hun stilling som konsulent i Utviklingsseksjonen i Kristiansund kommune (2004-2008). År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 155
Page 156
Kathrine har en cand.mag. (nordisk, historie, statsvitenskap) og er utdannet pedagog. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 2.485 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Knut Haugen Direktør forretningsstøtte Knut Haugen (1965) tiltrådte som direktør forretningsstøtte i 2023. Han kom da fra stillingen som kommunedirektør i Surnadal kommune (2012-2023), og har tidligere ledererfaring fra bl.a. Surnadal Sparebank (to perioder på til sammen 16 år) – senest som viseadministrerende banksjef (2008-2012). Knut har også vært administrasjonssjef i kjøpesenterselskapet Amfi Eiendom ASA i 8 år, samt har betydelig erfaring fra styrearbeid i mange selskaper. Knut har økonomisk utdannelse fra Trondheim Økonomiske Høgskole og Bedriftsøkonomisk Institutt. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 969 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Steinar Sogn Direktør økonomi og finans/ CFO Steinar Sogn (1959) tiltrådte i 2008 stillingen som CFO i tidligere SpareBank 1 Nordvest, og fortsatte i rollen etter sammenslåingen med Surnadal Sparebank i 2021. Steinar har variert yrkesbakgrunn som konsulent/rådgiver, og ulike lederroller. Han har styreerfaring fra mange virksomheter i ulike bransjer både som styremedlem og styreleder, og kom til banken fra stilling som finansdirektør i Maritech International AS (2002-2008). Steinar har utdannelse fra Oslo Ingeniørhøgskole (1979) og Norges Handelshøyskole (1984). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 26.632 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Rune Håvar d Solli Direktør bedriftsmarked Rune Solli (1970) har vært ansatt i banken siden 1998 og startet som bedriftsrådgiver med egen kundeportefølje. I 2005 ble han ansatt som banksjef og leder for næringsliv. I tillegg til lang bankerfaring har han erfaring fra offentlig innkjøp i staten og fra regnskapsbransjen, samt styreerfaring fra lokalt År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 156
Page 157
næringsliv. Rune er utdannet siviløkonom fra BI (1995) og grunnfag i sosialøkonomi fra UIO (1990). Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 4.292 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eid av nærstående). Frode Ressem Direktør forretningsutvikling Frode Ressem (1979) tiltrådte sin nåværende rolle i 2023, der han leder forretningsområdet som blant annet består av marked og teknologi. Frode startet sin karriere som gründer av Urge AS, før han var leder for Professional Services i Maritech AS. Han har også vært avdelingsleder ved Akva Group Software AS, og senere som daglig leder for Averøy Næringsforum AS. Frode har også hatt ulike styreverv, og har erfaring som kommunestyrerepresentant i to perioder. Frode har bachelor i datateknologi fra Høgskolen i Ålesund, og har videreutdannelse innen strategi og utvikling på masternivå ved NTNU. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 1.297 pr. 31.12.2025 (inkludert eventuelle egenkapitalbevis eiet av nærstående). Ann-Mari Rovik Administrerende direktør Økonomipartner Ann-Mari Rovik (f. 1989) tiltrådte som administrerende direktør i SpareBank 1 Økonomipartner Nordmøre høsten 2025. Hun har bred erfaring fra Forsvaret gjennom 10 år, i ulike roller innen ledelse, logistikk og økonomi. Ann-Mari kom fra stillingen som basesjef ved Vestbase, hvor hun opparbeidet seg solid kompetanse innen beredskap, kontraktsforvaltning, endringsledelse og tett samspill med næringslivet. Ann-Mari har hatt flere styreverv og er i dag styreleder i Styreweb Regnskap. Ann-Mari er utdannet siviløkonom fra Høgskolen i Molde, med en bachelor fra Sjøkrigsskolen innenfor ledelse og økonomi. Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nordmøre: 60 pr. 31.12.2025. År srapport 2025 | STYRE OG LEDELSE Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 157
Page 158
VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAF TSRAPPORTERING Interesentdialog God interessentdialog om bærekrafttemaer er viktig for å ivareta SpareBank 1 Nordmøres ansvar overfor ulike interessentgrupper. Dialogen er en viktig arena for å forstå hva som er viktig for våre interessenter og finne gode tiltak. Tabellene nedenfor oppgir et utdrag fra vår interessentdialog. Kunder År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 158
Page 159
Dialogform Tema Tiltak Kunde- og markedsundersøkelser i person- og bedriftsmarkedet Digitale kanaler (bank.no, Facebook, Instagram, LinkedIn, e-post, nettbank, SMS, mobilbank, chat) Kundesenter person- og bedriftsmarkedet Dialog med rådgiver, kundemøter og løpende kontakt Spørreundersøkelse vesentlighetsanalyse Diverse webinar/seminar/arrangemeneter Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre Ansvarlig rådgivning, tillit og åpenhet og lokal tilstedeværelse ESG-vurderinger kredittsaker Kompetansedeling Hva våre kunder mener er viktigste bærekrafttemaer Posisjonsmåling legges frem for konsernledelsen og er bidrag inn i strategiprosess Utvikling av forretnings-strategi. Dialog med kundene og svar på spørsmål via ulike kanaler Utvikling av sosiale produkter og tjenester Medarbeidere Dialogform Tema Tiltak Løpende organisasjonsundersøkelse/WinningTemp Årlig medarbeidersamtale Samarbeid med fagforeninger/SAMU Leder- og medarbeiderutvikling Arbeidsmiljø og jobbengasjement Utvikling av ansatte Involvering av ansatte Kompetanse og kultur Forbedringstiltak i samråd med ledelse og ansatte Utviklingsprogram som ansatte kan søke om opptak til Fagforening som ressurs Eiere Dialogform Tema Generalforsamling Børsmelding og kvartalsrapporter Resultatutvikling og samfunnsansvar Regional utvikling Val av medlemmer til generalforsamlingen Årsregnskap og måloppnåelse, inkludert disponering av overskudd Orientering om konjunkturer og utviklingstrekk Myndigheter Dialogform Tema Tiltak Kontakt med kontroll- og tilsynsmyndigheter (Finanstilsynet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Økokrim m.fl.) Bankens omstillingsrolle Forsvarlig drift, informasjonssikkerhet hvor konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet er viktig, personvern mm. Tiltak for etterlevelse av lover og regler (Compliance) inkludert • Personvern • Markedsføring gjennomføres i hht År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 159
Page 160
Regelverk Helse, miljø og sikkerhet Etisk markedsføring innhentede samtykker fra kunder Samfunnet for øvrig Dialogform Tema Tiltak Samarbeid med LO gjennom LO-Favør Dialog med lag og foreninger gjennom samarbeidsavtaler og sponsorater Undervisning i ungdomskoler og videregående skoler om personlig økonomi GreenTechSee Markedstemp Tilbud til LO-medlemmer Oppfølging av bærekrafttemaer i våre avtaler Dialog om personlig økonomi Innovativ gründersatsing Makro og bransjeutvikling i regionen Kunnskap om regionens potensiale og utfordringer Kompetansebygging innen teknologiutvikling og bærekraft LO arrangement i regi av banken Bidra til å skape nye markedsområder for regionale virksomheter Webinar med informasjon til bedriftsmarkedskunder Interessentorganisasjoner Dialogform Tema Tiltak Finans Norge Finansforbundet LO Finans Lokale næringsforeninger PCAF Rapportering Samarbeid bærekrafttemaer Principles for responsible banking Lokal næringsutvikling Beregning av utslipp fra våre utlånsporteføljer Bidra til utvikling i lokalt næringsliv Beregning av utslipp Leverandør er og samarbeidspartnere Dialogform Tema Tiltak Leverandøroppfølging Alliansenettverk i SB1-alliansen Finans Norge Dialog med lokale næringsforeninger Aktsomhetsvurderinger/bærekraftige innkjøp Dialog rundt ESG Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft Kartlegge og tydeliggjøring av hva som ligger i våre bærekraftskrav Samarbeidsforum på bærekraft i alliansen År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 160
Page 161
Energi- og klimaregnskap Et energi- og klimaregnskap gir en oversikt over bankens klimagassutslipp. Dette er et viktig verktøy for å identifisere tiltak for å redusere vårt eget energiforbruk og tilhørende utslipp. Vi benytter CemaSys til beregningen, og informasjonen som benyttes kommer fra både eksterne og interne kilder og blir omregnet til CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden GHG-protokollen og viser vårt klimagassutslipp fordelt på tre ulike Scope. De ulike Scopene inneholder følgende: • Scope 1 inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. For banken gjelder dette all bruk av fossilt brensel for transportbehov – altså våre kjøretøy. Vi har ingen direkte prosessutslipp av klimagasser • Scope 2 inkluderer indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi: elektrisitet eller fjernvarme/kjøling. Dette er elektrisitet/fjernvarme for alle våre avdelingskontorer samt andre eiendommer banken disponerer • Scope 3 inkluderer en frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til bankens aktiviteter, og vil for oss inkludere forretningsreiser samt avfall på våre avdelinger Tabellen nedenfor viser vårt energi- og klimaregnskap for 2025 (etter lokasjonsbasert metode): År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 161
Page 162
Klimaregnskap 2025 Kategori Forbruk Enhet Utslipp (tCO2e) Scope 1 Diesel og hybridbiler 304 Liter 0,8 SUM Scope 1 0,8 Scope 2 Elektrisitet 1.772.024 kWh 32,6 El-biler 35.000 km 0,1 SUM Scope 2 - 32,7 Scope 3 Forretningsreiser Flyreiser (t/r) 90,5 Antall reiser 26,8 Kilometergodtgjørelse 173.450 Km 4,41 Avfall Restavfall 11.295 kg 5,5 Resirkulert papir 380 kg 0,0 EE-avfall 1128 kg 0,0 Jern 620 kg 0,0 Matavfall 2.560 kg 0,0 Glassavfall 320 kg 0,0 Gips 620 kg 0,0 SUM Scope 3 - 36,7 Totale utslipp 70,2 Her ser vi at det er Scope 3, forretningsreiser og avfall, som er vår største utslippskilde i egen drift. Dette står for 52,3 % utslippene i egen organisasjon. Fordeling tCO2e-utslipp 0,80,8 32,732,7 36,736,7 Diesel og hybridbiler (Scope 1) Energi/oppvarming (Scope 2) Forretningsreiser og avfall (Scope 3) År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 162
Page 163
Totalt co2-utslipp 10,910,9 66 3,63,6 2,312,31 0,8090,809 61,561,5 4848 53,753,7 43,80843,808 32,72832,728 2222 38,538,5 200,3200,3 41,40741,407 36,70436,704 Scope 1 Scope 2 Scope 3 2021 2022 2023 2024 2025 Det har vært en reduksjon i utslipp fra 2024 til 2025, fra 87,5 tCO2e til 70,2 tCO2e. Et tiltak som har redusert vårt Scope 2 er bytte av vinduer på et av våre to hovedkontor. Kjøp av opprinnelsessertifikat, markedsbasert beregning Vi har kjøpt opprinnelsessertifikat fra Becour for deler av vårt energiforbruk. Opprinnelsessertifikatet bekrefter at 1309 MWh av vårt energiforbruk kommer fra fornybare kilder. Kjøp av opprinnelsessertifikat (Guarantees of Origin, GOs) er i henhold til veiledningen for Scope 2 i GHG-protokollen. Ved kjøp av opprinnelsessertifikat skal utslipp også beregnes etter markedsbasert metode. Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgarantier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren. Vårt beregnede utslipp med residual miks (for Scope 2): Scope 2 Elektrisitet, markedsbasert 72,2 SUM Scope 2 72,2 Totalt beregnet utslipp med markedsbasert beregning er 109,7 tCO2e. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 163
Page 164
Bedriftsmarkedsportefølje Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering Som forklart i kapittel for Ansvarlige utlån er våre utlån det området vi har størst mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine utslipp. Vi beregner finansierte klimagassutslipp ved å benytte en metode basert på Partnership for Carbon Accouting Financials (PCAF). Tilsvarende som for vårt eget energi- og klimaregnskap fordeler våre utlån seg på Scope 1, 2 og 3. Scope 1 er våre kunders beregnede prosessutslipp av klimagasser, samt utslipp knyttet til transport. Scope 2 er våre kunders beregnede utslipp til indirekte utslipp som elektrisitet eller fjernvarme/ kjøling. Scope 3 er frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Scope 1-2 Scope 3 Utlån totalt (MNOK) Finansierte utslipp scope 1-2 (tCO2e) Vektet datakvalitet Utslipps- intensitet (tCOe/ MNOK) Finansierte utslipp scope 3 Jordbruk og skogbruk 513 20.589 3,0 40,2 10.592 Fiskeri og havbruk 2.144 3.232 4,4 1,5 9.546 Bergverksdrift og utvinning 7 23 4,5 3,3 52 Industri 382 466 4,3 1,2 13.473 Forsyning av elektrisitet, gass, damp og kjøleluft 9 137 4,0 14,8 83 Vannforsyning, avløps-, renovasjons- og oppryddingsvirksomhet 9 109 4,7 12,8 66 Bygge- og anleggsvirksomhet 189 250 4,5 1,3 3.170 Varehandel 388 1.226 4,3 3,2 10.197 Transport og lagring 128 2.255 4,6 17,6 2.783 Overnattings- og serveringsvirksomhet 148 95 4,5 0,6 781 Utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet 5 3 4,6 0,6 50 Telekommunikasjon, dataprogrammering, konsulentvirksomhet, datainfrastruktur og andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 18 7 4,7 0,4 49 Finansiell tjenesteyting 33 5 4,1 0,2 25 Eiendomsvirksomhet 4.151 3.267 3,8 0,8 20.877 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 110 1 4,5 0,0 851 Undervisning 22 1 4,6 0,1 88 Helse- og sosialtjenester 35 5 4,7 0,1 199 Kulturell virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter 93 72 4,7 0,8 1.035 Annen tjenesteyting 69 45 4,8 0,6 1.309 Totalt BM 9.576 31.791 4,2 3,3 75.225 Totalt er det beregnet 31.791 tonn CO2 ekvivalenter i bedriftsmarkedsporteføljen for Scope 1 og 2. Dette er en vesentlig nedgang fra 2024-rapporteringen. Nedgangen skyldes endring i utslippsfaktorer som er benyttet som grunnlag i beregningen, og høyere datakvalitet for landbruk og næringseiendom. Den største reduksjonen skyldes at PCAF har integrert nye utslippsfaktorer fra CEDA i sin database. CEDA (Comprehensive Environmental Data Archive) leverer klimautslippsdata av bedre kvalitet enn utslippsfaktorer fra Exiobase-databasen (som ble benyttet for 2024). Endringen er i tråd med Finans Norge sine anbefalinger for sine medlemmer. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 164
Page 165
Forutsetninger i beregningene Analysen er basert på utslippsfaktorer på næringsgruppenivå (NACE-koder) for de fleste bransjer. For de selskapene vi har regnskap, benyttes regnskapstall som grunnlag for beregning av finansierte utslipp. Banken benytter utslippsfaktorer basert på lånevolum, hvor alle lån er multiplisert med en faktor for utslipp basert på aktuell bransjekode (balansebasert metode). Beregnet utslipp = lån*PCAF-balansef aktor Ved beregning av totale utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen begrenser vi oss til direkte utslipp (Scope 1 og 2), og ikke utslipp oppstrøms i verdikjeden (Scope 3). Dette fordi en summering av Scope 3 fort kan føre til dobbelttelling, da ett selskaps utslipp direkte kan være et annet selskaps indirekte utslipp. For næringseiendom benyttes data fra Eiendomsverdi for å estimere utslippene. Dette er informasjon som energimerke, bruksareal, bygningstype og antall bygninger. Vi har derfor en mer presis beregning for bransjen næringseiendom. Det er flere begrensinger i datamodellen, blant annet: Feil i datagrunnlaget; dersom det er regionale forskjeller i utslippsintensivitet vil ikke dette komme frem i modellen siden vi har brukt utslippsfaktorer for Norge. Eller dersom våre utlånskunder har en annen teknologi som gir for eksempel lavere utslipp. Det kan også være enkeltkunder som har en næringskode som ikke representerer den faktiske aktiviteten. Etter hvert som vi forbedrer datakvaliteten vil våre beregninger bli mer presise, og det vil være betydelig variasjon i målingene grunnet oppdatert informasjon og bedre datakvalitet. Resultater Som vist i tabellen og diagrammet er det jordbruk og havbruk, fiske og fangst som står for de største beregnede utslippene i vår portefølje. Vi vet at dette er en bransjer som jobber mye med bærekraft, og ønsker å redusere klimagassutslipp. Dette var også to av de bransjene vi inkludert i vårt Rammeverk for grønne obligasjoner. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 165
Page 166
Scope 1 og 2: fordeling av utslipp bedriftsmarkedsportefølje 20 58920 589 3 2323 232 466466 1 2261 226 2 2552 255 3 2673 267 Jordbruk og skogbruk Fiskeri og havbruk Bergverksdrift og utvinning Industri Forsyning av elektrisitet, gass, damp og kjøleluft Vannforsyning, avløps-, renovasjons- og oppryddingsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet1/2 Boliglån Beregnet utslipp i porteføljen Tilsvarende som for bedriftsmarkedsporteføljen vil vi for boliglån lage et estimat for beregning av karbonutslipp i porteføljen. For vår boliglånsportefølje har vi tilgang på bedre data. Det er tatt utgangspunkt i pantobjektene registrert i bankens depot, som er tilknyttet bolig- eller fleksilån. Utslipp CO2-ekvivalenter er beregnet basert på PCAFs metodikk og vi har benyttet Finans Norges veiledning for metodikken. Denne er tilpasset norske forhold og de tilgjengelige datakildene i Norge. Estimerte klimagassutslipp er levert av Eiendomsverdi AS, og utarbeidet av Simenergi AS. Klimagassutslippene er estimert med klimagassutslippsfaktor basert på fysisk produksjonsmiks med et utslipp på 15 gram CO2e per kWh. Scope 1-2 Scope 3 Utlån totalt (MNOK) (inkludert overført til boligkreditt) Finansierte utslipp Scope 1-2 (tCO2e) Vektet datakvalitet Utslippsintensitet (tCOe/MNOK) Finansierte utslipp Scope 3 Bolig 24.743 2.242 3,10 0,09 IA År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 166
Page 167
Frivillig taksonomirapportering Fra 1. januar 2023 trådte lov om bærekraftig finans i kraft i Norge. Kravene i loven inkluderer taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen. Det gjelder imidlertid fortsatt kun for de største selskapene, og er ikke et krav for SpareBank 1 Nordmøre for regnskapsåret 2025. Selv om det ikke er et krav om at vi skal rapportere på taksonomiforordningen ønsker vi å inkludere dette i vårt vedlegg til årsrapport for å bidra til transparens og få en bedre forståelse for hvordan taksonomikriteriene slår ut på vår portefølje. Finansdepartementet oppfordrer imidlertid alle kredittinstitusjoner å inkludere denne rapporteringen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at fremstillingen ikke er revidert, og at fremstillingen er etter beste evne. Fremstillingen er basert på mal utarbeidet av Finans Norge, og er en norsk oversettelse av Anneks 6 i EUs Taksonomi. Banken har per 31.12.2025 ingen bedriftskunder som selv er dekket av Taksonomirapportering. Årsaken til dette er at våre bedriftskunder i all hovedsak er små og mellomstore bedrifter, og at de ikke faller inn under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). Boliger dekket av taksonomien Bankens utlån til husholdninger (med pant i bolig) er imidlertid inkludert i taksonomien. Dette vil utgjøre største delen av vår taksonomi (eligible) portefølje. Taksonomikriteriene er følgende for boliger: For boliger bygget fra og med 2021: Disse boligene må være 10 % mer energieffektive enn nær-nullutslippsbygninger (forkortet til NZEB -10%). Kriterier benyttet for disse boligene: • Byggeår for boligen er 2021 eller senere • Boligen er eid av privatperson • Boligen har en gyldig energiattest fra Enova • Boligen er innenfor terskelverdiene for NZEB-10 (energimerke eller beregnet levert energi iht. energiattest). Terskelverdiene for energimerke og beregnet levert energi avhenger av bygningstype: År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 167
Page 168
Leilighet: • Boligen er en leilighet Enten har boligen: • Energimerke A fra Enova • Bruksareal på minst 150 kvadratmeter Eller så har boligen: Beregnet levert energi iht energiattest <= 89.2 kwh per år per kvadratmeter (beregnet fra formel 28.9 + 67*0.9 kwh per år per kvadratmeter) Småhus: Boligen er av typen enebolig, rekkehus, tomannsbolig, landbruk eller fritidsbolig Enten har boligen: • Energimerke A fra Enova Eller så har boligen: • Beregnet levert energi iht energiattest <= 28.9 + (76 + 1600/bruksareal)*0.9 kwh per år per kvadratmeter Boligene må i tillegg vurderes på «Do No Significant Harm»-kriteriet (forkortet til DNSH) på de andre miljømålene i taksonomien. For bolig er det miljømål klimatilpasning som må dekkes. Og fra taksonomiforordningens Appendix A må det vurderes de vesentlige fysiske klimarisikoområdene. Vårt datagrunnlag inkluderer informasjon om klimarisiko, og vi ekskluderer boliger som vurderes å ha vesentlig fysisk klimarisiko i datasettet fra Eiendomsverdi. Dette dekker flom, ulike typer skred, stormflo og havnivå. Basert på disse kriteriene har vi 545 mill. kroner i utlån til boliger bygget fra og med 2021 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement). For boliger bygget til og med 2020: År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 168
Page 169
Boligene som plukkes ut i denne definisjonen skal være blant topp 15% mest energieffektive boliger i Norge. Vi benytter Multiconsult sin modell for å hente ut de aktuelle boligene, og benytter følgende kriterier, avhengig av boligens byggeår: Byggeår 2012-2020: • Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus) Byggeår før 2012 eller uten byggeår: • Gyldig energiattest fra Enova • Energikarakter A eller B • Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus) Basert på disse kriteriene har vi 2.858 mill. kroner i utlån til boliger bygget frem til og med 2020 som vurderes til å være innenfor taksonomiens kriterier for boliger (taxonomy alignement). Totalt beregner vi at 3.403 mill. kroner av våre boliger er tilpasset kravene i taksonomien. Trolig vil det være langt flere enn disse som er i henhold til kravene i taksonomien, men da taksonomien stiller strenge krav til dokumentasjon av energieffektivitet, så kan vi kun inkludere disse med offisielle energimerker. Beregnet grønn andel Total beregnet grønn andel er 11,47 % av totale eiendeler som er inkludert i taksonomi- rapporteringen. Vi har benyttet maler fra Finans Norge nedenfor for rapportering. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 169
Page 170
Eiendeler/aktiva Andel av totale eiendeler/ aktiva % Eksponering i millioner kroner, dekket i taksonomien (eligible) Eksponering i millioner kroner, tilpasset i taksonomien (alignment) Eiendeler som inkluderes i teller og nevner i den grønne brøken(1) Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som omfattes av taksonomien Dette inkluderer: Ikke-finansielle foretak(2) 0,0 % - - Finansforetak(3) 4,0 % 1.77,4 - Husholdninger(4) 51,6% 15.301,8 3.403,0 Kommune/fylkeskommune 1,5 % 445,1 - Eiendeler som inkluderes i nevner i den grønne brøken Eksponeringer mot økonomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien(5) Dette inkluderer: Eksponeringer mot foretak som ikke omfattes av NFRD(6) 32,4 % 9.600,3 - Eksponeringer mot foretak utenfor EU/ EØS 0,0 % - - Derivater 0,1% 32,8 - Kortsiktige lån og innskudd fra finansielle institusjoner 0,0 % - - Kontanter og kontantlignende eiendeler (herunder innskudd i andre banker) 2,6% 777,1 - Andre eiendeler (goodwill mv.) 7,9 2.337,9 - Totale eiendeler for beregning av den grønne brøken 100,0 % 29.672,3 29.672,3 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av den grønne brøken Eksponeringer mot stater overnasjonale enheter - - Eksponeringer mot sentralbanker 77,3 - Handelsporteføljen - - Beregnet GAR (grønn andel) 11,47% Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). 1. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). 2. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). 3. Omfatter bolig-, renoverings- og billån.4. Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). 5. Omfatter eksponeringer mot foretak som ikke er under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). Våre utlån til bedriftsmarkedet. 6. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 170
Page 171
Eiendeler/aktiva Andel av totale eiendeler/ aktiva % Eksponering i millioner kroner Forklaring Eksponeringer mot øk onomisk aktivitet som omfattes av taksonomien 57,0 % 16.924,3 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). I andel av totale eiendeler. Eksponeringer mot øk onomisk aktivitet som ikke omfattes av taksonomien 43,0 % 12.748,1 Omfatter eksponeringer mot foretak under virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD), husholdninger og kommuner/fylkeskommuner som ikke er omfattet av de tekniske kriteriene i taksonomien (miljømål 1 og 2). Våre utlån mot bedriftsmarkedet er inkludert her. Eksponering mot øk onomiske aktiviteter som er tilpasset taksonomien (vår grønne andel) 11,5 % 3.403,0 Omfatter eksponeringer mot husholdninger (boligformål). Som er i henhold til kriteriene beskrevet ovenfor. Klimarisiko – TCFD Vår klimarisikorapport har blitt produsert i henhold til rammeverket til Task-Force for Climate related Financial Disclosures (TCFD). Banken har fulgt Finans Norges anbefalinger i utforming av TCFD. Styring Styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter Styrets kunnskap Styret har kjennskap til hva klimarisiko innebærer, hvordan det påvirker banken, finansbransjen og bransjer som finansieres. Organisering av klimarisiko i styret Klimarisiko er en del av årshjulet til styret gjennom kvartalsvis rapportering av risikostyring i risikorapporten, etterlevelse av ESG-regelverk i compliancerapport, samt bærekraftsrapportering. Klimarisiko styrebehandles også ved revidering av strategier og policyer, samt ved behandling av konsernets ICAAP-prosess hvor klimarisiko er inkludert. Styret tar stilling til muligheter og risikoer som følge av klimarisiko i kredittsaker, og mottar ESG-vurderinger som er gjennomført av rådgiver (i saker som skal styrebehandles). År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 171
Page 172
Styret godkjente bærekraftstrategi for 2023-2025 i 4. kvartal 2022, samt revisjon av personmarkedsmål i februar 2025. Bærekraftstrategien inneholder omtale av klimarisiko og tiltak knyttet til dette. Fra og med 2026 er bærekraft tatt inn i bankens forretningsstrategi, og tilhørende understrategier. Videre planer ved styrets oppsyn av klimarelaterte risikoer og muligheter Det er høyt fokus på å gi styret tilstrekkelig informasjon om klimarisiko og de muligheter dette gir. Bankens strategier knyttet til de ulike forretningsområdene revideres minimum årlig og behandles av styret. Det vil være en kontinuerlig prosess med å ta inn endringer knyttet til ESG-regelverk og risikoer som påvirker klima-, natur- og /eller overgangsrisiko i bankens styrende dokumenter. Styret er informert om hvordan klimarisiko fordeler seg i våre porteføljer. Ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og muligheter Konsernledelsen setter overordnede mål og retningslinjer for bankens arbeid på dette området. Bærekraftstrategien ble behandlet i styret i 2022, og i overordnet forretningsstrategi i januar 2026. Konsernledelsen informeres løpende om bankens arbeid med klimarisiko, noe som setter de i stand til å prioritere hvilke tiltak som skal gjennomføres for å begrense overgangsrisiko i bankens porteføljer og gi banken nye forretningsmuligheter. Leder for risikostyring er ansvarlig for oppfølging av risikoer for alle forretningsområder. Dette fritar imidlertid ikke den enkelte risikoeier i konsernledelsen for ansvar for styring av risikoer innen sitt område. Arbeidet med klimarisiko involverer følgende parter: risikostyring, compliance, bærekraft, kredittsjefer, person- og bedriftsmarked. Strategi Aktuelle og potensielle konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på virksomhetens forretning, strategi og finansielle planlegging. Klimarelaterte trusler og muligheter banken har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt Banken har kartlagt klimarelaterte trusler og muligheter innenfor kort, mellomlang og lang sikt. I identifiseringen av truslene og mulighetene har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangsrisiko påvirker bankens kredittporteføljer i henholdsvis privatmarkedet, bedriftsmarkedet samt bankens likviditet, markedsrisiko og operasjonell risiko. Oppsummert er vår vurdering at overgangsrisiko har større innvirkning enn fysisk risiko på kort og mellomlang sikt. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 172
Page 173
Tidsperspektivene ble vurdert basert på bankens egen strategiperiode, nasjonale og internasjonale mål. TIDSPERSPEKTIV BEGRUNNELSE KORT SIKT 2026-2028 Bankens strategiperiode MELLOMLANG SIKT 2030 Nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp med 50-55% LANG SIKT 2050 Internasjonale mål for å nå Parisavtalen Personmarkedet Fysisk klimarisiko Det vurderes til å være lav fysisk klimarisiko i personmarkedsporteføljen på kort sikt. I middels og lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan potensielt utgjøre en risiko for verdi av boliger i bankens portefølje. I fjerde kvartal 2024 ble det enighet om felles definisjon av fysisk klimarisiko, med kvartalsvis risikoinformasjon fra Eiendomsverdi. Overgangsrisiko I personmarkedsporteføljen vurderes overgangsrisiko som lav. Strengere regulatoriske krav til energieffektivisering av boliger, gjennom EUs bygningsenergidirektiv, vil kunne gi økt overgangsrisiko. Det er derfor viktig at banken har fokus på regulatoriske endringer og tilbyr nye produkter og tjenester som setter kunden i stand til å gjøre nødvendige tilpasninger. Muligheter Banken har fokus på å redusere klimarisiko gjennom god rådgivning til våre kunder samt å tilby produkter som gir mer energieffektive og klimavennlige boliger. Banken forventer en økt etterspørsel på dette området med bakgrunn i økte energipriser. I den anledning er det viktig for banken å gjennomføre kompetansehevende tiltak som setter oss i stand til å møte kundenes forventinger. Bedriftsmarkedet Fysisk klimarisiko Fysisk klimarisiko vurderes å være lav til moderat i bedriftsmarkedsporteføljen. Overgangsrisiko Klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen er vurdert som moderat. Det er viktig å gjøre en vurdering av overgangsrisiko for alle bransjer hvor banken har eksponering. Banken har en risikobasert År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 173
Page 174
tilnærming i denne kartleggingen, banken har derfor vurdert hvordan risikoen er med henblikk på aktivitet, bransje og størrelse på bedriften. Vi vurderer også den enkelte kundes overgangsrisiko. Muligheter • Klimarisiko vil kreve omstilling fra bedriftskundene. Kompetanseheving blant våre rådgivere vil gi banken mulighet til å gi god rådgiving til bedrifter innenfor ulike bransjer. • Fokusert produktutvikling innenfor ulike bransjer. Vi lanserte i 2023 tre grønne utlånsprodukter, og det er i 2025 lansert nye produkter for alle alliansebankene. • Skape møteplasser og læringsarenaer der bærekraftig verdiskapning er tema. Markedsrisiko Fysisk klimarisiko er lav på alle tidsperspektivene. Det er en iboende renterisiko som kan påvirkes av akutte hendelser eller kriser globalt. Overgangsrisiko vurderes å være moderat på kort sikt, moderat til lav på mellomlang og lang sikt med tanke på markedsrisiko. Muligheter • Fortsatt utstede grønne obligasjoner Likviditetsrisiko Fysisk klimarisiko vurderes som lav for likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Overgangsrisiko vurderes å være relativt lav knyttet til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Muligheter • God likviditetsbuffer gir oss mulighet til å vokse selv om det er akutte klimarelaterte hendelser. • Grønne obligasjoner gir tilgang til likviditet. • Økning i grønne obligasjoner kan brukes til grønne utlånsaktiviteter. • Investere i grønne obligasjoner som er bankens likviditetsreserve. Operasjonell risiko Fysisk klimarisiko vurderes å være relativt lav, vi ser imidlertid at det kan være en risiko om klimarelaterte hendelser slår ut den finansielle infrastrukturen Overgangsrisiko År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 174
Page 175
Muligheter Økt opplæring, kompetansedeling og kompetansebygging. Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for bankens forretning, strategi og finansiell planlegging Klimarelaterte risikoer og muligheter kan påvirke bankens forretning, strategi og finansiell planlegging på ulike måter. Det er blitt satt i gang klimarisikoreduserende tiltak (beskrevet under risikostyring B). Potensiell betydning av ulike scenarioer, inkludert et 2c-scenario, på virk somhetens forretninger, strategi og finansiell planlegging Høsten 2022 gjennomførte banken en klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Vi brukte NGFS, Network for Greening of the Financial system, sitt rammeverk for å vurdere klimarisiko i ulike scenarioer. Her blir fysisk klimarisiko og overgangsrisiko vurdert i fire ulike scenarioer: en ordnet overgang, drivhusscenario, uordnet overgang og norsk worst-case scenario. Stresstesten ble gjennomført ved at vi vurdere hvordan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko blir endret som følge av de fire ulike klimascenarioene. Dette har blitt fulgt opp ved å sette mål om en gradvis endring av vår bedriftsmarkedsportefølje som samsvarer med et lavutslippssamfunn. Se flere detaljer i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked. Det gjenstår enda å sette kortsiktige mål for spesifikke deler av porteføljen. Risikostyring Hvordan banken identifiserer, vurderer og håndterer klimarelatert risiko. Prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere klimarelatert risiko Helhetlig risikostyring er en prosess, gjennomført av virksomhetens styre, ledelse og ansatte, anvendt i fastsettelsen av strategi og på tvers av virksomheten. Prosessen er utformet for å identifisere potensielle hendelser som kan påvirke virksomheten og håndtere risiko slik at den samsvarer med virksomhetens risikoprofil. Dette for å gi en rimelig grad av sikkerhet for å oppnå de mål som er satt. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 175
Page 176
Klimarisiko vurderes som en del av den årlige ICAAP-prosessen. Her er klimarisiko en integrert del av de ulike kapitlene om kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko og strategi/omdømmerisiko. ESG-risiko er også implementert i kvartalsvis risikorapportering til ledelsen og styret. Ved utvikling av nye produkter og tjenester blir ESG-risiko vurdert. Dette er inkludert i rutinen for implementering, risikovurdering og godkjenning av nye system, produkter og tjenester i henhold til CRR CRD IV forskriften § 36. Gjennom ESG-modulen identifiseres klimarisiko i kredittprosessen på bedriftsmarked. Videre har SpareBank 1 Utvikling tatt i bruk en ekstern dataleverandør for å få bedre oversikt over fysisk klimarisiko for våre panteobjekter. Dette har gitt oss bedre data på fysisk klimarisiko (som flom, skred og stormflo) for vår personmarkedsportefølje og våre næringseiendommer i porteføljen. Virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko Vi er godt i gang med arbeidet med å finne gode prosesser for håndtering av klimarelatert risiko, og det er satt i gang risikoreduserende tiltak: År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 176
Page 177
• Det er vedtatt kredittramme/mål i kredittstrategi som styrer vår overgangsrisiko på bedriftsmarked og personmarked. • Videreutvikling av ESG-modul i kredittprosessen for bedriftskunder. Modulen hensyntar iboende bransjerisiko, justert for forhold ved den spesifikke kunden. Modulen er tatt i bruk fra januar 2023, og det er etablert egen rutine for hvordan og når modulen skal benyttes og dette er gjennomgått med alle rådgivere. • Gjennomført klimastresstest på vår bedriftsmarkedsportefølje. Analysert hvordan vår portefølje blir påvirket i ulike scenarioer. • Revidert vårt grønne obligasjonsrammeverk. • ESG-risiko er innarbeidet som en risikofaktor i alle relevante risikostrategier. • Risikovurderinger er innarbeidet i bankens ICAAP fra og med 2022. • Startet på arbeid med kompetanse innenfor våre mest vesentlige bærekraftstemaer. Prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert risiko integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring Klimarisiko er integrert i bankens strategi for risiko og kapitalstyring. Risikostyringstrategien revideres minimum årlig og behandles av styret. Risikostyring skal sørge for uavhengig oppfølging og overvåkning av at banken til enhver tid har en forsvarlig prosess for å identifisere, måle og rapportere de ulike risikotypene på overordnet nivå. Ansvaret for konsernets rammeverk for risikostyring ligger hos leder for risikostyring. Klima skal integreres i overordnet ESG-risikovurdering. Når banken har implementert rammeverk for ESG-vurdering og styrevedtatte rammer/måltall for finansiell oppfølging tas rammer/mål inn i risikorapport for kvartalsvis oppfølging. Mål og metoder Metoder, mål og parametere som brukes for å vurdere og håndtere relevante klimarelaterte trusler og muligheter. Metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og muligheter i strategi og prosesser for risikostyring Banken har et overordnet mål om netto nullutslipp i våre utlåns- og investeringsporteføljer innen 2050. På kortere sikt har vi mål om å redusere vår ESG-risiko, gjennom tiltak beskrevet i risikostyring. Banken benytter metodikk utarbeidet av Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) til beregning av utslipp i vår bedriftsmarkedsportefølje (Scope 3), se vedlegg Bedriftsmarkedsportefølje: Bransje vis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 177
Page 178
Les mer om mål for området i kapittel Ansvarlige utlån bedriftsmarked. Bankens rapportering på Scope 1, Scope 2 og Scope 3 og de relaterte risikofaktorene For vår rapportering for Scope 1, Scope 2 og Scope 3 se vedlegg Energi- og klimaregnskap. Vi har ikke egen fondsforvaltning, men videreformidler fond fra andre leverandører. Målene banken bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i forhold til målene Se A. og B. over. GRI-Indeks Global Reporting Initiative (GRI) har lenge vært den ledende standarden for rapportering på bærekraft, frem til CSRD ble gjort gjeldende for de største selskapene i Norge i 2024. Banken har siden 2020 rapportert i henhold til denne standarden. Se globalreport.org for mer informasjon om standarden. Formålet med GRI-standardene er å skape et felles språk for virksomheter og virksomhetens interessegrupper, hvor de økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvensene av virksomhetenes drift kan kommuniseres og forstås. Generell informasjon År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 178
Page 179
GRI -indikatorer Beskrivelse Bær ekraftsmål (SDG) Global Compact (GC) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (prb) Rapportering 2025 ORGANISASJONSPROFIL 21 Om organisasjonen: Navn på virksomhet; eierskap og juridisk selskapsform; hovedkontor; land virksomheten opererer i PRB 1.1 SpareBank 1 Nordmøre, Sparebank med egenkapitalbevis, Kristiansund og Surnadal, Norge, avsnitt «Om virksomheten» 22 Enheter inkludert i organisasjonens bærekraftsrapportering SpareBank 1 Nordmøre Årsrapport, kapittel «Om virksomheten – Banken og virksomheten» 23 Rapporteringsperiode, hyppighet og kontaktperson 2025, årlig rapportering Steinar Sogn (CFO) Solfrid Holm Elgenes (fagansvarlig bærekraft) 24 Endring av historisk data fra tidligere rapportering Ingen betydelige endringer 25 Gjeldende praksis for ekstern verifikasjon av rapporteringen Årsberetning, regnskap og noter er eksternt verifisert. Bærekraftsinformasjonen er ikke verifisert AKTIVITETER OG ANSATTE År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 179
Page 180
2-6 Aktiviteter, verdikjeder og andre forretningsforbindelser PRB 1.1 Årsrapport, avsnitt «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Om virksomheten – Relevant og til stede» Det er ingen vesentlige endringer av virksomhetens størrelse, struktur, eierskap eller leverandørkjede i løpet av rapporteringsperioden 2-7 Ansatte PRB 1.1 Årsrapport, kapitlene «Om virksomheten - Hovedtall fra konsern», «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering» 2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Årsrapport, avsnitt «Bærekraft og samfunn – medarbeidere, mangfold, likestilling og inkludering» STYRING 2-9 Styringsstruktur og sammensetning PRB 5.1 Årsrapport, avsnitt «Om virksomheten» 2-10 Nominering og utvelgelse av øverste beslutningsorgan Årsrapport, avsnitt «Styre og ledelse» 2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport, avsnitt «Om virksomheten» 2-12 Styrets og konsernledelsens oversikt over håndteringen av organisasjonens påvirkning PRB 5.2 Årsrapport, avsnitt «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering – TCFD» 2-13 Delegering av ansvar for å håndtere organisasjonens påvirkning PRB 5.1 Årsrapport, avsnitt «Styre og ledelse», «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 180
Page 181
2-14 Styrets godkjenning av bærekraftsrapporten Årsrapport, avsnitt «Bærekraft og samfunn» og «Årsberetning 2025» 2-15 Interessekonflikter Årsrapport, avsnitt «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn til styret Årsrapport, avsnitt «Årsberetning 2025», «Bærekraft og samfunn» 2-17 Styrets samlede kunnskap om bærekraftstrategien PRB 5.1 Årsrapport, kapitel «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 2-18 Evaluering av styrets ytelse Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse» 2-19 Retningslinjer for godtgjørelse PRB 5.2 Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse» 2-20 Prosessen rundt å fastsette godtgjørelse PRB 5.2 Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse» 2-21 Årlige totale kompensasjonsforhold Årsrapport, kapitel «Styre og ledelse», note personalkostnader og ytelse til ledende ansatte og tillitsvalgte STRATEGIUTFORMING OG UTFØRELSE 2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi PRB 1.2 Årsrapport, kapitel «Om virksomheten – Leder 2025» 2-23 Bedriftens retningslinjer GC 7 og 10, SDG 8 og 16, PRB 5.2 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn», «Styre og ledelse» 2-24 Innarbeidelse av bedriftens retningslinjer Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» 2-25 Klageordninger og prosessen for utbedre negativ påvirkning Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» 2-26 Varsling og andre ordninger for å søke råd og sende bekymringsmeldinger Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 181
Page 182
2-27 Etterlevelse av lover og reguleringer GC 7 og 8, SDG 13.3 og 16.6 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» Ingen manglende etterlevelse som banken er kjent med 2-28 Medlemskap i bransjeorganisasjoner og andre sammenslutninger SDG 17 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» INTERESSENTER 2-29 Tilnærming til interessentdialog SDG 17, PRB 4.1 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 2-30 Tariffavtaler SDG 8, GC 3, PRB 4.1 Årsrapport, avsnittene «Om virksomheten – Banken og virksomheten» og «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» Spesifikk informasjon Øk onomi Overordnet øk onomisk rapportering 3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» Øk onomiske resultat 201-1 Direkte økonomisk verdi generert og distribuert SDG 8 og 9 Årsrapport, «Om virksomheten – Hovedtall konsern» 201-2 Finansielle konsekvenser og andre risikoer som følge av klimaendringer SDG 13, GC 7. 8 og 10 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» og «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» Anti-korrupsjon 205-1 Transaksjoner som er risikovurdert SDG 16 GC 10 Årsrapport, «Bærekraft og samfunns» 205-2 Kommunikasjon og opplæring om policyer og prosedyrer knyttet til anti- korrupsjon Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 182
Page 183
205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon og korrigerende tiltak Årsrapport, «Bærekraft og samfunn». Ingen bekreftede tilfeller av korrupsjon. Miljø Utslipp og etterlevelse av miljør egelverk 305-1 Direkte utslipp av klimagasser (Scope 1) SDG 12, 13 og 15 GC 7, 8 og 9 Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering», bankens klimaregnskap 305-2 Indirekte utslipp av klimagasser knyttet til energiforbruk (Scope 2) Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering», bankens klimaregnskap 305-3 Andre indirekte utslipp av klimagasser (Scope 3) Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering», bankens klimaregnskap 305-4 Intensitet av klimagassutslipp Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering», bankens klimaregnskap 305-5 Reduksjon av klimagasser Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering», bankens klimaregnskap Oppfølging a v leverandør er 308-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot miljøkriterier SDG 13 GC 7, 8 og 9 Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 308-2 Negativ påvirkning på miljø i leverandørkjeden og iverksatte tiltak Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 414-1 Nye leverandører som er vurdert opp mot sosiale kriterier SDG 12 og 16 GC 1, 2, 3, 4, 5 og 6 Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» 414-2 Negativ påvirkning på sosiale forhold i leverandørkjeden og iverksatte tiltak Årsrapport, «Vedlegg til bankens bærekraftsrapportering» Samfunn År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 183
Page 184
Arbeidsforhold 401-1 Antall nyansettelser og turnover SDG 8 og 16 GC 1 og 6 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» 401-2 Fordeler gitt til fulltidsansatte, men ikke til midlertidige eller deltidsansatte Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» 401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» Opplæring 404-1 Gjennomsnittlig antall timer med opplæring per år per ansatt SDG 4 og 8 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» 404-2 Programmer for videreutdanning og overgangen til pensjonisttilværelse Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» 404-3 Prosentandel av ansatte som har regelmessige medarbeidersamtaler Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» Mangfold og likestilling 405-1 Kjønnssammensetning i styrende organer og ledelsen SDG 8 og 16 GC 6 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 184
Page 185
405-2 Lønnsforskjeller mellom kjønnene Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» Ikke diskriminering 406-1 Antall tilfeller av diskriminering og korrigerende tiltak iverksatt SDG 8 og 16 GC 1, 2 og 6 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Medarbeidere: mangfold, likestilling og inkludering» Markedsføring og pr oduktutvikling 417-1 Krav til informasjon og merking av produkter og tjenester SDG 9, 12, 13 og 16 GC 2 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» 417-2 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til informasjon og merking av produkter og tjenester Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» 417-3 Tilfeller av manglende overholdelse av krav knyttet til kommunikasjon og markedsføring Årsrapport, «Bærekraft og samfunn» Personvern 418-1 Dokumenterte klager angående brudd på kundenes personvern og tap av kundedata SDG 16 GC 2 Årsrapport, «Bærekraft og samfunn – Personvern og informasjonssikkerhet» År srapport 2025 | VEDLEGG TIL BANKENS BÆREKRAFTSRAPPORTERING Bank – Forsikring – Eiendom – Regnskap 185
Page 186
SPAREBANK 1 NORDMØRE I ÅRSRAPPORT 2023 KRISTIANSUND TRONDHEIMSMØLA AVERØY EIDE MOLDE ÅLESUND SURNADAL Bank Forsikring Eiendom Regnskap Langveien 21, 6509 Kristiansund Kristiansund, Norge Organisasjonsnummer: 937 899 408 Telefon: 915 03900 E-post: nordmore@bank.no www.bank.no