Hjertelig velkommen til presentasjon av annet kvartalsresultatene til Sparebanken Sør. Veldig hyggelig at så mange er på, og vi kan rapportere om et etter vår mening solid resultat i annet kvartal. La meg gå inn på situasjonen vår litt overordnet. Vi opplever fortsatt en lav risiko i virksomheten vår og porteføljen vår. Vi ser en økende egenkapitalavkastning. Vi trekker veldig fordeler av den markedsledende posisjonen vi har i regionen fortsatt. Den lave risikoen vi har i utlånsporteføljen, den er stabil og god. Fortsatt fokus på lav kompleksitet i måten vi jobber på. Og også en veldig solid kapitalisering som jeg kommer inn på, vil gi oss betydelige fordeler fremover når vi får både ny standardmetode og CRR og etter hvert IFRS. Og en underliggende økning av egenkapitalavkastning, som vi også ser en oppside på knyttet til lettelser i kapitalreglene. Hvis vi tar et lite tilbakeblikk om hva som har vært de store tingene som har truffet oss nå i dette kvartalet, ser vi jo at effekten av det betydelige kundeutbyttet vi nå har fått på plass, det er andre året vi har delt ut. Vi delte ut NOK 427 millioner til våre kunder, og det ga en veldig tydelig effekt. Vi ser jo at dette har gitt en veldig positiv boost og gitt en veldig forbedring av det kunden opplever som verdiforslaget vårt. Det er en av forklaringene på en solid forbedring i veksten vår på utlånssiden. Først og fremst på personmarkedet, men også på bedriftsmarkedet. Vi ser også at effekten av betydelige gaveutdelinger gir en stadig mer positiv effekt i forhold til posisjonen og synligheten til banken i vår landsdel. Og så har vi jo selvfølgelig sett en positiv effekt av det utbyttet vi ga til våre egenkapitalbevis eiere, hvor også stiftelsen da har en betydelig andel og også bruker det på en veldig god måte i forhold til å bygge posisjonen på gavesiden for banken. Når det gjelder den økonomiske utviklingen i vår region, så ser vi jo en stabil og positiv utvikling. Boligprisveksten i Agder er nå på 3,6% siste tolv måneder, versus 2,4% på landsbasis. Arbeidsledigheten er veldig lav, fortsatt veldig lav. Bitte lite grann stigende, men fortsatt på et særdeles lavt nivå hvis du ser historisk. Vi ser også en solid aktivitetsvekst og mye investeringer i den landsdelen, spesielt knyttet til energisektoren, som gir positive spillover effekter i en god del andre områder. Og så ser vi også at igjen sykepleierindeksen er stabil og synliggjør et veldig tilgjengelig boligmarked, hvor veldig mange kan og har råd til å kjøpe bolig i denne landsdelen. Akkurat for øyeblikket så presenterer Eiendom Norge vi akkurat nå faktisk de nyeste tallene fra sykepleierindeksen rett i naborommet her, så det får vi ikke med oss. Men det publiseres akkurat i disse minuttene. Men vi forventer en relativt stabil sykepleierindeks også i vårt område, som igjen gir oss en trygghet for at nedsiden i boligprisene er begrenset i vårt hovedmarkedsområde. La oss gå løs på annet kvartal og resultatene derfra. Vi opplever et sterkt kvartalsresultat. Vi har en god utvikling i netto renteinntekter fra tilsvarende kvartal i fjor. En flat utvikling i forhold til forrige kvartal. Vi har en solid vekst i provisjonsinntekter. Vi opplever et godt resultatbidrag fra tilknyttede selskaper, som er betydelig forbedret fra forrige kvartal. Kommer litt tilbake til det. Vi opplever en veldig sterk kostnadsprosent på lave 34,3%. Også lave tap og lavt mislighold, fortsatt på et historisk sett lavt nivå. Resultat per egenkapitalbevis som øker i forhold til fjoråret, nå på 4,6 kroner og en egenkapitalavkastning nå på 12,5% dette kvartalet. Og en solid analysert utlånsvekst i løpet av dette kvartalet på 7,1%, hvor vi ser at vi både på personmarkedet og bedriftsmarkedet har en solid økning i takten i veksten vår. Hvis vi går inn og ser på første halvår under ett, så ser vi egentlig veldig mange av de samme trekkene. En lav kostnadsprosent, lave tap, mislighold på et lavt nivå, solid resultat per egenkapitalbevis. En egenkapitalavkastning på vil vi si veldig solide 13,3%, med utgangspunkt i en veldig høy uvektet egenkapital vi har på 9,2%. En utlånsvekst nå siste tolv, som er stigende og er på 4,6% og en innskuddsvekst også på 6,6%. Kvartalsvis var jo den veldig analysert, veldig høy, men samtidig på årsbasis god. Og er en trygghet for at vi også opprettholder posisjonen på innskuddssiden. Hvis vi ser hvordan endringen i resultatet før skatt har utviklet seg da i forhold til tilsvarende periode i fjor, så ser vi jo at vi har hatt en betydelig vekst i netto renteinntekter. Vi har hatt en liten positiv utvikling i provisjonsinntekter. En forbedring på netto finans og også i første halvår en litt redusert reduksjon i bidrag fra tilknyttede selskaper. Men der har jo annet kvartal vist at den underliggende utviklingen i de største tilknyttede selskapene er god. Så ser vi en viss økning i driftskostnader. Men vi opplever at vi har fått kostnadsveksten vår ned på et normalisert nivå, som er litt over, langt unna inflasjonstakten og lønnsøkningene vi ser i næringen. Så har vi en viss økning på tap på utlån og garantier, men fortsatt på et nivå. Forrige kvartal tilsvarende periode i fjor var jo tilbakeføringer også, så tap på utlån og garanti ligger også på et veldig lavt nivå fortsatt. Rentenettoen har jo hatt en jevn og god utvikling hvert kvartal de siste fire kvartalene, og nå flater det ut. Vi ser jo at vi har et press på innskuddsmarginene som har kommet egentlig senere enn vi hadde forventet opprinnelig. Vi opplever likevel at det er håndterbart. Vi tror jo at vi vil få en større grad av utflating fremover på rentemarginen. Samtidig så ser vi at en tiltagende positiv vekst på utlånssiden og innskuddssiden gir oss en mulighet til å få en gradvis økning på rentenettoen. Men vi regner jo ikke med en veldig eller tilsvarende vekst i rentenettoen som vi har sett de siste kvartalene. Men en liten økning fram til tredje kvartal forventer vi jo på grunn av den positive veksten vi har hatt. Selvfølgelig en ekstra rentedag. Men utlånsmarginene holder seg ikke så verst. Men innskuddsmarginene kanskje på BM er, jeg kommer litt tilbake til det, er det som er litt press på. Men vi har en god fart inn i annet halvår, og vi ser jo ikke minst nå når vi har regnet på effektene fra Basel fire eller CRR da. Betydelige effekter som vil da hvis vi får det som finansministeren og departementet har skissert. En innføring av Basel IV nå CRR fra årsskiftet, vil jo gi veldig positive effekter og gi oss ekstra dragkraft inn i 2025. Utlånsmarginene har vært stabile, fortsatt relativt uendret på personmarkedet og i og for seg også de siste tre kvartalene på bedriftsmarkedet. Mens vi ser at innskuddsmarginen på bedriftsmarkedet nå har gått noe ned, mens den holder seg siden forrige kvartal nokså stabil på personmarkedet. Dette er jo en ventet utvikling som vi har jobbet mye med å håndtere på en god måte. Vi opplever jo at vi klarer å beholde kunder og til og med øke innskuddsvolumet vårt på en god måte gjennom måten vi håndterer dette på. Så ser vi jo at rentemarginen på personmarkedet er rimelig stabil og noe ned på bedriftsmarkedet. Men det er jo knyttet først og fremst til innskuddsmarginutviklingen. Men vi tror vel på at vi skal klare å få en forholdsvis grei stabilisering fremover. Men igjen, innskuddsmarginene har jo vært på et usedvanlig høyt nivå, og det er jo forventet at det skulle gå noe ned. Hvis vi ser på de tilknyttede selskapene, så ser vi at resultatandelen fra Frende nå i annet kvartal var tilbake på det nivået vi forventer og tror det skal kunne ligge på en positiv. Det har vært en veldig krevende 2023, også første kvartal i 2024. Men annet kvartal gir en mye mer normalisert og god utvikling. Vi ser, vi har forventninger til at den utviklingen skal fortsette i positiv retning. Vi ser også at Brage Finans leverer gode tall. Der hadde de noen ekstraordinære tap i første kvartal. Men nå er man tilbake på en mer normalisert utvikling. Så begge både Frende og Brage leverer godt, og vi har også i første kvartal økt eierandelene våre både i Frende og ikke minst i Brage Finans. Så dette vil jo fortsette å bidra substansielt inn i inntjeningen til banken framover. Og det gir oss selvfølgelig, som jeg har sagt mange ganger før, en økt diversifisering av topplinjen og derfor en risikoutjevnende situasjon i forhold til den øvrige kjernevirksomheten til banken. Vi opplever nå en stabil og kontrollert kostnadsutvikling. Som var mer krevende i 2022-2023, nettopp på grunn av høy inflasjonstakt og økte kostnader. Vi ser et veldig godt resultat fra ordinær drift. Veldig sterk utvikling der, og vi ser også at egenkapitalavkastningen også da eks finans og engangshendelser og normalisert for skatteeffekten av kundeutbytte, har forbedret seg også betydelig gjennom det siste kvartalet. Og så ser vi også at vi har en veldig stabil og god kostnadssituasjon med en kostnads-kost-inntekt da ned på 34-tallet som vi opplever er solid og blant de beste i det norske markedet. Hvis vi går videre på vekstsiden så har vi opplevd en veldig positiv utvikling gjennom kvartalet. Vi har jo hatt en underliggende god pipeline på BM gjennom den senere tid. Nå så vi en veldig positiv utvikling i personmarkedsveksten, analysert i kvartalet på 7,7% samlet, men over 6,6% på personmarkedet og 8,1% på bedriftsmarkedet. Vi tror jo at dette både er en effekt av den sterke markedsposisjonen vi har, men også at veldig mange kunder nå ser at kundeutbytte faktisk er noe som man kan, man er veldig bevisst på og som bidrar til å redusere churn, men også virker som en veldig positiv effekt på innsalg mot nye kunder. Så der har vi opplevd at effekten er blitt veldig tydelig gjennom dette halvåret. Vi ser også at vi har en solid vekst på innskuddssiden og en god innskuddsdekning som er på et nivå over måltallet vårt og hvor vi ønsker å holde det så lenge som mulig. Vi ser også at vi har en veldig god situasjon på tapsiden og misligholdsiden. Lave tap dette kvartalet. Vi har også en stabil utvikling i mislighold. Litt ned fra forrige kvartal, og også en stabil utvikling i tapsets ansetninger, som også er på et fornuftig lavt nivå, og som da synliggjør den lave risikoen vi opplever vi har i vår underliggende låneportefølje. Når vi ser på utlånsbalansen så er vi av den oppfatning at den er både diversifisert og med en underliggende lav risiko. Andelen av personkundemarkedet er dominert av boliglån, 96%, men veldig lav loan to value. Så lave tap på det området, og også en veldig solid portefølje i et område, en landsdel som vi opplever har såpass lave boligpriser at nedsiden er begrenset. Så der er vi veldig komfortable. Vi er også komfortable med at vi gradvis får en noe mer geografisk diversifisert portefølje. Agder er selvfølgelig fortsatt dominerende, men vi vokser i Vestfold og Telemark. Vi vokser også litt i Rogaland, og har fortsatt et viktig marked i spesielt de største byene utenfor landsdelen, Oslo og Storoslo spesielt. På bedriftsmarkedet så opplever vi også en stabil utvikling. Der ser vi jo at en del av det vi har jobbet med for å få litt mer diversifisering og redusere noe eiendomsdrift, det har vi klart, så den har jo falt ned til 48%, mens vi klarer å vokse i en del andre næringer, som for eksempel borettslag, offentlig sektor, transport, eiendomsutvikling, ikke minst industri. Så diversifiseringen vår, den fortsetter. Men det er jo selvfølgelig en langsiktig jobb som vi opplever at vi har god trekk på nå. Personmarkedet er som nevnt veldig solid. 96% av volumet der er boliglån. Utlånsporteføljen på PM er jo da godt fordelt etter størrelse. Det største volumet ligger jo i gruppen to til fem millioner, så der også har du en solid diversifisering i forhold til størrelse. Også en betydelig, den helt klart dominerende andelen er jo selvfølgelig under 70% loan to value. Så veldig stabilt og opplever vi lav risiko i denne porteføljen. Og så ser vi en stabil og solid situasjon på næringseiendomsporteføljen, også innenfor eiendomsdrift, hvor både loan to value og størrelsesfordeling gjør at vi opplever at vi har en godt diversifisert portefølje der, uten særlige endringer fra kvartal til kvartal. Så over på kapitalsiden og de regulatoriske kapitalkravene. Der er jo nå kapitaldekningen per halvårsskifte 16,7%. Det er jo godt over det som er kravene, inkludert da 1% på P2G på 15,9%. Så der er det også en solid posisjon. Og de lettelsene som vi ser for oss nå med ny standardmetode assosiert tre, den det vil jo gi oss betydelig kapitalfrigjøring. Det vi har sett også i dette kvartalet, er jo at vi har fått en effekt i risk weighted assets på grunn av disse justeringene i landbrukseiendom, som jo nå kan vektes ned til 50%. Det har jo gitt oss en betydelig lettelse på rundt 900 millioner på RWA. Samtidig har vi jo fått vekst i en del andre områder som har økt RWA. Men i sum en god posisjon og en god kontroll opplever vi, og med en oppside over nyttår som jeg kommer litt tilbake til, som vi opplever er meget betydelig. For å ta det direkte ser vi jo at de... Nå har vi gjort ganske omfattende estimat gjennomganger på effektene fra CRR III da eller Basel IV innføringen, som vi nå forventer vil bli gjeldende fra årsskiftet. Det gjenstår selvfølgelig noe, men det har jo vært tydelig fra Finansdepartementet og finansministeren side at det skal innføres parallelt med EU. Og der er det jo slik at vi har regnet mye på effektene både av det som ligger i EUs forslag, men også det som er av innstramminger som det norske Finanstilsynet har lagt fram som et resultat av det nasjonale handlingsrommet. Og som de fleste av dere vet, så bruker Finanstilsynet stort sett det nasjonale handlingsrommet til å stramme inn. Og det ser vi de har gjort på en del områder. Og det betyr jo at for eksempel så vil alle engasjementer med pant i næringseiendom. Det vil måtte følge den hold own approach som reduserer de opprinnelige, hva skal vi si, anslagene vi hadde tidligere. Også nye krav til kjøp, utvikling og oppføring av eiendom gir også noen tilstramninger i de opprinnelige skisserte kapitalkravene. Vi har anslått effekten på vår portefølje nå til 2,1 milliard, som utgjør 2,8% på ren kjernekapital. Altså en betydelig kapitalfrigjøring for oss. Og med det som utgangspunkt så ser vi at med nye kapitalregler, alt annet like, og hvis vi hadde brukt da denne kapitalen aktivt inn i virksomheten vår, så ville vi kunne økt return on equity. Alt annet like med 2% opp til 14,8%. Det understreker jo at den situasjonen vi har hatt da som standardbank med en uvektet egenkapital, altså en leverage på 9,2% ved nytt kapitalregime, gir jo det betydelige effekter inn i vår evne til å skape en økt egenkapitalavkastning ved å sette denne kapitalen i arbeid. Med den betydelige veksten vi ser i volumøkningen da på utlånssiden, tror vi vi har en sterk markedsposisjon til å også få god inntjening fra det. Hvis vi går litt videre og ser på hva et annet område som vi har jobbet mye med, som vi ser vil gi ytterligere muligheter, er vi jo i full gang med innspurten på IRB-søknaden vår. Vi har fullført datagrunnlaget for modellering. Det er nye PD-modeller som da blir produksjonssatt internt i disse dager. Vi har egentlig gjort det meste i denne prosessen med nye generasjonsverktøy som vi har jobbet frem og har i bruk nå. En stor jobb som er gjort på å få bedre kredittstyringen i organisasjonen og det å bygge opp en betydelig sterkere kapasitet og kompetanse på disse områdene, som gjør at vi er fortsatt på track med å levere i en godkjenningen eller søknaden om godkjenning i løpet av dette året. Så forventer vi jo at dette vil jo ta minst et års tid fra Finanstilsynet. Vi må nok kunne forvente at det kanskje tar lengre tid også, men det vil jo gi oss betydelige effekter. Vi forventer jo når vi har gjort våre nye oppdaterte analyser, en kapitaleffekt på rundt 4,3% på ren kjernekapital. Faktisk noe større enn det vi tidligere har trodd og håpet på. For å synliggjøre det, ser vi jo at vi får fra IRBF en god del kapitaleffekter. For det første, som jeg nevnte i sted, ser vi for oss en kapitalfrigjøring på 2,1 milliard, eller tilsvarende 2,8% på ren kjerne fra CRR tre. I tillegg til det forventer vi gjennom å få godkjent en IRB søknad en effekt på ytterligere rundt én milliard fra IRBF, som til sammen vil da dra dette opp på 4,3% på ren kjerne. Dette er jo IRBF-effekter hvor vi har tatt utgangspunkt i at vi bør kunne få opp en kapitaldekning i snitt på boliglån på rundt 220% og en gjennomsnittlig kapitaldekning på BM på rundt 660%. Vi ser jo at det er også en teoretisk mulighet for å få enda bedre. Så på boliglån, for eksempel. Hei der! God morning. Ja, takk da. Og da vil jo effekten øke ytterligere. Mens hvis vi kommer ned på 25%, som vi tror er en sånn worst case, hvis det etableres et gulv som fortsatt er litt i det blå. Men tilsynet har jo foreslått det, så vil allikevel effektene være rundt 600 millioner, altså ned fra en milliard til 600 millioner. Så uansett vil vi se positive kapitaleffekter knyttet til IRBF. Så både ny standardmetode som kommer ganske kjapt og også IRBF-godkjennelse vil gi betydelige kapitaleffekter for Sparebanken Sør med dagens portefølje. Kjapt om finansieringssituasjonen er god diversifisert. Vi opplever at der har vi en veldig kontrollert og god posisjon, og opplever også at de finansieringskildene vi har både i innenlandsmarkedet og ikke minst euromarkedet, fungerer veldig bra. Der er det god utvikling og god kontroll også på likviditetssiden. Der kan man bare egentlig huke av for en situasjon hvor vi opplever at vi fullt ut takler uroen vi ser i finansmarkedene, som vi har sett nå i sommer. La meg runde av med finansielle mål. Vi leverer på alle de målene vi har satt oss. Vi tror jo at med den underliggende utviklingen og ikke minst kapitaleffekten vi ser foran oss fra CRR tre, så bør vi ha betydelige muligheter til å levere på de finansielle målene som vi har satt innen 2025, altså over 12%. Vi opplever en veldig solid situasjon nå på kostnadsprosenten. Utbyttegraden er satt, og vi er sikre på at vi bør kunne levere godt på. Kjernekapitaldekningen er godt innenfor i dag, og med kapitallettelsene som vi ser for oss i løpet av det neste året, så vil jo det også være en veldig god sikkerhet for at det skal vi ligge godt innenfor på. La meg bare runde av med en liten avslutning. Vi opplever at vi har en veldig sterk markedsposisjon i vårt marked og markedsområde, og også et merkevarenavn som nå treffer også utenfor. Og det er en attraktiv bo- og næringsregion som opplever en positiv vekst og utvikling. Vi opplever at vi har en diversifisert utlånsbalanse med en lav risiko og også en god sikkerhet i porteføljen. Vi er blant de mest kostnadseffektive bankene, med en kostnadsprosent ned på 34%, og vi har gjennom å ha introdusert kundeutbytte og utbetalt et betydelig kundeutbytte, fått et veldig sterkt verdiforslag til våre kunder og også til nye kunder. Vi opplever også en sterk posisjon på ESG, hvor vi er en av de 4-5% beste globalt, som rates av verdens største bærekraft-ratingbyrå, nemlig Sustainalytics. Så der er vi godt posisjonert. Og så har vi jo en god del tiltak som vil bidra til å øke return on equity og ikke minst en åpenbar oppside på dette knyttet til de kapitallettelsene som vi nå ser vil komme med CRR tre, og som vi også forventer vil komme gjennom en godkjennelse av en IRB søknad litt frem i tid. Så det var dagens hovedbudskap. Da er det åpent for spørsmål til de av dere som måtte ha det. Vegard? Ja takk. Jeg lurte på det som du nevnte her om dragkraft på NII. Er det vekst som er CRR III-effekten på NII, eller er det noen andre mindre elementer der? Så det var det første spørsmålet. Så et spørsmål mer generelt også om kapitalstyringen nå. Jeg synes det er veldig positivt at dere gir oss en ny oppdatering, så tusen takk for det på effektene. Hvordan planlegger dere å bruke kapitalen og gjerne hvordan dere tenker rundt vekst? Sånn som jeg forstår det så kommer det nå først inn CRR III på starten av neste år, og så får du en eventuell effekt av IRBF først, kanskje inn mot 2026. Så hvis dere kunne diskutert litt rundt hvordan banken tenker på kapital siden rundt det, så hadde det vært supert. Ja. Jeg starter med det som går på rentenetto. Vi ser jo at dette begynner å normalisere seg, og det er jo ikke uventet. Sånn at vi får jo ikke den automatiske effekten som vi har fått de siste kvartalene fra økningen i eller skal vi si gode marginer. Det er jo, det har vært et press på innskuddssiden som naturlig nok har medført at marginen på innskudd har gått noe ned, særlig på næringsliv. Og det er jo selvfølgelig ikke uventet. Nå tror vi jo at vi har gode metoder for å liksom å få en noe flatere utvikling på selve marginutviklingen der i%. Vi ser jo at det som over tid nok vil være drivkraften fremover, hvis ikke noe spesielt skjer på renteutviklingen, det er jo at vi må vokse, og vi må ha en god utvikling i porteføljen og en utlånsvolum og innskuddsvolumvekst som er god for å klare å skape en økt rentenetto. Det er nok der vi er. Det blir jo selvfølgelig om å gjøre å ta ut de inntektsmulighetene som ligger utover den rene rentemarginen fremover, også knyttet til rentenetto. Men det er nok vekst som vil være hoveddrivkraften for økt rentenetto fremover, er vår oppfatning. Der opplever vi også at vi har fått en litt ekstra trøkk gjennom de tiltakene vi har gjort, og ikke minst kundeutbytte, som vi ser er et veldig sterkt verdiforslag til kundene. Så, og så vil det jo være sånn da, bare så det er sagt, at vi vil jo være opptatt av det samme som vi har vært opptatt av hele tiden, nemlig at veksten skal være lønnsom og den skal være innvandlende i forhold til egenkapitalavkastningskravene. Og det vil jo være litt av poenget med ved at vi får kapitalfrigjøring nå først ved CRR tre, og så på et litt senere tidspunkt 2026, 2027. Vi kan jo ikke fullt ut garantere noe som... Og da vil det jo være viktig for oss at vi skal jo ikke være overkapitalisert, så vi må enten bruke denne kapitalen til innvandrer lønnsom vekst eller selvfølgelig til tilbake til aksjonærene i form av utbytte. Og der har vi også en veldig, etter vår mening en utrolig bra eiermodell. Gjennom den skal vi kapitalstrukturen vi har, hvor vi kan bruke utbyttet igjen, både til grunnfond gjennom kundeutbytte og gaver, også til egenkapitalbegivene på en måte som skaper også verdier, ikke minst gjennom kundeutbytte. Så jeg tror jeg skal si det sånn at vi skal ikke være overskuddskapital eller overkapitalisert, og dermed så vil vi jo bruke denne kapitalen på en måte som er innvannet for egenkapitalavkastningen fremover. Var det et svar, Vegard? Ja, absolutt. Jeg lurte på nå som det blir en litt sånn stegvis effekt her, tilsynelatende med at dere vil få IRB mot 2016 og trolig da CRR 3 i ved starten av neste år. Tenker dere også stegvis? Altså tenker jeg at dere først har en stor kapitalfrigjøring som kommer neste år, som dere kan bruke på en eller annen måte, og så en mindre som kommer senere. Eller tenker dere på det som en helhet? Nei, hva jeg skal svare? Vi tenker på det som en helhet, men i to trinn. Ja. Ja. Så det er klart at det på mange måter er jo det en, det er jo ingen tvil om at for oss er det en fordel. Altså, vi har jo hele tiden hatt som en plan og trodd at vi skulle klare å få en betydelig frigjøring fra IRBF. Ut fra estimatene våre nå så blir jo den faktisk litt større enn vi opprinnelig trodde. Men den kom jo ikke før i seks og tjue, kanskje med effekt fra syv og tjue. Mens CRR ble jo litt mindre enn vi opprinnelig hadde trodd på grunn av handlet, altså på grunn av tilsynets tilstramninger. Men kom jo da fortere enn veldig mange hadde sett for seg. Så dermed så blir det en mer gradvis frigjøring av kapital, som gir oss egentlig en litt enklere og bedre måte å håndtere det på fremover. Det er jo sånn at hvis alt hadde kommet samtidig, så ville vi jo ikke kunne-- vi vil jo som sparebank neppe kunne dele ut mer enn 100% utbytte, ikke sant? Og det i den grad det ville vært aktuelt. Men her får vi jo en kapitalfrigjøring som skjer mer gradvis, og som også vil da være muligheter å bruke, kanskje enda mer effektivt da. Og godt. Mm. Super. Takk! Ja. Andre spørsmål da? Det ser ikke sånn ut. Ingen. Ingen andre. Nei, men supert. Tusen takk for at dere deltok. Da ønsker jeg dere en god dag videre. Og følg med på streamingen fra Sparebanken Sør fra Arendalsuka. Her skjer det mye spennende, blant annet sykepleierindeksen som nå offentliggjøres. Så tusen takk for deltakelsen og ha en fin dag!