Ja. Hei, god formiddag, og velkommen til Investorwebs presentasjon eller introduksjon av Morrow Bank. Mitt navn Jan Eirik Helland, jobber hos ABG Søndre Ålesund og Kalvøy som bank- og forsikringsanalytiker. Vi skal ha en presentasjon av Morrow Bank ved Øyvind Oanes og Eirik Holtedahl, som nå CEO og CFO i Morrow Bank. Men før jeg setter over til dem, så skal jeg bare si at vi kan sende inn spørsmål på en chat som ligger ute, og de vil bli besvart i etterkant, skriftlig. Underveis etter presentasjonen vil jeg ha en Q&A-session hvor jeg moderator på vegne av innsendte spørsmål allerede, og mine egne. Så vær så snill, Øyvind og Eirik, hvor er dere? Takk for det, Jan Eirik. Da skal vi bare få delt presentasjonen her, så alle får se den. Det tenker jeg. Takk igjen, og velkommen til dette Investorweb-eventet. Bakgrunnen for at vi har satt opp dette, at vi har kommet ut med en ny og oppdatert Company Presentation, og tenkte at det kunne være greit å få dele den med så mange som mulig, og få pratet gjennom den. Vi vet jo at det er en del spørsmål til banken og der ute, som vi forhåpentligvis får belyst og besvart gjennom denne lille halvtimen, eller noe sånt vi skal holde på. Vi vet at det har kommet inn en del spørsmål på forhånd, som vi selvfølgelig skal prøve å få svart på så godt som mulig. Da setter vi i gang. Jeg tror Jan Eirik introduserte både Eirik og meg, så det skal være greit. Bildene, og ser at det stemmer med de som sitter i rommet. Det er vel kanskje ikke så mye mer å se her, men litt av bakgrunnen for de som har fulgt oss en stund, bakgrunnen til at vi kom ut med denne presentasjonen, og litt rundt og prater om banken nå, at vi har kommet ganske langt på en prosess som vi har diskutert og informert om på de ulike kvartalspresentasjonene gjennom de siste to årene, som har dreid seg om en større turnaround av banken, hvor det ultimate målet å bygge en veldig skalerbar bankplattform. Det føler vi at vi nå har, og har bygd, og vi skal komme litt mer inn på det selvfølgelig gjennom presentasjonen. Vi tror også det er en del value drivers, en del ting som er på tapetet, og som ligger litt kanskje litt foran oss, som kan drive aksjonærverdiene i banken opp. Vi skal gå litt gjennom de, og som sagt også ta litt spørsmål på slutten. Så igjen vil jeg like nå å si at Morrow Bank en skalerbar nordisk nisjebank. Vi prater litt mer om hva vi egentlig driver på med, men som sagt posisjonert nå for å akselerere både vekst og verdiskapning i de markedene vi holder på. Banken ble listet, eller ble etablert for ti år siden, listet på Oslo Børs siden 2017. Vi opererer sentralt, en digital bank, heldigital, basert ut fra Oslo, men vi opererer i både Sverige og Finland, og faktisk nå så over rundt 75% av vår utlånsbalanse, altså låneboken, i utenfor Norge, i Sverige og Finland, og det der vi egentlig har vokst mest, som vi har pratet om ganske mye over de siste par årene. Vi har nå vokst bra de siste par årene også. Vi har kommet til en lånebalanse som nå over 12 milliarder kroner. Vi har en cirka 200 000 kunder som fordelt på disse landene. Vi har vokst bra på balansen som vi var inne på, men også hvis du ser både på veksten på inntektssiden og på profit, altså på bunnlinjen, så synes vi det ganske imponerende tall vi har vist over de siste årene. Altså har vokst inntekten med over 30% og kommet opp på en veldig decent vekst på bunnlinjen. Market cap på cirka 1,1 milliard, den vi litt mindre fornøyd med, men det får vi jo prate litt mer om kanskje gjennom presentasjonen. Vi trodde på en prisbok på 0,5, så måten vi tenker på det og rundt det nok at selv om vi nå har vært gjennom en bra snuoperasjon, vi har ryddet godt opp i balansen i banken, vi har levert, synes vi veldig bra progresjon på både strategisk, men ikke minst på de ulike finansielle KPI-ene, så har kanskje ikke markedet helt tatt det innover seg ennå, og det reflekteres kanskje litt i prisen, tror vi. Jeg snakket litt om den skalerbare bankplattformen, og dette er jo noe som jeg tror veldig på. Altså, i vår bransje dreier det seg veldig mye om skala. Jeg pratet litt om det på Børsmorgen og i Finansavisen i dag, at det er skala som til syvende og sist driver lønnsomhet innenfor den bransjen vi driver. Nå har vi bygd en veldig effektiv og skalerbar plattform som gjør at vi kan fortsette å vokse, både organisk eller inorganisk, som det så vidt heter, uten at nødvendigvis kostnadene vokser på samme måte. Så en skalerbar plattform, fordi skalerbarhet driver lønnsomhet. Hvis vi tar et par skritt kanskje tilbake da, og prater om hva, eller kall det en recap på det vi sa for godt og vel to år siden, det var vel i februar i 2022, at vi la fram en sånn treårsplan for denne strategiske turnarounden. Da hadde vi egentlig med en bank å gjøre som utlånsbalansen krympet, og det eneste som vokste var egentlig kostnadene. Så det var egentlig to store ting vi måtte ta tak i og få snudd rundt, og sette oss selv noen ambisiøse mål på disse målene. Det ene var å vokse igjen med bakteppet om at skala driver lønnsomhet, og det har vi fått bra til. Vi hadde mål om å vokse 50% i utgangen av 2024, og nå har vi nådd det målet faktisk i begynnelsen av året, så det en tikkmark. Ikke bare har vi vokst, men vi har også optimalisert produktporteføljen, vi har gjort veldig mye rundt onboarding-prosessene rundt kunder, vi har blitt veldig mye skarpere rundt credit scoring med egne scorekort, og veldig skarpere på prising. Hører også med til historien at vi har klart å vokse over 50%, og samtidig klart å holde rentemarginen relativt stabil rundt 9%. Vi er veldig godt fornøyd med det. På høyresiden, jeg var inne på det også, dette med kostnader. Vi har tatt ut ganske mye kostnader i banken de siste to, to og et halvt årene. Når vi faktisk begynte denne prosessen og satte oss disse målene, så hadde vi en kostnadsprosent på godt og vel 50% cost income. Den nå nede på det som vi kaller for industry leading 27%. Vi hadde et mål om å komme under 35, det nådde vi også faktisk bare ett år etter at vi la fram disse målene, og nå som sagt godt nede på 20-tallet, og det noe som vi tror også skal videre med, og drives av denne skalerbarheten som vi nå har fått på plass i bankplattformen da. Det med å ta ut kostnader har vært drevet av at vi har ryddet godt opp i produktporteføljen. Vi har ryddet godt opp i IT-porteføljen, for å kalle det det. Vi har mye mer fremtidsrettet, enklere IT-setup nå, ikke helt i mål med alt, men det vi snart. Mye mer automation i de fleste operasjonelle prosessene, som også har gjort at vi har klart å, som det så fint står på denne sliden her, rightsize organisasjonen. Vi var vel rundt 150 ansatte her, som banken også den gang trengte, for det var mye manuelle prosesser. Nå har vi kommet ned på en så rundt 70, så vi har nesten klart å halvere dette, og det drevet veldig mye av, som sagt, forenkling og automatisering. Så igjen, fått til veldig bra vekst, fått til å bygge en veldig bra effektiv plattform, fra å være litt sånn underdog på disse tingene, til å være best in class. Det er vel ingen som har vokst like mye som oss, eller fått ut så mye kostnader på så liten tid av våre peers, så det er vi selvfølgelig veldig stolte av. Litt sånn recap kanskje på produktene våre, for de som er litt nye til caset. Vi er som sagt en nordisk nisjebank, opererer fullt digitalt ut fra kun en location her på Lysaker utenfor Oslo, men inne i markeder som både Sverige og Finland på en såkalt cross-border prosess. Produktene dreier seg i utgangspunktet om det som vi kaller for forbrukslån eller usikre lån. Dette kan dreie seg om vanlige lån opp til NOK 500,000, det kan være rammekreditter med tilbud og refinansiering, og ikke minst et veldig bra kredittkort. Vi har bra prosesser rundt dette, vi kommer litt tilbake til det, for å kunne håndtere søknader og få utbetalt lån veldig raskt. Dette stort sett funnet gjennom det at vi også tilbyr bra spareprodukter, som vi tilbyr spareprodukter både i Norge og Sverige og Finland, som et euroland. Der henter vi vår funding fra denne Raisin-plattformen, som en tysk plattform, som igjen har grenser ut i de fleste europeiske land, så vi henter nå eurofunding i Tyskland, Nederland, Irland og Østerrike, som gjør at vi klarer å holde den eurofundingen relativt lav i forhold til om vi skulle hente pengene lokalt i Finland for euro. Vi var litt inne på det tidligere. Hvis du ser hvor vi har låneboken vår, så 50% av disse 12 milliardene som vi har i lånebok i Finland, det der vi har hatt størst vekst, det der vi legger opp til å vokse mest også fremover. Det har enkelt med at der har vi de beste marginene, eurofundingen lavere enn SEK og NOK-fundingen. Vi klarer å hente ut bra renter på produktene våre ut til kunde, og ikke minst også i kapitalkravene i Finland noe lavere. Dette gamet dreier seg jo om å allokere kapitalen i banken mot det som mest lønnsomt, og det har vært Finland for oss, og fortsatt Finland for oss. Sverige har vi også sett en bra vekst i, det utgjør nå cirka 25% av boken, og totalt som sagt 75% av bankens lånebok nå utenfor Norge. Norge gått litt sidelengs med tanke på vekst, det fortsatt noe vekst i det norske markedet, men der marginen noe lavere, så vi har valgt å fokusere på Finland og Sverige. Vi får ofte spørsmål om, ja, hva type kunder det som kunder av Morrow Bank, og det jo en del oppfatninger, eller kanskje litt misoppfatninger også om at dette bare desperate kunder uten penger, det det absolutt ikke. Vår typiske kunde da i 40-årene, overvekt av mannlige kunder, noe over gjennomsnitt inntekt, rundt 600 000 kr i inntekt. Nærmere 60% av våre kunder eier faktisk sitt eget hjem. De må ha en permanent jobb og vise til permanent inntekt, og de kan for all del ikke ha noen payment remark eller betalingsanmerkninger i noen av de databasene vi bruker for det. Snittlånet på rundt 160 000-170 000 kroner, og ser man på hva snittrenten var i fjor, da så det mellom 10 og 11%, så det vår typiske lån og vår typiske kunde. Denne sliden har litt mer informasjon på, jeg tror ikke vi skal begynne å gå gjennom alle disse tingene, men det som er litt viktig kanskje å få frem her, at det som vi fokuserer på når vi bygger denne skalerbare plattformen, disse kjerneprosessene som en bank må virkelig være gode på, og det vi setter inn støtet både når det gjelder kompetanse og teknologi og optimisering, automatisering ikke minst. Det betyr at disse to boksene som står i midten, onboarding, altså dette som går på kredittvurdering av potensielle nye kunder og oppfølging av disse kundene, det er kjernen, kjerneprosessene i egentlig all banking, og ikke minst i den bankingen som er så utlånsheavy som vår. Så onboardingen og kredittvurderingen og byggemodeller rundt det er veldig viktig, og som man ser så har vi fått til at 90% av dette nå er automatisert, det er veldig mye data, veldig mye modeller, det tunes hele veien, og det er et stort fokus. Samtidig så selvfølgelig servicing også, bygge så mye self-service som mulig, som du ser her også, det har vi fått bra til, og vi fokuserer nå også på både kryssalg og oppsalg av produkter til kunder. Samtidig så det klart at dette med å markedsføre og få nye kunder, det selvfølgelig også viktig, det har vi valgt å jobbe med med en del av de plattformene som kundene også ofte foretrekker, altså som man ser her, Samla, Lendo og en del av disse navnene som man kjenner igjen. Så de jobber vi veldig tett med som våre distribusjonspartnere, altså har vi en del som kommer direkte til oss, og vi prøver å få til litt mer på direktsiden også selv, men det liksom ikke kjernen i det vi holder på med. Når det gjelder inkasso, så er det ikke noe som vi gjør. Vi holder i hele denne før-inkasso-prosessen med å sende ut påminnelser til kunde, følge opp kunder og spørsmål rundt regningen de får og så videre. Det holder vi in-house, men hvis en kunde etter 90 dager fortsatt ikke har klart å betale, så vil vi få hjelp fra våre partnere på inkasso. En ser en del logoer på denne siden også, som nok, altså de er spesialister på å gjøre disse tingene. Hvis vi summerer dette opp da, så det som vi fokuserer på og skal bli best in class på, det er kjernebankprosessene, og så jobber vi med andre spesialister i bransjen på det som kanskje er litt mindre kjerne, men selvfølgelig så skal vi også ha kompetanse rundt disse tingene for å styre det bra. Litt recap igjen da, men jeg tror denne sliden er veldig illustrativ på liksom litt historien til banken og litt hvor vi var for et par år siden og hvor vi er nå. Fra banken ble startet og frem til, kan du si, pandemien, Covid-19 2020, så hadde banken for så vidt en god vekst, fokus på å bygge opp banken, komme seg inn i nye markeder og lansere nye produkter, og hadde egentlig en pen vekst frem til rundt 2020. Da var det jo en del ting som kom inn, spesielt i Norge rundt det regulatoriske, og ikke minst at markedet flatet ut, altså etterspørselen flatet ut, og alle banker var jo også mer forsiktige med utlån, så man så at utlånsbalansen da krympet fra en topp på rundt 10 milliarder og ned på 8 milliarder. Da det var rundt det tidspunktet hvor vi satt på plass en ny ledelse her, og fikk på plass en ny strategi, og hadde en restart på banken, og den restarten som jeg har vært inne på tidligere, den synes vi har gått veldig bra. Vi har kommet oss opp fra 8 milliarder til godt over 12 milliarder i vekst, vi har gjort dette, og vi samtidig også klarer å holde marginene, og etter hvert også levert bra resultater. Nå hadde vi jo beste kvartalsresultat på tre år i Q1 i år, og vi tror jo at vi skal opp herfra, for å si det sånn. Markedsandelen, altså med innenfor Norge, Sverige og Finland, så det en cirka 600 milliarder, give or take, i usikre lån i totalbalanse, og vi har gått fra å ha cirka 1,3% av, altså market share, markedsandel av det, til å nå være oppe i en 2%. Så bra vekst, fortsatt lite market share, kan snu på det og si at det da det jo absolutt rom for å vokse videre innenfor de produktene og i de markedene vi opererer i dag. Da tror jeg vi vil gi ordet over til Eirik, som skal ta oss gjennom de neste slidene. Ja, takk. Øyvind, du var jo nettopp inne på dette her med markedsandeler, og her ser vi en litt mer illustrativt på dette her. Vi sier at i de tre nordiske landene, Norge, Sverige og Finland, så er markedet på forbrukslån røffelig 600 milliarder kroner. Det fordelt med halvparten på Sverige, altså 300, og så 150 hver i Norge og Finland, sånn cirka. Og der har vi en relativt beskjeden markedsandel på 2%. Men dette viser jo også potensialet vårt for vekst. Vi har jo, som Øyvind har forklart tidligere, snudd om på skuta, gjort den mer effektiv, tunet inn på vekst, gjør prosesser bedre. Så derfor så behøver vi ikke, vi er ikke avhengig av et voksende marked. Vi tror at vi er i stand til å posisjonere oss til å kunne ta større markedsandeler over tid. Og hvis vi går litt videre inn i hvordan makrobildet ser ut i disse tre landene her, så har vi identifisert tre hovedindikatorer som er vitale for oss. Den ene er BNP-veksten, altså hvor mye vokser økonomiene. Andre er arbeidsledigheten, og tredje er inflasjonen. Nå har det jo vært en periode hvor det ikke har vært direkte stagnasjon, men noen steder så har det gått litt ned, mens andre økonomier har gått litt opp. Men de fleste økonomer er nå enige i at vi står inn for en vekstperiode, og senest denne uken her så kom jo SSB ut med, bare for å ta Norge som et eksempel, og kom ut med at nå står Norge foran en betydelig vekstperiode, og med både vekst i inntekter. Og det er bra for våre kunder. Vekst i inntekter betyr at det er færre arbeidsledige. Det betyr også at de har en høyere disponibel inntekt. Det gir også et følelsessentiment i økonomien. Når det går bra, da vil de låne mer og er også i stand til å kunne betjene større lån. Arbeidsledigheten er også en viktig indikator for oss, selvfølgelig. Nå er det jo nokså god beskyttelse av arbeidsledige i Norge. Det vil si at det offentlige bidrar jo med gode støtteordninger, som er mye sterkere enn for eksempel i andre land på kontinentet eller i Nord-Amerika. Slik at vi ikke er så utsatt for underliggende bevegelse i arbeidsledigheten. Men likevel, den påvirker oss. Men som vi ser på den midterste grafen her, vil arbeidsledighetsnivået forventes å være stabilt og litt svakt fallende. Det er jo ganske lavt i Norge, der hvor det ligger under 4%. Til sist så virker også inflasjonen inn, og det virker inn på to måter for oss. Det ene at økt pris betyr jo at kundene får mindre disponibel inntekt, og det gjør at hvis de allerede har et lån, så vil de ha mindre å kunne betjene den gjelden med. Rett og slett fordi varer og tjenester koster mer, og det er etterslep på lønnsøkninger. Samtidig så er det en viss sammenheng mellom inflasjon og rentenivå. Høy inflasjon vanligvis lik høy rente, og det ser vi jo nå. Men som dere ser på denne forventningen her, så forventes det at inflasjonen går ned, skal gå nedover. Nå var jo SSB såpass positive for Norge at de sier at kanskje inflasjonen ikke faller så mye, men på sikt den faller ute i verden, og Norge også nokså sterkt korrelert med resten av verden, så i løpet av det blir det nettopp lang tid før Norge tar inn resten av verden. Og det betyr også lavere renteinntekter, og lavere renteinntekter fordelaktig for oss på to måter. Som sagt, kundene får mer disponibel inntekt, som Øyvind var inne på, cirka 60% har boliglån. Det betyr at de så godt som alle må betale gjeld på den boligen, og da blir det mindre å betale gjeldsrenter når rentene synker. Og samtidig så kan det også gi muligheten for oss til å kunne øke marginene noe. Og til syvende og sist, ja, nå det jo, nå har Norges Bank rentemøte i morgen. Det er vel få som tror at de setter ned renten. Det har gått diskusjoner om noe annet, men den store trenden på vei nedover. Det er bare i løpet av de siste ukene har både den svenske sentralbanken og så den europeiske sentralbanken satt ned renten på svenske kroner og euro. Og som Øyvind var inne på tidligere, vi har jo 75% av boken vår i disse valutaene. Så selv om vi er en norsk bank, som vi også skulle være, må vi se til de andre økonomiene og de andre rentenivåene for å se utviklingen der. Det er også indikativt for hvor vi tror kronen vil gå. Går vi over på veksten vår i utlån, det er jo det som driver banken på profitabilitet, størrelse og det hele. Det er bank en balansedrevet virksomhet, og vi er intet unntak. Så ser vi her at vi har en jevn stabil vekst fra kvartal til kvartal på utlånene våre. Over det siste året har vi vokst med cirka 13%. Kan også ta med at i den samme perioden har vi klart å øke inntekten med 26%, altså det dobbelte av utlånsveksten. Når det gjelder fordelingen på marked og produkter, så kan vi begynne med at kredittkort, som dere ser øverst, det har økt en andel fra 7-8% av utlånsboken vår. Det vil si at vi har vokst litt fortere i kredittkort enn for de øvrige produktene. Ellers ser vi på de enkelte markedene, så vil vi se på toppen der at Sverige har en stabil andel på 23% her, når vi bare ser på forbrukslån av utlånene. Det betyr at Sverige har vokst i samme takt som utlånstallene våre, altså 13% over den tiden. Finland derimot har økt. Det den blå midterste delen av søylene. Hvorfor vokser det i Finland? Jo, som Øyvind var inne på tidligere, det gode attraktive marginer. Markedet til stede, og også ganske viktig at det betydelig lavere kapitalkrav i finske lån enn for eksempel i norske. Det omtrent tilsvarende kapitalkraft i svenske lån, så det betyr at, og de lavere enn de norske, så det betyr at lønnsomheten vokser i disse markedene egentlig sterkere når man så ser på den faktoren. For øvrig så ser vi her at de norske lånene de synker som andel av utlånsaldoen. Det en utvikling som skyldes delvis bevisst fra vår siden, også litt av markedsdynamikken. Bevisst og mener vi det dyrt for oss å låne ut i norske kroner, gitt kapitalkravene, men også markedsdynamikken. Det en nokså høy churn, altså sånn tilbakebetaling på norske lån. Det sånn markedet i Norge da, og da blir det desto mer anstrengende å skulle opprettholde vekst på et fornuftig kostnadsnivå. Som følge av disse faktorene så ser vi at norske andelen av utlånsboken vår har sunket noe. Men som sagt, utlånsboken vår øker, og vi har som mål at innen utgangen av 2025, det faktisk bare halvannet år til, så skal vi være på omtrent NOK 15 milliarder opp fra drøye NOK 12 milliarder i dag. Hvis vi, ja, så vi touchet inn på inntektene. De har økt. De har økt med 26%, men saldoen økte med 13%. Og ser vi nå, kombinerer vi kostnader og inntektssiden, så ser vi her at kostnadene våre har vært flate. Vi har hatt en nokså stor opprydning som begynte å gi virkelig utslag fra og med første kvartal i fjor, og siden den gang så har vi klart å holde kostnadsnivået temmelig nominelt rundt NOK 80 millioner. Det til tross for at utlånsaldoen vår har økt med 13%, og det til tross for at også kostnadene, altså vi har en bevisst inflasjon, så både kostnader og lønninger har økt i perioden, men samtidig har vi klart å holde kostnadsnivået flatt. Dette resulterer da i den kostnadsprosent som dere ser fallende ned på 27%, som Øyvind sa, industry leading. Det tror jeg vi kan stå inne for, det kan vi stå inne for. Vi skal også videre utvikling. Vi har satt som mål å være nede på 26% ved utgangen av 2025, og gitt at vi på 27% nå, så det et mål som vi anser for å være ganske oppnåelig. Den viktigste, eller en av de viktigste faktorene for oss i en forbruks i denne nisjen vi i, det lånetap. Vi avhengig av å ha noe lånetap, rett og slett for å få de inntektene vi vil ha, men vi må også balansere det risikoen slik at vi ikke får for mye av det. Hvis dere ser på utviklingen her, så har det en økt, lånetapene økt spesielt på, ved inngangen og inn i gjennom 2023. Da har den økt både nominelt og i prosentandel. Vi, ved kvartalspresentasjon i fjor, i august i fjor, så annonserte vi da at nå så vi at makroforholdene det gjorde at nå vi tilsatte vi kom til å få noe økte lånetap. Og det har vi også fått, men man ser på lånetapene for tredje kvartal og fjerde kvartal 2023. Men nå i første kvartal så kan dere se at da økte lånetapene bare våre så vidt nominelt, samtidig som at låneprosenten, og det den som viktig, altså lånetap målt i forhold til totale utlån, den har nå snudd og på vei nedover. Den forandringen i utviklingen vi ser nå, det tilskriver vi at makroen begynner å bedre seg. Men det også, som Øyvind var inne på tidligere, vi hadde en høy utlånsvekst fra slutten av 2022 og inn i 2023. Dynamikken for slike lån at når man har gitt ut et lån til en kunde eller en gruppe kunder på et visst tidspunkt, så vil en bølge med lånetap komme etter, cirka 12 til 18 måneder. Og gitt at vi hadde nokså høy utlånsvekst i slutten av 2022 og inn til 2023, så det nå den bølgen med lånetap som vi har sett komme innover oss i slutten av 2023, og som også litt, lite grann sitter igjen. Men nå som vi viste deg, vi vokste med 13% i 2023. Det var høyere på det tidlige stadium. Nå har vi lagt, nå har vi på et roligere veksttakt. Det betyr også at alt annet likt, så vil vi da få lavere lånetap som følge av at vi på en måte har blødd ut disse første bølgene med lån. Så fremover så regner vi med at lånetapene skal gå ned prosentmessig, og vi regner med å havne på et eller annet sted på 4-tallet ved utgangen av 2025. Altså helt sannsynligvis mellom 4% og 4,5%. Og det som sagt drevet av disse trendene her, at vi har lavere vekst, makroen forbedrer seg, men også ikke minst, vi har tightet inn på gridpolicyen. Vi mer selektive på hvem vi slipper inn, og vi følger også med på inkasso. Altså, vi mer aktive der. Vi har hatt mer prosesser der, rett og slett for å gi når lån først misligholdt, at vi får drevet inn så mye som mulig. Summerer vi opp disse utviklingene her, altså med økt utlånsvekst og da tilhørende økt inntektsvekst, flat kostnadsutvikling og lånetap som vi nå antar på vei nedover igjen, så ser vi at vi regner med at profitten vår vil øke. Den har nå økt etter før skatt, så kan du se at den har økt fra, både fra tredje til fjerde kvartal og fra fjerde til første kvartal, og alt ligger til rette for at denne trenden her vil utvikle seg videre fremover. Egenkapitalavkastningen vår, eller avkastningen på målsatt egenkapital, altså det hvor mye kapital vi er nødt til å holde pluss et buffer. Den lå på 8,4% i første kvartal i år. Den skal oppover, den skal havne på 10-12% ved utgangen av 2025, gitt at vi opererer innenfor de rammene vi har nå, som en norsk bank. Det vil også i Norge bli noe potensial for lavere kapitalkrav, gitt at Norge innfører Basel 4 fra, som de har sagt, fra 1. januar 2025. Det blir da samtidig med resten av EU, slik at vi får harmonisert regelverk, kan vi si, på den biten. Og det vil også gi oss en liten lettelse også. Det vil jo da også være samtidig både å frigi kapital til mer vekst. Da overlater jeg ordet til Øyvind igjen. Supert, Erik. Takk. Nå skal jeg bare gå gjennom et par til slides her, som en slags oppsummering, og så ser jeg fram til spørsmål. Vi har jo vært litt inne på vår performance versus peers på en del ting, og det snakket vi om i de siste par kvartalspresentasjonene også. Og så har vi tatt med noe av det her, og bare tatt med hvordan vi priset i forhold til de samme peers da. Hvis vi ser fra venstre her på denne sliden, så ser vi at vi faktisk i vår peergruppe, og det står navnet nederst på sliden her, vi den banken som har hatt høyest vekst over de siste to årene med 35%. Samtidig også den banken som jeg mener nå mest effektivt drevet, når man ser på cost income ratio, med en cost income ratio nede på 27%. Altså når vi startet prosessen med turnaround, så var vi på, da hadde vi vært på bunn her, så der har vi gjort en fantastisk jobb på å bli veldig effektive og skalerbare. Men hvis vi ser, sånn som jeg var litt inne på tidligere også, hvis vi ser på hvordan vi priset i markedet, så det vel en del indikasjoner her på at markedet kanskje ikke har helt tatt innover seg at Morrow Bank nå på en helt annen plass, og har absolutt et stort potensiale til å vokse videre, og ikke minst drive lønnsomheten opp. Erik har på en måte vært gjennom de nøkkeldriverne som skal drive lønnsomheten, altså ROE og ROTE, target equity oppover tid, med at vi kommer oss opp på en høyere balanse igjen. Kanskje gjentar dette for ofte, men det skala som driver lønnsomhet i det vi driver på med. Låne tapene på vei ned, og vi jobber knallhardt for å få de videre ned, og da som en output, for å si det sånn, så vil en se at lønnsomheten går opp. Dette målet som kommunisert i de forrige kvartalspresentasjonene vi holder fast på framover. Så kanskje bare en liten slide her også på dette som går på lønnsomhet, og kalle det value upside i vårt case da, mener vi. Nå har vi et mål om å vokse videre, 10% i året, og har guidet på at det, gitt at vi også klarer å få til det som vi har kommunisert på de andre driverne av lønnsomhet, skal gi oss en avkastning her på 10 til 12% innen utgangen av 2025, som Erik var inne på. Så det er vårt current target. Hvis vi bare gjør en litt sånn back of the envelope da, som en illustrasjon, utregning på hva om vi hadde vært 5 milliarder større, ved utgangen av 2025, alle andre parametere relativt like, så hadde det gitt oss en avkastningsgrad på 12 til 14%. Så dette med å se på, selvfølgelig, organic growth, det er plan A, men med den effektive og skalerbare plattformen som vi har bygd, så er det klart at vi begynner å se litt på om det er andre muligheter på såkalt inorganic growth. Det kan være å se på porteføljer, eller selvfølgelig også se på sammenslåing med en annen bank om det skulle bli aktuelt. Men igjen, dette for å illustrere at scale matters, altså størrelse, det som driver lønnsomhet, og når man har en plattform som kan ta på mer størrelse uten at det egentlig beveger kostnadene noe særlig, bare faktisk får kostnadseffektiviteten opp, så det er klart at det er noe som vi vil være opptatt av å se på fremover. I de to siste, tror jeg, kvartalspresentasjonene, så var vi jo også inne på dette med at vi blir ofte sammenlignet med våre svenske, ikke minst, peers, konkurrenter, og får spørsmål om hvorfor klarer de å levere mye høyere avkastning, ROE-tall, enn det vi gjør som norsk bank. Og det her er forresten ikke noe annerledes enn våre norske peers. Men hvis du ser på svenskene, så har de, og finnene for den saks skyld, og de fleste andre europeere har noe andre kapitalkrav enn det vi har i Norge for det vi driver på med. Igjen, samme illustrasjon her, legger vi på oss NOK 5 milliarder inorganic, og hadde vært på enten en finsk eller svensk bankkonstruksjon, så kunne vi begynt å sett på avkastningstall, altså ROE-tall opp mot 20%, som selvfølgelig hadde vært veldig attraktivt. Det som gjør det selvfølgelig relevant for oss å gå og prate om dette, at som vi var inne på litt tidligere, 75% av vår lånebok i dag utenfor Norge, altså i Finland og Sverige, og vekststrategien vår på både kort og lengre sikt i Sverige og Finland, og skulle vi gå inn i et nytt land på et tidspunkt, så ville det også naturlig være i et annet EU-land. Så dette med å se på en mulig flytt til et annet land for å kunne operere på samme vilkår som de fleste av våre konkurrenter, selvfølgelig relativt høyt oppe på vår agenda. Så har vi jo også fått med oss at Lea Bank i Norge har annonsert at de har både søkt om og fått nå en konsesjon i Sverige. Det gjør jo ikke dette mindre aktuelt også for oss å se på fremover. Jeg tror ikke vi skal gå så veldig mye igjennom den siste sliden. Jeg tror vi har vært inne på det meste. Igjen, bare kanskje si det at bakgrunnen for at vi er ute og prater litt mer om banken vår nå, at vi føler vi har kommet oss gjennom en veldig bra turnaround. Vi har bygd en veldig skalerbar og effektiv plattform. Vi tror at det er mye på plass som kan drive verdien av lønnsomheten og verdien av banken opp, både på kort og lengre sikt. Og ja, vi ser også i tillegg til plan A, som å fortsette å vokse organisk, se på andre muligheter, enten det skulle være M&A eller porteføljer eller andre ting som kan være aktuelt. Jeg tror vi nå bra posisjonert for å se på disse mulighetene og hvis de skulle dukke opp. Det Det tror jeg var vel siste slide. Jeg håper at dette var verdifullt og interessant for alle som har lyttet på oss. Nå går vi vel videre inn i en Q&A-session her, så håper jeg det kommer en del spørsmål og skal gjøre vårt beste for å svare på de. Ja, jeg vil bare legge til her at vi har Q&A-session i 10-12 minutter før vi avslutter seansen. Jeg gir ordet videre til deg, Jan. Takk. Da vil jeg bare minne om at man igjen kan sende inn spørsmål på investorweb.no/moba, slik at ledelsen i Morrow Bank kan få adekvate spørsmål fra lytterne. Så ser vi frem til det. I mellomtiden så tar jeg en del spørsmål, noen som har kommet inn her mens vi har snakket, og noen som jeg har selv. Vi kan jo starte med dette med Sverige og Finland, som dere nevnte helt avslutningsvis. Hva skal til for at dere ikke skal flytte til Finland eller Sverige? Og når det ikke holder til i Norge, så hvorfor har ikke de flyttet som såpass stor? Hva skal til for at dere faktisk flytter? Hvorfor skal man ikke flytte hvis man stiller litt sånn åpne spørsmål rundt det først da? Hva tenker dere rundt den situasjonen? Ja, altså, hvorfor man ikke skal flytte, det sitter vel kanskje heller mer i å tenke på hvorfor man skal flytte. Og der er vel argumentene ganske, ganske klare, og jeg synes Lea Bank kommuniserte dette ganske klart. Altså, nå er det ikke så veldig mange nisjebanker av vår type igjen i Norge. Det er et kluster i Sverige av nisjebanker som gjør at det er mer fart i både kapitalmarkedet rundt denne type banker. Det er mer kompetanse rundt dette i Sverige, kanskje det vi opplever at det blir i Norge nå med Bank Norwegian som flytter ut i sin tid, nå Lea og kanskje andre. Så vel er det et mer naturlig kanskje plass for oss å være også. Og igjen, som jeg har sagt et par ganger gjennom presentasjonen, nå 75% av banken allerede utenfor landet, så da er det jo kanskje naturlig å tenke at det hadde vært en mer naturlig plass for oss å operere ut ifra. Hvorfor skal vi ikke flytte? Altså, det er jo en prosess en skal gjennom. Det er heller ingen kall det walk in the park. Så det er jo også en sånn ting som en vurderer, hvor mye ressurser skal en bruke på dette, hva har en tro på at en kan klare å få lønnsomhet på innenfor de rammebetingelsene som vi jobber med i Norge. Så ja, jeg vet ikke, jeg håper det svarte på spørsmålet. Absolutt, tusen takk. Over på vekst som du jo var innom, både på forventet vekstnivå og hvor langt man har kommet. Man har jo hatt en sterk vekst siden man begynte. Hvis vi ser på de markedene som dere nå har kommet inn i, dere jo 50% i Finland og 50% i Norge, nei, 25% i Norge og Sverige cirka. Og så har jo Norge vært en nedgangssituasjon. Hva skal til for at dere velger å ha sterkere vekst i Norge kontra Sverige eller Sverige kontra Finland fremover? Er det kun kapitalkrav, eller er det også noe med markedsdynamikken? Dere var inne litt på både BNP-vekst og arbeidsledighet og andre faktorer som spiller inn. Hva er liksom den viktigste hoveddriveren for hvor vi skal forvente vekst opp mot disse 15 milliardene da ved enden av 2025? Jeg kan jo begynne å svare på det, så kan jo Erik også chippe inn, men hvis vi ser på det veldig enkelt da, det som det handler om for oss, det å allokere kapitalen til banken, vekstkapitalen til banken, mot de markedene hvor en har best avkastning. Det så enkelt. Så var vi litt inne på det tidligere at en, i tillegg til å se vekst i Finland, så det klart at når et marked vokser, så kan en dra muligheter på det, men vi ser at både rentenetto, altså rentemarginer og kapitalkrav, noe bedre i Finland. Så hvis en ser på en sånn riskjustert margin, så og ikke minst når vi ser på kapitalen som vi må ha bak det, så Finland fortsatt det mest attraktive. Så det er klart at, skulle det skje noe med rentenivået i Norge som gjør at marginen blir bedre, skulle det skje noe med kapitalkravene i Norge som gjør at de blir mer like det de er i Sverige og Finland, så vil en jo hele veien vurdere hvor en får, kall det best bang for the buck da, og det er kapitalen som er the buck. Absolutt. Tilbake til det du snakket om oppkjøp og på en måte inorganisk vekst kanskje da, på toppen av denne veksten. Hva slags type portefølje ser man etter? Er det tilsvarende bøker som man har nå, som kanskje er på billigsalg, sånn som dere? Så hvorfor skal man, hvorfor skal dere kjøpe og kanskje ikke selge, hvis man tenker den veien? Hva skal til for at man skal få et skifte i prisingen på Morrow Bank Auction i forhold til den lønnsomheten man har nå da? Så vil man kun tenke seg den veksten man har på egen bok, eller hva slags multippel og oppgjørsvaluta tenker dere på hvis dere skal bruke Morrow Bank som en oppkjøpsplattform videre i forhold til konkurrenter og peers? Tenker man da Finland, Sverige kontra andre europeiske land, eller tenker man at det er mest naturlig å fortsette reisen i Norden i en sånn setting? For å ta det siste først da, det var jo mange spørsmål du hadde her, Jan Erik, på en gang, men foreløpig så vi en norsk bank med kompetanse på Norden, og det krever mye kompetanse og ressurser å gå inn i et nytt marked, så vekstfokuset vårt i den nærmeste tiden vil være i de markedene vi har pekt på, og der det jo også som vært det store markedet, 600 milliarder, så det mye å ta der. Og der vil det, slik vi opplever det nå, og har erfaring med, og ikke ser noe grunn til, det vil fortsatt være rom for videre organisk vekst. Når det gjelder kjøp av porteføljer eller noe sånt, så vil det være på et mer opportunistisk grunnlag. Altså, det er ikke noe sånn at når jeg sier opportunistisk, det er ikke sånn at det er porteføljer til salgs hele tiden. Det dukker fra tid til annen opp, og det er liksom ikke så mye initiert av en kjøpsprosess, det er mer initiert av en salgsprosess fra de som eier det. Men gitt at det kommer porteføljer til salgs, så vil jo vi være interessert i det for å se om det er attraktive, om det passer oss, om vi kan bli enige om pris, om vi kan være med i forhandlinger og så videre. Men vi vil følge med på det, rett og slett, for da ser vi at det er en mulighet. Og igjen her, det vil være Norge, Sverige og Finland, det blir nesten litt uavhengig, det blir egentlig være stort sett det samme hvor de kommer hen, og vi bare, gitt at porteføljen er attraktiv. Vi har kompetanse på alle tre landene. Nettopp. Og da tilbake til kostnader og denne, dette med vekst, er det faktisk mulig å få til denne skalegerbare veksten uten å øke kostnadene? Dere har ligget ekstremt godt lenge på rundt 80 millioner. Hva skal til for at det ikke skal skje, altså at man kan forvente at kostnadene faktisk begynner å skyte fart da? Er det fordi man må ansette flere folk, eller er det fordi IT-kostnadene skal eksplodere, eller er det fordi man har en inflasjon som ikke har kommet gjennom i tallene ennå, eller er det noen risiko for at kostnadene faktisk skal kunne øke raskere enn den veksten som man selv har sett for seg, eller har man så full kontroll på kostnadene nå at det er helt usannsynlig? Det hadde vært veldig kult om vi kunne sagt ja til det siste, men så fremoverlente skal det ikke være. Men det vi kommer tilbake til at vi har hatt en betydelig kostnadsreduksjon, effektiviseringsprosess som har pågått nå i to og et halvt år, og som har gitt synlige resultater. Og vi har også, som vi viste her tidligere, klart å holde oss på det nominelle kostnadsnivået på NOK 80 millioner. Vi har fortsatt ekstremt kostnadsfokus. Det må vi ha. Vi føler at her for å være relevant nå i denne bransjen, så må vi være ledende på kostnad. Og den transformasjonen vi har vært innom, den er vi ikke helt ferdig med ennå. Det er fortsatt IT-systemer som skal inn, det er fortsatt prosesser som skal forbedres, og det vil bidra til at, om vi ikke klarer å redusere kostnadene, så skal de i hvert fall ikke oppover. Vi har som ambisjon å holde dem på dette nominelle nivået fremover, rett og slett. Og det til tross for inflasjon i både priser og lønninger, og også et større volum. Men som Øyvind sa, skalerbarhet alfa og omega her. Vi har satt opp en skalerbar plattform, og den kommer vi til å utnytte for det vi kan, og dermed også kunne få kostnadsfordelene av det. Så ja, vi som sagt, det kan ikke bare si ja, men vi ganske sikre på, og vi har veldig fokus på det nivået vi har, skal vi holde fremover. Supert. Når det gjelder kapital, litt tilbake til det igjen, og utbytte, og oppkjøp og videre vekst på en måte, hvordan vil dere balansere dette med å dele tilbake, eller dele ut penger tilbake til aksjonærene gjennom utbytter versus reinvestere i vekst? Hva, hva fokus? Ser man at man kan faktisk skaffe høyere avkastning for aksjonærene ved å reinvestere mye penger, eller er det slik at man også ser for seg at man vil ta en noen, en liten andel av dette, og det begynner å deles som utbytte? Hvordan tenker man rundt de situasjonene som går på det? Ja, vi har som policy at vi vil utbetale opp til 50% av overskuddet som ikke benyttes til vekst eller sikkerhet tilbake til aksjonærene. Men vi må også gå litt tilbake til hvor vi kom fra. Da vi begynte på den transformasjonen i 2021-2022, så var vi rett og slett for små. Vi måtte ha skala, og vi må vokse som vi har gjort. Men vekst, det koster. Så langt har vi valgt å bruke overskuddet på vekst. Etter hvert, nå som veksttakten blir stabilisert seg på 10% der omkring, og utbytte og avkastningen går over på 10%, så vil vi matematisk sett da være kommet i en posisjon igjen til å kunne vokse og utbetale utbytte. Så på sikt så det vår ambisjon om å begynne å tilbakebetale til aksjonærene igjen. Men foreløpig så må vi få den skalaen vi trenger, for å komme i den posisjonen. Nettopp. Når det gjelder da, kall det, og aligne interest med aksjonærene, hva slags kompensasjonsstruktur det dere har, etter at dere to startet å holde seg på si i forhold til den snureisen man har gjort, og hvilke egne aksjer man eier, og det noen opsjoner, det noen warrants, har styret gitt dere insentiver på lik linje med aksjonærene, eller hvordan skal vi se for oss deres jobb fremover, og hvilke risikoer dere tar på vegne av selskapet da? Og da særlig kredittrisiko og for rask vekst kanskje i forhold til kredittrisiko, og muligheten for store tap, versus å nå dette ambisiøse vekstmålet. Så hvordan skal vi på en måte være sikre på at dere ikke tar for raske risikoer da i forhold til deres egne lønninger og egne investeringer i Morrow Bank? Ja, nei, jeg tror nå absolutt vi har aligned interest med aksjonærene. Alle i ledergruppen er jo relativt høyt investert og eier en del aksjer i selskapet. Det står på siste side i presentasjonen. Det gjør det også, der er det en oversikt over det. Samtidig så er det et opsjonsprogram og et tegningsrettsprogram på plass som generalforsamlingen godkjente i fjor. Så det er absolutt aligned interest rundt å jobbe aksjekursen opp. Og skal man jobbe aksjekursen opp, så kan man selvfølgelig ikke ta for mye risiko, sånn at resultatet blir påvirket. Så vi, jeg føler at vi jobber for samme sak, for å si det sånn, med at verdiskapningen skal opp, aksjekursen skal forhåpentligvis opp, og da blir både aksjonærer og ikke minst management happy. Nydelig. Jeg ser at klokken tikker fort mot slutt, men vi har jo en analysedekning på Morrow Bank, og min siste tittel var First Delivery, More to Come. Det jeg synes i hvert fall er at det ser veldig spennende ut, dette selskapet. I tillegg så vi at Ressursbank i Sverige ble kommet bud på mandag som var, og det er ting som virker som beveger seg i sektoren som sådan. Men send inn spørsmål på ir.investorweb.no/moba til ledelsen, så får dere svar. Jeg takker for interessen og oppmøtet, og takk igjen til alle som vil sitte og høre på, så ses vi ved neste anledning. Tusen takk.