Hei og velkommen til Investor Web. Mitt navn Jan Eirik Erland fra Hei og velkommen til Investor Web. Mitt navn Jan Eirik Erland fra ABG Søndre og Koller. Jeg skal være moderator på denne presentasjonen hvor Morrow Bank skal holde sitt innlegg. Og fra Morrow Bank skal jeg stille dere Konsernsjef Øyvind Oanes og Finansdirektør Eirik Holtedahl, som skal dra oss gjennom presentasjonen. Men først litt praktisk info. Det er en mulighet til å sende inn spørsmål til Investor Web via kommentarer på denne siden, eller på ir@morrowbank.com. Og det er også mulig å stille spørsmål til de, selv om du ser sendingen i opptak i etterkant. Så vil de kunne svare på spørsmålene. Men først og fremst, så vær så snill til Morrow Bank, Øyvind og Eirik. Kjør på. Tusen takk for det, Jan Eirik. Og velkommen også til alle fra oss, Eirik og meg her i banken. Som jo Eirik sa, så vil vi gå gjennom en liten presentasjon først, og så skal vi passe på at det blir nok tid til å svare på de spørsmålene som allerede har kommet inn, og nye spørsmål som sannsynligvis kommer opp i løpet av sesjonen her da, eller presentasjonen. Starter med å gå igjennom, som sagt, en presentasjon. Det er nok noen av dere som kommer til å kjenne igjen noe av innholdet her fra den forrige kvartalspresentasjonen som vi holdt for en 10 dagers tid siden. Men vi har også lagt til litt nye ting for de som spesielt for de som er nye til caset. Skal vi se, jeg klikker meg videre her. Litt om banken da. Altså, Morrow Bank en nordisk nisjebank som opererer innenfor forbrukslån og consumer finance, eller usikre lån. Vi basert i Oslo, men har også virksomhet i Sverige og i Finland. Dette markedet som vår, kall det addressable market da, på cirka 600 milliarder norske kroner, så det et stort marked for usikker kreditt i disse tre landene. Vi har en markedsandel på cirka 2,5% av dette med vår utlånsbalanse nå som kommet litt forbi 15 milliarder. Så igjen, et stort marked og fortsatt stort potensiale for oss å vokse videre. Det som vi har hatt fokus på i banken de siste par tre årene, det å bygge en skalerbar bankplattform. Kommer litt tilbake til hva det innebærer og betyr. Men det har posisjonert oss veldig bra til å skape mye verdi, både det som vi har fått til, og skal snakke litt om i fjoråret, men også når vi ser framover på mulighetene til å vokse videre og skape enda mer verdi for aksjonærene våre. Denne skalerbare plattformen som vi har brukt litt tid på å bygge, ut ifra det som i sin tid var Komplett Bank. Vi har rebrandet i mellomtiden til Morrow Bank for et par år siden, og bygd egentlig en helt ny bank ut av dette. Vi klarte med å ha fått på plass en mye mer skalerbar plattform og å vokse lånebalansen vår med over 30% i 2024, til over NOK 15 milliarder, så vi kommer opp igjen nå en relativt bra størrelse på banken. Samtidig så har vi klart å gjøre veldig mye på å effektivisere prosessen og få ut kostnaden, og fått ned, som det står her på siden også, fått ned den cost income ratio, som egentlig et mål på hvor effektivt vi driver banken, ned på det som vi vil kalle industry leading 25,9%, eller ja, rett under 26%, som er veldig sterkt, synes vi. Samtidig hvis du ser på ned på bunnlinje da, så leverte vi et veldig sterkt fjerde kvartal i 2024. Det var 65% opp versus kvartalet før, og ser vi på det overordnede resultatet i 2024, som Eirik også kommer litt tilbake til, så det opp 637% fra året før. Så bra vekst i balansen, fortsatt klare å dra kostnadene ut, og samtidig levere også en veldig bra vekst på bunnlinjen i 2024. Ser vi litt framover, så mener vi jo at det er en del ting som gjør at vi kan se positivt på dette året og neste årene. Vi ser jo at det makroøkonomiske, ja, KPI-ene forbedrer seg i klima, forbedrer seg i Norden. Kommer litt tilbake til det også, men ting som at inflasjonen kommer ned, rentenivået kommer ned, det kommer litt vekst tilbake i markedene, gjør jo at vi også ser positiv utvikling for de segmentene som vi adresserer i markedet. Samtidig som vi også vil komme inn på, så ser vi at våre egne lånetap, som også jo en refleksjon av at makroen bedre, og at vi gjør en bedre og bedre jobb rundt å håndtere lånetap, som jo en naturlig del av consumer finance, den også på vei ned, som positivt. Samtidig som vi vil også se nå, så med at vi leverer bedre og bedre resultater, så genererer vi nå også excess capital, altså overskuddskapital. Vi har annonsert også for 10 dager siden at vi vil betale ut et utbytte for første gang siden vi startet turnaround av banken, på 40 øre for resultatet 2024. Samtidig som vi da betaler ut utbytte, så har vi igjen bra rom i med kapital til å vokse videre, både organisk og eventuelt også gjøre flere uorganiske kjøp av porteføljer som vi som vi gjorde i fjor, og skal komme litt tilbake til. Ser vi på det som går på shareholder value, som det står her på sliden, så har vi også levert en veldig bra story i 2024, med en total shareholder return på faktisk 140%. Altså, aksjekursen vår gikk opp med 140% i fjoråret, men vi trader fortsatt på en discount til våre svenske peers, og det i stort sett svenske peers vi konkurrerer med i dette markedet. Så her det fortsatt noe å gå på, mener vi. Og så skal vi snakke litt om noen slider, om at vi er i ferd med å flytte banken til Sverige for å oppnå samme rammevilkår, spesielt på det regulatoriske som våre svenske peers, som gjør at vi kan se at vi kan løfte return on target equity fra det som vi leverer nå, som er 11%, opp mot 20% når vi får tatt banken til Sverige. Ellers så kan vi også si at vi er ganske fornøyd med at vi kom oss på 11% ROE. Det er opp versus 7% i fjerde kvartal året før. Cost income har vi vært inne på, og loan losses er på vei ned. Eirik skal vise litt mer om det, og vi har også fått market cap med godt over doblet fra et år tilbake. Ta et par skritt tilbake og se på hva det egentlig vi tilbyr av produkter i Morrow Bank. Jeg sa at dette consumer finance space, altså usikre lån, og det som det dreier seg om her, det i stort sett vanlige annuitetslån eller rammekreditter fra en størrelse fra NOK 10,000 til opp mot en halv million. Dette som sagt usikre, altså uten sikkerhet, uten collateral som det står her. Vi tilbyr også kredittkort i alle markedene, en av de bedre kredittkortene her, hvor du har cashback, og du får bonus, og du har selvfølgelig reiseforsikring og alt det som følger med kredittkortene. Og føder dette stort sett med innskuddsprodukter, altså spareprodukter som vi tilbyr til kundene i Sverige og Norge, og i en rekke europeiske land for eurofunding. Ser vi på utlånsbalansen vår på 15,4 milliarder, så nå faktisk over 80% av den utlånsbalansen utenfor Norge, 45% i Finland og snart 40% i Sverige. Vi vokser bra i Finland og vokser bra i Sverige, mens Norge har vi hatt litt mindre fokus på, fordi rett og slett marginene der har vært noe lavere. Går vi til neste slide her, så vil jeg bare si litt om den typiske kunden som kjøper disse produktene, tar disse produktene fra oss. Snittalder en eller annen plass mellom 30 og 50 år. Altså, det ikke den helt yngste eller ikke den helt eldste type kunden, men type 40 pluss minus. Vi har en noe overvekt av menn, 69% står det her. Det som kanskje er viktig å få med seg, det at dette er kunder som tjener noe over snittet i alle markedene som vi opererer på, altså Norge, Sverige og Finland. 60% eier sin egen bolig. Og de må være i permanent, altså fast jobb og ikke ha noen betalingsanmerkninger i disse ulike registrene som vi bruker. Snittlånet i disse markedene er på rundt 160 000 kroner. Det som kunden stort sett bruker disse lånene til, det er oppussing, nytt kjøkken, nytt bad, møbler i forbindelse med kanskje å flytte til ny leilighet. Det er kanskje litt brukt bil inni det, og så er det også noe reise. Men det er veldig mye kategorien home improvement som vi vil kalle det. Jeg var litt inne på at vi har vært igjennom en større turnaround av banken de siste tre årene, hvor egentlig de to tingene som vi måtte ta tak i og snu rundt på, det var å få tilbake veksten i banken og få ned kostnadene og bli en mye mer effektivt drevet bank og skalerbare bank. Jeg skal ikke gå inn på detaljene her på venstre, det egentlig et snapshot fra det strategidokumentet som vi presenterte også til markedet for tre år siden. Det som kanskje er viktigere å få med seg, det er det som på høyre siden her, det er resultatene som vi har sett over disse tre årene, hvor lånebalansen har hatt en snitt vekst på lånebalansen på 27% i året og fått ned kostnadene som vi ser her på den røde linjen, og ikke minst den kostnadsprosenten også som har gått ned fra 54% til 26%. Så det har absolutt blitt en større bank, nesten doblet størrelsen på banken og redusert kostnadene dramatisk og blitt mye mer effektiv, og det slår jo ut i profit, som har gått fra en, kall det en black zero i fjerde kvartal 2022 til nå å levere 84 millioner før skatt i fjerde kvartal i fjor. Så denne strategien, den turnarounden, den har vi absolutt fått til, og resultatene her viser absolutt det. Målet med disse resultatene opp mot markedet da, det er en ting liksom internt hva vi synes vi har fått til, og der vi kommer fra, men også i et perspektiv på å se på våre konkurrenter, så har vi levert veldig bra. Vi er vel den banken som har levert best vekst over de to siste årene, som man ser her helt til venstre, vekst versus våre peers, og peersene her de andre usual suspects innen vårt space, de fleste har blitt svensker eller har blitt svenske i mellomtiden. Ser vi på effektivitet eller cost income ratio i midten her, så ser vi også at vi er best in class med vår 26% cost income ratio i fjerde kvartal. Hvis vi ser på lønnsomheten, så har vi klatret godt opp fra faktisk å være nesten nederst på denne rankingen til å komme oss oppover på 10%, og vi ser at vi er på vei opp der. Igjen, som vi skal snakke om litt senere, kommer vi oss over til Sverige, og på svenske rammevilkår så kan vi fint komme oss opp på i hvert fall andreplassen på den rankingen. Med det så tenkte vi å bare gå gjennom litt Q4-tallene, og la Eirik gjøre det. Ja, takk skal du ha, Øyvind. Akkurat nå så ser vi på utviklingen av inntektssiden, altså topplinjen i regnskapet, og vi kan se her at vi har hatt en fin vekst på 24% fra fjerde kvartal i 2023 til sist fjerde kvartal nå i 2024. Den veksten her, den kommer som følge av veksten i utlånsbalansen, som Øyvind har vært innom tidligere. Den der vokste jo over 30%, men veldig mye av den veksten, den kom helt på slutten av året, da vi kjøpte to svenske porteføljer, og effekten av det ser vi i fjerde kvartal, hvor inntektssiden da har gått opp fra NOK 320 millioner til NOK 354 millioner. Den veksten vil fortsette fremover i takt med at vi vokser utlånssaldoen, og vekst av utlånssaldoen, den kommer primært fra enten organisk vekst, men vi har kjøpt utlånsportefølje før, og vi er også åpne for å kjøpe flere fremover, og da vil også inntektssiden følge den. Kostnadsbildet vårt her, så ønsker jeg at vi først ser på de mørke turkise søylene. Det viser at her holder vi en stabil kostnadsvekst på cirka kostnadsrammen på cirka NOK 82 millioner i kvartalet. Dette inkluderer også kjøp av disse svenske porteføljene som det har vært snakk om. Vi kjøpte to porteføljer i andre halvår i fjor, og de tok vi inn omtrent kostnadsfritt rett inn i banken, hvor vi begynte å drive dem her, og de har ikke hatt noen effekt på kostnadene. Når dere ser fjerde kvartal, så ser dere at den er litt høyere. Det er NOK 10 millioner ekstra, det er rett og slett de kostnadene vi har hatt med at vi holder på nå å søke om en svensk bankkonsesjon og forberede flytten dit, og da er det som en ekstraordinær kostnad, men de kostnadene skal ut så snart vi er på plass og har kommet til å få en ny stabil ordinær drift i Sverige. Når det gjelder tapssiden, låntapssiden, og dette er jo egentlig det viktigste området innenfor vår bransje, spesielt for vår type virksomhet, så har den økt noe nominelt her. Men nå må dere ta stilling til at utlånssaldoen vår har økt enda mer, og det gjenspeiler seg i kostnadsprosenten, altså den blå linjen som går nedover. Fordi utlånsbalansen har økt desto mer enn tapskostnadene, synker denne utlånstapsprosenten her annualisert. Vi var nede på 4,6% nå i fjerde kvartal, og vi sikter oss inn på 4% til 4,5%, og det ut 2026, og det mener vi er et passelig nivå for hvor vi skal være, og vi må også ta hensyn til at vi ikke som boliglånsbanker, vi innenfor vår bransje har vi mye høyere rentemarginer, og de må også ta stilling til at når vi da ligger på over 10% her, så tåler vi fint en tapskostnad på 4% til 4,5%. Fremover så vil du da se at, eller hvis vi bare tar et blikk tilbake på 2024, så ser vi at bunnlinjen vår har vokst pent og jevnt gjennom hele året. Det kommer som følge av at inntektene våre har økt, kostnadene har vært stabile, og samtidig så har tapene økt mindre enn utlånssaldo og inntektene, og rett og slett derfor så har vi fått den økningen i bunnlinjen. Dette regner vi for vi fortsetter med, og da drevet av de samme faktorene, stabil økning i inntekter som følge av vekst, stabile kostnader og en forbedret låntapsbilde som vi var innom på forrige slide. På den måten så vil vi da også øke egenkapitalavkastningen. Bare for å få med det her, siden vi hadde såpass bra resultat i fjor, da hvor vi hentet på nesten NOK 209 millioner etter skatt, så har da styret vedtatt at de vil foreslå for generalforsamlingen at vi utbetaler 50% utbytte av fjorårsresultatet til aksjonærene, og det tilsvarer cirka 40 øre per aksje. Fremover da, ja, så det, og det jo da kan vi også gå over til siste slide på dette her, kapitalsituasjonen og soliditet i banken. Jeg blir veldig teknisk her, men som bank så må vi opprettholde følge kapitalkrav, og hvis dere ser på den søylen her, så det på ren kjernekapital som det heter, altså det stort sett egenkapitalen i praksis, med noen justeringer. Den ligger flatt, den dekningen vår på 17,5%, men kravet vårt, den blå søylen, den har gått ned fra 14,5% til 12,1%. Det som følge av rett og slett at vi har fått gunstigere rammevilkår her, slik vi opererer i Norge, og når vi da har samme kapitaldekning, så betyr det da at headroomen, altså den kapitalen vi har til anvendelse, den har økt da fra 3% til 5,4%. Og det betyr at dette her gir oss muligheter fremover, enten så kan vi utbetale utbytte som vi da gjør, men vi vil også benytte dette handlingsrommet her til også eventuelt å gå inn til vekst. Bare som en avsluttende kommentar her, etter hvert som egenkapitalandelen vår synker, eller egenkapitalen vår synker, så vil også egenkapitalavkastningen også gå ned. Når vi ser litt videre og ser litt fremover, jeg har vært inne på noen av disse verdidriverne våre når vi ser litt fremover, altså makro i Norden forbedrer seg, veksten BNP på vei opp, inflasjonen kommer ned, når inflasjonen kommer ned, så betyr det også at etter hvert rentene kommer godt ned. Husk på det at 80% av vår eksponering utenfor Norge, og rentene har jo allerede kommet godt ned både i euro og i svenske kroner, så det som jeg ser, det at det har en positiv innvirkning på kundens betalingskapasitet til å håndtere denne type lån, det betyr at det kommer til å være mer etterspørsel fremover, og tapene kommer til å gå ned nettopp fordi kundene får bedre råd når inflasjon og renter kommer ned. Det ser vi på som veldig positivt, og Eirik har vært inne på det, som jeg også viser her i midten, at vi ser allerede at vi har med de grepene vi har tatt internt i banken, pluss at vi ser et bedre makrobilde, ser at lånetapene i prosent godt på vei ned. Vi har levert 4-5 kvartaler på rad nå med forbedring i lånetapene, og ikke minst til høyre, som jeg også har vært innom, når egenkapitalavkastningen her overgår det som vi legger opp til i organisk vekst fremover, cirka 5% i året, begynner vi å generere overskuddskapital, og det gir oss rom til, som Eirik også var inne på, enten å betale ut utbytte eller vokse mer, eventuelt gjøre M&A og kjøpe porteføljer, eller mest sannsynlig en kombinasjon av begge to. Når man ser litt på de strukturelle mulighetene, så det store prosjektet vi jobber med nå, det å redomiciliere, som det heter så fint, altså flytte banken over til Sverige, og få satt opp banken med hovedkontor i Sverige, og gjøre det på basis av en svensk bankkonstruksjon. Dette gir oss like rammevilkår som de svenske og andre europeiske konkurrenter som vi møter i markedet hver dag, om de samme kundene. I dag er det sånn at det er særnorske regler som gjør at vi har høyere kapitalkrav som bank i Norge enn det våre konkurrenter har, som har sin bankkonstruksjon i Sverige eller i andre EU-land. Dette er et viktig prosjekt for oss, og et prosjekt som vi har jobbet mye med, og vi regner med at vi får et svar fra svenske myndigheter relativt raskt. Jeg har vel lagt litt det ut på neste side, bare sånn prosessmessig. Vi leverte inn en søknad til det svenske tilsynet i slutten av oktober, og så det sånn at det tar cirka seks måneder for tilsynet i Sverige å håndtere en sånn søknad. Dette var en stor pakke på 1500 sider som de skal gå gjennom. Det litt fram og tilbake med spørsmål og svar på det selvfølgelig, men vi forventer et svar fra svenske tilsynet i løpet av nå andre kvartal. Det som skjer etter det, det jo at vi må gjennom en del prosesser med å fusjonere vårt svenske selskap som får denne konsesjonen med vår norske bank, og da flytte banken, altså en såkalt cross-border merger over til Sverige, og da starte operations i Sverige. Vi tenker at det noe som kan skje rundt første kvartal. Januar 26, forhåpentligvis kanskje også litt tidligere, men det i hvert fall vår plan, og da får vi jo de samme rammevilkårene som våre svenske konkurrenter, og dermed også det kan guide på det som vi ser at de klarer å levere, men høyere egenkapitalavkastning når vi kommer så langt. Litt av dette var jeg inne på allerede, vi ser oss ofte mot de svenske konkurrentene, og når det gjelder det med å skape verdi, og hvis en ser på vår performance i aksjemarkedet versus average på de svenske pieces, så har vi levert dobbelt så stor avkastning, men samtidig så ser vi at vi trader på en discount til våre svenske pieces, hvor vi for tiden priset rundt 0,9 ganger bok, mens våre svenske pieces i snitt priset til 1,4. Så her det også, selv om vi har gjort det veldig bra i fjor, med tanke på verdiskapning, så mener vi at det absolutt mer å gå på, og ikke minst når vi får kommet oss over til Sverige og bli en svensk bank. Bare helt avslutningsvis da bare oppsummere litt, og nå har vi gått ganske langt over tid på kanskje presentasjonen, men det som verdt å få med seg her, det at vi har bygd en veldig skalerbar bankplattform. Det har vi bevist gjennom den organiske veksten, vi har doblet størrelsen på banken på tre år, samtidig som vi har klart å kjøpe to eksterne performing portfolios på 2,3 milliarder til sammen i fjor, og fått de rett over på egne bøker uten at det gjorde noe på kostsiden, så igjen viste den skalerbarheten i plattformen. Vi har vokst bra på balansen, vi har fått kostnadene ut, og det bevist med også effekten av gjennom å levere et veldig sterkt fjerde kvartal og et veldig sterkt egentlig også 2024, med en bunnlinje som opp 36-37% versus året før. Vi tror også at det en del verdidrivere på plass som gjør at vi har stor tro på de neste årene også i banken, det var vi litt innom gjennom presentasjonen, og vi legger opp til både organisk vekst, men også ser på mulighetene for å kjøpe ytterligere porteføljer. Vi har kapitalen til det, både til å vokse organisk og til eventuelt å gå inn i uorganiske prosesser. Og igjen ser en på vår guiding, så guider vi på en cirka 5% årlig vekst. Vi guider på å få vår ROTE opp til 12-14% på norsk selv, og potensielt videre til 20% når vi da får flyttet banken over til Sverige. Igjen helt til slutt, vi har fått verdien på banken opp ganske kraftig, men vi tror fortsatt at det er mye å gå på når vi ser fremover. Det var egentlig den presentasjonen vi ville gå gjennom, så vet jeg at det har kommet inn en god del spørsmål allerede, før vi startet callen, og mens vi har holdt på å prate her, så har det kommet inn enda flere spørsmål. Men Jan Erik, det er vel du som tar tak i de nå. Ja, absolutt, tusen takk for den presentasjonen, den var fyldig og detaljrik. Så kanskje la oss starte med der du avsluttet, dette med rundt 5% vekstmål på organisk kjøl. Etter at vi har vokst vel 20% til 25% eller 27%, var det vel du hadde de to siste årene, så ser jo 5% kanskje litt sånn beskjedent ut. Kan du dra oss gjennom litt hvorfor man på en måte til nedover mot et litt lavere nivå? Hvor lenge går lånene egentlig? Er det lett å på en måte finne nye lån som skal gjenskapes og så videre? Eller hvordan ser man på utlånsvekst på disse fem for eksempel da, versus den historiske veksten? Riktig, nei, det er et bra spørsmål. Altså, 5% har vi guidet på organisk vekst. Det å muligens legge på seg noe mer vekst uorganisk på toppen av det, det er jo absolutt noe vi også ser på. Så det kan bli mer vekst enn de 5% organisk, men det er det vi guider på. I snitt så kjører det i løpetiden på et lån 3-4 år. Så har du NOK 15-16 milliarder i utlånsportefølje, så må du generere NOK 4-5 milliarder i nylån i hvert år, bare for å stå stille. Når vi vil vokse ut ifra det, så må vi jo selge enda mer. Det er jo en vesentlig høyere salgstakt enn det vi har hatt når vi har kommet på et lavere nivå totalt i utlånsbalansen. Så det rigger vi oss for nå, for å klare å opprettholde den salgstakten. Vi ser at det er bra trykk i markedet, det er bra etterspørsel etter disse produktene, men som Eirik også var inne på, vi har hatt det fra å vokse fra en subscale til å komme på et bra nivå med disse 15 milliardene, hvor matematikken begynner å fungere for å få bra lønnsomhet av det, så har vi egentlig fått litt mer balanse over på å vokse så profitabelt vi kan. Altså, vokse på segmenter som vi ser at det er bra lønnsomhet i fra et renteperspektiv, og ikke minst se på at vi tar på bok så bra kunder som mulig. Så vi driver alltid å balansere vekstmål med margin, med også den credit risken vi tar på bok. Og 5% i disse årene kommer også på vei over i Sverige, har vi egentlig tenkt at det er det potensielt et litt konservativt nivå, men det er nivå som vi er ganske komfortable med at det vil gi oss også profitabel vekst. Nettopp, takk. Tilbake til helt i starten så nevnte du at du hadde et marked på rundt 600 milliarder norske kroner. Vi ser jo at dere har tatt ned veksten i Norge, og opp betydelig i Finland, og jeg har jo snart ikke bok nesten i Norge hvis man skal være litt slemme med dere med rundt 19%. Skal vi forvente videre at Norge fortsetter bare å falle i størrelse og også absolutte nivåer, eller skal vi forvente at man får en jevnere vekst og mer balansert vekst etter hvert som du nå har kanskje kommet opp på en egenkapitalavkastning som gir deg litt rom da til å puste? Vil du svare på det? Jo, altså. La Tom gjøre det. Skal jeg ta den? Ja, ja, nei, altså det som gjør at vi har vokst mer i Sverige og Finland, det er jo fordi lønnsomheten der har vært og fortsatt er høyere. Altså, når en sitter og har kapital til å vokse, så må en allokere den kapitalen til det en får mest igjen for kapitalen. Og sånn som rentenivået har vært, og ikke minst kapitalkravene har vært, så det høyere lønnsomhet og høyere return på kapitalen som investeres i vekst i Sverige og Finland. Når en ser på marginene totalt med rente minus tap, så er de ikke så veldig ulike i de tre markedene, men vi ser at for det første veksttakten generelt i markedet har vært høyere i Sverige og i Finland, så vi har betalt noe mindre for veksten der. Og ikke minst at kapitalkravene, selv om vi er en norsk bank, så er det lavere kapitalkrav på svenske og finske lån enn på norske lån. Så i sum så gjør det fortsatt at lønnsomheten er fortsatt høyere i Sverige og Finland, men det er jo en ting som vi balanserer over tid. Ser vi at vi kan få bra lønnsomhet, like bra lønnsomhet på norske lån, så det klart at vi vil også prøve å gå etter det. Så det ikke en sånn vi skal vekk fra Norge og norske lån, men en ser alltid på lønnsomheten til syvende og sist i lånene. Nettopp. Og på kredittkortporteføljen så har jo den også hatt en fin vekst. Hvordan den porteføljen fordelt mellom de ulike landene? Ja, den største porteføljen vår i Norge, og det historisk, det der vi har vært lengst, og vi har hatt en god utvikling der. Sverige var land nummer to, men Finland det tredje landet, og det har vokst forbi Sverige, og nå vokser vi bra der, og i ferd med å ta igjen Norge som størrelse. Det passer også bra fordi vi har best lønnsomhet i Norge og Finland. Det litt bedre i Norge, og det skyldes at vi kan ta litt høyere rente der. Det er rentetak i Finland på 20%. I Norge så ligger vi noe over det på noen av utlånene, mens i Finland så kan vi ikke gå over det. Men likevel, markedet til stede i Finland, og vi ser et stort potensial i det, så vi kommer til å vokse videre i Finland, men også i Norge. Men Sverige så vil vi ha en noe lavere takt. Flott. Når det gjelder produkter og kundeopplevelse, nå som dere har på en måte vært en stund i Sverige og i Finland, hvordan opplever dere konkurransekraften deres? Det noen spesielle årsaker til at man tror man klarer å selge mer enn konkurrentene sine på noe annet enn pris, og kalle det for lette kredittrammer, eller det slik at man har en helt klar nisje hvor man kan ha vekst fordi man gode på kundeopplevelse, eller et eller annet som gjør at man velger Morrow Bank? Så hva forskjellen til Morrow Bank ut mot kundene egentlig? Ja, altså det det sånn at det det meste vi selger av spesielt låneprodukter, kredittkort, nok noe forskjellig. Det tror jeg vi har en bra diversifisering på funksjoner og features og forsikring og andre ting på kort, men på selve forbrukslånet så selger vi meste av dette gjennom agenter eller portaler. Så der handler det veldig mye om, en, selvfølgelig å være konkurransedyktig på pris, og to, ha bra prosesser, sånn at når kunden velger oss, så går det veldig smooth og veldig enkelt, og går vi gjennom et søknadsskjema eller den søknadsprosessen hos oss. Og tre, jobbe veldig tett med disse distribusjonspartnerne våre for å stadig optimisere både prosess, men også produkt. Og nå det sånn at vi på prising spesielt, så det veldig segmentert, så den som egentlig klarer å prise de ulike segmentene best, den vinner til slutt. Det har veldig mye mer med interne kapasiteter og analysekapasiteter å gjøre enn kanskje ut mot kunde, men til syvende og sist så vinner vi kunde hvis vi er bedre på å prise risikoen og prise lånet ut mot kunde. Flott. Eirik, du var inne på totale inntekter, har jo en fin vekst og ofte dratt opp av ulike faktorer som utlånsvekst, det selvfølgelig viktig. Men vi har jo også innskuddsmarginen som var nevnt var på vei ned. Hva slags nivå ligger man på Euro Funding og Sec Funding og NOK Funding akkurat i øyeblikket? Ja, det morsomt at du stiller spørsmål, Jan Erik, eller at det kommer opp, fordi det et marked som i, eller et jo, som i god utvikling nå, og når jeg sier god utvikling, så det basert på vårt kostnadsperspektiv. I eurolandene der har vi kommet lengst, der har vi nå en snitt rente på 2,34%. Det kan man bare se fordi vi til stede i flere euroland, og det på der de rentene tilgjengelige. I Sverige ligger vi litt høyere på 2,6%, og i Norge så vi på noe over 4%, slik at vi har en veid fundingkostnad nå per i dag på cirka 2,65%. Det er betydelig under hva vi hadde i fjerde kvartal, og det vil jo også bidra til å øke marginen vår nå fremover. Det kommer sannsynligvis til å gå noe lenger ned, men det vil ikke gå like raskt lenger ned, men dette her har vært en komfortabel utvikling fra vår side, og det kommer nå spesielt gjennom første kvartal, bare på disse ukene nå så langt i år. Nettopp, så rentenedgangen for Riksbanken og sentralbankene i Europa, det har først kommet nå i etterkant av fjerde kvartal, før man på en måte har fått senket ned nivåene. Det har vært en, det litt sånn markedet har vært noe konkurransen har vært sånn, men nå ser vi at blant annet alle våre konkurrenter også, at de går på vei nedover, og vi følger vi ligger både foran eller følger etter på den utviklingen der. Når vi kommer innom funding, hvordan tenker dere om funding videre? Er det fortsatt innskuddsfunding som blir den aller viktigste kilden? Kommer det til å få noe Emerald-krav eller andre senere funding-krav som dere vil tenke på, eller er det slik at innskuddsfunding er den mest aktuelle i de nærmeste tre til fire årene? I hvert fall på kort til mellomlang sikt, som tre-fire år lang tid, men i hvert fall neste år eller to, så er det innskudd som vil være gjeldende. Når det gjelder kanskje vi vil gå over i obligasjonslån etter hvert, men slik det er i dag, så ser vi ikke for oss det. Når det gjelder Emerald-krav, så det vi skal jo, vi har planer om å bli en svensk bank som Øyvind sier, og i Sverige det svært få banker, det bare aller aller største som har Emerald-krav som det heter, og som setter av krav til funding-sammensetningen vår, og at det skal være en viss type. Det regner ikke vi med at vi vil bli pålagt innenfor et i et svensk bilde. Nettopp. Fantastisk. Skal vi hoppe videre til kostnader? Dere hadde jo rundt 80 til 82 millioner gjennom hele fjoråret, og endte også fjerde kvartal 23 med det, så hadde man nå 10 millioner ekstra kostnader cirka for den svenske lisenssøknaden. Hvilket nivå det man kan forvente man skal ligge på med dagens antall ansatte når det gjelder kostnadsnivå gjennom 2025 og kanskje inn i 2026, gitt at man har litt ulike ting rundt søknadsprosesser og mulige nye ansettelser? Det er egentlig interessant, veldig godt spørsmål, Jan Erik. Det her, hvis vi ser på det underliggende kostnadsbildet vårt, hvor mye koster det å drive banken sånn som vi med den veksttakten vi har, så ligger det nokså flatt på NOK 80 millioner i kvartalet. Vi, det ja, det inflasjon, priser har blitt dyrere, lønninger har gått opp, men samtidig så klarer vi å drive stadig litt mer effektivt, slik at, og selv om vi har en større utlånssaldo, den jo mer enn doblet nå, eller har doblet nå på de siste tre-fire årene. Selv om den gjør det, så forventer vi at den underliggende kostnadsbildet flatt. Men det som du sier, vi har en del aktiviteter vi skal igjennom. Vi skal over til Sverige, vi må sette opp en svensk organisasjon, vi må sette opp svensk fysisk tilstedeværelse. Også det vil koste penger, samtidig vil det også være en viss duplisering av funksjoner i den første tiden, ved at noe vil både foregå i Sverige og Norge. Men etter hvert så vil vi regne med at når vi har fått på plass en ny struktur, så vil vi være tilbake igjen på omtrent det kostnadsnivået vi ligger på, det underliggende kostnadsnivået vi har her. Noe vil nok gå opp, for vi regner med å bli større, men underliggende så skal vi opprettholde den effektiviteten, slik at vi får en kostnadsprosent som kommer ned på lavt 20-tall, altså vi snakker 22-23%. Nettopp, så sånn sett så skal vi ha det bare en moderat kostnadsvekt som skal ligge fremover i sum. Bortsett fra vi vil ha noen engangskostnader gjennom 2025 og litt inn i 2026 knyttet til flyttingen. Nettopp. Skal vi hoppe videre til kapital? Det er jo kanskje den mest interessante delen av klienten nå. Dere har jo søkt om svensk banklisens, men dere har jo også fått lettelser allerede nå som norsk bank, som jeg synes ser veldig interessant ut. Der har vi jo fått et nytt, eller kall det bedre headroom til kravene på rundt 12,1%. Så i hvilken grad ønsker man å senke seg ned på til kravnivåer i Norge med å ha vekst, betale ut utbytte og strømlinjeforme banken, slik at man kan få en enda høyere egenkapitalavkastning og sannsynligvis prising på banken? Ja, bare for å ta det siste først da med utbytte, så nå har vi betalt, når styret foreslo overfor generalforsamlingen å betale 50% av 2024-profitten i utbytte til aksjonærene. Det er et nivå som på en måte er i tråd med forventningene til tilsynsmyndighetene, så da legger vi oss på det. Hvis vi holder oss til de norske kapitalkravene, ja, det har kommet ut nå, og det er hyggelig for oss som norsk bank. Det første og viktigste, det såkalte, å bli veldig teknisk her, men det Pillar 2-kravet vårt, der kan vi nå benytte alt av egenkapital, der kan vi ha en del fremmedkapital. Ja, vi vurderer å se på det, men ikke så mye, for den fremmedkapitalen er også forholdsvis dyr for oss. Slik at det nok et, det noe som gir oss fleksibilitet, som gjør at vi kan, hvis vi trenger å vokse fort, så lenge vi er en norsk bank, så kan vi benytte oss av det handlingsrommet der. Men vi vil ikke benytte det til å utbetale utbytte, for da må vi refinansiere oss med ny fremmedkapital, sånn altså fondsobligasjoner og ansvarlig lån. Når det gjelder den andre lettelsen vi får, og det det såkalte CRR3, så er det en direkte lettelse som noen har vært inne på, at det gir oss inn på en milliard kroner mindre risikoveid balanse for veldig teknisk, og da tilsvarer med et 14-15% kapitalkrav, så jo det er da en lettelse på 140 millioner kroner i ren kjernekapitaldekning. Den det handlingsrommet der, at det har ikke trådt i kraft i Norge ennå, men vi det kommer til å skje i løpet av 2025, vi bare vet ikke helt når. Men når det kommer, så det kapital som da vil også være tilgjengelig til distribusjon eller vekst, og men hvordan vi anvender det, det får vi se når den tid kommer, altså mest sannsynlig det blir jo ikke flere utbytter i 2025, men som norsk bank, men det gir muligheter for 2026, så det gir også muligheter for vekst. Hvordan tenker man rundt da utbytter som hvis man til rett og slett skulle bli en svensk bank da, så vil man jo få kanskje ikke så enormt mye lavere krav, men man vil slippe unna litt av disse andre kravene som særnorske som sådan. Ja, vil man vurdere da å ha en raskere og høyere vekst for å øke bankens inntjening, eller vil man da vurdere å balansere det mellom vekst og eventuelt utbetale mer utbytte? Vi så jo Lea Bank her hadde et ekstraordinært utbytte nå nylig. Det ble nok en kombinasjon av begge deler. Altså vi har jo stor tro på banken og at vi kan vokse videre. Om vi da ramper opp den organiske takten, ser på hva vi eventuelt kan gjøre av kjøp av porteføljer, vi vil jo få fridd opp en god del kapital til eventuelt å gå ut og gjøre M&A. Og så vil det nok være absolutt ønske om å få betalt ut noe av den kapitalreleasen i utbytte og ekstraordinært utbytte som var det som Lea gjorde. Ehm, de viste jo også at de har fått fridd opp en god del kapital med denne flytten til Sverige, og noe av det har de nå valgt å betale som ekstraordinært utbytte. At vi kan komme til å gjøre det samme, det tror jeg høyst sannsynlig. Nettopp. Det lover jo godt for de som aksjonærer. Det kommer en del spørsmål rundt vekst og kostnader. Hvis vi bare tar, vi var litt inne på det, men hvis vi tenker disse organiske og inorganiske kjøpene som dere har gjort, i hvilken grad kan det komme på kostnader ved å kjøpe eksterne porteføljer som man ikke har skaffet seg på egenhånd? Eller vil det være så fin skalerbarhet at de nesten ikke vil ha noen kostnader i det hele tatt? For å svare direkte på det, og gå rett på sak, i stor grad så vil det regne med at du kunne foreta fremtidige porteføljekjøp så å si uten at det påvirker kostnadsbildet. Det noen forbehold her, enhver porteføljekjøp vil jo være forskjellig fra den andre, og det kan jo være ting ved en ny portefølje som gjør at vi vil få kostnader. Men i utgangspunktet så vil vi være i stand til, hvis de har nok så standard porteføljekjøp, til å kunne ta på de uten at det påløper noen ekstra kostnader. Det blir bare marginalt mer i variable driftskostnader, og så blir det litt til en sånn due diligence prosess og advokater, men vi begynner å få en viss erfaring med det og i stand til å gjøre det ganske effektivt. Så det så tilbake til spørsmålet her, vi vil kunne klare å gjennomføre en sånn vekst uten at det påvirker kostnadsbildet. Så flott. Når det gjelder vekst utover Norden, det også noen som har stilt spørsmål om og også produktpaletten. Nå kommer vi jo ikke å huske hvor gamle Komplett Bank hadde jo noe som het Compay og litt av hvert. Hvordan tenker man rundt produktspektret videre inn i 2025 og 2026? Har man noen spesielle tanker rundt det, eller det først i 2027-2028 man tenker rundt produktendringer? Ja, altså igjen godt spørsmål, og jeg forstår absolutt at folk spør det spørsmålet. Det som har vært vårt fokus de siste par tre årene, det faktisk å strømlinje forme det produkttilbudet som vi har vært i markedet med. Og ja, Komplett Bank hadde noen salgsfinansieringsprodukter og andre ting som rett og slett ikke var lønnsomme og heller ikke skalerbart. Derfor har vi gått vekk fra de, og strømlinjeformet vårt produktspektret inn mot rammekreditt og forbrukslån og kredittkort og selvfølgelig spareproduktene som lønnsomme og skalerbare produkter. Som jeg var inne på tidligere, det er et stort marked i Norge, Sverige og Finland for usikre lån. Vi har 2,5% av det markedet med tanke på market share, så det er nok av rom til å fortsatt vokse i de markedene vi opererer på. Så i 2025 og 2026 så kommer vi til å ha fokus på organisk og potensielt uorganisk vekst innenfor de tre markedene vi allerede opererer på, og innenfor det produktspektret som vi nå har fokus på. Så vi litt lenger frem i tid og kommet oss over til Sverige og har en nå en skalerbar plattform, da og samme rammevilkår, altså level playing field for å bruke det uttrykket, med andre europeiske aktører, så kan man jo absolutt se for seg at vi vil vurdere å kanskje gå inn i nye markeder. Men det nok uansett en nisjebank innenfor usikre kreditter at vi kommer til å levere. Om det nye markeder, om det et litt bredere perspektiv på usikre kreditter, det får vi komme tilbake til. Men først må vi på en måte sikre oss like rammevilkår med de som vi da skal konkurrere i disse andre markedene eller på andre produkter med. Flott, takk. Det også litt spørsmål rundt denne svenske flytten. Jeg vet ikke i hvilken grad det har vært dialog mellom myndighetene i Norge og Sverige, og i hvilken grad det er sterk dialog mellom dere og Finansinspeksjonen. Så kan du dra oss litt mer gjennom hvordan dere ser og tenker rundt den prosessen og hvilke tilbakemeldinger dere har fått. Om dere tror dette er sannsynlig at dere får en slik lisens, og i verste fall hvorfor ikke? Hva skal det være som kjeppet i hjulene på en måte i den prosessen? Ja, for å ta det svar på det siste, vi har så langt ikke sett noen kjepper i hjulene eller noen flags av noen sort. Vi brukte bra med tid, og har som vi har snakket om, brukt litt penger også på å få en bra søknad sammen. Det at vi er en solid norsk bank som har operert på dette markedet i ti år, det gir oss jo et godt utgangspunkt for å kunne bli en svensk bank også, men en må gjennom en standard søknad uansett. Bare ta det litt tekniske da, men det er vårt svenske datterselskap som har søkt om en svensk konsesjon. Det er ikke sånn at en norsk bank kan søke om en svensk bankkonsesjon, det må være et svensk firma, så det er et svensk datterselskap som har søkt om denne konsesjonen. Vi har fått beskjed av Finansinspeksjonen om at de skal klare å gi oss et svar på dette nå i løpet av andre kvartal, så langt så virker alt positivt. Men fra, som jeg var inne på litt tidligere, fra vi får et ja til å kunne være en svensk bank, så skal det jo skje en del ting med at vi må ta den norske banken og fusjonere inn i vårt svenske datterselskap, hvor det da blir den surviving entityen for å si det sånn med den svenske konsesjonen. Så det er en del ting som skal skje etter det før vi kan ta i bruk den konsesjonen og operere som en svensk bank. Når det gjelder dialog med tilsynet, så er det klart at med det norske tilsynet så har vi jo selvfølgelig hatt en dialog med de om at dette kommer til å skje, og det har skjedd, og har en løpende dialog med de om det, og det er mer enn informasjon om hvor vi er i prosessen. Og med det svenske Finansinspeksjonen så er det jo klart en aktiv prosess rundt søknaden, og det er jo en del spørsmål de har hatt, og de har bedt om noen ekstra informasjon som vi har sendt inn. Men igjen, som jeg sa innledningsvis, er det ingenting som tyder på at dette ikke skal gå veien. Men selvfølgelig, i sånne prosesser er det jo alltid en viss risiko, men så langt så ser alt veldig positivt ut. Nettopp. Ledelsen da, hvor skal den sitte? Blir det svensk, eller vil den fortsatt ha norsk adresse? Ledelsen må, dette blir en svensk bank med et svensk hovedkontor, og det betyr at ledelsen må også være i den svenske banken. Som betyr at enten så må en pendle, eller så må en flytte. Nettopp. Hvis vi ser videre på dette som går på kapital, da så har jo vi regnet en del rundt mulige svenske peers, og hva slags headroom, eller hva man kan kalle det de har til sine kapitalkrav. Hva tenker dere selv naturlig å legge seg på? Det de norske nivåene, som svenske peers, eller et helt eget nivå når det kommer til å komme seg ned mot kapitalkravene totalt sett? Det er et godt spørsmål. Vi har ikke søkt om en svensk bankkonsesjon for å ha norske kapitalkrav. Hvis man sammenligner norske banker og svenske banker, så er de norske kapitalkravene udiskutabelt høyere. Hva vårt faktiske kapitalkrav blir, det har vi ikke, det vet vi ikke helt ennå. Men vi legger til grunn at vi vil få omtrent samme nivå som eksisterende svenske banker. Det vel ikke noe, det ikke noe i vår våre driftsmodell eller hvordan vi opererer som tilsier at vi skulle være noe spesielt verre enn det. Så da kan man se på snittet av svenske banker og se hvor de ligger. Og det jo under hva vi har av kapitalkrav nå. Og da kan man forvente at det da også vil kunne frigjøres for oss. Fantastisk. Her har vi også et som går på guiding inn i 2025. Hva har dere guidet på resultatet nå inn i 2025, hvis dere har gjort det, annet enn disse 5% vekst? Nei, vi har foreløpig har vi egentlig bare guidet på utgangen av 2026. Og da har vi guidet på å komme opp på en utlånsbalanse over 17 milliarder. Vi har guidet på å få kostnadsnivået ned på, eller kostnadsprosenten ned på 23%. Vi har guidet på å ligge mellom 4% og 4,5% loan loss ratio og en rote på 12% til 14%. Det er den guidingen vi har. Hallo. Virker det som om. Hallo, nå hører jeg deg. Er det noe enhåndsforstand? Ja, litt aller tilbake nå. Ja, aller tilbake da. Da begynner vi å nærme oss en time siden, men jeg har kanskje et spørsmål til som er viktig, og det går jo på utlånsvekst. Her kommer jeg alltid med litt utlånstap. De som følger bankregnskapene tett vil jo se at både dette som heter stage 2 og stage 3 har jo økt ganske betydelig den siste tiden. Kan du gi litt forklaring på om vi skal være ekstra nervøse eller ta på dette som helt rolig, eller hvordan skal vi tenke rundt disse stage 2 og stage 3-økningene totalt sett for Morrow Bank? Nei da, her skal vi sove godt om natten. Stage 3, det for de som ikke inne i stammespråket for å si det sånn, det misligholdte lån. Og den har økt for oss, og det rett og slett på hvordan vi nå driver oppfølging av misligholdte lån. For inntil et år og halvannet siden så solgte vi alle lån så fort de gikk til inkasso eller ble misligholdt, det vil si etter 90 dager. Det markedet for å selge misligholdte lån, det forandrer seg nokså betydelig omtrent for halvannet år siden. Slik at vi fikk ikke, det var ikke i stedet lenger, vi fikk ikke på nærheten av de prisene vi hadde opp nå tidligere på salg av misligholdte lån. Så da det mye bedre lønnsomhet for oss i å holde dem på egen bok og innføre disse lånene via ordinær inkasso. Det medfører da at utlånsbalansen vår, eller saldoen med misligholdte lån, da vil øke noe, og det det såkalte økningen i stage 3. Det vil jo også komme bli større som følge av at nå har vi flere lån, og da større bok, og da vil det også i vis prosentandel alltid gå til inkasso, og da vil også stage 3 øke. Når det gjelder stage 2, som lån som ikke i mislighold, men hvor risikoen har økt kraftig, significant increase in credit risk, som den tekniske definisjonen på det, så den her en, det en viss økning av det, og det rett og slett som en følge av at vi nå tok på disse nye svenske lånene, og da følger regnskapsregler, så skal alle utlånene der friskmeldes, eller ikke friskmeldes, men omfattes på innregningstidspunktet som om de var helt gode. Da det naturlig at noe av de migrerer til såkalt stage 2, og det det de har gjort, og det derfor den har gått litt opp nå, men det var lagt inn i våre forventninger og beregninger da vi tok på disse lånene, og det en helt naturlig utvikling. Godt, og så det mitt favorittspørsmål til slutt, hvis jeg kan få avslutte med det. Jeg har jo fått det, dere jo aksjonærer i banken, håper vi. Ja. Og i hvilken grad kan vi stole på at dere låner ut penger til de som faktisk vil betale det tilbake, og at man ikke bare låner ut penger midt på gata, når man ønsker denne veksten og har mulighet til å kjøpe porteføljer, kall det dyrt eller billig, litt avhengig av, noen skal jo selge noe, og noen skal kjøpe, så hvordan finner man prisen, og hvordan vet man at man ikke kjøper katta i sekken? Ja, altså to ting på det spørsmålet, altså en, det å låne ut penger, det tror jeg ganske enkelt, det jo det å få pengene tilbake, og oss som management som har drevet med dette i 20 pluss år, vi vet jo at dersom du gjør det feil, så biter det i ræva ganske raskt for å bruke det uttrykket der. Så nei, vi låner ikke ut penger til kunder som vi tror ikke kan betale tilbake, det ville vært idiotisk. Det ene, og når det gjelder å kjøpe disse porteføljene, så går vi gjennom en ganske detaljert DD på porteføljene, due diligence på porteføljene. Vi får jo datataper og betalingshistorikk på disse kundene, dette er jo stort sett kunder med like lån som vi tilbyr selv, så vi kan benchmarke det opp mot performance på våre egne kunder, på våre egne bok. Egen bok. Vi er relativt komfortable med at det vi tar på bok, det vet vi hvordan de vil fortsette å oppføre seg når vi tar dem på bok, hvis vi kjøper en portefølje. Og så det en fordel med å kanskje kjøpe en portefølje som moden, versus det å ta en helt ny kunde på bok fra gaten for å si det sånn. En kunde som har vært på bok hos en annen bank, den har han jo betalingshistorikk på. En kunde som kommer rett inn døren for oss, den må vi jo ta en viss risiko på. Det går jo selvfølgelig gjennom en risikovurdering av den også, men den har jo mer historikk på en kunde som man kjøper fra en annen bank. Perfekt, da har vel timen vært godt, og jeg bare titter litt på min analyse, og jeg ser at det som standard av Norsk Bank, så fair value rundt 1,6 ganger bok, mens hvis man skal komme opp mot 20% i RoE, som man kanskje kan klare som svensk bank, så jo to ganger bok burde være innenfor rekkevidde. Så med de ordene så takker vi Morrow Bank for en god presentasjon, og håper at publikum har fått svar på spørsmålene. Hvis ikke, så det fortsatt mulighet til å sende inn spørsmål til banken selv på ir.morrowbank.com, og så sier vi tusen takk for oss, og lykke til med frem mot neste kvartal, vi gleder oss til fortsettelsen. Tusen takk til deg, Bjarne. Ha det godt. Ha det bra.