God morgen. God morgen, Davos. Ja, god morgen, Davos. Hallo, Espen. Hei, god morgen. Hører du meg i dag? Ja, veldig fint. Ja. Ja, Davos. For jeg så K33 var i Davos. Ja. Ja. Det er jo litt tøft. Og så han Andreas Harring. Ja, som driver Bitcoin-podcasten. En tanke, han var så, det jo ganske mye bitcoinere som der for å prøve å få sin versjon av en ny verdensorden. Så jeg satt akkurat og så på Scott Bessent her. Han var ganske on fire på et USA House i den kirken de har om innredet. Her brydde de seg ikke om at noen dansker skulle selge bittelitt statsobligasjoner, og var ganske syrlig til Macron. Og ja, Trump vel forsinket. Han måtte snu. Så, venter på sitt nye arabiske Air Force One, skal ta over. Den skal vel kanskje være klar nå relativt snart, men de begynner å bli gamle og slitne, de, flyene. Så jeg vet ikke om det var noen form for omen for hva som venter, eller, nei, han skal jo tale i dag, etterpå om det blir lite grann. Det var vel 14:30 om det kan bli forsinket, eller om det flyr inn. De var vel tre timer senere enn Bessent sa det, og så på NTB, og så stod det ikke noe klart her. Men Bessent var vel litt mer sånn åpen om det kom til å holde seg til programmet, men Trump liker vel å la folk vente litt på han. Uansett, samme i går, da han sa han skulle ha pressekonferanse klokken 7, så tok det vel en tre kvarter før han satt i gang. Absolutt, absolutt. Nei da, de får styre på. Jeg tenker, jeg skal bare ta rett newsweb helt kort. Her kan vi ha litt, det blir mye politikk i dag, sannsynligvis, og så får vi jo en gjest kvart over 9, som knyttet til et svensk selskap som har inngått en ganske formidabel avtale i Abu Dhabi, eller Emiratene ja. Det som jeg har sett på i dag, det ikke sånn all verden. Movi ute med en trading update, litt fordelt på hvilke land, de har slaktet, og hvor mange tusen tonn de har slaktet. I Norge så kom Q4-tallene inn på 332,000 tonn med laks. I Skottland det cirka 72, i Chile 78, Canada 37, og i Irland 11, og Færøyene 15,000 tonn. Så har de også produksjon på Island som tilsvarer det som på Færøyene, 15,000 tonn. Det er jo selvfølgelig en, sånn som vi har snakket om tidligere, vi forventer jo at det blir rekordtall, og det reflekterer jo litt aksjekursen også. Totalt, så er det en ny rekord for Movi, 559,000 tonn i 2025, mot 502,000 tonn i 2024. Da er det en vekst på 11.4%, som kan vel si er respektabelt, når man tenker på hvordan verden utvikler seg. Ellers så har vi en trading update fra Panoro, som jo er et av selskapene vi har fulgt ganske tett her i InvestorNytt. Det som man ser der, er at det er en rekordhøy produksjon og salg. Litt på linje med Panoro, nei, Panoro og Petronor, så har de virkelig prestert i Afrika, disse to selskapene som er notert på Oslo Børs, og delvis norsk eid og ledet. Det har i hvert fall vært en gjennomsnittlig nettoproduksjon i hele 2025 på 10.263 fat. Og da jo det høyeste i historien for Panoro. Selskapet har solgt totalt 3,1 millioner fat i 2025, og det i tråd med den guidingen som selskapet selv har gått ut med, så det jo alltid et pluss i boka. Den oppnådde realiserte oljeprisen, den jo litt sånn, ja, den reflekterer jo, eller ofte et tverrsnitt av prisbildet i en periode, så de oppnådde en pris på $65, rett over $65 per fat. Så det ga totale inntekter i rett underkant av $200 millioner. Det som er spennende, som mange følger med på, det jo selvfølgelig utbytte, strategi og kapasitet. Panoro har distribuert ut totalt 411 millioner NOK til aksjonærene i løpet av 2025, 320 millioner som kontantutbytte, og 91 millioner NOK via tilbakekjøpsordninger av egne aksjer. Da er det naturlig at enten aksjene stabiliseres eller stiger, i hvert fall reduserer nedsidene. Kontantbeholdning i selskapet er 78 millioner dollar, som tilsvarer cirka 800 millioner norske kroner, og brutto gjeld består av et obligasjonslån på 150 millioner dollar i all hovedsak. Høydepunktene og vekstplanene for 2026 er ganske viktig å få med seg, for det er jo en aksjepris for det som skjer frem i tid, og ikke bak i tid. De starter boringen med fire nye produksjonsbrønner, og målet er å øke kapasiteten til 40 000 fat per dag. Da var jo egentlig, tenker jeg, nok om Panoro, men Panoro er jo et selskap som har profilert seg som norsk eier, blant annet. Sånn med breddere impulser da, det var jo verste dagen på Wall Street siden oktober i går. Indeksene begynte lavt, og så det ut til at det kanskje skulle stables på benna noe rekyl, det ble det ingenting av, og endte dagen på bunn. Ikke noe kjøpstrykk i sluttauksjonen, så det jo ganske dyster overgang til de europeiske markedene. Gull og sølv fortsatte å fosse frem, og Bitcoin bukket under, men det vil vel påvirke litt fra start i Oslo i dag, det også. Ja, det kan se sånn ut. Jeg tror jo nøkkelen nå å, det å, jeg tror vi får et ryggende marked fremover, og jeg tror at hvis man gjør lite feil nå med å selge unna fond og aksjer, store selskaper. Det som jeg har gjort, jeg har jo noe fond, cirka NOK 10 millioner i fond, jeg har solgt det ut sekvensielt ut siste måneden, og så har jeg begynt å øke litt i noen små selskaper på Oslo Børs. Kan bare disclaimer med en gang at jeg stor eier i Dessert Kontroll, der kom det nylig en rapport om ekstrem vannmangel i verden. Så jeg har veldig tro på det. Jeg tror de som selger store aksjer nå, har store selskaper, rekte seg ned i fond, og kanskje finner det noe sånn. Jeg tror det lurt å sitte og 70% til 80% cash, neste 3-4 måneder, og så at man har noe, man har kanskje noe long shots da, på selskaper som ikke blir dratt ned av uro i makro. Så jeg tror, jeg tror jo small cap, for det vi så Markus i oktober, husker vi snakket mye om dette her, nå blir det juleralli uansett, sant? Så der har du laget en liten sak. Det er greit, det var rapporten var lang, så vi kan lese saken på neste år, eller det nei, var det, ja, too long didn't read, ja, TL, det som ja, men det som er spesielt her, Markus, og vi ikke kan underslå, det er jo at Desert Control, sant, det er jo et norsk teknologiselskap som over mange, mange år har utviklet en delvis patentert teknologi som gjør at man sparer fra 30% til 60% vann, litt avhengig av hvilken soil, eller altså jord, jordsmonn man gjør det i. Men jeg har jo ekstremt tro på det caset, altså jeg har solgt mine fond, og jeg kommer til å øke litt i Desert Control fremover. Og så er det mange andre selskaper som er underanalysert på Oslo Børs, det der kommer til å være vårt fokus nå i tiden fremover. Vi traff godt på Kongsberg, AKBP, denne uka så var vi litt sånn, ullen vel lov å si, vi, vi gikk vel egentlig for en hold, hold, hold deg unna det meste. Ja, du sa jo ganske tydelig vel egentlig, og hold deg unna mest mulig, og eventuelt finne ting som ikke ville bli påvirket. For det var jo, som vi snakket på søndag og sånn i Bitcoin-markedet da, så var det ikke så mye tegn til uro å se, men så var det over natten til mandag at, og da var det jo stengt i USA da på Martin Luther King-dagen. Og så i går da Wall Street fikk reagere for første gang på Trumps Grønland-fremstøt, så var det jo ganske så forstyrret med de fleste av de store Mag 7-selskapene, var jo ned både 3% og 4%. Neida, så jeg husker veldig godt, vi snakket mye om det i oktober og begynnelsen av november, at nå, altså da var det veldig godt driv i small cap, sant, og så ble det rentekutt i USA, og det ble. Da blir det juleralli, ja, da blir det juleralli i år også, og det har vi jo fått til gangs, Markus. Jeg tror nå at small cap i Europa vil knuse resten av markedet neste tre måneder. Men det får vi se på, det som vi ser her, Markus, jo selvfølgelig frykten for EU sitt sterkeste virkemiddel, og det jo hvis det skulle bli høy toll på tjenester i eurozonen. Det er noe som man forbereder, og på en måte det siste virkemiddelet innenfor det som, men da blir det jo fullstendig tollkrig, og da markedet, da vet jeg ikke hva som skjer, men bare å true med at Google, Microsoft, Snapchat, Meta plutselig skal bli lagt en toll på 50% på tjenestene de leverer i EU, det vil jo senke de selskapene. Jeg vet ikke, du kjenner det markedet bedre enn meg, Markus, men hva tenker du om det? Nei, det klart, det vil jo påvirke en god del det. Så Bessent sier jo veldig klart på en måte "Don't Retaliate", det samme som du sa i april, at det på en måte vil løse seg. Han prøver å på en måte ha i forhold til Trumps linje med litt kanskje mer softer og reasonable da. Men ja, hvis det jo litt det der med at alle de tech-gigantene jo, jo amerikanske, og man kan klare seg uten. Ja, for sånne aktører som oss, det nesten nytt også, som vi har ikke kommet i gang så mye med annonsesalg enda. Men hvis det blir 50% dyrere å annonsere på amerikanske tech-plattformer, så kan jo det for sånn for europeiske medieindustri være, være bra kanskje. Men, men, men kanskje mer problematisk for andre, andre amerikanske skytjenester og sånn. Det jo ikke helt noe vi aner helt konsekvensene av, hvis man skal begynne å toll, legge veldig høye straffetoller på det. Det blir jo en kostnad for, for europeiske forbrukere det også. Så, men ja, hvis det blir... Ja, men det er jo forholdsvis enkelt. Hvis Meta, for å ha samme bunnlinje, må øke prisen med 50%, for det er jo den bunnlinjen pluss vekst, det er jo det som priser inn Meta fremover, og det er jo det som reflekteres i dagens aksjekurs. Men si hvis Meta da skal, ja, må øke, her om vi skal betale en vanvittig toll til EU for å kunne selge tjenestene der, så vil jo man måtte ta et valg da. Enten så beholder vi prisene på dagens nivå, forbruker merker ikke noe, men selskapene våre sitter igjen med, eller vi har ikke bunnlinje, vi går faktisk i minus, for det er bunnlinjen som EU tar. Da vil jo det kollapse, ikke kollapse, men at Meta faller 70%, det er vel ikke helt utenkelig, og det er jo en kollaps. På den andre siden så kan jo dette her være en fantastisk mulighet for investorer hvis man selger nå, og kanskje kjøper seg inn om to måneder, tre måneder, men det er jo worst case scenario da. Men det er jo litt det vi ser da, Apple, Microsoft, Google. Investorene, det er risk-off her nå, det er det jo ingen tvil om. Jeg tror 70% høres mye ut, men si 30% da, kanskje. Men så det jo igjen da, hver gang de selskapene har fått en ordentlig korreksjon, og Meta var vel nedover kanskje rundt 70% forrige nedtur, så har det jo kommet ganske bratt opp igjen. Ja, jeg tenker i hvert fall at det er en ting jeg har lært meg i aksjemarkedet, så det at ting faller alltid lengre enn man tror, og ting stiger alltid lengre enn man tror, og du kjøpte vel både Tesla og Meta, gjorde du det, Markus? Ja, bare, bare, det bare Tesla. Bare Tesla, ja, men du traff jo godt på den. Har du det igjen nå, eller solgte du det ut for tidlig? Det litt, litt fortsatt, men det var jo litt sånn andre forhold. Det var jo da den sånn, ja, det ikke før Elon Musk gikk ut av Doge, så på en måte den pessimismen rundt Tesla var helt på bunn da. Så det var jo for så vidt før tollkrisen, men den Tesla ble jo bombet ut før de andre ble bombet ut under tollsjokket. Så nå har jo narrativet snudd ganske kraftig med at det vinklet mer om til robotaxi og roboter med Optimus, og nå med SpaceX-børsnotering som det spekuleres i at kan komme via Tesla til og med en slags reverse IPO, som kanskje Tesla-aksjonærene kan få noe fordeler i den, at Elon vil omgå Wall Street i en notering. Så ja, nå fikk jo den også kraftig juling i går da, men det var jo litt sånn. Får vi se om det kommer noe taco på menyen i Davos, eller om Trump bare ildsint etter å måtte snu gamle Air Force, vann og ta på nytt igjen. Ja, nei, nå har jo børsen åpnet, det er jo ikke noe spesiell aktivitet her i det vi i 903. Norsk Hydro stiger faktisk, Kvinnor litt ned, Movi faller 2%. Vi snakket vel om at over 22 i går så det short, faller den ned mot 212 så det long. I går, i dag en ny dag, nye muligheter. Jeg tenker i mitt stille sinn at nå begynner liksom, jeg tror Movi skal ned 10 kroner til, og så spørs det på nye impulser fra markedet. Men det er jo ingen tvil om at markedet begynner å skjønne at det er laks som vil få den største, kall det symbolske smellen. Jeg tror det er den flest investorer identifiserer og ser at her får det impact umiddelbart hvis dette blir noe av det. Så for selskaper i Norge så styrer jeg unna laks, men det er selvfølgelig hyggelig å treide det. Det gjør ikke jeg nå når jeg sitter og prater om det hos InvestorNyt, av hensyn til ryddighet. Men det er spennende tid her, ingen tvil om det. Det som vi ser, altså Norsk Hydro stiger i dag, og hvorfor det? Det er jo en vanvittig, vanvittig sterk trend i Hydro, og det har den vært siden sommer. Vi har egentlig steget fra 55 til nå 85 kroner her. Jernmalmpriser, jernmalmprisene, de hopper opp 7%. Det kom en rapport i dag på Rio Tinto sine skipninger på jernmalm, så det viser en veldig sterk trend. Det er sterk etterspørsel på det som går på hovedproduktet til Norsk Hydro, så det kort fortalt. Han sjefen var jo på Søndagsrevyen, var det vel, fra forkant av Davos, så var jo, sa jo at det jo på en måte lite, litt som går til USA der, men det jeg, og europeisk bilindustri jo en viktig kunde for de, og hvis de får på en måte skjerpede tollsatser, så vil jo det på en måte ramme indirekte, så det jo, men det lar seg ikke presse ned av det da, aksjekursen. Og så kan vi ta en liten runde på small cap. Vi har jo snakket litt om det der ACE Digital, da ligger det faktisk nå en kjøpsordre på 1,4 millioner aksjer på 0,43. Hvem som ligger bak den, det jo vanskelig å si, men vi ser jo at kursen var jo nede i 0,33, selvfølgelig på lave volum her, men den forsvant, forsvant bare helt gulvet under kursen i den plutselig. Ja, det var jo en tidligere ansatt som vel mer eller mindre fikk sparken der, eller i hvert fall han forlot i hvert fall selskapet. Det jo sjeldent et godt tegn, så vi får nå si hva vi vil om det. Det var han Tom Hauglund, og han har jo solgt aksjer over en lavsko. Den oppførselen der har jeg kommentert på, så det har ødelagt mye for selskapet, og selskapet nå må jobbe i motbakke for å komme opp i en IPO-kurs. Så det jo 100, ja, 120% opp til IPO-kursen, så jeg tipper det mange der som ikke så veldig fornøyd. Så ACE Digital, det har litt å bevise. De har jo litt makro, de har jo litt makromotvind også da, med Bitcoin Treasury-selskapene, og MicroStrategy eller Strategy som det heter nå, falt jo, var jo blant de som falt tyngst i går, men nye 7-8% ned, og der det jo veldig mye oppgang som visket ut da, selv de kjøpte jo, de annonserte jo nye Bitcoin-kjøp, og de har jo igjen da klart å betale priser som godt over, de hadde vel snittet nå, når kursen på $89,000 var under $88,000 her i går, og MicroStrategy har de siste dagene kjøpt for over $95,000, så de klarer jo å få alt det blåse over, så ja, de har jo falt tungt, så det jo, det jo motvind i space. Men, bare for å ta ACE Digital da, altså vi, vi har ikke noe med de å gjøre, bare sånn at det sagt, men det som skjer, jeg vet ikke, får du opp chartet ACE Digital? Ja, et øyeblikk bare. Jeg skal bare vise en illustrasjon, altså hvordan jeg som trader tenker da, og det tenker jeg sikkert litt moro for seerne våre å se. Unnskyld, jeg er rett og slett litt sånn tett i halsen i dag. Der, den vel nå tre måneders, ja, der ser du jo der fra. Hvis du tar sånn fem, fem-seks dager eller noe sånt, eller en uke eller noe sånt. Ja, for det var jo her så sent som i november, nesten oppe i en krone, og så det jo derfra da til, til i, nå at det bare har gått i ganske jevnt ut for, her har du en uke. Ja, og nå ser du det der. Tror jeg spænder frøs til her. Jeg hopper inn og ut, og det er ganske, det er Telenor sitt nett, og det er litt sånn av og på. Jeg må få med sånn kabel i veggen. Ja. Ja, beklager, hvis man ser det spirer ned, den 19., altså det vel, jeg mener det mandag 19., da blir det omsatt en del aksjer på 0,35. Siste dagene, eller siste uken, så har det vært handlet mellom 0,45 og 0,50, og så det noen som blir utålmodige og tenker faen, jeg må selge den dritten, og så det ikke kjøper å ta imot. Da kan det være smart å ligge langt ned i boka, og de som nå fikk fill på 0,35, de kan jo selge seg ut på 0,43, og det jo faktisk 23% gevinst. Det jo ikke anbefalt å gjøre det med større summer, men hvis man tenker, ok, dette høy risiko, og har man en metodikk på det, og gjør det over tid, jeg kjenner et par stykker som gjør det systematisk, som har tjent mye penger på det. Ja, for du hadde jo den smykkeaksjen for noen uker siden med nettopp det, som tesen at selgeren hadde solgt seg ferdig, og at det. Ja, men det kom jo bare en ny spekulant inn der, han Sven Egel Larsen. Han kjøpte noen aksjer der, og så fikk jo ikke det noen effekt fordi han kjøpte. Så vet jeg ikke hvem som kastet på mandag i de listene for i kveld, men i hvert fall da, så det i hvert fall lagt en stor ordre inn der. Men nå, nå prater jeg helt uavhengig av selskapet, ikke bry deg om at det heter ACE Digital. Det som vi ser på nå bare metodikken og kursbevegelsen her, og litt psykologi, det det vi prater om, bare sånn at tingen. Jeg anbefaler ingen å kjøpe ACE Digital på noen måte, men det liksom, når det skjer, så det en sånn psykologi at noen bare tenker: jeg vil bli kvitt, jeg vil bare bli kvitt selskapet eller aksjen, jeg vil bruke pengene på noe annet. Da man av og til villig til å gå ned i pris, betydelig, fordi det et illikvid, høyrisiko case, og folk har kanskje ikke for mye penger i det. Men det som skjer, det jo at når Ola gjør det, og begynner, og så gjør Kari det, og så gjør flere det på en gang, så blir det en sånn, det blir en sjokkeffekt. Så de som da har, på godt norsk, ballert å ligge der og plukke de aksjene da, så at de, de får den gevinsten, den kan de inkassere nå. Så sånn sett, så det en spennende måte å jobbe i small cap-markedet på, og vi skal snakke mer om dette fremover da. Yes, Markus, jeg ser vi begynner å ha fått inn en gjest her i dag. Ja. Ja, skal vi bare ta han inn, kom i gang. Det kan vi gjøre, det ser ut som han er klar, så da sier vi god morgen, Erik. God morgen, god morgen. Morgen, Erik, hei. Hur går det för Nei, det er vinter i Norge nå da, det har vært en kald start på januar, for å si det forsiktig. Ja, ja, det var ju, det var jo fint vær i Stockholm i går, og så nå på morgenen man våkner, og da begynner snøen å komme igjen, hvilket herlig, jeg elsker snø. Ja, vi, jeg og Markus, vi var jo i Stockholm i mai, da møtte jo jeg deg så vidt, det bare en sånn kopp kaffe. Da var det veldig kaldt. Da var det veldig kaldt i mai. Det var bitende kald vind, så da det bedre med snø der. Ja, nesten, nesten vi hadde en fantastisk jul i dag, det var jo helt underbart. Ja, juli var bra. Ja, det var helt underbart, så at det, ja, det vet du det. Ja, jeg var tre uker i Baskerland i dag, så det var liksom. Ja, jeg var til Beinus, og der var det 35 grader på dagene. Ja. Du ser. Jeg rekker vel. Ja. Nå, jo fint, det bare den eneste tiden det ikke sånn alt, alt, alt for varmt, så. Ja, på sommeren det 53 grader, sier de, og da vil jeg ikke dit. Så det får bli vintertid da. Men det jo Midtøsten som var, Midtøsten som var litt vinklinger, men vi kanskje før, før det, Espen, så kan vi jo ta litt mer intro. Ja, Erik, jeg tror du skal få introdusere deg selv, for du vet jo mer om deg selv enn jeg vet om deg, men vi har jo forstått at det er høy interesse for småselskaper i Sverige, og så fant vi ut at, ok, Edutech, de har noe på gang, de har en visjon, og det var litt sånn vi kom i prat, Erik. Jeg har bare lyst til at du forteller litt om deg selv, litt om selskapet ditt, så vi kan begynne der. Ja, mitt navn Erik Debasso, jeg VD for Edutech, har vært med om hele reisen når Edutech klev ombord på børsen. Da heter vi noe helt annet, da heter vi Wicked Gaming, vi var et spillbolag, men med tiden så har vi da successivt flyttet over til utbildningssektoren, den som vi da kaller, jeg tenker ordet Edtech jo så himla bredt. Vi velger å egentligen titte på digitale løsninger på K12-sektoren, det så vi har betraktet oss sjølve innom det her gigantiske segmentet som mange bare sier slentrianmessig Edtech. Vi et bolag nå som har begynt å hitte hjem, hatt en lang reise, vi har tyske dotterbolag som jobber egentligen med work for hire. Strategisk har vi velet å svidde over under en lengre tid til å bli et SaaS-bolag. Alle vet jo fordelene med å være et SaaS-bolag. Du får inn repetitive inntekter på månedlig basis, eller egentlig på daglig basis. Om jeg setter meg og titter i backenden til eksempel i en av våre programvarer, så er det jo faktisk sånn at den er repetitiv på daglig basis egentlig, og det bygger på prenumerasjonstjenester. Det er lettere å virke i et sånt miljø enn det miljøet vi har hatt tidligere, der det har vært veldig, veldig mye fokus på work for hire, altså regelrett konsultvirksomhet. Men det har ikke vært for jævlig, for det har hjulpet oss å bli mye, mye dyktigere for å ta fram produkter som faktisk hører hjemme i et SaaS-miljø. Denne omstruktureringen har jo vært medviten. Jeg tror at jeg er inne på åtminstone niende måneden der jeg har basunert ut at vi skal bli et SaaS-bolag. For ni måneder siden så begynte vi den reisen litt i det skjulte, for å slå over til å bli en SaaS-virksomhet. Men for å bli en SaaS-virksomhet, hva må vi gjøre? Jo, da må vi ha produkter som klarer den miljøen, og der har vi produkter i dag som klarer den miljøen. Neste spørsmål blir jo da fra bolagets side: i hvilken marknad hører vi hjemme best? Ja, sier vi, ja, den europeiske marknaden i all ære, men jeg skal gi et eksempel så at vi forstår skillnaden på hvor lite vi titter iblant og hvor stort det utenfor vår umiddelbare miljø. I Tyskland betaler tyske skoler for et produkt, for et utdanningsprodukt, de betaler i gjennomsnitt €3 per år per elev. Kan man jo alltids ha en oversikt omkring, jeg mener det selvfølgelig, har jeg 3 millioner tyske elever så det jo helt fantastisk, men du skal jo også lykkes med det. Du har jo 10 stykker, eller om det 8 eller 9 stater i et land, og hver sånn stat har et eget utdanningsdepartement, har eget skolesystem og så videre og så videre og så videre, men du får i snitt €3. Så man får ikke betalt og det er helvetes byråkrati. Nei, ja, du kommer knapt inn, så kommer vi til Sverige, så kommer vi til Sverige og så begynner vi å fundere, ja, hva er den offentlige skolen beredt å betale for sånne her tjenester? Vi er nede på så lave nivåer at det eneste som kan redde deg er en gigantisk volym, eller at du har eiere som er beredt å skyffle inn ikke bare 10 millioner, kanskje 20 millioner, 30 millioner i regelrett markedsføring for at du om fem år skal ha muligheten til å regne hjem de der pengene. Når vi gjorde matematikken, når vi innså at den europeiske marknaden kanskje ikke nødvendigvis behøver bli den viktigste for oss, for at vi må også tenke så her: Europa har 400 millioner mennesker av verden, men vi var så himla blinde for at vi alltid er så hjemmeblinde. Vi tenker at våre skoler er de beste i verden, vi tenker, jeg mener, faktum er i og for seg at Finland og Estland jo er blant de beste i verden, kanskje ikke Sverige og jeg tror ikke at Norge heller jo er så høypresterende, men det finnes andre land i verden som aspirerer, de vil bli best, de er beredt å betale for det. Så for ni måneder siden så tenkte vi at vet du hva, hvor er man beredt å satse på utdanning, ikke stramme opp budsjettet, ikke minske innsatsene for barnets utdanning, for barnets skole? Det er faktisk i GCC-regionen, der satser man uhyggelig penger på å forsterke utdanningssystemet, man vil være mye mer fremtredende, og man, om man satser, da er man beredt å betale. og GCC-regionen, hva, hva refererer du til da? Det er jo egentlig den arabiske halvøyen, man kan regne med da Forenede Arabiske Emirater, Saudi-Arabia, du har Qatar, Oman, etc., altså hele den, jeg kaller det for oljestatene da, det er vel det man kan si da, og der har man jo blitt, der har man jo blitt uhørt bevisste om hvor viktig skolen er. Om du går ned til Dubai i dag, du kan, det kjennes ut som at du går til New York mange ganger, foruten at det er mye friskere, mye renere, mye mer velskjøttet og bedre infrastruktur, etc., etc., etc., pluss at man da også har en veldig tydelig utdanningsstrategi, man vil bli bare best, og da vil man ta inn det beste, og da er man ikke like prisfølsomme, man er ikke det. Ikke mye sosialisme, denne her? Nei, det tror jeg ikke. Jeg måtte bare, det var en smashball. Så rart, vel. Nei, men der har man en annen drivkraft, og der har du foreldre som oftest er veldig interessert og måneom å følge opp og forsterker barnets formeninger, og det er ikke feil, mens vi i Europa fokuserer på at det rekker budsjettet til. Altså vi spenderer, om du ser i utdanningsdebatten i Sverige eller Skandinavia, hva er det vi snakker om? Vi snakker om budsjettet, vi snakker jo ikke om innholdet i det, og her er forskjellen. Jeg kom til Dubai for å treffe visedirektøren for Rakbank, som da er ytterst ansvarlig for hele deres skolesegment, som har 300 000 foreldre knyttet til deres utdanningsplattform som heter Skiply, og som om ikke det var nok, så har de 65% av alle skoler i hele Forente Arabemirater knyttet til deres plattform, 65%. Det bor 18,5 millioner mennesker i UAE i dag, altså Forente Arabemirater, det er jo hele Skandinavien, men vet du hva forskjellen er? De vil betale for tjenestene deres. Absolutt. Midtlivspris, midtlivspris, det $99 per måned, men i Europa skal jeg få €3 per år? Nei, det, det Så da jo spørsmålet, hvem oppskatter hva, hvem satser på hva, vi snakker budsjett, budsjettnedskjæringer. Der borte satser man stenhardt på, jeg kan ta flere eksempler. Vi snakket, jeg møtte jo, hva heter det, New Academy School, deres ledning. Vet du hva vi snakket om? De stilte spørsmål til oss om hvordan skolesystemet i Sverige, og i Skandinavia rent generelt. Jeg forsøkte å forklare at Sverige har et system, Finland har et annet system, Norge har et annet, og Danmark har et fjerde, og så har vi da Baltikum også da. Det de snakket, de gikk jo så langt at de snakket om mat, en sånn enkel greie. Man tenker at kosten i skolen så viktig for barnets konsentrasjon, at det ligger altså en enorm innsats der. Så sier de så her, og det her ganske interessant, for at det her hva jeg alltid har hevdet, jeg har alltid sagt det her. Det derfor det kjennes som at når jeg kom til Dubai, da var det som at jeg snakket med likesinnede, som har fattet, som har fattet hva det egentlig er vårt oppdrag der borte. Da spurte jeg, det tenkt at dere skal ta over med digitale plattformer der vi på noe sett skulle bli av med papir og penna, der barnets motorikk skal utvikles med en iPad, eksempelvis, eller skjermen. Nei, sa jeg, jeg var ganske iskald på den punkten. Jeg har aldri hevdet at vi skal substituere den befintlige skolen, vi tenker ikke, vår oppgave ikke å avhumanisere læringen. Da nikker de på hodet, ja, vi holder med deg. Derimot sa jeg, vi tenker bli komplementet som forsterker barnets formening å repetere. Den repetitive innlæringen innom matematikken jo uhørt sentral. Jeg kan ta et eksempel. Da sa de så her, kan du eksemplifisere for oss? Da satt jo da emnesansvarig matematikk der inne, det satt rektoren, administrativ sjef, etc., etc., hele ledningen da. Det her en Skiply-skole, de ansluttet til Skiply. Da sier de så her, kan du eksemplifisere for oss når dere kjenner at 10 Monkeys da, som vår produkt, klyver inn i et barns læring? Ja, sa jeg, det skal jeg forklare, for jeg kan altså si at det mine barn, jeg har en 11-åring, jeg har en 7-åring, jeg har en 5-åring. Jeg vet eksakt når 10 Monkeys gjør rettvis i en liten del av utbildningen, det når læreren har forklart hvordan vi regner ut for eksempel 11 pluss 12. Erik, jeg tror du skurrer litt hos deg akkurat nå, Espen, hører du han? Jeg hører Erik og ser Erik veldig godt, så da tror jeg det du, Markus. Ok, ja, da ok, ja fint. Ja, nei, jeg får det veldig, det ingen skurr her hos meg, jeg får deg inn, så da tror jeg resten, altså de som ser på, at det veldig bra. Ja. Ok, da skal vi fortsette. Ja, ja, ja, ja, ja. Og da så sa jeg så her, vi har en lærer, han, hun eller han kommer å forklare hvordan vi håndterer 11 pluss 12, hvordan vi stiller opp, og så videre. Når barnet har absorbert den informasjonen, da er det jo uhørt viktig at den repeterer. Eller hva, da kan du velge, legge ut en stensil, og at de sitter, hvilket er veldig bra, initialt. Men skal du ha en veldig mye repetisjon, da klyver vi inn. Da klyver vi inn, hva vi gjør, det at vi forsterker det læreren vil lære ut hos barnet. Ok, så læreren kan påvirke hvilke deler av Skiply de ønsker å forsterke hos barnet? Ja, men altså hos 10 Monkeys, ja, de kan velge, for vi har jo det som er så fantastisk med vårt produkt, vi har jo to ulike plattformer i ett, og det er mange som ikke har fattet det, vi har et lærerinnlogg. Ja. Lærerinnlogget, det jo der den læreren skaper det virtuelle klasserommet. Har du 25 elever, skaper du 25 elever, du deler ut oppgifter, barnet får repetere etter at du har gått gjennom et visst moment. Samtidig så har vi foreldreinnlogget også, for det jo nemlig så her, når foreldrene spør, og barnet kommer hjem, "hva har du trent i dag?" "Jo, men vi har kjørt det her og det her og det her nå da." Da kan lærerne selv med sitt abonnement, som ligger utenfor skolelisensen. Vi må ikke glemme bort at det to ulike lisenser her: skolelisensen, selvfølgelig dyrere, den mer analytisk, den kan dele ut lekser, dele ut oppgaver innom rammen for klassen. Men så kan jo da foreldrene som vil at barnet skal lære seg mer, kan jo da kjøpe på en foreldreinnlogg. Ja. Og da kan barnet fortsette å repetere, også hjemme, og de jo såpass nærlike, så at om du vet hva barnet har trent i skolen i dag, da kan du se til at de oppgavene dukker opp hjemme også. Ja. Men foreldrene i Dubai og i Emiratene da, de er mer opptatt av barnets læring. Absolutt. At man skal, ja, spise det, og hvis det virker middel, så de villige til å betale for det, punktum. Absolutt, men skulle ikke dere ville gjøre det? Vil ikke dere at deres barn skal bli bedre? Ja. Men vi forliter jo oss på vårt system i dag der vi snakker budsjettnedskjæringer, der snakker man jo om satsninger, det er jo ikke riktig. I Norge så vil vi at barna skal bli bedre, men ikke noe bedre enn de andre. Nei, for der har de en annen attitude. Det var faktisk et spørsmål vi fikk: kan vi diversifisere eller differensiere? Ja, sa vi, det klart vi kan, for det jo læreren som bestemmer. Om det nå viser seg at du har en talent, da fortsetter du å mate den talenten med de oppgavene, for læreren kan bygge den miljøet og styre hva det respektive barn skal gjøre. Så om du har da x antall barn som veldig drivne i matematikk og tenker at det fantastisk, kan du forsterke den. Det sånn at du har barn som trenger litt ekstra hjelp, da kan man styre fra lærerens side, og også foreldrene kan da jobbe med det på hjemmefronten. Så det, du har alldeles rett, men der borte har man ikke den synen. Man tenker ikke at det viktig at alle skal være like dårlige eller alle skal være like bra. Alle barn individer som skal få en sjanse til å utvikle seg i sin takt. Ja, og det er ikke i Norge da, altså i Norge så, altså mine barn er helt average på det meste. Hun er veldig god i matematikk, kanskje litt dårligere å lese, mens min yngste, hun sånn, hun trenger oppfølging mens hun. Det er det samme sak i Sverige, det samme sak i Sverige. Forlåt at jeg sier det, men det er jo sånn at man må også kunne få diversifiserte produkter som kan tilby dette også. Jeg tenker, altså nå begynner jeg å snakke svensk, men da skal jeg ikke. Jeg tenker jo at hvis det skal være likt for alle da, altså sånn det er i Norge i dag og sannsynligvis i Sverige, så er skolen ok pluss, det er ok, men det er ikke mer enn det, sant. Så det er dessverre litt sånn at ok, har man ressurssterke foreldre som bruker tid med barna sine og ikke minst har tid med sine barn, det kan spille en stor rolle. Men om man tenker sosialistisk så er jo det helt feil også, sant. Hvis man virkelig skulle ha sagt at det er likt for alle, så burde jo skolene blitt løftet opp på et helt annet nivå, sant, sånn at alle får like sjanser. For det er ikke sånn i Norge i dag, sant. Man har ressurssvake barn, man har ressurssterke barn, og så har man de fleste midt i mellom, sant. Men jeg tenker jo at i Norge så er det forholdsvis bra, men jeg tror det vi sliter med i Norge, det er at det er veldig mye uro i skolen. Altså det er mye vold, det er mye uønsket atferd, det blir ikke fokus på læring, sant. Det blir fokus på bare å sørge for å ikke få en bossbøtte i hodet i løpet av dagen. Vi lider av de samme problemene det du beskriver i Norge. Det er jo brødreland og søsterland, man kan kalle det for. Vi lider jo av samme problem, så det er jo et skandinavisk problem liksom. Ja, altså, jeg bor jo i Bergen, sant, som på Vestlandet. Det er nok, jeg føler det litt bedre her, men i Oslo så er det blitt, altså det er noen Oslo-skoler, så det er sånn at det er farlig for politiet å reise inn der liksom. Ja, og hva gjør man da? Jo, da snakker vi budsjettnedskjæringer, budsjettoppkravninger, mens i Dubai snakker man hvordan kan vi satse mer? Ja. No. Altså, det finnes en attityde og en innstilling til utdanning som jeg tenker er veldig ulik. Det merket jeg ganske fort når vi var der, når vi møtte for eksempel ledningen for New Academy School. Det er en ganske liten skolegruppe der da, de har tre skoler, kanskje 3,600 elever og så videre. Og jeg mener, deres tilnærming til utdanning, altså de stress-tester jo produktet også. Jeg mener, det er jo sånn at lærerne må kjenne seg bekvemme med at produktet virkelig kan klare det som de selv forventer seg at den skal klare. Jeg mener, det var et spørsmål som vi fikk som var faktisk ganske smart, eller de har jo tenkt på dette: hvordan digitale plattformer også kan stoppe fusk. For du vil jo at barnet skal lære seg, eller hva, og i De Forente Arabiske Emirater så har de jo et problem. De beskrev det for oss da, og sa at, ja, vi har jo et problem, sier de. Altså ok, og hva er det for et problem da? Jo, ser du, vi sender hjem en lekse med barnet, vi vet jo ikke om det er foreldrene som har gjort det eller om det er barnet som har gjort det, eller om det er nannyen da, eller om det er leksehjelpen da eller hva det nå er. Det er et problem for dem. Ja. Hvordan skal de håndtere det? Ja, da sa jeg sånn, jo, men jeg har vel prøvd og så videre. Ja, det har vi jo, men da er det for sent mange ganger. Du kan ha gått gjennom et helt kapittel for at så, og da ligger jo eleven allerede bak på den da. Ja. Sånn at, ja. Kan du berette litt mer om produktet deres, og også litt sånn konkurransesituasjon i Norge? Vi hadde jo Kahoot som var på et veldig boom, og så avtok det litt, og så ble jo det tatt av. Bare gi litt, hvor - du sa jo EdTech kanskje litt for bredt, men hvor, hva deres på en måte unique value proposition er. Ja, men se på 10 Monkeys, ok, den metodikken som Lisen Hegblom, du kanskje ikke vet hvem det er, men hun er professor i matematisk didaktikk for barn, hun er liksom top notch, alle skoler i hele Skandinavia bruker hennes metodikk, hun og hennes metodikk har vært med å bygge hele 10 Monkeys. I Finland har man brukt denne her i ti år, i Estland, jeg mener, jeg har jo fortsatt forespørsler, jeg får jo, det din Pineer Car som sier. Nye skoler i Finland som skal da klyve på produktet da. Sånn at produktet som så bygger på en vitenskapelig plattform, det finnes en tanke bakom den, og dette er uhørt sentralt, hadde jeg ikke hatt det, hadde ikke engang Forenede Arabemirater tittet på meg, jeg skjønner det ikke. De gjør ikke det, de vil vite produkten utbygd på et vitenskapelig sett. Mange plattformer der ute ikke det, men vi det, 10 Monkeys det, det en stempel. Uten den hadde jeg ikke engang kommet inn, det nummer én, to, produkten jo også oppbygd. Forlåt, jeg fortsatt litt krasselig, jeg har vært syk i nesten 20 dager før jeg dro til Dubai. Jeg hadde fått sånn her lungesekkinflammasjon, så jeg holder på å rete meg litt. Uff, uff. I alle fall, så det man kan se her jo at vi tilbyr jo ikke bare foreldre, vi tilbyr faktisk også skoler, i og med at vi har to ulike innloggingssystem, lærerens innlogging eller klasseinnlogging som jeg kaller det for. Det et analyseverktøy til store deler, der læreren kan følge utviklingen på respektive barn, man kan se hvilke deler det barnet halker etter, hva må man hjelpe til med litt til da, sånn at vi har et særskilt skole- eller klasseelement. I produktet så har vi foreldreelementet, ok, det to ulike, der det jo selvfølgelig at det ett barn, det foreldren, og der kan man jobbe med samme produkt, altså samme, samme så å si, sifferkombinasjoner om man så ønsker da, eller matematiske spørsmål som man gjør da i klasserommet, men selvfølgelig ikke et analyseverktøy. Du kan bare se barnets egne utvikling, mens læreren i sitt innlogg har et annet verktøy da, kan dele ut lekser, kan dele ut i klassen sin enhet, så der har vi da produktet hvordan den oppbygd, og det to ulike inntektskilder her, og dette veldig viktig å forstå. Når jeg sa at mitt livspris var $99 i Forente Arabemirater, ja, til foreldrene. Det til foreldrene, det $99, da det sånn at når jeg da legger ut også produkten da så å si gjenstående skoler, da det en forhandling med respektive skolekonsern. For da kjøper de jo inn, kanskje om vi sier sånn at de har 1000 elever i målgruppen, da det kanskje 1000 lisenser de skal kjøpe av meg i ett brett. Da stiller jeg spørsmålet, hvor mange klasser? Da kanskje de sier sånn, ja, det 50 klasser, og sier at de har 20 hver, bare gjør det lett for oss. Da det sånn at lærerinnlogget har jo en prislapp for et analyseverktøy, og hvert barn har en prislapp, så at jeg får inn lisenspenger på det benet av min plattform, og jeg får det av foreldrene, så at jeg har to inntekter på 10 Monkeys, hvilket gjør at den blir veldig bred. Mange utdanningsprodukter der ute, de har ikke det, jeg har det, så der får man, der forstår man jo også den økonomiske kapasiteten her, at jeg kan selge mitt innhold i prinsipp to ganger. Men ok, hva avtalen som inngått nå, Erik, hva betyr dette for selskapet ditt, sånn hvis vi går rett på saker da, hva betyr, hvor vi? Nei, men man skal jo være litt forsiktig med å si fremover, men jeg pleier å si sånn at om man bruker seg ut av generelle markedstermer, sånt som man kan få frem gjennom gjennomsnitt og hvordan ser det ut der ute. Jeg har 300.000 foreldre, jeg begynner der, vi begynner på foreldresiden. Det harde avtalet, det sterke samarbeidet vi har med Skipley just nå da, som har 300.000 foreldre knyttet. Da kan man si sånn at 3% pleier man å si, det en lav konverteringsgrad. Det en lav konverteringsgrad, 5% pleier man å si medianen, 5-6% noe sted, 8%, da har du en høy konverteringsgrad da. Så begynner man å gjøre ekvasjonen her. Jeg vet jo at det sitter jo folk der ute og regner på diverse forum, hei og hå, hit og dit, og hva innebærer dette i økonomiske termer. Ja, om vi da tenker oss et scenario på 5% som medium, så vet jo jeg hva Skipley vil, det noe annet, men vi sier 5% av 300.000. Mennesker da da, eller foreldre, hva blir det? Ja, det. Kom igjen nå, killer. 15. 17. Ja. Ja. Måtte jeg tenke. Ja, det var bra, så du behøver ikke bruke 10 Monkeys nå. No, no, no. Jeg sender en lisens til dere, vi må trene litt deres. Ja, men jeg må prøve den ut, jeg må prøve den ut, ok, men 15,000, 15,000. 15,000 i ansikt, da det 15,000 foreldre da som skal betale livspriset $99. Det ikke sikkert at det blir $99, det kan bli $69 om de kjøper det ett år i støtet eller et halvår i støtet. Det beror litt på hvordan Skipley velger å gå videre. Om vi leker nå at det $99 da da, da tenker vi oss at det 15,000, $99. Vi vet at den ikke riktig 10, men vi gjør det enkelt for oss, ja. Da begynner vi å gjøre matematikken her til sammen da da, vi leker til $1,000. Nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå, nå. Nei, det sant? Så da gjør vi matematikken, da tenker vi oss her 15 000 foreldre som betaler 1000 kroner i måneden, hva blir det da? Det blir 15 millioner. Hvis du tar dollar, ja, det 15 millioner i måneden. Svenske kroner da da. Svenske kroner, gross revenue, sånn, men ok, la oss si konservativt da at det blir 10 da. For eksempel, 10. Ja, men det 120 millioner årlig der. Ja, ja. I recurring revenue. Ja, presist, og det på månedlig basis, men det jeg får jo ikke alle penger, det forstår dere jo selv, det har jeg forklart siden tidligere også, jeg får ikke alle penger, for vi har ett samarbeidspartner der nede, som da jobber operativt der med at, ja, se til at alt underholdes, vi jo da oppholdsmakere, av NOK 10 millioner får vi NOK 2,5 millioner i måneden. Men da vi. Og det koster meg 300 000 da, i så fall, om jeg får den volymen at underholde den. Ja, men dette er jo software as a service, utviklingskostnaden tatt i hovedsak. Ja, du må ha, du må ha supporten og det litt annet som må, ja, og så kan det være teknisk så å si, så at man må ha en support, for vi har forpliktet oss til å skjøte det tekniske. Vi skjøter ingenting med markedsføringen, det bare Skipley som skjøter den, de har sitt system, de sterke, de har ressurser, men Skipley som rackbank. Ja, ja. Sånn at man må også forstå hva det egentlig skjer her da. Og de skjøter all markedsføring, vi behøver ikke legge en eneste krone på markedsføringspengene, vi skal se til at de får da, ja, materiale for å kunne markedsføre, men det er noe helt annet. Ok, men ok, ikke dere mellom 25 og 30 millioner svensker da, på et konservativt estimat? Det var ja. Hva markedsverdien i dag, hos dere? På vårt bolag? Ja, ja. Jeg synes vi undervurderer det faktisk, men det kan jeg, man kan ikke få lov til å si sånt her. Nei, det har du ikke lov å si du. Ja, jeg synes det, altså jeg synes vi er helt fantastiske, og jeg synes at vi er skikkelig dyktige, fremfor alt nå når vi skal over til at vi er et rasebolag, men hva kan vi ha, 45 millioner svensker kanskje, 40, 45, og så videre. Hvor kan man handle aksjene, så det noe i Tyskland eller det noe annet? Nej, nej, nej, nej, i Sverige. Ja, så. På svenska börsen. Edutech, Edutech. Ja. Ja, altså det som mange små selskap har slitt med, Erik, det er jo likviditet, og det ser vi også hos dere, og dere er jo ikke alene, det er mange dyktige og gode selskaper som rett og slett har, ja, har slitt med handel i aksjen, sant, det har dere også slitt med, og det er dessverre litt sånn at i urolige tider, med høye renter, så faller ofte small cap. Det som vi ser, og det er sikkert, altså det man sliter med er jo å nå ut til aksjonærer og potensielle partnere og andre ting, sant, men når forventer du at salgsarbeidet kommer oppe og går, og hva betyr den avtalen? Februar, i begynnelsen av februar så skal de begynne, og da skal alt være helt klart, og de skal påbegynne markedsføringskampanjer, etc. Men stemmer det at dere har en egen, altså dere får jo ikke alle pengene, men det noen der nede som vil gjøre salgsarbeidet for dere? Det du mener, altså vi har en samarbeidspartner der nede, om det det du mener, og da skjøter Skipley, skjøter all markedsføring, vi skjøter all teknikk og hele den biten, så det jo sånn at har vi ikke en samarbeidspartner der nede, så får vi ikke gjøre affære med dem. Nei, sånn at, men. Da må jeg åpne et bolag der nede, og det er liksom ingen lett reise for et så lite bolag som vi. Men utgiftene til markedsføring og salg, det til partnerne. Ja, sånn at. Så dere slipper det. Ja, ja, ja, ja, jeg vil ikke tenke på det, og det klart, det alltid kult å ha rackbank som skjøter den kostnaden. Ja, ja, ja. Men samtidig så tar jo de også, de tar jo også da, hva heter det, ganske stor del av liksom inntektene, men det fint med tanke på at vi vet hva markedsføring der nede koster, sånn at. Ja, men altså, betyr det noe egentlig? Nei, altså så lenge dere får recurring revenue. No worries. Og kan skalere dette produktet og få nye lisenspartnere i andre land, så jo det helt fint dette. Ja. Ja. Sånn at vi er veldig fornøyde, og så vet jeg jo også en annen ting som, det var jo, man må jo følge liksom det som skjer der nede for at man skal liksom kanskje forstå litt hvor vi er på vei. Da jeg var der nede, så møtte vi jo Skipleys ledning selvfølgelig, og dagen etter så ble det klart med Qatar og Saudi-Arabia, så Skipley skal ut der også. Ja. De skal inn i hele GCC, ja, det var litt heftig faktisk. Jeg fikk et meddelende der fra Abdallah, vice-vedet, han sa det, liksom det klart her nå, så jævla skjønt. Men da det vel bedre å flytte ned dit enn å være bare i Sverige og Norge, for man har ikke fått solgt noe til Skoleverket uansett. Altså, ja, men som sagt igjen, vi er et lite bolag jevnlig med mange bolag som finnes der ute. Vi har, om jeg sier sånn her, skulle jeg ha en institusjonell eier i mitt bolag, en institusjonell, det er ikke mange som får det, men om jeg hadde en institusjonell eier eller en sterk privat investor, så hadde dette tatt fart mye fortere, mye fortere. For det er sånn at matematikken, det kan vi alle gjøre, at bare få sjansen til å kalle seg for partner med Rackbank, Skipley, hvor mange får gjøre det? Nei, det. Hvor mange i Sverige får bli partner med SEB? Du får, du blir partner med en stor bank. Men har disse nyhetene her, Erik, de blitt omtalt i Dagens Industri, noe sånt? Nei, ingen som med det, de jo opptatt med å rapportere liksom hvor mye våpen vi sender videre noen andre steder, og litt annet. Ja, men det jo det jeg savner også i Sverige, sant, man har de store nyhetsbyråene, sant, og så har man de små, men der må man betale mye penger for å bli omtalt, og så det en sånn, dette jo en kjempestor nyhet for dere som ikke blitt fanget opp av svensk media, og ikke av norsk media heller, så det var derfor du ringte meg her i går, eller forrige uke, og sa: «Espen, nå går det bra her.» Jeg har ikke kjøpt aksjer i Edutech, jeg eide litt i fjor, men jeg har ikke gjort det i år. Men man må jo bli litt oppgitt, altså fortvilet da, når det så store ting som skjer fra lille Sverige, og så det ingen som fanger det opp i pressen. Jeg skal ta et eksempel, Espen, jeg skal fortelle deg hvordan det har gått til, og hvor lang tid det har tatt, ni måneder har vi forhandlet. Ja. I ni måneder har dette tatt. Vi har altså da blitt, altså de har jo testet, kjørt, testet. De har testet oss, hvem vi, hva gjør vi? De har jo testet oss som personer. Jeg mener, jeg blir jo screenet som, hva heter det, VD for dette bolaget, og så screener de jo produktet. Hadde ikke de sagt dette til meg at du vil ha produktet? Jeg har ikke hatt det. Men det er en grundig prosess, det er en due diligence-prosess som har vært her, ja. Og så har vi jo, nå skal jeg være riktig ærlig og si det, jeg har jo satset ressurser for å kunne konvertere det tekniske så at det passer inn i deres modell. Ja. Og det der jo mange som ikke, da tror jeg at folk der ute forstår ikke kompleksiteten i dette, vi skal altså da koble oss opp mot en bank. Ja. Det så, det sånn at, å nei, men det vil jeg bare gjøre. Ja. Jeg vet jeg hadde, det var liksom en eier som fortalte meg det der, det der løser man jo veldig fort. Ja, sa jeg, ja, men ring SEB og spør om det går å gjøre det fort. Ja. Ring Nordea også, altså det liksom sånn at prosessen den lang, men du vel der inne? Jeg gikk ut på LinkedIn, jeg gikk ut på LinkedIn, jeg var veldig fornøyd med det møtet vi hadde med Skipley, jeg var veldig fornøyd. Vi hadde et fantastisk møte, vi gikk gjennom alting, de forklarte liksom roadmapen, hele den biten, vi alle ute på LinkedIn, vet du hva som var det første som kommenterte det, det var vice-veden for Skipley, altså for, han vice-veden hos rackbank, men han da ytterst ansvarig for Skipley, det det første han sier. Ja, ja. At han ser frem mot vårt partnerskap. Ja, ja, ja, de har gjort due diligence-prosess, de fornøyd, de klare, sant, men Erik, en ting som du må gjøre noe med, det jo, og jeg vet det vanskelig, men hvis jeg hadde vært rik da, og du hadde sagt til meg, du, vi tar selskapet av børs i Sverige fordi markedet her ødelagt, de. Jeg hadde gjort det i morgen, jeg hadde hatt de pengene, jeg hadde gjort det i morgen, i hvert fall med dette her. Og så går vi på børs i Abu Dhabi. Den hadde vært snygg. Ja, ja. Du tar, ja, jeg hadde jo det, og ja, men dette jo ikke tull. Det kan godt være at du får en telefon etter denne sendingen, men poenget at om du kan vise til $30 millioner, eller si $3 millioner i recurring revenue på dette produktet her, og du får det i gang, så det bare å ta det av børs, og så ta en re-IPO om et år. Børsverdi $400-500 millioner da. Ja, det tror jeg vi verdsettes helt annerledes, for der verdsetter man jo utdanning mye høyere. Men da skaper man verdi, og det er jo dette private equity gjør hele veien, sant. Ja, Espen, jeg fikk et spørsmål av dem. Har dere bare ett produkt? Nei, sa jeg. Ja. Jeg sa jeg har flere, jeg sa hva vil du ha av meg? Ja. Har dere mange, har dere flere? Ja, jo, men Ten Monkeys jo liksom den første vi snakker om, har dere flere? Ja, sa jeg, absolutt. Jeg sa tenk det, sa jeg, om jeg hjelper dere i skolene. Jeg hadde en sånn diskusjon med ledningen for, hva heter det, New Academy School. Jeg sa tenk om jeg hjelper dere å screene av om barna deres lider av dyskalkuli. Tenk hva jeg gjør det, hæ, har dere en sånn? Ja, sa jeg, men vi kan begynne med Ten Monkeys, sa jeg, la oss begynne der, og så ser vi hva vi kan addere. En partner får addere, det forskjellen, der borte det forskjell mellom partner og vendor, det to ulike begrep der borte. Å være en leverandør til en plattform, det ikke det samme som å være en partner. No. Du får ikke samme kjærlighet. Nei, det er spennende tider, men Erik, du må jo seriøst vurdere å ta, altså ta selskap av, altså kanskje ikke av børs, men i samråd med aksjonærene dine, og så ikke kjøpe det av, men altså bare avnotere, jobbe stenhardt ett år, og renotere på en valuation $25 til $50 millioner, altså dine aksjonærer vil jo bli veldig glade for det. Ja, jeg også. Du vet, jeg er jo fjerde- og femte største eier i Desert Control. Det samme burde jo vært gjort der for lenge siden. Det selskapet skal jo ikke være på Oslo Børs, det er jo totalt håpløst. Det er en teknologi, LNC, som er jo fantastisk. Man sparer 50% vann, 30 til 50% vann. Saudi-Arabia har begynt å bruke dette og er i ferd med å gjøre det i big scale. Så sitter børsverdien på NOK 250 millioner, altså det er så tull, vet du. Ja, altså det ja. Og det litt sånn, det det samme med dere også, sant. Ja, det samme med dere også. Nå når vi begynner å komme rundt dette og jobbe veldig hardt med å ta bort de elementene som kanskje tynger oss, og vil komme rundt her nå og bli et riktig SaaS-bolag, da er det ikke så lett for mange å forstå det. Det er kanskje tid for dem å begynne å forstå det da. Ja, men jeg tror problemet, Erik, at small cap-markedet i Sverige har kanskje litt dårlig rykte på seg. Det har vært mye pump and dumps, det har vært folk skeptiske til det nå, sant. Jeg tror dere har alt å tjene på å forlate svenske børsen, få en renotering i Abu Dhabi, en ny, altså gjøre noe der, da vil investorene også komme nå, sant. Ja, ja, men det er jo ikke en umulig tanke, men den bygger på at det finnes en eierinteresse for å ville gjøre det også. Ja. Hur tror du att folk kommer reagera om det visar sig att jag når mediannivån, kommer de vakna till liv? Ja, for det er jo en sleeping bear retail-marked i Sverige, når rentene nå begynner å falle. Det ja, jeg tror det kan bli veldig bra, men Erik, du har en veldig kjent aksjonær, har vi lov å snakke om ham eller ikke? Hvilken av dem vil du prate om, tenkte jeg å si. Han gikk råt. Det er vanskelig å snakke, han gikk rett i veggen. Nei, men altså, det er litt kjedelig å prate om meg. Jeg bruker alltid å unnvike, jeg vet man får så mange spørsmål, bare å, men du har det der som eier, den der som eier, og jeg mener. Men har du lov å, har du lov å berette det? Altså, helst. Det offentlig informasjon? Jo, jeg vet, men da får folk lete opp det selv. Jeg tenker det så, du vet, jeg vet hva du mener, men la folk få, ja, la folk få lete opp det, sniffe opp det selv, du vet. Jeg vil ikke sitte her, jeg vil jo berette hva vi har gjort, hva vi tenker å gjøre, og så må folk liksom forstå selv. Forstår de ikke det, da vil de ikke gjøre det. Forstår de det, da kommer de til å hake på. Ja, men vi kan gi et hint, vi kan gi et hint, kan vi gi et hint? Du får gjøre det. Han gikk rett i veggen. Nei, men. Altså. Men Erik, jeg tror nesten at vi tenker at vi får en ny gjest inn klokken 10 nå. Ja, ok. Men kan vi ta en ny call, kanskje i mars, februar, mars, for det de kommer i gang med salgsarbeidet, og jeg skal faktisk reise ned til Dubai nå om 10 dager, så blir det en liten uke, og så skal jeg en tur til Riyadh i tillegg. Skal du dit og se flere steder på affærer? Nei, det angår, ja. Se til om du behøver kontakter, det som en fordel, man har lært å kjenne fantastisk mye folk der nede. Jeg skal være en to-tre dager i Dubai, tror jeg, så jeg ringer deg en av dagene, og så vil jeg prøve appen til min datter også. Det tror jeg du skal gjøre. Ja, det må jeg. Jeg kan sende en link, eller vi sender en lisens til, får vi se. Ja. Hvor gammel er hun? Nei, jeg har en på 7 og en på 11. Perfekt. Ja, så må vi prøve det. Min femåring holder på med toårens matematikk nå. Kult, kult, kult, kult. Men så lenge det er trivielt og gøy for barna, og gjøre det, sant. Nå beklager jeg at jeg legger om til svensk, det er gammel yrkesskade, men det er mye svenskere i politiet i Norge, vet du, det er mye svenske kjøttinger. Ja, sorry. Nei, det var herlig snakk, killer. Det er herlig, Erik, tusen takk for at du kom. Takk for hjelpen, takk for det. Lykke til, sant, så snakkes vi, Erik. Vi kjemper på, vi kjemper på, så det. Ha det godt, Erik. Ha det da. Ha det godt. Hei da, hei da, hei da. Ja, da skal vi prøve å ta en transisjon fra, der trykket jeg på dobbelt, altså det ble rett på, da sier vi god morgen til Ove Ingemann Waltersø, så skal vi gjøre en transisjon fra business til politikk her, selv om du jo en som ville hatt mer business-tenkning i politikken generelt, og kanskje skolepolitikken også, selv om det kanskje ikke det det har vært snakket mest om i det du har vært i media, men god morgen til deg i første omgang. Takk. God morgen, god morgen. God morgen, Espen. Det som var litt foranledningen her sånn konkret, det kan vi vel si at, så kan vi jo komme mer inn på andre ting, at Mimir Kristianson i Rødt har jo skrevet en kronikk i Nettavisen, hvor hans tittel "Oppsiktsvekkende helomvending, hvem styrer Vara og Listhaug", og litt sånn av temaet her vel at man, eller han mener, og du har vel langt på vei støttet deg til han, at FrP har blitt overtatt av First House, det sånn å forstå? Ja, var det vi som var først ute med den kritikken da vi på i media, men veldig bra at både Mimir og flere andre, så at de støtter opp og viser at de står for det. At de kan sikkert si mye rart om Rødt, og jeg vil tro at en god del av de, både lytterne deres og sånt, de kanskje ikke akkurat har Rødt som sitt favorittlag, hvis du bruker den terminologien. Men akkurat energipolitikken til Rødt, den støtter jeg omtrent fullt ut, ikke 100%, men fullt ut. Det som litt sånn bakenforliggende her i akkurat den saken her, det at på Melkøya i oppe i Hammerfest, så har FrP gjennom hele valgkampen kjørt en, synes jeg, en veldig god tilnærming til hvordan man kan for eksempel elektrifisere Melkøya, og da via gasskraftverk der oppe, og kanskje med karbonfangst på gasskraftverket også, hvis det betyr veldig, veldig mye. Men i hvert fall så gjør man nå helomvending etter valget, og det mener jeg ganske oppsiktsvekkende. Jeg håper at FrP-velgerne virkelig tar det innover seg og ser at, sånn som jeg skrev da, og da Espen reagerte, det var vel at jeg synes det oppsiktsvekkende å se at FrP snur nå på samme måten som både Høyre og Arbeiderpartiet har egentlig gått fra løftene sine da fra valget. Men det er jo ingen tvil om, Ove, at det som litt av kritikken her, sant, altså vi alle vet hvilken rolle disse kommunikasjonsbyråene har i dagens samfunn, og uttrykket svingdør via kommunikasjonsbyrå tilbake i politikken, altså det er jo ikke lenge siden Vara gikk til First House, det var vel, det ble jo et mageplask for ham personlig med det som skjedde privat, altså nå skal vi ikke dra for mye privat inn her, men det var jo en skandale så han ble rammet av, og han gikk til First House inn en tid etter det, og så nå tilbake igjen, og så dette vet du mye mer enn meg, Ove, og det liksom, hva gjør egentlig First House? Kan du snakke litt om det? Vi vet jo, jeg og Markus vet jo litt hva det går i, men våre lyttere kan det kanskje ikke så godt. Har du lyst til å snakke litt om det først? Ja, nå er ikke jeg noe sånn ekspert på First House og hva de driver med, for det jeg registrerer da, det er jo at særlig FrP, skal ikke være dette her være et program mot FrP i dag, liksom, men særlig FrP har jo en litt, vil jeg si, en litt broket kobling mot First House. Vi har jo Tor Mikkel Wara som vi snakker om, og han har jo faktisk ikke bare brukt en tid i First House, han har jo vært i First House tidligere også, han har faktisk brukt store deler av livet sitt, i hvert fall sin yrkeskarriere, så han har brukt i å være med på å bygge opp First House. Og da når, det jeg reagerer på jo at Marius som Marius Nilsen, som var talsperson for FrP før valget, ble plutselig fjernet. Vi har aldri fått noen forklaring på hvorfor det. Han hadde jo disse, han gikk jo hardt ut, eller hardt og hardt, i hvert fall var veldig klar og tydelig på hva som skulle være FrPs politikk, og så plutselig så skjer det en helomvending her, hvor Tor Mikkel Vara plutselig kommer tilbake igjen og blir partiets talsperson. Vi vet jo alle at First House har jo drevet en veldig aktiv lobbyvirksomhet for vindkraftverket, også i sammen med han Tor Lien og disse her som også tidligere har vært i lobbyvirksomheten og overfor vindkraftverkene. Så FrP blir jo sett på ofte som en, altså vindkraftverkenes mor i Norge, og kraftkabelens far. Ja, for det var jo Søviknes i sin tid, Ove, var det ikke det? Helt riktig, helt riktig, det min nabo nesten. Ja, ja. Det liksom, og Acer, ikke sant, FrP har et sånn der fotavtrykk gjennom hele historien på strømprisskandalen, som jeg fortsatt kaller det, og grunnen til at jeg kaller det det fortsatt, det er jo for at næringslivet ennå ikke har fått tatt del i strømstøtten, og det igjen jo da indirekte, sånn at du og jeg må betale mer for varene våre. Vi lurer på alle sammen hvorfor må vi betale mer for et brød, ikke sant. I går så var strømprisen all time high på NOK 3,47 på enkelte steder. Har du bakeri i det området, så sier det seg selv at du kan ikke ta NOK 20 eller NOK 30 eller NOK 40 for et brød, det blir liksom, det blir helt urealistisk å gjøre det. Men tilbake igjen til First House, og når du da har, ikke sant, Tor Mikkel Vara, Sylvi Listhaug, som også kommer fra First House, fra den gangen som hun ble minister, og når du da vet at dagens sjef i First House Jon Georg Dale, også fra FrP, så begynner bildet å bli ganske, for meg i hvert fall ganske klart at FrPs kraftpolitikk, det styres i stor grad av lobbyister fra First House. Jeg kan ikke se noen annen kobling. Ja, og så er det jo ingen tvil om at det er mye høyre-folk i First House også, eller tidligere høyre-folk, og litt AP-folk også, så det er jo små miljøer her i Norge, det er vel det som er den største utfordringen, sant? Ja, visst det det, og det jo helt utrolig at man har lov til å ha lukkede klientlister, hemmelige lister og så videre, i et sånt lite land som Norge, hvor altså andre steder i verden så det jo helt transparent. Vi skjeller veldig mye ut på USA for tiden, men det jo helt transparent, men der borte det liksom, de har en litt annen tilnærming da, det skulle bare mangle, de må lene seg på lobbyvirksomheten, og der skulle det bare mangle at du ble bedt med på en middag der, for at du skal få høre om vindkraftverkenes fortreffeligheter, det helt normalt, det jo helt legitimt. I Norge så har vi en litt annen innfallsvinkel, føler jeg i hvert fall, og det at vi prøver å være så transparente som vi vil, men det vil vi ikke, så jeg synes det litt rart at ikke vi ikke kan få greie på det, hvem som kunde, det har så utrolig mye å si i forhold til det politiske, hvorfor snur et parti, for eksempel sånn som FrP her, det jo total helomvending, nå går de altså inn for å pepre hele vidda med vindkraftverk, altså det såkalte utstrakte armen på kraftløftet til FrP, fra Kristoffer Siversen i FrP. Jeg synes det merkelig at ikke folk oppdager dette her og ser det, og det ser jo ut på dagens målinger, så ser du jo FrP gikk jo opp til 27,1%, var det ikke det, ja, det var voldsomme målinger, så det har jo liksom ikke, det ser liksom ikke ut sånn, folk bryr seg heller da, det vel kanskje derfor man kan holde på sånn. Men spørsmålet mitt til deg, Ove, jo, altså media dum eller unnfallen? Altså, har ikke media fått det med seg, eller er de rett og slett sånn? De har fått det med seg, det har skjedd så mye, og det skjer så mye, og Trump-skandalene, de har jo mer enn nok med å skrive der borte, så det en tid man skal ut og snu, eller gjøre noe, så det faktisk den tiden her. Eller media for tett inne i på en måte det politiske kommunikasjonskomplekset? Ja, da der har du jo, du har jo et godt poeng der sånn, så tror jeg nok at de fleste mediahus er såpass redelige i Norge foreløpig, at de vil nå skrive om dette her, men jeg synes det rart at man ikke tar et skikkelig dypdykk på den skandalen her. Man hadde det dypdykket mot Arbeiderpartiet når de gikk fra sine løfter rett etter valget, det husker du sikkert, både ferger og dette med engangsutønaden og disse her tingene som de bare glatt gikk fra, som de visste. Poenget mitt her er at når FrP sier at jo, men prosjektet på Melkøya har gått så langt, ikke sant, det har gått med over 50%, herregud, dette visste vi alle sammen lenge før valget. Prosjektet var godt i gang lenge før valget, så det å prøve å lage seg noen sånne der dårlige unnskyldninger på at ja, men prosjektet har kommet for langt, og si det etter valget, det synes jeg veldig, veldig lite tillitelig. Jeg visste at prosjektet var over 50%, og det tror jeg de aller, aller andre også visste. Men FrP, det har jo vært et veldig markant skifte til å ha blitt et mye mer sånn, i takt med at det har blitt større på Stortinget, det har blitt et mye mer polert parti, og egentlig FrP har jo, hva skal man si, mer og mer blitt kapret av Høyre, eller tidligere Høyre-folk, som han som var Sylvi Listhaugs veskebærer inntil nylig, og Sylvi Listhaug har jo også fått en mye mer polert profil, sånn som i Arendal, hun går og prater rundt i Hermès-skjerf, og det en veldig sånn annen estetikk enn det det kanskje har vært da for folk flest. Ja, da, og det kommer jo, tror jeg da, det kommer jo litt sånn, vi blir jo kalt protestparti, ikke sant, når jeg startet Industri og Næringspartiet, INP, så ble vi kalt protestpartiet, og det blir vi også kalt nå i DNI, Det Norske Industripartiet, så blir vi kalt protestpartiet, og det har jo FrP alltid blitt kalt, men fortell meg da, fortell meg, hvilket parti har noen gang blitt dannet fordi at de synes at alt så forbanna bra? Alle partier har jo vært protestparti, og protestpartier, ikke sant. Så det der medieuttrykket, det der hersketeknikken, at protestpartiet skaper kaos. Jeg så en skribent i nettavisen her for litt siden, som omtalte Gyda Oddekalv og meg i DNI, så at vi var liksom et sånn et bilde på det kaoset vi skaper når vi kommer som protestpartier, ikke sant. Hva holdningen da, spør jeg, hva holdningen, hva liksom, skal det bare eksistere de partiene som fra før, og hvem skal bestemme hvilke partier som skal eksistere, vi liksom da protestpartier? Når FrP da blir så store som det de nå, nå de tross alt, på meningsmålingene så de det største partiet, men på de ble tross alt det største partiet på Stortinget, så må du nok også la enkelte ting synke innover deg. For det lett for meg, og vårt parti, og Rødt, sånn som, ikke sant, Rødt har jo i all tid vært det der rebellpartiet, kunne bare slenge ut, nei til alt og bort med vekk og videre. Men etter hvert som du da får, plutselig får posisjoner, og blir, så kommer også kravet internt, at nå må vi begynne å bli stueregne. Det var jo nettopp det som skjedde i INP hos oss, vi ble så store, vi hadde jo 6,8% på den beste meningsmålingen da, og så hadde vi, og så var det noen som fant ut at, oi nå skal vi bli ti på tinget, og da kan vi ikke ha han partilederen, for nå må vi mer glattpoleres, nå må vi være mye mer spisende for folk og så videre. Da det ut med han, og så inn, og så faller det fra hverandre allikevel. Jeg håper inderlig at FrP fortsetter å være det der lille rebellistpartiet. Jeg har jo alt å tjene på det, men det som jeg har jo fulgt med litt, jeg fulgte jo dere tidlig i Ove, og jeg fikk jo med meg litt det som skjedde, men jeg har aldri satt meg skikkelig inn i det, det ble bare veldig mye støy. Men det jeg satt igjen med, etter alt som skjedde med INP og DNI, og den kalde maktkampen som var der da, jeg vet ikke om det riktig term å bruke, men det jeg satt igjen med, det at det var mye oppkonstruert støy. Nå jeg ikke jeg en personlig venn av deg, jeg har aldri møtt deg, men og jeg kjenner jo til han Eilertsen også, jeg har ingen hverken forhold imot for noen av dere, men jeg oppfattet det nesten som et bestillingsverk. Jeg som var DNI-medlem, nei INP-medlem, og fulgte prosessene til, så følte jeg at her det noen som ikke vil at de skal bli større, det var det jeg satt igjen med etter alt som skjedde, og det litt vondt for meg å se. Vi så det også nå, Generasjonspartiet jo mye mindre enn det dere var, men den drittpakken de fikk i media, den tendensiøse journalistikken, nye medlemmer som meldte seg inn for å monitorere, overvåke og sabotere, det en skikkelig uting, det ikke et demokrati verdig, spør du meg. Nei da, og det sånn at ting som har en suksess, ting hvor folk ser har en drive eller en medvind, eller hva vi skal kalle det, de tiltrekker seg en helt spesiell type mennesker, som ofte ikke har vært tilpasningsdyktige i sitt eget parti fra tidligere. Vi fikk jo veldig mye FrP-ere og folk fra Norgesdemokratene, og jeg har alltid sagt at, eller alltid, jeg har i hvert fall, jeg sier at folk på den konservative siden, de mye mer på og jubler for nye ting, synes at dette går bra, og ønsker å bære det fram, men det de første til å rive det fra hverandre når ikke de selv har blitt lykkes. Så har du de konservative venstre-folket, og det høres rart ut at jeg sier at de konservative, men de får du ikke dratt ut av sofaen om det så smalt, ikke sant, og dermed så får du, så blir du da tiltrodd, du avhengig av nye medlemmer, eller folk som gidder å ta gå på stand, gå stille opp i debatter, stille opp på lister og så videre, og de menneskene står jo på som bare det. Så ønsker de seg da en helt annen utvei plutselig etter hvert, da så det det veldig vanskelig. Jeg har aldri trodd at jeg skulle forsvare dette her i forhold til Generasjonspartiet og Gyda, men de har faktisk et råd som som uoppløselig, som sier at oi nå har dere bare med å holde dere på stien. Gamle partier trenger nok ikke sånt råd, men et nytt initiativ, jeg skulle ønske vi hadde det i INP i sin tid, og jeg skulle ønske vi hadde det nå også i DNI, men nå det litt mer rolig og ordentlig i DNI da, for vi har jo lært en del. Men jeg skjønner godt at man har et råd som holder deg til stien, både ideologisk og også kan tilsidesette, hvis altså nå jo INP, ikke sant, de har jo sagt selv at de nasjonalkonservative, det var jo langt ifra et sånt parti jeg startet i sin tid. Jeg vil ikke ha noe nasjonalkonservativt parti, vi har Norgesdemokratene som gjør en ypperlig jobb på den fronten, vi har Konservativt som gjør en ypperlig jobb på den fronten, vi trenger ikke enda et bittelite mikro nasjonalkonservativt parti, så stort ikke det markedet, sorry to say, så så. Men det jeg sitter igjen med, Markus Toskun, det jeg sitter igjen med, det er jo at noen sa at her er det så god fart, her er det så mange medlemmer, her er det mer vind, her kan vi gå inn og plukke det. Ja, det er det jeg sier, og det vet jeg, det gjør meg trist og lei meg, for jeg vet hvor mye jobb du la ned i det der, så ikke et stikk mot deg, men det er et lite stikk over mot Eilertsen og de. Jeg får sikkert pes for dette her i ettertid, og han kommer sikkert på en sending her for å snakke sin historie, og det er helt greit. Men jeg føler det litt det du sier nå, Ove, at ja, men vi har Norgesdemokratene, vi har de, vi har de rollene der, hvorfor skal enda et parti inn her, og bli frontet på denne måten, med de verdiene der, for det var ikke det som var INP som fikk mer vind, sant? Nei da, absolutt ikke, og så skal ikke jeg si at det var Eilertsen som sto mest i front for å ødelegge partiet som du gjorde. Der tror jeg nok det var flere ting som gjorde dette her, litt misforståelser også. Jeg har jo snakket med Eilertsen i ettertid, hatt en god middag og god prat og alt sånt noe, så tror jeg nok det har vært litt sånn misforståelser. Og så har det vært noen få organisatorisk svært svært umodne mennesker, som har trodd at organisasjonslivet litt annerledes, og kanskje ikke helt skjønner at demokrati ikke akkurat det samme som anarki. Det der det veldig mange som går rundt og tror det at hvis ikke du liker han fyren som valgt, så hiver vi den bort og så velger vi en ny, så tror de at det jo anarki, ikke sant. Du velger et menneske for en periode, og så har du muligheten til å velge det mennesket bort etterpå hvis ikke du enig i den det man gjør da. Og det tror jeg veldig viktig å ha med seg i nye organisasjoner, det dette her skill mellom anarki og demokrati. Demokrati har sine hull og sine mangler, det nå en gang sånn at noe vi setter noen for å bestemme over for oss, og så har du muligheten til å endre på det ved neste valg, men i mellomtiden så må de få lov til å jobbe og gjøre det de skal. Og da kommer vi inn på det som jeg synes Høyre er veldig god på, og det er lojalitet og ryddighet, og liksom det er nesten too much, vet du. Ja, vi har i DNI så har vi faktisk valgt å bruke lovverket. De har jo ikke vedtekter i Høyre, de har lover, og vi bruker lovverket til Høyre i stor grad, tilpasset oss da. Og det også fordi at jeg har en liten mistanke om at min venn Jon Christian Elden har hatt en liten hånd på rattet der, fordi at det er en, jeg vil kalle det ikke rød tråd, men en blå tråd gjennom hele programmet, og også inn på dette med etiske retningslinjer og varslingsinstitutt og så videre. Og der er noe av kjernen i bråk i nye organisasjoner, det der i misbruket av varslingsinstituttet. Vi hadde jo noen tendenser her i vårt i DNI også, for ikke så veldig lenge siden, hvor man da varsler om et eller annet, altså når du er uenig om noe så er det liksom varsling, da skal du sende et varsel, og da gjerne med kopi til media. Ja, det jo det som så sinnsykt, at de må bruke media. Ja, det er hinsides hvordan media hiver seg på, særlig Dagbladet jo, og jeg er ikke redd for å gå i rette med Dagbladet, og han kaller seg i dette her, altså det er noe mer lite etterrettelig journalistikk, så det var da, og da prøver jeg å se det litt fra utsiden, hvordan det, og det var ikke snakk om å komme med tilsvar, det var ikke snakk om å få komme med din side av saken, ingenting, det var, ja vi må trykke denne saken først, så kan du heller snakke om dette, men da er jo skaden skjedd, ikke sant, så det var hinsides det som skjedde, særlig fra Dagbladet, det er jo helt umulig, jeg tar ikke telefon når jeg ser at det er noen fra Dagbladet som ringer. Espen, det vet jo vi også, at media liker jo å bruke det bråk. Ja, de elsker det. Altså, vi fikk jo en sak imot oss i høst, og der var det rett og slett noe så banalt som at vi hadde en tidligere styreleder hos oss, sånn veldig midlertidig, så vi fikk anbefalt ham, som bare skulle inn og gjøre en liten jobb. Men så ble det en dobbeltrolle og en interessekonflikt som vedkommende ikke håndterte, de skulle være leverandør på noe, og så ble vi enige om å være uenig, og så sa vi at hvis dere uenig, så får dere gå til retten og ta det normal vei. Men det skjedde jo ikke, de hadde jo ingen krav, juristen som hadde sett på det, sa bare at dette var tull, da kan han vente et avtale. Men hva gjorde han? Ringe Steinar Grini i Finansavisen og lage en helt sinnsyk historie om at det feil i prospekt og feil i ditt og feil i datt og varslet finans. Altså, det var bare piss fra A til Å, og i stedet for at Grini tar og liksom kvalitetssikrer ting her, det har aldri vært en emisjon i InvestorNet. Det så mye faktuelle feil at PFU hadde sikkert bare klødd seg i hodet og bare. Men spørsmålet, skal man bruke alle kreftene sine og jobbe mot det? Skal man gjøre det, eller skal man gå videre og peise på og gjøre det man god på? For min kapasitet i hvert fall, og mye av InvestorNet sin, har jo gått på å kjempe mot media, og det litt sånn don't, altså i aksjemarkedet, don't fight the Fed. Altså det ikke vits i, du bruker så mye energi og det går så mye utover driften din da, så for min. Som dronning Elizabeth sa, vet du, never complain, never explain. Ja, nei, men det er noe med det, og jeg har lært det i hvert fall. Jeg var jo veldig på, ikke sant, når du begynte å storme rundt INP da, så var jeg veldig på å skulle svare på alt mulig og prøve å bortforklare og alt det her sånt noe. Men til slutt, til syvende og sist, hold kjeft, altså, kom med en kort uttalelse og så ferdig arbeid, gå videre, gjør noe annet. Men nå skal du høre en ting: hverken INP eller noen av de organisasjonene jeg noen gang har vært med i, jeg har gått litt tilbake og sett, har hatt større oppslutning enn når du stormer. Altså haters, alle disse her som skriver at "fy faen at Ove en forbannet idiot og en jødehater" og Gud vet hva jeg ikke. Det har vært helt vilt, altså, da det utrolig mange haters. Det er noe av det, du må bare omfavne de. De er de beste markedsførere ever, de fungerer som skikkelig nyttige idioter. For da, og det er haugevis av de på nettet, det er hundrevis, det er tusenvis. De skriver så mye dårlig dritt om det, og så det andre: de aller fleste normale mennesker, skjønner du, de forstår at det ikke er så ille, så gæren, fordi at haters, de har en tendens til å dra det helt ut, ikke sant. Du har både landsforræder, ikke sant, fordi at du har stemt noe annet enn det du skal gjøre, da er du landsforræder og skal møte opp på Oslo, på festningen på Akershus, neste morgen klokken 08:00 for å bli skutt og sånt. Det tar jo helt av, og dermed så får du motsatt effekt. Det har vært min erfaring, uten at jeg har noe som helst slags vitenskapelige ting med det, men der skal jeg ønske noen forsket i en gang, fordi at det er helt fantastisk å se. Når vi fikk 6,8% med INP, sånn som jeg ofte skryter av, så jo sannheten er jo at dette var jo midt oppi den verste stormen av alt. Da var det føyk tallene i været, medlemstallet rundet 14 000, ikke sant. Vi var jo fjerde største partiet i Norge på et lite øyeblikk, og det er jo helt... Så jeg skal liksom ikke, i hvert fall min erfaring er at man skal ikke fortvile helt heller når ting begynner å storme rundt deg. Du så jo på Generasjonspartiet, de føyk jo oppi 1% og litt over 1% på forrige måling, da er det liksom sånn der: "Hæ, hva er det som skjer?" Men hvis vi spoler tilbake til stortingsvalget i fjor høst, det litt paradoksale var jo at det var jo mye blest rundt småpartiene, men. Rundt Gyda. Ja, men egentlig alle på X for eksempel var det jo veldig sånn ND-optimisme, det kom til å bli brakvalg og så videre. Men ja, om det var paradoksalt eller ikke, så kan jo disse småpartiene paradoksalt ha gitt seieren til et på et sølvfat til Støre. Støre. Uten å være stygg, så har det jo på en måte blitt litt sånn som med nå da INP og DNI, det jo litt sånn People's Front of Judea versus Judean People's Front. Det mange, kunne man ikke, jeg har tenkt sånn litt logisk, kunne man ikke funnet småpartiene funnet sammen i det, at det såpass mye likt at man ender opp med å bare kannibalisere hverandre? Eller det for mye, det en for brokete forsamling til at det går an å få noe felles prosjekt? Og så, ja, som din kritikk av FrP, så ender det bare opp med at det lobbyen som overtar, mens de som, ja, mange som av de småpartiene som har gode poenger, men det får ikke noen innflytelse. Ja, jeg skal svare, og skal dere få en nyhet som ikke noen andre har fått ennå, men først vil jeg bare si at selv om du blander 40% vodka og 40% vodka, så blir det ikke 80%. Det tror jeg alle vi, i hvert fall gutter, har prøvd - en eller annen som har stjålet litt hjembrent, enten hjemme hos seg selv eller hos naboen. Så det sånn at hvis vi, fordi at du får automatisk avskallinger med en gang, men nå i høst så tok jeg initiativ til å samle 12 partier i Oslo. Det var 25. og 26. Oktober, hvis det en helg, så det riktig tall, litt karismatisk på det, ja, men i hvert fall vi møttes på hub. 7 partier møttes på hub, og hadde en veldig god, vi skallet av de nasjonalkonservative, og så skallet vi av kommunistene i den andre enden, for der så vi at dette blir, det uansett om folk samlet de, det kan du drite i. Det hjelper ikke med 6 flasker kava, for å si det sånn. Ja, da nytter det ikke med, da nytter det ikke med 80% rom eller 40 flasker champagne, så det kan du bare glemme, det for langt unna hverandre. Men de moderate partiene som jeg kalte det da, altså alle, og mange av de partiene jo også sånn som Liberalistene og Tystpartiet og VIP, Generasjonspartiet, Pensjonistpartiet, Piratpartiet og så videre, alle disse partiene har jo veldig mye felles som du inne på, Markus, og det det helt riktig. Så de sonderingene fortsatt i gang, så det tatt et initiativ, og så kommer jo dette bråket i Generasjonspartiet, så blir det noen møter utsatt, og litt folk litt skeptiske, for mange, de mange tror på det som står i media, sluker det rått, og så dette. Men det en jobb på gang i forhold til akkurat det, og jeg har jo tenkt å fase meg selv ut fra politikken, sånn sakte og rolig, nå utover våren og så videre, så det jo en veldig god timing i forhold til i hvert fall partiet vårt da. Så det hadde vært kjempemoro, hvis vi klarte å finne fram et sånt felles multiplum der, men det klart, det det ikke så enkelt som det mange tror, altså, at det bare å skvalpe sammen litt rød saft derfra og litt gul saft derfra, og så prøve å blande appelsinjuice og eplejuice og så videre. Det veldig mye sånne ideologiske ting, ikke sant, sånn som EØS-avtalen, hvor sterkt skal du stå for å få sagt opp EØS-avtalen, eller ikke, abort, selvbestemt abort, skal det være til, ikke sant. De som imot abort, de jo gjerne fundamentalt imot abort, ikke sant, helt fra unnfangelsen, og mener at det et liv allerede fra unnfangelsen, så hvorfor skal man tillate det de kaller drap på på barn ved 12 uker, eller 18 uker, eller 20 uker, når det drap, ikke sant, når det, og så videre, når skal grensen gå. Og da det ikke noe, altså du for abort eller mot abort, så blir det liksom litt i de i de endene der, og det jo også en svakhet ved den appen til Gyda og til til Generasjonspartiet, altså skal du overlate det til et demokrati, skal det være tillatt med abort for eksempel, det jo et spørsmål som som faktisk ikke passer seg til en folkeavstemning. Vi kan liksom ikke ha en folkeavstemning at Trine Lise borte i gata, hun skal få lov til å ta abort, og men ikke Mona i gata ved siden av, så, og og og og under hvilke omstendigheter og så videre. Men poenget mitt da, det at det en del saker som må jobbes inn, og det må gjøres på en sånn diplomatisk måte og prøve å kna dette her. Men helt klart, jeg tror at hvis en 6-7 partier i hvert fall hadde klart å kunne gå ut sammen og så si at, oi, vi slår oss sammen etter ønske, for det jo ikke, du har jo helt rett, Markus, det var jo et unisont, sånn som jeg opplevde det i hvert fall, et unisont krav fra fra velgerne nå under siste valg, at det var pokker det dere driver med, og nå det liksom 18 partier til som står til valg i år, og og 11 av de liksom småpartier, kan dere ikke prøve å samle dere, dere folk ser ikke forskjell på oss, og det jeg helt enig i, det vi vi litt litt for like. Nei, for altså, man må jo snu litt på det, hva det, altså, vi skal ikke kalle politiske motstandere for fiender der, men hvis man tenker et fiendebilde da, det litt sånn som forsvaret tenker, hva det Russland hadde fryktet at vi hadde tenkt sammen, altså, og hatt av kapasiteter, altså, jeg tenker jo at hvis dere da, altså de partiene her, hadde hatt noen felles vertikaler, altså, ok, dette kan vi stå for sammen, ja, hvis vi kommer i en posisjon i løpet av de neste 8 årene, så skal vi ha disse vertikalene og stole på hverandre at dette stemmer vi for, da du en trussel mot det større lobbypolitikk, ja, politiske partier, jeg gikk helt i stå her, unnskyld. Ja, ja, men altså, jeg tror jo, hvis jeg hadde vært FrP da, og tenkt at, åh, jeg har lyst til å holde det der på en armlengdes avstand, det støy for oss, og de må ikke snakke sammen, de må ikke få makt, så hadde jeg jo vært redd for akkurat det initiativet dere har tatt nå, hvis dere blir enige om noen pilarer her. Der hadde jo Bjørnar Moxnes, det var vel mye av suksessen til han da. Han gjorde Rødt fra en sånn der helt revolusjonær brukerforsamling til et fungerende parti hvor han samlet rundt de tre fanesakene i sin tid, det var vel velferdsprofitører og ulikheter og noe annet. Ja, absolutt, det røde har gjort da å gå fra RV og AKP ML-er og alt dette her, som de nå har fått skallet greit av. Nå har jo noen av de brutt ut da, du har jo et utbryterparti FOR, ikke sant, som vi ble kjent med alle sammen ved at de tapetserte disse trikkene før valget i fjor, eller det var vel ganske nok et år siden kanskje. I hvert fall så tapetserte de disse, og da ser du hvor lite oppslutning de allikevel fikk da, selv om det var masse penger inne i bildet. Vi brukte, IMP vet jeg brukte rundt 6-7 millioner kroner på valgkampen, vi brukte 200 000 kroner, tror jeg. Det har jeg ikke tallet, fordi at det var veldig mange her som brukte egne penger og egne lommebøker og alt mulig, kjøpte jo vaffelrøra selv, og noen kjøpte jo teltene våre til og med selv og så videre. Det var jo veldig sånn gründerånd under valgkampen, og vi får 0,2% mindre oppslutning bare, ved å bruke så mye penger i det. Jeg tror det Markus er inne på, hvis du skal selge dette her, eller få en driv opp på dette her, så tror jeg det Markus er inne på, ved å kanskje samle oss i en samling, og også du spennende, og finne disse parameterne som vi kan samle oss rundt da, at det kan være måten å gjøre det på. Men det skal da få lov til å være opp til det nye initiativet her da, det jo det at et utvalg fra alle partiene, har to stykker hver, og de samles da med jevne mellomrom. Nå ble det utsatt det siste møtet, nå den 19. januar, men så regner jeg med at det blir bedre nå etter hvert da. Men dette er ikke noe egentlig offentligheten vet før nå, Ove, sånn sett. Ingen som har visst det før dere har det nå, og det vi var vel egentlig enige om at vi ikke skulle gå så voldsomt hardt ut og sånt noe, men når dere kommer inn på det, sånn som dere gjør her nå, så synes jeg det riktig å si det, uten å, det ville vært veldig dumt da, å få til et sånt spørsmål som Markus kommer her, uten å nevne det initiativet, så faktisk på vei, det hadde jeg synes. Men jeg tror jo det er en veldig rett vei å gå, Ove, og Markus, det er bare til å begynne å lage seg. Du er jo på litt mer flink enn meg på politikk, men de 12 partiene det er snakk om her, Ove, det er jo noe vi selvfølgelig, bare send en melding til meg, så videresender jeg til Markus, og litt kanskje, ja, skriv det. Da har du bare de, ja, jeg kan nevne alle de vi sendte invitasjon til. Ja, vi sendte jo invitasjon til partiet Sentrum, og til alle sammen. Jeg har de her egentlig, så ja, men det kan du få etterpå hvis du vil. Men det er jo et veldig spennende initiativ, for det er jo en gang sånn at hvis noen ser at, oi, dette får oppmerksomhet, dette får fart, så plutselig får du en telefon fra noen som ikke kom. Nei, vi synes dette er kanskje en god, dette vil vi være med på, så hvis vi kan starte en sånn snøball, så er det jo helt komplisert. Da blir det da blir det forent front under med Gyde som revolusjonens fanebærer da, eller? Nei, ikke meg imot, altså Gyde har, hun en utslepen diamant, det ikke det de kaller, hun i ferd med å knekke koden, både mediemessig og dette her, og være og klare å holde seg i mediebildet hele tiden. Husk på at jeg var den, jeg var Gyde i 2023, da var media veldig opptatt, og jeg ble, plutselig så ble jeg med på alt mulig, folk kjente meg igjen på gata, og det var jo liksom alt var bare å gå en vei. Så kom jo det bråket internt da, og da var det ikke fullt så festlig å gå i gata lenger, eller å gå på restaurant, for da var det, det de aller fleste i Norge utrolig flinke og snille, kommer bort og gir deg klapp på skuldra, fy fader, det her, stå på, og ikke bry deg om det som foregår, folk utrolig supportive altså i Norge, det skal de ha. Men du blir litt flaut selv, følelsesmessig selv, så blir du litt sånn flau fordi at du føler jo på en slags mislykkethet, eller en måte å gjøre det, ikke sant. Du jeg jo ikke dummere, og jeg har jo levd såpass lenge at jeg skjønner jo at det ikke bare alle andres feil at det gikk til helvete, det jo ikke sånn at det noe galt med alle andre, og ikke du selv, må så må jo ta selvkritikk på en god del ting som du gjerne skulle gjort annerledes, da hvis ikke man lærer det, da man jo gæren da. Jeg kjenner veldig godt til situasjonen, Ove, så ja, jeg kunne gjort ting annerledes, og så blir det kanskje blåst ut av proporsjon da, men jeg tenker, ok, gjort er gjort, det er jo fremtiden som definerer deg egentlig, og så. Ja, jeg tror det at det jeg pleier å si at det ikke det at det blir uroligheter i en organisasjon som definerer organisasjonen, men det hvordan du håndterer den. Det tror jeg veldig viktig å se for seg, fordi det vil alltid være, det vil alltid komme til litt bråk eller til uenigheter i organisasjoner, særlig frivillige organisasjoner hvor folk gjør ting gratis, ikke sant. Hos meg i verken i INP eller DNI, så det noen som noen gang har fått utbetalt et eneste øre i styrehonorar eller noe sånt noe. Det kan godt være at det ligger noe kjøregodtgjørelse eller et eller annet sånt noe inn i bildet, men et eller annet sted, det skal ikke jeg si 100%, men det klart at sånn økonomisk så har det aldri vært noe sånne ting. Da kan du liksom ikke heller si at "fadernes nå det sånn og sånn, nå må du levere," ja, du må. Ja, men det jeg ser, det at uansett, man kjenner ikke andre mennesker før man deler penger med dem, og penger og makt, det er sånn her, de to sterkeste pilarene utenom seksuell drift omtrent, og når du topper det med seksuell drift, da blir det liv. Ja, det er derfor du bare skal ha sånne gamlinger som meg inn. Kun menn, kun menn. Ja, kun eldre menn som ikke har den driften fullt, så kan ikke ha sånne ungfoller som deg og spennende, nytter ikke det. Jeg trener knebøy, Ove, så går dette helt fint. Simon Velle, som enda mer ungfolk, han klaget jo her på at det for lite penger i, for lite penger i. Det var flaut å se på, det må jeg bare si. Jeg har ikke aldri møtt Simon Velle, jeg, så jeg skal ikke karakterisere ham på noen som helst slags måte, men akkurat der tror jeg han kom litt uheldig ut. Men han har jo et poeng da, altså hans merkeverdi sikkert mer enn 1,2 millioner i året. Det tviler jeg ikke på at noen ville ansatt ham i en eller annen rolle for mer enn 1,2 millioner i året, det kan godt være. Men der synes jeg også Mimir Kristianson faktisk hadde et godt poeng i en video han la ut, at den markedsverdien jo bygget på politisk kapital. Ja, ja da, ja ja ja ja, helt helt klart. Men hva det som har politisk kapital som vi nettopp pratet om da, det er jo kommunikasjonsbransjen, og jeg er usikker på hva de betaler, men ryktene sier mellom 1,6 og 2,4 millioner i året, sånn i fast lønn, og det er jo ganske mye opp det da, sant, men da må du kanskje betale lønnen selv hos First House, jeg vet ikke. Nei, altså, men på den andre siden, så når det blir litt sånn tamt over det, eller litt sånn usympatisk da, hvis man kan kalle det, umusikalsk, og for å si at vi tjener alt for lite på Stortinget, og det at gjennomsnittslønna i Norge ligger på rundt 700,000 medianlønna da, og når da Stortinget. Ja, medianlønna, vel det som har skjedd nå med ulikheten at median ligger jo godt, ganske godt under gjennomsnittet, for at gjennomsnittet blir dratt så mye opp av de som tjener mest. Ja, og det og der det, så og så og det blir litt sånn umusikalsk for de aller fleste av oss når Stortingspolitikerne tjener dobbelt av det de vanlige mannen i gata gjør, og når du da ikke har fullført yrkesskolen, eller videregående skole som Simen, ikke har noe som helst slags utdanning, du har ingenting å vise til, annet enn at du har skjelt ut damene i for at ikke de legger seg på rygg for nok gutter, så litt flåsete sagt, men det var jo liksom det som var første gang jeg oppdaget hvem Simon Velle var, ikke sant, det var at gutta ikke får seg nok, at jentene er for selektive. Jeg trodde lenge at han og Oscar Westerlin var brødre eller noe sånt, det litt samme tilnærming. Nå går vi jo sjokkmarkedet, sant, alle sjokkmottagerne, og så har jo selvfølgelig Simon Velle fått mye medietrening, det vet jeg. Jeg kjenner ikke han personlig, men at han en veldig mye bedre utgave av seg selv enn han var for tre år siden, det det ingen tvil om. Ta bort Simon Velle-faktoren fra FrP i dag, så skal jeg love deg at de hadde falt mange, mange, mange prosent, kanskje opp til 10% vil jeg tro, særlig overfor de unge, fordi han er en utrolig god ambassadør for FrP. Jeg skulle ønske jeg hadde en Simon Velle i eget parti eller i egne rekker, det hadde vært utrolig moro. Måten han appellerer til ungdom, og så appellerer han jo selvfølgelig ikke til alle, men han appellerer til veldig mange. Men det mye mer ja, mye mer smakelig nå siste året. Ja, absolutt, og han er dyktig å prate, han er dyktig, sant, han har det i kjeften. Ja, men det er den utviklingen vi man vil ha, for Simon Velle har vel overtatt kontoret til Sivert Bjørnstad, og ja, han er mye dyktigere å få oppmerksomhet og skape plass, men det egentlig, vil man heller ha den politikertypen, den Simon Velle, som egentlig bare bygger opp politisk kapital for å gå ut og selge den i markedet, kontra en som kanskje ikke er så flink PR-messig, Sivert Bjørnstad, men som er både da økonomisk uavhengig og på en måte i politikken for å faktisk lage, i hvert fall et ønske om å lage bedre politikk? Er det egentlig en god trend, eller er det, som du er inne på, et tegn på at PR-bransjen kaprer den politiske prosessen? Det er jo et litt retorisk spørsmål, sånn som du stiller det nå da, det er jo veldig, det er veldig lett å hive seg på den siste versjonen, men vi skal bare prøve da å forsvare det med Simon Velle, altså vi har jo et idealbilde i dag som heter ungdom, alt ungdom gjør, alt unge mennesker gjør, det blir hauset opp, altså det er ungdom er fremtiden, ungdom er tiden, det er ikke noe, det er veldig lett å få gjennom en sak i bystyret hvor jeg sitter, hvis vi bare setter ungdom i en eller annen parentes, eller noe med ungdom, at dette er viktig for ungdom å gjøre, og så videre, mye lettere å få gjennom sånne saker, enn hvis det er en sak for allmenn sånt noe, ungdom blir voldsomt idealisert, akkurat nå for tiden, så akkurat nå ville jeg valgt samme strategi som det Simon Velle gjør, for å få fram sakene til FrP, jeg synes han gjør en formidabel jobb for FrP, og som sagt, jeg skulle ønske at vi hadde en sånn en selv, og jeg hadde brukt samme strategien, men så har jo du helt rett i at det skal selvfølgelig være den graveren og den seriøse, den som er økonomisk uavhengig, sånn som jeg selv i forhold til politikken, ikke sant, jeg har jo aldri tatt ut fem øre for noen plass, og kanskje forlanger det for alle andre også, og det er kanskje litt urettferdig, men det er klart at det er jo vi som er steierne hele veien sånt noe, som steierne, så Simon Velle har sin verdi, men det tror jeg han kanskje er klar over også, det vet jeg ikke, om han får hva slags rådgivning han får, men han kommer ikke til å vokse inn i himmelen han heller, folk blir lei, ikke sant, plutselig så vil du høre han møkkamannen Simon Velle og sånt noe, en god del år framover, det håper jeg han selv er klar over, men da kan han hoppe, og så kan han gjøre noe annet. Ja, altså jeg tenker jo, Simon Velle har jo en bråkete fortid, det har han vært veldig åpen om, han er offentlig kjent, og har gjort sine feil. Jeg bare tenker, for Simon Velle sin del, så er ikke å gå på byen og drikke seg full eller ruse seg og gjøre dumme ting, det er ikke veien å gå de neste årene i hvert fall, for han er et politisk talent. Klarer han å reflektere og ha gode sunne holdninger til de norske ungdommene her, så heier jeg på Simon Velle. Men hvis han begynner nå å bli sånn her veldig høy på seg selv, og begynner å fly på byen og gjøre dumme ting, da ødelegger han også mye for FrP, tror jeg. Ja, ja, og det fort gjort i den alderen der, kan du tenke deg, du blir rikskjendis, A-kjendis, du på A-laget, du altså du blir invitert, du liksom, og det tror jeg nok veldig fort gjort. Jeg tror du burde, du bør nok ha ganske høy alder hvis du ikke skal klare å bli høy på deg selv, det tror jeg vi ser i alle, og det fort gjort. Du vet at i Arbeiderpartiet, i Høyre og så videre, disse gamle partiene, så hadde man rådgivere stående klar når Anniken Huitfeldt, som jeg kjente som ung, når hun begynte å bli kjent og alt sånt noe, så hadde man rådgivere til Anniken, som forteller henne at nå må du være forsiktig, skal du ha karriere så må du gjøre sånn og sånn, du må gjerne gjøre ditt og datt. Samme var det med Jens Stoltenberg, jeg satt jo i styret sammen med han og i AUF-tiden, og da, det klart at alle disse, det vi så, alle så jo hvem som kom til å bli de store stjernene etter hvert, og det klart, jeg regner med at Jens også fikk gode råd da. Han var jo veldig heldig med, han hadde jo en far som var godt trent i politikken fra før av, men han var jo godt inne i miljøet. Han var jo aldri med på, Jens var jo aldri med på når vi var på Utøya og sånn, han var jo aldri med på festene, han var aldri med på de som satt på nakenodden og røyket og badet og gjorde det de naturlige ungdom gjør, sånn at jeg får si, så det var ikke noe sånn at det, det var noen gode råd der. Men det er jo litt sånn som toppleder i privat sektor, Ove, du er ikke den som tar Heineken-emballasjen på hodet. No, no, no. Det tar seg ikke ut, du mister respekten, sant, du gjør ikke det, så jeg husker veldig godt de politiene jeg jobbet der, og de lederne som vi hadde der da, det var, de gikk ikke på julebord med oss. Nei, det vil jeg tro. Man kunne ikke ha det, for det da dummer du deg ut da, sant. Ja, jeg litt annerledes der, jeg litt sånn Mimir der. Mimir vel en mer en sånn som tar seg en øl på på formiddagen og rett og slett bare for å irritere spetalen, ikke sant, og vil ikke ha han skal stå. Jeg tror jeg utenfor sola og drakk en halvliter med, jeg vet ikke om det var tau eller hva faen det var, jeg vet du, jeg måtte le av det altså, det synes jeg var artig. Samtidig så vel han også. Ikke så mye partileder da. Såpass PR-bevisst at han tar vel ikke, han tar vel ikke alt for mange heller. Neida, neida, helt sikkert ikke, men han har vel sagt at han har et litt brukket forhold til alkohol, det ikke det, i et eller annet intervju en eller annen gang. Jeg leste det, at om han har eller har hatt, det tør ikke jeg si da. Men jeg synes den tilnærmingen som Mimir har om dette bare PR, det nekter jeg nesten å tro. Jeg tror ikke han betaler noen veldig mye for gode råd. Hvis han har lyst til å ta seg en øl, så tar han seg en øl, og det tenker jeg helt fint og helt greit. Men det at han så åpen om det, og tenker jeg, ok, dere får dømme meg, jeg bryr meg ikke, den tror jeg appellerer, den tror jeg. Ja, det tror jeg helt sikkert. Appellerer hos mange, appellerer i hvert fall hos meg. Jeg liker Mimir godt, det ikke all politikken vi er enige i, men som menneske, så har jeg veldig stor respekt for han. Ja, så. Men ser jo, hun lista jo også som, hun har vel ikke lagt skjul på at hun røyker, ikke sant, og hun setter fyr på en røyk og står i bakgrunnen, og det vet jeg, at jeg selv røyker jo ikke, men det vet jeg appellerer til folk, hun tør å ta seg røyk, samme gjorde Siv Jensen, altså de tar, altså det at de tør å være mennesker da, vise at de liksom ikke bare den der eliten, eller som bare sykler, og før så var det jo, jeg vet ikke om det sånn lenger, men før så var det jo mandatory, at hun måtte gå Birken, sykle Birken, eller gå Birken på ski, hvis hun skulle opp og fram i næringslivet, så. Ja, altså det som før var dette med, altså nå det blitt mer og mer liberalt, både på, ja, røyk, og altså nå jo røyk litt sånn, det går litt ut mens jeg snus, eller andre rusmidler da, og så har du illegale rusmidler, det jo no-go, men vi er i en brytningstid nå, Ove, og jeg har skrevet, jeg skrev en kommentar her om Vestres fabrikk, The Plus, og litt om dette som går på integritet og holdninger, og den er lest ganske mye hos oss, og der, der er poenget der da, og det som er poenget mitt med å ta dette opp, det er at jeg tror at fremtidens politikere må være ultraryddig, hvis noen kan misoppfatte dette her, ja da gjør vi det ikke, altså de som velger å gå den veien da, ikke misbruke sin makt, det er ikke i snev, det er ikke i nærheten, selv om alt med The Plus sannsynligvis er juridisk korrekt, så sender det så negative signal til befolkningen som har dårlig råd, og bedrifter går konkurs over en lav sko på Vestlandet her nå. Ja og så sitter det en med statlige garantier der inne, som har skummet fløyten i dyrtiden. Ja det er dessverre ekstremt ødeleggende for Arbeiderpartiet. Ja og så, som sagt, det juridiske, og tanken her var nok god, i 2020, renten var ekstremt lav, alle hadde penger, alle var fornøyd, sånn er det ikke i dag. Nei, sant, så denne her biter de nå i hæl, sant, og det er mange som har skrevet mye her, men det er jo ikke å misbruke sin makt når du kommer i en posisjon, altså de som klarer det, de neste 5-6 årene, og statuere egentlig litt eksempel med det, og det vi må begynne med da, det er å skape et klientregister hos lobby-selskapene, kommunikasjonsselskapene. Ja, jeg er helt enig, det er helt enig. Det er ingen tvil om at de som virkelig går ut og bruker type vindkraft, altså fornybar-lobbyen, kjenner jo du til, Ove, jeg har snakket med mange ulike aktører der, litt inn mot kjernekraft og annet, og beskriver egentlig et ansiktsløst monster. Ja sant, og who benefits, hvem drar i trådene, dette ting som vanlige mennesker i samfunnet ikke liker, sant, for mine. Og så er det samtidig litt alright å se at i Norge så nytter det med små midler å flytte folkemengder også da. Må huske på at siden 2019 så har det ikke blitt bygd et eneste vindkraftverk i Norge. Det er ikke fordi at noen har kommet til å ta noen bedre ideer eller et eller annet sånt noe, det er fordi at man har klart å skape en massiv motstand rundt omkring. Vi som politiske småpartier, det var ingen andre, det var ingen stortingspartier som mente at det var noe galt med vindkraftverk når IMP begynte å engasjere seg mot vindkraftverk. Vi fikk jo avtaler i 2023, så fikk vi jo avtaler rundt omkring med en haug med kommuner om at ja, vi skal støtte ordføreren der, vi driter i å ta ordførersetet, men vi skal, det skal ikke en gang tenkes på vindkraftverk før i denne valgperioden, og det fikk vi gjennomslag for. Sånn som i Nedre Telemark for eksempel, så er det ingen, det er ikke snakk om vindkraftverk her i det hele tatt, nettopp på grunn av at vi hadde en arkitekttegnet plan for dette her da, at vi ikke ville ønske det. Og så er det et ord som jeg er veldig glad for at vi har blitt kvitt, og hvor mye ære vi skal ta av det, det har jeg ikke noen måling på, men hvis du legger merke til at det som tidligere het nullutslippsteknologi, det er det ingen som snakker om lenger, og det er fordi at det finnes ikke. Vi var jo ute og fortalte folk at nullutslippsteknologi, det er bare et sånn der lobbyist eller et sånn fornybart ord som de har plutselig funnet på, for det er jo ikke noe som heter, du kan jo ikke nullutslippsteknologi, hva er det du lager som ikke har utslipp da, ikke sant. Og det der, vi også, tror jeg at det neste milepæl nå, det må bli at vi, alt vi importerer, det skal CO2-merkes, og gjerne CO2-12 eller hva pokker du vil ha en for dette her. Og da kommer vindkraftverkene ut til å bare dø ut av seg selv totalt, og det nettopp på grunn av at jeg mener at vi bør gjøre noe i den gata i hvert fall. Så ikke jeg noe stor tilhenger av å bruke avgifter på alt mulig, men jeg tror skal vi bli kvitt det miljøsvineriet som faktisk er bak. For globalt sett så er det jo mye, mye, mye større utslipp på vindkraft enn det de noen gang kan kompensere for. Så selv om du setter en vindturbin midt opp på vidda, så høres det nesten ut som du har gått og vannet den i 20 år med å gjødsle den, sånn at den bare har vokst opp og så plutselig begynner å produsere og legger seg på nett. Det er jo så vanvittig mye mer arbeid bak, som både transport og produksjon i Indonesia, med brunkull de aller fleste vindkraftverkene. Men det handler om interesser, sant, og det er altså kommersielle interesser i alle hovedsaker. Hadde det ikke vært noen lobby her, da var det ingen som hadde hatt råd til å betale lobbyen, så det er jo ingen. Jeg kjenner flere som driver, jeg trenger ikke å nevne navn, men jeg har møtt noen som sier at det er vanvittig store penger i det, og vi håper at det løsner igjen, sant. Ja, vi bruker mange millioner i året på strategisk kommunikasjon, forplantasaker i media, pleier forhold til media, så jeg begynner jo å lure på: ok, hvilke medium kan vi stole på? De lager jo regelrett sakene for ganske store medium. Ja, det er ikke noe tvil om det, og så bare det narrativet man klarer. Altså tenk deg den galskapen det å elektrifisere norsk sokkel, bare tenk tanken. Altså vi har jo gasturbiner på plattformen, ikke sant, for å lage strøm. En bitte liten del av den totale gassen vi tar opp, det er nesten ikke målbart, vi klarer nesten ikke å måle det en gang. Så tar vi jo til å lage strøm som går over fire turbiner på en av de store plattformene, og så sier man at nå skal vi sende den gassen til Europa for å lage strøm på gaskraftverk som Statkraft eier, utrolig nok, ikke sant. Statkraft eier jo en haug med gaskraftverk nede i Europa. Vi i Norge slipper ikke ut, men vi eier en haug med gaskraftverk bare der i et annet land. Det er jo så gærent som det kan få blitt. Og så importerer vi den strømmen via kablene våre, og så sender vi ut gjennom en stikkontakt i ræva på plattformen etterpå, for å bruke strømmen der ute. Det er jo bare tap i ledningen vil jo, altså. Men du Ove, du må jo skjønne at dette har gitt Able for eksempel mye arbeidsplasser i overtid, og jeg tror jo, ja sant, Arbeiderpartiet, det eneste de vil, det å stimulere norsk, altså ikke næringsliv sånn sett, men arbeidsliv. Ja, du har fått en virkelig forkjølelse du, eller har du hatt det? Ja, jeg har fått det, sånn der, en kraftig en. Jeg tror jeg tok den med meg fra jobb i forrige uke, så jeg har hatt. Hvor det du, hvor det du holder til i daglig virke? Ute på Equinor, på en plattform som heter Gudrun, en av de minste plattformene i hele Nordsjøen. Vi har grunnbemanning der på 25 stykker, men vi produserer mer enn Statfjord for eksempel, så det er litt spesielt. Jeg tok opp det når jeg for Equinor også, fikk jo medhold i retten i USA i som var en del av de havvindsprosjektene som Trump-administrasjonen hadde gått inn for å stenge ned. Ja, ja, det er ikke så mye jeg skulle si rundt akkurat det, men det er klart, og jeg jobber jo i Equinor, og jeg har jo også vært ganske tett på beslutningsprosessene, i og med at jeg var konserntillitsvalgt for alle 24,000 ansatte, sånn at, men det er klart at jeg ikke, jeg tenker på det miljømessige her, så så dette en skandale at Equinor gjør det de gjør her, altså miljø, og da tenker jeg på avsliping av vingene, mange kilo mikroplast og nanoplast hvert eneste år, som går i fisken, som går i næringskjeden, vi har begynt å se nanoplast i brystmelk, i blodårene til særlig menn, og vi ser også sterilitet, altså i forhold til fertilitet, særlig hos menn da, så vi, det er mye rundt dette her jeg kan si, men det er klart at det å, når du da har kommet så langt i prosjektet, som det Equinor har kommet på det prosjektet borte fra New York, så det er klart at å stoppe noe sånt jo helt hinsides all mulig, hvor de tar det fra, det aner ikke jeg, men så henger det også litt sammen med at man byr på strømprisen, der borte er det et litt annet system enn i Norge, man byr på strømprisen, ikke sant, så staten garanterer at du får $2.70 for kilowatt, så tar du det prosjektet, ikke sant, og da er du garantert å få den prisen, og det er jo nok ikke folk i New York veldig fornøyd med, vil jeg tro, så der er det. Dette jo Biden-politikk, ikke sant, så som de har kjørt på, og men det som jeg tenker, det som jeg ønsker å vite litt mer om, som jeg ikke visste noe om, det det du snakket om, avsliping, hva det, Ove? Jo, på og særlig på havvind, så det dette, men det også på land, i stor grad, de vingene på disse turbinene, de blir jo slitt, ikke sant, helt naturlig, så blir de slitt. På havet så blir de slitt i mye større grad, for der det mye mer salt og mer røft vær, for å si det sånn, så blir vingene avslipet. Da kan man gå til reparatørene av disse vingene, og så høre hvor mange kilo de legger på per år i snitt, og så videre, og det ganske mye de må reparere vingene i hvert eneste år. Det mikroplast og nanoplast som sliper seg bittesmå biter, går ned i fisken, fisken spiser du og jeg, men plasten den blir ikke kvitt, den legger seg i næringskjeden. Men dette er jo underkommunisert. Ja, vanvittig, og man benekter det, man kommer opp, det akkurat som, jeg vet ikke om du husker, var det ikke et selskap som het Morris, som laget noen gode rapporter hvor helsefremmende røyking var, i sin tid, når det var det der store røykedebatten her i landet da, på rundt 2000-tallet. Da kom det faktisk flotte, digre rapporter, forskning, som viste hvor helsefremmende røyking var, da Marlboro og disse her som kjøpte de rapportene da selvfølgelig, så det var. Og så var det jo jævlig kult, sant. Det er jo helt hinsides det som skjer i forhold til havvind-greiene også, det jo også i Norge, så jeg tror, du ser jo den, jeg var jo jeg satt jo i referansegruppa til Hywind Tampen til Equinor, så jeg har jo sett det prosjektet ganske godt på innsiden, og Hywind Tampen, det kommer vel snart som en stor skandale der også, for jeg tror, det min spådom, men jeg tror ikke det lenge før man sleper i land disse havvindturbinene, og det her skyldes rett og slett fordi at du setter turbiner i, altså Nordsjøen klassifisert som verdens mest ujævnmiljø, både vind og bølger og alt mulig, så lager man da båter, walk to work heter det, båter som kan koble seg på vindturbinsøylene, og dermed så skal folk gå over der, og så skal du drive med vedlikehold, men de har da en begrensning på 2 til 2,5, kanskje 3 meter bølgehøyde, og det sjeldent du har det. Det er sommervær i Nordsjøen. Da det gærer 2 meter bølger der ute, og da det ikke snakk om at du ser de sånn, men de duver jo bort igjennom, ikke sant, og blir sånn 2 meter bølger, så det, og det jo noe med lengden på bølgene og litt sånne ting også, men der har man jo hatt en del personskader i USA, nei, i England og Skottland, hvor man har hatt den type walk to work-båter da, og i Danmark, i Danmark har man ikke hatt så mye ulykker, for der det veldig mye mindre bølger, fordi at de fleste kraftverkene, havvindkraftverkene der, ligger jo, det største ligger vel mellom Grenå og Anholt, eller Grenå og, hva skal jeg si, Göteborg, holdt jeg på å si, hvis man klarer å se den linjen der, der ligger det, jeg har seilt gjennom der mange ganger selv, og da, det 113 turbiner som ligger der da, og der det jo litt mindre bølger, det jo ikke noe snakk om noen 2-3 meter bølger der, men i Nordsjøen, når jeg var ute på plattformen min nå sist, bare for noen par uker siden, så hadde vi liksom opptil 14 meter bølger, ikke sant, i kasta, og eller og vi hadde liksom dobbelt orkan, ikke sant, hadde liksom en 60 meter per sekund, i dette miljøet skal disse turbinene ligge og gå, du kommer ikke ombord på disse her, ikke sant, for å få vedlikeholdt det, det går jo alltid, sett styrekort, eller så må du inn i og fylle på olje, for alt roterende utstyr bruker jo olje, det litt lekkasjer, det ja, alt med seg, det vedlikehold som må gjøres da, og dette fryktelig, fryktelig vanskelig å få folk ombord for å gjøre dette her, og du kan ikke drive og slepe inn disse turbinene sånn som man gjorde fra i Skottland og i fjor, da slepet man jo, var det 7 eller 8 turbiner inn til Norge for å vedlikeholde, og så skal jeg sette de tilbake igjen, de kommer jo aldri tilbake på plass, det ble jo for dyrt, nettopp fordi at blant annet vingene var så nedslitt at du måtte ha nye vinger hele tiden, og det, og dette griser til miljøet vårt ganske mye, og det mitt store engasjement i dette her, og så engasjementet mitt også dette at strømprisen går opp, det jo ingen som klarer å produsere strøm for under 2-3 kroner kilowatten med havvind, det det aldri noen som har klart, og heller ikke påstått da. Nei, jeg har lest litt av den nye boka til Jonas Nøland, blant annet. Ja, ja, ja, ja. Og det, og så har jeg lest en del utdrag både i Nettavisen og, ja, lest anmeldelser og litt sånn. Jeg har ikke fått godt med meg den her, men jeg har ikke lest den enda. Nei, men det er veldig forståelig, han gjør det veldig forståelig for vanlige mennesker å forstå hva. Du må være litt, nei, jeg har jo lest deler av, du må være litt, men det det spørsmålet. Altså, du må skjønne, du må forstå litt, men det spillet som blir spilt her, og kall det feilinformasjonen som de folkevalgte har innprentet i oss, at vi ikke har fått mer konsekvenser. Altså det som sagt, jeg bor i samme kommune som deg i Søviknes, men jeg har aldri møtt Terje, selv om, ja, men jeg skal invitere han på middag en dag, og så skal jeg rett og slett, jeg må vite, jeg er nødt til å vite, hva skjedde egentlig i 2017 eller 2018 eller tidligere, og så hva lå til grunn for at man gikk med åpne armer inn der. Det er jo en story som ligger ute, men jeg vet det må ligge noe mer bak, jeg skjønner. Jeg tror, jeg tror, jeg har møtt Terje et par ganger, et par tre ganger, og jeg tror han ærlig trodde selv på det. Jeg tror ikke han bevisst gikk inn for å lure noen, jeg tror ikke han hadde, han tjente ikke noe penger på det, og hvorfor skulle han egentlig gjøre det, så jeg tror bare at, jeg tror dagens politikere såpass naive at de har, de har glemt dette her med kritisk tenkning. De synes alt så, det ikke sånn, jeg ser på det gjerne som en sånn der Labrador, hvor du, og hvor du hiver en pinne, og de løper helt frenetisk og leverer den pinnen igjen. Søsteren min hadde en sånn der, jeg husker ikke hva det heter, men hadde en sånn der gjeterhund, som så svart og hvit, han Border Collie, Border Collie, du jo Elvis het den. Altså du kunne hive en pinne 100 000 ganger, han gjentok og gjentok og løp rundt, og det var like festlig hele veien, og alt var nytt, alt som var kom over, og det var alt var nytt. Sånn ser jeg litt på dagens politikere også, de synes det så fantastisk festlig, og det så fantastisk det de får til, og de skal hele tiden skryte av dette her, og sånn at de glemmer dette her som vi kaller kritisk tenkning. Du må ha litt, men det til det så trenger du jo litt arbeidslivserfaring, du trenger faktisk litt, ha vært igjennom noe, og sett at ting har fungert, eller ting har ikke fungert, du trenger noe, en referanse, og så sier at, oi, har ikke vi prøvd dette før, eller noe lignende. Kanskje vi skal ta med oss en liten, en runde med det som jeg har kalt konsekvenspolitikk, det mitt eneste nyordbidrag til den politiske verden i min politiske karriere, men konsekvenspolitikk, det tror jeg faktisk kommer til å bli et ord, som som som alle partier må nødt til å ta innover seg etter hvert. Det er noe som, det er et uttrykk, i hvert fall i politiet, som heter sunnparanoia, det at hvis noe kommer til deg servert på sølvfat, så skal du ta de opplysningene, eller det, du skal ha en undersøkelsesplikt, det er mye, du kan ikke ta, hvor mange har. Ja, men det er et godt uttrykk. Sant, ja, sunnparanoia, det noe som man i politiske miljøer skulle hatt mye mer av, for det som regel noe som har en agenda, sant, som regel, og så blir det bare en, det blir bare en dokke som de herjer med, sant. Ja, jeg er helt enig med deg, det er godt, veldig godt uttrykk, sunnparanoia. Sunnparanoia, det får vi se, Ove, veldig hyggelig å ha deg med, jeg må videre i et nytt møte, jeg litt 9 minutter forsinket, men det har vært verdt å være forsinket i dag. Vi skulle holde på en halvtime, fikk jeg beskjed om, men det har blitt en time, godt og vel, så det, men det er jo tydelig at man har det i godt lag, er det ikke det du sier? Ja, veldig mye interessant å prate om, og jeg tenker at vi skal høre med Gyda om hun har lyst til å komme snart, og kanskje dere samtidig. Det hadde vært spennende. Ja, vi snakket jo med henne om at hun egentlig skulle komme med oss, så tror jeg da har det vel vært såpass mye mediestorm der at det har kokt litt bort i kålen, virker det som. Men ta tak, og hør meg igjen, det kan kanskje være en sånn sånne ting som og nå snakker jeg om erfaring, at det kan være sånne ting som gjør at du kommer på banen igjen også, og at du faktisk ikke blir glemt, og bare slukker døra, altså, nei, der var det bare bråk, så der slukker vi døra, ikke sant. Det kan være akkurat det både Gyda ønsker selv kanskje, og trenger, og det nettopp sånn, å ha en sånn liten, en sånn time sånn her og sitte og prate om alt mulig. Vi kan, som politisk aktive, vi kan jo sitte og se sikkert en time til. Ja, det vi, vi jo litt mer liberale enn Dagsnytt 18 der, men det ikke å kaste folk rett ut av studio, hvis vi snakker litt om det. Ja, fader, det glemte jeg, jeg skulle bli kastet ut av studio. Nei, men veldig hyggelig, Ove. Jeg tenker på det, det vi må ta en ny prat i mars-april, så har det vært. Bare å ta kontakt, du har jo nummeret mitt. Så skriv gjerne en liten melding til meg, for vi ønsker jo å lage en liten sak på det som du meddelte i dag, det hadde vært veldig hyggelig. Ja, det må du bare gjøre, det går helt fint. Du skal vel fly videre ned til Davosfjellet her etterpå, da Trump eller noe sånt. Nå skal jeg ned til World Economic Forum og fortelle hvor skapet skal stå, og vinke ned Trump-flyet, for det måtte jo snu, så vi har bare en liten omvei. Så nå skal jeg ned og ta imot min gode venn Donald, og vi skal ha noen gode samtaler, og bestemme egentlig den nye verdensorden sånn som den egentlig bør være da. Så da blir det bare ett parti som blir lovlig i Norge, og det blir DNI. Men sånn det bare, vi kan ikke ha, det blir jo bare kannibalisme ellers, så vi har ett parti i hvert land da. Og ikke noe vindmøller som han sa at det var tapende. Helt riktig, der er vi veldig enige, der er vi veldig enige, så vi blir kvitt alle vindmøllene, det blir plukket ned som en sånn blomsterbukett til 17. mai. Og fornybar Norge, det må i fengsel. Men de borte, de bør gi de noen timers forsprang nå, begynne å løpe, og jeg har bare ett hjemmested og ett godt sted, det Grønland, og da mener jeg Grønland i Oslo, ikke Grønland. Det ser jo ut som at det man ser av dekning fra Davos så langt, at det grønne skiftet ikke så mye, det veldig tonet ned, det ikke det som hovedagenda. Det er jo godt å høre. Lenger, kan det hende, nå det jo litt nytt regime der også, etter Klaus Schwabs avgang, så ja, men se om Trump rekker talen sin i dag da. Ja, vi får håpe han rekker den også. Ellers får vel vi andre klare oss uten den talen også, jeg altså, det går helt fint. Det er spennende å se. Nei, men gud, da takker jeg for i dag, veldig bra alle sammen. Takk til deg, Ove, da tar vi bare og kobler rett ut, snipp snapp snutte her, Espen. Ja, den god, hei da. Da sier vi god dag videre, ha det godt. Ha det, ha det.